Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

a+dir+tanto

  • 61 bocca

    f
    1) рот; уста поэт.
    bocca che arriva alle orecchie / che pare un forno — рот до ушей
    storcere la bocca1) кривить рот 2) перен. скривиться, остаться недовольным чем-либо
    aprire la boccaоткрыть / разинуть рот (также перен.)
    non aprire bocca — не раскрывать рта, не проронить ни слова
    tappare / chiudere la bocca a qd — заткнуть рот кому-либо
    scappare di / venire alla / lasciarsi sfuggire qc di bocca — сорваться с языка
    di bocca in boccaиз уст. в уста
    correre / essere portato di bocca in bocca — быть у всех на устах
    andare per le bocche / essere sulla bocca di tutti — быть у всех на устах, быть притчей во языцех
    gli puzza ancora la bocca di latteу него ещё молоко на губах не обсохло
    bocca delicata / scelta — лакомка
    aver la bocca buona / cattiva — чувствовать приятный / неприятный вкус во рту
    essere di bocca buonaотличаться хорошим аппетитом
    4) рот, едок
    bocca inutileлишний рот, дармоед
    5) отверстие; апертура; зев; вход
    bocca di un tunnelвъезд в туннель
    bocca del vulcanoжерло вулкана
    bocca di cannoneдуло пушки
    7) тех. колошник ( доменной печи)
    8) тех. устье, горловина; сопло
    9) геогр. узкий пролив
    10) бот.
    bocca di lupo (также bocca d'orso)кадило мелиссолистное
    Syn:
    ••
    bocca d'oro: — см. boccadoro 2.
    la bocca santa — (очень) мудрый человек
    empirsi la boccaвыражаться высокопарно
    parole che empiono la bocca — высокопарные выражения; громкие слова
    parla perché ha la bocca — язык есть, а ума нет
    farci la bocca1) привыкнуть к чему-либо 2) лелеять надежду на что-либо
    mettere qc in bocca a qdприписывать что-либо кому-либо
    avere sempre qd / qc in bocca — беспрестанно говорить, твердить одно и то же
    tenere a bocca dolceмазать по губам, кормить "завтраками"
    a bocca e borsa — вскладчину, на паях
    bocca mia; che vuoi tu — сколько душе угодно
    In bocca al lupo! - Crepi (il lupo)! — Ни пуха, ни пера! - К чёрту!
    In bocca allo storione! — Хорошего / доброго (вам) клёва!
    bocca baciata non perde ventura prov — от поцелуев уста не блекнут
    non metter bocca dove non ti tocca prov — не суй нос, куда не дорос
    tal ti ride in bocca che dietro te l'accocca prov — покормил калачом, да в спину кирпичом
    bocca unta non può dir mai di no prov — от кого чают, того и величают

    Большой итальяно-русский словарь > bocca

  • 62 bocca

    bócca f 1) рот; уста (поэт) bocca che arriva alle orecchie -- рот до ушей bocca a becco di gallina -- губы бантиком bocca generosa -- красивый <выразительный> рот baciare in bocca -- поцеловать в губы storcere la bocca а) кривить рот б) fig скривиться, остаться недовольным чем-л far tanto di bocca -- разинуть рот aprire la bocca -- открыть рот; разинуть рот (тж перен) aprire bocca -- открыть рот, заговорить non aprire bocca -- не раскрывать рта, не проронить ни слова tappare la bocca a qd -- заткнуть рот кому-л tener la bocca cucita -- держать язык за зубами scappare di bocca, venire alla bocca, lasciarsi sfuggire qc di bocca -- сорваться с языка non accostare nulla alla bocca -- ничего не есть, не брать ничего в рот prendere per bocca -- принимать внутрь( лекарства) a bocca -- устно, словесно a bocca aperta -- с разинутым ртом a bocca stretta -- сквозь зубы stare a bocca chiusa -- молчать, помалкивать di bocca in bocca -- из уст в уста correre di bocca in bocca -- быть у всех на устах andare per le bocche di tutti, essere sulla bocca di tutti -- быть у всех на устах, быть притчей во языцех 2) пасть 3) вкус bocca delicata -- лакомка bocca mozza -- неразборчивый в еде aver la bocca buona -- чувствовать приятный вкус во рту lasciare la bocca amara -- оставить горький осадок essere di bocca buona -- отличаться хорошим аппетитом 4) рот, едок bocca inutile -- лишний рот, дармоед 5) отверстие; апертура; зев; вход bocca di un tunnel -- въезд в туннель bocca del forno -- устье печи bocca del vulcano -- жерло вулкана bocca di cannone -- дуло пушки riempire a bocca -- наполнить до краев 6) tecn патрубок, раструб 7) tecn колошник (доменной печи) 8) tecn устье, горловина; сопло 9) geog узкий пролив 10) bot: bocca di leone -- львиный зев bocca di lupo, bocca d'orso -- кадило мелиссолистное bocca d'inferno а) злой язык; клеветник б) сквернослов в) v. boccanera bocca d'oro v. boccadoro 2. Bocca della Verità -- Тста Истины (фонтан в Риме) Х la bocca della verità -- его устами глаголет истина la bocca santa -- (очень) мудрый человек bocca da fuoco -- огнестрельное оружие bocca di lupo а) волчья яма б) морской узел (один из видов) bocca del martello -- ударная поверхность молотка empirsi la bocca -- выражаться высокопарно parole che empiono la bocca -- высокопарные выражения; громкие слова parla perché ha la bocca -- язык есть, а ума нет far le bocche -- корчить рожи farci la bocca а) привыкнуть к чему-л б) лелеять надежду на что-л nettarsi la bocca а) закусить, заесть, запить( чем-л) б) сгладить впечатление в) отказаться( от чего-л), поставить крест( на чем-л) a mezza bocca а) нехотя б) сдержанно, с оговорками в) неуверенно lavarsi la bocca di qd -- перемывать косточки кому-л mettere bocca in qc -- вмешиваться во что-л mettere qc in bocca a qd -- приписывать что-л кому-л sciogliere la bocca al sacco -- выложить( все что накипело) pendere dalla bocca di qd -- внимательно слушать, смотреть в рот кому-л per bocca di qd а) с чьих-л слов б) через кого-л avere sempre qd in bocca -- беспрестанно говорить (о + P), твердить одно и то же a bocca dolce -- льстиво a bocca e borsa -- вскладчину, на паях bocca mia, che vuoi tu -- сколько душе угодно in bocca al lupo! -- ни пуха ни пера! in bocca chiusa non c'entran mosche prov -- кстати промолчать, что большое слово сказать bocca baciata non perde ventura prov -- от поцелуев уста не блекнут non metter bocca dove non ti tocca prov -- не суй нос, куда не дорос tal ti ride in bocca che dietro te l'accocca prov -- ~ покормил калачом, да в спину кирпичом bocca unta non può dir mai di no prov -- ~ от кого чают, того и величают

    Большой итальяно-русский словарь > bocca

  • 63 bocca

    bócca f 1) рот; уста ( поэт) bocca che arriva alle orecchie — рот до ушей bocca a becco di gallina — губы бантиком bocca generosa красивый <выразительный> рот baciare in bocca поцеловать в губы storcere la bocca а) кривить рот б) fig скривиться, остаться недовольным чем-л far tanto di bocca разинуть рот aprire la bocca открыть рот; разинуть рот (тж перен) aprire bocca открыть рот, заговорить non aprire bocca — не раскрывать рта, не проронить ни слова tappare la bocca a qd заткнуть рот кому-л tener la bocca cucita держать язык за зубами scappare di bocca, venire alla bocca, lasciarsi sfuggire qc di bocca сорваться с языка non accostare nulla alla bocca ничего не есть, не брать ничего в рот prendere per bocca принимать внутрь ( лекарства) a bocca устно, словесно a bocca aperta — с разинутым ртом a bocca stretta сквозь зубы stare a bocca chiusa молчать, помалкивать di bocca in bocca — из уст в уста correre di bocca in bocca быть у всех на устах andare per le bocche di tutti, essere sulla bocca di tutti — быть у всех на устах, быть притчей во языцех 2) пасть 3) вкус bocca delicata лакомка bocca mozza неразборчивый в еде aver la bocca buona [cattiva] чувствовать приятный [неприятный] вкус во рту lasciare la bocca amara оставить горький осадок essere di bocca buona отличаться хорошим аппетитом 4) рот, едок bocca inutile лишний рот, дармоед 5) отверстие; апертура; зев; вход bocca di un tunnel въезд в туннель bocca del forno устье печи bocca del vulcano жерло вулкана bocca di cannone дуло пушки riempire a bocca наполнить до краёв 6) tecn патрубок, раструб 7) tecn колошник ( доменной печи) 8) tecn устье, горловина; сопло 9) geog узкий пролив 10) bot: bocca di leone львиный зев bocca di lupo, bocca d'orso кадило мелиссолистное
    ¤ bocca d'inferno а) злой язык; клеветник б) сквернослов в) v. boccanera bocca d'oro v. boccadoro 2. Bocca della Verità — Уста Истины ( фонтан в Риме) è la bocca della verità — его устами глаголет истина la bocca santa — (очень) мудрый человек bocca da fuoco — огнестрельное оружие bocca di lupo а) волчья яма б) морской узел ( один из видов) bocca del martello — ударная поверхность молотка empirsi la bocca выражаться высокопарно parole che empiono la bocca — высокопарные выражения; громкие слова parla perché ha la bocca — язык есть, а ума нет far le bocche корчить рожи farci la bocca а) привыкнуть к чему-л б) лелеять надежду на что-л nettarsi la bocca а) закусить, заесть, запить ( чем-л) б) сгладить впечатление в) отказаться ( от чего-л), поставить крест ( на чём-л) a mezza bocca а) нехотя б) сдержанно, с оговорками в) неуверенно lavarsi la bocca di qd — перемывать косточки кому-л mettere bocca in qc — вмешиваться во что-л mettere qc in bocca a qd приписывать что-л кому-л sciogliere la bocca al sacco выложить( всё что накипело) pendere dalla bocca di qd внимательно слушать, смотреть в рот кому-л per bocca di qd а) с чьих-л слов б) через кого-л avere sempre qd in bocca — беспрестанно говорить (о + P), твердить одно и то же a bocca dolce льстиво a bocca e borsa — вскладчину, на паях bocca mia, che vuoi tu сколько душе угодно in bocca al lupo! — ни пуха ни пера! in bocca chiusa non c'entran mosche prov кстати промолчать, что большое слово сказать bocca baciata non perde ventura prov — от поцелуев уста не блекнут non metter bocca dove non ti tocca prov — не суй нос, куда не дорос tal ti ride in bocca che dietro te l'accocca prov — ~ покормил калачом, да в спину кирпичом bocca unta non può dir mai di no prov — ~ от кого чают, того и величают

    Большой итальяно-русский словарь > bocca

  • 64 consto

    cōn-sto, stitī, stātūrus, āre, wörtl. beihinstehen = stille (da-) stehen, I) eig.: a) v. Pers.: constant, conserunt sermones inter sese, Plaut. Curc. 290. – u. v. Soldaten = haltmachen, multitudinem procul hostium constare viderunt, Sisenn. hist. 4. fr. 58 ( bei Non. 273, 4). – b) v. Wasser, in fossis sicubi aqua constat aut aliquid aquae obstat, id emittere oportet, Cato r. r. 155 (156), 2. – II) übtr.: A) im allg.: 1) Platz gegriffen haben, d.i. bestehen, teils = eingetreten sein, stattfinden, vorhanden sein, unde omnis rerum nunc constet summa creata, Lucr.: severa silentia noctis undique cum constent, Lucr.: inter se quia nexus principiorum dissimiles constant, Lucr. – teils = aus etw. bestehen, m. ex u. (nur bei Lucr.) de u. Abl., auch m. bl. Abl., ex animo constamus et corpore, Cic.: simplex (ius) e dulci constat olivo, Hor.: ea tanta est urbs, ut ex quattuor urbibus maximis constare dicatur, Cic.: muri ex sacellis sepulcrisque constant, Nep.: illa phalanx immobilior et unius generis, Romana acies distinctior, ex pluribus partibus constans, Liv.: u. (v. Abstr.) eloquentia ex bene dicendi scientia constat, Cic.: eloquentia constat ex verbis et ex sententiis, Cic.: quattuor partibus constat argumentatio, Cic.: virtus, quae constat ex hominibus tuendis, Cic. – semper partus duplici de semine constat, Lucr. – quicquid auro argentoque constaret, Suet.: non vides quam multorum vocibus chorus constet? Sen. – teils = in etw. seine Grundlage haben, d.i. in etw. bestehen, auf etw. sich gründen, beruhen, m. in u. Abl. u. m. bl. Abl., omnis eius pecuniae reditus constabat in Epiroticis et urbanis possessionibus, Nep.: u. (v. Abstr.) monuit eius diei victoriam in earum cohortium virtute constare, Caes.: paene in eo (darauf) summam victoriae constare, Caes.: omnium ordinum partes (Benehmen) in misericordia constitisse, Caes.: domus amoenitas non aedificio, sed silvā constabat, Nep.: exiguo tempore magnoque casu totius exercitus salus constitit, Caes.

    2) als t. t. der Geschäftsspr., zustehen kommen = kosten (in der höhern Prosa gew. stare), bei Ang. wem? m. Dat.; immer m. Ang. um welchen Preis? α) durch Abl.: parvo constat fames, magno fastidium, Sen.: magno tibi constat, Plin. ep.: tanto tibi deliciae et feminae constant, Plin.: nihil aliud nullo impendio constat, Plin.: unae quadrigae Romae constiterunt sestertiis quadringentis milibus, Varr.: c. sestertio centiens, Suet.: turris octingentis talentis constitit, Plin.: centenis milibus sibi constare singulos servos, Sen.: uni mitellita quadragies sestertio constitit, alteri pluris aliquanto rosaria, Suet. – u. im Bilde, odia constantia magno, Ov.: edocet quanto detrimento et quot virorum fortium morte necesse sit constare victoriam, Caes. – β) durch Genet.: ambulatiuncula prope dimidio minoris constabit isto loco, Cic.: eo pervenit luxuria, ut etiam fictilia pluris constent, quam murrina, Plin.: interrogare, quanti funus et pompa constet, Suet.: u. (im Bilde) quanti mihi constitit, ne malus filius viderer, Ps. Quint. decl.: tanti constat, ut sis disertissimus, Plin. ep.: ne pluris remedium quam periculum constet, Sen.: liber mihi constat decussis, Stat. – γ) durch super m. Akk.: fori area super sestertium milies constitit, Suet. Caes. 26, 2. – δ) durch Advv.: c. carius, Lucil. fr. u. Sen.: carissime, Sen.: vilissime, Col.: gratis, Sen. ep. 104, 34. Augustin. serm. 385, 6: u. (im Bilde) cave, ne gratis hic tibi constet amor, Ov. am. 1, 8, 72.

    B) prägn., in fester Stellung verbleiben, der Haltung, Bewegung, Richtung (Lage) nach, a) in gleicher phys. Haltung verbleiben, eine feste-, unveränderte Haltung behalten od. gewinnen, nicht wanken noch weichen, fest-, unverändert bleiben, a) als milit. t. t., v. Schlachtlinie u. Kampf, priusquam totis viribus fulta constaret hostium acies, Liv.: postquam nullo loco constabat acies, als ihre Linie allenthalben ins Wanken kam, Liv.: nec pugna illis constare nec fuga explicari sine magna caede potuit, Liv. – b) v. Sprache, Miene, Gesichtsfarbe, Besinnung, Fassung (Mut), si tentantur pedes, lingua non constat (die Z. lallt), quid est etc., Sen.: primo adeo perturbavit ea vox regem, ut non color, non vultus ei constaret, sich ihm F. u. M. verwandelten, Liv.: non animus nobis, non color constat, verlieren die Fassung u. verfärben uns, Liv.: Vitruvio nec sana constare mens (V. behielt weder volle Besinnung genug), nec etc., Liv.: mens non constitit mihi, Sen. rhet. – m. in u. Abl., constitit in nulla qui fuit ante color, Ov. art. am. 1, 120. – v. d. Pers. selbst, eine feste Haltung bewahren, Fassung behalten, m. Abl., non mentibus solum concipere, sed ne auribus quidem atque oculis satis constare poterant, sie konnten es nicht nur nicht begreifen, sondern sie trauten nicht einmal mehr recht ihren eigenen Augen u. Ohren, Liv. 5, 42, 3. – u. (Ggstz. iacēre) nec malum (esse), quo aut oppressus iaceas aut, ne opprimare, mente vix constes, kaum Besinnung od. Fassung genug behältst, Cic.

    b) in gleichmäßigem Gange verbleiben, in guter Ordnung sich befinden, postquam cuncta videt caelo constare sereno, Verg.: neque suppletis constabat flamma lucernis, Prop. – v. phys. Zuständen, dum constabit sanitas, Phaedr.: valetudo ei neque corporis neque animi constitit, Suet.: si sibi pudicitia constaret, wenn sie ihre K. bewahrt hätte, Suet. – v. zeitl. u. abstr. Zuständen, si spatia temporum, si personarum dignitates, consiliorum rationes, locorum opportunitates constabunt, gehörig beobachtet werden, Cornif. rhet. 1, 16. – u. insbes. als t. t. der Geschäftsspr., ratio constat, die Rechnung ist in Ordnung, sie stimmt, auri ratio constat, Cic.: quibus ratio impensarum constaret, Suet. – oft im Bilde (s. Döring Plin. ep. 1, 5, 16. Korte Plin. ep. 2, 4, 4. Schwarz Plin. pan. 38, 4), eam consuetudinem esse imperandi, ut non aliter ratio constet, quam si uni reddatur, Tac.: scietis constare nobis silentii nostri rationem, daß ich zu schweigen alle Ursache habe, Plin. ep.: mihi et tentandi aliquid et quiescendi illo auctore ratio constabit, ich werde mit Sicherheit einen Schritt in der Sache tun oder nicht tun, Plin. ep.: m. in u. Abl., in te vero facile ratio constabit (verst. liberalitati), etiamsi modum excesserit, bei dir hat sie (die Freigebigkeit) einen vernünftigen Grund, wenn sie auch usw., Val. Max.

