-
21 skrivare
substantivfärdskrivare; spökskrivare; textskrivare
fartskriver; ghost writer; tekstforfatter
-
22 var
I substantiv1. pusII pronomen1. (en)hver, (et)hvertI familjen Ström har dom var sin bil: mamman, pappan och sonen
I familien S. har de hver sin bil: moren, faren og sønnen
2. for hver person/tingIII adverbium1. hvor?Var sjutton har jag lagt min väska?
Hvor søren har jeg lagt min taske?
Var vill du ha den?
IV Se: varaHvor skal jeg lægge (stille, sætte m.m.) den?
-
23 skrivare
substantiv1. skriver, printer (IT)2. person der skriver (fag, profession)Sammensatte udtryk:färdskrivare; spökskrivare; textskrivare
fartskriver; ghost writer; tekstforfatter -
24 var
I substantiv1. pusII pronomen1. (en)hver, (et)hvertI familjen Ström har dom var sin bil: mamman, pappan och sonen
I familien S. har de hver sin bil: moren, faren og sønnen2. for hver person/tingSærlige udtryk:III adverbium1. hvor?Var sjutton har jag lagt min väska?
Hvor søren har jeg lagt min taske?Var vill du ha den?
Hvor skal jeg lægge (stille, sætte m.m.) den?IV Se: vara -
25 SENDA
* * *(-nda, -ndr), v.1) to send, dispatxh (ek vil senda þik til Víkrinnar);maðr var sendr Gizuri hvíta, a man was sent to G. the white;senda eptir e-m, to send for;2) to send, throw, cast (senda spjót, senda skeytin aptr);3) recipr., sendast e-t á, sendast e-t í milli, to interchange, send to one another (áðr höfðu þeir senzt orð í milli).* * *pret. sendi; imperat. send, sendu, sent þú, Fms. x. 263; sentu, Gkv. 3. 6; [Ulf. sandjan = πέμπειν; A. S. sendan; Engl. send; Germ. senden]:—to send, despatch, Akv. 1; ek vil senda þik til Víkrinnar, Nj. 5; ef maðr sendir konu til þings, Grág. i. 334; senda e-n for-sending, to send one on a forlorn hope (like Uriah), Fms. x. 263, Fas. iii. 207; maðr var sendr. Gizuri hvíta, Nj. 85; þær sendu sína sveina, Stj. 206; sent þú hann til mín, Fms. x. 263; hann sendi griðkonur sínar at raka ljána, Fb. i. 522; nú skal s. mann Þórhalli syni mínum, Nj. 244; s. e-m sending, 205; nema hann sendi ( unless he dismiss) þá, konu er hann hafði, Fms. x. 388.2. senda eptir e-m, to send for a person, Ld. 320, Fms. x. 259: so also s. at e-m (but rare); senntú at Saxa, send for Saxi, Gkv. l. c.3. to send, throw; senda spjót, to cast a spear; senda skeytin aptr, Fms. v. 170; sendir knýti-skautann á nasir Hávarði, Háv. 45, Stj. 402.II. recipr. to interchange, send to one another; sendask e-t á, hann kvað þá hafa senzk menn á, Fms. v. 315; áðr höfðu þeir senzk orð í milli, Sturl. iii. 111; þeir sendusk gjöfum í millum, Fms. xi. 313.2. pass. to be sent, rare and unclass., Fms. v. 216. -
26 fremmed
1) чужо́й2) иностра́нный* * *alien, foreign, foreigner, strange, stranger* * *adj( udenlandsk) foreign ( fx countries);( ukendt) strange;sb ( udlænding) foreigner,(jur) alien;( ukendt person) stranger;( besøgende) visitor;[ jeg er fremmed her] I am a stranger here;[ fremmed censor] external examiner;[ fremmed hjælp] outside assistance;[ være fremmed for] be a stranger to;[ fremmed for min natur] alien to my nature;[ jeg står fremmed over for arbejdet] the work is strange to me;[ han har fremmede i aften] he has visitors (el. a party el. T some people in) this evening;[ i det fremmede] abroad;[ føle sig fremmed i sit hjem] feel a stranger in one's own house;[ i fremmed mønt] in foreign currency. -
27 pudenda
pŭdĕo, ŭi, or pŭdĭtum est, ēre ( dep. form pudeatur, Petr. 47, 4), 2, v. a. and n. [root pu-, pav-, to strike; Sanscr. paviram, weapon; cf. pavire (puvire), tripudium, etc.], to make or be ashamed, to feel shame; to be influenced or restrained by shame or by respect for a person or thing.—In the verb. finit. extremely rare:A.ita nunc pudeo,
Plaut. Cas. 5, 2, 3:siquidem te quicquam, quod facis, pudet,
id. Mil. 3, 1, 30; Ter. Ad. 1, 2, 4:idne pudet te, quia, etc.,
Plaut. Ep. 1, 2, 4:pudet, quod prius non puditum umquam est,
id. Cas. 5, 2, 4.—In plur.:non te haec pudent?
Ter. Ad. 4, 7, 36:semper metuet, quem Saeva pudebunt,
Luc. 8, 495.—Chiefly used as a verb. impers., pudet, ŭit, or pudĭtum est, one is or feels ashamed, it causes a feeling of shame, etc; constr. aliquem alicujus rei, or with a subj.-clause:quos, cum nihil refert, pudet: ubi pudendum est, ibi eos deserit pudor, cum usus est, ut pudeat,
Plaut. Ep. 2, 1, 1 sq.:fratris me Pudet,
Ter. Ad. 3, 3, 38; id. Heaut. 2, 3, 19:sunt homines, quos infamiae suae neque pudeat neque taedeat,
Cic. Verr. 1, 12, 35:pudet me non tui quidem, sed Chrysippi, etc.,
id. Div. 2, 15, 35:cujus eos non pudere demiror,
id. Phil. 10, 10, 22:ceteros pudeat, si qui, etc.... me autem quid pudeat?
id. Arch. 6, 12; Ov. M. 7, 617:cicatricum et sceleris pudet,
Hor. C. 1, 35, 33:nam pudet tanti mali,
id. Epod. 11, 7; Plaut. Bacch. 3, 1, 12:tum puderet vivos, tamquam puditurum esset exstinctos,
Plin. 36, 15, 24, § 108:deūm me hercle atque hominum pudet,
before gods and men, Plaut. Trin. 4, 2, 67; Liv. 3, 19, 7.—With subj.-clause:pudet Dicere hac praesente verbum turpe: at te id nullo modo Facere puduit,
Ter. Heaut. 5, 4, 20:puderet me dicere non intellegere, si, etc.,
Cic. N. D. 1, 39, 109:servire aeternos non puduisse deos?
Tib. 2, 3, 30: nec lusisse pudet sed non incidere [p. 1486] ludum, Hor. Ep. 1, 14, 36:scripta pudet recitare,
id. ib. 1, 19, 42:nonne esset puditum, legatum dici Maeandrium?
Cic. Fl. 22, 52.—With supine:pudet dictu,
Tac. Agr. 32.—In the gerund:non enim pudendo, sed non faciendo id, quod non decet, impudentiae nomen effugere debemus,
Cic. de Or. 1, 26, 120:inducitur ad pudendum,
id. Brut. 50, 188.—Hence,pŭdens, entis, P. a., shamefaced, bashful, modest (class.):B.muta pudens est,
Lucr. 4, 1164:pudens et probus filius,
Cic. Verr. 2, 3, 69, § 161:cur nescire, pudens prave, quam discere malo?
Hor. A. P. 88:nihil pudens, nihil pudicum in eo apparet,
Cic. Phil. 3, 11, 28; id. Verr. 2, 1, 1, § 2:animus,
Ter. Heaut. 1, 1, 68:pudens et liberalis risus,
Auct. Her. 3, 13, 23.— Comp., Cic. Pis. 17.— Sup.:homo,
Cic. Caecin. 35, 102:vir,
id. Fl. 20:femina,
id. Verr. 2, 1, 37, § 94.— Adv.: pŭdenter, modestly, bashfully, Afran. ap. Charis. p. 190 P.; Cic. Quint. 11, 39; id. Vatin. 2, 6:sumere,
Hor. Ep. 1, 17, 44; id. A. P. 51.— Comp.:pudentius accedere,
Cic. de Or. 2, 89, 364; Gell. 12, 11, 5. — Sup.:pudentissime aliquid petere,
Cic. Att. 16, 15, 5.—pŭdendus, a, um, P. a., of which one ought to be ashamed, shameful, scandalous, disgraceful, abominable (mostly poet. and in post-Aug. prose):2.ut jam pudendum sit honestiora decreta esse legionum quam senatus,
Cic. Phil. 5, 2, 4:vita,
Ov. P. 2, 2, 108:vulnera,
Verg. A. 11, 55:causa,
Ov. H. 5, 98:parentes,
Suet. Vit. 2:negotiationes vel privato pudendas exercere,
id. Vesp. 16:pudenda miserandaque oratio,
id. Tib. 65:pudenda dictu spectantur,
Quint. 1, 2, 8; cf.:pudendumque dictu, si, etc.,
id. 6, 4, 7:luxus,
Tac. A. 3, 53:hoc quoque animal (sc. blatta) inter pudenda est,
Plin. 29, 6, 39, § 140:proh cuncta pudendi!
wholly shameful! Sil. 11, 90:membra,
the parts of shame, the privy parts, Ser. Samm. 36, 681.—Subst.: pŭdenda, ōrum, n. (sc. membra).a.The private parts (post-class.), Aus. Per. Odyss. 6; id. Idyll. 6, 85; Aug. Civ. Dei, 14, 17; Sen. ad Marc. 22, 1; Vulg. Nah. 3, 5.—b. -
28 pudeo
pŭdĕo, ŭi, or pŭdĭtum est, ēre ( dep. form pudeatur, Petr. 47, 4), 2, v. a. and n. [root pu-, pav-, to strike; Sanscr. paviram, weapon; cf. pavire (puvire), tripudium, etc.], to make or be ashamed, to feel shame; to be influenced or restrained by shame or by respect for a person or thing.—In the verb. finit. extremely rare:A.ita nunc pudeo,
Plaut. Cas. 5, 2, 3:siquidem te quicquam, quod facis, pudet,
id. Mil. 3, 1, 30; Ter. Ad. 1, 2, 4:idne pudet te, quia, etc.,
Plaut. Ep. 1, 2, 4:pudet, quod prius non puditum umquam est,
id. Cas. 5, 2, 4.—In plur.:non te haec pudent?
Ter. Ad. 4, 7, 36:semper metuet, quem Saeva pudebunt,
Luc. 8, 495.—Chiefly used as a verb. impers., pudet, ŭit, or pudĭtum est, one is or feels ashamed, it causes a feeling of shame, etc; constr. aliquem alicujus rei, or with a subj.-clause:quos, cum nihil refert, pudet: ubi pudendum est, ibi eos deserit pudor, cum usus est, ut pudeat,
Plaut. Ep. 2, 1, 1 sq.:fratris me Pudet,
Ter. Ad. 3, 3, 38; id. Heaut. 2, 3, 19:sunt homines, quos infamiae suae neque pudeat neque taedeat,
Cic. Verr. 1, 12, 35:pudet me non tui quidem, sed Chrysippi, etc.,
id. Div. 2, 15, 35:cujus eos non pudere demiror,
id. Phil. 10, 10, 22:ceteros pudeat, si qui, etc.... me autem quid pudeat?
id. Arch. 6, 12; Ov. M. 7, 617:cicatricum et sceleris pudet,
Hor. C. 1, 35, 33:nam pudet tanti mali,
id. Epod. 11, 7; Plaut. Bacch. 3, 1, 12:tum puderet vivos, tamquam puditurum esset exstinctos,
Plin. 36, 15, 24, § 108:deūm me hercle atque hominum pudet,
before gods and men, Plaut. Trin. 4, 2, 67; Liv. 3, 19, 7.—With subj.-clause:pudet Dicere hac praesente verbum turpe: at te id nullo modo Facere puduit,
Ter. Heaut. 5, 4, 20:puderet me dicere non intellegere, si, etc.,
Cic. N. D. 1, 39, 109:servire aeternos non puduisse deos?
