-
1 harð-magi
a, m. ‘hard-maw,’ a nickname, Fms. vii. 217. harð-mannligr, adj. hardy, manly, Fb. i. 168, Krók. 68. -
2 HARÐR
a.1) hard (harðr steinn, skafl);2) hard, stern, severe (harðr í skapi, í hjarta);3) hardy; fólk hart ok illit at sœkja, hardy and difficult to assail; harðr í horn at taka, hard to take by the horns, stubborn; harðr bardagi, hard-fought battle; leika e-n bart, to treat one harshly; ríða hart, to ride fast.* * *adj., fem. hörð, neut. hart, [Ulf. hardus = σκληρός, αὐστηρος; A. S. heard; Engl. hard; Germ. hart; Dan. haard; Swed. hard]:I. hard to the touch; eptir hörðum velli, Ísl. ii. 333; harðr skafl, Fb. ii. 103; harðar götur, hard, stony paths, Fms. x. 85; stokka eðr steina eðr hvargi þess er hart er fyrir, Grág. ii. 132; sjóða egg hart (harð-soðinn), Lækn. 472; af harðasta járni, Stj. 461: tempered, of steel, Gpl.II. metaph.,1. hard, stern, severe; hörð í skapi, Nj. 17 (skap-harðr); hörð orð, hard words, Fms. v. 106; harðr í hjarta, hard of heart, Flov. 38: with dat., harðr e-m, hard on one, Fb. i. 71.β. hardy; fólk hart ok íllt at sækja, hardy and ill to fight against, Fms. i. 85; eiga harðan son, vi. 105; hinn vaskasti drengr ok hinn harðasti karlmaðr, Ísl. ii. 264; þeir eru harðir ok hinir mestu bardaga-menn, Karl. 282; harðr í horn at taka (metaph. from a bull), hard to take by the horns, Fms. xi. 221: hard, gloomy, í hörðu skapi, Bs. i. 351, Fas. iii. 522; með harðri hendi, with high hand.γ. hard, sad; hörð tíðindi, Nj. 64; hér hafa orðit harðir atburðir, hard things have happened, 248.δ. hard, dire; harðr (kostr), Fms. v. 235; gera harðan rétt e-s, to deal hardly with one, i. 66; harðr dauði, ii. 173; hörð sætt, Nj. 254; hafa hart, to have a hard lot, Sturl. iii. 292; harðr bardagi, hörð orrosta, Fms. ii. 323, passim.ε. of weather; hörð norðanveðr, Nj. 124, Rb. 572.2. neut. hart, adv. hardly, harshly; leika e-n hart, Fms. xi. 94.β. hard, fast; ríða hart, to ride hard, Sighvat, Ó. H. (in a verse), Nj. 82; en nú renn engi harðara en hann, 248; ganga hart ok djúpt, Edda 1; flýja sem harðast, to fly one’s hardest, 261; þeir fóru harðara en þeir vildu, Fms. x. 139.γ. hart íllt (qs. harða íllt) erindi, Fb. ii. 393; hart nær, hard by.COMPDS: Harðangr, Harðengir, harðafang, harðbeinn, harðbrjóstaðr, harðbýll, harðdreginn, harðdregi, harðdrægr, harðeggjaðr, harðeygr, harðfang, harðfari, harðfarliga, harðfengi, harðfenginn, harðfengliga, harðfengr, harðfenni, harðfótr, harðfæri, harðfærr, harðgeðr, harðgengr, harðgreipr, harðgörr, harðhendliga, harðhendr, harðhugaðr, harðjaxl, harðkljáðr, harðleikinn, harðleikni, harðleikr, harðleitr, harðlífi, harðlundaðr, harðlyndi, harðlyndr, harðmagi, harðmenni, harðmóðigr, harðmynntr, harðmæli, harðmæltr, harðorðr, harðraðr, harðrétti, harðræði, harðskeyti, harðskeytr, harðskipaðr, harðsleginn, harðslægr, harðsnúinn, harðsóttr, harðsperra, harðspori, harðsteinn, harðsteinagrjót, harðsvíraðr, harðtenntr, harðtækr, harðúð, harðúðigr, harðvaxinn, harðvelli, harðverkr, harðvítugr, harðyrði, harðyrki, harðyrkr, harðýðgi. -
3 magic
'mæ‹ik 1. noun1) ((the charms, spells etc used in) the art or practice of using supernatural forces: The prince was turned by magic into a frog.) trolldom, magi2) (the art of producing illusions by tricks: The conjuror's magic delighted the children.) tryllekunst3) (fascination or great charm: the magic of Turner's paintings.) magi, tiltrekningskraft2. adjective(used in or using magic: a magic wand; a magic spell.) trylle-- magical- magically
