-
61 look
luk 1. verb1) (to turn the eyes in a certain direction so as to see, to find, to express etc: He looked out of the window; I've looked everywhere, but I can't find him; He looked at me (angrily).) se (på/etter)2) (to seem: It looks as if it's going to rain; She looks sad.) se ut som3) (to face: The house looks west.) vende (ut mot)2. noun1) (the act of looking or seeing: Let me have a look!) titt2) (a glance: a look of surprise.) blikk3) (appearance: The house had a look of neglect.) utseende•- - looking
- looks
- looker-on
- looking-glass
- lookout
- by the looks of
- by the look of
- look after
- look ahead
- look down one's nose at
- look down on
- look for
- look forward to
- look here!
- look in on
- look into
- look on
- look out
- look out!
- look over
- look through
- look up
- look up toblikk--------forvente--------mine--------synesIsubst. \/lʊk\/1) blikk, titt, øyekast2) utseende3) uttrykk, mine, oppsyn4) stil, moteby the look of something etter utseendet å dømme, det ser ut soma forward look at et fremadrettet blikk påfreeze somebody with a look gi noen et iskaldt blikk, drepe noen med blikkethave\/take a look at titte på, ta en titt på, kaste et blikk påhave the look of se ut somimprove on one's looks se bedre ut, forbedre utseendeta look of inquiry et spørrende blikkthrow a look at someone\/something eller throw someone\/something a look kaste et blikk på noe(n)with a look of entreaty med et bedende blikkIIverb \/lʊk\/1) se, titte, kikke2) lete, søkevi har lett overalt, men kunne ikke finne det3) se ut, virke, synes, te seg, se ut som, ligne• how do I look?hvordan ser jeg ut?, hvordan tar jeg meg ut?• it looks to me as if...jeg synes det ser ut som om...• what a fright you look!som du ser ut!, du ser fryktelig ut!han er seg selv igjen, han ser frisk ut igjen4) ha utsikt, vende, ligge5) ( overført) peke i retning av, tyde på6) vente seg, forvente, regne med7) ( gammeldags) se til athere's looking at you ( hverdagslig) skål!look about se seg omkringlook about one se seg omkring ( overført) tenke over saken, tenke over det hele, tenke seg omse seg for, se opp, passe seg• look about you!se deg for!, se opp!look a fool se dum ut være til latter, dumme seg utlook after se etter, se til, passe på, ha et øye på, ta hånd omse etter, titte etter, følge med blikket, lete etterlook after oneself klare seg selv, ta hånd om seg selv være forsiktiglook alive! eller look lively! ( hverdagslig) raska på!, la det nå gå litt kvikt!look and see se etter, finn ut, få rede pålook around se seg om, se seg omkring ( overført) undersøke forholdene, sette seg inn i forholdenelook around one se seg for, se opp, passe seglook at se på, titte pådet skulle man ikke tro når man ser henne, hun ser ikke sånn ut( også overført) betrakte, se påsånn ser jeg det, det er mitt syn på sakenhan snur ikke på skillingen, han er ikke gjerrigse i, leseundersøke, vurderelook away se bort, se vekk, se en annen veilook back se tilbake, tenke tilbake ( i negativ form) ikke lykkes, ha motgang, lide nederlag• she started her career ten years ago, and has never looked backhun begynte sin karriere for ti år siden, og har bare hatt medgangbakke ut, gå tilbakelook before you leap! tenk før du handler!look big se viktig utlook daggers ha mord i blikket, gi noen et drepende blikklook down (up(on)) ( spesielt overført) se ned (på)look down one's nose at ( overført) se ned pålook favourably upon something være velvillig innstilt til noelook for lete etter, titte etter, søke vente seg, regne med, håpe pålook for oneself eller judge for oneself dømme selv, se selvlook for trouble utfordre skjebnenlook forward to se frem til, glede seg til, lengte etterlook hard at somebody stirre stivt på noenlook here! se!, se her! hør her!, nå skal du høre!look in on someone se inn til noen hilse på hos noen, stikke innom noenlook into vende ut mot, ha utsikt til se inn i se iundersøke, forske i, granskelook like se ut som, ligne• what does he look like?look on se på, være tilskuerlook on to vende ut mot, ha utsikt tillook out se ut, titte utse seg for, se opp, passe på, ha øynene oppe, være på vaktlook out! se opp!, se deg for!, pass deg!look out for se opp for, se (seg om) etterforberede seg på, vente( britisk) finne (ut), få rede på, se etter, velge utlook out on eller look out over ha utsikt over, vende motlook over se over, se i• can I look over your book?se igjennom, lese igjennom, se over, se på, granske, undersøkelook round (for) se seg om (etter), se seg omkring (etter)look sharp! skynd deg!, fort deg!look small ( overført) se liten ut, se ynkelig utlook someone in the eye\/face møte noens blikk, se direkte på noenlook someone through and through gjennomskue noen fullstendiglook someone up ( hverdagslig) ta kontakt med noenlook someone up and down mønstre noen fra topp til tå, måle noen med blikketlook something up slå opp noe (i en ordbok e.l.)look the other way ( overført) lukke øynene forlook thoroughly into a matter gå en sak nærmere etter i sømmenelook through se gjennom, se ise gjennom, bla gjennom, lese gjennom, undersøke( overført) gjennomskue, se tvers gjennom ( overført) ikke la seg merke med, overse, behandle som luft synes gjennom, (også overført) skinne gjennomlook to vende ut mot, ha utsikt til peke på at det blir ( overført) se på, ta i betraktning se om, sørge for, tenke på, passe på• look to it that...se til at...regne med, vente seg, se frem til, håpe pålook to someone for something vente noe av noen, håpe på å få noe av noenlook towards vende ut mot, ha utsikt til peke mot, peke på at det blir se mot ( slang) skåle for• I look toward you!look twice at se to ganger pålook up se opp( handel) gå opp, stige, ta seg opp, bli bedredet lysner, det tar seg opplook upon (as) ( overført) betrakte (som), anse (for)look where you are going! se deg for!, se hvor du går!look you! eller look'ee! ( dialekt) hører du!, legg merke til det!, (innskutt) forstår du -
62 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
