-
1 similar
'similə((often with to) alike in many (often most) ways: My house is similar to yours; Our jobs are similar.) liknende- similarlylik--------makenIsubst. \/ˈsɪmɪlə\/likedan sak, liknende tingIIadj. \/ˈsɪmɪlə\/1) lik, lignende, likedan, nesten det samme2) ( geometri) likedannet, likevinkletsimilar to somebody\/something likt noe(n) -
2 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
3 cog
koɡ(one of a series of teeth around the edge of a wheel which fits into one of a similar series in a similar wheel (or into a chain as in a bicycle) causing motion: The cogs in the gear-wheels of a car get worn down.) tann (på tannhjul)tannIsubst. \/kɒɡ\/1) tann (på tannhjul), takk2) kam, (styre)tapp3) (sjøfart, historisk) kogge (krigs- og handelsskip fra middelalderen)a cog in the machine en liten brikke i et stort spilla (small) cog in a big wheel et lite hjul i et stort maskineri, en liten brikke i et stort spillIIverb \/kɒɡ\/fortanneIIIverb \/kɒɡ\/bare i uttrykkcog dice ( i terningspill) juksecogged dice falske terninger -
4 fellow-feeling
noun (sympathy (especially for someone in a similar situation, of similar tastes etc): I had a fellow-feeling for the other patient with the broken leg.) fellesskapsfølelse, samkjenslesubst. \/ˌfeləʊˈfiːlɪŋ\/medfølelse, sympati -
5 match
mæ I noun(a short piece of wood or other material tipped with a substance that catches fire when rubbed against a rough or specially-prepared surface: He struck a match.) fyrstikk- matchboxII 1. noun1) (a contest or game: a football/rugby/chess match.) kamp, konkurranse2) (a thing that is similar to or the same as another in some way(s) eg in colour or pattern: These trousers are not an exact match for my jacket.) make, like, sidestykke3) (a person who is able to equal another: She has finally met her match at arguing.) likemann4) (a marriage or an act of marrying: She hoped to arrange a match for her daughter.) (gjøre et) parti, ekteskap2. verb1) (to be equal or similar to something or someone in some way eg in colour or pattern: That dress matches her red hair.) passe til/sammen, stå til2) (to set (two things, people etc) to compete: He matched his skill against the champion's.) sette opp mot, måle, prøve•- matched- matchless
- matchmakerkamp--------partiIsubst. \/mætʃ\/1) ( sport) kamp, konkurranse, match2) like, make, jevnbyrdig3) motstykke, pendant4) ( om person) match, partibe no match for ikke være noen sak for, ikke kunne måle seg medikke passefind\/meet one's match finne\/møte sin likemannmake a match inngå ekteskapthe man of the match banens beste spillershoot a match delta i en skytekonkurranseIIsubst. \/mætʃ\/1) fyrstikk2) luntedead\/spent match utbrent fyrstikkstrike a match tenne en fyrstikkIIIverb \/mætʃ\/1) være en verdig motstander til, finne en verdig motstander til, kunne måle seg med2) passe sammen med, stemme overens (med), matche3) avpasse (etter), tilpasse, avstemme, finne noe som passer til• can you match that story?4) gifte bort, inngå ekteskap (med)5) (om trebord, planker) pløyematch up to kunne måle seg med, kunne sammenlignes med leve opp til, innfrito match som passer -
6 sour
1. adjective1) (having a taste or smell similar in nature to that of lemon juice or vinegar: Unripe apples are/taste very sour.) sur2) (having a similar taste as a stage in going bad: sour milk.) sur, vond3) ((of a person, his character etc) discontented, bad-tempered or disagreeable: She was looking very sour this morning.) sur, gretten2. verb(to make or become sour.) bli sur, surne- sourly- sournessgretten--------muggen--------mutt--------sur--------surne--------tverrIsubst. \/ˈsaʊə\/(amer.) syrlig drink (med sitron eller lime)IIverb \/ˈsaʊə\/1) surne, bli sur, gå lei (overført)2) syrne, gjøre sur, forsure (overført), spolere (overført)IIIadj. \/ˈsaʊə\/1) sur, syrlig, surnet, dårlig2) ( overført) sur, gretten, bitter3) ( om jord) vassjuk, sur, ufruktbargo\/turn sour surne, bli sur gå skeisgo\/turn sour on gå lei avhave a sour temper være sur av segthe sour truth den bitre sannhet -
