-
21 cello
-
22 chute
ʃu:t1) (a sloping channel for sending down water, rubbish etc.) sjakt, fallrenne2) (a similar structure in a playground, for children to slide down.) rutsjebane3) (a parachute.) fallskjermfallskjermIsubst. \/ʃuːt\/1) (teknikk, for vann, pakker, kull e.l.) transportrenne, fallrenne, glidebane2) rutsjebane, (vann)sklie3) sjakt4) ( brukt som rømningsvei) duk, seil, sklie5) foss, strykgarbage chute (amer.) søppelsjaktIIsubst. \/ʃuːt\/1) ( hverdagslig, forkortelse for parachute)fallskjerm2) forklaring: hverdagslig term for spinnakerIIIsubst. \/ʃuːt\/akebakke -
23 clockwork
noun (machinery similar to that of a clock: a toy which works by clockwork.) urverkIsubst. \/ˈklɒkwɜːk\/urverkas regular as clockwork så presis som en klokkelike clockwork ( overført) som smurt, som en klokkeIIadj. \/ˈklɒkwɜːk\/som et urverk, mekanisk, presis -
24 column
'koləm1) (a stone or wooden pillar used to support or adorn a building: the carved columns in the temple.) søyle2) (something similar in shape: a column of smoke.) søyle3) (a vertical row (of numbers): He added up the column (of figures) to find the answer.) tallrekke4) (a vertical section of a page of print: a newspaper column.) spalte5) (a section in a newspaper, often written regularly by a particular person: He writes a daily column about sport.) spalte6) (a long file of soldiers marching in short rows: a column of infantry.) kolonne7) (a long line of vehicles etc, one behind the other.) kolonne•kolonne--------søylesubst. \/ˈkɒləm\/1) ( bygg) søyle, pilar2) ( overført) støtte, søyle3) kolonne, spalte, kolumne4) ( militærvesen) kolonne5) ( botanikk) griffelsøyle (hos orkidé)6) ( tømrerfag) stender7) ( EDB) spalte, kolonne (i matrise)column of march marsjkolonnedodge the column ( britisk) løpe fra ansvaretorder of columns se ➢ order, 1 -
25 compare
kəm'peə1) (to put (things etc) side by side in order to see to what extent they are the same or different: If you compare his work with hers you will find hers more accurate; This is a good essay compared with your last one.) sammenlikne (med)2) (to describe as being similar to: She compared him to a monkey.) sammenlikne med3) (to be near in standard or quality: He just can't compare with Mozart.) måle seg med, tåle sammenlikning med•- comparative
- comparatively
- comparison Isubst. \/kəmˈpeə\/bare i uttrykkIIverb \/kəmˈpeə\/1) sammenligne, jamføre2) (kunne) sammenlignes, (kunne) sidestilles3) ( grammatikk) komparereas compared to\/with sammenlignet medcompare A to B sammenligne A med B, likestille A med Bcompare favourably with tåle sammenligning med, kunne måle seg meddet tåler sammenligning med \/ det kan måle seg medcompare notes se ➢ note, 1 -
26 cornet
'ko:nit, ]( American) ko:r'net1) (a brass musical instrument similar to the trumpet.) kornett2) (a cone-shaped wafer biscuit for holding ice-cream: an ice-cream cornet.) kremmerhuskjekssubst. \/ˈkɔːnɪt\/1) ( musikk) kornett2) ( musikk) kornettist3) kremmerhus, spisspose4) iskjeks, kremmerhus (til iskrem)5) ( musikk) register, orgelregister6) (historisk, militærvesen) kornett (offiser i kavalerieskadronen)7) ( historisk) hodelin -
27 correspond
korə'spond1) ((with to) to be similar; to match: A bird's wing corresponds to the arm and hand in humans.) svare til, korrespondere (med)2) ((with with) to be in agreement with; to match.) stemme overens med3) (to communicate by letter (with): Do they often correspond (with each other)?) brevveksle, korrespondere•- correspondent
- corresponding
- correspondence courserepresentereverb \/ˌkɒrɪˈspɒnd\/1) tilsvare, motsvare, være analog, være likeverdig2) brevveksle, korresponderecorrespond to\/with tilsvare, motsvare, være likeverdig med, være analog medkongressen motsvarer det britiske parlamentet stemme overens med, passe sammen med, korrespondere medcorrespond with brevveksle med -