    c) im unveränderten Fortgange verbleiben, (unverändert, unversehrt) fortbestehen, bestehen, nullum est genus rerum, quod avulsum a ceteris per se ipsum constare possit, Cic.: quae per constructionem lapidum et marmoreas moles constant (noch besteht, errichtet steht), non propagant longam diem, Sen. ad Polyb. 18 (37), 2: si ipsa mens constare potest corpore vacans, Cic.: u. m. Ang. wie? durch Adi., sic ut usque ad alterum R litterae constarent integrae (unverändert, unversehrt), reliquae omnes essent in litura, Cic.: cum sint huc forsitan illa, haec translata illuc, summā tamen omnia constant, Ov. – bes. v. Zahl u. Maß, uti numerus legionum constare videretur, Caes.: ego postulabam, ut tribus sententiis constaret suus numerus, Plin. ep.: nostrae autem cenae ut apparatus et impendii, sic temporis modus constet, Plin. ep.

    d) in gleicher Willens- oder Meinungsrichtung verbleiben, α) v. der Denk- u. Handlungsweise, sich gleich (treu) bleiben, fest-, unwandelbar-, standhaft sein, nec animum (Gesinnung) eius satis constare visum, Liv.: utrimque constitit fides, Liv.: unius legionis eam seditionem, ceteris exercitibus constare fidem, Tac. – m. in u. Abl., ut ei fides sua in coniuge proscripto constaret, um ihre Treue gegen den geächteten Gatten standhaft zu bewahren, Val. Max.: u. m. in (gegen) u. Akk., quorum semper in rem publicam singulare constiterat officium, Auct. b. Afr. – u. constare sibi od. alci rei, in seinen Äußerungen, Ansichten, Urteilen, Grundsätzen fest bleiben, sich gleich-, sich treu bleiben, konsequent bleiben (Ggstz. titubare, claudicare u. dgl.), sic fit, ut aut constent sibi (testes) aut etc., Quint.: reliqui sibi constiterunt, Cic.: me constare mihi scis, Hor.: c. sibi et rei iudicatae, Cic.: c. humanitati suae, Cic. – m. in u. Abl., qui in rebus contrariis parum sibi constent, Cic.: ut constare in vitae perpetuitate possimus nobismet ipsis nec in ullo officio claudicare, Cic.: in Oppianico sibi (iudices) constare et superioribus consentire iudiciis debuerunt, Cic.: u. (ohne sibi) qua in sententia si constare voluissent, Cic. ep. 1, 9, 14. – β) v. Entschlusse, fest stehen, animo constat sententia, Verg. Aen. 5, 748: cum constitit consilium, als ich zu einem festen Entschlusse gekommen war, Cic. ad Att. 8, 11, 1. – alci constat, es steht jmdm. fest = es ist jmd. fest entschlossen, m. folg. Infin., mihi quidem constat nec meam contumeliam nec meorum ferre, Anton. bei Cic. Phil. 13, 42. – od. m. folg. indir. Fragesatz, neque satis Bruto vel tribunis militum constabat, quid agerent aut quam rationem pugnae insisterent, Caes. b. G. 3, 14, 3. – γ v. der Ansicht, Überzeugung, fest stehen, gewiß sein, αα) bei einzelnen od. bei einer bestimmten Klasse, m. Dat. pers. od. m. inter u. Akk. Plur. od. m. Dativ animo (animis) od. m. apud animum, zB. quae cum constent, Cic. Tusc. 1, 40: eorum, quae constant, exempla ponemus, horum, quae dubia sunt, exempla afferemus, Cic. de inv. 1, 68: quod nihil nobis constat, Caes. b. G. 7, 5, 6. – m. folg. Infin. od. Acc. u. Infin., quod omnibus constabat hiemari in Gallia oportere, Caes.: ac mihi multa agitanti constabat paucorum civium virtutem cuncta patravisse, Sall.: cum inter augures constet imparem numerum esse debere, Liv.: inter Hasdrubalem alterum et Magonem constabat beneficiis Scipionis occupatos omnium animos publice privatimque esse, H. u. M. stimmten ganz darin überein, daß usw., Liv.: constat inter omnes, qui de eo memoriae prodiderunt, nihil eo fuisse excellentius, Nep. – m. folg. indir. Fragesatz quod, cur per eos dies a Fidenis afuissent, parum constabat, Liv.: nam neque quo signo coirent inter se, neque utrum castra peterent an longiorem intenderent fugam, territis constare poterat, Liv.: probarentne tantum flagitium, an decretum consulis subverterent, parum constabat (verst. patribus), Sall.: etsi non satis mihi constiterat, cum aliquane animi mei molestia an potius libenter te Athenis visurus essem, Cic.: mihi plane non satis constat, utrum sit melius, Cic.: ut nihil ei constet, quid agas, Cic.: neque satis constabat animis,... laudarent vituperarentne, Liv.: nec satis certum apud animum constare poterat, utrum... an etc., Liv. – u. parenthet. ohne Ang. dessen, was feststeht, ut saepe inter homines sapientissimos constare vidi, Cic. – ββ) bei allen, in der allgem. Annahme, in der öffentl. Meinung (in der Tradition, Volkssage) feststehen, gewiß sein, allgemein bekannt sein, sich (allgemeine) Anerkennung od. Geltung erworben haben (s. M. Müller Liv. 1, 1. § 1), oft m. dem Zusatz inter omnes, zB. antiquissimi fere sunt, quorum quidem scripta constent, Pericles atque Alcibiades, Cic.: constare res incipit ex illo tempore, quo etc., es trat erst völlige Gewißheit ein, Liv.: circumspiciendus rhetor Latinus, cuius scholae severitas, pudor, in primis castitas constet, Plin. ep.: haec propositio indiget approbationis; non enim perspicua est neque constat inter omnes, Cic. – m. folg. Acc. u. Infin., sane moleste Pompeium id ferre constabat, Cic.: illa maleficia, quae in illo constat esse, Cic.: servi, quos ab iis dilectos constabat, Caes.: satis constat Troiā captā in ceteros saevitum esse Troianos, Liv.: perspicuum sit constetque inter omnes, eos esse deos, quos etc., Cic. – m. folg. quod (daß), apud omnes constat, quod, si rerum potitus fuisset, omnia correcturus fuerit, quae etc., Spart. Pesc. Nig. 12, 2. – m. de u. Abl., cum de Magio constet, Cic.: si prius de innocentia nostra constiterit, Quint. (vgl. Bünem. Lact. 5, 1, 5): de facto constat, de animo (Absicht) quaeri potest, Quint.: u. zugl. m. in u. Abl., omnia, in quibus de facto constat, Quint. – ganz absol., quid porro quaerendum est? factumne sit? at constat, Cic.: Nympho, antequam plane constitit, condemnatur, Cic.

    e) dem Inhalte nach feststehen, sich gleichbleiben, übereinstimmen, constat idem omnibus sermo, alle führen die gleiche Rede, Liv. 9, 2, 3. – m. cum u. Abl., contrariam sententiam aut nullam esse, aut non constare cum superioribus et inferioribus sententiis, Cornif. rhet.: adhuc quae dicta sunt arbitror mihi constare cum ceteris artis scriptoribus, Cornif. rhet.: considerabit, constetne oratio aut cum re aut ipsa secum, Cic. – / Partiz. Fut. constātūrus, Sen. de clem. 1, 19, 2. Plin. 18, 30. Lucan. 2, 17. Mart. 10, 41, 5. Lact. de opif. dei 7. § 11.

    lateinisch-deutsches > consto

  • 65 deficio

    dē-ficio, fēcī, fectum, ere (de u. facio), eig. wegmachen, I) intr. oder refl., sich weg-, fortmachen, u. zwar: A) eine Verbindung trennend = sich losmachen, abtrünnig od. untreu werden, a) im polit. Sinne (Ggstz. in fide manere, ad officium redire), defecerat Samus, descierat Hellespontus, Nep.: ne cuncta Gallia deficeret, Caes.: ut civitates eius insulae, quae semel in amicitiam nostram venissent, numquam postea deficerent, Cic. – ne civitas eorum impulsu (auf ihren Antrieb) deficeret, Caes.: iam nonnullae insulae propter acerbitatem imperii defecerant, Nep: – ne Apulia omnis ad (bei) praesentem terrorem deficeret, Liv.: ne illi ad spem amicitiae Romanorum (bei der Aussicht auf die Fr. der R.) deficerent, Liv. – m. ab u. Abl., selten m. bl. Abl.von wem? deficientes a fide societatis Lacedaemonii, Iustin.: qui (Tissaphernes) ab amicitia regis defecerat, Nep.: ceteri qui unā cum illo a re publica defecerunt, Cic.: consules a senatu, a re publica, a bonis omnibus defecerant, Cic.: numquam isti populi, nisi cum deerit ad quem desciscant, ab nobis non deficient, Liv.: animadvertit non modo Romae sed ubique cotidie magnam multitudinem deficere a cultu idolorum et ad religionem novam damnatā vetustate transire, Lact. – illis legibus (von den G.) populus Romanus prior non deficiet (wird nicht abgehen); si prior defexit publico consilio dolo malo, tum etc., alte Eidesformel b. Liv. 1, 24, 7 sq. – m. ad u. Akk., defecere ad Poenos hi populi, Liv.: post victoriam maior pars Asiae ad eum defecit, Iustin.: qui primus a patribus ad plebem defecisset, Liv.: Athenienses et Thebanos ab eo ad Persas defecisse, Iustin. – b) moral. od. intellektuell: si a virtute defeceris, Cic.: ut a me ipse deficerem (mir selbst untreu würde), Cic.: si plane a nobis deficis (von unserer Ansicht), Cic.: si utilitas ab amicitia defecerit, Cic.

    B) abnehmend, schwindend sich wegmachen od. wegbleiben, abnehmen, abfallen, ausgehen, ausbleiben, aufhören, a) dem Umfange, der Größe, Höhe nach, v. Monde, abnehmen (Ggstz. crescere), eadem autem, quae crescente lunā gliscunt, deficiente contra defiunt, Gell. 20, 8, 5. – v. Sonne u. Tag, untergehen, sich neigen, erlöschen, quā venit (deus = sol) exoriens, quā deficit, Prop.: ubi dies deficit, ibi noctem agunt, Mela: die iam deficiente, Petron. – v. Sonne u. Mond, sich verfinstern, quod navigantibus eis sol defecerat (eine Sonnenfinsternis eingetreten war), Iustin.: solem lunae oppositu solere deficere, Cic.: luna interpositu interiectuque terrae repente deficit, Cic.: serenā nocte subito candens et plena luna deficit, Cic.: sol deficiens, Cic.: luna deficiens, Curt.: rationes veras solis et lunae deficientium scire, Gell. – v. Feuer u. Licht, ab-, ausgehen, erlöschen, ubi ignem deficere extremum videbat, Verg. Aen. 9, 352 (verschieden von Verg. Aen. 2, 505, s. no. b): quoties defecerat lumen, renovabat, Petron. 111, 4. – v. Gewässern, abnehmen, zurücktreten, sich verlieren (Ggstz. crescere, increscere, exuberare, exaestuare), fons meridie semper deficit; mox increscens ad medium noctis exuberat, ab eo rursus sensim deficit, Plin.: stagnum incertae altitudinis, utcumque exaestuat aut deficit mare, flutet od. ebbet, Liv. – v. Quellen u. Flüssen, ausbleiben, versiegen, deficiunt laesi carmine (durch Zauberspruch) fontis aquae, Ov.: Euphrates nusquam manifesto exitu effluit, ut alii amnes, sed deficit, Mela. – v. der Welt, untergehen (Ggstz. nasci), s. Quint. 5, 10, 79. – v. Befestigungswerken, weichen, nachgeben, Curt. 4, 4 (19), 12.

    b) der Ausdehnung in die Länge nach, aufhören, quā deficit ignis (wohin das Feuer nicht gedrungen ist), Verg. Aen. 2, 505 (verschieden von Verg. Aen. 9, 352, s. oben no. a): quoniam talis semper figura mucrone deficiat, Plin.: gestatio buxo aut rore marino, ubi deficit buxus, ambitur, Plin. ep. – bes. v. Örtl., deficiunt silvae, Ov.: ultima pars aulae deficientis erat, Mart.: in deficiente iam porticu, Petron.

    c) der Menge, Zahl, dem Inhalte nach, abnehmen, auf die Neige gehen, nicht (mehr) ausreichen, ausgehen, mangeln, fehlen, α) übh. (Ggstz. crescere, superare): non materia, non frumentum deficere poterat, Caes.: fructus (al. frons) ex arboribus deficiebat, Caes.: postquam inter arenas radices quoque et herbae defecerant, Sen.: pabulo circa deficiente, Plin.: aqua etiam defecerat, Curt.: cum eius generis (an derart Leuten) copia deficeret, Caes.: non deficiente crumenā (mit hinreichenden Mitteln), Hor. ep. 1, 4, 11: deficiente crumenā et crescente, Iuven. 11, 38: utrum superans an deficiens materia (Körpersäfte) laeserit, Cels.: si vel superans aliquid vel deficiens (ein Übermaß od. ein Mangel) adversam valetudinem creet, Cels.: si lacrimae deficient, Ov. – v. Abstr., nec vero levitatis Atheniensium exempla deficiunt, Cic.: deficit non voluntas, sed spes, Cic.: quod mihi consuevit in ceteris causis esse adiumento, id quoque in hac causa deficit, Cic. – v. Pers., cum esset Demosthenes, multi oratores magni et clari fuerunt et ante fuerant nec postea defecerunt, Cic. or. 6: Pygmaei, minutum genus, et quod pro satis frugibus contra grues dimicando defecit (ausgegangen ist), Mela 3, 8, 8 (3. § 81). – Insbes. als jurist. t. t., α) v. Rechtsfällen = wegfallen, in Wegfall kommen, keine Anwendung finden, nicht stattfinden od. -haben, nicht eintreten, zB. deficit actio, ICt.: deficit interdictum, ICt. – β) prägn., v. Pers., in Vermögensverfall kommen, verarmen, bankrott-, zahlungsunfähig werden, nisi principales debitores defecerint, Callistr. dig. 49, 14, 3. § 8: deficit Matho, Iuven. 7, 129 (vgl. unten no. II defici facultatibus, Ulp. dig. 23, 3, 33 in.).

    d) der Zeitdauer nach, nicht ausreichen, zu kurz sein, dies deficiat, si velim numerare, quibus bonis male evenerit, Cic.: dies deficiat, si velim paupertatis causam defendere, Cic. (vgl. no. II, a, wo dies iam me deficiet, si etc.): si tempus anni ad bellum gerendum deficeret, Caes.: utque solebamus consumere longa loquendo tempora, sermoni (al. sermonem) deficiente die, Ov. trist. 5, 13, 27 sq.

    e) der Reihenfolge nach aufhören, erlöschen, remotus iam deficientis affinitatis gradus, Plin. pan. 39, 6: progenies Caesarum in Nerone defecit, Suet. Galb. 1.