Tib. 2, 3, 30: nec lusisse pudet sed non incidere [p. 1486] ludum, Hor. Ep. 1, 14, 36:scripta pudet recitare,
id. ib. 1, 19, 42:nonne esset puditum, legatum dici Maeandrium?
Cic. Fl. 22, 52.—With supine:pudet dictu,
Tac. Agr. 32.—In the gerund:non enim pudendo, sed non faciendo id, quod non decet, impudentiae nomen effugere debemus,
Cic. de Or. 1, 26, 120:inducitur ad pudendum,
id. Brut. 50, 188.—Hence,pŭdens, entis, P. a., shamefaced, bashful, modest (class.):B.muta pudens est,
Lucr. 4, 1164:pudens et probus filius,
Cic. Verr. 2, 3, 69, § 161:cur nescire, pudens prave, quam discere malo?
Hor. A. P. 88:nihil pudens, nihil pudicum in eo apparet,
Cic. Phil. 3, 11, 28; id. Verr. 2, 1, 1, § 2:animus,
Ter. Heaut. 1, 1, 68:pudens et liberalis risus,
Auct. Her. 3, 13, 23.— Comp., Cic. Pis. 17.— Sup.:homo,
Cic. Caecin. 35, 102:vir,
id. Fl. 20:femina,
id. Verr. 2, 1, 37, § 94.— Adv.: pŭdenter, modestly, bashfully, Afran. ap. Charis. p. 190 P.; Cic. Quint. 11, 39; id. Vatin. 2, 6:sumere,
Hor. Ep. 1, 17, 44; id. A. P. 51.— Comp.:pudentius accedere,
Cic. de Or. 2, 89, 364; Gell. 12, 11, 5. — Sup.:pudentissime aliquid petere,
Cic. Att. 16, 15, 5.—pŭdendus, a, um, P. a., of which one ought to be ashamed, shameful, scandalous, disgraceful, abominable (mostly poet. and in post-Aug. prose):2.ut jam pudendum sit honestiora decreta esse legionum quam senatus,
Cic. Phil. 5, 2, 4:vita,
Ov. P. 2, 2, 108:vulnera,
Verg. A. 11, 55:causa,
Ov. H. 5, 98:parentes,
Suet. Vit. 2:negotiationes vel privato pudendas exercere,
id. Vesp. 16:pudenda miserandaque oratio,
id. Tib. 65:pudenda dictu spectantur,
Quint. 1, 2, 8; cf.:pudendumque dictu, si, etc.,
id. 6, 4, 7:luxus,
Tac. A. 3, 53:hoc quoque animal (sc. blatta) inter pudenda est,
Plin. 29, 6, 39, § 140:proh cuncta pudendi!
wholly shameful! Sil. 11, 90:membra,
the parts of shame, the privy parts, Ser. Samm. 36, 681.—Subst.: pŭdenda, ōrum, n. (sc. membra).a.The private parts (post-class.), Aus. Per. Odyss. 6; id. Idyll. 6, 85; Aug. Civ. Dei, 14, 17; Sen. ad Marc. 22, 1; Vulg. Nah. 3, 5.—b. -
29 enskild
enskild einzeln; privat, persönlich;enskilt rum Privatzimmer n;enskilt område Privatbesitz m;enskild väg Privatweg m;enskild angelägenhet Privatangelegenheit f;för min enskilda del persönlich, ich für meine Person, meinesteils -
30 personlig
personlig persönlich;personligt pronomen Personalpronomen n, persönliches Fürwort;jag för min personliga del ich für meine Person -
31 privat
privat [pri'vɑːt] privat, persönlich;jag för min privata del ich für meine Person -
32 strike
I 1. [straɪk]1) sciopero m.to be on strike — essere in o fare sciopero
to come out on strike — entrare o mettersi in sciopero
3) min. (discovery) scoperta f. (di un giacimento)2.lucky strike — fig. colpo di fortuna
modificatore [committee, notice] di sciopero; [ leader] degli scioperantiII 1. [straɪk]1) (hit) [person, stick] colpire [person, object, ball]; [ missile] colpire, centrare [ target]; [ship, car] colpire, urtare [rock, tree]to strike sth. with — battere qcs. con [stick, hammer]
to be struck by lightning — [tree, person] essere colpito da un fulmine
to strike sb. a blow — dare un colpo a qcn.
to strike sb. dead — [ lightning] fulminare qcn.
2) (afflict) [disease, storm, disaster] abbattersi su, colpire [area, people]to strike terror into sb. o sb.'s heart — terrorizzare qcn
3) (make impression on) [idea, thought] venire in mente a; [ resemblance] colpireto strike sb. as odd — sembrare o parere strano a qcn.
how does the idea strike you? — che cosa ne pensi o te ne pare di questa idea?
I was struck with him — colloq. mi ha colpito
4) (discover) scoprire, trovare [ gold]; finire su, trovare [ road]8) (delete) cancellare [word, sentence]9) (dismantle) smontare [ tent]2.to strike camp — levare il campo, togliere le tende
1) (deliver blow) colpireHenry strikes again! — colloq. scherz. Henry colpisce o ha colpito ancora!
3) [ worker] scioperare, fare sciopero4) [ match] accendersi5) [ clock] battere, suonare6) (proceed)to strike across — prendere per [ field]; attraversare [ country]
•* * *1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) battere, colpire2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) attaccare3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) accendere, far sprizzare4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) scioperare5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) trovare6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) suonare7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) colpire, impressionare8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) coniare9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) prendere, tagliare10) (to lower or take down (tents, flags etc).) abbassare; levare2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) sciopero2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) scoperta•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike up* * *strike /straɪk/n.1 (econ.) sciopero: to be on strike, essere in sciopero; to go on strike, scendere in sciopero; scioperare; to call a strike, proclamare uno sciopero; general strike, sciopero generale; dock strike, sciopero dei portuali; strike to the last, sciopero a oltranza; a wave of strikes, un'ondata di scioperi; unofficial strike, sciopero non dichiarato (o spontaneo)3 (ind. min.) scoperta di un giacimento ( minerario); (fig.) colpo di fortuna, buon colpo ( anche in Borsa, ecc.)4 (mil.) attacco; (spec.) attacco aereo, incursione6 ( baseball) ‘strike’: Three strikes put the batter out, dopo tre strike il battitore viene eliminato8 ( calcio) tiro a rete (o in porta); botta, staffilata, stangata, zampata, mazzata (fig.); gol di prepotenza13 ( pesca) strappo ( dato dal pescatore alla lenza): I just got a strike, ho dato soltanto uno strappo ( ma il pesce non ha abboccato)● (mil.) strike aircraft, aereo da combattimento □ all-out strike, sciopero totale □ strike ban, proibizione di scioperare; precettazione □ strike benefit = strike pay ► sotto □ strike call, proclamazione d'uno sciopero □ strike epidemics, conflittualità permanente □ (geol.) strike fault, faglia longitudinale □ strike force, (mil.) forza d'urto; ( calcio, ecc.) capacità di percussione, potenza d'attacco □ strike pay, sussidio ( pagato dai sindacati) durante uno sciopero □ (geol.) strike-slip fault, faglia trascorrente □ (fam. USA, dal baseball) to have two strikes against one, avere due punti a sfavore (o due handicap); ( anche) avere già subìto due gravi condanne: I have two strikes against me for getting the job: I don't have much experience and I haven't finished school, vorrei ottenere questo lavoro ma ho due punti a sfavore, la poca esperienza e la mancanza di un diploma; (polit., leg. USA) Three strikes and you're out, alla terza condanna, ti becchi l'ergastolo NOTE DI CULTURA: three strikes: in alcuni Stati americani alla terza condanna per reati commessi con la violenza è obbligatorio l'ergastolo. Il nome popolare di queste leggi, three strikes and you're out oppure la three-strikes law, è ripreso dal baseball, nel quale alla terza palla sbagliata ( strike) il battitore viene eliminato.♦ (to) strike /straɪk/A v. t.1 battere; colpire; percuotere; picchiare; (fig.) impressionare: to strike a nail with the hammer, battere un chiodo col martello; He struck his fist on the desk, batté il pugno sulla scrivania; The tree was struck by lightning, l'albero è stato colpito dal fulmine; What struck me was her generosity, ciò che mi colpì (o mi fece impressione) fu la sua generosità3 sbattere; urtare: to strike one's foot against a stone, sbattere un piede contro un sasso; inciampare in un sasso; I struck my elbow against the table, urtai la tavola col gomito4 battere, suonare ( le ore): The tower clock was striking midnight, l'orologio della torre batteva la mezzanotte5 coniare; stampare; (fin.) battere: to strike a new coin [a medal], coniare una moneta nuova [una medaglia]; The Royal Mint strikes coins, la Zecca Reale batte moneta6 accendere; strofinare; far sprizzare ( battendo o strofinando): to strike a match, accendere (strofinare) un fiammifero; to strike a light, accendere una luce; far luce ( con una candela, lampada, ecc.); to strike fire out of flint, accendere il fuoco battendo sulla pietra focaia7 arrivare a; raggiungere: I struck the highway late in the morning, nel tardo mattino arrivai alla strada maestra8 (spec. ind. min.) scoprire; trovare: to strike a coal seam, scoprire uno strato di carbone; to strike gold [water], trovare l'oro [l'acqua]9 (mil., naut.) abbassare; ammainare: to strike one's flag, ammainare la bandiera; (fig.) arrendersi; to strike sails, ammainare le vele11 investire; urtare contro; (naut.) urtare ( uno scoglio, ecc.) con la chiglia: The car struck a lamppost, l'automobile ha urtato contro un lampione; The landing plane struck the tree-tops, l'aereo in atterraggio ha urtato contro le cime degli alberi12 configgere; conficcare; infiggere; piantare13 venire in mente, passare per la testa a (q.): A doubt struck me, mi è venuto un dubbio; Suddenly it struck me that he had left no message for me, all'improvviso mi venne fatto di pensare che non aveva lasciato alcun messaggio per me14 fare una certa impressione a (q.); sembrare, parere a (q.) (impers.): Her plan struck me as extremely complicated, il suo piano mi parve assai complicato; How does that strike you?, che impressione ti fa?; che ne pensi?; How does the idea strike you?, che te ne pare dell'idea?B v. i.1 assestar colpi; menar botte3 batter le ore; suonare: The clock is striking, l'orologio batte l'ora; Four o'clock had just struck, erano appena suonate le quattro4 colpire; cozzare; urtare; sbattere contro: The ball struck against the wall [the goalpost], la palla ha