63 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
64 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
65 sit
sitpresent participle - sitting; verb1) (to (cause to) rest on the buttocks; to (cause to) be seated: He likes sitting on the floor; They sat me in the chair and started asking questions.) sitte2) (to lie or rest; to have a certain position: The parcel is sitting on the table.) stå, ligge3) ((with on) to be an official member of (a board, committee etc): He sat on several committees.) sitte (på), være medlem av4) ((of birds) to perch: An owl was sitting in the tree by the window.) sitte5) (to undergo (an examination).) være oppe til eksamen6) (to take up a position, or act as a model, in order to have one's picture painted or one's photograph taken: She is sitting for a portrait/photograph.) sitte modell7) ((of a committee, parliament etc) to be in session: Parliament sits from now until Christmas.) være samlet, holde møte•- sitter- sitting
- sit-in
- sitting-room
- sitting target
- sitting duck
- sit back
- sit down
- sit out
- sit tight
- sit uppasse--------ruge--------sitteIsubst. \/sɪt\/1) tid tilbragt sittende2) passformII1) sitte, sette seg2) (parlamentarisk, om domstol e.l.) holde (retts)møte, være samlet, være inne (om jury)3) ( om klær) sitte, passe4) (britisk, om eksamen) ta, gå opp til5) ( på hest) sitte på, sitte godt, ri6) ( om dyr) sitte (hund, fugl), ligge (fugl), ruge (fugl)7) (amer. sport) sitte på benken, ikke spille8) ( ofte i sammensetninger) være barnevakt, passe9) (om bord, rom og bygning) ta, romme, være plass til10) passe (sammen med), behage11) (amer.) ståsit at somebody's feet være noens elev, være noens disippelsit back sette seg til rette, lene seg tilbake hvile seg, koble av ( overført) sitte med armene i kors, forholde seg passivsit by sitte med hendene i fanget, forholde seg passivsit down sette (seg) ned, sitte ned, slå seg ned• won't you sit down?( fly) lande sette seg til forhandlingsbordetsit down before innlede beleiringen avsit down under finne seg isit for sitte modell forrepresentere, være parlamentsmedlem for( om eksamen) gå opp til, være oppe tilsit heavy on somebody ( overført) tynge noen, bekymre noensit in overvære, være til stede, delta ( protestaksjon) okkupere et sted, delta i en sit-in ( hverdagslig) sitte barnevakt ( musikk) spille (sammen) medsit in for vikariere forsit in on delta i\/på, være til stede påsit lightly on somebody bære noe godtsit on sitte på ( hverdagslig) holde nede, ydmyke, sette på plassdysse ned ( mest jus) sitte i, tilhøre( hverdagslig) sitte på, ikke behandlesit on one's arse ( vulgært) sitte på ræva (ikke gjøre noen ting)sit on somebody's tail ( bilkjøring) ligge kloss oppisit (heavy) on the stomach ( om mat) være tungt fordøyeligsit out sitte ute sitte over, stå oversitte (igjen) til det er slutt\/ferdig• did she sit the play out?bli lenger enn, ri av• did you sit out the other guests?sit somebody up hjelpe noen med å reise seg opp, reise opp noensit through sitte (igjen) til det er slutt, bli sittendesitting pretty sitte trygt i det, være sikretsit up sitte oppreist, sitte rett, sette seg opp• sit up straight!sitte oppe, vake( overført) våkne, skjerpe seg, spisse ørenesit up straight sitte rett strekke på seg -
66 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
67 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
68 settle
'setl1) (to place in a position of rest or comfort: I settled myself in the armchair.) anbringe, sette (seg) til rette2) (to come to rest: Dust had settled on the books.) legge/senke seg3) (to soothe: I gave him a pill to settle his nerves.) berolige4) (to go and live: Many Scots settled in New Zealand.) slå seg ned, bosette seg5) (to reach a decision or agreement: Have you settled with the builders when they are to start work?; The dispute between management and employees is still not settled.) avgjøre, slutte forlik6) (to pay (a bill).) gjøre opp•- settler
- settle down
- settle in
- settle on
- settle upbetale--------etablereIsubst. \/ˈsetl\/forklaring: høyrygget trebenk med armlener, ofte med et rom under setetIIverb \/ˈsetl\/1) legge til rette, hjelpe til rette, få i orden, installere2) kolonisere, slå seg ned i3) bosette seg, slå seg ned, sette bo4) sette seg til rette, slå seg ned5) hjelpe til å etablere seg, hjelpe til å sette bo6) se til å få gift, gifte bort7) plassere, anbringe8) avgjøre, gjøre slutt på, bilegge9) ordne, avklare, klare opp i, fikse• I'll settle him!10) roe, berolige, få til å stabilisere seg11) betale, gjøre opp• will you settle for all of us?12) bestemme, fastsette, avtale13) ( om bevingede dyr) slå seg ned, sette seg14) bre seg, legge seg15) bli fast, bli hard, bli tørr, stivne16) gjøre tørr, gjøre fast, gjøre hard18) (om hus, grunnvoll e.l.) sette seg, synke19) få til å legge seg, la synke til bunnensettle (up) accounts gjøre oppsettle (up) a debt betale ned en gjeldsettle down bosette seg, slå seg nedslå seg til roda hun fylte 60, slo hun seg til ro etter et hektisk livsette seg til rette, slå seg nedde satte seg ned for å ta en prat etablere seg, innrette segroe seg, stabilisere seg, legge segsettle down in life finne seg til rette i tilværelsensettle down to married life gifte segsettle down to something begynne med noe, komme inn i noesettle for nøye seg med bestemme seg forsettle in (flytte inn og) komme i ordensettle on bestemme seg for• which of the bags have you settled on?( om sykdom) slå seg på, sette seg (fast)settle one's affairs ordne opp i sakene sine beskikke sitt hussettle oneself slå seg ned, slå seg til ro, sette seg til rettebosette seg, slå seg ned, sette bo roe segsettle oneself to bestemme seg for å, sette i gang med åsettle somebody in hjelpe noen med å flytte inn og komme i ordensettle something on somebody ( jus) båndlegge noe til fordel for noensettle up gjøre opp, skvære opp -
69 glide