- magicianillusjon--------magi--------magiskIsubst. \/ˈmædʒɪk\/1) magi, trolldom2) trylling, tryllekunster3) magisk kraft, forbløffende dyktighet4) fortryllelse, sjarmas if by magic eller like magic som ved et trylleslagwork like magic ha en forbløffende virkning, virke med en gangwork magic trylle, gjøre underverk, ha magisk virkning, ha en magisk effektII( sjelden) tryllemagic away trylle bortmagic up trylle fremIIIadj. \/ˈmædʒɪk\/1) magisk, trolsk2) troll-, trolldoms-, trylle-3) forhekset, fortryllet4) fortryllende, fantastisk -
4 pass
1. verb1) (to move towards and then beyond (something, by going past, through, by, over etc): I pass the shops on my way to work; The procession passed along the corridor.) gå/kjøre forbi, passere2) (to move, give etc from one person, state etc to another: They passed the photographs around; The tradition is passed (on/down) from father to son.) sende rundt/videre; gå i arv3) (to go or be beyond: This passes my understanding.) gå over ens forstand, overstige4) ((of vehicles etc on a road) to overtake: The sports car passed me at a dangerous bend in the road.) kjøre forbi5) (to spend (time): They passed several weeks in the country.) tilbringe6) ((of an official group, government etc) to accept or approve: The government has passed a resolution.) godkjenne, vedta7) (to give or announce (a judgement or sentence): The magistrate passed judgement on the prisoner.) forkynne, avgi kjennelse8) (to end or go away: His sickness soon passed.) gå over9) (to (judge to) be successful in (an examination etc): I passed my driving test.) bestå2. noun1) (a narrow path between mountains: a mountain pass.) fjellovergang, skar2) (a ticket or card allowing a person to do something, eg to travel free or to get in to a building: You must show your pass before entering.) adgangstegn/-kort; fribillett3) (a successful result in an examination, especially when below a distinction, honours etc: There were ten passes and no fails.) bestått (karakter)4) ((in ball games) a throw, kick, hit etc of the ball from one player to another: The centre-forward made a pass towards the goal.) pasning•- passable- passing
- passer-by
- password
- in passing
- let something pass
- let pass
- pass as/for
- pass away
- pass the buck
- pass by
- pass off
- pass something or someone off as
- pass off as
- pass on
- pass out
- pass over
- pass uppassereIsubst. \/pɑːs\/1) (fjell)pass, fjellovergang, skar2) ( luftfart) overflyging3) (trang) passasje, (fremkommelig) vei, gjennomgang4) passering, gjennomkjøring, krysning, tilnærmelse5) ( om eksamen) (vitnesbyrd om) bestått eksamen, det å bestå en eksamen6) adgangskort, adgangstegn, passerseddel, leidebrev7) ( militærvesen) passerseddel, permisjonsseddel8) ( fekting e.l.) utfall, støt9) krise, kritisk punkt, kritisk situasjon, vendepunkt10) (overført, hverdagslig) tilnærmelse12) ( om seiling) led, løp15) ( gammeldags) stredeat the last pass når det kommer til stykket, i siste instansbe at a pretty pass være ille ute, sitte fint i detdet står virkelig ille til\/nå sitter vi nydelig i detcome to a pretty pass toppe seg, bli kritiskcome to pass ( noe