28 corresponding
adjective (similar, matching: The rainfall this month is not as high as for the corresponding month last year.) tilsvarende, korresponderendeadj. \/ˌkɒrɪˈspɒndɪŋ\/1) motsvarende, tilsvarende2) korresponderende -
29 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
30 cradle
'kreidl 1. noun1) (a child's bed especially one in which it can be rocked.) vogge2) (a frame of similar shape, eg one under a ship that is being built or repaired.) beddingvogn, slippvogn2. verb(to hold or rock as if in a cradle: She cradled the child in her arms.) vogge; holde i sin hule håndIsubst. \/ˈkreɪdl\/1) ( også overført) vugge2) ( telekommunikasjon) gaffel, holder (til telefonrør)3) (landbruk, på ljå) meiebøyle4) ( medisin) sengekrone5) ( medisin) benskinne6) ( bygg) (henge)stillas, (bevegelig) plattform7) ( sjøfart) avløpningspute, beddingvogn8) ( gravørredskap) vuggestål9) ( mineralogi) sjeidetraucradle Catholic født katolikkfrom the cradle to the grave fra vuggen til gravenrob the cradle begå barnerov (gifte seg med noen som er mye yngre enn man selv)IIverb \/ˈkreɪdl\/1) legge i vuggen2) vugge3) ( overført) oppfostre4) forklaring: holde (en stein e.l.) i sin hule hånd5) ( med ljå) slå, meiecradle the telephone receiver legge på røret -
31 cream
kri:m 1. noun1) (the yellowish-white oily substance that forms on the top of milk, and from which butter and cheese are made.) fløte2) (any of many substances made of, or similar to, cream: ice-cream; face-cream.) -krem, fløte-3) (the best part; the top people: the cream of the medical profession.) kremen (av), toppen (av)4) (( also adjective) (of) a yellowish-white colour: cream paint.) kremfarge(t)2. verb1) (to make into a cream-like mixture: Cream the eggs, butter and sugar together.) røre sammen, røre hvitt2) (to take the cream off: She creamed the milk.) skumme (av fløten)3) ((with off) to select (the best): The best pupils will be creamed off for special training.) plukke ut•- creamy- creaminess
- cream of tartarfløte--------kremIsubst. \/kriːm\/1) fløte2) krem (som dessert og kakefyll)3) suppe tilsatt fløte4) krem (for hud, sko e.l.)5) ( overført) krem, de(n) aller beste6) krem(farge)7) cream (kvalitetsbetegnelse for whisky og sherry)be the cream of the crop stå på toppen, være den fremste\/bestecream of tomato soup klar tomatsuppeIIverb \/kriːm\/1) ( smør og sukker e.l.) røre hvitt2) ha fløte i, tilberede med fløte, (fløte)stue3) forklaring: smøre inn med (hud)krem4) sette fløte, danne fløte5) skumme (fløten av)6) ( slang) rundjule, slå sønder og sammen7) (amer., hverdagslig) mose, slå ettertrykkelig i en konkurranse• did we beat them? no, we creamed them!8) ( slang) sprute (ejakulere)cream (off) ta ut det beste avIIIadj. \/kriːm\/kremfarget, fløtefarget, gulhvit -
32 crêpe paper
(paper with a similar surface.)subst.kreppapir -
33 cushion
'kuʃən 1. noun1) (a bag of cloth etc filled with soft material, eg feathers etc, used for support or to make a seat more comfortable: I'll sit on a cushion on the floor.) (sitte)pute2) (any similar support: A hovercraft travels on a cushion of air.) pute2. verb(to lessen the force of a blow etc: The soft sand cushioned his fall.) ta av for, dempeputeIsubst. \/ˈkʊʃ(ə)n\/1) pute, hynne2) ( under matte e.l.) underlag3) kniplepute4) nålepute5) ( mekanikk) støtpute, dempekloss6) ( mekanikk) damppute, luftpute7) valk8) ( biljard) forklaring: kanten på biljardbordet som kulen støter mot9) ( på skinke e.l.) kjøttfull del10) fingertupp, (tommel)ballecushion (sole) myk innleggssåleIIverb \/ˈkʊʃ(ə)n\/1) forsyne\/støtte\/dekke med puter, anbringe på puter2) polstre, stoppe3) ta av for, beskytte4) ( i stillhet) fortie, undertrykke, dysse ned5) dempe, mildne6) ( biljard) doble -