41) скользи́ть2) ав. плани́ровать* * *glide, sail, shade, slide, slip, slither* * *vb (gled, gledet)( bevæge sig jævnt) glide ( fx the skater glided over the ice; a boat glided past; glide through the air),( kortere, over en flade) slide ( fx slide down a slope; the drawer slides in and out easily);( ufrivilligt, skride) slip ( fx he slipped on the ice and fell; the book slipped from his hand),( om hjul) skid;( rutsche, glide på glidebane) slide ( fx the children were sliding on the ice);( forløbe let) go (el. run) smoothly;(T: gå, stikke af) shove off, buzz off; make oneself scarce;[ nu glider jeg!] I'm off!(fig) drift apart;[ hvor glider vi hen?] what are we coming to?[ glide i en bananskal] slip on a banana skin;[ lade blikket glide hen over] run one's eye over;[ glide ned]( blive nedsvælget) go down;[ lade hånden glide ned i] slide (, hurtigere: slip) one's hand into;[ for at få forslaget til at glide ned] in order to make the proposal go down; to smooth the way for the proposal;[ glide op]( om tøj) ride up ( fx your shirt is riding up),( om dør) open quietly, slide open;[ glide over i] merge into, gradually become;[ glide ud af hånden] slip from one's hand. -
70 træde
* * *I. vb (trådte, trådt)(gå) step ( fx aside, down, forward, in, out);( anbringe foden, fødderne) step, tread ( fx on somebody's foot; tread lightly (, softly); beware how you tread);( mase med foden, fødderne) tread ( fx the grass down; mud into the carpet),( stærkere) trample;[ træde ihjel] trample to death;[ træde vande](også fig) tread water;(se også børnesko, III. fejl);[ med præp & adv:][ træde af](mil.) fall out;[ træd af!] dismiss![ træde af på naturens vegne] obey the call of nature;(mil.) fall out to relieve nature;[ træde an] fall in;[ træde fra] resign;[ træde frem] step forward,( rage frem) stand out,F project,( ses tydeligt) stand out;[ træde frem for offentligheden] appear before the public;[ træde hen til en] step (el. go) up to somebody;[ træde i] step on ( fx the grass), step into ( fx a pool);[ træde i det]( blive ved med at sige det samme) labour the point,(om bebrejdelse etc) rub it in ( fx there is no need to rub itin),( træde i spinaten) put one's foot in it;[ træde ham i hælene] tread on his heels;[ træde i kraft], se kraft;[ træde i ens sted, træde i stedet for en] take somebody's place,( være stedfortræder) act as a deputy for somebody,F deputize for somebody,( være efterfølger) succeed somebody;[ træde i éns tjeneste] enter somebody's service;F commence operations;[ træde ind] enter, come (, go) in;[ træde ind i] enter ( fx a room), step into;[ træde ind i en ny fase] enter on a new phase;(se også ægtestand);[ træde indenfor] enter, come (, go) in;[ træde noget itu] step on something and break it, crush something with(el. under) one's foot;[ træde ned] step down;( ødelægge) tread (el. trample) something down,( så at det dækkes af jord) tread something in,( tynge ned med foden) press something down, depress something ( fxthe pedal);[ træde nærmere] come nearer, approach;[ træde om] change (one's) step;[ træde en torn op i foden] get a thorn in one's foot;[ træde op imod] make a stand against;[ træde op på] mount;(også fig) tread (el. step) on somebody's toes;[ træde på] step on, tread on;( trykke ned) press down,F depress ( fx the clutch, the accelerator),(fig) step on, tread on,( stærkere) trample on ( fx his feelings), walk on, walk all over( fx she lets him walk all over her);[ træde sammen] meet,F convene ( fx the committee will convene tomorrow);[ træde til](fig: gribe ind) step in,F intervene,( hjælpe) lend a hand, help,( tage ledelsen) take charge;[ træde til side] stand (el. step) aside;[ træde tilbage] stand back, step back,( gå af) step down, resign,( om minister, regering) resign;( gå på pension) retire;[ træde ud] step out,(som medlem etc) resign;( tvære ud) tread out;[ træde ud af] resign from ( fx the committee); withdraw from,F secede from ( fx NATO, the UN);II. vb (trådte, trådt el. trædte, trædt)( en nål) thread. -
71 trække
drag, draw, in flight, migrate, pull, take, thread, tow, wheel, yank* * *vb (trak, trukket)( trække til sig, rykke) pull (i at, fx a rope, the door, his mother's skirt),( kraftigt) tug (i at, fx his sleeve);( med jævn bevægelse) draw ( fx a carriage drawn by four horses), pull( fx the chair away, socks on; the horse was pulling a cart),( langsomt, om noget tungt) haul ( fx a boat on shore),( med besvær: slæbe) drag ( fx a child away from a shop window),T lug;( bugsere) tow ( fx a barge);( dyr i reb) lead;( cykel) wheel;( trække frem) draw ( fx a knife, a gun, one's sword), pull ( fx a knife, a gun);( i automat) draw;( tiltrække, fx kunder) draw, attract;( indsuge) absorb;( tegne) draw;( føre snor, streg etc gennem noget) pass, run;( uden objekt) ( tiltrække publikum) draw, be a draw;(om fugle etc) migrate;( skorsten, cigar etc) draw;(te) draw,F infuse;( i fodbold) move;( om prostitueret) go on the street(s);(i skak etc) move;[ det trækker] there's a draught;[ med sb:][ trække vand](fx om sko) let in (el. soak up) water,(mar) leak;[ med præp & adv:][ trække af](dvs skyde) pull the trigger;[ trække frakken (, støvlerne etc) af] pull off one's coat (, boots, etc);[ trække an](fx møtrik) draw tight,( bremse) pull back;[ trække bort]( fjerne sig) go away, leave,( om fugle) depart, migrate,( om skyer, tåge etc) clear away;[ trække gardinet for] draw the curtain;( gardin) draw back,( fradrage) deduct ( fx 5 per cent from the salary),( subtrahere) subtract, take away;[ trække 2 fra 5] subtract (el. take) 2 from 5;[ trække frem] pull out, draw out,( fremhæve) call attention to, emphasize,[ trække i]( rykke i) pull at,( kraftigt) tug at,( iføre sig) put on, get into;[ trække en i håret] pull somebody's hair;(fig) climb down;[ det trak i hans ansigt] his face twitched;[ tropperne trak igennem byen] the troops marched through the town;[ trække en tråd igennem et nåleøje] pass a thread through the eye of a needle;[ trække ind] draw in, pull in,( om væske) soak in;[ katten trak kløerne ind] the cat retracted its claws;(se også hår);[ blive trukket