-
1 harð-farliga
adv. harshly, Eb. 93 new Ed. -
2 harðfarliga
adv. harshly, vehemently. -
3 HARÐR
a.1) hard (harðr steinn, skafl);2) hard, stern, severe (harðr í skapi, í hjarta);3) hardy; fólk hart ok illit at sœkja, hardy and difficult to assail; harðr í horn at taka, hard to take by the horns, stubborn; harðr bardagi, hard-fought battle; leika e-n bart, to treat one harshly; ríða hart, to ride fast.* * *adj., fem. hörð, neut. hart, [Ulf. hardus = σκληρός, αὐστηρος; A. S. heard; Engl. hard; Germ. hart; Dan. haard; Swed. hard]:I. hard to the touch; eptir hörðum velli, Ísl. ii. 333; harðr skafl, Fb. ii. 103; harðar götur, hard, stony paths, Fms. x. 85; stokka eðr steina eðr hvargi þess er hart er fyrir, Grág. ii. 132; sjóða egg hart (harð-soðinn), Lækn. 472; af harðasta járni, Stj. 461: tempered, of steel, Gpl.II. metaph.,1. hard, stern, severe; hörð í skapi, Nj. 17 (skap-harðr); hörð orð, hard words, Fms. v. 106; harðr í hjarta, hard of heart, Flov. 38: with dat., harðr e-m, hard on one, Fb. i. 71.β. hardy; fólk hart ok íllt at sækja, hardy and ill to fight against, Fms. i. 85; eiga harðan son, vi. 105; hinn vaskasti drengr ok hinn harðasti karlmaðr, Ísl. ii. 264; þeir eru harðir ok hinir mestu bardaga-menn, Karl. 282; harðr í horn at taka (metaph. from a bull), hard to take by the horns, Fms. xi. 221: hard, gloomy, í hörðu skapi, Bs. i. 351, Fas. iii. 522; með harðri hendi, with high hand.γ. hard, sad; hörð tíðindi, Nj. 64; hér hafa orðit harðir atburðir, hard things have happened, 248.δ. hard, dire; harðr (kostr), Fms. v. 235; gera harðan rétt e-s, to deal hardly with one, i. 66; harðr dauði, ii. 173; hörð sætt, Nj. 254; hafa hart, to have a hard lot, Sturl. iii. 292; harðr bardagi, hörð orrosta, Fms. ii. 323, passim.ε. of weather; hörð norðanveðr, Nj. 124, Rb. 572.2. neut. hart, adv. hardly, harshly; leika e-n hart, Fms. xi. 94.β. hard, fast; ríða hart, to ride hard, Sighvat, Ó. H. (in a verse), Nj. 82; en nú renn engi harðara en hann, 248; ganga hart ok djúpt, Edda 1; flýja sem harðast, to fly one’s hardest, 261; þeir fóru harðara en þeir vildu, Fms. x. 139.γ. hart íllt (qs. harða íllt) erindi, Fb. ii. 393; hart nær, hard by.COMPDS: Harðangr, Harðengir, harðafang, harðbeinn, harðbrjóstaðr, harðbýll, harðdreginn, harðdregi, harðdrægr, harðeggjaðr, harðeygr, harðfang, harðfari, harðfarliga, harðfengi, harðfenginn, harðfengliga, harðfengr, harðfenni, harðfótr, harðfæri, harðfærr, harðgeðr, harðgengr, harðgreipr, harðgörr, harðhendliga, harðhendr, harðhugaðr, harðjaxl, harðkljáðr, harðleikinn, harðleikni, harðleikr, harðleitr, harðlífi, harðlundaðr, harðlyndi, harðlyndr, harðmagi, harðmenni, harðmóðigr, harðmynntr, harðmæli, harðmæltr, harðorðr, harðraðr, harðrétti, harðræði, harðskeyti, harðskeytr, harðskipaðr, harðsleginn, harðslægr, harðsnúinn, harðsóttr, harðsperra, harðspori, harðsteinn, harðsteinagrjót, harðsvíraðr, harðtenntr, harðtækr, harðúð, harðúðigr, harðvaxinn, harðvelli, harðverkr, harðvítugr, harðyrði, harðyrki, harðyrkr, harðýðgi. -
4 HELDR
adv. compar.1) more, rather;heldr en, rather than, more than (vápn þeirra bitu eigi heldr en vendir);2) at heldr, any the more;also, all the more (at heldr tveimr, at ek mynda gjarna veita yðr öllum);at heldr þótt, even although;3) rather (nú vartu heldr til skjótr, en ek heldr til seinn);var brúðrin döpur heldr, the bride was rather sad;4) after a negative, but, on the contrary.