colpito il muro [il palo della porta]5 ( di fiammiferi e sim.) accendersi; prendere fuoco: This match won't strike, questo fiammifero non si accende6 (econ.) scioperare: The railwaymen have been striking for two weeks, i ferrovieri scioperano da due settimane; to strike for higher wages, scioperare per ottenere un aumento di salario7 filtrare; infiltrarsi; penetrare; inoltrarsi: We struck into the forests of the interior, ci siamo inoltrati nei boschi dell'interno8 prendere ( una direzione); dirigersi, volgere i passi; voltare; uscire: to strike for the borderline, dirigersi verso il confine; Go straight on and then strike to the right, va' dritto e poi volta a destra!11 (naut.) andare in secco; incagliarsi13 ( canottaggio) fare ( un certo numero di battute) al minuto: Oxford were striking 38, l'armo di Oxford stava facendo 38 battute al minuto14 (geol.) essere orientato verso● to strike an attitude, assumere un atteggiamento □ to strike an average, fare una media □ (rag.) to strike a balance, (rag.) fare il bilancio, far quadrare i conti; (fig.) raggiungere un accordo, fare un compromesso □ to strike a bargain, concludere un affare; fare un buon affare □ to strike sb. blind, accecare q. ( con un colpo o fig.) □ to strike blows, assestare (o portare) colpi □ (fig.) to strike ( a blow) for freedom, combattere (una battaglia) per la libertà; battersi per la libertà □ (naut.) to strike the bottom, arenarsi; incagliarsi □ (mil., ecc.) to strike camp, levare il campo □ (agric.) to strike a cutting, piantare una talea □ to strike sb. dead, fulminare q.; fare schiattare q. □ to strike sb. deaf, assordare q. ( con un colpo o di colpo) □ to strike a deal, concludere (o fare) un affare; raggiungere un accordo; fare un patto (o un compromesso) □ ( boxe e fig.) to strike the decisive blow, assestare il colpo decisivo □ to strike sb. for his (o her) autograph, chiedere un autografo a q. □ ( di un atleta, ecc.) to strike form, entrare in piena forma □ to strike st. from sb. 's hand, far saltar qc. di mano a q. (con un sol colpo); strappare qc. a q. □ (fig.) to strike it rich, arricchire di colpo; trovare l'America (fig.) □ (fam. ingl.) to strike it lucky, avere un colpo di fortuna □ (leg.) to strike a jury, formare una giuria ( cancellando nomi, ecc.) □ (fig.) to strike a note of caution, far squillare il campanello d'allarme □ to strike oil, trovare il petrolio; (fig.) arricchire di colpo, trovare l'America □ to strike a pose, assumere una posa □ ( anche fig.) to strike the right track, trovare la pista buona (o la strada giusta) □ (bot. e fig.) to strike root(s), attecchire; metter radici □ (naut.) to strike soundings, fare degli scandagli □ (mus.) to strike a tone, far vibrare una nota □ (fig.) to strike a warning note, far squillare il campanello d'allarme □ ( pesca) to strike a whale, colpire (o arpionare) una balena □ ( calcio, ecc.) to strike the woodwork, colpire il legno ( della porta); colpire un palo (o la traversa) □ (fam.) to be struck all of a heap, rimanere sbigottito; restar di sale □ to be struck dumb, ammutolire; restare senza parola □ (fam.) to be struck on sb., essere (innamorato) cotto di q. □ (fig.) to be struck with, esser colpito da; ricevere una forte impressione da □ to be struck with dizziness, avere un improvviso capogiro □ The wind struck cold, tirava un vento freddo e tagliente □ ( anche fig.) The hour has struck, l'ora è suonata □ ( slang) Strike me dead!, peste mi colga; mi venga un accidente! possa morire ( se non è vero, ecc.) □ (prov.) Strike while the iron is hot, bisogna battere il ferro finché è caldo.* * *I 1. [straɪk]1) sciopero m.to be on strike — essere in o fare sciopero
to come out on strike — entrare o mettersi in sciopero
3) min. (discovery) scoperta f. (di un giacimento)2.lucky strike — fig. colpo di fortuna
modificatore [committee, notice] di sciopero; [ leader] degli scioperantiII 1. [straɪk]1) (hit) [person, stick] colpire [person, object, ball]; [ missile] colpire, centrare [ target]; [ship, car] colpire, urtare [rock, tree]to strike sth. with — battere qcs. con [stick, hammer]
to be struck by lightning — [tree, person] essere colpito da un fulmine
to strike sb. a blow — dare un colpo a qcn.
to strike sb. dead — [ lightning] fulminare qcn.
2) (afflict) [disease, storm, disaster] abbattersi su, colpire [area, people]to strike terror into sb. o sb.'s heart — terrorizzare qcn
3) (make impression on) [idea, thought] venire in mente a; [ resemblance] colpireto strike sb. as odd — sembrare o parere strano a qcn.
how does the idea strike you? — che cosa ne pensi o te ne pare di questa idea?
I was struck with him — colloq. mi ha colpito
4) (discover) scoprire, trovare [ gold]; finire su, trovare [ road]8) (delete) cancellare [word, sentence]9) (dismantle) smontare [ tent]2.to strike camp — levare il campo, togliere le tende
1) (deliver blow) colpireHenry strikes again! — colloq. scherz. Henry colpisce o ha colpito ancora!
3) [ worker] scioperare, fare sciopero4) [ match] accendersi5) [ clock] battere, suonare6) (proceed)to strike across — prendere per [ field]; attraversare [ country]
• -
33 dear
diə 1. adjective1) (high in price: Cabbages are very dear this week.) dyr2) (very lovable: He is such a dear little boy.) søt og snill3) ((with to) much loved: She is very dear to me.) kjær4) (used as a polite way of addressing someone, especially in a letter: Dear Sir.) kjære2. noun1) (a person who is lovable or charming: He is such a dear!) elskelig og søt person2) (a person who is loved or liked (especially used to address someone): Come in, dear.) kjære, vennen min•- dearly- dear
- dear! / oh dear!dyr--------dyrebar--------kjær--------kjære--------kostbar--------snillIsubst. \/dɪə\/1) ( spesielt i tiltale) kjære, kjære deg• carry this for me, that's a dearbær dette for meg, så er du en knupp2) kjæreste, elskelig persondearest min kjære, kjære degdears kjære deremy dear min kjæreold dear ( nedsettende) gammel dameIIadj. \/dɪə\/1) kjær, god, søt2) ( i forhold til verdien) dyr, kostbardear money dyre penger (med høy rente)Dear Sir\/Madam ( i formelle brev) kjære herr\/fru (på norsk tilføyes navnet)my dear fellow ( spøkefullt) min gode mannrun for dear life løpe for harde livetIIIadv. \/dɪə\/dyrtcost someone dear stå noen dyrtIVinterj. \/dɪə\/kjære vene, du store mindear dear (uttrykk for uro, sterk irritasjon e.l.) herregud, kjære venedear me ( uttrykk for forbauselse e.l.) i all verden, du slette tid, jeg har ikke hørt på maken ( spøkefullt) jasåoh dear (uttrykk for misnøye, forbauselse) det var da som søren, oi oi ( mildt deltagende) men kjære deg (da)oh dear me bevare meg vel, Gud bevare meg vel -
34 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
35 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
36 LEGGJA
* * *(legg, lagða, lagiðr, lagðr, laginn), v.1) to lay, place (Már hafði lagt höfuð sitt í kné Rannveigar);leggja net, to lay a net;2) to put;leggja eld í, to put fire to;leggja söðul á hest, to put a saddle on a horse;leggja árar upp, to lay up the oars, give up pulling;leggja ofan segi, to haul down, take in the sails;leggja at jörðu, at velli (or við jörðu, við velli), to overthrow, slay, kill;leggja hlut sinn, to lose one’s lot, be worsted;3) to lay, drop, of a beast (hvelparnir, er eigi vóru lagðir);4) to lay, make, build;leggja garða, to make fences;5) to appoint, fix (leggja stefnu, leika, bardaga);6) to tax, value (hann lagði hálft landit fyrir sex tigi silfrs);leggja e-n úgildan, to award no fine for, put no price on;leggja at léttu, to make light of;7) to settle;leggja sakar, to settle strife;leggja lög, to lay down laws;leggja leið sína, to take a direction;hann lagði mjök kvámur sínar í Ögr, he was in the habit of coming often to O.;8) to allot, assign (þér mun lagit verða at vera einvaldskonungr yfir Noregi);hvat mun til líkna lagt Sigurði, what comfort is there appointed for S.?;þér var lengra líf lagit, a longer life was destined for thee;9) to lay out, pay, discharge;leggja at veði, to give as bail;leggja á hættu, to risk;leggja á mikinn kostnað, to run into great expenses;leggja líf á, to stake one’s life on a thing;leggja fé til höfuðs e-m, to set a price on one’s head;10) to lay a ship’s course, stand of or on, sail, absol., or the ship in dat. or acc., lét hann blása herblástr ok leggja út ór höfninni, and sailed out of the harbour;leggja at, to land (lagði hann at við Sundólfsstaði);in a naval battle, to attack (lögðu þeir þá at þeim);leggja undir land, to stand in towards land;fig. to give in;leggja (skip) í rétt, to drift or run before the wind;11) to set off, start;leggja á flótta, to take toftight;leggja eptir e-m, to pursue;leggja upp, to start on a journey;12) to stab, thrust, with a weapon (Þ. leggr hann spjóti til bana);13) impers. it turns, is driven in a direction (of smoke, smell, fire);hingat leggr allan reykinn, all the smoke blows hitherward;to freeze over, be covered with snow or ice (þá er ísa lagði á vötn);leggja nær, to be on the brink of;nær lagði þat úfœru einu sinni, it had well nigh come to a disaster;14) with preps.:leggja e-t af, to cede, give up (H. bróðir hans lagði af við hann sinn part í eyjunni);to leave off, desist from (legg af héðan af versagørð, sagði erkibiskup);leggja af fénað, to slaughter cattle;leggja e-t aptr, to give back, return (báðu mik leggja aptr taflit);leggja at, leggja at landi, to land;leggja at e-m, to attack;leggja e-t á e-n, to impose, lay (a burden, tax) upon one (leggja skatt, skyldir, yfirbót á e-n);leggja e-t á við e-n = leggja e-t á e-n;leggja stund, kapp, hug á e-t, to take pains about, great interest in, a thing;leggja ást, elsku, mætur á e-t, to feel love, affection, interest for a thing, to cherish a thing or person;leggja fæð, öfund, hatr á, to take dislike, envy, hatred to;leggja móti e-m, to oppose, contradict one;leggja e-t til, to furnish, contribute, as one’s share (hvern styrk hefir móðir mín til lagit með þér?);leggja fátt til, to say little, be reserved;leggja lof til, to give praise to;leggja gott (illt) til e-s, to lay a good (or ill) word to one, to interfere in a friendly (or unfriendly) manner;leggja e-t til lofs e-m, to put a thing to a person’s credit;leggja e-t til orðs, to talk about;leggja e-m e-t til ámælis, orðs, to blame one for a thing;leggja e-t undir or undir sik, to conquer, vanquish (Knútr konungr lagði allt land undir sik íNoregi);leggja e-t undir e-n, to submit a matter to a person, refer to (þeir höfðu lagit mál undir Njál);leggja undir trúnað e-s, to trust;ok er þat mjök undir hann lagit, it depends much on him;leggja e-t undir þegnskap sinn, to assert on one’s honour;leggja e-t upp við e-n, to hand over to one;leggja e-t eigi langt upp, not to make much of, to make light of (eigi legg ek slíkt langt upp);leggja e-t við e-t, to add to (leggja aðra tölu við aðra);leggja við líf sitt, höfuð sitt, to stake one’s life;leggja við sekt, to fix a fine;15) refl., leggjast.