med ind i noget] be drawn into something, be mixed up in something;[ trække en med sig i faldet] drag somebody down with one;(se også trækkes);[ trække ned] pull down, draw down;( i karakter) penalize ( fx I won't penalize him for that);(fig) drag somebody down;[ trække om] wander about;[ trække om med noget] carry (, drag) something about with one;[ trække op] draw up, pull up,( mekanisme) wind ( fx a watch),( flaske) uncork, open,( prop) draw,( i pris) overcharge ( fx the customers),T rip off;( med blæk) ink in;[ trække skuldrene op] hunch one's shoulders;(omtr) they are changing the guard;[ trække op af vandet] pull out of the water;[ trække op i bukserne] hitch up one's trousers;[ det trækker op til krig (, regn)] it looks like war (, rain);[ det trækker op til uvejr] a storm is gathering (el. brewing);[ trække over]( rive over) tear;( om konto) overdraw ( fx one's bank account by £10);( om uvejr, fare etc) blow over;[ trække en skrue over] strip (el. break) the thread of a screw;[ trække `på](fx strømper, støvler) pull on;[ trækker det på dig?] are you in a draft? is the draught bothering you?[ trække på én for et beløb] draw on somebody for an amount;[ trække på det ene ben] walk with a limp;[ trække perler på en snor] string beads (, pearls);(se også skulder, II. åre);[ trække sammen] draw together, gather,( forkorte) contract, condense;[ skyerne trækker sammen] the clouds are gathering; the sky is clouding over;( tiltrække) attract, draw,(lukke fx dør) pull to,( rykke kraftigt) pull hard,( stramme) tighten ( fx a screw, a knot),( om byld) come to a head;[ trække tilbage] draw (, pull) back ( fx one's chair; pull back troops),(mere F) withdraw ( fx one's hand, troops);(fig) withdraw ( fx an accusation, one's confession),F retract ( fx an accusation);[ trække ud] draw out,( med kraft) pull out ( fx a drawer, a tooth, a nail, hairs, asplinter),F extract;( forlænge) draw out, stretch,( få til at vare længe) draw out,T drag out ( fx the meeting, the debate), spin out ( fx theconversation, a speech, a story);( vare længe) make slow progress, take a long time,T drag on;[ trække tiden ud] draw out the time;[ prøve at trække tiden ud] play for time,F temporize,T drag one's feet;[ for at trække tiden ud] in order to gain time;[ det trækker ud med forhandlingerne] the negotiations are making slow progress;[ med sig:][ trække sig]( ved valg: opgive sin kandidatur) stand down;[ trække sig i lave], se I. lave;(mil.) fall back on ( fx a fortress); withdraw into;[ trække sig ind i sig selv] withdraw (, F: retire) into oneself;(se også I. skal);[ trække sig sammen] contract ( fx his muscles contracted);[ nettet trækker sig sammen om ham] the net is tightening round him;( bevæge sig tilbage) draw (el. fall) back ( fx the crowd drew (el.fell) back), withdraw,F recede ( fx the tide (, the floods) receded);( om enkeltperson) retire ( fx retire to one's room, retire for the night, retire from the world),( flygte) retreat ( fx to one's summer cottage to relax);(fra embede etc) resign ( fx he offered to resign),( gå på pension) retire ( fx from a post),( ved valg: opgive sin kandidatur) stand down;(mil.) fall back ( fx on a fortress),F retire ( fx to prepared positions),T pull out;( under pres) retreat ( fx force the enemy to retreat);[ trække sig ud] withdraw,T pull out,( fortryde) back out ( fx you can't back out now),T cop out;[ trække sig ud af] withdraw from ( fx political life; NATO); back out of( fx the scheme; an undertaking). -
72 shade
ʃeid 1. noun1) (slight darkness caused by the blocking of some light: I prefer to sit in the shade rather than the sun.) skygge2) (the dark parts of a picture: light and shade in a portrait.) skygge3) (something that screens or shelters from light or heat: a large sunshade; a shade for a light.) skjerm; rullegardin4) (a variety of a colour; a slight difference: a pretty shade of green; shades of meaning.) sjattering, nyanse5) (a slight amount: The weather is a shade better today.) en tanke, anelse2. verb1) ((sometimes with from) to shelter from light or heat: He put up his hand to shade his eyes.) skygge for2) (to make darker: You should shade the foreground of that drawing.) gjøre mørkere, skyggelegge3) ((with into) to change very gradually eg from one colour to another.) gå gradvis over i en annen farge•- shaded- shades
- shading
- shady
- shadiness
- put in the shadeavskygning--------gjenferd--------skjerm--------skygge--------spøkelse--------åndIsubst. \/ʃeɪd\/1) ( også overført) skygge• keep in the shade, it's coolerhold deg i skyggen, det er kjøligere2) ( også overført) (farge)nyanse, sjattering, variant3) anelse, smule4) (lampe)skjerm5) (amer., også window shade) rullegardin6) øyenskygge7) ( poetisk) spøkelsein the shade ( overført) i skyggen, i det stillea shade en anelse, lite grannthrow\/cast\/put into the shade ( overført) stille i skyggen, overskyggeunder the shade of i skyggen avIIverb \/ʃeɪd\/1) skygge (for)2) beskytte, skjerme av, dempe3) ( overført) formørke4) ( tegning) skyggelegge, skravere5) ( hverdagslig) vinne (med et skrik), lede (hårfint)6) ( handel) regulere (ned), senke litt, gå litt nedshade off nyansere, avtone, gradvis gå over ishade something into la noe gradvis gå over i -
73 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
74 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
75 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok! -
76 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
77 pin
pɪn
1. сущ.
1) а) булавка, кнопка, шпилька, прищепка;
редк. гвоздь a pin pricks ≈ булавка колется bobby pin ≈ заколка для волос drawing pin ≈ чертежная или канцелярская кнопка safety pin ≈ английская булавка straight pin ≈ острая булавка (в отличие от английской) б) брошка, значок
2) а) кегля б) тех. пробойник, палец, штифт, болт, шкворень, ось, цапфа, шейка, чека, шплинт в) электр., комп. штырь, вывод, пин г) муз. колок д) скалка
3) а) шпиль б) мн. разг. ноги
4) бочонок объемом в 4 с половиной галлона ∙
2. гл.