* * *adv. compar.; superl. HELZT; [Goth. haldis; Dan. heller; Swed. hellre, heller: only Scandin., not being found in the Teut. dialects.]A. COMPAR.,I. more, rather:1. with the particle en (an), rather …, than; hann var heldr ljótr an góligr, Eluc. 55; kjós hann heldr til en frá, Bs. i. 480; umbeygilega hljóðs-grein heldr en hvassa, Skálda 182; með margföldu atkvæði heldr en einföldu, Sks. 311; hygg ek at heldr hafi hann helvíti en þessi maðr, Fms. vii. 118; vill hón at honum sé eigi frá vísat … heldr en þeir gefi upp borgina, Fms. i. 157: with a comparative, less than, more than; er þeim sé eigi minni kunnleikr á heldr en nábúum, Grág. ii. 343; bað hann skipa eptir konung-legri miskunn meirr, heldr en eptir hóflausri reiði Amans, Sks. 467.2. hvart-heldr …, eða, either …, or; whether …, or …; hvárt sem þat yrði heldr kú ildi eðr vaðmál, Dipl. iv. 13; en nú vitum vér eigi hvárt heldr er, … eða muntú …, now we know not which is the case, whether … or …, Fms. i. 33: eða being understood, Gunnlaugi kveðsk vel líka hvárt at heldr er, G. said he should be well pleased whatsoever was done, Ísl. ii. 267.3. at heldr, not merely …, but rather, all the more, or after a negative, any more; at heldr tveimr, at ek munda gjarna veita yðr öllum, not merely for two, but I would gladly yield it to you all, Nj. 117; ok þótti ekki hans hefnt at heldr, þótt (the more, though) þetta væri at gört, Ísl. ii. 273; en eigi er at heldr hefnt göfugra frænda várra, Fms. viii. 136, Hm. 95; ok at heldr þótt ( even though) þeir væri frjálsir menn, þá væri þeir þó ( yet) óbóta-menn, Eg. 737.II. intens. very; systur fríða heldr, a very pretty sister, Hom. 115; heldr hljóðr, heldr fámálugr, Fms. xi. 78; var brúðrin döpr heldr, Nj. 11; þaer vóru málgar ok heldr íllorðar, 66; heldr ertú fámennr, Glúm. 377; tala heldr harðfarliga, Eb. 256; konungr var h. úkátr, Eg. 44; mér er heldr kalt, I am very cold, Orkn. (in a verse); þat mun mál manna, at görð sjá sé heldr skökk, Eg. 738; Þorólfr fýsti heldr uppgöngu, Eg. 242; var þá svá komit deginum, at heldr tók út eyktina, that the hour of eykt was just passing, Fb. i. 192.III. but, on the contrary, Germ. aber, vielmehr, esp. after a negative; eru þat ekki engla nöfn? answer, heldr (no, but) kenningar-nöfn, Eluc. 12; eigi mælir hann svá …, heldr ( but), 40:—eigi, … nema enn heldr, but on the contrary, Stj. 409, 412, 428, 442; hann rak eigi erendi bróður síns, heldr bað hann þeirrar konu sér til handa, Fms. vii. 103; at hyggjandi sinni skylit maðr hræsinn vera, heldr gætinn at geði, Hm. 6; ekki er þat, heldr vill faðir þinn, at …, Glúm. 379; láta þeir sér þat eigi einhlítt, heldr hafa þeir tekið …, Ó. H. 32; hæfir þat ekki, … heldr er yðr þat sæmd, at …, Fagrsk. ch. 16; með lítilli gleði, heldr með miklu angri, Barl. 144.β. but, Lat. sed, at; Rútr mun ámæla þér í öngu, heldr mun hann biðja at allir geymi þín sem bezt, Nj. 14; eru þeir eigi einir saman í ráða-görð sinni, heldr hafa þeir með sér marga vitra menn, Sks. 313: very freq. in mod. usage, but, þar er hvorki kafald né vetrar-ríki né steypi-regn, heldr …, Od. ix; öngvar hafa þeir ráðs-samkomur eða lög, heldr búa þeir í víðum hellrum, 112; ekki hafa hjarðmenn þar yfirför, eða akryrkju-menn, heldr er eyin ávalt óbygð af mönnum, 123; ekki bjuggu Lótofagar bana-ráð mönnum mínum, heldr …, 92; hann vildi ekki aptr snúa … heldr vildu þeir eptir verða, 95; hann var hið mesta tröll, og ekki menskum manni líkr, heldr skógþöktum tindi hárra fjalla, 191; grát eigi lengr svo ákafliga, freista heldr ( but try) …, Od. iv. 544.IV. with adverbs; ekki heldr, neither; ekki allnærri, og ekki h. mjög langt undan landi, Od. ix. 117; né heldr, nor either; ekki er þar heldr umgangr af veiði-mönnum, neither is there …, 120; hvorki gróðr-setja þeir