* * *a causal of liggja, q. v.; pres. legg, pl. leggjum; pret. lagði; subj. legði; imperat. legg or leggðú; part. lagiðr, lagið, lagit; contr. lagðr, lögð, lagt; part. laginn, Fb. ii. 386, which form is in mod. Icel. used as an adjective only; a part. pass. lagztr, lögzt, lagzt, Fas. ii. 345, and in mod. usage: [Ulf. lagjan = τιθέναι; A. S. lecgan; Engl. lay; O. H. G. legjan; Germ. legen; Swed. lägga; Dan. lægge]:—to lay.A. Prop. to lay, place; ok lagði hann á altara, Ver. 14; er hann var lagiðr á bálit, Hkr. i. 32; á lúðr lagiðr, Vþm.; vóru steinar lagðir í hring utan um, Eg. 486; Már lá útar á bekk, ok hafði lagt höfuð sitt í kné Rannveigar, Sturl. i. 13; leggja net, to lay a net, K. Þ. K. 88:—to lay down, leggja sinn aldr, Ht.2. to put; leggja band um, umhverfis, to fasten a string round the body, Eg. 340; leggja saman augun, to put the eyes together, shut them, id.; leggja eld í, to put fire to, Nj. 74, 131; leggja hendr at síðum mér, Fms. x. 331; leggja stýri í lag, to put it right, Hkr. i. 32; leggja ofan segl ok viðu, to haul down, take in the sails, Fms. iv. 372, ix. 23; l. lénur, söðul, á hest, to put a saddle on a horse, Nj. 74, Landn. 151; l. á hest, or leggja á (simply), to saddle; leggja hapt á hest, Grág. i. 436; l. mark á, of sheep, 426; l. hús ofan, to pull it down, Bs. i. 163; l. klyfjar ofan, to unload a horse, K. Þ. K. 94; l. klyfjar upp, to pack a horse, N. G. L. i. 349; l. árar upp, to lay up the oars, give up pulling, Edda 36: the mod. phrase, leggja árar í bát, to give a thing up, lose heart; l. fyrir lið, to give up, see lið; fyrir lagðr, outworn, exhausted, Mar. 1060, Fas. ii. 278.3. leggja at jörðu, at velli (or við jörðu, við velli), to overthrow, make bite the dust, Nj. 117, Eg. 426, Fms. vii. 296, viii. 43, x. 257, Njarð. 378; leggja fyrir borð, to put overboard, metaph. to forsake, Clem. 47; leggja í leg, to lay waste, Grág. ii. 278; leggja hlut sinn, to lay down or lose one’s lot, be worsted, Sturl. iii. 103: leggja mál í görð, to put into court, Nj. 88, 101; l. mál í umræðu, to put it to discussion, Orkn. 426; l. mál til sætta, Nj. 111.4. to lay, drop, of a beast; hvelparnir er eigi vóru lagðir, Fb. i. 104.II. metaph. in a mental sense; leggja stund, starf, hug, kapp … á e-t, to study a thing, take pains about, interest in it; as also, leggja ást, elsku, mætr á e-t, to feel love, affection, interest for, to love, cherish a thing or person; and again, leggja fæð, öfund, hatr … á, to take dislike, envy to, Al. 95, Ísl. ii. 197, Nj. 31, 46, Eg. 42, 418, Ld. 60, Fb. ii. 229, Fms. i. 31: freq. in old and mod. usage, thus, Sturla lagði mikinn hug á, at láta rita sögu-bækr eptir bókuni þeim er Snorri setti saman, Sturl. ii. 123; leggja e-t e-m til orðs, ámælis, to put a thing to a person’s blame, blame him for it, Nj. 62, 85, 138, 246, Ld. 250; l. e-t til lofs e-m, to laud one, put a thing to a person’s credit, Fms. x. 98.2. with prepp.; leggja á, to impose, put upon; leggja skyldir, skatt … á, Fms. x. 51, 93, Rb. 394:—leggja af, to leave off, cease doing; legg af héðan af versa-görð, sagði erkibiskup, ok stúdera heldr í kirkjunnar lögum, Bs. i. 799:—leggja e-t fyrir sik, to set a task before one, Fms. ii. 103, xi. 157:—leggja til, to add to, xi. 51, Hom. 138:—leggja undir or undir sik, to lay under oneself, conquer, vanquish, Fms. i. 3, x. 35, Eg. 12, Stj. 46, 146; leggja e-t undir þegnskap sinn, to assert on one’s honour, Grág. i. 29, Nj. 150; leggja e-t undir e-n, to submit it to a person, refer to, 105; l. e-t undir trúnað e-s, to trust, Fms. ix. 397; ok er þat mjök undir hann lagit, it depends much on him, Bjarn. 52:—leggja út, mod. to translate (út-legging):—leggja við, to add to, Grág. i. 22, Hom. 138, 155. Rb. 88, Al. 358.III. to lay, place, found, build; leggja afla, Vsp. 7; leggja garða, to make fences, Rm. 12; leggja götur, to make roads, Dipl. iv. 12; leggja lúðra, to place right, adjust the bin, Gs. 3; leggja leið, to take a direction, Fas. i. 57; hann lagði mjök kvámur sínar í Ögr, he was in the habit of coming to O., Fbr. 30; leggja e-t í vana sinn, to make a habit of.2. metaph. to lay, settle; leggja sakar, to settle strife, Vsp. 64; leggja landrétt, to settle the public rights, make laws, Sighvat; leggja lög, to lay down laws, of the three weird sisters ordering the fate of men, Vsp.:—to lay down, ordain, lagt er allt fyrir, all is predestined, Skv. I, Skm. 13, Ls. 48; era með löstum lögð æfi þér, Skv. 1, 33; hvat mun til líkna lagt Sigurði, 30; leggja á, to ordain, en þú hugfest þá hluti er ek segi þér, ok legg á þik, Bs. i. 199; ef þeir eru á lagðir ( ordered) fyrir váttum, Gþl. 439; þá hluti er ek hefi á lagt við þik, Eg. 738; leggja lög á, to make, lay down a law, Bs. i. 28: leggja ríkt á, to order peremptorily: of a spell, leggja á, to enchant; ‘mæli eg um og legg eg á!’ is in the tales the formula with which witches say the spell.3. to appoint, fix, a meeting or the like; eru þá leikar lagðir í Ásbjarnar-nesi, Ld. 196; leikr var lagiðr á Hvítár-völlum, Eg. 188; þeir lögðu við landsmenn hálfs-mánaðar frið, 228; leggja stefnu með sér, Fms. i. 36; var lögð konunga-stefna í Elfi, vii. 62; leggja bardaga við e-n, xi. 418; l. með sér vináttu, Eg. 278; Augustus keisari lagði frið ( established peace) um allan heim, Edda.IV. to tax, value (fjár-lag); hross eru ok lögð, hestr fjögurra vetra gamall við kú, Grág. i. 503; leggja lag á mjöl, ii. 404; ef fyrr er keypt en lag er á lagt, id.; leggja lag á varning manna, Ísl. ii. 126; þat þykkir mér jafnligast at þú leggir land svá dýrt, en ek kjósa hvárr okkarr leysa skal, … hann lagði hálft landit fyrir sex tigi silfrs, … er þú leggr svá údýrt Helgafells-land, Eb. 38; vil ek þat vinna til sætta at leggja son minn úgildan, Nj. 250; at Hallr af Síðu hafði lagit úgildan son sinn, ok vann þat til sætta, 251; leggja at léttu, to lay a tax on light, Fas. iii. 553.V. to lay out, pay, discharge; leggja at veði, to give as bail, Edda 17; buðu at leggja sik í veð fyrir þessa menn, Nj. 163; leggja á hættu, to risk, Eg. 86; leggja á mikinn kostnað, to run into great expences, Eg. 43; leggja veð eðr fá vörzlu, Gþl. 389: leggja í kostnað, to expend, Fms. xi. 232; leggja sik í háska, veð, to put oneself in danger, to stake one’s life, vii. 263, Nj. 163:—leggja aptr, to pay back, Grett. 174 new Ed.; leggja líf á, to stake one’s life on a thing, Nj. 106, 178:—l. fram, to lay forth, lay out, exhibit (fram-lag); allan þann sóma er hann hefir fram lagit, Ld. 32; mikit muntú þurfa fram at leggja með honum, þvíat hón á allan arf eptir mik, Nj. 3; l. fram líf sitt, Eg. 426:—leggja til, to pay to, furnish, contribute, as one’s share; hvern styrk hefir móðir mín til lagit með þér, Nj. 7; hvat viltú þá til leggja? langskip tvau, 42; skortir mik eigi fé til at leggja fyrir farit, 128; kunni hann til alls góð ráð at leggja, Eg. 2; hefi ek þar til (lagit) mörg orð, 728; lét ek þar sælu-hús göra ok lagða fé til, Fms. vii. 122, Js. 4; þau ráð er Gregoríus lagði til, Fms. vii. 258; l. fé til höfuðs e-m, to set a price on one’s head, Nj. 112, Grett. passim:—metaph., leggja fátt til, to say little, be reserved, Nj. 88, 112; Gunnarr lagði ekki til, G. remained silent, 52; leggja lof til, to give praise to, Eg. 33; leggja orð í (til), to ‘lay a word to,’ say a word in a matter, remonstrate, Grág. i. 290; leggja gott, íllt til e-s, to lay a good (or ill) word to, to interfere in a friendly (or unfriendly) manner, Sturl. iii. 151 (til-lögur):—leggja hlut sinn, líf sitt, við, to risk one’s lot, stake one’s life, i. 162, Nj. 113, 218; l. sik allan við, to do one’s best, Eg. 738; l. sekt við, l. lögbrot við, of a penalty, Nj. 113, Eg. 352, H. E. i. 505:—leggja út, to lay out, pay, Vm. 33; of betting, Orkn. 200:—leggja fé upp, to lay up, invest; l. fé upp í jörð, Dipl. v. 21; lagða ek upp við minn kæra Orm biskup hálfan viðreka, I made it over to O., ii. 4; l. upp fé, to lay up, board.VI. of direction, esp. as a naut. term, to stand off or on, lay a ship’s course, esp. from or towards a port, to or from an attack, to sail, proceed to sea, absol., or the ship in dat. or acc., leggja skip or skipi; þú skalt leggja fram sem þér líkar (place the ship to attack), Nj. 8; ok leggr fram skeiðina jafnfram skipi Rúts, id.; þeir leggja út undir eina ey ok bíða þar byrjar, 133; hann lagði skip sín inn á sundit, 271; þeir bjuggusk um sem skjótast ok lögðu út skipunum, Eg. 358; en er skipit var lagit út undir Fenhring, Fms. x. 64; Sigvaldi leggr skip sitt í miðja fylking ( lays his ship alongside of), xi. 126; þeir hittu drómund einn í hafi ok lögðu til níu skipum ok borðusk, … at lyktum lögðu þeir snekkjunum undir drómundinn, Hkr. iii. 353; leggja undir land, to stand in towards land, Eb. 126, where in a metaph. sense = to give in; lögðu þeir eigi inn í ósinn, en lögðu útarliga á höfnina, Ísl. ii. 126; bauð hann út leiðangri at liði ok skipum ok lagði ( stood) út til Staðs fyrir innan Þórsbjörg, Fms. i. 12; síðan leggja þeir í Löginn upp, Hkr. i. 32; Knútr konungr lagði þegar upp í ána ok at kastalanum, Fms. ix. 23, xi. 196; réru þeir langskipinu upp í ána ok lögðu til bæjar þess, Eg. 80; lögðu víkingar við þat frá, Landn. 