1) а) прикалывать( обыкн. pin up;
to, on), прикреплять, скреплять, скалывать( обыкн. pin together) to pin up a notice on the wall ≈ приколоть записку к стене to pin papers together ≈ скрепить документы Be careful with that collar, it's just pinned to the dress. ≈ Будь осторожнее с этим вортничком, он всего лишь приколот к платью. б) прокалывать, протыкать, пробивать to pin holes in metal plates ≈ пробить дырки в металлических пластинках
2) перен. придавить, прижать;
загнать в угол, связать( кого-л.) The crash pinned the driver against the wheel. ≈ В результате аварии водителя бросило на руль. pin down to ∙ pin down pin on to pin one's ears back ≈ слушать внимательно Pin back your ears, people, this is quite a story! ≈ Народ, слушайте внимательно, это такая байка! to pin smb.'s ears back амер.;
сл. ≈ наказать кого-л.;
расправиться с кем-л. булавка - to put /to stick/ (in) a * заколоть, приколоть шпилька (тж. hair *) ;
заколка (тж. bobby *) брошка;
брошь значок - fraternity * (американизм) значок студенческой организации кнопка (канцелярская, чертежная) прищепка (бельевая;
тж. clothes *) - to fix smth. with a * повесить на прищепках, прищемить( белье) (редкое) гвоздь (техническое) палец;
штифт;
шпилька;
шплинт;
чека (техническое) шкворень, ось;
цапфа;
шейка;
цевка;
пята (электротехника) штырь, штырек;
контакт;
ножка цоколя (разговорное) ноги - he is quick on his *s он быстро бегает - he is weak on his *s он плохо держится на ногах кегля игра в кегли бочонок в 4,5 галлона - * of beer бочонок пива (cокр. от rolling pin) скалка вязальная спица (тж. knitting *) (музыкальное) колок английская булавка (морское) кофель-нагель (тж. belaying *) уключина рабочая часть ключа (обычно полая, вставляемая в замок) стержень замка (строительство) шип( строительство) соединение "ласточкин хвост" (специальное) пробойник флажок с номером (гольф) (медицина) скоба( специальное) пик;
вершина( специальное) измерительный стержень степень;
уровень выступающая бедренная кость (ботаника) нарост удержание противника на лопатках (борьба) зашпиливание, пришпиливание;
скалывание, прикалывание мелочь;
пустяк, ерунда - such advice isn't worth a * этот совет гроша ломаного не стоит тепловыделяющий элемент( ядерного реактора), твэл (тж. fuel *) (шахматное) связка > for two *s I'd punch his face (сленг) да я ему просто так /за здорово живешь/ морду набью > as neat as a (new) * чистенький, аккуратный;
новенький;
с иголочки > *s and needles пощипывание в конечностях (после онемения) > he had *s and needles in his foot он отсидел ногу > to be on *s and needles сидеть как на иголках, быть как на угольях > I don't care /give/ a * /two *s/ мне наплевать > not worth a * выеденного яйца /гроша ломаного/ не стоит > not a * to choose between them один другого стоит;
два сапога пара;
из одного теста сделаны;
одного поля ягода > to keep in the * (сленг) воздерживаться от пьянства, не пить > to let loose a * (сленг) запить, начать пьянствовать > to put in the * (сленг) бросить пить;
покончить с чем-л. > to pull the * (американизм) (сленг) бросить работу;
уехать из города;
бросить жену, семью или друзей > to knock smb. off his *s ошеломить /потрясти, ошарашить/ кого-л. > to stick *s into smb. разжигать /раздражать, сердить, заводить/ кого-л.;
докучать кому-л. > to be down a * быть в дурном настроении;
болеть, хворать > one could hear a * drop слышно было, как муха пролетит > *'s head point /matter/ пустяковое дело > no larger than a *'s head не больше макового зернышка > to look for a *'s head in a cartload of hay искать иголку в стоге сена > to find a *'s head найти иголку в стоге сена > he that will steal a * will steal a pound (пословица) кто украдет иголку, украдет и кошелку относящийся к булавке, шпильке и пр.( специальное) мелкозернистый( о коже) прикалывать (часто * up) ;
скреплять, скалывать (часто * together) - to * the paper to the board приколоть /прикрепить/ объявление к доске - to * up a notice повесить объявление - to * up one's hair заколоть волосы - to * cloth together сколоть /заколоть булавками/ материю - to * papers together сколоть /скрепить/ бумаги - to * clothes to a line прикрепить белье к веревке прищепками - to * a shawl over one's shoulders заколоть накинутую на плечи шаль прикалывать, пробивать - to * insects накалывать насекомых (в коллекции, гербарий) - to * holes in metal plates пробивать отверстия в металлических пластинках придавить, прижать (тж. * down) - to * smb.'s arms to his sides прижать руки к бокам;
обхватить;
связать кого-л.;
связать кому-л. руки - he was *ned down by a fallen beam его придавило упавшим бревном - he caught me by the elbows and *ned me up against the wall он схватил меня за локти и прижал к стене - the policeman *ned his arms to his sides полицейский скрутил его (спортивное) положить на обе лопатки крепко схватить - to * smb. by the throat схватить кого-л. за горло поймать на слове;
припереть к стене;
связать обещанием (обыкн. * down) - without *ing oneself down to anything ничем себя не связывая;
оставляя себе полную свободу действий;
в самых общих чертах - to * smb. down to his word заставить кого-л. сдержать свое слово;
поймать кого-л. на слове - to * smb. down to facts заставить кого-л. придерживаться фактов;
поставить кого-л. перед фактами - to * oneself (down) to do smth. обещать /обязаться/ что-л. сделать - to * smb. down to do smth. обязать /заставить/ кого-л. сделать что-л. - we tried to * him down for a definite answer мы пытались добиться от него конкретного ответа - you can never * him down to any job ты никогда не заставишь его работать точно определить;
установить - we have *ned down the important principle мы вывели /выработали/ важный принцип( разговорное) подхватить;
найти, поймать (кого-л.) - I'll * you down in the cafe я найду вас в кафе;
встретимся в кафе (военное) накрыть противника огнем - to * down the enemy заставить противника залечь( военное) находиться под огнем - to be *ned down by fire залечь под огнем противника запереть, загнать - to * a man запереть шашку (шашки) - the cattle were *ned стадо загнали в загон( разговорное) стянуть;
стащить - I'm sure they intended to * my money я уверен, что они собирались стащить у меня деньги( разговорное) схватить;
сцапать - he was *ned by the police for the holdup его взяли за ограбление( американизм) (университетское) (жаргон) (решить) обручиться с девушкой (дав ей значок своей студенческой организации) - she was *ned by Tom они с Томом решили обручиться (американизм) (грубое) кадриться;
клеиться( американизм) (сленг) просекать;
знать, куда клонит собеседник( американизм) (разговорное) знать;
признавать( американизм) (разговорное) разглядывать, изучать (on) (разговорное) возлагать (ответственность, вину) ;
пришивать( дело, преступление) - to * smth. on smb. возлагать на кого-л. вину за что-л. - the police could not * the crime on him полиция не смогла доказать, что преступление совершил он (on) (разговорное) возлагать надежду;
доверяться - to * one's faith on smb., smth. слепо полагаться на кого-л., что-л.;
слепо верить кому-л. - he *ned his hopes on a miracle он надеялся только на чудо > to * one's ears back слушать > * your ears back слушайте хорошенько > to * smb.'s ears back (американизм) (сленг) наказать кого-л., расправиться с кем-л. pins and needles колотье в конечностях (после онемения) ;
to be on pins and needles сидеть как на иголках ~ pl разг. ноги;
he is quick on his pins он быстро бегает;
he is weak on his pins он плохо держится на ногах ~ pl разг. ноги;
he is quick on his pins он быстро бегает;
he is weak on his pins он плохо держится на ногах I don't care a ~ мне наплевать;