7 wing
wiŋ1) (one of the arm-like limbs of a bird or bat, which it usually uses in flying, or one of the similar limbs of an insect: The eagle spread his wings and flew away; The bird cannot fly as it has an injured wing; These butterflies have red and brown wings.) vinge2) (a similar structure jutting out from the side of an aeroplane: the wings of a jet.) vinge3) (a section built out to the side of a (usually large) house: the west wing of the hospital.) fløy, ving4) (any of the corner sections of a motor vehicle: The rear left wing of the car was damaged.) skjerm5) (a section of a political party or of politics in general: the Left/Right wing.) fløy, fraksjon6) (one side of a football etc field: He made a great run down the left wing.) ving7) (in rugby and hockey, a player who plays mainly down one side of the field.) vingspiller8) (in the air force, a group of three squadrons of aircraft.) ving•- winged- - winged
- winger
- wingless
- wings
- wing commander
- wingspan
- on the wing
- take under one's wingfløy--------skjerm--------tilbyggIsubst. \/wɪŋ\/1) vinge2) (amer., hverdagslig) arm3) ( luftfart) bæreplan, vinge4) ( bil) skjerm5) ( på bygning) fløy, ving6) ( anatomi) øreflipp, nesevinge7) ( politikk) fløy, ving, fraksjon8) ( om krage) flipp9) ( på lenestol) ørelapp11) ( militærvesen) ving, flanke, fløy14) flukt, avskjedbe sprouting wings begynne å bli voksen (om barn like før tenårene eller i tenårene)clip someone's wings ( overført) stekke noens vinger, vingestekke noenhave something (waiting) in the wings ( hverdagslig) ha noe i bakhåndimp the wings forklaring: forsterke vingene på en jaktfalk (med nye fjær)in the wings klar til handlinglend somebody wings gi noen vinger, sette fart på noenon a wing and a prayer på lykke og frommeon the wing i flukten( overført) på farten, klar til å draon the wing gathering eller on the wing in search of på jakt etteron the wings of song på sangens vingeron the wings of the wind med vindens hastigheton wings med lette steg, lykkeligrise on the wing fly sin veispread\/stretch\/try one's wings ( overført) få luft under vingene, prøve seg på noe nyttunder someone's wings ( overført) under noens beskyttende vingerwaiting in the wings som venter i kulissene ( overført) være beredtIIverb \/wɪŋ\/1) fly2) ( poetisk) fly (gjennom\/bort), sveve (gjennom)3) ( poetisk) føre (bort) gjennom luften4) skyte i vingen• one of the birds was winged, the others killeden av fuglene var skutt i vingen, de andre var drept5) ( om fly) skyte ned6) ( om bygning) forsyne med fløyer7) ( litterært) utstyre med vinger, gi vingerwing it improviserewing somebody såre noen (i armen eller skulderen) -
8 akin
ə'kin((often with to) similar in nature: This problem is akin to the one we had last year.) beslektet, likadj. \/əˈkɪn\/( også overført) beslektetakin to beslektet med -
9 alike
-
10 arm
I noun1) (the part of the body between the shoulder and the hand: He has broken both his arms.) arm2) (anything shaped like or similar to this: She sat on the arm of the chair.) arm, grein, utløper•- armful- armband
- armchair
- armpit
- arm-in-arm
- keep at arm's length
- with open arms II verb1) (to give weapons to (a person etc): to arm the police.) (be)væpne (seg)2) (to prepare for battle, war etc: They armed for battle.) ruste opp•- armed- arms
- be up in arms