223; þá lögðu þeir at nesi einu, Eg. 161; ok lögðu þar at landi, 203; lagði hann at ( landed) við Sundólfs-staði, Fms. ix. 483; en er þeir koma norðr at Hákonar-hellu þá lögðu þeir þar at, Hkr. i. 160: leggja at, to attack, in a naval battle (atlaga); lögðu þeir þá at þeim, Nj. 25, Eg. 81; munu vér leggja til orrostu við þá, Fms. vii. 257; létusk allir búnir at leggja at þeim Hákoni, id.; ef þeir leggja at, Jómsvíkingar, xi. 134:—leggja í rétt, to drift or run before the wind, skipverjar, þeir er sigla vildu, eðr þeir er í rétt vildu leggja skipit, Fbr. 59; mæltu þeir er leið sögðu at varligra væri at lægja seglit ok leggja skipit í rétt um nóttina, en sigla til lands at ljósum degi, Fms. ii. 64; þá kom andviðri ok leggja þeir í rétt, Bs. i. 420; þá lögðu þeir í rétt harðan, kom á stormr svá at eigi fengu þeir lengi í rétti legit, ok sigldu þeir þá við eitt rif, Bær. 5; þá kemr enn landviðri ok leggja cnn í rétt ok rekr vestr í haf, Bs. i. 483; þá lögðu þeir í rétt harðan, 484; féll veðrit ok görði lögn, lögðu þeir þá í rétt, ok létu reiða fyrir nokkurar nætr, Eg. 372.2. without the notion of sea, to start; leggja á flótta, to turn to flight, fly, Fms. x. 241, xi. 341, 391, Orkn. 4, Hkr. i. 319, passim; leggja ú fund þeirra, Fms. vii. 258; leggja eptir, to pursue, x. 215; leggja upp, to start on a journey: metaph., leggja e-t ekki langt upp, Grett. 51 new Ed.3. to stab, thrust with a weapon, the weapon in dat. or absol. (lag = a thrust), Nj. 8, 64, Njarð. 378, Eg. 216, 258, 298, Nj. 43, 56, Grág. ii. 7, Gþl. 165, passim; opp. to höggva, höggva ok leggja, hann hjó ok lagði, and the like.VII. impers. it turns, in driven in a direction, of smoke, smell, fire, or the like; hingat leggr allan reykinn, all the smoke blows thitherward, Nj. 202; en eldinn lagði at þeim, Fms. i. 266; fyrir údaun er ór hauginum mun út leggja, iv. 28; varask gust þann ok údaun er út lagði or haugnum, … af fýlu þeirri sem út lagði, Ísl. ii. 45; ok er eldrinn var görr, lagði reykinn upp í skarðit, Eb. 220; ef hval leggr út, if a (dead) whale is driven off land, Gþl. 462:—of ice, snow, to freeze, be covered with snow, ice, þá leggr snjó nokkurn fyrir þá, 655 xv. 12; er ís leggr á vatnit, Grág. ii. 287; þá er ísa lagði á vötn, Fms. ii. 103: the place frozen in acc., vóru íslög mikil ok hafði langt lagt lit Breiðafjörð, Ld. 286; lagði ok Ögrsvatn, Fbr. 30 new Ed.; lagði fjörðinn út langt, 60 new Ed.: part., íss var lagðr á Hofstaða-vág, Eb. 236:—of winter, cold, þegar er gott er ok vetr (acc.) leggr á, Grett. 24 new Ed.; lagði þegar á frer ok snjófa, Bs. i. 872; but pers., leggr á hríðir ok snjóvar (better snjóva), Bs. i. 198.2. the phrase, leggja nær, to ‘lie near,’ be on the brink of; nær lagði þat úfæru eitt sinn, it had well nigh come to a disaster, Edda 17; lagði þá svá nær at allr þingheimr mundi berjask, it was on the brink of …, Nj. 163; lagði nær at hann mundi reka í svelginn, Fms. x. 145.B. Reflex. to lay oneself, lie; leggjask niðr í runna nokkura, Nj. 132; er Skálm merr yður leggsk undir klyfjum, Landn. 77; þá leggjask í akrinn flugur þær, er …, 673 A. 3:—of going to bed, þeir höfðu lagizk til svefns, were gone to sleep, Nj. 155; Skarphéðinn lagðisk ekki niðr um kveldit, 170:—leggjask með konu, to cohabit (illicitly), Fms. i. 57, K. Á. 118, Fas. iii. 390, Grág. i. 351:—of illness, to fall sick, take to bed, tók hón sótt ok lagðisk í rekkju, Nj. 14; þá lét hann búa hvílu sína ok lagðisk í sótt, Fms. xi. 214: the phrase, leggjask e-t ekki undir höfuð, not lay it under one’s pillow, do it promptly, be mindful of a thing, ii. 120, v. 264:—leggjask á e-t, to fall upon, of robbers, beasts of prey, etc.; at spillvirkjar mundi l. á fé þeirra, i. 226, Grett. 125 new Ed.; Vindr lögðusk á valinn ok raufuðu, xi. 380: örn lagðisk ( prayed) í eyna, Bs. i. 350:—leggjask fyrir, to take rest, lie down, from exhaustion, sickness, or the like, 387; lögðusk þá fyrir bæði menn ok hestar af úviðri, Sturl. iii. 292; þá lögðusk leiðsagnar-menn fyrir, þvíat þeir vissu eigi hvar þeir vóru komnir, Fms. viii. 52; fyrir leggjask um e-t mál, to give it up, Bs. i. 194: leggjask niðr, to pass out of use, cease, Fms. x. 179, xi. 12: leggjask á, to arise, mun sá orðrómr á leggjask, at …, Nj. 32, Fms. i. 291; úþokki lagðisk á milli þeirra bræðra, xi. 14.2. to cease; at sá úvandi leggisk sem áðr hefir verit, Fms. i. 280.II. to swim (partly answering to A. VI); leggjask til sunds, to go into the water and swim, Ld. 46; þeir leggjask um hríð … Sigmundr leggsk þá um hríð … hann lagðisk síðar ( swam behind), Fær. 173; hann lagðisk eptir geldingi gömlum út í Hvalsey, Landn. 107; Grettir lagðisk nú inn á fjörðinn, Grett. 148; hann lagðisk yfir þvert sundit ok gékk þar á land, 116, Hkr. i. 287, Finnb. 266; þeir koma upp ok leggjask til lands, Ld. 168; for legðir read legðiz, Njarð. 378.2. to set out; leggjask í hernað, víking, to set out on a freebooting expedition, Fms. x. 414, passim: leggjask út, to set out into the wilderness, as a highwayman, Odd. 8, Fas. i. 154, passim (útilegu-maðr = a highwayman); ek lögðumk út á merkr, Fms. ii. 103; leggjask á flótta = leggja á flótta, to take to flight, xi. 305: leggjask djúpt, to dive deep (metaph.), Nj. 102; leggjask til e-s, to seek, try eagerly for, Stj. 90, Bs. i. 198; leggjask í e-t, to occupy oneself with, Rb. 312.3. á lögðusk logn mikil, þokur ok sælægjur, Orkn. 358; vindar lögðusk ( the wind wafted) af hrauninu um kveldum, Eb. 218, (see A. VII): the phrase, ekki lagðisk mjök á með þeim frændum, they were not on good terms, Ld. 68: ok lagðisk lítt á með þeim Snorra, Sturl. i. 124; þeir töluðu lengi ok lagðisk vel á með þeim, things went well with them, Orkn. 408; þungt hefir á lagizk með okkr Strút-Haraldi jarli um hríð, Fms. xi. 84; Steinólfi þótti þat líkt ok ekki, ok lagðisk lítt á með þeim, Gullþ. 11:—lítið leggsk fyrir e-n, to come to a shameful end; lítið lagðisk nú fyrir kappann, þvíat hann kafnaði í stofu-reyk sem hundr, Grett. 115; svá lítið sem fyrir hann lagðisk, who had been so easily slain, had made so poor a defence, Ld. 150; lítið lagðisk hór fyrir góðan dreng, er þrælar skyldu at bana verða, Landn. 36; kann vera, at nú leggisk lítið fyrir hann, ek skal ráðin til setja, Fms. iv. 166.III. recipr., leggjask at, to attack one another, Fms. xi. 130: leggjask hendr á, to lay hands on fine another, Ld. 154; leggjask hugi á, to take a liking for each other, Bárð.: leggjask nær, to run close up to one another, of two boats, Gísl. 51.IV. part. lagðr, as adj. fit, destined to a thing, or fitted, of natural gifts; at hann mundi bæði spá-maðr vesa ok lagðr til mikils þrifnaðar ok gæfu Gyðinga-lýð, 625. 87; vera kann at þér sé meirr lagðr ( that thou art more fitted for) fésnúðr ok ferðir en tilstilli um mála-ferli, i. e. that thou art more fitted to be a traveller than a lawyer, Band. 5; öllu því íllu sem honum var lagit, Fb. i. 215; hón var þeim til lýta lagin, she was doomed to be their destruction, Sól. 11; sem mælt er um þá menn sem mjök er sú íþrótt lagin, Fms. v. 40; þvíat þér mun lagit verða at vera (’tis weirded for thee, thou art doomed to be) einvalds konungr yfir öllum Noregi, Fb. i. 564; þér var lengra lif lagit, a longer life was doomed to thee, Fas. iii. 344; allar spár sögðu, at harm mundi verða lagðr til skaða þeim, Edda 19: laginn, expert, skilled, disposed, freq. in mod. usage, hann er laginn fyrir að læra, hann er ekki lund-laginn á það, he has no inclination for it, whence lægni = skill; thus also, lagaðr from laga (q. v.), vera lagaðr fyrir e-t, lagaðr fyrir lærdóm, given to learn, of natural gifts.V. part. pass. lagztr; er hann var lagztr niðr, when he had laid himself down, Fas. ii. 345: freq. in mod. usage, hann er lagztr fyrir, lagztr niðr, and so on. -
37 ground
I 1. noun1) Boden, derwork above/below ground — über/unter der Erde arbeiten
uneven, hilly ground — unebenes, hügeliges Gelände
on high ground — in höheren Lagen
2) (fig.)cut the ground from under somebody's feet — jemandem den Wind aus den Segeln nehmen (ugs.)
be or suit somebody down to the ground — (coll.) genau das richtige für jemanden sein
get off the ground — (coll.) konkrete Gestalt annehmen
get something off the ground — (coll.) etwas in die Tat umsetzen
go to ground — [Fuchs usw.:] im Bau verschwinden; [Person:] untertauchen
run somebody/oneself into the ground — (coll.) jemanden/sich kaputtmachen (ugs.)
run a car into the ground — (coll.) ein Auto solange fahren, bis es schrottreif ist
on the ground — (in practice) an Ort und Stelle
thin/thick on the ground — dünn/dicht gesät
cover much or a lot of ground — weit vorankommen
3) (special area) Gelände, das[sports] ground — Sportplatz, der
[cricket] ground — Cricketfeld, das
on the ground[s] of, on grounds of — auf Grund (+ Gen.); (giving as one's reason) unter Berufung auf (+ Akk.)
on the grounds that... — unter Berufung auf die Tatsache, dass...
on health/religious etc. grounds — aus gesundheitlichen/religiösen usw. Gründen
the grounds for divorce are... — als Scheidungsgrund gilt...
have no grounds for something/to do something — keinen Grund für etwas haben/keinen Grund haben, etwas zu tun
7) (Electr.) Erde, die2. transitive verb1) (cause to run ashore) auf Grund setzenbe grounded on — gründen auf (+ Dat.)