not a pin to choose between them они похожи как две капли воды ~ эл. штырь;
вывод;
in (a) merry pin в веселом настроении I don't care a ~ мне наплевать;
not a pin to choose between them они похожи как две капли воды not worth a row of ~s никуда не годится;
you might have heard a pin fall = слышно было, как муха пролетит pin бочонок в 4 1/2 галлона ~ брошка, значок ~ булавка;
шпилька;
прищепка;
кнопка;
редк. гвоздь to ~ (smth.) (on smb.) возлагать (на кого-л.) вину (за что-л.) ~ вчт. вывод ~ кегля ~ муз. колок ~ вчт. контакт ~ pl разг. ноги;
he is quick on his pins он быстро бегает;
he is weak on his pins он плохо держится на ногах ~ тех. палец;
штифт, болт;
шкворень, ось;
цапфа;
шейка;
чека;
шплинт ~ пригвождать ~ прижимать( к стене и т. п.;
against) ;
to pin down (to a promise) связывать( обещанием) ~ прикалывать (обыкн. pin up;
to, on) ;
скреплять булавкой (обыкн. pin together) ~ пробойник ~ прокалывать;
пробивать ~ скалка ~ шпиль ~ вчт. штекер ~ штифт ~ эл. штырь;
вывод;
in (a) merry pin в веселом настроении ~ штырь ~ прижимать (к стене и т. п.;
against) ;
to pin down (to a promise) связывать( обещанием) to ~ one's faith (on smb., smth.) слепо полагаться( на кого-л., что-л.) pins and needles колотье в конечностях (после онемения) ;
to be on pins and needles сидеть как на иголках split ~ тех. шплинт not worth a row of ~s никуда не годится;
you might have heard a pin fall = слышно было, как муха пролетит -
78 carry
'kæri1) (to take from one place etc to another: She carried the child over the river; Flies carry disease.) bære2) (to go from one place to another: Sound carries better over water.) bære, nå, rekke, kunne høres3) (to support: These stone columns carry the weight of the whole building.) bære4) (to have or hold: This job carries great responsibility.) ha, bære med seg, medføre5) (to approve (a bill etc) by a majority of votes: The parliamentary bill was carried by forty-two votes.) bli vedtatt6) (to hold (oneself) in a certain way: He carries himself like a soldier.) føre seg•((slang) a fuss; excited behaviour.)
leven, bråk- carry-cot((of bags or cases) that passengers can carry with them on board a plane.)
hånd-(bagasje)
- be/get carried away
- carry forward
- carry off
- carry on
- carry out
- carry weightbæreIsubst. \/ˈkærɪ\/1) ( golf) slaglengde2) ( militærvesen) skuddvidde, rekkevidde3) bæring, transport4) (amer., historisk) forklaring: rute mellom to navigerbare vannveier der båter eller gods måtte bæres5) (spesielt amer.) forklaring: det å bære noe på seg, spesielt våpen6) (amer. fotball) det å løpe med ballenIIverb \/ˈkærɪ\/1) bære2) bære på (seg), ha med seg, ha på seg, gå (rundt) med, ha, være utstyrt med3) (frem)bringe, overbringe, fremføre, komme med (brev, nyhet e.l.)4) frakte, transportere5) ( sjøfart) gå med, seile med, ha som last6) ( overført) bære (på)7) ha plass til, romme, ta, laste, inneholde, bestå av8) ( også overført) føre, lede, ta, bringe9) (om avis, radio, TV) kringkaste, publisere10) (om vann, lyd e.l.) lede, føre11) tåle transport, kunne transporteres12) bære, støtte, holde oppe13) ta ansvar, ta skyld, bære ansvar14) (om lyd, stemme) bære, nå, rekke15) kunne fø (buskap, befolkning), holde kreatur16) drive gjennom (kandidatur)17) (amer., valg) seire i, vinne19) medføre, innebære, føre med seg, involvere, innbefatte20) utvide, videreføre, fortsette, la (noe) gå22) (golf, cricket) slå ballen over en viss lengde23) avle, produsere, gi avling25) ( om graviditet) gå med, vente26) tåle (alkohol)27) ( om skytevåpen) skytebalance (to be) carried forward ( regnskap) føres i ny regning, utgående saldobe carried away oppildne seg, hisse seg opp bli overivrig, miste besinnelsen, miste kontrollenbe carried away by rives med av, begeistres av, betas av, løpe av medcarry a joke too far drive en spøk for langtcarry all before one slå ned all motstand gjennomføre alt ha stor fremgangcarry along with overbevise, få med segcarry arms bære våpencarry away bære (bort), føre (bort) rive med seg, rive bort ( overført) henføre, rive med seg (sjøfart, om vind, bølger) brekke, knekke, revne, rive med, skylle over bord stikke av med, dra avgårde medcarry back føre tilbake i tiden, hensettecarry conviction være overbevisendecarry far nå langt ( om lyd også) kunne høres langtcarry forward overføre ( regnskap) transportere, overførecarry gold være gullførendecarry high\/well ( om hest) ha høy hodeføring, ha fin hodeføringcarrying capacity lasteevne, lastekapasitet bæreevne, bærekapasitetcarry in one's head ha i mente, huskecarry interest gi rentecarry it off (well) klare seg bra, ta noe bra, ta noe med fatningcarry off bære vekk, føre vekk, rive bort dra av gårde med, vinne, stikke av med ( om sykdom) drepe, ta livet av klare, beherske, lykkes med, gjennomførecarry on (konversasjon, forhandlinger) føre praktisere, bedrive, dyrke, forestå, utøve ( brevveksling e.l.) opprettholde fortsette, gå videre ( også carry on with) fortsette med, fullføre, videreføre ( hverdagslig) skape seg, opptre, herje, holde på, lage bråkcarry one ( ved subtraksjon) lånecarry oneself føre seg oppføre segcarry oneself well ha god holdning, være rank (i ryggen)carry on with somebody ( hverdagslig) ha et forhold til noen, stå i med noencarry out utføre, gjennomføre, fullføre, iverksette, fullbyrde, oppfylle (løfte)carry over føre over, ta over, lokke over, få over ( handel) overføre, balansere ( børs) prolongere ( regnskap) transportere videreføre, bevare, beholde hjelpe, bidracarry over into ( også) tillempecarry something into effect sette noe ut i livet, iverksette noecarry the can (britisk, hverdagslig) ta ansvaret for en feil eller ugjerningcarry the day vinne slaget, gå av med seierencarry the sense of ha betydningen, betycarry through gjennomføre, sluttføredrive gjennom hjelpe gjennomcarry weight ha innflytelse være viktigthat won't carry you far det kommer du ikke langt med, det klarer du deg ikke lenge på2 up and carry 3 ( matematikk) 2 opp og 3 i mente -
79 tumble
1. verb1) (to (cause to) fall, especially in a helpless or confused way: She tumbled down the stairs; The box suddenly tumbled off the top of the wardrobe.) ramle, falle over ende, trille2) (to do tumbling.) gjøre akrobatkunster2. noun(a fall: She took a tumble on the stairs.) fall, kollbøtte- tumbler- tumblerful
- tumble-drier
- tumblingfall--------tumleIsubst. \/ˈtʌmbl\/1) ( også overført) (plutselig) fall, rundkast2) kollbøtte, saltomortale3) ( om priser) ras, fall4) røre, virvar, uorden, rot5) haugall in a tumble bare rotgive someone\/something a tumble skjenke noe(n) en tanke, vie noe(n) interessetake a tumble falle (over ende), ramle (over ende) falle, styrtesIIverb \/ˈtʌmbl\/1) ramle, falle, rulle, trille2) falle ned, falle over ende, ramle over ende, ramle sammen, velte3) ( om priser) rase, falle4) ( om makthavere) falle, styrte(s)5) tumle6) rulle, trille7) gjøre akrobatkunster, slå kollbøtte, gjøre saltomortale8) få til å falle, få til å tumle9) slenge omkring, kaste hulter til bulter10) rote til, lage uorden i11) buste (til)12) tørke klær i tørketrommel16) skrukke til, krølletumble (about) tumle rundt( overført) virvle rundt, surre rundttumble (down) ( om bygning e.l.) rase sammen, falle sammen, styrte sammentumble down eller tumble over ramle ned, tumle over ende, ramle over ende, veltetumble in ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge segtumble into plutselig bli rammet avtumble into bed stupe i sengtumble into ruins ( også overført) slå i stykker, knusetumble over something snuble over noetumble together falle om kull (i en eneste røre)tumble to something ( hverdagslig) forstå noe, bli klar over noe, finne ut av noe, gjennomskue -
80 skin
skɪn
1. сущ.