34 generic
‹ə'nerik((of a name, term etc) referring to several similar objects etc: `Furniture' is a generic term for chairs, tables etc.) felles-, generiskadj. \/dʒɪˈnerɪk\/, \/dʒeˈnerɪk\/generisk (også medisin), slekt-, allmenn, felles-generic term for samlebegrep på, fellesbetegnelse for -
35 halo
'heiləuplural - halo(e)s; noun1) (a ring of light round the sun or moon.)2) (a similar ring of light round the head of a holy person in a picture etc.)ringI1) glorie, nimbus, stråleglans, aura2) ( overført) glorie, stråleglans3) ( naturfenomen) solring, månering, lysrand, halo4) ( fotografi) lysrefleks, glorie(dannelse)halo effect ( psykologi) haloeffektIIverb \/ˈheɪləʊ\/omgi med glorie, danne glorie -
36 howl
1. verb1) (to make a long, loud cry: The wolves howled; He howled with pain; We howled with laughter.) tute, ule, hyle, remje2) ((of wind) to make a similar sound: The wind howled through the trees.) ule, tute2. noun(such a cry: a howl of pain; howls of laughter.) hyl, vræl, remjing- howlerhyl--------uleIsubst. \/haʊl\/1) ( om vind) ul, hvin2) ( om ulver e.l.) tuting, hyl3) høylydt gråt, skriking, smerteskrik4) skrål, vræl5) ( forårsaket av sinne) brøl, skrikIIverb \/haʊl\/1) ( om ulver e.l.) tute, hyle, ule2) ( om vind) ule, hvine3) gråte høylydt, skrike, ule, tute, skrike av smerte4) brøle (i sinne\/av latter)5) vræle, skråle, remje, huie, pipe6) ( elektronikk) få feedback (høyfrekvent lyd i høyttaler forårsaket av lydsignal fra høyttaler til mikrofon)howl down pipe ut, overdøve med skrik, overdøve med huiing og brølhowl with laughter hyle av latter, brøle av latter -
37 hum
1. past tense, past participle - hummed; verb1) (to make a musical sound with closed lips: He was humming a tune to himself.) nynne, småsynge2) (to make a similar sound: The bees were humming round the hive.) summe, surre3) (to be active: Things are really humming round here.) summe, komme fart i sakene2. noun(a humming sound: I could hear the hum of the machines; a hum of conversation.) summing, surring, nynningsummeIsubst. \/hʌm\/1) summing, surring, surr2) brus3) ( av stemmer) mumling, mummel, surring, surr4) nynning, småsynging, brumming5) ( slang) stank6) ( hverdagslig) humbug7) (amer., dialekt) hjem8) ( elektronikk) brumIIverb \/hʌm\/1) summe, surre, brumme (om humle), bruse (om trafikk)2) nynne (på), småsynge (på), brummenynne en sang, nynne på en sang3) mumle, si hm4) ( overført) være i aktivitet, være full av aktivitet5) ( slang) lukte ille, stinkebegin to hum ( hverdagslig) begynne å skje, begynne å røre på seg, bære løsting begynner å skje \/ ting begynner å røre på seghum and haw eller hum and ha hakke og stamme, nøle, vakle, være usikkermake things hum ( hverdagslig) få fart på sakeneIIIinterj. \/hʌm\/, \/hm\/hm, forklaring: lyd når man tenker eller er misfornøyd -
38 incubator
-
39 jackal
'‹æko:l, ]( American) -kl(a type of wild animal similar to a dog or wolf.) sjakalsjakalsubst. \/ˈdʒækɔːl\/, \/ˈdʒæk(ə)l\/1) ( en av flere arter i pattedyrslekten Canis)sjakal2) ( overført) sjakal, snik3) ( overført) tjener, slave -
40 jam
‹æm I noun(a thick sticky substance made of fruit etc preserved by being boiled with sugar: raspberry jam; ( also adjective) a jam sandwich.) syltetøy, marmelade- jammyII 1. past tense, past participle - jammed; verb1) (to crowd full: The gateway was jammed with angry people.) stappe, proppe2) (to squeeze, press or wedge tightly or firmly: He jammed his foot in the doorway.) presse; klemme3) (to stick and (cause to) be unable to move: The door / steering-wheel has jammed.) sitte fast4) ((of a radio station) to cause interference with (another radio station's broadcast) by sending out signals on a similar