nokkra plantan með höndum sínum né heldr ( neither) plægja jörðina, 108: ekki … auk heldr, not to speak of, still less, far less; hann vill ekki ljá mér það, auk heldr gefa, he will not lend it to me, far less give it: hitt-þó-heldr, rather the contrary! proncd. hitt-ó-heldr! ironically, e. g. tarna er fallegt, hittó-heldr, how fine, or rather the contrary! i. e. what a shame! with adverb. datives, öngu heldr, no more; öllu heldr, miklu heldr, much sooner.B. SUPERL.,I. soonest; hefi ek þat helzt í hug mér, Nj. 21; kunnu þeir þat helzt at segja til Ástríðar, at …, Fms. i. 68; þeir þykkjask nú helzt menn, Nj. 66: most, nú er þetta fylskni helzt, 133; sem ek veit sannast ok réttast ok helzt at lögum, Grág. i. 75.2. freq. in mod. usage, soonest, best, most, Germ. am liebsten, am besten; eg vildi það helzt, það væri helzt reynanda.II. with adverbs; einkum helzt, especially; þeir er Guði þjóna einkum helzt, 625. 165; hóti helzt, nökkvi helzt; þeir áttu hóti helzt sér nokkura kosti í fémunum, Ísl. ii. 134; ok þat hefir hann nökkvi helzt, er Búi mælir fyrir honum, Fms. xi. 78; þá hafði nú helzt nökkut munr á fengizt, Edda 32; allra h., above all; allra helzt í lögum, Skálda 162; hvar helzt, wheresoever, Hom.III. helzti or hölzti, with an adjective, very much, very, often with the notion of far too; hölzti varr, Fms. viii. 91; hölzti nær oss! 133; hölzti vaskligir, Al. 37; hann létzk við hölzti mikinn hraustleik, 41; ok kvað Guðrúnu hölzti gott at vefja honum at höfði sér, Ld. 188, cp. Fms. ii. 255; helzti fáráðir, Fær. 37; helzti lengi ( far too long) hefir svá farit, Fms. vi. 393; þér sitið heima ok látið vænliga, ok eruð æ hölzti margir, Ld. 216; Þórólfr kvað þræl þann helzti auðgan, Eb. 154; hölzti miklir úgæfu-menn, Nj. 191; hölzti höfum vér verit auðtrygg, Fas. i. 531; þyki mér nú sú ræða helzti löng orðin, Sks. 352; ok er þér hvárr-tveggi helzti góðr, Fms. i. 75; kvað konung hölzti lengi þar hafa kropit um lyng, Hkr. iii. 376. -
5 grynna
substantivNu har jag lärt mig vad styrbord och babord betyder, hur vågornas riktning påverkar båtens kurs, och var de farliga grynnorna finns
Nu har jeg lært, hvad styrbord og bagbord betyder, hvordan bølgernes retning har indflydelse på bådens kurs, og hvor de farligste undervandsskær findes
-
6 grynna
substantivNu har jag lärt mig vad styrbord och babord betyder, hur vågornas riktning påverkar båtens kurs, och var de farliga grynnorna finns
Nu har jeg lært, hvad styrbord og bagbord betyder, hvordan bølgernes retning har indflydelse på bådens kurs, og hvor de farligste undervandsskær findes -
7 fläck
substantivVad betyder solens fläckar för klimatet?
Hvad betyder solens pletter for klimaet?
mögelfläck; skönhetsfläck; smutsfläck
mugplet; skønhedsplet; snavset plet
En hvid plet på landkortet, et ukendt område
-
8 klusterbomb
substantiv1. clusterbombe (våben m.m.)Klusterbomber anses särskilt farliga eftersom de har dålig precision och ofta blir kvar odetonerade på marken
Klyngebomber anses for at være særlig farlige, fordi de har dårlig præcision og ofte ikke detonerer
-
9 bula
substantiv1. bule, noget der buler udEn svensk bula är en dansk bule, men en dansk bule kan även vara ett sjapp
En svensk bula er en dansk bule, men en dansk bule er også en dårlig beværtning2. bule, knude, knystBulan i skallen värker, kanske har hon fått en hjärnskakning
Bulen i hovedet gør ondt, måske har hun fået en hjernerystelse3. hoved (hverdagssprog/slang) -
10 eskort
substantiv1. eskorte (som selskab/beskyttelse), følge, vagttjeneste -
11 fläck
substantivVad betyder solens fläckar för klimatet?