    f) der intensiven Stärke, inneren Kraft, dem Grade nach abnehmen, ausgehen, auf die Neige gehen, erlahmen, ermatten, erlöschen, in Verfall kommen, dahinschwinden, sinken, erschöpft (entkräftet, abgespannt, geschwächt, gelähmt) sein od. sich fühlen, die Kraft (Kräfte) verlieren, von Kräften kommen,α) v. sächl. Subjj., u. zwar v. Körper, v. Gliedern, Körperkräften u. dgl., deficiunt corpora, Quint.: in ipso gelu deficientia corpora, Curt.: inclinatum ac deficiens caput, Curt.: id membrum, quod deficit, das gelähmte Glied, Cels.: membra deficere coeperunt, Curt.: me tenuit moriens deficiente manu, Ov.: deficiunt ad coepta manus, Ov.: quorundam adversus hostes deficit manus, Sen. rhet. – anima deficit, es tritt Ohnmacht ein, Cels.: deficientibus animis, indem die Besinnung ausging, Liv.: antequam ultimus spiritus deficeret, Curt. – ne vires deficiant, utique eo die cibum assumere debet (aeger), Cels.: quamvis consenuerint vires atque defecerint, Cic. – v. der Stimme u. Rede, vox iam deficere coeperat, Curt.: credo, si meis horis in accusando uti voluissem, vererer, ne mihi crimina non suppeterent, ne oratio deesset, ne vox viresque deficerent, Cic.: deficiente oratione, da ihm die Worte ausgingen, Liv.: deflere dicitur ore suam deficiente necem (v. Schwan), Ov. – v. physischen Zuständen, itaque et animantes, cum calor defecerit, tum interire, Cic. de nat. deor. 3, 15. – v. polit. Zuständen, bellum ibi aliquando defecit, Flor. 4, 2, 6: deficiente cotidie regis maiestate, täglich (an Ansehen) abnahm, sank, Iustin. 3, 1, 1. – v. Rechtszuständen, si cautio medio tempore defecerit, wenn die bestellte Kaution in Verfall gekommen ist (= wegen Zahlungsunfähigkeit des Schuldners nicht erfüllt werden kann), Papin. dig. 35, 1, 73. – v. geistigen u. gemütlichen Zuständen, noli ergo mirari, si pictura deficit, wenn die Malerkunst (in ihren Leistungen) sinkt (herunterkommt), Petron.: deficit ars animique cadunt, Ov.: nisi memoria (das Gedächtnis) forte defecerit, Cic.: utcumque defecere mores (Zucht u. Sitte), Hor.: cur deficiat animus (Mut)? Quint.: u. so primum animi, deinde corpora deficere coeperunt, Curt. – m. Dat. wem? mihi iam toto hic furor non deficit anno, hört auf, Prop. 1, 1, 7. – m. in u. Abl., ut id (odium) in me uno potius, quam in optimo quoque et in universa civitate deficeret, aufhörte (sich austobte), Cic. post red. ad Quir. 1; vgl. duo milia, in quibus occidendis defecerat rabies, Curt. 4, 4 (19), 17. – poet. m. folg. Infin. = nachlassen, aufhören zu usw., Lucr. 1, 1040. Caes. German. Arat. 260 (vgl. unten no. β). – β) v. persönl. Subjj.: is qui deficit, der Schwache, Cels.: lassus tam cito deficis viator, Mart.: medicus si deficere aegrum non intellegit, Sen.: deficiebat elephantus, Curt.: equus deficiens procubuit, Curt.: malle eum deficere quam desinere, daß ihm eher der Atem als die Rede ausgehe, Quint.: optimus virtutis finis est antequam deficias desinere, Sen. rhet.: nec tamen illi defecerunt (ermatteten [im Forschen]) neque nos studium exquirendi defatigati relinquemus, Cic.: Ggstz. incertum est an (filii) proficiant (gedeihen), an deficiant (schwächlich werden), Augustin. in psalm. 38, 19. – m. Abl. wodurch? womit? et simul lassitudine et procedente iam die fame etiam deficere, Liv.: quod multi Gallicis tot bellis defecerant, schwach, invalid geworden waren, Caes.: neque coniuncti Albicis (mit den Alb.) comminus pugnando deficiebant, ermatteten nicht durch den Nahkampf = ließen es nicht im N. an sich fehlen, Caes. – def. totā mente, ganz von Sinnen kom men, ganz die Besinnung verlieren, Ov.: def. animo, den Mut (die Hoffnung) sinken lassen, zB. animo deficiens, ohne Hoffnung u. Trost, Lucr.: ipse animo non defecerat tanto accepto incommodo, Caes.: sin a vobis deserar, tamen animo non deficiam, Cic.: consul nec animo defecit nec consilio, dem K. ging weder der Mut noch die Einsicht ab, Liv.: non tamen defecere animis Tyrii, Curt. – def. vitā, mit dem Leben auf die Neige kommen, verscheiden, Plaut. asin. 609. – def. sanguine et spiritu, an der Verblutung verscheiden, Val. Max. 3, 2. ext. 5. – m. folg. Infin., nachlassen, aufhören zu usw., Tibull. 4, 1, 191. Rutil. Lup. 2, 18 (vgl. oben no. α a. E.). – Prägn., αα) die Besinnung verlieren, in Ohnmacht fallen, animo linquuntur deficiuntque, Scrib.: deficit in thalamis, Val. Flacc. – ββ) den Halt verlieren, den Mut sinken lassen, kleinmütig werden (s. Heinse Ov. her. 19, 8. Duker Flor. 2, 2, 17. Burm. Ps. Quint. decl. 339), sed tamen quam diu vos eritis in spe, non deficiam, Cic.: ne unā plagā acceptā patres conscripti concĭderent, ne deficerent, Cic.: Turnus ut infractos adverso Marte Latinos defecisse videt, Verg.: deficit ingenti luctu rex ipse Latinus, Verg.: ne hi propter suorum paucitatem et hostium multitudinem metu (aus F.) deficerent, Auct. b. Afr.: nec defuerant qui ipsi Punici maris nomine ac terrore deficerent, Flor. – in duris (in Drangsalen) haud umquam defice, laß nicht den Mut sinken, Val. Flacc. 4, 35. – γγ) verscheiden, hinsterben, cum deficere eum amici viderent, Iustin.: paulatim defecit, Sen.: defecit prope lucem, Suet.: in ea voce defecit, Suet.: eo anno, quo ille defecit, Sulp. Sev.: voces (Äußerungen) deficientis, Tac.: momenta (Stadien) deficientis, Tac.

    g) als jurist. t. t., vom zur Erbschaft Berufenen, der sie aber nicht erwerben will od. kann, ausfallen, in Wegfall kommen, nicht in Betracht kommen, deficiente gradu nepotum, wenn die Abstufung der E. in Wegfall kommt, ICt.: is in parte quoque deficientis est heres, ICt.: deficientium partes accipere, ICt.

    II) v. tr.: a) act., jmd. verlassen = jmd. im Stiche lassen, sich jmdm. entziehen, von lebl. Subjj. auch jmdm. ausbleiben, ausgehen, auf die Neige gehen, dahinschwinden, jmdm. abgehen, gebrechen, für jmd. nicht ausreichen, α) v. Pers.: quoniam me Leontina civitas atque legatio propter eam quam dixi causam defecit, mihimet ineunda ratio est etc., Cic. Verr. 3, 110: genitor Phaëthontis (der Sonnengott) cum deficit orbem, sich der Welt entzieht (= sich verfinstert), Ov. met. 2, 382: Somnus (Schlaf als Gott) sollicitas deficit ante domos, Tibull. 3, 4, 20. – absol., dubiis ne defice rebus, laß (mich) nicht im Stiche, Verg. Aen. 6, 196. – β) v. lebl. Subjj.: αα) m. Acc. pers.: ipsos res frumentaria deficere coepit, Caes.: non eum defecit mare, sed commeatus, Mela: cum non solum vires, sed etiam tela nostros deficerent, Caes.: cum oppidanos iam tela, iam vires, iam ante omnia animus (Mut) deficeret, Liv.: frustra meae vitae subvenire conamini, quem iam sanguis viresque deficiunt, Caes.: cum me vires deficere coepissent, Cic.: deficient inopem venae te, ni cibus accedet, dir Armen versiegen die Adern (versiegt die Lebenskraft), Hor.: sectantem levia (Abglättung) nervi deficiunt animique (dichterischer Geist), Hor.: ii, quos discentes vita defecit, Cic.: me dies, vox, latera deficiant, si hoc nunc vociferari velim, Cic.: dies iam me deficiat, si, quae dici in eam sententiam possunt, coner expromere, Cic. (vgl. oben no. I, B, d): dies me citius defecerit quam nomina, Cic.: tempus te citius quam oratio deficeret, Cic.: tempus deficiet domestica narrantem, Val. Max.: neque est periculum, ne te de re publica disserentem deficiat oratio, Cic.: omnia colligo, ut novi scribam aliquid ad te; sed, ut vides, res me ipsa deficit, Cic.: ut eorum, quae didicerimus, memoria nos deficiat, Col.: si te deficient poscendi munera causae, Ov. – dolor (Unwille) me non deficit, Cic.: si quem illa praestantis ingenii vis forte deficiet, Cic.: animus si te non deficiet aequus, Hor.: prudentia numquam deficit oratorem, Cic.: ea me solacia deficiunt, Cic.: cum motus omnis animi, tamquam ventus, hominem defecerat (sich gelegt hatte), flaccescebat oratio, Cic. – m. Abl. wodurch? nostros vires lassitudine deficiebant, Caes. – m. in (in, bei) u. Abl., vox eum defecit in illo loco: ›Si sciens fallo‹, Cic.: nec supersumus pugnae nisi in quibus trucidandis et ferrum et vires hostem defecerunt (den Dienst versagten), Liv.: si me in mea querimonia... non modo vires, sed etiam vita deficiat, mir ausginge, Cic.: Fonteium in hac causa deficerent omnia, Cic. – m. ad u. Akk. Gerund., quia consulem ad regendum equum vires deficiebant, Liv. – poet. m. folg. Infin., nec me deficiet nautas rogitare citatos, ich werde nicht nachlassen (nimmer ruhen), Prop. 1, 8, 23. – ββ) m. Acc. rei: ne deficiant animum, Varro: linguam defecerat umor (Speichel), Ov.: noctes lentus non deficit umor (Tau), Verg.

    b) pass.: α) deficitur alqs od. alqd ab alqa re od. bl. alqā re, es wird jmd. od. eine Sache von etw. verlassen, im Stiche gelassen, es geht mit etw. bei jmd. auf die Neige, es verläßt jmd. etw., es bleibt od. geht jmdm. etw. aus, es ist jmd. ohne etw., es geht jmdm. od. einer Sache etw. ab, es mangelt od. gebricht jmdm. od. einer Sache an etw. (dah. Ggstz. abundat alqs od. alqd alqā re), teils v. pers. Subjj., defici a viribus, Caes.: deficior prudens artis ab arte mea, Ov.: quae (mulier) neque peperit neque gravida est, si lac habet, a menstruis defecta est, bei ihr ist die Regel ausgeblieben, Cels. – defici pecuniā, clientium turbā, nobilitate et avorum proavorumque serie, Sen.: defici non gressu modo, sed et visu, Suet.: defici copiā pabuli frumentique, Hirt. b. G.: lacte defici (v. einer Hündin), Col.: animo defici, die Besinnung verlieren, ohnmächtig werden, Curt.: auxilio defici, in einen hilflosen Zustand geraten, Scrib.: defici facultatibus, in Vermögensverfallkommen, verarmen, Ulp. dig. 23, 3, 33 in. (vgl. oben no. I, B, c aus Iuven. 7, 129): non defici extemporali facultate, Suet.: tempore deficiar, tragicos si persequar ignes, Ov.: mulier abundat audaciā, consilio et ratione deficitur, Cic. – m. folg. Satz m. quominus u. Konj., si memoriā deficitur, quo minus agnoscat cuiusque progeniem, Col. 7, 9, 12. – Partiz. Perf., aquā ciboque defecti, Quint.: defectus pilis, nur noch dünn behaart, Phaedr.: defectus aetatis viribus et acie oculorum, Val. Max.: defectus senio, Col.: defectus annis et desertus viribus, mit den Jahren auf der Neige, Phaedr.: u. Superl., defectissimus annis et viribus, Col. 1. prooem. § 12. – ohne Abl., colluvies defectae fidei, Apul. met. 5, 24: defectae senectutis homo, ein altersschwacher, Ulp. dig.: Plur. subst., dēfectī, ōrum, m., Schwache, Plin. 2, 28. – teils von sächl. u. abstr. Subjj., Mysiam Libyamque aiunt abundare frumentis; nec tamen Apulos Campanosque agros opimis defici segetibus, Mela: haec amoenitas deficitur aquā salienti, Plin. ep.: ut defunctorum voluntates, etiamsi iure deficerentur, quasi perfectas tuerer, Plin. ep. – m. folg. ut u. Konj., multorum crudelitas et ambitio et luxuria, ut paria pessimis audeat, fortunae favore deficitur, Sen. ep. 42, 4. – u. Partiz. Perf., defectum corpore caput, vom Rumpfe getrennter, Plin. pan.: defecta vigore cervix, Ov.: sanguine defecti artus, verbluteten, Ov.: sol defectus lumine, Tibull.: ars nec exemplis pauperior nec oratione defectior, ermangelnder, Apul. de deo Socr. prol. p. 111 H. (p. 4, 17 G.). – β) absol., prägn., teils = an Substanz abfallen, si non terrestri cibo membra corporis alantur, deficientur (so schwinden sie zusammen), Vitr. 8. praef. § 2: teils = die Kräfte (den Atem) verlieren, ermattet-, erschöpft werden, in quo non modo defici (den Atem verlieren), sed etiam laborare (zu stocken) turpe est, Cic. Brut. 34: non usque adeo defectum (esse) Germanicum, fühle sich entkräftet, Tac. ann. 2, 70: teils deficior = es gebricht mir an Befähigung dazu, uti si quid de his rebus et artibus iudicare et probare opus fuerit ne deficiatur, Vitr. 1, 1, 16. – u. Partiz. defectus, α) als jurist. t. t., vom Schuldner im Stiche gelassen, defecta nomina, nicht mehr einzutreibende Schuldforderungen, Paul. dig. 22, 1, 11. § 1. – β) mangelhaft, currus (weil ihm die Vorstecknägel vor den Rädern fehlen), Hyg. fab. 84. – γ) abgeschwächt, schwach, im Kompar., in tumidis (speculis videntur) omnia defectiora, at contra in cavis auctiora, Apul. apol. 16. – insbes., physisch geschwächt, schwach (bes. auch altersschwach), ermattet, erschöpft (s. Heinse Ov. fast. 3, 674), v. Pers., quod sibi defectis illa tulisset opem, Ov.: sidera obscura attributa defectis, den Altersschwachen, Plin.: v. Körper usw. u. v. menschl. Zuständen, defectum corpus, Tac.: homo defectae senectutis, ICt.: def. amor, Ov. – / defexit altlat. = defecerit, alte Eidesformel bei Liv. 1, 24, 8.

    lateinisch-deutsches > deficio

  • 66 desum

    dē-sum, fuī, esse, fort-, weg sein, fehlen, abgehen, v. Dingen, die gleichs. das Maß noch voll machen u. an denen uns viel gelegen ist, I) im allg.: aliquando superest sanguis, aliquando deest, Sen.: non ratio, verum argentum deerat, Ter.: omnia deerant, quae etc., Caes.: non desunt, qui, Plin. u. Quint.: non defuit quod responderetur; deerat qui daret responsum, Liv. 3, 50, 16. – mit Dat., sive deest naturae quippiam sive abundat atque affluit, Cic.: cui nihil desit, quod quidem natura desiderat, Cic.: ne superesse mihi verba putes, quae dixeram defutura, Cic.: hoc unum, si nihil utilitatis habebat, abfuit, si opus erat, defuit, Cic.: tibi nullum officium a me (von meiner Seite) defuit, Cic.: hoc unum ad pristinam fortunam Caesari defuit, Caes.: temporibus Augusti dicendis non defuere decora ingenia, Tac. ann. 1, 1. – m. in u. Abl., ut neque in Antonio deesset hic ornatus orationis, neque in Crasso redundaret, Cic.: desunt (verba) in M. Laenio commendando, Cic. – mit folg. Infin. (vgl. Ruhnken Rutil. Lup. 2, 18. p. 132), m. vorhergeh. allgem. Pronom., hoc adhuc defuerat tibi lugere vivos, das hatte dir noch gefehlt, daß du Lebende betrauern mußtest, Sen.: ohne Pronomen, tum tibi non desit faciem componere pugnae, Tibull.: et mihi non desunt turpes pendere corollae, Prop.: nec cernere deerat lumina, man konnte sehen, Sil. – id od. hoc deest m. folg. ut u. Konj., das fehlt noch, daß usw., id enim deerat, ut templa reciperent, quas aut carcer aut lupanar eiecit, Sen. contr. 1, 2, 2 (vgl. 1, 3, 1): hoc prorsus fabulis deerat, ut etc., Sen. contr. 1, 7, 5: hoc defuit unum Fabricio, patriam ut rhombi memoraret et annos, Iuven. 4, 128: u. non deest (es kann nicht fehlen), m. folg. ut u. Konj., nec defuit, ut senatus de his rebus falleretur, Spart. Gord. 31, 2. – deesse u. non deesse m. folg. quominus u. Konj., duas sibi res, quominus in vulgus et in foro diceret, defuisse, Cic. – u. nihil deest m. folg. quin u. Konj., si tibi ipsi nihil deest, quod in forensibus civilibusque rebus versetur, quin scias, Cic.: nihil contumeliarum defuit, quin subiret, es fehlte keine Beschimpfung, die er nicht erfuhr, Suet. – II) insbes., in bestimmter Absicht bei etw. fehlen, A) mit seiner Gegenwart = bei etwas nicht gegenwärtig sein, an etwas nicht teilnehmen, convivio, Cic.: bello, Cic. – B) mit seiner Tätigkeit = jmdm. od. einer Sache mit seinem Beistande sich versagen, ihn im Stiche lassen, jmdm. seinen Beistand entziehen, ihn nicht unterstützen, es bei etw. an sich fehlen lassen, etwas vernachlässigen, verabsäumen, unbefriedigt lassen (Ggstz. adesse alci; vgl. Haase zu Reisigs Vorl. § 175. A. 326. Oud. Schol. in Cic. ep. p. 66. Fritzsche Hor. sat. 1, 9, 56 u. [für Tacitus] Heräus Tac. hist. 1, 22), neque amicis neque etiam alienioribus operā, consilio, labore deesse, Cic.: nullo loco deesse alci, überall dienen, Cic.: sibi, sich im Lichte stehen, seinen Vorteil vernachlässigen, sich schaden, Cic.: haud sibi, Hor.: deesse mihi nolui, nichts verabsäumen, Cic. – huic rei non d., es dabei an sich nicht fehlen lassen, bei der Hand sein, Caes.: non d. negotio, es nicht an sich fehlen lassen, Caes. – officio, Cic.: tempori, Liv., occasioni temporis, Caes.: rei publicae, Cic.: Caesaris laudi, Cic.: huic vestro tanto studio audiendi numquam, Cic.: nulla in re communi saluti, Caes. – non deesse m. folg. Infin. od. m. folg. quin od. quominus m. Konj. = es nicht fehlen lassen, nicht ermangeln, nicht verfehlen, nec deerat ipse lacrimis misericordiam elicere, Tac.: nec sperare sibi et deposcere primi deerant imperia, Sil.: deesse mihi nolui, quin te admonerem, Cic.: se nullo loco nec tempore defuisse, quin, ubi hostium arma concrepuissent, eo quantā maximā posset celeritate tenderet, Liv.: nec defuit Polyclitus, quominus ingenti agmine Italiae Galliaeque gravis, militibus quoque terribilis incederet, Tac. – absol., nos consules desumus, lassen es an uns fehlen, Cic.: non deerat in causis, Cic. – / ee in deest, deesse, deerit, deerat, deero etc. bei Dichtern als eine lange Silbe gemessen, aber in Inschriften auch zB. derunt geschrieben, s. Laud. [Turiae] (Corp. inscr. Lat. 6, 1527) 2, 58; vgl. Vel. Long. 2227 P. = 65, 4 K. u. Fritzsche Hor. sat. 1, 9, 56. – Perf. defuĕrunt gemessen, Ov. met. 6, 585. – archaist. Konj. Präs. desiet, Cato r. r. 8, 1. – Infin. Fut. Nbf. defore = defuturum esse, Cic. de leg. agr. 2, 90: Konj. Imperf. deforet = deesset, Paulin. in Augustin. epist. 24, 3. Ambros. de off. 1, 40, 195 u. 2, 4, 13: deforent = deessent, Ambros. hexaëm. 3, 13, 55. Vgl. Georges Lexik. d. lat. Wortf. S. 209.

    lateinisch-deutsches > desum

  • 67 Welt

    vɛlt
    f

    vor aller Welt, — delante de todos

    Für sie brach die Welt zusammen. — Se le cayó el mundo encima.

    Was in aller Welt? — ¡Que diablo…!

    Die Welt ist klein. — El mundo es un pañuelo.