wavelength.) forstyrre2. noun1) (a crowding together of vehicles, people etc so that movement is difficult or impossible: traffic-jams.) -kork, blokkering2) (a difficult situation: I'm in a bit of a jam - I haven't got enough money to pay for this meal.) knipe•- jam onblokkering--------knipe--------syltetøyIsubst. \/dʒæm\/1) syltetøy2) ( elektronikk) blokkering, opphoping3) klem, press, det å sitte fast4) trengsel, kork5) ( teknikk) stans, lås6) ( sjøfart) beknip7) ( radio) forstyrrelse8) (slang, overført) knipe, klemme, klammeri9) (musikk, også jam session) jam, jam session10) fornøyelse, lett matchbit of jam hell, flaks fornøyelsebe in a jam sitte i klisteret, være i trøbbeljam of logs tømmervasejam tomorrow gull og grønne skogerput on jam (austr., slang) gjøre seg viktig, spille overlegensome people get all the jam det er noen som har detIIverb \/dʒæm\/1) ( basketball) dunke2) klemme, trykke, presse3) fylle, blokkere4) sette(s) ut av funksjon, (få til å) låse seg, henge seg opp5) ( sjøfart) komme i beknip6) ( radio) forstyrre, jamme7) komme i klemme, bli blokkert, bli fastkilt8) ( musikk) jamme9) (amer.) knullejam into presse inn i, presse ned ijam on the brakes hive seg på bremsene, bremse hardtjam something through (amer.) trumfe noe gjennomjam together klemme sammenjam up ( også overført) bremse opp, stoppeIIIadv. \/dʒæm\/propp-
См. также в других словарях:
similar — SIMILÁR, Ă, similari, e, adj. De aceeaşi natură, de acelaşi fel; asemănător, analog. – Din fr. similaire. Trimis de IoanSoleriu, 24.07.2004. Sursa: DEX 98 SIMILÁR adj. analog, apropiat, asemănător, asemenea, corespondent, înrudit, (înv.)… … Dicționar Român
Similar — Sim i*lar, a. [F. similaire, fr. L. similis like, similar. See {Same}, a., and cf. {Simulate}.] 1. Exactly corresponding; resembling in all respects; precisely like. [1913 Webster] 2. Nearly corresponding; resembling in many respects; somewhat… … The Collaborative International Dictionary of English
similar — ► ADJECTIVE 1) of the same kind in appearance, character, or quantity, without being identical. 2) (of geometrical figures) having the same angles and proportions, though of different sizes. DERIVATIVES similarity noun similarly adverb. USAGE Use … English terms dictionary
similar — I adjective agreeing, allied, analogous, approximate, close, cognate, collateral, companion, comparable, conformable, congeneric, congenerical, congruent, connatural, consimilar, consubstantial, correspondent, corresponding, equivalent,… … Law dictionary
Similar — Sim i*lar, n. That which is similar to, or resembles, something else, as in quality, form, etc. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
similar — adj. 2 g. 1. Que é da mesma natureza. 2. Semelhante. 3. Homogêneo. • s. m. 4. Objeto similar … Dicionário da Língua Portuguesa
similar — is followed by to: • It seemed to me that she was acknowledging an emotion similar to my own C. Rumens, 1987 … Modern English usage
similar — adjetivo 1. Que tiene semejanza, analogía o parecido con una cosa: Las características de los dos modelos son similares. Una medida similar ha sido ya aplicada antes … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
similar to — index comparative Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
similar — 1610s (earlier similary, 1560s), from Fr. similaire, from an extended form of L. similis like, from Old L. semol together, from PIE root *sem /*som same (see SAME (Cf. same)) … Etymology dictionary
similar — *like, alike, analogous, comparable, akin, parallel, uniform, identical Analogous words: *same, equivalent, equal, identical: corresponding, correlative, complementary, *reciprocal Antonyms: dissimilar Contrasted words: *different, disparate,… … New Dictionary of Synonyms