-
1 sjakk
- enшахматы, шахматная игра -
2 sjakk!
subst. check! -
3 sjakk
check, chess* * *subst. chess -
4 sjakk
chess -
5 sjakk
ჭადრაკი -
6 sjakk matt
subst. check mate (være sjakk matt) be knocked-up, be all in -
7 ჭადრაკი
sjakk, sjakkspill -
8 check
ek 1. verb1) (to see if something (eg a sum) is correct or accurate: Will you check my addition?) kontrollere, etterprøve, sjekke2) (to see if something (eg a machine) is in good condition or working properly: Have you checked the engine (over)?) sjekke, undersøke3) (to hold back; to stop: We've checked the flow of water from the burst pipe.) stanse, holde tilbake2. noun1) (an act of testing or checking.) kontroll(ering), undersøkelse2) (something which prevents or holds back: a check on imports.) stans, (foreløpig) stopper; hinder3) (in chess, a position in which the king is attacked: He put his opponent's king in check.) sjakk4) (a pattern of squares: I like the red check on that material.) rutemønster5) (a ticket received in return for handing in baggage etc.) kontrollmerke6) ((especially American) a bill: The check please, waiter!) regning7) ((American) a cheque.) sjekk•- checked- checkbook
- check-in
- checkmate 3. verb(to put (an opponent's king) in this position.) gjøre sjakkmatt- checkout- checkpoint
- check-up
- check in
- check out
- check up on
- check upsjekkIsubst. \/tʃek\/1) stopp, stans, avbrudd, hinder, brems, tilbakeslag2) ( overført) tøyle3) kontroll, kontrollering, sjekk, undersøkelse4) kontrollmerke, hake, sjekkmerke (i regnskaper e.l.)5) kontrollmerke, skilt, nummer, brikke, pollett6) (reisegods)kvittering, (kassa)lapp7) (amer., restaurant) regning8) (amer., handel) sjekk9) spillemerke10) rutemønster, rutete stoff, ruteteact as a check on sette en stopper for, tøyle, virke som brems påcash (in) \/ hand in \/ pass in one's checks ( slang) legge på røret, kreperecheck! sjakk!checks and balances vekt og motvekt, maktfordelingsprinsippetgive a check to avbryte, holde tilbake, hemmegive check to sette i sjakkbe in check stå i sjakkkeep a check on kontrollere, sjekkekeep\/hold in check holde i sjakk, tøylekeep\/hold the enemy in check holde fienden stangenkeep\/put a check on legge bånd på, holde i sjakkIIverb \/tʃek\/1) stanse, stoppe, hindre, bremse, sette en stopper for2) tøyle, holde styr på, legge bånd på, holde igjen3) kontrollere, sjekke, undersøke, etterprøve, gå gjennom4) krysse av, hake av5) ( sport) blokkere, hindre6) (amer.) ekspedere reisegods7) levere fra seg i garderobe• have you checked your coat?8) (amer.) skrive ut en sjekk (til), utstede en sjekk (på), løse inn en sjekk9) kritisere, irettesette, tilrettevise10) gjøre rutete, lage rutemønster på, rute inn11) revne, slå sprekker13) ( om hund og hest) vegre, stoppe14) (amer.) avstemmecheck at stusse overcheck in (særlig amer.) registrere seg, sjekke inn( på arbeidsplassen) melde seg, stemple inn, ankommecheck in a book levere tilbake en bok (på biblioteket)check into a hotel (særlig amer.) ta inn på et hotell, sjekke inn på et hotellcheck into a matter (amer.) undersøke en sakcheck off krysse av, huke avcheck out (amer.) kvittere ut, gjøre opp for seg, betale i kassen kontrollere, undersøke, se på betale hotellregningen, forlate et hotell, sjekke ut (særlig amer., på arbeidsplass) stemple ut (amer., slang) legge på røret, kreperecheck out a book ( om bibliotek) låne en bokcheck something over undersøke noe grundigcheck up on somebody\/something kontrollere noen\/noe, gjøre en undersøkelse om noen\/noe -
9 mate
meit 1. verb1) (to come, or bring (animals etc), together for breeding: The bears have mated and produced a cub.) pare (seg)2) ((chess) to checkmate (someone).) gjøre sjakk matt2. noun1) (an animal etc with which another is paired for breeding: Some birds sing in order to attract a mate.) make2) (a husband or wife.) ektefelle3) (a companion or friend: We've been mates for years.) kompis, kamerat4) (a fellow workman or assistant: a carpenter's mate.) arbeidskamerat, assistent5) (a merchant ship's officer under the master or captain: the first mate.) (første)styrmann6) (in chess, checkmate.) sjakkmattmakeIsubst. \/meɪt\/1) ( hverdagslig) kompis, kamerat, du (i tiltale)• hello, mate! where are you going?2) ( sjøfart) styrmann3) assistent, håndlanger4) ( den ene av et par) make, ektemake, ektefelle• have you seen the mate to this glove?5) (om dyr, spesielt fugler) make6) ( gammeldags) likemanngo mates with være kompis medIIsubst. \/meɪt\/( sjakk) mattfool's mate matt i to trekk, nybegynner mattgive mate sette matt, gjøre mattmate! (sjakk og) matt!scholar's mate matt i fire trekkIIIverb \/meɪt\/1) sette sammen (i par)2) gifte bort, gifte seg (med)3) likestille4) ( om dyr) pare seg, leke5) være sammen medmate with omgås medIVverb \/meɪt\/( sjakk) gjøre matt, sette mattbe mated bli matt, satt matt -