    Welt [vεlt]
    <- en> mundo Maskulin; (Erde) tierra Feminin; auf der Welt en el mundo; auf die Welt kommen venir al mundo; aus aller Welt de todo el mundo; die Alte/Neue/Dritte Welt el Viejo/Nuevo/Tercer Mundo; die heile Welt el mundo ideal; alle Welt spricht davon (umgangssprachlich) todo el mundo habla de esto; vor aller Welt (umgangssprachlich) delante de todo el mundo; uns trennen Welten (umgangssprachlich) entre nosotros hay un mundo; eine Welt brach für ihn zusammen (umgangssprachlich) se le hundió el mundo; mit sich Dativ und der Welt zufrieden sein (umgangssprachlich) estar contento con uno mismo y con el mundo; um nichts in der Welt (umgangssprachlich) por nada del mundo; die Welt nicht mehr verstehen (umgangssprachlich) ya no entender nada de nada; das ist nicht aus der Welt (umgangssprachlich) no está lejos; das kostet nicht die Welt (umgangssprachlich) eso no cuesta demasiado; was in aller Welt hast du dir denn dabei gedacht? (umgangssprachlich) ¿en qué diablos estabas pensando al hacer esto?; davon geht die Welt nicht unter (umgangssprachlich) no se acaba el mundo por eso; ein Gerücht in die Welt setzen (umgangssprachlich) hacer correr un rumor; das hat die Welt noch nicht gesehen! (umgangssprachlich) ¡es una cosa nunca vista!
    ( Plural Welten) die
    auf die oder zur Welt kommen venir al mundo

    Deutsch-Spanisch Wörterbuch > Welt

  • 68 allerdings

    alər'dɪŋs
    adv
    realmente, ciertamente, en efecto, sin embargo
    allerdings ['alɐ'dɪŋs]
    1 dig (einschränkend) no obstante
    2 dig (bekräftigend) naturalmente; bist du selbst da gewesen? - allerdings! ¿has estado en persona? - ¡ya lo creo!
    Adverb
    1. [als Antwort] ¡y tanto!, ¡ya lo creo!, ¡por supuesto!
    2. [einschränkend]

    Deutsch-Spanisch Wörterbuch > allerdings

  • 69 helfen

    'hɛlfən
    v irr

    Können Sie mir bitte helfen? — ¿Puede usted ayudarme, por favor?

    helfen ['hεlfən] <hilft, half, geholfen>
    1 dig (Hilfe leisten) ayudar [+Dativ a alguien] [bei en]; (in Not) auxiliar +Dativ; (beistehen) asistir +Dativ; kann ich Ihnen helfen? ¿le puedo ayudar?; ihm ist nicht zu helfen no tiene remedio; die Ärzte können ihr nicht helfen los médicos no pueden hacer nada por ella; ich kann mir nicht helfen, aber... no hay más vuelta de hoja, pero...; man muss sich Dativ zu helfen wissen hay que saber salir del paso; ich weiß mir vor lauter Arbeit nicht zu helfen no sé qué hacer con tanto trabajo; dir werde ich helfen! ¡ya te apañaré yo!
    2 dig (heilsam sein) ser bueno [gegen para]
    3 dig (nützen) servir +Dativ; es hilft uns nicht, wenn... no nos sirve de nada, si...; es hilft alles nichts no hay remedio
    4 dig die Schweiz (mitmachen) participar
    1. [Hilfe leisten]
    2. [nützlich sein] venir bien

    Deutsch-Spanisch Wörterbuch > helfen

  • 70 qué

    1. ke pron
    ( rel) der/die/das, welcher/welche/welches, was
    2. ke konj
    als, dass, zu

    mayor que — größer als, älter als

    menor que — kleiner als, jünger als

    pronombre relativo
    1. (sujeto) [persona, cosa] der ( Femininum die), das
    la mujer que me saluda es mi hermana die Frau, die mich grüßt, ist meine Schwester
    ese hombre es el que me lo compró das ist der Mann, der es mir gekauft hat
    la moto que me gusta es muy cara das Motorrad, das mir gefällt, ist sehr teuer
    2. (complemento directo) [persona, cosa] den ( Femininum die), das
    el hombre que conociste ayer es mi jefe der Mann, den du gestern kennen gelernt hast, ist mein Chef
    esa chica es la que yo conozco mejor das ist das Mädchen, das ich am besten kenne
    no ha leído el libro que le regalé er hat das Buch nicht gelesen, das ich ihm geschenkt habe
    al/a la que dem ( Femininum der)
    4. (complemento circunstancial tras prep +A) den ( Femininum die), das
    la playa a la que fui en vacaciones es preciosa der Strand, an den ich in den Ferien gefahren bin, ist wunderschön
    5. (complemento circunstancial tras prep +D) dem ( Femininum der), dem
    la mujer con la que hablas es mi novia die Frau, mit der du sprichst, ist meine Freundin
    la mesa sobre la que escribes es de época der Tisch, auf dem du schreibst, ist eine Antiquität
    la noche que llegué era oscura die Nacht, in der ich kam, war dunkel
    el día en que fui era soleado der Tag, an dem ich hinging, war sonnig
    ————————
    conjunción
    es importante que me escuches es ist wichtig, dass du mir zuhörst
    me ha confesado que me quiere er hat mir gestanden, dass er mich liebt
    4. [expresa causa] da, weil
    hemos de esperar, que todavía no es la hora wir müssen warten, da es noch nicht so weit ist
    5. [expresa consecuencia] dass
    tanto me lo pidió que se lo di er hat mich so darum gebeten, dass ich es ihm gab
    6. [expresa finalidad] damit
    ven aquí que te vea komm her, damit ich dich sehe
    7. (antes de subj) [expresa deseo] dass
    espero que te diviertas ich hoffe, dass du Spass hast
    quiero que lo hagas ich möchte, dass du es tust
    ¡que te diviertas! amüsier dich!
    ¡que te doy un bofetón! du kriegst gleich eine Ohrfeige!
    ¿que quiere venir? Pues que venga er will also kommen? Dann soll er doch.
    10. [expresa disyunción]
    quieras que no, harás lo que yo mando ob du willst oder nicht, du tust das, was ich dir sage.
    11. [expresa hipótesis] wenn
    que no quieres hacerlo, pues no pasa nada wenn du es nicht machen willst, macht das auch nichts.
    12. [expresa reiteración] und
    qué
    qué [ke]
    num1num (general) was; (cuál) welche(r, s); (qué clase de) was für eine(r, s); ¿por qué? warum?; ¿en qué piensas? woran denkst du?; ¿para qué? wozu?, wofür?; ¿de qué hablas? wovon redest du?; ¿a qué esperas? worauf wartest du?; ¿qué día llega? an welchem Tag kommt er/sie?; ¿qué cerveza tomas? was für ein Bier trinkst du?; ¿a qué vienes? was suchst du hier?; ¿qué edad tiene? wie alt ist er/sie?; según qué gente no la soporto bestimmte Leute ertrage ich nicht
    num2num (exclamativo) ¡qué alegría! das freut mich sehr!; ¡qué gracia! wie witzig!; ¡qué suerte! welch ein Glück!
    num3num (cuán) ¡qué magnífica vista! so ein schöner Blick!; ¡mira qué contento está! sieh, wie glücklich er ist!
    num4num (cuánto) ¡qué de gente! wie viele Leute!
    num5num (loc): ¿qué? wie bitte?, was? familiar; ¿qué tal? wie geht's?; ¿qué tal si...? wie wär's, wenn...?; ¿y qué? na und?; ¿y a mí qué? was geht mich das an?; qué, ¿vienes o no? was ist nun, kommst du oder nicht?

    Diccionario Español-Alemán > qué

  • 71 valer

    ba'lɛr
    v irr
    1) ( tener validez) gelten, wert sein

    ¡Vale! — Abgemacht!/In Ordnung!

    2) ( costar) kosten
    3) ( servir) taugen
    4)

    valer la pena — sich lohnen, sich auszahlen

    sustantivo masculino
    ————————
    verbo transitivo
    1. [costar] kosten
    2. [suponer] einbringen
    3. [merecer] wert sein
    4. [equivaler a] entsprechen
    ————————
    verbo intransitivo
    1. [merecer aprecio] taugen
    2. [servir, ser útil] nutzen
    3. [ser válido] zu gebrauchen sein
    [estar permitido] gelten
    4. [tener calidad, equivaler] wert sein
    5. [ser mejor]
    más vale que te vayas es ist besser, wenn du jetzt gehst
    ¿vale? in Ordnung?
    ¡vale (ya)! es reicht!
    ————————
    valerse verbo pronominal
    1. [servirse]
    valerse de algo / alguien sichetw/jsbedienen
    2. [desenvolverse sin ayuda] zurechtkommen
    valer
    valer [ba'ler]
    num1num (costar) kosten; vale tanto oro como pesa (figurativo: cosa) es ist sein Gewicht in Gold wert; (persona) er/sie ist ein Goldstück
    num2num (funcionar) nutzen; esta vez no te valdrán tus excusas diesmal werden dir deine Entschuldigungen nichts nützen; yo no sé para qué vale este trasto ich weiß nicht, wofür dieses Ding gut sein soll
    num3num (equivaler) entsprechen +dativo
    num4num (producir) einbringen
    num5num (proteger) (be)schützen; ¡válgame Dios! (ach) du meine Güte!
    num6num (loc): ¡vale! in Ordnung!; ¡vale ya! jetzt ist's (aber) genug!; ... valga la expresión... wenn ich das so sagen darf; vale la pena ver la película es lohnt sich, den Film anzuschauen; vale más que te olvides de él am besten vergisst du ihn; hacer valer sus derechos seine Rechte geltend machen; más vale un pájaro en mano que ciento volando (proverbio) besser ein Spatz in der Hand als eine Taube auf dem Dach; más vale tarde que nunca (proverbio) besser spät als nie
    num1num (ropa) passen
    num2num (tener validez) gültig sein; no valer ungültig sein
    num3num (tener mérito) (etwas) taugen; valer poco/nada wenig/nichts taugen
    num4num (estar permitido) erlaubt sein; ¡eso no vale! das gilt nicht!
    valerse
    num1num (servirse) zurückgreifen [de auf+acusativo]; valerse de los servicios de alguien jds Dienste in Anspruch nehmen; valerse de sus contactos seine Beziehungen spielen lassen
    num2num (desenvolverse) zurechtkommen; ya no poder valerse nicht mehr alleine zurechtkommen

    Diccionario Español-Alemán > valer

  • 72 consto

    cōn-sto, stitī, stātūrus, āre, wörtl. beihinstehen = stille (da-) stehen, I) eig.: a) v. Pers.: constant, conserunt sermones inter sese, Plaut. Curc. 290. – u. v. Soldaten = haltmachen, multitudinem procul hostium constare viderunt, Sisenn. hist. 4. fr. 58 ( bei Non. 273, 4). – b) v. Wasser, in fossis sicubi aqua constat aut aliquid aquae obstat, id emittere oportet, Cato r. r. 155 (156), 2. – II) übtr.: A) im allg.: 1) Platz gegriffen haben, d.i. bestehen, teils = eingetreten sein, stattfinden, vorhanden sein, unde omnis rerum nunc constet summa creata, Lucr.: severa silentia noctis undique cum constent, Lucr.: inter se quia nexus principiorum dissimiles constant, Lucr. – teils = aus etw. bestehen, m. ex u. (nur bei Lucr.) de u. Abl., auch m. bl. Abl., ex animo constamus et corpore, Cic.: simplex (ius) e dulci constat olivo, Hor.: ea tanta est urbs, ut ex quattuor urbibus maximis constare dicatur, Cic.: muri ex sacellis sepulcrisque constant, Nep.: illa phalanx immobilior et unius generis, Romana acies distinctior, ex pluribus partibus constans, Liv.: u. (v. Abstr.) eloquentia ex bene dicendi scientia constat, Cic.: eloquentia constat ex verbis et ex sententiis, Cic.: quattuor partibus constat argumentatio, Cic.: virtus, quae constat ex hominibus tuendis, Cic. – semper partus duplici de semine constat, Lucr. – quicquid auro argentoque constaret, Suet.: non vides quam
    ————
    multorum vocibus chorus constet? Sen. – teils = in etw. seine Grundlage haben, d.i. in etw. bestehen, auf etw. sich gründen, beruhen, m. in u. Abl. u. m. bl. Abl., omnis eius pecuniae reditus constabat in Epiroticis et urbanis possessionibus, Nep.: u. (v. Abstr.) monuit eius diei victoriam in earum cohortium virtute constare, Caes.: paene in eo (darauf) summam victoriae constare, Caes.: omnium ordinum partes (Benehmen) in misericordia constitisse, Caes.: domus amoenitas non aedificio, sed silvā constabat, Nep.: exiguo tempore magnoque casu totius exercitus salus constitit, Caes.
    2) als t. t. der Geschäftsspr., zustehen kommen = kosten (in der höhern Prosa gew. stare), bei Ang. wem? m. Dat.; immer m. Ang. um welchen Preis? α) durch Abl.: parvo constat fames, magno fastidium, Sen.: magno tibi constat, Plin. ep.: tanto tibi deliciae et feminae constant, Plin.: nihil aliud nullo impendio constat, Plin.: unae quadrigae Romae constiterunt sestertiis quadringentis milibus, Varr.: c. sestertio centiens, Suet.: turris octingentis talentis constitit, Plin.: centenis milibus sibi constare singulos servos, Sen.: uni mitellita quadragies sestertio constitit, alteri pluris aliquanto rosaria, Suet. – u. im Bilde, odia constantia magno, Ov.: edocet quanto detrimento et quot virorum fortium morte necesse sit constare victoriam, Caes. – β) durch Genet.: ambulatiuncula prope dimi-
    ————
    dio minoris constabit isto loco, Cic.: eo pervenit luxuria, ut etiam fictilia pluris constent, quam murrina, Plin.: interrogare, quanti funus et pompa constet, Suet.: u. (im Bilde) quanti mihi constitit, ne malus filius viderer, Ps. Quint. decl.: tanti constat, ut sis disertissimus, Plin. ep.: ne pluris remedium quam periculum constet, Sen.: liber mihi constat decussis, Stat. – γ) durch super m. Akk.: fori area super sestertium milies constitit, Suet. Caes. 26, 2. – δ) durch Advv.: c. carius, Lucil. fr. u. Sen.: carissime, Sen.: vilissime, Col.: gratis, Sen. ep. 104, 34. Augustin. serm. 385, 6: u. (im Bilde) cave, ne gratis hic tibi constet amor, Ov. am. 1, 8, 72.
    B) prägn., in fester Stellung verbleiben, der Haltung, Bewegung, Richtung (Lage) nach, a) in gleicher phys. Haltung verbleiben, eine feste-, unveränderte Haltung behalten od. gewinnen, nicht wanken noch weichen, fest-, unverändert bleiben, a) als milit. t. t., v. Schlachtlinie u. Kampf, priusquam totis viribus fulta constaret hostium acies, Liv.: postquam nullo loco constabat acies, als ihre Linie allenthalben ins Wanken kam, Liv.: nec pugna illis constare nec fuga explicari sine magna caede potuit, Liv. – b) v. Sprache, Miene, Gesichtsfarbe, Besinnung, Fassung (Mut), si tentantur pedes, lingua non constat (die Z. lallt), quid est etc., Sen.: primo adeo perturbavit ea vox regem, ut non color, non vultus ei
    ————
    constaret, sich ihm F. u. M. verwandelten, Liv.: non animus nobis, non color constat, verlieren die Fassung u. verfärben uns, Liv.: Vitruvio nec sana constare mens (V. behielt weder volle Besinnung genug), nec etc., Liv.: mens non constitit mihi, Sen. rhet. – m. in u. Abl., constitit in nulla qui fuit ante color, Ov. art. am. 1, 120. – v. d. Pers. selbst, eine feste Haltung bewahren, Fassung behalten, m. Abl., non mentibus solum concipere, sed ne auribus quidem atque oculis satis constare poterant, sie konnten es nicht nur nicht begreifen, sondern sie trauten nicht einmal mehr recht ihren eigenen Augen u. Ohren, Liv. 5, 42, 3. – u. (Ggstz. iacēre) nec malum (esse), quo aut oppressus iaceas aut, ne opprimare, mente vix constes, kaum Besinnung od. Fassung genug behältst, Cic.
    b) in gleichmäßigem Gange verbleiben, in guter Ordnung sich befinden, postquam cuncta videt caelo constare sereno, Verg.: neque suppletis constabat flamma lucernis, Prop. – v. phys. Zuständen, dum constabit sanitas, Phaedr.: valetudo ei neque corporis neque animi constitit, Suet.: si sibi pudicitia constaret, wenn sie ihre K. bewahrt hätte, Suet. – v. zeitl. u. abstr. Zuständen, si spatia temporum, si personarum dignitates, consiliorum rationes, locorum opportunitates constabunt, gehörig beobachtet werden, Cornif. rhet. 1, 16. – u. insbes. als t. t. der Geschäftsspr.,
    ————
    ratio constat, die Rechnung ist in Ordnung, sie stimmt, auri ratio constat, Cic.: quibus ratio impensarum constaret, Suet. – oft im Bilde (s. Döring Plin. ep. 1, 5, 16. Korte Plin. ep. 2, 4, 4. Schwarz Plin. pan. 38, 4), eam consuetudinem esse imperandi, ut non aliter ratio constet, quam si uni reddatur, Tac.: scietis constare nobis silentii nostri rationem, daß ich zu schweigen alle Ursache habe, Plin. ep.: mihi et tentandi aliquid et quiescendi illo auctore ratio constabit, ich werde mit Sicherheit einen Schritt in der Sache tun oder nicht tun, Plin. ep.: m. in u. Abl., in te vero facile ratio constabit (verst. liberalitati), etiamsi modum excesserit, bei dir hat sie (die Freigebigkeit) einen vernünftigen Grund, wenn sie auch usw., Val. Max.
    c) im unveränderten Fortgange verbleiben, (unverändert, unversehrt) fortbestehen, bestehen, nullum est genus rerum, quod avulsum a ceteris per se ipsum constare possit, Cic.: quae per constructionem lapidum et marmoreas moles constant (noch besteht, errichtet steht), non propagant longam diem, Sen. ad Polyb. 18 (37), 2: si ipsa mens constare potest corpore vacans, Cic.: u. m. Ang. wie? durch Adi., sic ut usque ad alterum R litterae constarent integrae (unverändert, unversehrt), reliquae omnes essent in litura, Cic.: cum sint huc forsitan illa, haec translata illuc, summā tamen omnia constant, Ov. – bes. v. Zahl u.
    ————
    Maß, uti numerus legionum constare videretur, Caes.: ego postulabam, ut tribus sententiis constaret suus numerus, Plin. ep.: nostrae autem cenae ut apparatus et impendii, sic temporis modus constet, Plin. ep.
    d) in gleicher Willens- oder Meinungsrichtung verbleiben, α) v. der Denk- u. Handlungsweise, sich gleich (treu) bleiben, fest-, unwandelbar-, standhaft sein, nec animum (Gesinnung) eius satis constare visum, Liv.: utrimque constitit fides, Liv.: unius legionis eam seditionem, ceteris exercitibus constare fidem, Tac. – m. in u. Abl., ut ei fides sua in coniuge proscripto constaret, um ihre Treue gegen den geächteten Gatten standhaft zu bewahren, Val. Max.: u. m. in (gegen) u. Akk., quorum semper in rem publicam singulare constiterat officium, Auct. b. Afr. – u. constare sibi od. alci rei, in seinen Äußerungen, Ansichten, Urteilen, Grundsätzen fest bleiben, sich gleich-, sich treu bleiben, konsequent bleiben (Ggstz. titubare, claudicare u. dgl.), sic fit, ut aut constent sibi (testes) aut etc., Quint.: reliqui sibi constiterunt, Cic.: me constare mihi scis, Hor.: c. sibi et rei iudicatae, Cic.: c. humanitati suae, Cic. – m. in u. Abl., qui in rebus contrariis parum sibi constent, Cic.: ut constare in vitae perpetuitate possimus nobismet ipsis nec in ullo officio claudicare, Cic.: in Oppianico sibi (iudices) constare et superioribus consentire iudiciis debuerunt, Cic.: u. (ohne sibi) qua in sententia si
    ————
    constare voluissent, Cic. ep. 1, 9, 14. – β) v. Entschlusse, fest stehen, animo constat sententia, Verg. Aen. 5, 748: cum constitit consilium, als ich zu einem festen Entschlusse gekommen war, Cic. ad Att. 8, 11, 1. – alci constat, es steht jmdm. fest = es ist jmd. fest entschlossen, m. folg. Infin., mihi quidem constat nec meam contumeliam nec meorum ferre, Anton. bei Cic. Phil. 13, 42. – od. m. folg. indir. Fragesatz, neque satis Bruto vel tribunis militum constabat, quid agerent aut quam rationem pugnae insisterent, Caes. b. G. 3, 14, 3. – γ v. der Ansicht, Überzeugung, fest stehen, gewiß sein, αα) bei einzelnen od. bei einer bestimmten Klasse, m. Dat. pers. od. m. inter u. Akk. Plur. od. m. Dativ animo (animis) od. m. apud animum, zB. quae cum constent, Cic. Tusc. 1, 40: eorum, quae constant, exempla ponemus, horum, quae dubia sunt, exempla afferemus, Cic. de inv. 1, 68: quod nihil nobis constat, Caes. b. G. 7, 5, 6. – m. folg. Infin. od. Acc. u. Infin., quod omnibus constabat hiemari in Gallia oportere, Caes.: ac mihi multa agitanti constabat paucorum civium virtutem cuncta patravisse, Sall.: cum inter augures constet imparem numerum esse debere, Liv.: inter Hasdrubalem alterum et Magonem constabat beneficiis Scipionis occupatos omnium animos publice privatimque esse, H. u. M. stimmten ganz darin überein, daß usw., Liv.: constat inter omnes, qui de eo
    ————
    memoriae prodiderunt, nihil eo fuisse excellentius, Nep. – m. folg. indir. Fragesatz quod, cur per eos dies a Fidenis afuissent, parum constabat, Liv.: nam neque quo signo coirent inter se, neque utrum castra peterent an longiorem intenderent fugam, territis constare poterat, Liv.: probarentne tantum flagitium, an decretum consulis subverterent, parum constabat (verst. patribus), Sall.: etsi non satis mihi constiterat, cum aliquane animi mei molestia an potius libenter te Athenis visurus essem, Cic.: mihi plane non satis constat, utrum sit melius, Cic.: ut nihil ei constet, quid agas, Cic.: neque satis constabat animis,... laudarent vituperarentne, Liv.: nec satis certum apud animum constare poterat, utrum... an etc., Liv. – u. parenthet. ohne Ang. dessen, was feststeht, ut saepe inter homines sapientissimos constare vidi, Cic. – ββ) bei allen, in der allgem. Annahme, in der öffentl. Meinung (in der Tradition, Volkssage) feststehen, gewiß sein, allgemein bekannt sein, sich (allgemeine) Anerkennung od. Geltung erworben haben (s. M. Müller Liv. 1, 1. § 1), oft m. dem Zusatz inter omnes, zB. antiquissimi fere sunt, quorum quidem scripta constent, Pericles atque Alcibiades, Cic.: constare res incipit ex illo tempore, quo etc., es trat erst völlige Gewißheit ein, Liv.: circumspiciendus rhetor Latinus, cuius scholae severitas, pudor, in primis castitas constet, Plin. ep.: haec propositio indiget approbationis; non
    ————
    enim perspicua est neque constat inter omnes, Cic. – m. folg. Acc. u. Infin., sane moleste Pompeium id ferre constabat, Cic.: illa maleficia, quae in illo constat esse, Cic.: servi, quos ab iis dilectos constabat, Caes.: satis constat Troiā captā in ceteros saevitum esse Troianos, Liv.: perspicuum sit constetque inter omnes, eos esse deos, quos etc., Cic. – m. folg. quod (daß), apud omnes constat, quod, si rerum potitus fuisset, omnia correcturus fuerit, quae etc., Spart. Pesc. Nig. 12, 2. – m. de u. Abl., cum de Magio constet, Cic.: si prius de innocentia nostra constiterit, Quint. (vgl. Bünem. Lact. 5, 1, 5): de facto constat, de animo (Absicht) quaeri potest, Quint.: u. zugl. m. in u. Abl., omnia, in quibus de facto constat, Quint. – ganz absol., quid porro quaerendum est? factumne sit? at constat, Cic.: Nympho, antequam plane constitit, condemnatur, Cic.
    e) dem Inhalte nach feststehen, sich gleichbleiben, übereinstimmen, constat idem omnibus sermo, alle führen die gleiche Rede, Liv. 9, 2, 3. – m. cum u. Abl., contrariam sententiam aut nullam esse, aut non constare cum superioribus et inferioribus sententiis, Cornif. rhet.: adhuc quae dicta sunt arbitror mihi constare cum ceteris artis scriptoribus, Cornif. rhet.: considerabit, constetne oratio aut cum re aut ipsa secum, Cic. – Partiz. Fut. constātūrus, Sen. de clem. 1, 19, 2. Plin. 18, 30. Lucan. 2, 17. Mart. 10,
    ————
    41, 5. Lact. de opif. dei 7. § 11.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > consto