gammeldags) skje, tildra seg, hendecomplete pass (amer., fotball) godkjent pasningfree pass fribilletthold the pass holde skansen, forsvare sin sakmake a pass at gjøre et utfall mot, lange ut etter gjøre tilnærmelser til, gjøre kur til, flørte med bli nærgående motmesmeric passes ( magi e.l.) magnetiske strykningersell the pass ( overført) forråde saken oppgi stillingenIIverb \/pɑːs\/1) passere, gå forbi (hverandre), komme forbi, komme gjennom, komme over, kjøre forbi, reise gjennom2) gå forbi, kjøre forbi, komme forbi, reise forbi• please, let me pass!vær så snill å la meg komme forbi!\/kan jeg få komme forbi?3) la passere, slippe gjennom, la komme forbi, tre (igjennom)4) ( om tid e.l.) gå, svinne, dø ut5) ( om tid) tilbringe, fordrive• what can we do to pass the time?6) forandre(s), forandre seg, forvandle(s), gå over (til), bli tilnår vann koker, går det over til damp7) la gå rundt, gi, rekke, sende• pass (me) the salt, please!8) ( om eiendom e.l.) gå i arv, gå videre, gå over9) (ut)veksle13) passere, gå upåaktet hen, godta14) gå, (la) gjelde, være gangbar, passere15) finne sted, foregå, hende, skje• did you see what was passing?så du hva som skjedde?\/så du hva som foregikk16) gjennomgå, gjennomleve17) ( om eksamen e.l.) bestå, la stå, godkjenne, godtade bestod eksamen\/de klarte eksamen• will the play pass the censors?18) ( om falske penger e.l.) sette i omløp, (la) sirkulere, (forsøke å) brukede forsøkte seg med en sjekk uten dekning\/de prøvde å heve en ugyldig sjekk19) (parlamentarisk, om lov) vedta(s), bli vedtatt, bli godkjent, gå gjennom23) la defilere forbi, la passere forbi, la marsjere forbihun kjørte kjøttet gjennom kvernen\/hun malte kjøttet25) ( gammeldags) overtreffebe passed for active service bli kjent stridsdyktig, bestå kravene for militærtjenestelet pass la passere, la gå upåaktet hen se gjennom fingrene med• we'll let that pass, butdet får så være, men\/la gå, menpass along ( på buss e.l.) fortsette videre, gå fremover, la gå videre, sende videre• pass along!pass an oath se ➢ oathpass an ordeal se ➢ ordealpass a remark se ➢ remark, 1pass as\/for somebody\/something utgi seg for noen\/noe, (la) gå, gjelde, (la) passeregå for, bli regnet for, bli tatt forhan vil lett kunne gå for å være norsk \/ folk tar ham lett for å være norskpass away svinne bort, svinne hen, forsvinne sovne inn, vandre, dø reise bort, dra bort (om smerte, vrede e.l.) drive over, gå over ( om tid) fordrive, la gå opp i røyk, skusle bortpass by gå underpass down bringe videre, la gå i arv, føre videre, overleverepass hence gå bort, døpass in review se ➢ review, 1pass into komme inn på, få plass påpass off gå over, forsvinne, gi segforløpe, gåavverge, parere, reddepass on gå videre, fortsettegi, sende viderepass on to overlate tilpass (up)on a case se ➢ casepass over (la) gli over, føre overgå over, opphøreforbigå, ikke ense, la gå upåaktet henhoppe over, se bort fra, ignorere( overført) forbigå (ved forfremmelse)rekke, sende, gi viderevær så snill å rekke meg saltet\/kan du være så snill å rekke meg saltet?pass over to tilfallepass round sende rundt, la gå rundtpass something by in silence la noe bli forbigått i stillhetpass something off on somebody prakke noe på noenpass the buck se ➢ buck, 1pass the time of day (with) se ➢ time, 1pass through gå gjennom, passere gjennom, reise gjennom (overført, om utdannelse) gå gjennom, ta eksamen ved, passere( overført) gjennomgå, gå gjennom, opplevepass to tilfalleeiendommen gikk over på andre hender\/eiendommen fikk nye eierepass under gå under (et navn\/en identitet)pass unnoticed gå upåaktet henpass up ( hverdagslig) avslå, si nei takk tilgå glipp av -