- take up armsarm--------våpenIsubst. \/ɑːm\/1) ( anatomi) arm2) (overført, om vann, land, tre e.l.) arm, gren, utløper3) erme4) karm, armlene5) ( overført) gren, del (av organisasjon, selskap e.l.)6) ( militærvesen) våpengrenarm in arm arm i armat arm's length på en armlengdes avstand, på avstandchance one's arm ( hverdagslig) gjøre et forsøk, våge skinnet, ta en sjansecost an arm and a leg ( hverdagslig) koste skjorta, være rådyrtfly to someone's arms kaste seg i noens armergive one's right arm to (do something) gjøre alt for (å gjøre noe)hold something at arm's length holde\/løfte noe på strak arminto the arms of ( også overført) (rett) i armene pålong arm stor innflytelsethe long arm of the law lovens lange armmake a long arm strekke segthrow one's arms about slå ut \/ fekte med armene, gestikulere viltthrow one's arms around someone slå armene omkring noentwist somebody's arm legge press på noen (fysisk eller psykisk)under the arm ( slang) elendigwith open arms ( også overført) med åpne armerwithin arm's reach innen rekkeviddeIIverb \/ɑːm\/1) bevæpne, væpne2) ( også overført) utruste, utstyre3) ( militærvesen) armere4) (be)væpne seg, ruste (opp), gripe til våpenarm the lead se ➢ lead, 1 -
11 banjo
'bæn‹ouplural - banjo(e)s; noun(a stringed musical instrument similar to the guitar: He plays the banjo; Play me a tune on the banjo.) banjobanjo -
12 belt
belt 1. noun1) (a long (narrow) piece of leather, cloth etc worn round the waist: a trouser-belt; He tightened his belt.) belte, livreim2) (a similar object used to set wheels in motion: the belt of a vacuum-cleaner.) (driv)reim, belte3) (a zone of country etc: a belt of trees; an industrial belt.) belte, sone2. verb1) (to fasten with a belt: He belted his trousers on.) spenne på, feste med belte2) (to strike (with or without a belt): He belted the disobedient dog.) denge, slå med belte•- beltedbelte--------reimIsubst. \/belt\/1) belte, magebelte, livrem2) ( mekanikk) belte, (driv)rem, bånd3) ( dekorasjon) belte, bånd, bred stripe4) kraftig slag, slag med belte, slag med rem5) ( geografi) belte, sone, distrikt6) ( militærvesen) patronbelte7) ( militærvesen) armeringsplater rundt et krigsskipa belt round the ear en ørefikhit below the belt slå under beltestedet ( overført) angripe på ureal måteunder one's belt i magenIIverb \/belt\/1) utstyre(s) med belte, feste(s) med belte2) pryle (med rem)3) slå hardt4) ( slang) løpe fort, styrte5) (slang, amer.) helle i seg, drikke (for mye)6) ( historisk) omgjordebelt along suse avstedbelted cruiser armert panserkrysserbelt out something ( hverdagslig) belje, forklaring: synge\/spille noe høyt og bråketebelt together bunte sammentighten one's belt ( overført) stramme inn livremmen, bruke mindre penger -
13 biscuit
'biskit1) ((American cookie) a crisp, sweet piece of dough baked in small flat cakes.) kjeks, småkake2) (a similar savoury flat cake.) småkake3) ((American) a small soft round cake.) bolle (bakepulverbakst), sconekjeksIsubst. \/ˈbɪskɪt\/1) ( også bicky, bikky) kjeks• would you like more tea or biscuits?2) (amer.) slags flat bolle3) ( også bisque) biskuit (uglasert keramikk og porselen)4) lysebrun fargeship's biscuit skipskjeks, beskøytthat really takes the biscuit ( hverdagslig) det tar jammen kaka, det er toppen av frekkhetIIadj. \/ˈbɪskɪt\/lysebrun -
14 blister
'blistə 1. noun1) (a thin bubble on the skin, containing liquid: My feet have blisters after walking so far.) blære, blemme, vable2) (a similar spot on any surface: blisters on paintwork.) vable, blemme2. verb(to (cause to) rise in a blister or blisters.) danne blemmer/vablerblemmeIsubst. \/ˈblɪstə\/1) blære, blemme, vable, gnagsår2) ( sjøfart) utbuktning (under vannlinjen som beskytter mot torpedoer e.l.), ytterpanser3) ( legemidler) trekkplaster, flueplaster4) (slang, om person) blære, kjedelig person, plagsom personIIverb \/ˈblstə\/1) få blemmer (på\/i\/under), få gnagsår2) ( overført) hudflette, skjelle ut -