  • 73 deficio

    dē-ficio, fēcī, fectum, ere (de u. facio), eig. wegmachen, I) intr. oder refl., sich weg-, fortmachen, u. zwar: A) eine Verbindung trennend = sich losmachen, abtrünnig od. untreu werden, a) im polit. Sinne (Ggstz. in fide manere, ad officium redire), defecerat Samus, descierat Hellespontus, Nep.: ne cuncta Gallia deficeret, Caes.: ut civitates eius insulae, quae semel in amicitiam nostram venissent, numquam postea deficerent, Cic. – ne civitas eorum impulsu (auf ihren Antrieb) deficeret, Caes.: iam nonnullae insulae propter acerbitatem imperii defecerant, Nep: – ne Apulia omnis ad (bei) praesentem terrorem deficeret, Liv.: ne illi ad spem amicitiae Romanorum (bei der Aussicht auf die Fr. der R.) deficerent, Liv. – m. ab u. Abl., selten m. bl. Abl.von wem? deficientes a fide societatis Lacedaemonii, Iustin.: qui (Tissaphernes) ab amicitia regis defecerat, Nep.: ceteri qui unā cum illo a re publica defecerunt, Cic.: consules a senatu, a re publica, a bonis omnibus defecerant, Cic.: numquam isti populi, nisi cum deerit ad quem desciscant, ab nobis non deficient, Liv.: animadvertit non modo Romae sed ubique cotidie magnam multitudinem deficere a cultu idolorum et ad religionem novam damnatā vetustate transire, Lact. – illis legibus (von den G.) populus Romanus prior non deficiet (wird nicht abgehen); si prior defexit publico consilio dolo
    ————
    malo, tum etc., alte Eidesformel b. Liv. 1, 24, 7 sq. – m. ad u. Akk., defecere ad Poenos hi populi, Liv.: post victoriam maior pars Asiae ad eum defecit, Iustin.: qui primus a patribus ad plebem defecisset, Liv.: Athenienses et Thebanos ab eo ad Persas defecisse, Iustin. – b) moral. od. intellektuell: si a virtute defeceris, Cic.: ut a me ipse deficerem (mir selbst untreu würde), Cic.: si plane a nobis deficis (von unserer Ansicht), Cic.: si utilitas ab amicitia defecerit, Cic.
    B) abnehmend, schwindend sich wegmachen od. wegbleiben, abnehmen, abfallen, ausgehen, ausbleiben, aufhören, a) dem Umfange, der Größe, Höhe nach, v. Monde, abnehmen (Ggstz. crescere), eadem autem, quae crescente lunā gliscunt, deficiente contra defiunt, Gell. 20, 8, 5. – v. Sonne u. Tag, untergehen, sich neigen, erlöschen, quā venit (deus = sol) exoriens, quā deficit, Prop.: ubi dies deficit, ibi noctem agunt, Mela: die iam deficiente, Petron. – v. Sonne u. Mond, sich verfinstern, quod navigantibus eis sol defecerat (eine Sonnenfinsternis eingetreten war), Iustin.: solem lunae oppositu solere deficere, Cic.: luna interpositu interiectuque terrae repente deficit, Cic.: serenā nocte subito candens et plena luna deficit, Cic.: sol deficiens, Cic.: luna deficiens, Curt.: rationes veras solis et lunae deficientium scire, Gell. – v. Feuer u. Licht, ab-, ausgehen, erlöschen, ubi
    ————
    ignem deficere extremum videbat, Verg. Aen. 9, 352 (verschieden von Verg. Aen. 2, 505, s. no. b): quoties defecerat lumen, renovabat, Petron. 111, 4. – v. Gewässern, abnehmen, zurücktreten, sich verlieren (Ggstz. crescere, increscere, exuberare, exaestuare), fons meridie semper deficit; mox increscens ad medium noctis exuberat, ab eo rursus sensim deficit, Plin.: stagnum incertae altitudinis, utcumque exaestuat aut deficit mare, flutet od. ebbet, Liv. – v. Quellen u. Flüssen, ausbleiben, versiegen, deficiunt laesi carmine (durch Zauberspruch) fontis aquae, Ov.: Euphrates nusquam manifesto exitu effluit, ut alii amnes, sed deficit, Mela. – v. der Welt, untergehen (Ggstz. nasci), s. Quint. 5, 10, 79. – v. Befestigungswerken, weichen, nachgeben, Curt. 4, 4 (19), 12.
    b) der Ausdehnung in die Länge nach, aufhören, quā deficit ignis (wohin das Feuer nicht gedrungen ist), Verg. Aen. 2, 505 (verschieden von Verg. Aen. 9, 352, s. oben no. a): quoniam talis semper figura mucrone deficiat, Plin.: gestatio buxo aut rore marino, ubi deficit buxus, ambitur, Plin. ep. – bes. v. Örtl., deficiunt silvae, Ov.: ultima pars aulae deficientis erat, Mart.: in deficiente iam porticu, Petron.
    c) der Menge, Zahl, dem Inhalte nach, abnehmen, auf die Neige gehen, nicht (mehr) ausreichen, ausgehen, mangeln, fehlen, α) übh. (Ggstz. crescere, superare): non materia, non frumentum deficere pote-
    ————
    rat, Caes.: fructus (al. frons) ex arboribus deficiebat, Caes.: postquam inter arenas radices quoque et herbae defecerant, Sen.: pabulo circa deficiente, Plin.: aqua etiam defecerat, Curt.: cum eius generis (an derart Leuten) copia deficeret, Caes.: non deficiente crumenā (mit hinreichenden Mitteln), Hor. ep. 1, 4, 11: deficiente crumenā et crescente, Iuven. 11, 38: utrum superans an deficiens materia (Körpersäfte) laeserit, Cels.: si vel superans aliquid vel deficiens (ein Übermaß od. ein Mangel) adversam valetudinem creet, Cels.: si lacrimae deficient, Ov. – v. Abstr., nec vero levitatis Atheniensium exempla deficiunt, Cic.: deficit non voluntas, sed spes, Cic.: quod mihi consuevit in ceteris causis esse adiumento, id quoque in hac causa deficit, Cic. – v. Pers., cum esset Demosthenes, multi oratores magni et clari fuerunt et ante fuerant nec postea defecerunt, Cic. or. 6: Pygmaei, minutum genus, et quod pro satis frugibus contra grues dimicando defecit (ausgegangen ist), Mela 3, 8, 8 (3. § 81). – Insbes. als jurist. t. t., α) v. Rechtsfällen = wegfallen, in Wegfall kommen, keine Anwendung finden, nicht stattfinden od. -haben, nicht eintreten, zB. deficit actio, ICt.: deficit interdictum, ICt. – β) prägn., v. Pers., in Vermögensverfall kommen, verarmen, bankrott-, zahlungsunfähig werden, nisi principales debitores defecerint, Callistr. dig. 49, 14, 3. § 8: deficit Matho, Iuven. 7, 129 (vgl. unten no. II defici fa-
    ————
    cultatibus, Ulp. dig. 23, 3, 33 in.).
    d) der Zeitdauer nach, nicht ausreichen, zu kurz sein, dies deficiat, si velim numerare, quibus bonis male evenerit, Cic.: dies deficiat, si velim paupertatis causam defendere, Cic. (vgl. no. II, a, wo dies iam me deficiet, si etc.): si tempus anni ad bellum gerendum deficeret, Caes.: utque solebamus consumere longa loquendo tempora, sermoni (al. sermonem) deficiente die, Ov. trist. 5, 13, 27 sq.
    e) der Reihenfolge nach aufhören, erlöschen, remotus iam deficientis affinitatis gradus, Plin. pan. 39, 6: progenies Caesarum in Nerone defecit, Suet. Galb. 1.
    f) der intensiven Stärke, inneren Kraft, dem Grade nach abnehmen, ausgehen, auf die Neige gehen, erlahmen, ermatten, erlöschen, in Verfall kommen, dahinschwinden, sinken, erschöpft (entkräftet, abgespannt, geschwächt, gelähmt) sein od. sich fühlen, die Kraft (Kräfte) verlieren, von Kräften kommen,α) v. sächl. Subjj., u. zwar v. Körper, v. Gliedern, Körperkräften u. dgl., deficiunt corpora, Quint.: in ipso gelu deficientia corpora, Curt.: inclinatum ac deficiens caput, Curt.: id membrum, quod deficit, das gelähmte Glied, Cels.: membra deficere coeperunt, Curt.: me tenuit moriens deficiente manu, Ov.: deficiunt ad coepta manus, Ov.: quorundam adversus hostes deficit manus, Sen. rhet. – anima deficit, es
    ————
    tritt Ohnmacht ein, Cels.: deficientibus animis, indem die Besinnung ausging, Liv.: antequam ultimus spiritus deficeret, Curt. – ne vires deficiant, utique eo die cibum assumere debet (aeger), Cels.: quamvis consenuerint vires atque defecerint, Cic. – v. der Stimme u. Rede, vox iam deficere coeperat, Curt.: credo, si meis horis in accusando uti voluissem, vererer, ne mihi crimina non suppeterent, ne oratio deesset, ne vox viresque deficerent, Cic.: deficiente oratione, da ihm die Worte ausgingen, Liv.: deflere dicitur ore suam deficiente necem (v. Schwan), Ov. – v. physischen Zuständen, itaque et animantes, cum calor defecerit, tum interire, Cic. de nat. deor. 3, 15. – v. polit. Zuständen, bellum ibi aliquando defecit, Flor. 4, 2, 6: deficiente cotidie regis maiestate, täglich (an Ansehen) abnahm, sank, Iustin. 3, 1, 1. – v. Rechtszuständen, si cautio medio tempore defecerit, wenn die bestellte Kaution in Verfall gekommen ist (= wegen Zahlungsunfähigkeit des Schuldners nicht erfüllt werden kann), Papin. dig. 35, 1, 73. – v. geistigen u. gemütlichen Zuständen, noli ergo mirari, si pictura deficit, wenn die Malerkunst (in ihren Leistungen) sinkt (herunterkommt), Petron.: deficit ars animique cadunt, Ov.: nisi memoria (das Gedächtnis) forte defecerit, Cic.: utcumque defecere mores (Zucht u. Sitte), Hor.: cur deficiat animus (Mut)? Quint.: u. so primum animi, deinde corpora deficere coeperunt,
    ————
    Curt. – m. Dat. wem? mihi iam toto hic furor non deficit anno, hört auf, Prop. 1, 1, 7. – m. in u. Abl., ut id (odium) in me uno potius, quam in optimo quoque et in universa civitate deficeret, aufhörte (sich austobte), Cic. post red. ad Quir. 1; vgl. duo milia, in quibus occidendis defecerat rabies, Curt. 4, 4 (19), 17. – poet. m. folg. Infin. = nachlassen, aufhören zu usw., Lucr. 1, 1040. Caes. German. Arat. 260 (vgl. unten no. β). – β) v. persönl. Subjj.: is qui deficit, der Schwache, Cels.: lassus tam cito deficis viator, Mart.: medicus si deficere aegrum non intellegit, Sen.: deficiebat elephantus, Curt.: equus deficiens procubuit, Curt.: malle eum deficere quam desinere, daß ihm eher der Atem als die Rede ausgehe, Quint.: optimus virtutis finis est antequam deficias desinere, Sen. rhet.: nec tamen illi defecerunt (ermatteten [im Forschen]) neque nos studium exquirendi defatigati relinquemus, Cic.: Ggstz. incertum est an (filii) proficiant (gedeihen), an deficiant (schwächlich werden), Augustin. in psalm. 38, 19. – m. Abl. wodurch? womit? et simul lassitudine et procedente iam die fame etiam deficere, Liv.: quod multi Gallicis tot bellis defecerant, schwach, invalid geworden waren, Caes.: neque coniuncti Albicis (mit den Alb.) comminus pugnando deficiebant, ermatteten nicht durch den Nahkampf = ließen es nicht im N. an sich fehlen, Caes. – def. totā mente, ganz von Sinnen kom-
    ————
    men, ganz die Besinnung verlieren, Ov.: def. animo, den Mut (die Hoffnung) sinken lassen, zB. animo deficiens, ohne Hoffnung u. Trost, Lucr.: ipse animo non defecerat tanto accepto incommodo, Caes.: sin a vobis deserar, tamen animo non deficiam, Cic.: consul nec animo defecit nec consilio, dem K. ging weder der Mut noch die Einsicht ab, Liv.: non tamen defecere animis Tyrii, Curt. – def. vitā, mit dem Leben auf die Neige kommen, verscheiden, Plaut. asin. 609. – def. sanguine et spiritu, an der Verblutung verscheiden, Val. Max. 3, 2. ext. 5. – m. folg. Infin., nachlassen, aufhören zu usw., Tibull. 4, 1, 191. Rutil. Lup. 2, 18 (vgl. oben no. α a. E.). – Prägn., αα) die Besinnung verlieren, in Ohnmacht fallen, animo linquuntur deficiuntque, Scrib.: deficit in thalamis, Val. Flacc. – ββ) den Halt verlieren, den Mut sinken lassen, kleinmütig werden (s. Heinse Ov. her. 19, 8. Duker Flor. 2, 2, 17. Burm. Ps. Quint. decl. 339), sed tamen quam diu vos eritis in spe, non deficiam, Cic.: ne unā plagā acceptā patres conscripti concĭderent, ne deficerent, Cic.: Turnus ut infractos adverso Marte Latinos defecisse videt, Verg.: deficit ingenti luctu rex ipse Latinus, Verg.: ne hi propter suorum paucitatem et hostium multitudinem metu (aus F.) deficerent, Auct. b. Afr.: nec defuerant qui ipsi Punici maris nomine ac terrore deficerent, Flor. – in duris (in Drangsalen) haud umquam defice, laß nicht
    ————
    den Mut sinken, Val. Flacc. 4, 35. – γγ) verscheiden, hinsterben, cum deficere eum amici viderent, Iustin.: paulatim defecit, Sen.: defecit prope lucem, Suet.: in ea voce defecit, Suet.: eo anno, quo ille defecit, Sulp. Sev.: voces (Äußerungen) deficientis, Tac.: momenta (Stadien) deficientis, Tac.
    g) als jurist. t. t., vom zur Erbschaft Berufenen, der sie aber nicht erwerben will od. kann, ausfallen, in Wegfall kommen, nicht in Betracht kommen, deficiente gradu nepotum, wenn die Abstufung der E. in Wegfall kommt, ICt.: is in parte quoque deficientis est heres, ICt.: deficientium partes accipere, ICt.
    II) v. tr.: a) act., jmd. verlassen = jmd. im Stiche lassen, sich jmdm. entziehen, von lebl. Subjj. auch jmdm. ausbleiben, ausgehen, auf die Neige gehen, dahinschwinden, jmdm. abgehen, gebrechen, für jmd. nicht ausreichen, α) v. Pers.: quoniam me Leontina civitas atque legatio propter eam quam dixi causam defecit, mihimet ineunda ratio est etc., Cic. Verr. 3, 110: genitor Phaëthontis (der Sonnengott) cum deficit orbem, sich der Welt entzieht (= sich verfinstert), Ov. met. 2, 382: Somnus (Schlaf als Gott) sollicitas deficit ante domos, Tibull. 3, 4, 20. – absol., dubiis ne defice rebus, laß (mich) nicht im Stiche, Verg. Aen. 6, 196. – β) v. lebl. Subjj.: αα) m. Acc. pers.: ipsos res frumentaria deficere coepit, Caes.: non eum defecit mare, sed commeatus, Mela:
    ————