10 chess
es(a game for two played with thirty-two (usually black and white) pieces (chessmen) on a board (chessboard) with sixty-four (usually black and white) squares.) sjakksjakksubst. \/tʃes\/sjakk, sjakkspill -
11 cover
1. verb1) (to put or spread something on, over or in front of: They covered (up) the body with a sheet; My shoes are covered in paint.) dekke (til/over), skjule, overtrekke2) (to be enough to pay for: Will 10 dollars cover your expenses?) dekke3) (to travel: We covered forty miles in one day.) tilbakelegge4) (to stretch over a length of time etc: His diary covered three years.) strekke seg over, spenne over5) (to protect: Are we covered by your car insurance?) trygde, være forsikret, dekke6) (to report on: I'm covering the race for the local newspaper.) dekke, referere7) (to point a gun at: I had him covered.) holde i sjakk med gevær2. noun1) (something which covers, especially a cloth over a table, bed etc: a table-cover; a bed-cover; They replaced the cover on the manhole.) dekke, duk, -teppe, trekk2) (something that gives protection or shelter: The soldiers took cover from the enemy gunfire; insurance cover.) skjul(ested), ly3) (something that hides: He escaped under cover of darkness.) dekning, ly•- coverage- covering
- cover-girl
- cover story
- cover-upbeskytte--------deksel--------konvolutt--------lokk--------omslag--------perm--------skjul--------teppeIsubst. \/ˈkʌvə\/1) dekke, overtrekk, lag, kapsel, hylster, futteral2) hette, lokk, deksel3) perm, (bok)omslag, konvolutt4) ly, skjul, le5) dekning (også militærvesen), vern, gjemmested6) ( overført) skalkeskjul, utflukt, påskudd7) kratt, tykning8) ( for dyr) hi9) ( handel) dekning, forsikring10) kuvert11) (avis, radio e.l.) dekning, reportasjebreak cover eller break covert ( jakt) forlate gjemmestedet, komme frem fra gjemmestedet, fly opp (om fugl)from cover to cover fra perm til permride to cover delta i revejakttake cover søke dekningunder cover under tak i dekning, under jorden inkognitounder cover of i ly av, under dekke av• under cover of the night, he sneaked outunder plain cover i nøytral konvolutt, diskret avsenderunder registered cover i rekommandert konvoluttunder separate cover separat, som egen forsendelseunder this cover vedlagtwork under cover spaneIIverb \/ˈkʌvə\/1) dekke, dekke til\/over, skjule, trekke, overtrekke, belegge, overstrø2) bekle, kle (over)3) skjule, beskytte, gjemme4) ( om bok) sette omslag på5) pynte på6) ( sport) dekke7) ( også militærvesen) dekke, ha under kontroll, holde i sjakk8) utgjøre dekning\/beskyttelse for9) behandle, rekke, bli ferdig med10) strekke seg, spenne over, omfatte, omspenne11) (avisspråk, radio, e.l.) dekke, referere14) ( om distanse) tilbakelegge15) ( om større husdyr) bedekkecover for somebody dekke noen, gi noen alibi steppe inn for noen, fungere som vara for noencover in fylle igjen, dekke til, bygge tak på\/tilcover one's ass (amer., hverdagslig) holde ryggen fri, unngå kritikkcover one's back holde ryggen fri, unngå kritikkcover oneself up well kle ordentlig på seg, kle seg varmtcover oneself with ( i tipping) gardere medcover oneself with shame bringe skam\/vanære over segcover something with something legge\/bre noe over noecover the retreat ( militærvesen) dekke tilbaketogetcover thoroughly behandle utførligcover up skjule, dekke\/bre\/glatte over, dysse ned, mørkleggecover up for somebody beskytte\/dekke noen, skjule det noen har gjortcovered with shame skamfull -
12 move
mu:v 1. verb1) (to (cause to) change position or go from one place to another: He moved his arm; Don't move!; Please move your car.) bevege/flytte (seg)2) (to change houses: We're moving on Saturday.) flytte3) (to affect the feelings or emotions of: I was deeply moved by the film.) bevege, røre, gripe2. noun1) ((in board games) an act of moving a piece: You can win this game in three moves.) trekk, tur2) (an act of changing homes: How did your move go?) flytting•- movable- moveable
- movement
- movie
- moving
- movingly
- get a move on
- make a move
- move along
- move heaven and earth
- move house
- move in
- move off
- move out
- move up