15 bowling
-
16 bracket
'brækit 1. noun1) ((usually in plural) marks (eg (),, etc) used to group together one or more words etc.) (hake)parentes, klamme2) (a support for a shelf etc: The shelf fell down because the brackets were not strong enough.) vinkelformet støtte, knekt2. verb1) (to enclose (words etc) by brackets.) sette i parentes2) ((sometimes with together) to group together (similar or equal people or things).) sammenstille, sidestille•konsollIsubst. \/ˈbrækɪt\/1) vinkeljern2) konsollhylle, støtte, konsoll3) ( teknikk) arm, veggfast gassarm4) parantes(tegn), klamme, sammenfatningstegn5) gruppe, klasseIIverb \/ˈbrækɪt\/1) sette i parentes2) binde sammen (med klammer)3) sidestille, likestillebracket a target ( militærvesen) bringe et mål i gaffelbracketed som står i parentes, som er satt i parentesbracket together sidestille, likestille -
17 brown
1. adjective1) (of a dark colour between red and yellow: brown paint; Her eyes are brown.) brun2) (suntanned: She was very brown after her holiday in Greece.) (sol)brun2. noun1) ((any shade of) a colour similar to toasted bread, tanned skin, coffee etc.) brunt2) (something (eg paint, polish etc) brown in colour: I prefer the brown to the green.) brunfarge3. verb(to make or become brown.) brune, (brun)stekebrunIsubst. \/braʊn\/1) brunt, brune klær2) brun farge3) ( fuglejakt) flokk (ville fugler i flukt)fire into the brown ( fuglejakt) forklaring: skyte midt i flokken på måfå\/slumpIIverb \/braʊn\/1) brune, brunsteke, brunes2) ( jakt) skyte på måfå inn i en flokk med fuglerbe browned off at someone være sint på noenIIIadj. \/braʊn\/1) brun2) mørkhudet, brun, mørk (poetisk)Brown Bess (historisk, våpen) muskettbrown bread fullkornbrød, mørkt brød, grovbrødbrown coal brunkulldo someone brown ( slang) lure noendo it up brown gjøre noe helt fullendthave a brown thumb være dårlig anlagt for hagearbeidin a brown study i dype tanker, langt borte, langt inne i sin egen lille verden -
18 burrow
1. noun(a hole dug for shelter: a rabbit burrow.) (kanin)hule, (reve)hi2. verb(to make holes underground or in a similar place for shelter etc; The mole burrows underground; He burrowed under the bedclothes.) grave seg ned iIsubst. \/ˈbʌrəʊ\/kaninhule, hi (til diverse dyr)IIverb \/ˈbʌrəʊ\/1) grave, grave seg ned, bore (seg)2) presse, trykkeburrow oneself gjemme segburrow one's way grave seg frem, bore seg frem -
19 buzz
1. verb1) ((of an insect) to make a noise by beating its wings eg when flying: The bees buzzed angrily.) summe2) (to be filled with or make a similar noise: My ears are buzzing; The crowd was buzzing with excitement.) surre, summe, suse2. noun((sometimes with a) a buzzing sound: a buzz of conversation.) summing- buzzer Isubst. \/bʌz\/1) summing, summende lyd2) ( hverdagslig) rykter3) ( hverdagslig) telefonoppringning4) ( hverdagslig) følelse av glede, følelse av begeistringgive somebody a buzz slå på tråden til noen, ringe til noenhave a buzz on ( hverdagslig) være på en snurr, være (lettere) berusetIIverb \/bʌz\/1) surre, summe, synge, suse2) svirre, hviske og tiske, spre rykter3) dra, kjøre, svippe4) ( hverdagslig) kaste, slynge5) ( hverdagslig) ringe, slå på tråden til, tilkalle, ringe på6) (luftfart, slang) fly lavt over, fly tett inntilbuzz about\/around fare omkring, fly rundt, være på fartenbuzz off! forsvinn!, stikk!, kom deg vekk!feel buzzed kjenne seg ør, kjenne seg omtåket, kjenne seg svimmel -
20 card