5 MEGA
(má, mátta, mátt), v.1) to be able to do, with acc.; eigi eru Asynjur úhelgari ok eigi megu þær minna, they are not less powerful; svá at vér mættim ekki, so that we could do nothing; m. betr, to be the stronger; m. við e-m, to be able to withstand one (hann mun ekki m. einn við mörgum); skulu mikit þín orð m. við mik, thy words shall have much weight with me;2) of health; m. vel, to be well; m. lítt, illa, to be poorly (hann spurpi, hversu hann mætti. — Eigi má ek nú vel, sagði hann); m. e-m, to do for one (má yðr þat, er yfir margan gengr);3) with infin., to be able; mátt þú sjá hana, ef þú vill, thou canst see her, if thou wilt; hann mátti ekki mæla, he could say nothing;4) to be permitted, allowed (hann mátti aldri tala til Kjartans, svá at Þorkell var hjá); nú man eigi m. sitjanda hlut í eiga, one must not remain sitting, be inactive;5) ellipt., the verb being understood (lemja man ek bogann, ef ek má); ferr þat sem má, go that as it may; má, at, it is possible that; þeir spurðu hversu þat mætti, how that could be.* * *pres. in a pret. form má, mátt, má; plur. megum, megut, megu, later and mod. megit, mega; pret. mátti; subj. pres. megi, pret. mætti; part. mátt; with suff. má’k = má ek, Og. 33; mætta’k = mætta ek, Þkv. 3; máttú = mátt-þú, passim: with neg. suff. pres. 1st pers. má’k-a, I cannot, Stor. 18; má’k-at ek, Am. 12; má’k-a’k, 52; má’kk-at-ek, Hallfred (Fs. 107): pret. mátti’g-a’k, I could not, Og. 32: [Ulf. magan = δύνασθαι; A. S. magan; Engl. may, might; Germ. mögen; Dan. maae.]B. To have strength to do, avail; svá at vér mættim ekki, so that we availed not, Am. 17; mega betr, to be the stronger, Karl. 423; allt má þó nauðigr skyldi, a saying, i. e. necessity is a great schoolmaster, Sturl. iii. 255; eigi megu þær minna, they are not less powerful, Edda 13; hverr er sá Guð, eða hvat má hann? 2: with dat., mega við e-m, to be able to withstand one; hann mun ekki mega einn við mörgum, Art. 22; ekki má við marginum, none can withstand the many, Fms. xi. 278; mega sér, var honum haldit til vinnu þegar er hann mátti sér nokkut, as soon as he grew strong, had any strength, Bs. i. 35; skulu mikit þín orð mega við mik, thy words shall go for much, Nj. 175; jafnmikit mega níu momentur ok tólf, Rb. 458.2. of health, like Lat. valere; mega vel, to be well; mega ílla, lítt, to be poorly, and so on; Komtú í Hitardal? segir Sturla—Já, sagði ferðamaðr—Hversu mátti Þorleifr?—Vel mátti hann, ok því var betr, at hann mátti vel, Sturl. i. 89; Hallr spurði, hversu þær mætti,—Harðla vel megum vit, Fms. ii. 201; hann var spurðr hversu hann mætti,—Má ek harða ílla, vi. 237; hann spyrr at Sigvalda, honum er sagt, at hann mátti lítið, xi. 102; hann spurði hversu hann mætti,—Eigi má ek nú vel, sagði hann, Bs. i. 182:—to do for one, má yðr þat er yfir margan gengr, it will do for one, what all others must bear, Eb. 168.II. followed by an infinitive, to be able; mátt þú sjá hana ef þú vill, thou canst see her if thou wilt, Nj. 3; þóttusk menn