- on the movebevege--------bevegelse--------ferdes--------gå--------reise--------røreIsubst. \/muːv\/1) flytting2) ( i sjakk e.l.) trekkdet er din tur til å trekke\/flytte3) ( overført) utspill, skritt, tiltak, sjakktrekk, manøverhva skal vi gjøre nå? \/ hva skjer nå?get a move on ( hverdagslig) komme seg av sted, skynde segmake a move gjøre et trekk (også i sjakk), handle, foreta seg noe, gjøre noe begynne å røre på seg, bryte oppmake a move to go gjøre mine til å gåbe on the move være på farten være i bevegelsebe up to every move (on the table) eller be up to a move or two eller know a move or two kunne alle knepene, ikke la seg lureIIverb \/muːv\/1) flytte, flytte på, forflytte, transportere2) sette i bevegelse, bevege, svinge med, vifte med3) sette i gang, holde i gang, drive4) bevege, gripe, røre, gjøre inntrykk på, beta5) påvirke, gjøre inntrykk på, få (til å)6) ( parlamentarisk e.l.) foreslå, sette frem forslag om, gjøre fremlegg om7) tømme8) ( om varer e.l.) finne avsetning, bli solgt9) bevege seg, gjøre en bevegelse10) forflytte seg, røre på seg, flytte (på) seg, være i bevegelse, gå, vandre, marsjere, defilere, bevege seg11) utvikle seg, gå fremover, skride frem12) bryte opp, flytte14) foreta seg noe, ta affære, gjøre noe, gripe inn15) ferdes, vankefeel moved to føle seg opplagt til å, ha lyst til åI must be moving ( hverdagslig) jeg må komme meg av stedmove a motion fremsette et forslagmove away fjerne segbe moved bli rørt, bli grepetbe moved to anger bli opphissetbe moved with bli rørt av, bli grepet avmove for sette frem forslag om begjæremove from one's seat reise seg (opp) fra plassen sinmove heaven and earth sette himmel og jord i bevegelsemove in to help gripe inn (for å hjelpe)move into position ( militærvesen) gå i stillingmove in with flytte inn hosmove house flyttemove off gå sin vei, fjerne seg, dra bort, reise bort, fjernemove out forlate flytte ut ( militærvesen) sette i gang, iverksettemove over flytte (på) segmove somebody to indignation gjøre noen sintmove somebody to tears røre noen til tårermove something about the room flytte omkring på noe i rommetmove up flytte opp rykke (tettere) sammen, slutte oppmove upon ( militærvesen) rykke frem motmove with the times følge med i tidenthings are beginning to move det begynner å bli fart på sakene, det begynner å skje tingwhen the spirit moves one når ånden kommer over en, når man får lyst -
13 queen
kwi:n1) (a woman who rules a country, who inherits her position by right of birth: the Queen of England; Queen Elizabeth II.) dronning2) (the wife of a king: The king and his queen were both present.) dronning3) (a woman who is in some way important, excellent or special: a beauty queen; a movie queen.) dronning4) (a playing-card with a picture of a queen on it: I have two aces and a queen.) dame5) (an important chess-piece: a bishop, a king and a queen.) dronning6) (the egg-laying female of certain kinds of insect (especially bees, ants and wasps).) dronning7) ((slang) a homosexual man who assumes the female role.) homse•- queenly- queen motherdronningIsubst. \/kwiːn\/1) dronning2) ( reproduserende hunn hos sosiale insekter) dronning3) ( sjakk) dronning4) ( kortspill) dame5) (slang, spesielt feminin) homse6) (slang, amer.) flott jente7) usterilisert hunnkattMost Gracious Queen vår aller nådigste dronningQueen Anne is dead ( hverdagslig) det der er gammelt nyttqueen cake muffinsQueen City (amer.) regional hovedstadqueen of hearts ( kortspill) hjerterdamequeen of the meadow ( plantearten Filipendula ulmaria) mjødurt (amer., plante i slekten Spiraea) spirea ( den amerikanske plantearten Eupatorium purpureum) storhjortetrøstqueen of the prairie ( plantearten Filipendula rubra) præriemjødurtthe queen of the seas (gammeldags, kallenavn på Storbritannia) havets herskerinnethe Queen's English korrekt engelskqueen's pawn ( sjakk) dronningbondethe Queen's bench forklaring: avdeling av High Courtthe Queen's speech trontalenIIverb \/kwiːn\/regjere som dronningqueen a pawn ( sjakk) gjøre bonde til dronningqueen it (over) spille dronning (overfor) -
14 VERA
* * *I)(er; var, várum or vórum; verit), v.1) to be, exist; þeir menn vóru, er, there were men who;2) to be, happen; þat var, at hón fór brott, so it was that she went away; en er váraði, var þar búskortr, there was scarcity in the household; hvat er henni, what is the matter with her! þat var einn dag, at, it happened one day that; kann (má) v., at, it is possible, it may be that;3) to last; meðan þingit væri, while the Thing lasted;4) láta e-n v., to leave one alone (lát mik v. ok ger mér ekki illt); bað hann láta v., begged him to leave it undone, not to do it;5) to dwell, stay; hann bað hana vera í búð sinni, he asked her to stay in his booth; hann var á Höskuldsstöðum um nótt, he passed a night at H.;6) with infin., hlymr