1) а) кожа( человека) to cast, shed, slip one's skin ≈ сбрасывать кожу, линять The snake shed its skin. ≈ Змея сбросила кожу. to tan a skin ≈ дубить кожу chapped skin ≈ обветренная кожа coarse, rough skin ≈ грубая кожа dark skin ≈ темная кожа, кожа темного цвета delicate, fine skin ≈ тонкая кожа dry skin ≈ сухая кожа fair, soft skin ≈ нежная кожа flushed skin ≈ мед. гиперемия irritated skin ≈ раздражительная кожа light skin ≈ светлая/белая кожа oily skin ≈ жирная кожа sensitive skin ≈ чувствительная кожа smooth skin ≈ гладка кожа human skin ≈ человеческая кожа outer skin анат. ≈ эпидерма skin blisters ≈ кожа покрывается волдырями skin peels ≈ кожа шелушится б) перен., разг. о жизни как об оболочке, шкуре, в которой мы существуем If you were in my skin... ≈ Будь ты на моем месте... (Побывай ты в моей шкуре...) to keep a whole skin, to save one's skin ≈ спасти свою шкуру
2) а) мех, шкура( о покрове животного) б) кожица, кожура( о покрове растений) My grandpa adored potatoes in the skins. ≈ Мой дедушка обожал картошку в мундирах.
3) а) наружный слой, оболочка б) обшивка, защитный слой( об аппаратах, агрегатах и т.д.)
4) мех (для вина)
5) сл. кляча
6) амер.;
сл. скряга
7) сл. жулик Syn: robber
8) сл. доллар
9) метал. а) плена (при прокате) б) корка (слитка) ∙ in/with a whole skin ≈ цел и невредим to escape with/by the skin of one's teeth ≈ еле-еле спастись mere skin and bone only skin and bone
2. гл.
1) а) покрывать(ся) кожей, пленкой, тонким слоем (обыкн. skin over) б) мед. зарубцеваться( обыкн. skin over) (о ране, порезе и т.д.) The wound should skin over quite quickly now. ≈ Теперь рана должна быстро зажить.
2) а) сдирать кожу, снимать шкуру( с животного) ;
свежевать( тушу) б) чистить, очищать( от кожуры, скорлупы), снимать кожуру (с растения)
3) ссадить, содрать кожу to skin one's elbow ≈ ободрать локоть
4) а) сл. обобрать дочиста, обворовать б) разг. надуть, обмануть Syn: deceive ∙ skin through to keep one's eyes skinned сл. ≈ смотреть в оба кожа - clear * чистая кожа - fair * светлая кожа - true * (анатомия) собственно кожа, кориум - * incision (медицина) кожный разрез - stripped to the * раздетый донага - wet to the * промокший насквозь - to wear smth. next to the * носить что-либо на голое тело - * and bones кожа да кости( о человеке) жизнь, "шкура" - to save one's * спасать свою шкуру - to sleep with a whole *, to keep a whole * остаться целым и невредимым I would not be in his * не хотел бы я быть в его шкуре кожа, шкура, мех животного - lion's * шкура льва - lizard's * кожа ящерицы - the * of a sheep овчина - to cast the * менять кожу, линять - it took forty *s to make this coat на эту шубу пошло сорок шкурок (историческое) пергамент( из телячей кожи) мех (для вина), бурдюк кожура, кожица - the * of an apple кожура яблока - the * of a tomato кожица помидора - to peel the * off a pine-apple чистить ананас - potatoes boiled in their *s картофель в мундире оболочка;
пленка;
верхний или наружный слой - a * on boiled milk пленка на кипяченом молоке - a defensive * защитная оболочка корка (слитка) плена (при прокате) обшивка судна, самолета - rocket * обшивка ракеты (специальное) тонкая свежая корка льда (морское) наружная часть свернутого паруса (разговорное) кляча (сленг) человек - he isn't a bad old * он свой парень, он свой в доску( сленг) "лысая" шина( сленг) скряга, скупердяй( разговорное) кошелек( сленг) бумажный доллар (сленг) (историческое) соверен (золотая монета) (сленг) пиво > to have a thick * быть толстокожим > to have a thin * быть обидчивым > to jump out of one's * (with joy) быть вне себя( от радости) ;
подскочить, вздрогнуть( от радости) > to change one's * измениться до неузнаваемости;
переменить кожу > one cannot change one's * (да) уж каков есть;
себя не переделаешь > to escape by the * of one's teeth едва спастись > to get under smb.'s * раздражать кого-либо;
действовать на нервы кому-либо;
овладеть чьими-либо мыслями > that sort of music always gets under my * такая музыка меня всегда волнует > in a bad * не в себе, "не в духах" > in his * там, где нас нет (ответ на вопрос о местонахождении кого-либо) > (here's to the) * off your nose! ваше здоровье! > it is no * off your back тебя это ни с какого боку не касается > we are all the same under our *s все мы одинаковы > * beginning to crack( австралийское) (разговорное) в горле пересохло, пора выпить > to dispose of the bear's * before one his caught the bear делить шкуру неубитого медведя снимать, сдирать кожу или шкуру;
свежевать - to * rabbit свежевать кролика - to * a fox снимать шкуру с лисы очищать от кожицы, кожуры, скорлупы - to * a fruit снимать с плода кожицу ссадить, ободрать, содрать кожу - to * one's knee ободрать (себе) колено покрывать кожей, пленкой, тонким слоем - it will * the ulcerous place от этого язва затянется зарубцовываться (тж. * over) - the wound began to * (over) рана начала зарубцовываться (редкое) прикрывать, вуалировать линять (о животных) (разговорное) стягивать, снимать тесную или плотно прилегающую одежду (обыкн. * off) - to * off a jersey стягивать фуфайку (просторечие) обворовать (кого-либо) ;