eigi mega leita hans, Eg. 230; at hann mætti fá sæmd sína, Fms. vi. 398; allt þat hann má miðla, Grág. i. 250; fé máttu þeir ekki bjarga, Nj. 267; hann mátti ekki mæla, Band. 14; sá einn hlutr var svá, at Njáli féll svá nær, at hann mátti aldri úklökvandi um tala, Nj. 171; þaðan sem þú mátt vel eta, 75; litlar sögur megu ganga frá hesti mínum, 90; fá mættim vér betr; landtöku, id.; í öllu er prýða má góðan höfðingja, Fms. x. 230; dyrr þær er ganga mátti upp í húsit, Eg. 421; svá at hann mátti kveða um morguninn, id.; má vera, it may be, Nj. 75: hvat megi! as adverb, hvat megi til vita! nema þér vilit bíða vár hér, may be ye will wait here for us, Band. 40 new Ed.; hvat megi vinna okkrum ástum? Konnak; and so in countless instances.2. to be permitted, allowed; hann mátti aldri tala til Kjartans svá at Þorkell væri hjá, Ld. 232; halda máttú þessu sæti þótt hón komi sjálf til, Nj. 6; graut má göra hvárt er sygnt er eða heilagt, N. G. L. i. 349; kynfylgju spell, svá at hann má eigi ( cannot) lag eiga við konu sína, þá megu þau ( then they may) skiljast, H. E. i. 248; nú man eigi mega sitjanda hlut í eiga, in that case one must not remain sitting, be inactive, a looker on, Nj. 110; hann kvað þat eigi mega (that would not do, not be lawful) er maðr var sekr orðinn, 117.3. ellipt., the verb göra or vera being understood; lemja man ek bogann, ef ek má (viz. göra þat), Fms. x. 362; þat má vel, sagði Özurr. I may as well do so, I will, Nj. 6, Barl. 2, 4, 25: ef svá má (viz. vera), if so be, Grág. i. 411: the saying, ungr má en gamall skal, the young may, the old must (die); nálgastú mik ef þú megir, if thou canst, Gm.; þeir spurðu, hversu þat mætti, Fms. ix. 239; ok má (it may be, perhaps), at hans menn fari á land, Fbr. 74 new Ed.; en þá, verðr eptir þat sem má, leave the rest to luck, Gullþ. 7; ferr þat sem má, fare that as it may, go that as it may, Nj. 38; en þat mætti (viz. vera) at vér vikim þá skammt inn at leginu, Fms. vii. 361; má ok, at sumir sé vinhollir nokkut, ix. 331; má, at hana hendi eigi slík úgipta í annat sinn, Nj. 23; má, at ek leiti þagat vináttu. Fms. vi. 399: the ellipt. mættim (hafa), ix. 239 (lines 17, 18), is a mere slip.III. part. megandi, availing, mighty, strong; athafnarlauss ok ekki megandi, listless and of no avail, Fms. iii. 154; fylldi hann þat heit, er hann var megandi maðr, as soon as he grew to be a man of might, Bs. i. 791; lítt megandi, ‘of little main,’ feeble, helpless, Vsp. 17; ú-megandi, poor, destitute; cp. ú-magi. -
6 bind
past tense, past participle - bound; verb1) (to tie up: The doctor bound up the patient's leg with a bandage; The robbers bound up the bank manager with rope.) binde, forbinde2) (to fasten together and put a cover on the pages of (a book): Bind this book in leather.) binde inn•- binding- - bound Isubst. \/baɪnd\/1) ( slang) knipe, vanskelig situasjon2) ( slang) sur jobb3) (botanikk, også bindweed) forklaring: en av flere plantearter i slektene Convolvulus, (-vindel) og Fallopia, (-slirekne)4) (botanikk, også bine) ranke, slyngplante5) ( slang) treging, kjedelig type6) ( slang) grinebiter, kverulant, surpomp7) ( slang) lassis, boms8) ( musikk) (binde)bue9) ( fekting) (slags) støt, forklaring: fekteaksjon som binder klinge til motstander i en fektelinje, og åpner mulighet for støtbe at one's bind ( slang) ha