var at heyra, a clattering was to be heard; þar var at sjá, there was to be seen; v. at gera e-t, to be doing a thing; kvað hann v. at telja silfr, said he was counting the money; denoting necessity, a thing about to happen, or to be done; nú er þeim út at ganga öllum, er leyft er, now all those must go out to whom leave is given; er nú eigi Kára at varast, now there is no need to beware of K.; nú er þar til máls at taka, at, now it is to be told that; nú er at segja frá Skamkatli, now we must tell of S.;7) with a predicate (noun, a., or adv.); v. konungr, Jarl, biskup, to be king, earl, bishop; v. glaðr, sæll, hryggr, ungr, gamall, to be glad, happy, sad, young, old; v. vel, illa til e-s, to be well, ill-disposed towards one; þat er illa, it is sad; vera spakliga í heraði, to behave gently; orð kvað þá Vingi þats án veri, words which he had better not have said;8) impers., e-m er varmt, heitt, kalt, one is warm, cold;9) with past participles in passive sense; v. kallaðr, sagðr, tekinn, to be called, said, taken;10) with preps., v. af e-u, to be off, out of (v. af klæðum); v. at e-u, to be busy at; verkmenn váru at arningu, they were ploughing; to be present (þar varstu at); ek var at ok vafk, I was about weaving; þeir höfðu verit at þrjú sumur, they had been busy at it for three summers; v. eptir, to be left, remain (A. kvazt vilja v. eptir ok hvílast); v. fyrir, to lead ( see fyrir); v. til, to exist; v. um, undir, see um, undir.f.1) stay, sojourn; ef hann á sér í vá veru, if he has a corner to stay in;2) comfort (slíkt er válaðs v.).* * *older form vesa, the verb substantive; pres. em, ert, er, pl. erum, eruð, eru: pret. var, vart (mod. varst), var, pl. váru or vóru; a obsolete óru occurs, Sæm. (once), Orkn. 426. l. 11, Nj. 81, Thom. 28, 90, 102, 116, 150, 196, Ísl. ii. 482: pres. subj. sé, sér (Vþm. 4, 7), sé; the older form is sjá, en ek sjá, Clem. 138. l. 14; at ek sjá, … ok sé mér eigi reiðr, 145, Fms. viii. 299, x. 384, xi. 124, Eg. 127; for the forms sják, sjákk, see below: the mod. forms are sé, sért, sér (eg sé, þú sért; s ert and ert make a rhyme in Pass. 34. 5): imperat. ver, vertú; see Gramm. p. xxiii: there also occurs a subj. pres. verir, veri, Sdm. 22, Ls. 54; þatz án veri, Am. 36; skósmiðr þú verir, Hm. 126, but rarely.A. CHANGES AND FORMS.—Vera is an anomalous verb, which has undergone several changes:I. by changing s to r; of the older form there occur, the infin. vesa, pres. es, pret. vas, vast (vastu), vas; pres. subj. vesi; imperat. ves, MS. 623. 25. l. 14, 645. 6l. l. 33, 677. 40. l. 38; vestu, 623. 25, Post. (Unger) 129. l. 27, 229. l. 12; vesum, Hom. (Arna-Magn. 237) p. 214. l. 8; pres. indic. 2nd pers. est, Glúm. 372; 3rd pers. es: but no traces remain of the older form in pret. plur. indic. and subj. (váru væri, never vásu væsi). Rhymes in poets and the spelling of the oldest extant poems shew that the s form alone existed in Icel. down to about the end of the 12th century, the time of Snorri Sturluson, when the modern forms crept in probably from Norway, for there the change seems to have taken place a century or so earlier; the old Norse vellums (written in Norway or by Norsemen) are distinguished from the Icel. by their constant use of the r: the phrase ‘at upp vesandi sólu’, in N. G. L. i. 4, being the only instance of the s form in all the Norse vellums. The earliest instances extant of a rhyme to the r form are, the Ht. of Rögnvald, earl of the Orkneys; he was a native of Norway, born about A. D. 1100, and the poem was composed about A. D. 1145; another instance is ‘vara, fara’ in Fms. vii. 185, in a poem about A. D. 1140, written by an Icelander who had lived in Norway the greater part of his life, the rhyme is therefore a Norwegianism. The first instance in an Icel. poem is in the Ht. of Snorri, A. D. 1222. Instances from poets, Hallfred, Sighvat, Arnórr, and coeval poets; vesa, vísi; sás með Sygna ræsi; þági vas sem þessum; vask til Róms í háska; vastu, kosta; vas fyrir Mikkjals- messu; nú es um verk þau er vísi; bráskat þat dægr háski: from A. D. 1100–1150, Geisli, Pd., etc., svás, ræsir; esat, risnu; vasa, tysvar; vestu. freistni; vestu, traustla: on the other hand, in the poem of earl Rögvald, vera, skera; gera, vera; var, skar (twice): from later Icel. poems it is sufficient to note, erðu, fyrðum; ertú, h jarta; verðú, f orðast, Leiðarv. etc. This may sometimes serve as a test, e. g. var ek nær viðr-eign þ eirra, Grett., and skap-kers saman vera, Gísl., are impossible in the mouth of poets of the early Saga time; the verses of both these Sagas are a later composition.2. as to the spelling of the MSS.,—the oldest (the Arna-Magn. 677, the Eluc. 674, the Íb. etc.) use the s throughout: vellums of the next period, about A. D. 1200 (e. g. Arna-Magn. 623 and 645), use the later form sparingly, even the second hand in the Reykholts máldagi gives ‘es,’ not ‘er.’ Again, in the vellums of the middle of the 13th century, such as the Cod. Reg. of the Sæm., the Grág., and the Mork., the mod. spelling has entirely got the better of the old, and an ‘es’ only creeps in, as if unawares, from an older copy. Of the poetical literature, the Pd. alone has been preserved in a copy old enough to retain the s; all the rest have the modernised spelling, even in the rhymed syllables quoted above; such too is the case with the Cod. Reg. of the Sæm. Edda; but had that vellum been but fifty or sixty years older, the forms vesa, es, vas, etc. would now be the established spelling in Editions of these poems.3. on Danish and Swedish Runic stones, the 3rd pers. pret. sing. is a word of frequent occurrence; the best Danish monuments have vas, e. g. ias vas farinn vestr, Thorsen 93 and 101 (on a stone of the reign of Sweyn, died A. D. 1014). In Sweden the great majority present the later form: the so-called Ingvar stones are chronologically certain, being of the middle of the 11th century (Ingvar died A. D. 1039); there we read, ‘vas’ (twice), ‘varinn’ (once), ‘var’ (thrice, being twice spelt with ᛦ, once with ᚱ): this shews that about this time in Sweden the later or more modern form had begun to be used, but that the old was still remembered.II. suffixed personal pronoun or suffixed negation; em’k (tautologically ek em’k = I-am-I), emk, Ad. 1, Vþm. 8, Fms. xi. 91; ek emk, Mork. 89. l. 13, 104. l. 23, Clem. 136. l. 20, 138. l. 13; vask, I was, 133. l. 25, Mork. 89. l. 16; vark, Post. 225, v. l. 15; ek vark, Ls. 35; vestu, be thou, Clem. 129. l. 27; es þú, art thou, l. 30, 130. l. 11; sjá’k ( may I be), ek sják, Mork. 134; at sják, 189. l. 29; ek sják, Hbl. 9, Hkv. 1. 20; at ek gjarn sják, Stor.; with double kk, þó at ek sjákk, Mork. 89.2. a medial form, erumk, erumz, or apocopated erum, Stor. 1, Ad. 16, Hkv. 1. 25, Korm. ch. 5. 2, Ls. 35, Bragi (see senna); leið erum-k fjöll, Edda (in a verse); várumk, were to me, Am. 78.3. suff. neg. eru-mk-a, it is not to me, Stor. 17, Eg. (in a verse); emkat-ek, am I not I, i. e. I am not, Hbl. 34, Skm. 18, Ó. H. 192 (in a verse): er-at, es-at, or er-a, es-a, is not, passim; eru-ð, are not, Skv. 1. 42; ert-attu, thou art not, Vtkv.; vart-attu, thou wast not, Gs., Eg. (in a verse); veri-a, be not, Mork. 37. l. 8.III. the plur. eru when suffixed to words ending in r drops the initial e, and is suffixed; this spelling, which agrees with mod. Icel. pronunciation, was afterwards disused; þeir-ro, they are, Gm. 34; margir-ro, many are, Hkv. 2. 11; Æsir-ro, the Ases are, Vsp. 49; skildir-ro, shields are, 44; torogætir-ro, rare are, Korm. (in a verse); hverjar-ro, which are, Vþm. 48; langir-ro, long are, Gg.; tveir-ro, þrír-ro, fjórir-ro, two, three, four are, Edda 108; báðir-ro, both are, Mork. 169; hér-ro, here are, 234; þér-ro, ye are, MS. 686 B. 1; hryggvir-ro, id.; hver-ro, who are, Mork. 96; úvar-ro, wroth are, Gm. 53; værrom, vérrom, we are, Edda i. 526, Fms. x. 421; hverrtu [cp. North. E. wh’art’ou, lad] (hverrtú karl, who art thou, carle?), Frissb. 256. l. 8; ir-rot, ye are, Ó. H. 151.IV. the pres. 1st pers. em [Engl. am] has changed into er (eg er, þú ert, hann er), making the 1st and 3rd pers. uniform; this new form appears in vellums about the end of the 13th century, but the word being usually abbreviated (ē = em, eͬ = er), it is often hard to distinguish. In the Icel. N. T. and in hymns the old ‘em’ still remains in solemn language, em eg, Matth. xxvii. 24; eigi em eg, John xviii. 17; eg em hann, 5, 8, xi. 25, xv. 1, 5, Matth. xiv. 27; em eg eigi postuli, em eg eigi frjáls, 1 Cor. ix. 1; em eg orðinn, 20, 22, and passim.B. USAGE.—To be:I. to be, exist; þær sakir skal fyrst dæma, ef þær eru, if such there are, Grág. (Kb.) i. 73; eigi vóru hans jafningjar, Eg. 1; Rachel grét sonu sína, … þvi at þeir eru eigi, Hom. 49; þeir menn vóru, er þess gátu, there were men who, Nj. 90.2. to be, happen; þat var, at hón for brott, Nj. 51; él eitt mun vera, 198; þess sem vera vill, that which is to be, 186; ok er (is) Vagn þá fimtán vetra gamall, er þetta er, when this came to pass, Fms. xi. 97; at þessi orrosta hafi verit á öðrum degi viku, iii. 11; í þann tið var úfriðr Kristnum mönnum, Ver. 43; hvat er henni, what is the matter with her? Fms. ii. 290; hvat er þér, Atli? er þér hryggt í hug, Gkv. 3.3. to last; meðan þingit væri, Nj. 12; hirðit eigi at óttask píslir þeirra—þvíat stund eina eru, 623. 