Hvad betyder solens pletter for klimaet?Sammensatte udtryk:mögelfläck; skönhetsfläck; smutsfläck
mugplet; skønhedsplet; snavset pletSærlige udtryk:En hvid plet på landkortet, et ukendt områdeDen røde (fosforrød) plet, hvirvel i Jupiters atmosfære -
12 klusterbomb
substantiv1. clusterbombe (våben m.m.)Klusterbomber anses särskilt farliga eftersom de har dålig precision och ofta blir kvar odetonerade på marken
Klyngebomber anses for at være særlig farlige, fordi de har dårlig præcision og ofte ikke detonerer -
13 rev
I substantiv1. rev, revleFarvattnen utanför Falsterbos kust har en lång historia av förlisningar och skeppsbrott på grund av farliga och förrädiska rev
Farvandet ud for F's kyst har en lang historie om forlis og skibbrud pga. farlige og forræderiske rev2. reb (i sejl) (maritim, marine m.m.)3. reb (om oksekød) (kogekunst, mad m.m.)II Se: riva III substantiv1. line, snøre (fiskeudtryk)J. plejer at sidde ved årerne, og N. plejer at kaste snøren ud ved aftentideSammensatte udtryk:långrev; metrev; ålrev
langline; medesnor, langline til ålefangst -
14 produkt
substantiv1. produkt, noget som man har produceretNamn på produkter som stavas med stor bokstav är t.ex. Björn Borg-kalsonger och Foppa-tofflor
Navne på produkter, der staves med stort bogstav, er fx B.B.-underbukser og F.-tøfler
RAPEX skal sørge for at farlige produkter bliver kaldt tilbage så hurtigt som muligt (R., europæisk organisation for forbrugersikkerhed)
3. produkt, resultat af multiplikation (matematik, algebra, geometri)produktchef; produktledare; produktsäkerhet
produktchef; produktleder; produktsikkerhed
datummärkta produkter, djupfrysta produkter; eldfasta produkter
datomærkede produkter; dybfrosne produkter; ovnfaste produkter
-
15 rädda
verbum1. redde, hjælpe, befri3. afværge et farligt angreb og lign. (sport, spil og leg)H. afværgede to farlige skud
Rädda ansiktet, rädda sin prestige
Rädde sig den som kan!
Redde sig den der kan!
-
16 underström
substantiv1. underströmDet är inte lämpligt att bada här på grund av stora vågor och farliga underströmmar
Det er ikke tilrådeligt at bade her pga. store bølger og farlige understrømme
-
17 brandgul
adjektiv1. brandgul, knaldgul, orangefarvetMångainsekter bär starka färger, typ brandgul eller blodröd, för att naturliga fiender ska veta att just dominsekterna är farliga
Mange insekter har stærke farver, fx brandgul (orangerød) eller blodrød, for at naturlige fjender skal vide, at det lige er dem der er farlige -
18 produkt
substantiv1. produkt, noget som man har produceretNamn på produkter som stavas med stor bokstav är t.ex. Björn Borg-kalsonger och Foppa-tofflor
Navne på produkter, der staves med stort bogstav, er fx B.B.-underbukser og F.-tøflerRAPEX skal sørge for at farlige produkter bliver kaldt tilbage så hurtigt som muligt (R., europæisk organisation for forbrugersikkerhed)3. produkt, resultat af multiplikation (matematik, algebra, geometri)Sammensatte udtryk:produktchef; produktledare; produktsäkerhet
produktchef; produktleder; produktsikkerheddatummärkta produkter, djupfrysta produkter; eldfasta produkter
datomærkede produkter; dybfrosne produkter; ovnfaste produkter -
19 rädda
verbum1. redde, hjælpe, befri3. afværge et farligt angreb og lign. (sport, spil og leg)H. afværgede to farlige skudSærlige udtryk:Rädda ansiktet, rädda sin prestige
Rädde sig den som kan!
Redde sig den der kan! -
20 underström
substantiv1. understrøm, strøm der befinder sig langt under vandets overfladeDet är inte lämpligt att bada här på grund av stora vågor och farliga underströmmar
Det er ikke tilrådeligt at bade her pga. store bølger og farlige understrømme2. bagvedliggende følelse/stemning
См. также в других словарях:
Comparison of European road signs — Example of Swiss sign near Lugano Despite an apparent uniformity and standardization, European traffic signs presents relevant differences between countries. However most European countries refer to the 1968 Vienna Convention on Road Signs and… … Wikipedia
Comparaison des panneaux de signalisation routière en Europe — Ceci est une comparaison des panneaux routiers dans 16 pays européens. (Pour voir cet article correctement, assurez vous que la résolution de votre écran est élevée. Sinon, effectuer un zoom arrière de votre navigateur Web) Allemagne, France,… … Wikipédia en Français
Сравнение дорожных знаков Европы — Образец швейцарского знака около Лугано Несмотря на очевидное единообразие, в европейских дорожных знаках существуют значительные отличия. Однако, большинство европейских стран приняли Венскую конвенцию о д … Википедия
Marcello Ferrada-Noli — Nacimiento 25 de julio de 1943 (68 años) Copiapó Chile Residencia … Wikipedia Español