3) (Aeronaut.) am Boden festhalten; (prevent from flying) nicht fliegen lassen [Piloten]3. intransitive verb(run ashore) [Schiff:] auf Grund laufenII 1.see academic.ru/32496/grind">grind 1., 2.2. adjectivegemahlen [Kaffee, Getreide]ground meat — (Amer.) Hackfleisch, das
ground coffee — Kaffeepulver, das
* * *past tense, past participle; = grind* * *ground1[graʊnd]to be burnt [or AM burned] to the \ground vollständig [o bis auf die Grundmauern] niedergebrannt werdento be razed to the \ground dem Erdboden gleichgemacht werdento run an animal to \ground ein Tier aufstöbern; ( fig)to run sb to \ground jdn aufspüren [o ausfindig machen]above/below \ground über/unter der Erde; MIN über/unter Tage; ( fig fam: alive/dead) am Leben/unter der Erdeabove \ground lines/pipes oberirdische Leitungen/Rohrehilly/level/steep \ground hügeliges/flaches/steiles Geländewaste \ground brach liegendes Landto gain/lose \ground MIL Boden gewinnen/verlieren; ( fig) idea, politician an Boden/gewinnen/verlierento give \ground to sb/sth vor jdm/etw zurückweichento make up \ground SPORT den Abstand verringern, aufholento stand one's \ground nicht von der Stelle weichen; MIL die Stellung behaupten; ( fig) festbleiben, nicht nachgeben5. (surrounding a building)▪ \grounds pl Anlagen plcricket \ground Cricketfeld ntfootball \ground Fußballplatz mfishing \grounds Fischgründe pl, Fischfanggebiet ntspawning \ground Laichplatz mto touch \ground NAUT auf Grund laufento be on common \ground eine gemeinsame Basis habenwe had soon found some common \ground wir hatten schnell einige Gemeinsamkeiten entdecktto be on familiar [or on one's own] \ground sich akk auf vertrautem Boden bewegen; ( fig) sich akk auskennento stick to safe \ground auf Nummer Sicher gehen famto go over the same \ground sich akk wiederholento cover the \ground well ein Thema umfassend behandelnin his lectures he covered a lot of \ground in seinen Vorträgen sprach er vieles anyour fears have no \ground at all deine Ängste sind absolut unbegründetyou have no \grounds for your accusations deine Anschuldigungen sind völlig unbegründet [o haltlos]there are no \grounds for the assumption that... es gibt keinen Grund zur Annahme, dass...\grounds for divorce Scheidungsgrund m\ground for exclusion Ausschließungsgrund m\grounds for a judgement Urteilsgründe plstatement of \grounds Begründung flegal \ground Rechtsgrund mon medical \grounds aus medizinischen Gründensubstantial/valid \grounds erhebliche/stichhaltige Gründeto give sb \grounds to complain jdm Grund zur Klage gebento have \grounds to do sth einen Grund [o Anlass] haben, etw zu tunto have \grounds to believe that... Grund zu der Annahme haben, dass...on the \ground[s] of sth aufgrund einer S. genon the \grounds that... mit der Begründung, dass...on a black \ground auf schwarzem Grund13.the airline's latest idea is breaking new \ground in the world of air transport die neueste Idee der Luftfahrtgesellschaft wird die Welt der Luftfahrt revolutionieren [o grundlegend verändern]▶ to cut the \ground from under sb's feet jdm den Boden unter den Füßen wegziehen▶ to drive [or run] [or work] oneself into the \ground seine Gesundheit ruinieren, sich akk kaputtmachen fam▶ to fall on stony ground auf taube Ohren stoßen▶ to have both one's feet [flat] on the \ground mit beiden Beinen [fest] auf der Erde stehen▶ to shift one's ground seinen Standpunkt ändernthis part of town used to be my old stamping \ground diesen Teil der Stadt habe ich früher unsicher gemacht humin Hollywood talent scouts are thick on the \ground in Hollywood gibt es Talentsucher wie Sand am Meer fam▶ on the \ground in der breiten Öffentlichkeittheir political ideas have a lot of support on the \ground ihre politischen Ziele finden breite Unterstützung▶ to wish the \ground would open up and swallow one am liebsten im [Erd]boden versinken wollenI wished the \ground would open up and swallow me ich wäre am liebsten im Erdboden versunkenII. vt▪ to be \grounded (unable to fly) nicht starten können; (forbidden to fly) plane Startverbot haben; pilot nicht fliegen dürfen, Flugverbot haben; esp AM, AUS ( fig fam) Hausarrest habenthe plane was \grounded by bad weather das Flugzeug konnte wegen schlechten Wetters nicht startenmy father has \grounded me for a week mein Vater hat mir eine Woche Hausarrest erteilt2. NAUT▪ to \ground a ship ein Schiff auf Grund setzen [o auflaufen lassen]▪ to be \grounded auflaufen, auf Grund laufento be \grounded on a sandbank auf eine[r] Sandbank auflaufen▪ to be \grounded in sth (have its origin) von etw dat herrühren; (have its reason) in etw dat begründet liegento be well \grounded [wohl]begründet sein4. (teach fundamentals)to be well \grounded in German über gute Deutschkenntnisse verfügen5. ELEC▪ to \ground sth etw erdenIII. vi2. NAUT auflaufen, auf Grund laufento \ground on a sandbank auf eine Sandbank auflaufenground2[graʊnd]II. adj gemahlenIII. ncoffee \grounds Kaffeesatz m* * *I [graʊnd]1. nhilly ground —
how much ground do you own? — wie viel Grund und Boden or wie viel Land besitzen Sie?
they found common ground in the fact that... — die Tatsache, dass..., verband sie
to be on firm or sure ground — festen or sicheren Boden unter den Füßen haben; (fig) sich auf sicherem Boden bewegen
to be beaten on one's own ground — auf dem eigenen Gebiet geschlagen werden
to gain/lose ground — Boden gewinnen/verlieren; (disease, rumour) um sich greifen/im Schwinden begriffen sein
to lose ground to sb/sth — gegenüber jdm/etw an Boden verlieren
to give ground to sb/sth — vor jdm/etw zurückweichen
to break new ground (lit, fig) — neue Gebiete erschließen; (person) sich auf ein neues or unbekanntes Gebiet begeben
to cover the/a lot of ground (lit) — die Strecke/eine weite Strecke zurücklegen; (fig)
to hold or stand one's ground (lit) — nicht von der Stelle weichen; (fig) seinen Mann stehen, sich nicht unterkriegen lassen
See:→ foot2) (= surface) Boden mabove/below ground — über/unter der Erde; (Min) über/unter Tage; (fig) unter den Lebenden/unter der Erde
to fall to the ground (lit) — zu Boden fallen; ( fig, plans ) ins Wasser fallen, sich zerschlagen
to sit on the ground —
it suits me down to the ground — das ist ideal für mich
to get off the ground (plane etc) — abheben; ( fig : plans, project etc ) sich realisieren
to go to ground (fox) — im Bau verschwinden; (person) untertauchen
to run sb/sth to ground — jdn/etw aufstöbern, jdn/etw ausfindig machen
to run sb/oneself into the ground (inf) — jdn/sich selbst fertigmachen (inf)
5) pl (= sediment) Satz mlet the coffee grounds settle — warten Sie, bis sich der Kaffee gesetzt hat
6) (= background) Grund m8) (= sea-bed) Grund m9) (= reason) Grund mto be ground(s) for sth —
grounds for dismissal — Entlassungsgrund m/-gründe pl
on the grounds that... — mit der Begründung, dass...
2. vt1) ship auflaufen lassen, auf Grund setzen2) (AVIAT) plane (for mechanical reasons) aus dem Verkehr ziehen; pilot sperren, nicht fliegen lassento be grounded by bad weather/a strike — wegen schlechten Wetters/eines Streiks nicht starten or fliegen können
5)6)3. vi (NAUT)auflaufen II pret, ptp of grindadjglass matt; coffee gemahlenground rice — Reismehl nt
ground meat (US) — Hackfleisch nt
* * *ground1 [ɡraʊnd]A s1. (Erd)Boden m, Erde f, Grund m:a) oberirdisch,b) Bergbau: über Tage,c) fig am Leben;a) Bergbau: unter Tage,b) fig tot, unter der Erde;from the ground up US umg von Grund auf, ganz und gar;on the ground an Ort und Stelle;cut the ground from under sb’s feet fig jemandem den Boden unter den Füßen wegziehen;fall on stony ground fig auf taube Ohren stoßen;a) zu Boden fallen,b) fig sich zerschlagen, ins Wasser fallen;go over old ground ein altes Thema beackern umg;a) v/t einen Plan etc in die Tat umsetzen, eine Idee etc verwirklichen,b) v/i FLUG abheben,a) im Bau verschwinden (Fuchs),a) etwas zu Tode reiten,2. Boden m, Grund m, Strecke f, Gebiet n (auch fig), Gelände n:on German ground auf deutschem Boden;be on safe ground fig sich auf sicherem Boden bewegen;be forbidden ground fig tabu sein;a) (an) Boden gewinnen (a. fig),b) fig um sich greifen, Fuß fassen;3. Grundbesitz m, Grund m und Boden m4. pla) Garten-, Parkanlagen pl:standing in its own grounds von Anlagen umgeben (Haus)b) Ländereien pl, Felder pl6. meist pl besonders SPORT Platz m:7. a) Standort m, Stellung fb) fig Standpunkt m, Ansicht f:hold ( oder stand) one’s ground standhalten, nicht weichen, sich oder seinen Standpunkt behaupten, seinen Mann stehen;shift one’s ground seinen Standpunkt ändern, umschwenken8. Meeresboden m, (Meeres)Grund m:take ground SCHIFF auflaufen, stranden;touch ground fig zur Sache kommen9. auch pl Grundlage f, Basis f (besonders fig)10. fig (Beweg)Grund m, Ursache f:ground for divorce JUR Scheidungsgrund;on medical (religious) grounds aus gesundheitlichen (religiösen) Gründen;on grounds of age aus Altersgründen;on the ground(s) that … mit der Begründung, dass …;I have no grounds for complaint ich kann mich nicht beklagen;we have good grounds for thinking that … wir haben guten Grund zu der Annahme, dass …11. pl (Boden)Satz m12. Hinter-, Untergrund m13. KUNSTa) Grundfläche f (Relief)b) Ätzgrund m (Stich)c) MAL Grund(farbe) m(f), Grundierung f14. Bergbau:a) Grubenfeld nb) (Neben)Gestein n15. ELEK USa) Erde f, Erdung f, Masse fb) Erdschluss m:ground cable Massekabel n;17. THEAT Parterre nB v/t1. niederlegen, -setzen:ground arms MIL die Waffen strecken3. fig (on, in) gründen, stützen (auf akk), aufbauen (auf dat), begründen (in dat):grounded in fact auf Tatsachen beruhend;5. ELEK US erden, an Masse legen:grounded conductor geerdeter Leiter, Erder m6. MAL, TECH grundieren7. a) einem Flugzeug oder Piloten Startverbot erteilen:b) US einem Jockey Startverbot erteilenc) AUTO US jemandem die Fahrerlaubnis entziehenC v/i1. SCHIFF stranden, auflaufen2. (on, upon) beruhen (auf dat), sich gründen (auf akk)ground2 [ɡraʊnd]B adj1. a) gemahlen (Kaffee etc)ground beef Rinderhack(fleisch) n* * *I 1. noun1) Boden, derwork above/below ground — über/unter der Erde arbeiten
uneven, hilly ground — unebenes, hügeliges Gelände
2) (fig.)be or suit somebody down to the ground — (coll.) genau das richtige für jemanden sein
get off the ground — (coll.) konkrete Gestalt annehmen
get something off the ground — (coll.) etwas in die Tat umsetzen
go to ground — [Fuchs usw.:] im Bau verschwinden; [Person:] untertauchen
run somebody/oneself into the ground — (coll.) jemanden/sich kaputtmachen (ugs.)
run a car into the ground — (coll.) ein Auto solange fahren, bis es schrottreif ist
on the ground — (in practice) an Ort und Stelle
thin/thick on the ground — dünn/dicht gesät
cover much or a lot of ground — weit vorankommen
give or lose ground — an Boden verlieren
hold or keep or stand one's ground — nicht nachgeben
3) (special area) Gelände, das[sports] ground — Sportplatz, der
[cricket] ground — Cricketfeld, das
5) (motive, reason) Grund, deron the ground[s] of, on grounds of — auf Grund (+ Gen.); (giving as one's reason) unter Berufung auf (+ Akk.)
on the grounds that... — unter Berufung auf die Tatsache, dass...
on health/religious etc. grounds — aus gesundheitlichen/religiösen usw. Gründen
the grounds for divorce are... — als Scheidungsgrund gilt...
have no grounds for something/to do something — keinen Grund für etwas haben/keinen Grund haben, etwas zu tun
7) (Electr.) Erde, die2. transitive verb1) (cause to run ashore) auf Grund setzen2) (base, establish) gründen (on auf + Akk.)be grounded on — gründen auf (+ Dat.)