32; meðan líf hans var, Bret. 100; þykkir eigi vera mega svá búit, Fms. xi. 62: to remain, leave alone, láttu það vera, let that be, Flóv.4. to be, dwell, stay, sojourn; vask til Róms, I was at Rome, Sighvat; hann bað hana vera í búð sinni, Nj. 12; Gunnarr var á Höskuld-stöðum um nótt, passed a night there, 34, N. G. L. i. 347: so the phrase, biðja að lofa sér að vera, to ask for night-quarters, of a stranger or traveller; lofa honum að vera, to take a stranger in; honum var boðit at vera, Vápn. 23; hefi ek hér verit síðan, Nj. 45; Hallkell var þar með Otkatli, 73; þeir vildu eigi vesa hér við heiðna menn, Íb. 4; vera samvistum við e-n, Grág. ii. 80; vera við e-t, to be present at, Hom. 129: vera at, to be present; vark at þar, Glúm.: vera brottu, to be away, absent, Nj. 113; meðan ek em í brautu, 52: sagðisk eigi vita hvar þau væri, were to be found, Dipl. ii. 20; hvar ertu? slá ein var um þvert skipit, Nj. 44; hygg ek at þar hafi verit Bolli, Ld. 274; er þér hér nú minja-griprinn, Nj. 203: as with the notion of ‘towards’ a place, an irregular construction, vartú á land upp, Fas. ii. 174; meðan þeir vóru til Danmerkr, Fms. x. 104; Ribbungar höfðu ekki verit út í landit, ix. 359; verit eigi til orrostu, vii. 263, v. l.; vera á fund hans, Eg. 26.5. with prepp.; vera at, to be busy at (see ‘at’ A. II, p. 26, col. 2): vera fyrir, to lead (see fyrir): vera til, to exist (see til IV); eiga fjölskyldi, vandræði, um at vera, to be in straits (see um C. VII); e-m er mikit, lítið, ekki um e-t (see um C. I. 3); vera við (see við B. VIII).II. with a predicate:1. with a noun, to be so and so; vera bróðir, systir, faðir, sonr, dóttir … e-s, vera konungr, jarl, biskup …, passim; hvers son ertú?—Ek emk Kattarson, Mork. 104; ek skal þer Mörðr vera, Nj. 15: followed by a gen. ellípt., er þat ekki karla, that is not men’s (affair), 75; er þat ekki margra, ‘that is not for many,’ few are equal to that (cp. Lat. ‘non cuivis homini,’ etc.), 48.2. with adjectives, to be so and so, of a state or condition; vera kunnigr, Fms. x. 370; vera glaðr, sæll, hryggr, dauðr, lifandi, … ungr, gamall, to be glad …, young, old, passim; þó at ek sjákk ótignari, Mork. 89; nema ek dauðr sják, Hbl. 9; þótt ek sják einn, Mork. 134; vera kominn, to be come: so too with adverbs, vera vel, ílla … til e-s, er við e-n, to be, behave well, ill … to one, passim; or also, þat er ílla, it is sad, Nj. 70, 71; ílla er þá, fyrr væri ílla, 75, 260; drengr góðr, þar sem vel skyldi vera, when it was to be, i. e. when she wished, 147; vera spakliga í heraði, to behave gently, Sturl. iii. 143; at þú frændr þína vammalaust verir, to behave blamelessly, Sdm. 22; orð kvað hann þats án veri, words which he had better not have said, Am. 36.3. impers., e-t er skylt, it is incumbent, Grág.; e-m er varmt, heitt, kalt, one is warm, cold, Nj. 95; er auðit, q. v.4. with participles, in a passive sense; vera kallaðr, vera sagðr, tekinn, elskaðr, etc., to be called, said, taken, loved.5. with infin.; hlymr var at heyra, was to hear, i. e. to be heard, Am.; þar var at sjá, there was to be seen, passim.6. ellipt., dropping a noun or the like, denoting futurity, necessity, a thing at hand, about to happen, or to be done; ok er hér at þiggja, Hrafn, þann greiða sem þú vill, and it is now for thee, Rafn, to partake of what food thou wilt, Ísl. ii. 262; nú er þeim út at ganga öllum, er leyft er, now it is for them to go out, Nj. 200; nú er at verja sik, 83; er nú eigi Kára at varask, now there is no need to beware of K., 259; nú er at segja frá, now is to be told, 75, 259; er nú ekki fyrr frá at segja en þeir koma …, 21; er ekki um hans ferðir at tala fyrr en …, 215.III. irregular usages:1. ellipse of the infin. vera; ek skal þér Hrútr, I will [be] Hrútr to thee, Nj. 15; Gunnarr segir sér þat alvöru, G. says it [ is to be] his earnestness, 49; vil ek þá lauss máls þessa, 76; bað hann alla metta at miðri nótt, he begged all eating [ to be over] at midnight, Fms. ix. 353; þá þótti hverjum gott þar sem sat, Nj. 50; at skamt skyli okkar í meðal, 114; mun þín skömm lengi uppi, mun hans vörn uppi meðan landit er bygt, 116, 117: or also ‘var,’ ‘er’ may be understood, hann hafði hjálm á höfði, og gyrðr sverði, 70; sá ek glöggt hvat títt var,—barn at aldri, en vegit slíka hetju, a bairn in age, and to have slain such a champion! Glúm. 382: the dropping of the infin. vera is esp. freq. after the reflex. forms kveðsk, segjask, látask, þykkjask, virðask, sýnask when followed by a part. pret. or by an adjective, as also after the verbs munu, skulu,—thus, hann sagðisk kominn, he said he was come; hann lezt búinn, he made as if he was ready; hann þóttisk staddr, he thought that he was …; skal þat á þínu umdæmi, Fms. xi. 89; þess eins er mér þykkir betr, … til hvers þykkjast þessir menn færir, Hrafn. 