    cum non solum vires, sed etiam tela nostros deficerent, Caes.: cum oppidanos iam tela, iam vires, iam ante omnia animus (Mut) deficeret, Liv.: frustra meae vitae subvenire conamini, quem iam sanguis viresque deficiunt, Caes.: cum me vires deficere coepissent, Cic.: deficient inopem venae te, ni cibus accedet, dir Armen versiegen die Adern (versiegt die Lebenskraft), Hor.: sectantem levia (Abglättung) nervi deficiunt animique (dichterischer Geist), Hor.: ii, quos discentes vita defecit, Cic.: me dies, vox, latera deficiant, si hoc nunc vociferari velim, Cic.: dies iam me deficiat, si, quae dici in eam sententiam possunt, coner expromere, Cic. (vgl. oben no. I, B, d): dies me citius defecerit quam nomina, Cic.: tempus te citius quam oratio deficeret, Cic.: tempus deficiet domestica narrantem, Val. Max.: neque est periculum, ne te de re publica disserentem deficiat oratio, Cic.: omnia colligo, ut novi scribam aliquid ad te; sed, ut vides, res me ipsa deficit, Cic.: ut eorum, quae didicerimus, memoria nos deficiat, Col.: si te deficient poscendi munera causae, Ov. – dolor (Unwille) me non deficit, Cic.: si quem illa praestantis ingenii vis forte deficiet, Cic.: animus si te non deficiet aequus, Hor.: prudentia numquam deficit oratorem, Cic.: ea me solacia deficiunt, Cic.: cum motus omnis animi, tamquam ventus, hominem defecerat (sich gelegt hatte), flaccescebat oratio, Cic. – m. Abl. wodurch? nostros
    ————
    vires lassitudine deficiebant, Caes. – m. in (in, bei) u. Abl., vox eum defecit in illo loco: ›Si sciens fallo‹, Cic.: nec supersumus pugnae nisi in quibus trucidandis et ferrum et vires hostem defecerunt (den Dienst versagten), Liv.: si me in mea querimonia... non modo vires, sed etiam vita deficiat, mir ausginge, Cic.: Fonteium in hac causa deficerent omnia, Cic. – m. ad u. Akk. Gerund., quia consulem ad regendum equum vires deficiebant, Liv. – poet. m. folg. Infin., nec me deficiet nautas rogitare citatos, ich werde nicht nachlassen (nimmer ruhen), Prop. 1, 8, 23. – ββ) m. Acc. rei: ne deficiant animum, Varro: linguam defecerat umor (Speichel), Ov.: noctes lentus non deficit umor (Tau), Verg.
    b) pass.: α) deficitur alqs od. alqd ab alqa re od. bl. alqā re, es wird jmd. od. eine Sache von etw. verlassen, im Stiche gelassen, es geht mit etw. bei jmd. auf die Neige, es verläßt jmd. etw., es bleibt od. geht jmdm. etw. aus, es ist jmd. ohne etw., es geht jmdm. od. einer Sache etw. ab, es mangelt od. gebricht jmdm. od. einer Sache an etw. (dah. Ggstz. abundat alqs od. alqd alqā re), teils v. pers. Subjj., defici a viribus, Caes.: deficior prudens artis ab arte mea, Ov.: quae (mulier) neque peperit neque gravida est, si lac habet, a menstruis defecta est, bei ihr ist die Regel ausgeblieben, Cels. – defici pecuniā, clientium turbā, nobilitate et avorum proavorumque serie, Sen.: defici
    ————
    non gressu modo, sed et visu, Suet.: defici copiā pabuli frumentique, Hirt. b. G.: lacte defici (v. einer Hündin), Col.: animo defici, die Besinnung verlieren, ohnmächtig werden, Curt.: auxilio defici, in einen hilflosen Zustand geraten, Scrib.: defici facultatibus, in Vermögensverfallkommen, verarmen, Ulp. dig. 23, 3, 33 in. (vgl. oben no. I, B, c aus Iuven. 7, 129): non defici extemporali facultate, Suet.: tempore deficiar, tragicos si persequar ignes, Ov.: mulier abundat audaciā, consilio et ratione deficitur, Cic. – m. folg. Satz m. quominus u. Konj., si memoriā deficitur, quo minus agnoscat cuiusque progeniem, Col. 7, 9, 12. – Partiz. Perf., aquā ciboque defecti, Quint.: defectus pilis, nur noch dünn behaart, Phaedr.: defectus aetatis viribus et acie oculorum, Val. Max.: defectus senio, Col.: defectus annis et desertus viribus, mit den Jahren auf der Neige, Phaedr.: u. Superl., defectissimus annis et viribus, Col. 1. prooem. § 12. – ohne Abl., colluvies defectae fidei, Apul. met. 5, 24: defectae senectutis homo, ein altersschwacher, Ulp. dig.: Plur. subst., dēfectī, ōrum, m., Schwache, Plin. 2, 28. – teils von sächl. u. abstr. Subjj., Mysiam Libyamque aiunt abundare frumentis; nec tamen Apulos Campanosque agros opimis defici segetibus, Mela: haec amoenitas deficitur aquā salienti, Plin. ep.: ut defunctorum voluntates, etiamsi iure deficerentur, quasi perfectas tuerer, Plin. ep. – m. folg. ut u. Konj., mul-
    ————
    torum crudelitas et ambitio et luxuria, ut paria pessimis audeat, fortunae favore deficitur, Sen. ep. 42, 4. – u. Partiz. Perf., defectum corpore caput, vom Rumpfe getrennter, Plin. pan.: defecta vigore cervix, Ov.: sanguine defecti artus, verbluteten, Ov.: sol defectus lumine, Tibull.: ars nec exemplis pauperior nec oratione defectior, ermangelnder, Apul. de deo Socr. prol. p. 111 H. (p. 4, 17 G.). – β) absol., prägn., teils = an Substanz abfallen, si non terrestri cibo membra corporis alantur, deficientur (so schwinden sie zusammen), Vitr. 8. praef. § 2: teils = die Kräfte (den Atem) verlieren, ermattet-, erschöpft werden, in quo non modo defici (den Atem verlieren), sed etiam laborare (zu stocken) turpe est, Cic. Brut. 34: non usque adeo defectum (esse) Germanicum, fühle sich entkräftet, Tac. ann. 2, 70: teils deficior = es gebricht mir an Befähigung dazu, uti si quid de his rebus et artibus iudicare et probare opus fuerit ne deficiatur, Vitr. 1, 1, 16. – u. Partiz. defectus, α) als jurist. t. t., vom Schuldner im Stiche gelassen, defecta nomina, nicht mehr einzutreibende Schuldforderungen, Paul. dig. 22, 1, 11. § 1. – β) mangelhaft, currus (weil ihm die Vorstecknägel vor den Rädern fehlen), Hyg. fab. 84. – γ) abgeschwächt, schwach, im Kompar., in tumidis (speculis videntur) omnia defectiora, at contra in cavis auctiora, Apul. apol. 16. – insbes., physisch geschwächt, schwach (bes. auch
    ————
    altersschwach), ermattet, erschöpft (s. Heinse Ov. fast. 3, 674), v. Pers., quod sibi defectis illa tulisset opem, Ov.: sidera obscura attributa defectis, den Altersschwachen, Plin.: v. Körper usw. u. v. menschl. Zuständen, defectum corpus, Tac.: homo defectae senectutis, ICt.: def. amor, Ov. – defexit altlat. = defecerit, alte Eidesformel bei Liv. 1, 24, 8.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > deficio

  • 74 desum

    dē-sum, fuī, esse, fort-, weg sein, fehlen, abgehen, v. Dingen, die gleichs. das Maß noch voll machen u. an denen uns viel gelegen ist, I) im allg.: aliquando superest sanguis, aliquando deest, Sen.: non ratio, verum argentum deerat, Ter.: omnia deerant, quae etc., Caes.: non desunt, qui, Plin. u. Quint.: non defuit quod responderetur; deerat qui daret responsum, Liv. 3, 50, 16. – mit Dat., sive deest naturae quippiam sive abundat atque affluit, Cic.: cui nihil desit, quod quidem natura desiderat, Cic.: ne superesse mihi verba putes, quae dixeram defutura, Cic.: hoc unum, si nihil utilitatis habebat, abfuit, si opus erat, defuit, Cic.: tibi nullum officium a me (von meiner Seite) defuit, Cic.: hoc unum ad pristinam fortunam Caesari defuit, Caes.: temporibus Augusti dicendis non defuere decora ingenia, Tac. ann. 1, 1. – m. in u. Abl., ut neque in Antonio deesset hic ornatus orationis, neque in Crasso redundaret, Cic.: desunt (verba) in M. Laenio commendando, Cic. – mit folg. Infin. (vgl. Ruhnken Rutil. Lup. 2, 18. p. 132), m. vorhergeh. allgem. Pronom., hoc adhuc defuerat tibi lugere vivos, das hatte dir noch gefehlt, daß du Lebende betrauern mußtest, Sen.: ohne Pronomen, tum tibi non desit faciem componere pugnae, Tibull.: et mihi non desunt turpes pendere corollae, Prop.: nec cernere deerat lumina, man konnte sehen, Sil. – id od. hoc deest m.
    ————
    folg. ut u. Konj., das fehlt noch, daß usw., id enim deerat, ut templa reciperent, quas aut carcer aut lupanar eiecit, Sen. contr. 1, 2, 2 (vgl. 1, 3, 1): hoc prorsus fabulis deerat, ut etc., Sen. contr. 1, 7, 5: hoc defuit unum Fabricio, patriam ut rhombi memoraret et annos, Iuven. 4, 128: u. non deest (es kann nicht fehlen), m. folg. ut u. Konj., nec defuit, ut senatus de his rebus falleretur, Spart. Gord. 31, 2. – deesse u. non deesse m. folg. quominus u. Konj., duas sibi res, quominus in vulgus et in foro diceret, defuisse, Cic. – u. nihil deest m. folg. quin u. Konj., si tibi ipsi nihil deest, quod in forensibus civilibusque rebus versetur, quin scias, Cic.: nihil contumeliarum defuit, quin subiret, es fehlte keine Beschimpfung, die er nicht erfuhr, Suet. – II) insbes., in bestimmter Absicht bei etw. fehlen, A) mit seiner Gegenwart = bei etwas nicht gegenwärtig sein, an etwas nicht teilnehmen, convivio, Cic.: bello, Cic. – B) mit seiner Tätigkeit = jmdm. od. einer Sache mit seinem Beistande sich versagen, ihn im Stiche lassen, jmdm. seinen Beistand entziehen, ihn nicht unterstützen, es bei etw. an sich fehlen lassen, etwas vernachlässigen, verabsäumen, unbefriedigt lassen (Ggstz. adesse alci; vgl. Haase zu Reisigs Vorl. § 175. A. 326. Oud. Schol. in Cic. ep. p. 66. Fritzsche Hor. sat. 1, 9, 56 u. [für Tacitus] Heräus Tac. hist. 1, 22), neque amicis neque etiam alienioribus operā, consilio, labore dees-
    ————
    se, Cic.: nullo loco deesse alci, überall dienen, Cic.: sibi, sich im Lichte stehen, seinen Vorteil vernachlässigen, sich schaden, Cic.: haud sibi, Hor.: deesse mihi nolui, nichts verabsäumen, Cic. – huic rei non d., es dabei an sich nicht fehlen lassen, bei der Hand sein, Caes.: non d. negotio, es nicht an sich fehlen lassen, Caes. – officio, Cic.: tempori, Liv., occasioni temporis, Caes.: rei publicae, Cic.: Caesaris laudi, Cic.: huic vestro tanto studio audiendi numquam, Cic.: nulla in re communi saluti, Caes. – non deesse m. folg. Infin. od. m. folg. quin od. quominus m. Konj. = es nicht fehlen lassen, nicht ermangeln, nicht verfehlen, nec deerat ipse lacrimis misericordiam elicere, Tac.: nec sperare sibi et deposcere primi deerant imperia, Sil.: deesse mihi nolui, quin te admonerem, Cic.: se nullo loco nec tempore defuisse, quin, ubi hostium arma concrepuissent, eo quantā maximā posset celeritate tenderet, Liv.: nec defuit Polyclitus, quominus ingenti agmine Italiae Galliaeque gravis, militibus quoque terribilis incederet, Tac. – absol., nos consules desumus, lassen es an uns fehlen, Cic.: non deerat in causis, Cic. – ee in deest, deesse, deerit, deerat, deero etc. bei Dichtern als eine lange Silbe gemessen, aber in Inschriften auch zB. derunt geschrieben, s. Laud. [Turiae] (Corp. inscr. Lat. 6, 1527) 2, 58; vgl. Vel. Long. 2227 P. = 65, 4 K. u. Fritzsche Hor. sat. 1, 9, 56. – Perf. defuĕrunt gemes-
    ————
    sen, Ov. met. 6, 585. – archaist. Konj. Präs. desiet, Cato r. r. 8, 1. – Infin. Fut. Nbf. defore = defuturum esse, Cic. de leg. agr. 2, 90: Konj. Imperf. deforet = deesset, Paulin. in Augustin. epist. 24, 3. Ambros. de off. 1, 40, 195 u. 2, 4, 13: deforent = deessent, Ambros. hexaëm. 3, 13, 55. Vgl. Georges Lexik. d. lat. Wortf. S. 209.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > desum

  • 75 distrazione

    f absent-mindedness
    ( errore) inattention
    ( svago) amusement
    * * *
    1 ( l'essere distratto) absent-mindedness; self-absorption; abstraction: a causa della mia distrazione persi il cappello nuovo, because of my absent-mindedness I lost my new hat
    2 ( disattenzione) inattention, lack of attention; ( sbadatezza) carelessness: errore di distrazione, careless mistake (o slip); un momento di distrazione, a moment of inattention; niente di grave, è solo una distrazione, it's nothing serious, just a slip // per distrazione, inadvertently (o unthinkingly o heedlessly): l'ha fatto per distrazione, he did it unthinkingly
    3 ( divertimento) recreation, amusement, entertainment, diversion, distraction; ( riposo) relaxation: in una grande città si trova qualsiasi tipo di distrazione, you can find every form of entertainment in a big city; ho bisogno di un po' di distrazione, I need to relax; cercar distrazione nei libri, to seek relaxation in books; ogni tanto bisogna concedersi qualche distrazione, every now and then you need a bit of relaxation
    4 ( sottrazione e destinazione di denaro a uso indebito) misappropriation, diversion (anche dir.): distrazione degli utili, di fondi pubblici, diversion of profits, of public funds
    5 ( di nervo, muscolo) strain, sprain, twist.
    * * *
    [distrat'tsjone]
    sostantivo femminile
    2) (sbadataggine) absent-mindedness, carelessness; (disattenzione) inattention, distraction

    attimo o momento di distrazione lapse of concentration; errore di distrazione — careless mistake, slip, oversight

    * * *
    distrazione
    /distrat'tsjone/
    sostantivo f.
     1 (svago) è la sua unica distrazione it's her only entertainment o form of leisure; ho bisogno di distrazione I need some form of diversion
     2 (sbadataggine) absent-mindedness, carelessness; (disattenzione) inattention, distraction; attimo o momento di distrazione lapse of concentration; errore di distrazione careless mistake, slip, oversight.