надувать, обманывать( просторечие) обобрать дочиста, ободрать как липку (особ. в карточной игре) - to * smb. of every shilling вытрясти из кого-либо все до последнего шиллинга (разговорное) карабкаться, взбираться (часто * up) - to * the rope to the top of the wall взобраться на стену по веревке (разговорное) (over) перепрыгнуть( сленг) разбить, разгромить - he was *ned at the polls его прокатили на выборах (разговорное) давать нагоняй, ругать, разносить - he was *ned for his disobedience ему здорово попало за непослушание (американизм) (школьное) (жаргон) списывать, пользоваться шпаргалкой погонять бичом (мула, вола) лазить, карабкаться ( по шестам, деревьям;
тж. * up) - to * up a tree влезть на дерево - to get into the house by *ning up a drainpipe залезть в дом по водосточной трубе ударять по голени (американизм) (сленг) бегать;
ходить( разговорное) протискиваться, пролезать > to * alive живьем сдирать кожу;
живого места не оставить( на ком-либо), спустить шкуру (с кого-либо) ;
нанести сокрушительный удар > to * a flint скряжничать > to * the lamb мошенничать;
заниматься шантажом > to * a razor заламывать цену;
отчаянно торговаться;
торговаться напропалую ~ кожура, кожица;
baked potatoes in their skins картофель в мундире to get under the ~ досаждать, раздражать, действовать на нервы;
to change one's skin неузнаваемо измениться to escape with (или by) the ~ of one's teeth еле-еле спастись to get under the ~ досаждать, раздражать, действовать на нервы;
to change one's skin неузнаваемо измениться to have a thick (thin) ~ быть нечувствительным (очень чувствительным) ~ метал. плена (при прокате) ;
корка (слитка) ;
in (или with) a whole skin цел и невредим to jump out of one's ~ быть вне себя( от радости, удивления и т. п.) to keep a whole ~, to save one's ~ спасти свою шкуру;
mere (или only) skin and bone кожа да кости ~ ссадить, содрать кожу;
to skin a flint скряжничать, быть скаредным;
to keep one's eyes skinned sl. смотреть в оба to keep a whole ~, to save one's ~ спасти свою шкуру;
mere (или only) skin and bone кожа да кости skin кожа;
шкура;
outer skin анат. эпидерма to keep a whole ~, to save one's ~ спасти свою шкуру;
mere (или only) skin and bone кожа да кости skin кожа;
шкура;
outer skin анат. эпидерма ~ кожура, кожица;
baked potatoes in their skins картофель в мундире ~ мех (для вина) ~ наружный слой, оболочка ~ sl. обобрать дочиста ~ метал. плена (при прокате) ;
корка (слитка) ;
in (или with) a whole skin цел и невредим ~ покрывать(ся) кожей (обыкн. skin over) ;
зарубцеваться (обыкн. skin over) ~ сдирать кожу, шкуру;
снимать кожуру ~ амер. sl. скряга ~ ссадить, содрать кожу;
to skin a flint скряжничать, быть скаредным;
to keep one's eyes skinned sl. смотреть в оба ~ ссадить, содрать кожу;
to skin a flint скряжничать, быть скаредным;
to keep one's eyes skinned sl. смотреть в оба ~ sl. доллар ~ sl. жулик ~ sl. кляча
См. также в других словарях:
ned over — ned o|ver ned o|ver; presse noget ned over hovedet på nogen (jf. nedover) … Dansk ordbog
ned — adv.; gå ned ad trappen (jf. nedad); vi tog billederne ned af væggen; gå ned efter mælk (jf. nedefter); gå ned fra tribunen; gå ned i kælderen; gå ned i løn; køre ned om posthuset (jf. nedom); presse noget ned over hovedet på nogen (jf. nedover) … Dansk ordbog
Ned's Newt — title screen Format Animated series Created by Andy Knight, Mike Burgess … Wikipedia
Ned Jarrett — Ned A. Jarrett Ned Jarrett working for MRN Born October 12, 1932 (1932 10 12) (age 79) Newton, North Carolina … Wikipedia
Ned's Atomic Dustbin — performing at Wolverhampton s Wulfrun Hall, December 2007 Background information Origin Stourbridge, England … Wikipedia
Ned Kelly (2003 film) — Ned Kelly Theatrical release poster Directed by Gregor Jordan Produced by Lynda Ho … Wikipedia
Ned Kelly in popular culture — Ned Kelly was an 19th century Irish Australian bushranger who has had a significant impact on popular culture. His exploits have inspired numerous works in a range of media and artistic mediums. Contents 1 Literature 2 Bush poetry and verse 3 Ned … Wikipedia
Ned Collette — Born 6 September 1979 (1979 09 06) (age 32) Carlton, Victoria, Australia Genres Folk, Rock, Experimental Occupations Musician Instruments … Wikipedia
Ned Williamson — Third Baseman/Shortstop Born: October 24, 1857(1857 10 24) Philadel … Wikipedia
Ned Rorem — (* 23. Oktober 1923 in Richmond, Indiana) ist einer der angesehensten zeitgenössischen US amerikanischen Komponisten. Rorem studierte in Philadelphia, Tanglewood sowie an der Juilliard School. 1949 ging er für neun Jahre nach Frankreich. Wichtige … Deutsch Wikipedia
Ned Blackhawk — (b. ca. 1970) is a Te Moak tribe, Western Shoshone American historian currently on the faculty of Yale University.[1] In 2007 he received the Frederick Jackson Turner Award for his second major book, Violence Over the Land: Indians and Empire in… … Wikipedia