fått nok å drikkefast bind, fast find ( bibelsk) vel forvart er vel spartin a bind under sterkt press i knipe, i en vanskelig situasjonit's a bind ( slang) det er dødstrist, det er utrolig dumtII1) binde, binde fast, feste, binde sammen, feste med lenke, knyte, knyte fast2) (medisin, også bind up) forbinde, bandasjere, binde for3) ( hagebruk) binde opp4) være ombundet5) ( også jus) binde, forplikte, stadfeste, tillegge, være obligatorisk, gjøre obligatorisk6) (matlaging, kjemi) binde, få til å henge sammen, feste seg, stivne, størkneleire virker bindende \/ leire kan brukes som bindemiddel7) sette seg fast, henge seg opp, kile seg fast8) ( bøker) binde inn9) ( magi) trollbinde, binde14) ( om fordøyelse) virke forstoppende• be careful with milk, it binds the bowelsvær forsiktig med melk, det virker forstoppendebe bound apprentice få lærlingekontraktbe bound in the ties of matrimony bli smidd i hymens lenkerbe bound over ( jus) få betinget dom, få vilkårlig dombind down binde, tvingebind somebody over to something ( jus) pålegge noen noebind somebody together knytte noen sammen, sveise noen i hop, binde noen til hverandrebind somebody to something pålegge noen noebind the bargain gjøre avtalen bindendebind to something ( også overført) binde seg til noe, reagere med noe, knytte seg til noebind with binde opp med -
7 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup
См. также в других словарях:
Tempel von Edfu — Horustempel in Hieroglyphen … Deutsch Wikipedia
Tempel von Philae — Isis Tempel von Philae … Deutsch Wikipedia
Pharaons par ordre chronologique — Articles de la série Pharaon Classements alphabétique chronologique Dynasties 0 … Wikipédia en Français
Nat — 1. Natten er det tidsrum, hvor en given placering peger væk fra solen, og hvor det således er mørkt. Det er nat på lidt under halvdelen af Jordens område på ethvert tidspunkt. Når det er nat på den ene side af planeten, er det dag på den anden… … Danske encyklopædi
Zoroaster — For the sludge metal band from Atlanta, Georgia, see Zoroaster (band). Zoroaster Zaraϑuštra Spitāma Zoroaster holds the celestial sphere in Raphael s School of Athens Known for Founder of Zoroastrianism … Wikipedia
Christmas worldwide — Christmas around the world redirects here. For other uses, see Christmas Around the World (Bradley Joseph album). The Christmas season is celebrated in different ways around the world, varying by country and region. Elements common to many areas… … Wikipedia
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia
Races and factions of Warcraft — Further information: Warcraft The fantasy setting of the Warcraft series includes many fictional races and factions. Most of the primary protagonists of the series belong to either the Horde or the Alliance, however there are a variety of neutral … Wikipedia
Darius Ier — Titre Grand Roi Achéménide 521 … Wikipédia en Français
Mery-ouser-Rê — Articles de la série Pharaon Classements alphabétique chronologique Dynasties 0 … Wikipédia en Français
Hand — 1. Alle Händ voll to dohne, seggt de ol Zahlmann1, on heft man êne. (Insterburg.) – Frischbier2, 1469. 1) Der Name eines Feldwächters in Insterburg. 2. Alten Händen hilft kein Nagelschminken. – Laus. Magazin, XXX, 251. Russisch Altmann V, 85. 3.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