    Dizionario Italiano-Inglese > distrazione

  • 76 favorire

    1. v/t favo(u)r
    ( promuovere) promote
    2. v/i: vuol favorire? would you care to join me/us?
    favorisca i documenti! your papers, please!
    favorisca nello studio would you go into the study please
    * * *
    favorire v.tr.
    1 to favour; ( sostenere) to support; to assist; to back; to aid: non ho intenzione di favorirlo, I've no intention of favouring him; favorire i progetti di qlcu., to favour s.o.'s projects; favorire una richiesta, to support (o to back) a request; è stato favorito dalla fortuna, he was favoured by fortune; il sorteggio ci ha favorito, the draw favoured us; la nuova linea metropolitana favorirà i quartieri periferici, the new underground line will benefit the outlying suburbs // (banca) le banche favoriscono i loro migliori clienti, banks accomodate their best clients
    2 (dir.) to aid and abet
    3 ( promuovere) to promote, to encourage, to foster: favorire l'amicizia tra i popoli, to foster friendship among peoples; favorire le arti, to promote (o to encourage) the arts; favorire la produzione, to encourage production; (econ.) favorire una politica deflazionistica, to favour a deflationary policy
    4 ( in formule di cortesia): favorite i biglietti!, tickets please!; favorisca i documenti per favore, please show your documents; favorite entrare, please come in; favorisca alla cassa, prego, please pay at the cash desk; favorisca ( seguirmi) in questura, would you follow (o accompany) me to the police station; favorisca tacere!, would you please be silent!; favorisca ( in salotto, in camera), this way please; vuoi favorire?, would you like some?; vuoi favorire un bicchiere di vino?, would you like (o may I help you to) a glass of wine?; tanto per favorire, just a taste (o a bit) // (comm.) favorite effettuare il pagamento con assegno, kindly remit by cheque
    5 (form. antiq.) ( concedere con condiscendenza) to do* (the) honour, to favour: vorreste favorirci di una vostra visita?, will you do us the honour of a visit?
    * * *
    [favo'rire] 1.
    verbo transitivo
    1) (sostenere, incoraggiare) to favour BE, to favor AE, to benefit [economia, esportazioni, mercato, crescita]; (promuovere) to foster, to encourage, to promote [sviluppo, arti, inserimento sociale]; (aiutare) to aid, to facilitate [comprensione, digestione]
    2) (avvantaggiare) to favour BE, to favor AE [persona, gruppo]
    2.
    verbo intransitivo (aus. avere) (in forme di cortesia)

    favorisca alla cassa — please, go to the cash desk

    vuol favorire? (offrendo cibo) would you like (to have) some?

    * * *
    favorire
    /favo'rire/ [102]
     1 (sostenere, incoraggiare) to favour BE, to favor AE, to benefit [economia, esportazioni, mercato, crescita]; (promuovere) to foster, to encourage, to promote [sviluppo, arti, inserimento sociale]; (aiutare) to aid, to facilitate [comprensione, digestione]
     2 (avvantaggiare) to favour BE, to favor AE [persona, gruppo]
     3 (in forme di cortesia) favorisca la patente may I see your driving license please?
     (aus. avere) (in forme di cortesia) favorisca alla cassa please, go to the cash desk; vuol favorire? (offrendo cibo) would you like (to have) some?

    Dizionario Italiano-Inglese > favorire

  • 77 levare

    ( alzare) raise, lift
    ( togliere) take, (re)move
    ( rimuovere) take out, remove
    macchia remove, get out
    dente take out, extract
    levare l'ancora weigh anchor
    * * *
    levare v.tr.
    1 (sollevare, alzare) to raise; to lift (anche fig.): levare gli occhi, lo sguardo, to raise one's eyes; levare le braccia, to raise one's arms; levare la voce, to raise one's voice; la montagna leva la cima nevosa verso il cielo, (fig.) the mountain rears its snowy summit towards the sky; levare il bicchiere alla salute di qlcu., to raise one's glass to s.o.; levare le vele, to hoist (o to set) sail // levare l'ancora, to weigh anchor // levare un grido, to utter (o to let out) a cry // levare le mani su qlcu., to raise one's hand against s.o. (o to lay hands on s.o. o to strike s.o.) // levare il bollore, to come to the boil // levare il capo, (insuperbirsi) to become full of oneself // levare qlcu. al cielo, to praise s.o. to the skies
    2 (togliere, rimuovere) to remove, to take* away: glielo ha levato dalle mani, she took it out of his hands; leva via questa sedia, take this chair away; leva (via) quei libri dal tavolo, clear your books off the table; levare una macchia da un vestito, to remove a stain from a piece of clothing; non riesco a levare il tappo dalla bottiglia, I can't get the cork out of the bottle; non levò gli occhi dal libro, he never took his eyes off his book; levati di dosso i vestiti bagnati, take off your wet clothes; levarsi la giacca, to take one's jacket off; levo tanto di cappello alla tua cultura, I take off my hat to your culture; levare la tovaglia, to take off the tablecloth; levare tutti i dubbi, to remove all doubts; levare un assedio, to raise a siege; levare un dente, to pull a tooth out; levare le lettere dalla cassetta, to take the letters out of the letterbox; (dir.) levare i sigilli, to remove (o to break) the seals // se vai avanti così due sberle non te le leva nessuno, (fam.) if you go on like that, you'll get what's coming to you // se si levano due o tre persone..., (eccettuandole) two or three persons excepted... // levare la fame a qlcu., to appease s.o.'s hunger; levare la sete a qlcu., to quench s.o.'s thirst // levare il disturbo, l'incomodo, to take one's leave // levare qlco., qlcu. di mezzo, to get rid of sthg., s.o.; leva di mezzo quel tavolo, move the table out of the way; è uno che parla troppo, bisogna levarlo di mezzo, he talks too much, we've got to get rid of him // levarsi qlcu. di torno, to get rid of s.o. // levare le parole di bocca a qlcu., to take the words out of s.o.'s mouth // levarsi un'idea dalla testa, to get an idea out of one's head // levarsi una voglia, un capriccio, to satisfy a wish, a whim // levarsi la maschera, to take off (o fig. to drop) the mask // levare il latte a un bambino, (svezzarlo) to wean a child // levare il pelo a qlcu., (sgridarlo) to flay s.o. // levare le tende, to break camp, (fig. fam.) (andarsene) to clear out // levare un vizio a qlcu., to break s.o. of a vice: è riuscita a levargli il vizio del fumo, she succeeded in breaking his smoking habit // levarsi il pane di bocca, to go without: si è levato il pane di bocca per far studiare i figli, he went without so that his children could study
    3 (mat.) to subtract, to take* away: levare cinque da dieci, to take (o to subtract) five from ten
    4 (abolire) to abolish, to remove, to lift; (detrarre) to deduct: (trib.) levare una tassa, to abolish a tax; levare un embargo, to lift an embargo; (amm.) levare le spese, to deduct expenses
    5 (caccia) to put* up, to flush: il cane ha levato una pernice, the dog has flushed a partridge
    6 (comprare all'ingrosso merci) to buy* wholesale.
    levarsi v.rifl. o intr.pron.
    1 (togliersi da un luogo) to get* out (of a place): levati di lì, get out (o clear out) of the way
    2 (alzarsi) to rise*; (dal letto) to get* up; (in volo) to take* off: si leva di buon mattino, he gets up early (o he is an early riser); l'albatros si levò in volo, the albatross took off; l'aereo si levò (in volo) con difficoltà, the plane took off with difficulty; levare da tavola, to leave the table; levare in piedi, to get up (o to get to one's feet); levare in difesa di qlcu., to come to s.o.'s defence
    3 (sorgere) to rise*: il sole si leva alle sei, the sun rises at six; si sta levando il vento, the wind is rising (o getting up).
    levare s.m.
    1 (il sorgere) rise, rising: partimmo al levare del sole, we left at sunrise
    2 (mus.) upbeat: in battere e in levare, on the beat and on the upbeat.
    * * *
    [le'vare]
    1. vt
    1) (gen : togliere) to remove, take away, (coperchio) to take off, (tassa) to abolish, (dente) to take out, Mat to subtract, take away

    levare qn/qc di mezzo o di torno — to get rid of sb/sth

    2) (sollevare: occhi, testa) to lift (up), raise

    levare l'ancora Nautto lift o weigh anchor

    3)

    levarsi qc (vestito) to take sth off, remove sth

    2. vr (levarsi)
    (persona: alzarsi) to get up

    levati di mezzo o di lì o di torno! — get out of the o my way!

    3. vip (levarsi)
    (vento, burrasca, sole) to rise
    * * *
    I 1. [le'vare]
    verbo transitivo
    1) (elevare) to lift, to raise [dito, braccio, pugno, testa]

    levare gli occhi al cieloto cast o raise one's eyes (up) to heaven

    levare i calici o i bicchieri to raise one's glasses; levare un grido — to utter a cry

    2) (togliere) to take* away, to remove [mobile, libro, vaso]; to take* off [vestito, occhiali]; to remove [ macchia]; to lift [sanzione, assedio]; to take* out, to pull out [dente, spina, chiodo]

    levare una somma dal totaleto take o subtract a sum from the total

    levare l'ancoramar. to raise (the) anchor, to weigh o up anchor

    levare il fiato a qcn. — to take sb.'s breath away (anche fig.)

    levare le tendeto break o strike camp, to decamp; fig. to pack off

    2.
    verbo pronominale levarsi
    1) (alzarsi) [ persona] to get* up; [vento, brezza] to get* up, to increase

    - rsi da tavola — to get up, to get down from the table

    - rsi (in volo) — [aereo, uccello] to rise

    2) fig. (ribellarsi)
    3) (ergersi) [campanile, palazzo] to rise* up, to soar (su over; al di sopra di above)

    -rsi in difesa di qcn. — fig. to leap to sb.'s defence

    4) (togliersi) to take* off [ abito]; fig. to indulge [ voglia]

    - rsi il cappello — to take off one's hat; fig. to raise one's hat

    5) (sorgere) [sole, luna] to rise*
    ••

    levare di mezzo qcn. — to get rid of sb.; (uccidere) to do sb. in

    levare di mezzo o di torno qcs. to get o move sth. out of sb.'s way; -rsi di mezzo o dai piedi o di torno to get out of sb.'s way; levati di mezzo o dai piedi! (get) out of my o the way! move yourself! buzz off! levatelo dalla testa! — (di cosa) you can put o get that idea out of your head! (di persona) get him out of your mind! forget him!

    II [le'vare]
    sostantivo maschile
    2) mus.
    * * *
    levare1
    /le'vare/ [1]
     1 (elevare) to lift, to raise [dito, braccio, pugno, testa]; levare gli occhi al cielo to cast o raise one's eyes (up) to heaven; levare i calici o i bicchieri to raise one's glasses; levare un grido to utter a cry
     2 (togliere) to take* away, to remove [mobile, libro, vaso]; to take* off [vestito, occhiali]; to remove [ macchia]; to lift [sanzione, assedio]; to take* out, to pull out [dente, spina, chiodo]; levare le scarpe dalla scatola to take the shoes out of the box; levare una somma dal totale to take o subtract a sum from the total; levare l'ancora mar. to raise (the) anchor, to weigh o up anchor; levare il fiato a qcn. to take sb.'s breath away (anche fig.); levare le tende to break o strike camp, to decamp; fig. to pack off
    II levarsi verbo pronominale
     1 (alzarsi) [ persona] to get* up; [vento, brezza] to get* up, to increase; - rsi da tavola to get up, to get down from the table; - rsi (in volo) [aereo, uccello] to rise
     2 fig. (ribellarsi) - rsi in armi to rise up in revolt
     3 (ergersi) [campanile, palazzo] to rise* up, to soar (su over; al di sopra di above); -rsi in difesa di qcn. fig. to leap to sb.'s defence
     4 (togliersi) to take* off [ abito]; fig. to indulge [ voglia]; - rsi il cappello to take off one's hat; fig. to raise one's hat
     5 (sorgere) [sole, luna] to rise*
    levare di mezzo qcn. to get rid of sb.; (uccidere) to do sb. in; levare di mezzo o di torno qcs. to get o move sth. out of sb.'s way; -rsi di mezzo o dai piedi o di torno to get out of sb.'s way; levati di mezzo o dai piedi! (get) out of my o the way! move yourself! buzz off! levatelo dalla testa! (di cosa) you can put o get that idea out of your head! (di persona) get him out of your mind! forget him!
    ————————
    levare2
    /le'vare/
    sostantivo m.
     1 rising; al levare del sole at sunrise
     2 mus. (tempo in) levare offbeat.

    Dizionario Italiano-Inglese > levare

  • 78 oro

    m gold
    d'oro (made of) gold
    * * *
    oro s.m.
    1 gold (anche chim.): oro zecchino, fine gold; oro puro, pure gold; oro fino, refined gold; oro greggio, unrefined gold; oro massiccio, solid gold; oro lavorato, wrought gold; oro di coppella, a 24 carati, 24 carat gold; oro bianco, white gold; moneta, orologio d'oro, gold coin, watch; cercatore d'oro, gold digger; miniera d'oro, gold mine; pepita d'oro, gold nugget; lingotti d'oro, gold ingot (o gold bar o gold bullion); polvere d'oro, gold dust; placcato in oro, gold-plated // oro nero, ( petrolio) black gold // età dell'oro, golden age // febbre dell'oro, gold fever; corsa all'oro, gold rush // capelli d'oro, golden hair // un cuore d'oro, a heart of gold; una persona d'oro, a wonderful (o exceptional) person // questo è stato un anno d'oro per l'economia, this has been a golden year for the economy // occasione d'oro, golden opportunity // ore d'oro, golden hours // nozze d'oro, golden wedding // non lo farei per tutto l'oro del mondo, I wouldn't do it for all the money in the world (o for all the tea in China) // non prendere tutto quello che dico per oro colato, don't take everything I say as gospel // nuotare nell'oro, to be rolling in money (o wealth) // ottenere qlco. a peso d'oro, to pay a king's ransom for sthg.; vendere a peso d'oro, to sell at a very high price // vale tanto oro quanto pesa, he is worth his weight in gold // non è tutto oro quello che riluce, (prov.) all that glitters is not gold // (chim.): numero d'oro, gold number; oro musivo, mosaic gold // (fin.): oro monetato, coined gold; oro a titolo legale, standard gold // (dir.) clausola oro, gold clause
    2 pl. jewels: i miei ori, my jewels (o my jewellery).
    * * *
    ['ɔro] 1.
    sostantivo maschile
    1) gold

    d'oro — [dente, orologio, anello, filo, filone, lingotto, moneta, pepita, polvere] gold; [foglia, lamina, corona] golden; [ occhiali] gold-rimmed; fig. [occasione, regola, periodo] golden; [moglie, affare] priceless, wonderful

    è in o d'oro it's made of gold; miniera d'oro gold mine (anche fig.); età dell'oro golden age; corsa all'oro gold rush; febbre dell'oro gold fever; avere un cuore d'oro fig. to have a heart of gold, to be all heart; essere una persona d'oro fig. to be as good as gold; capelli d'oro — golden hair

    2) sport (medaglia) gold (medal)
    2.
    sostantivo maschile plurale ori
    1) (gioielli) gold jewels
    2) gioc. = one of the four suits in a pack of typical Italian cards
    3.
    aggettivo invariabile

    oro zecchinopure o fine gold

    ••

    prendere qcs. per oro colato — to take sth. as gospel (truth)

    non è tutto oro quello che luccicaprov. all that glitters is not gold

    non lo farei per tutto l'oro del mondo — I wouldn't do it for (all) the world, for all the money in the world, for all the tea in China

    * * *
    oro
    /'ɔro/ ⇒ 3
    I sostantivo m.
     1 gold; d'oro [dente, orologio, anello, filo, filone, lingotto, moneta, pepita, polvere] gold; [foglia, lamina, corona] golden; [ occhiali] gold-rimmed; fig. [occasione, regola, periodo] golden; [moglie, affare] priceless, wonderful; è in o d'oro it's made of gold; miniera d'oro gold mine (anche fig.); età dell'oro golden age; corsa all'oro gold rush; febbre dell'oro gold fever; avere un cuore d'oro fig. to have a heart of gold, to be all heart; essere una persona d'oro fig. to be as good as gold; capelli d'oro golden hair
     2 sport (medaglia) gold (medal)
    II ori m.pl.
     1 (gioielli) gold jewels
     2 gioc. = one of the four suits in a pack of typical Italian cards
      color oro golden; capelli biondo oro golden hair
    prendere qcs. per oro colato to take sth. as gospel (truth); non è tutto oro quello che luccica prov. all that glitters is not gold; non lo farei per tutto l'oro del mondo I wouldn't do it for (all) the world, for all the money in the world, for all the tea in China
    \
    oro antico old gold; oro bianco white gold; oro fino fine gold; oro giallo yellow gold; oro massiccio solid gold; oro nero black gold; oro rosso red gold; oro zecchino pure o fine gold.