1) (thick paper or thin board: shapes cut out from card.) kartong2) ((also playing card) a small piece of such paper etc with designs, used in playing certain games: a pack of cards.) (spill)kort3) (a similar object used for eg sending greetings, showing membership of an organization, storing information etc: a birthday card; a membership card; a business card.) kort•- cards- cardboardkart--------kort--------meny--------plakatIsubst. \/kɑːd\/1) kort (visittkort, innbydelseskort, postkort, julekort e.l.)2) ( bank e.l.) plastkort3) spillkort4) ( EDB) kort5) ( sport) liste over scoringer6) (boksing, veddeløp) program7) ( hverdagslig) original, raring, merkelig skrue, morsom typecards kortspillget one's cards ( hverdagslig) få sparkenhave a card up one's sleeve ( overført) ha noe i bakhånd, sitte med noe i bakhåndenhold\/keep\/play one's cards close to one's chest holde tann for tunge, ikke røpe mer enn høyst nødvendighold strong cards ( overført) ha gode kort på håndenin\/on the cards sannsynlig, troligmake a card ta et stikkoff the cards helt usannsynligplay one's best card spille ut sitt beste kortplay one's cards well\/right spille sine kort godtput\/lay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordet, si det som det erqueer card ( om person) merkelig skrueshow one's cards røpe segthat's the card! sånn skal det være!, det er helt korrekt!, det er helt riktig!unlucky at cards, lucky in love uhell i spill, hell i kjærlighetIIsubst. \/kaːd\/karde (til å kjemme ull med)IIIverb \/kaːd\/karde
См. также в других словарях:
similar — SIMILÁR, Ă, similari, e, adj. De aceeaşi natură, de acelaşi fel; asemănător, analog. – Din fr. similaire. Trimis de IoanSoleriu, 24.07.2004. Sursa: DEX 98 SIMILÁR adj. analog, apropiat, asemănător, asemenea, corespondent, înrudit, (înv.)… … Dicționar Român
Similar — Sim i*lar, a. [F. similaire, fr. L. similis like, similar. See {Same}, a., and cf. {Simulate}.] 1. Exactly corresponding; resembling in all respects; precisely like. [1913 Webster] 2. Nearly corresponding; resembling in many respects; somewhat… … The Collaborative International Dictionary of English
similar — ► ADJECTIVE 1) of the same kind in appearance, character, or quantity, without being identical. 2) (of geometrical figures) having the same angles and proportions, though of different sizes. DERIVATIVES similarity noun similarly adverb. USAGE Use … English terms dictionary
similar — I adjective agreeing, allied, analogous, approximate, close, cognate, collateral, companion, comparable, conformable, congeneric, congenerical, congruent, connatural, consimilar, consubstantial, correspondent, corresponding, equivalent,… … Law dictionary
Similar — Sim i*lar, n. That which is similar to, or resembles, something else, as in quality, form, etc. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
similar — adj. 2 g. 1. Que é da mesma natureza. 2. Semelhante. 3. Homogêneo. • s. m. 4. Objeto similar … Dicionário da Língua Portuguesa
similar — is followed by to: • It seemed to me that she was acknowledging an emotion similar to my own C. Rumens, 1987 … Modern English usage
similar — adjetivo 1. Que tiene semejanza, analogía o parecido con una cosa: Las características de los dos modelos son similares. Una medida similar ha sido ya aplicada antes … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
similar to — index comparative Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
similar — 1610s (earlier similary, 1560s), from Fr. similaire, from an extended form of L. similis like, from Old L. semol together, from PIE root *sem /*som same (see SAME (Cf. same)) … Etymology dictionary
similar — *like, alike, analogous, comparable, akin, parallel, uniform, identical Analogous words: *same, equivalent, equal, identical: corresponding, correlative, complementary, *reciprocal Antonyms: dissimilar Contrasted words: *different, disparate,… … New Dictionary of Synonyms