3) (Aeronaut.) am Boden festhalten; (prevent from flying) nicht fliegen lassen [Piloten]3. intransitive verb(run ashore) [Schiff:] auf Grund laufenII 1. 2. adjectivegemahlen [Kaffee, Getreide]ground meat — (Amer.) Hackfleisch, das
ground coffee — Kaffeepulver, das
* * *(US) n.Boden ¨-- m.Erdboden -¨ m.Grund ¨-e m. -
38 draw
I [drɔː]1) (raffle) sorteggio m., estrazione f. (di lotteria)2) (tie) (in match) pareggio m., pari m.it was a draw — (in match) hanno pareggiato; (in race) sono arrivati ex aequo o a pari merito
3) (attraction) attrazione f.••II 1. [drɔː]to be quick, slow on the draw — colloq. (in understanding) essere pronto, lento a capire; (in replying) avere, non avere la battuta pronta; [ cowboy] essere veloce, lento nell'estrarre (l'arma)
1) fare, disegnare [picture, plan]; disegnare [person, object]; tracciare [ line]2) fig. rappresentare, tratteggiare [character, picture]; tracciare [ comparison]3) (pull) [animal, engine] tirare, trainare [cart, plough]; tirare [ rope]; [machine, suction] aspirare [liquid, gas]4) (derive) trarre, tirare [ conclusion] ( from da); trarre [ inspiration] ( from da)to be drawn from — [energy, information] essere ricavato o ottenuto da
5) (cause to talk) fare parlare [ person] (about, on di)to draw sth. from o out of sb. — ottenere da qcn., carpire a qcn. [ information]; strappare a qcn. [truth, smile]
6) (attract) attirare [crowd, person] (to verso); suscitare [reaction, interest]to draw sb.'s attention to sth. — attirare o richiamare l'attenzione di qcn. su qcs.
to draw sb. into — coinvolgere qcn. in [conversation, argument]; attirare qcn. in [ battle]
7) econ. (take out) prelevare [ money] ( from da); emettere [ cheque] (on su); (receive) ritirare, ricevere [wages, pension]8) gioc. (choose at random) tirare a sorte, estrarre [ticket, winner]Italy has been drawn against Spain o to play Spain — l'Italia è stata sorteggiata per giocare contro la Spagna
9) sportto draw a match — pareggiare, terminare l'incontro con un pareggio
10) (remove, pull out) togliere, estrarre [tooth, thorn] ( from da); togliere [ cork] ( from a); estrarre, sguainare [ sword]; estrarre [knife, gun]; prendere, estrarre [ card]11) (disembowel) eviscerare [ chicken]2.1) (make picture) disegnare2) (move)to draw ahead (of sth., sb.) — superare (qcs., qcn.)
to draw alongside — [ boat] accostare
to draw close o near [ time] avvicinarsi; they drew nearer to listen si avvicinarono per ascoltare; to draw into [ bus] arrivare in [ station]; [ train] entrare in [ station]; to draw level pareggiare, raggiungere (gli altri); to draw over [ vehicle] accostare; the lorry drew over to the right-hand side of the road il camion accostò a destra; to draw to one side [ person] scostarsi; to draw round o around [ people] avvicinarsi; to draw to a halt fermarsi; to draw to a close o an end — [day, event] avvicinarsi alla fine, volgere al termine
3) sport (in match) [ teams] pareggiare; (in race) [ runners] arrivare ex aequo; (finish with same points) terminare ex aequo, con gli stessi punti, a pari meritoto draw for sth. — tirare, estrarre a sorte qcs
5) [chimney, pipe] tirare6) [ tea] essere, stare in infusione•- draw in- draw off- draw on- draw out- draw up••* * *[dro:] 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) disegnare2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) tirare, trainare; estrarre3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) allontanarsi; avvicinarsi4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) pareggiare5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) ritirare, prelevare6) (to open or close (curtains).) tirare7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) attirare2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) pareggio2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attrazione3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) estrazione4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.) (l'estrarre la pistola)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn out* * *draw /drɔ:/n.1 ( sport) pareggio, patta: The match ended in a draw, la partita è finita con un pareggio; an away draw, un pareggio fuori casa (o in trasferta); a goalless draw, un pareggio zero a zero2 estrazione, sorteggio ( anche sport); ( anche) numeri estratti, lettere estratte: a prize draw, un'estrazione di premi; The draw for the raffle will take place at the end of the evening, l'estrazione dei premi della lotteria avrà luogo al termine della serata; the draw for the first round of the Champions League, il sorteggio per il primo turno della Champions League3 attrazione, richiamo: Her name on a film poster was a great draw, il suo nome sulla locandina di un film era un potente richiamo5 strattone; tirata6 (ind. costr.) ala di ponte levatoio7 (metall.) cricca di ritiro9 ( slang ingl.) marijuana, erba (pop.): to smoke draw, fumare l'erba; to be high on draw, essere fatto di marijuana● (metall.) draw-bench, trafilatrice; banco di trafilatura □ (metall.) draw piece, pezzo trafilato; profilato □ (metall.) draw-plate, trafila □ (tecn.) draw-point, punta per tracciare □ draw poker, poker in cui si prendono carte ( dopo la prima distribuzione) □ to be quick on the draw, essere rapido nell'estrarre la pistola; (fig.) essere pronto a replicare (o a rimbeccare); avere la risposta pronta □ draw table (o draw-top table), tavolo allungabile □ That's the luck of the draw!, così ha voluto la sorte!; la fortuna è cieca!♦ (to) draw /drɔ:/A v. t.1 tracciare, disegnare: to draw a line, tracciare una riga; He drew a line through her name [under the title], ha tracciato una riga sul suo nome [sotto il titolo]; to draw a circle, disegnare un cerchio; to draw a picture, disegnare un quadro; (fig.) descrivere una scena; I'll draw you a map, ti disegno una piantina2 tirare: to draw the curtains, tirare le tende ( per aprirle o per chiuderle); to draw the blinds, tirare ( su o giù) le tendine; The oxen draw the plough, i buoi tirano l'aratro; to draw a bow, tendere un arco; to draw a breath, tirare un respiro; He drew a deep breath, ha tirato un profondo respiro3 (seguito da una prep. o da un avv., quali across, close, aside, ecc.) passare, avvicinare, scostare, ecc.: She drew a hand across her eyes, si è passata una mano sugli occhi; He drew his chair closer to the table, ha avvicinato la sedia al tavolo; She drew the curtains aside, ha scostato le tende; He drew her aside and asked her a few questions, l'ha presa da parte e le ha fatto alcune domande4 estrarre, cavare: to draw a tooth, cavare (o estrarre) un dente; to draw a weapon, estrarre un'arma; to draw a sword, estrarre (o sguainare) una spada; to draw nails from a board, estrarre chiodi da un'asse; to draw water from a well, attingere acqua da un pozzo; He put his hand in his pocket and drew out a wallet, si è messo la mano in tasca e ha tirato fuori un portafoglio5 attirare; attrarre: to draw sb. 's eye, attirare lo sguardo di q.; The event drew large crowds, l'evento ha attirato una gran folla; to draw sb.'s attention [gaze o eye], attirare l'attenzione [lo sguardo] di q.; to draw tears [applause], strappare le lacrime [gli applausi]6 ottenere; ricevere; trarre: to draw a refusal [a response], ottenere un rifiuto [una reazione]; to draw praise [criticism], ricevere (o attirare) lodi [critiche]; The band drew whistles from the crowd, il gruppo ha ricevuto fischi dalla folla; He draws his evidence from a number of sources, trae le sue prove da numerose fonti; Walter Scott drew his inspiration from history, Walter Scott traeva ispirazione dalla storia; to draw a conclusion [a moral], trarre una conclusione [una morale]; We drew a great deal of encouragement from the preliminary results, abbiamo ricevuto molto incoraggiamento dai risultati preliminari; to draw a pension [a salary, a benefit], percepire (o prendere) una pensione [uno stipendio, un sussidio]; ( USA) to draw disability, prendere la pensione di invalidità7 stabilire; tracciare: to draw a comparison [a parallel, an analogy] with st., tracciare un confronto [un parallelo, un'analogia] con qc.8 (fig.: seguito da un avv., quale together, closer ecc.) avvicinare: The tragedy drew them together, la tragedia li ha avvicinati; The incident drew them even closer, l'incidente li ha ulteriormente avvicinati9 (di solito al passivo) selezionare, ricevere (q.): Our students are drawn from all corners of the globe, riceviamo studenti da ogni angolo del mondo; They draw their recruits from the most disaffected groups in society, trovano nuovi adepti nei gruppi più scontenti della società10 ( banca, = to draw out) prelevare ( denaro): to draw money from a bank, prelevare denaro in banca; I drew out £50 yesterday, ho prelevato ieri 50 sterline11 (comm.) emettere; spiccare ( una tratta): to draw a cheque, emettere (fam.: staccare) un assegno; to draw a bill of exchange, spiccare una tratta (o una cambiale)12 (di solito al passivo) indurre a parlare: They bombarded her with questions, but she refused to be drawn, l'hanno bombardata di domande, ma non si è lasciata indurre a parlare; to draw sb. on st., indurre q. a parlare di qc.; He tried to draw his opponent on the subject of tax cuts, ha cercato di indurre il suo avversario a parlare dei tagli fiscali13 (metall.) rinvenire14 (mecc.) imbutire; ( anche) trafilare ( un metallo): to draw gold [silver], trafilare l'oro [l'argento]15 (chim.) estrarre17 pescare ( una carta da gioco, un biglietto della lotteria, ecc.): to draw a card from the pack, pescare una carta dal mazzo; ( poker) to draw cards, prendere carte: The mayor was asked to draw the winning ticket, hanno chiesto al sindaco di pescare il biglietto vincente18 ( sport) pareggiare, chiudere con un pareggio: ( un incontro, una partita): to draw a game [a match], chiudere una partita con un pareggio; In the end they drew the match 2 all, alla fine, hanno pareggiato due a due19 ( sport: di solito al passivo) sorteggiare: England were drawn in group three, l'Inghilterra è stata sorteggiata nel gruppo 3; He was drawn against Roddick, è stato sorteggiato contro Roddick20 (stor.) sbudellare ( un condannato da vivo): He was hanged, drawn and quartered, fu impiccato; sbudellato e squartato27 (ind. tess.) stirareB v. i.1 disegnare: I can't draw, non so disegnare; Jim is very good at drawing, Jim è molto bravo a disegnare3 (seguito da una prep. o da un avv., quali to, near, away from ecc.) muoversi verso, avvicinarsi a, allontanarsi da, ecc.: The speaker was drawing towards a conclusion, l'oratore si avviava alla conclusione; The holidays are drawing near, le vacanze si avvicinano; As we drew nearer, I could see that the building was badly damaged, man mano che ci avvicinavamo, ho potuto notare che l'edificio era seriamente danneggiato; They drew aside to let him pass, si sono scostati per lasciarlo passare; They drew apart as she entered the room, si sono allontanati l'uno dall'altra quando è entrata nella stanza; As the years went by, they were drawing even further apart, con il passare degli anni, si sono allontanati sempre di più l'uno dall'altra; At last we drew level with them, alla fine li abbiamo raggiunti; A car drew alongside, un'auto si è accostata; He drew ahead of the other runners [of his competitors], ha superato gli altri corridori [i suoi concorrenti]5 estrarre (o tirare) a sorte: to draw for who will go first, tirare a sorte per decidere chi sarà il primo8 ( di un camino, ecc.) tirare; ( del fuoco) prendere: This flue doesn't draw well, questa canna (fumaria) non tira bene● (antiq.) to draw a bath, far scorrere l'acqua per il bagno; riempire la vasca □ (fig.) to draw a blank, far fiasco; restare con un pugno di mosche; ( USA) avere un vuoto di memoria □ to draw blood, far sanguinare; (fig.) dar del filo da torcere: The dog bit her, but didn't draw blood, il cane l'ha morsa, ma non l'ha fatta sanguinare; The opposition has yet to draw blood on this issue, l'opposizione deve ancora dare del filo da torcere su questa questione □ to draw breath, prendere fiato; fermarsi per riposare □ to draw the cork from a bottle, stappare una bottiglia □ to draw a distinction (o a line), fare una distinzione: We have to draw a line between acts that are criminal and acts that are unethical, dobbiamo fare una distinzione tra atti criminali e atti contrari all'etica □ to draw one's first breath, emettere il primo vagito; nascere □ ( a carte) to draw for partners, tirare a sorte per formare le coppie di giocatori □ to draw sb. 