    Dizionario Italiano-Inglese > oro

  • 79 provare

    test, try out
    vestito try (on)
    ( dimostrare) prove
    theatre rehearse
    provare a fare qualcosa try to do something
    * * *
    provare v.tr.
    1 ( dimostrare) to prove, to show, to demonstrate: come si può provare che Dio esiste?, how can one prove that God exists?; le ultime scoperte provano le affermazioni del professore, the latest discoveries provide proof of the professor's statements; non possiamo provare la sua colpa, we cannot prove his guilt; quell'avvenimento provò che aveva ragione, the event showed that he was right (o proved him right); questo prova che l'ha fatto apposta, this shows that he has done it on purpose; questo non è ancora stato provato, this remains to be proved; si provò la falsità della sua relazione, his report proved false // che tu abbia ragione è ancora da provare, it still hasn't been proved that you are right
    2 ( sperimentare) to experience; ( tentare) to try: mio padre nella vita aveva provato tutto, my father had experienced everything in his life; ha provato l'ebbrezza del volo, he experienced the elation of flying; ho provato anch'io cosa vuol dire avere forti emicranie, I've also suffered from severe headaches; proverete come è faticoso lavorare, you'll see how hard it is to work; ha provato che cosa significa essere povero, he's known what it is to be poor // fa' provare a me ora, let me try (o let me have a try) now; non l'ho mai fatto, ma proverò, I have never done it, but I'll have a try (o a go); provare non costa niente, it doesn't cost anything to try; proverò ad alzarmi alle sei, I shall try to get up at six; provò a chiedere, he tried to ask; prova a indovinare quanto l'ho pagato, try to (o and) guess how much I paid for it; se hai il singhiozzo prova a trattenere il fiato, if you've got hiccups try holding your breath; dato che ti sembra tanto facile provaci tu, since it looks so easy to you, you try it; provare una nuova medicina, to try a new medicine // stai attento, non ci provare neanche!, be careful, don't even try it!; ''Se continui ti do uno schiaffo'' ''Provaci!'', ''If you carry on I'll hit you'' ''Just try it!''; prova solo a fiatare che ti butto fuori, if you so much as attempt to open your mouth I'll throw you out; provati e vedrai!, you just try!; provati a farlo!, try to do it! // provare per credere, try and see
    3 ( mettere alla prova) to test, to try, to put* (s.o.) to the test: fu duramente provato dalle avversità, he was severely tried by hardships; prima di assumerla voglio provare le sue capacità, before taking you on, I want to test your abilities; quell'uomo fu duramente provato dalla vita, that man was sorely tried by life; questo lavoro di precisione proverà la tua pazienza, this kind of precise work will test (o try) your patience; il suo coraggio fu duramente provato, his courage was severely tried (o tested)
    4 ( sentire) to feel*: ormai non provo più nulla per lei, now I don't feel anything for her anymore; provare avversione per, verso qlcu., to feel an aversion to s.o.; non ho mai provato una simile emozione, gioia, I have never felt such an emotion, such joy; provai un dolore alla schiena, I felt a pain in my back; provai una gran delusione, I felt deeply disappointed; provò pietà per lui, he felt pity for him
    5 (abbigl.) to try on; ( abito in confezione) to have a fitting: devo andare dalla sarta a provare, I have to go to the dressmaker's for a fitting; provare, provarsi un cappello, un paio di scarpe, un vestito, to try on a hat, a pair of shoes, a dress // vorrei provare la tua automobile, I should like to try your car
    6 ( collaudare, controllare) to test: le nostre macchine vengono tutte provate prima di essere messe in vendita, our machines are all tested before being put on sale
    7 ( assaggiare) to taste: prova questo liquore e dimmi cosa ne pensi, taste this liqueur and tell me what you think; non ho ancora provato la cucina cinese, I haven't tasted Chinese food yet
    8 ( saggiare) to try, to test: provare la purezza di un metallo, to test a metal for impurity; (teatr.) to rehearse: gli attori stanno provando, the actors are rehearsing; provare una commedia, to rehearse a play.
    provarsi v.intr.pron. ( misurarsi) to test oneself, to compete against s.o.: provare con un avversario più forte, to compete against a stronger opponent.
    * * *
    [pro'vare]
    1. vt
    1) (tentare) to try, attempt, (nuova medicina, macchina, freni) to try out, test, (scarpe, abito) to try on, (assaggiare) to try, taste

    prova questo gelato, ti piacerà — try this ice cream, you'll like it

    provare a fare qcto try o attempt to do sth

    2) (dimostrare: verità, teoria) Dir to prove
    3) (mettere alla prova: coraggio ecc) to put to the test
    4) (sentimento) to feel, (sensazione) to experience
    5) Teatro, Mus to rehearse
    2. vip (provarsi)

    provarsi a fare qcto try o attempt to do sth

    * * *
    [pro'vare]
    verbo transitivo
    1) (sottoporre a test) to run* trials on, to test [arma, aereo, auto, macchinario]; (sperimentare) to try (out), to test [prodotto, ristorante, metodo, rimedio]; (mi surare) to try on [vestito, scarpe]; (assaggiare) to sample, to try [cibo, vino]

    provare a dare qcs. a qcn. — to try sth. on sb.

    2) (tentare) to try

    provare a fare qcs. — to try to do sth., to have a try at doing sth.

    3) (sentire) to feel* [sensazione, desiderio, dolore, emozione]

    provare tenerezza per qcn. — to have tender feelings for o towards sb.

    provare vergogna per — to feel shame at, to be embarrassed by o about

    provare piacere a fareto take delight o find pleasure in doing

    cosa si prova a essere papà?how does it feel o what does it feel like to be a dad?

    4) (sperimentare personalmente) to experience [fame, amore]; (assaporare) to have* a taste of [libertà, potere]

    provare l'umiliazione della sconfittato know o experience the humiliation of defeat

    5) (dimostrare) to prove [teoria, ipotesi]; to establish, to prove, to demonstrate [colpevolezza, innocenza]; to document [ caso]

    provare a qcn. che — to show sb. that

    6) (far soffrire) [ avvenimento] to distress [ persona]; [epidemia, crisi] to hit* [popolazione, regione]
    7) teatr. mus. to rehearse, to practise BE, to practice AE [scena, canzone]

    dai, provaci! — come on, try it o have a try!

    provaci ancora!keep trying! (fare delle avances)

    provarci con qcn. — to try it on with sb., to make a move on sb. o a pass at sb.; (cercare di imbrogliare)

    provarci gusto a fare pcs. — to enjoy o get fun doing sth

    * * *
    provare
    /pro'vare/ [1]
     1 (sottoporre a test) to run* trials on, to test [arma, aereo, auto, macchinario]; (sperimentare) to try (out), to test [prodotto, ristorante, metodo, rimedio]; (mi surare) to try on [ vestito, scarpe]; (assaggiare) to sample, to try [cibo, vino]; provare a dare qcs. a qcn. to try sth. on sb.; provare i piaceri di Londra to sample the delights of London; provare la propria forza to test one's strength
     2 (tentare) to try; provare a fare qcs. to try to do sth., to have a try at doing sth.; prova a indovinare! try and guess! hai provato in farmacia? have you tried the chemist's? prova col sapone try using soap; non provare a imbrogliare! don't try to cheat!
     3 (sentire) to feel* [sensazione, desiderio, dolore, emozione]; provare tenerezza per qcn. to have tender feelings for o towards sb.; provare vergogna per to feel shame at, to be embarrassed by o about; non provava nessun rancore he was free from o of any bitterness; provare gelosia to be jealous; provare piacere a fare to take delight o find pleasure in doing; cosa si prova a essere papà? how does it feel o what does it feel like to be a dad?
     4 (sperimentare personalmente) to experience [fame, amore]; (assaporare) to have* a taste of [libertà, potere]; provare l'umiliazione della sconfitta to know o experience the humiliation of defeat
     5 (dimostrare) to prove [teoria, ipotesi]; to establish, to prove, to demonstrate [colpevolezza, innocenza]; to document [ caso]; provare a qcn. che to show sb. that
     6 (far soffrire) [ avvenimento] to distress [ persona]; [epidemia, crisi] to hit* [popolazione, regione]
     7 teatr. mus. to rehearse, to practise BE, to practice AE [scena, canzone]
     8 provarci dai, provaci! come on, try it o have a try! non provarci! don't you dare! provaci ancora! keep trying! (fare delle avances) provarci con qcn. to try it on with sb., to make a move on sb. o a pass at sb.; (cercare di imbrogliare) ci stanno provando! they're just trying it on! it's a try-on! provarci gusto a fare pcs. to enjoy o get fun doing sth.

    Dizionario Italiano-Inglese > provare

  • 80 vero

    1. adj ( rispondente a verità) true
    ( autentico) real
    sei contento, vero? you're happy, aren't you?
    ti piace il gelato, vero? you like ice cream, don't you?
    fosse vero! if only (it were true)!
    2. m truth
    painting dal vero from life
    * * *
    vero agg.
    1 true; ( reale, autentico) real, genuine: una notizia vera, a true piece of information; una storia vera, a true story; un vero amico, a true (o real) friend; il vero colpevole, the real culprit; un vero eroe, poeta, a real hero, poet; un vero inglese, a real Englishman; oro vero, real gold; perle vere, real pearls; vero cuoio, real leather; è vera seta, it is real silk; qual è il vero motivo della tua visita?, what is the real reason for your visit?; il suo vero nome è un altro, his real name is different; è incredibile ma vero, it's incredible but true; ho preso un vero e proprio spavento, I got a real fright // non mi par vero di esserci riuscito, I can hardly believe I have succeeded // ''Allora parti?'' ''Fosse vero!'', ''So are you off?'' ''I wish I were!'' (o ''If only it were true!'') // te lo dico di vero cuore, I tell you sincerely // com'è vero Dio me la dovrai pagare!, (fam.) I swear you'll pay for it! // (dir.) vero erede, rightful heir // (è) vero, non è vero?, ( per chiedere conferma o assenso): sei stanco, vero?, you're tired, aren't you?; fa freddo, vero?, it's cold, isn't it?; non è facile, vero?, it isn't easy, is it?; sono loro i responsabili, non è vero?, they're the ones responsible, aren't they?; ha due figli, non è vero?, he has two children, hasn't he?; è stata una bella esperienza, non è vero?, it was a lovely experience, wasn't it?; non è mai stato all'estero, vero?, he has never been abroad, has he?; non legge molto, vero?, he doesn't read much, does he?; ti piace la musica, vero?, you like music, don't you?; non hai capito, vero?, you haven't understood, have you?; verrete, non è vero?, you will come, won't you?; deve presentarsi domattina, non è vero?, he must come tomorrow morning, mustn't he?; dovrebbero tornare martedì, non è vero?, they should be back on Tuesday, shouldn't they? ∙ Come si nota dagli esempi, questa espressione si rende in ingl. con una domanda retorica ( tail question) in cui l'ausiliare della frase principale viene ripetuto in forma interrogativa o interrogativa-negativa
    2 (fam.) ( perfetto, completo) thorough, perfect, absolute, downright, regular: un vero furfante, an absolute (o thorough o downright) rascal; un vero imbroglione, a regular swindler; un vero stupido, a perfect fool; ma è una vera fortuna!, but it's really lucky!
    3 (log.) true
    4 (inform.) actual
    5 (astr.) apparent: giorno solare vero, apparent solar day
    6 tant'è vero che tanto che, tantoché
    s.m. ( verità) truth: il vero e il falso, truth and falsehood; c'è del vero in quella diceria, there is some truth in that rumour; far passare qlco. per vero, to pass sthg. off as true; non dire il vero, not to tell the truth // a dire il vero, to tell the truth // a onor del vero aveva ragione ad arrabbiarsi, to tell the truth he was right to get angry // per amor del vero, to be perfectly truthful // essere nel vero, to be right // dipingere dal vero, to paint from life.
    * * *
    ['vero] vero (-a)
    1. agg
    (gen) true, (reale) real, (autentico) genuine

    un vero e proprio delinquente — a real criminal, an out and out criminal

    il suo vero nome è Giovannihis real o true name is Giovanni

    il vero problema è... — the real problem is...

    nulla di più vero! — you've said it!, how true!

    tant'è vero che... — so much so that...

    hai tu il mio libro, vero? — you've got my book, haven't you?

    sei italiano, vero? — you're Italian, aren't you?

    questa è la tua macchina, vero? — this is your car, isn't it?

    è andata stamattina, vero? — she went this morning, didn't she?

    vorresti andare, vero? — you'd like to go, wouldn't you?

    ti piace la cioccolata, vero? — you like chocolate, don't you?

    2. sm
    (verità) truth

    a onor del vero; a dire il vero — to tell the truth

    è una copia dal vero (disegno) it's a copy from life

    * * *
    ['vero] 1.

    è anche vero che... — it's nonetheless true that

    2) (reale) [storia, fatto] true; [nome, ragione, responsabile] real, actual; [causa, motivo, costo] true, actual

    strano, ma vero! — strange but true!

    3) (autentico) real, genuine

    "vero cuoio" — "genuine o real leather"

    4) (con valore enfatico) real, veritable

    è un vero miracoloit's a real o veritable miracle

    sei mal messo, vero? — you're in a bad way, aren't you?

    vive in Germania, non è vero? — he lives in Germany, doesn't he?

    lo capisci, vero? — surely you can understand that?

    2.
    sostantivo maschile
    1) (verità) truth

    a dire il vero — to tell the truth, actually

    dal vero — [dipingere, ritrarre] from life

    * * *
    vero
    /'vero/
     1 (conforme a verità) true; è proprio vero! that's absolutely true! non è del tutto vero it's not altogether true; è anche vero che... it's nonetheless true that...
     2 (reale) [storia, fatto] true; [nome, ragione, responsabile] real, actual; [causa, motivo, costo] true, actual; com'è vero che sono qui as true as I'm standing here; strano, ma vero! strange but true! è troppo bello per essere vero! it's too good to be true!
     3 (autentico) real, genuine; un diamante vero a real diamond; "vero cuoio" "genuine o real leather"; il vero problema non sta lì that's not the real problem; vero amore true love; un artista nel vero senso della parola an artist in the true sense of the word
     4 (con valore enfatico) real, veritable; è un vero miracolo it's a real o veritable miracle; è stato un vero incubo! it was a living nightmare!
     5 (come intercalare) sei mal messo, vero? you're in a bad way, aren't you? vive in Germania, non è vero? he lives in Germany, doesn't he? lo capisci, vero? surely you can understand that?
     1 (verità) truth; c'è del vero in quello che dici there's some truth in what you say; a dire il vero to tell the truth, actually
     2 (realtà) dal vero [dipingere, ritrarre] from life; disegno dal vero life drawing.

    Dizionario Italiano-Inglese > vero

См. также в других словарях:

  • tanto — [lat. tantus agg., tantum avv.]. ■ agg. 1. a. (solo al sing.) [riferito a cose non numerabili e generalm. anteposto al sost., in grande quantità o misura: c è t. spazio qui ; ho t. fame, sonno ; oggi c è t. vento ] ▶◀ (lett.) cotanto, molto,… …   Enciclopedia Italiana

  • tanto — ta/nto (1) A agg. indef. 1. (al sing.) così molto, così grande, così intenso 2. (di numero o quantità) molto, assai CONTR. poco, scarso, punto (tosc.), esiguo 3. altrettanto …   Sinonimi e Contrari. Terza edizione

  • tanto (1) — {{hw}}{{tanto (1)}{{/hw}}A agg. indef. 1  al sing. Così molto, così grande (con valore più esteso di ‘molto’ e ‘grande’): abbiamo davanti tanto tempo; devi fare ancora tanta strada? | In correl. con ‘che’ e ‘da’ introduce una prop. consec.: ha… …   Enciclopedia di italiano

  • El coro de los cosacos del Don Dir.Serge Jaroff — Saltar a navegación, búsqueda El coro de los cosacos del Don Dir.Serge Jaroff El coro de los cosacos del Don Dir.Serge Jaroff es uno de los coros rusos más conocidos mundialmente. Serge Jaroff dirigió este coro dese su fundación y durante 60 años …   Wikipedia Español

  • Ohimè, se tanto amate — es un madrigal a 5 voces perteneciente al cuarto libro de madrigales de Claudio Monteverdi. Está basado en un poema de Gian Battista Guarini. Es una obra sofisticada y compleja, compuesta para ser ejecutada por cantantes profesionales ya que las… …   Wikipedia Español

  • dire — dì·re v.tr. e intr., s.m. FO I. v.tr. I 1a. esprimere, comunicare con la voce: dire qcs. a bassa voce, non dire nulla, non ho sentito ciò che hai detto Sinonimi: affermare, asserire, comunicare, dichiarare, proferire, pronunciare. I 1b. con… …   Dizionario italiano

  • più — [lat. plus, compar. neutro di multus molto ]. ■ avv. 1. a. [come comparativo dell avv. molto, in maggior quantità, in maggior misura: quello chep. conta è che si rimetta presto in salute ] ▶◀ maggiormente. ◀▶ meno, (non com.) minormente. ▲ Locuz …   Enciclopedia Italiana

  • tardi — avv. [lat. tarde, avv. di tardus lento ]. 1. [a ora tarda: la mattina mi alzo t. ] ◀▶ di buon ora, presto. ● Espressioni: presto o tardi [in un futuro più o meno lontano: presto o t. ci riuscirà ] ▶◀ prima o poi, un giorno o l altro. ▲ Locuz.… …   Enciclopedia Italiana

  • Holocausto — Para otros usos de este término, véase Holocausto (desambiguación). Estos trabajadores esclavos rusos, polacos y holandeses, internados en el campo de concentración de Buchenwald, ingresaron en el campamento con un promedio de 73 kg cada uno.… …   Wikipedia Español

  • Charles Laughton — en 1940 Nacimiento 1 de julio de 1899 …   Wikipedia Español

  • Soda Stereo — Soda Stereo …   Wikipedia Español

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»