17; mun þat harðla lítið, 21; at fátt muni manna á fótum, 20; þú virðisk okkr vaskr maðr, 23; þessi hestr sýnisk mér eigi betri en aðrir, id.2. an irregularity, occurring now and then, is the use of the sing. ‘er’ for plur. eru; mannföll þessi er sögð, Gullþ. 71; nú er fram komin sóknar-gögn, Nj. 242.IV. recipr., erusk, vórusk; viðr-gefendr ok endr-gefendr erosk lengst vinir, Hm. 40; þeir er í nánd erusk, those who are neighbours, 655 xxi. 3; þótt þau sésk eigi hjóna, though they be not man and wife, K. Þ. K. 158; ok városk góðir vinir, were good friends, Fms. xi. 39, 89; ok várusk þeir fóstbræðr, 55.V. as to the poët. medial form, erumk, várumk (see ek C), the following instances are from the poems of Egil: grimmt várumk hlið, the breach was cruel to me, Stor.; erumk-a leitt, it is not to me, Eg. (in a verse); erumka þokkt þjóða sinni, see sinni II; mærðar-efni erumk auð-skæf, Ad.; mjök erum(k) tregt tungu at hræra, it is hard for me to move the tongue, Stor. 1; (hence one might correct the end verse of that poem into nú ‘erumk’ torvelt, for the modernised nú ‘er mér’ torvelt); blautr erumk bergi-fótar borr, Eg. (at the end); to which add, þat erumk sennt, it is told us, Bragi; lyst várumk þess, I had a longing to, Am. 74; ván erumk, ‘a hope is to me,’ I hope, Fagrsk. 122; the phrase, títt erumk, ‘tis ready to me, Eb. (in a verse).VI. part., allir menn verandi ok eptir komandi, Dipl. i. 3; æ-verandi, everlasting, Hom. 107; hjá-verandi, being present, Vm. 47; nær-verandis, present; engi nær-verandis maðr, öllum lýð nær-verandis, Th. 77; klerkar ok nær-verandi leikmenn, Mar.; at upp-vesandi sólu, at sunrise, N. G. L. i. 4; verandi eigi úminnigr, being not unmindful, Fms. v. 230. -
15 castle
1) (a large building strengthened against attack: the Norman castles of England and Wales; Windsor Castle.) borg, slott2) ((also rook) a piece in chess.) tårnborg--------palass--------slott--------tårnIsubst. \/ˈkɑːsl\/1) slott, borg, kastell, festning2) herregård3) ( sjakk) tårncastles in the air eller castles in Spain luftslott, dagdrømmerIIverb \/ˈkɑːsl\/( sjakk) rokkere -
16 fork
fo:k 1. noun1) (an instrument with two or more pointed pieces for piercing and lifting things: We usually eat with a knife, fork and spoon.) gaffel2) (the point at which a road, river etc divides into two or more branches or divisions: a fork in the river.) veiskille, elvedele3) (one of the branches or divisions of a road, river etc into which the road, river etc divides: Take the left fork (of the road).) avkjøring; elvedeling2. verb1) ((of a road, river etc) to divide into (usually two) branches or divisions: The main road forks here.) dele/forgreine seg2) ((of a person or vehicle) to follow one of the branches or divisions into which a road has divided: The car forked left.) svinge ved et veiskille3) (to lift or move with a fork: The farmer forked the hay.) lempe med gaffel•- forked- fork-lift truck
- fork outgaffelIsubst. \/fɔːk\/1) gaffel, gjenstand som deler seg i flere grener2) greip, høygaffel3) veiskille, kløft4) ( om kroppen) skritt, skrev5) ( sjakk) gaffel, gaffelangrep, gaffelstilling6) ( på sykkel) forgaffel7) ( gruvedrift) bunn i samlebrønnIIverb \/fɔːk\/1) ( med gaffel eller greip) ta, løfte, bære2) forgrene seg, dele seg i grener3) gjøre gaffelformet4) ( sjakk) foreta gaffelangrep5) ( gruvedrift) pumpe gruven tørrfork left\/right ta av til venstre\/høyrefork over vende med greip (amer.) punge ut, hoste opp, betale -
17 gambit
'ɡæmbit1) (a first move in a game, especially chess.) utspill, gambit2) ((usually opening gambit) a starting remark in a conversation.) innledende replikk, utspillsubst. \/ˈɡæmbɪt\/1) ( sjakk) spillåpning, gambit2) ( overført) utspill, innledning, knepconversational gambit innledning til samtale samtaletemaopening gambit ( sjakk) spillåpning -
18 king
kiŋ1) (a male ruler of a nation, who inherits his position by right of birth: He became king when his father died; King Charles III.) konge2) (the playing-card with the picture of a king: I have two cards - the ten of spades and the king of diamonds.) konge3) (the most important piece in chess.) konge•- kingdom- kingly
- kingliness
- kingfisher
- king-sized