's fire, attirare il fuoco di q.; (fig.) attirare le critiche di q. □ (pitt.) to draw from memory, disegnare a memoria □ to draw one's last breath, dare l'ultimo respiro; esalare l'anima □ (fig.) to draw a line, porre un limite; dire basta (fig.); rifiutarsi di andare oltre (fig.) □ (fam. ingl.) to draw a line under st., mettere una pietra sopra a qc. □ to draw the line at, non voler arrivare a ( un certo punto); rifiutarsi di: I don't mind helping him with his studies but I draw the line at writing his essay for him, lo aiuto volentieri nei suoi studi, ma mi rifiuto di scrivergli il tema □ to draw lots, tirare a sorte □ to draw a prize, vincere un premio (per es., alla lotteria); tirar su un numero vincente □ (mil.) to draw rations, ritirare le razioni di viveri □ (fig.) to draw the short straw –: I drew the short straw, mi è toccato il compito più ingrato □ ( cricket) to draw stumps, estrarre i paletti del wicket; smontare il wicket; chiudere la partita □ to draw to a halt (o to a stop), fermarsi: The train drew to a halt just outside the station, il treno si è fermato appena fuori dalla stazione □ to draw to a close (o to an end), avviarsi al termine: The evening drew to a close, la serata si avviava al termine; His period in office was drawing to an end, il suo periodo in ufficio si avviava al termine □ ( a carte) to draw trumps, tirare giù tutte le briscole (o tutti gli atout) di un avversario.* * *I [drɔː]1) (raffle) sorteggio m., estrazione f. (di lotteria)2) (tie) (in match) pareggio m., pari m.it was a draw — (in match) hanno pareggiato; (in race) sono arrivati ex aequo o a pari merito
3) (attraction) attrazione f.••II 1. [drɔː]to be quick, slow on the draw — colloq. (in understanding) essere pronto, lento a capire; (in replying) avere, non avere la battuta pronta; [ cowboy] essere veloce, lento nell'estrarre (l'arma)
1) fare, disegnare [picture, plan]; disegnare [person, object]; tracciare [ line]2) fig. rappresentare, tratteggiare [character, picture]; tracciare [ comparison]3) (pull) [animal, engine] tirare, trainare [cart, plough]; tirare [ rope]; [machine, suction] aspirare [liquid, gas]4) (derive) trarre, tirare [ conclusion] ( from da); trarre [ inspiration] ( from da)to be drawn from — [energy, information] essere ricavato o ottenuto da
5) (cause to talk) fare parlare [ person] (about, on di)to draw sth. from o out of sb. — ottenere da qcn., carpire a qcn. [ information]; strappare a qcn. [truth, smile]
6) (attract) attirare [crowd, person] (to verso); suscitare [reaction, interest]to draw sb.'s attention to sth. — attirare o richiamare l'attenzione di qcn. su qcs.
to draw sb. into — coinvolgere qcn. in [conversation, argument]; attirare qcn. in [ battle]
7) econ. (take out) prelevare [ money] ( from da); emettere [ cheque] (on su); (receive) ritirare, ricevere [wages, pension]8) gioc. (choose at random) tirare a sorte, estrarre [ticket, winner]Italy has been drawn against Spain o to play Spain — l'Italia è stata sorteggiata per giocare contro la Spagna
9) sportto draw a match — pareggiare, terminare l'incontro con un pareggio
10) (remove, pull out) togliere, estrarre [tooth, thorn] ( from da); togliere [ cork] ( from a); estrarre, sguainare [ sword]; estrarre [knife, gun]; prendere, estrarre [ card]11) (disembowel) eviscerare [ chicken]2.1) (make picture) disegnare2) (move)to draw ahead (of sth., sb.) — superare (qcs., qcn.)
to draw alongside — [ boat] accostare
to draw close o near [ time] avvicinarsi; they drew nearer to listen si avvicinarono per ascoltare; to draw into [ bus] arrivare in [ station]; [ train] entrare in [ station]; to draw level pareggiare, raggiungere (gli altri); to draw over [ vehicle] accostare; the lorry drew over to the right-hand side of the road il camion accostò a destra; to draw to one side [ person] scostarsi; to draw round o around [ people] avvicinarsi; to draw to a halt fermarsi; to draw to a close o an end — [day, event] avvicinarsi alla fine, volgere al termine
3) sport (in match) [ teams] pareggiare; (in race) [ runners] arrivare ex aequo; (finish with same points) terminare ex aequo, con gli stessi punti, a pari meritoto draw for sth. — tirare, estrarre a sorte qcs
5) [chimney, pipe] tirare6) [ tea] essere, stare in infusione•- draw in- draw off- draw on- draw out- draw up•• -
39 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
40 fit
I 1. fit adjective1) (in good health: I am feeling very fit.) i fin form, sprek, sunn og frisk2) (suitable; correct for a particular purpose or person: a dinner fit for a king.) passende, egnet, skikket2. noun(the right size or shape for a particular person, purpose etc: Your dress is a very good fit.) riktig størrelse og passform3. verbpast tense, past participle fitted -)1) (to be the right size or shape (for someone or something): The coat fits (you) very well.) passe, sitte godt2) (to be suitable for: Her speech fitted the occasion.) passe til3) (to put (something) in position: You must fit a new lock on the door.) tilpasse, legge, felle inn4) (to supply with; to equip with: She fitted the cupboard with shelves.) utstyre, forsyne•- fitness- fitter
- fitting 4. noun1) (something, eg a piece of furniture, which is fixed, especially in a house etc: kitchen fittings.) (fastmontert) tilbehør, beslag2) (the trying-on of a dress etc and altering to make it fit: I am having a fitting for my wedding-dress tomorrow.) prøve, tilpasning•- fit in- fit out
- see/think fit II fit noun1) (a sudden attack of illness, especially epilepsy: She suffers from fits.) anfall2) (something which happens as suddenly as this: a fit of laughter/coughing.) anfall, plutselig innfall•anfall--------høvelig--------passendeIsubst. \/fɪt\/1) ( medisin) anfall, tilfelle (epileptisk anfall e.l.)2) ( hverdagslig) utbrudd, anfallraserianfall\/raseriutbruddlatteranfall\/latterutbrudd3) nykke, innfall4) passformdisse klærne har bra passform \/ disse klærne sitter brasitte godt \/ være trang5) pasning, tilpasning6) ( gammeldags) sang (del av dikt)7) ( maskinfag) passingby fits and starts rykkvis, uregelmessig, i rykk og nappdrunken fit sterk beruselsei fylla\/i beruselsefainting fit besvimelsesanfallfall down in a fit falle om i krampefit of apoplexy slag, slaganfallgive somebody fits slå noen sønder og sammenhave a fit bli fra segin fits ( hverdagslig) med ukontrollert lattermake a tight fit slutte tett (inntil)throw a fit få et anfall, få en raptusII1) ( om klær) passe, sitte• how does it fit me?2) passe, passe til, passe i3) gjøre passende, gjøre skikket, forberede, kvalifisere4) tilpasse, avpasse, svare til5) sette sammen, montere, sette inn, sette opp6) prøve7) utstyre, utruste8) finne plass til, finne rom for9) tilsvare, være i harmoni medfit for ta mål avfit in arrangere, få til passe til, passe inn, passe inn ifit into passe i, passe inn ifit in with stemme overens med, harmonere med, passe sammen medfit out utstyre, utruste, skaffe innrede, møblerefit the bill passe, være egnet fylle behovetfit to tilpasse etterfit to perfection sitte perfektfit up innrede, møblereutruste, utstyre, skaffe sette sammen, monterefabrikkere en falsk anklage motIIIadj.1) passende, skikket2) verd, som fortjener, kvalifisert3) ferdig, klar, nær ved (hverdagslig)4) i god form, pigg, friskbe fit for passe for, duge tilfit for fight klar til strid uten større skaderfit for service våpenførfit for work arbeidsførfit to be tied rasendefit to eat spiseligfit to live in beboeligkeep fit holde seg i formsurvival of the fittest de sterkeste\/best skikkede overleverthink\/see fit to anse\/finne passende å
См. также в других словарях:
Min Hyorin — Infobox musical artist Name = Min Hyorin 민효린 Img capt = At the runway for the Vanessa Bruno fashion show, June 2007deletable image caption Img size = Landscape = Background = Singer, Model, Actor Birth name = Jung Eun Ran 정은란 Stage name = Min… … Wikipedia
Min-Seon Kim — Min Clara Kim (* 3. April 1966 in Seoul, Süd Korea als Min Seon Kim) ist eine zeitgenössische Malerin. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und Werk 2 Ausstellungen (Auswahl) 3 Literatur 4 Einzelnachweise … Deutsch Wikipedia
Min Clara Kim — (* 3. April 1966 in Seoul, Süd Korea als Min Seon Kim) ist eine zeitgenössische Malerin. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und Werk 2 Ausstellungen (Auswahl) 3 Literatur … Deutsch Wikipedia
min|is|ter — «MIHN uh stuhr», noun, verb. –n. 1. a clergyman serving a church, especially a Protestant church; spiritual guide; pastor: »The minister always gives a good sermon. 2. a person who is given charge of a department of the government: »the Minister… … Useful english dictionary
Min|i-me — or Min|i me «MIHN ee mee», noun Informal. a person considered to be a smaller or lesser version of another, especially an assistant, subordinate, or younger relative: »This year has produced a bumper crop of political Mini mes; no fewer than… … Useful english dictionary
min|i-me — or Min|i me «MIHN ee mee», noun Informal. a person considered to be a smaller or lesser version of another, especially an assistant, subordinate, or younger relative: »This year has produced a bumper crop of political Mini mes; no fewer than… … Useful english dictionary
Min Hyo-rin — This is a Korean name; the family name is Min. Min Hyo Rin 민효린 Min Hyo Rin at the LG Optimus LTE showcase evant, on October 10, 2011 Background information Birth name … Wikipedia
Hong Kyung Min — Infobox musical artist Name = Hong Kyung Min Img capt = Background = solo singer Birth name = Hangul:홍성민 Hanja: 洪性旻 Revised Romanization: Hong Seong Min Alias = Born = birth date and age|1976|02|09 Origin = Flagicon|South Korea South Korea… … Wikipedia
King Min of Qi — (simplified Chinese: 齐湣王; traditional Chinese: 齊湣王; pinyin: qí mǐn wáng; Wade–Giles: Ch i Min Wang) (323–284 BC, ruled 300–284 BC) was a notoriously unsuccessful king of the northeastern Chinese state of Qi during the Warring States Period.… … Wikipedia
Chuck Person — No. 45 Small forward Personal information Date of birth June 27, 1964 (1964 06 27) (age 47) Place of birth Brantley, Alabama National … Wikipedia
Kim Jae-min — Infobox Musical artist Name = Jae min Img capt = Background = Korean Actor Birth name = Kim Jae min Born = birth date|1983|3|4|mf=y Origin = Seoul, Korea Years active = 1998 presentKim Jae min (born on 4th March 1983 in Seoul) is a male South… … Wikipedia