- king-sizekongeIsubst. \/kɪŋ\/1) konge (også overført), kong2) (i kortspill, sjakk e.l.) konge, dam (i damspill)3) ( botanikk) hovedrotfit for a king høvelig for en kongethe king of... ( også reklame) verdens beste...the king of beasts dyrenes konge, løventhe king of birds fuglenes kongethe King of Kings kongenes konge, Kristusthe King's English korrekt engelsk, forklaring: anerkjent språkbruk i Storbritannia (særlig i England)king's pawn ( sjakk) kongebondeMost Gracious King vår aller nådigste kongeoil king oljemagnatIIverb \/kɪŋ\/gjøre til kongeking it opptre som konge, spille konge herske, regjere -
19 stalemate
'steilmeit1) (a position in chess in which a player cannot move without putting his king in danger.) patt2) (in any contest, dispute etc, a position in which neither side can win: The recent discussions ended in stalemate.) fastlåst situasjonIsubst. \/ˈsteɪlmeɪt\/1) ( sjakk) patt2) fastlåst situasjonIIverb \/ˈsteɪlmeɪt\/1) ( sjakk) sette patt2) kjøre fast, få til å gå i stå -
20 bay
bei I noun(a wide inward bend of a coastline: anchored in the bay; Botany Bay.) bukt, vikII noun(a separate compartment, area or room etc (usually one of several) set aside for a special purpose: a bay in a library.) avdeling; båsIII 1. adjective((of horses) reddish-brown in colour.) rødbrun (hest)2. noun((also bay tree) the laurel tree, the leaves of which are used for seasoning and in victory wreaths.) laurbær(tre/-blad)3. verb((especially of large dogs) to bark: The hounds bayed at the fox.) bjeffe, gneldrebukt--------nisje--------vikIsubst. \/beɪ\/1) ( tresorten Laurus nobilis) laurbær, laurbærtre2) laurbærkransIIsubst. \/beɪ\/1) bukt2) innskjæring (av sletteland i fjellkjede)IIIsubst. \/beɪ\/1) nisje, lomme, lite rom, del av rom, bås, avlukke2) ( arkitektur) nisje, karnapp, alkove3) (i fly, bil e.l.) rom4) (britisk, jernbane) endeplattformIVsubst. \/beɪ\/1) ( jakt) hals(ing), bjeffing, gjøing, glam, standhals2) ( overført) desperat situasjonstand at bay eller be at bay holde avstand til, gjøre front mot snu seg mot, ikke gi segVsubst. \/beɪ\/brun hestVIverb \/beɪ\/1) ( mest om stor hund eller ulv) bjeffe, ule2) ( overført) kjefte, forlange (med rop eller skrik)3) ( jakt) sette (vilt)bay (for) the moon se ➢ moonVIIadj. \/beɪ\/( om hest) brun
См. также в других словарях:
Norwegian Chess Championship — The Norwegian Chess Championship (NM i sjakk) is an annual tournament held in Norway during the month of July, in order to determine the national chess champion. The tournament is held at different venues each year as part of the Landsturnering… … Wikipedia
Magnus Carlsen — This article is about the Norwegian chess player. For people with a similar name, see Magnus Carlsson (disambiguation). Magnus Carlsen Magnus Carlsen, 2008 Full name Sven Magnus Øen Carlsen Country Norway … Wikipedia
Frode Elsness — (born 1973) is a Norwegian chess player who holds the title of International Master, as well as the 2008 Norwegian Chess Championship. Elsness plays for the chess club in Moss. He has represented Norway three times in the Chess Olympiad, 1996… … Wikipedia
Chess piece — For other uses, see Chess piece (disambiguation). Original Staunton chess pieces, left to right: pawn, rook, knight, bishop, queen, and king. Chess pieces … Wikipedia
Espen Lie — (born January 3, 1984) is a Norwegian chess player who currently holds the title of International Master, and was the Norwegian Chess Champion for 2007. He is the younger brother of GM Kjetil A. Lie. Lie plays for the chess club in Porsgrunn.In… … Wikipedia
Piezas de ajedrez — Rey (R) … Wikipedia Español
Algebraic notation (chess) — Algebraic notation Algebraic notation (or AN) is a method for recording and describing the moves in a game of chess. It is now standard among all chess organizations and most books, magazines, and newspapers. In English speaking countries, AN… … Wikipedia
Roy Fyllingen — Roy Harald Fyllingen (born 1975) is a Norwegian chess player who holds the title of International Master. He won the Norwegian Chess Championship in 1998 [ [http://www.sjakk.net/tidligere vinnere.html List of Norwegian chess champions] ] . He… … Wikipedia
Trondheim — For other uses, see Trondheim (disambiguation). Trondheim kommune Municipality … Wikipedia
Elo rating system — Chess Go The Elo rating system is a method for calculating the … Wikipedia
Jostein Gaarder — (born August 8 1952 in Oslo) is a Norwegian intellectual and author of several novels, short stories and children s books. Gaarder often writes from the perspective of children, exploring their sense of wonder about the world. He often uses… … Wikipedia