-
1 pièce de blé
сущ.общ. хлебное поле -
2 pièce
ftout d'une pièce — из одного куска, цельныйne se mouvoir que tout d'une pièce — быть скованным в движениях••travailler à la pièce [aux pièces] — работать сдельноfait de pièces et de morceaux — лоскутный; "сборная солянка"accommoder [habiller] qn de toutes pièces — бранить кого-либо на чём свет стоит; разнести в пух и прах2) кусок, штука3)donner la pièce — дать на чай••4) заплатаmettre une pièce à... — положить заплату на...5) участок; полеpièce de terre — участок, полоса земли, поле6) документ, бумагаpièce justificative, pièce à l'appui — оправдательный документpièce de [à] conviction — вещественное доказательство••juger [décider] sur pièces [avec pièces à l'appui] — судить на основе фактов7) пьеса; произведениеdonner une pièce en matinée — дать утренний спектакль••faire pièce à... — помешать, расстроить козни; препятствовать; одолеть; провалить, опрокинуть; дать отпорjouer une pièce à qn уст. — сыграть шутку над кем-либоc'est la meilleure pièce de son sac — это его козырь; это лучшее, что он может дать8) комнатаun deux-pièces, un trois-pièces — двухкомнатная, трёхкомнатная квартира9) орудие; миномёт; пулемётpièce de D.C.A. — зенитное орудиеpièce de F.M. — ручной пулемёт10) воен. расчётchef de pièce — командир орудия, расчёта11) шахм. фигура12) бочка (в частности, в 220 л)13) кул.pièce montée — фигурный торт14)pièce de bois — единица лесоматериала; изделие из дерева15) ( о животном) голова, штукаplusieurs pièces de gibier — несколько штук дичиune bonne pièce — хорошая добыча (на охоте, рыбной ловле)16)••c'est une pièce de musée [de collection] — редкостная (драгоценная) вещь17) геральд. геральдическая фигура18) мет. отливка -
3 хлебное поле
adjgener. pièce de blé -
4 mesure
nf. ; instrument de mesure ; petite baguette taillée à la longueur convenable et qui sert de gabarit (pour choisir des chaussures neuves...) ; mesure de charpentier: MeZRÀ (Albanais.001b, Saxel.002b | 001a,002a, Annecy.003, Balme-Si., Combe- Si.018, Thônes), mezeura (Arvillard.228b, Montagny-Bozel), mezèra (St-Jorioz), mozéra, mezéra (Albertville.021), mèrza (Giettaz), meurza (Cordon), mozeura (228a), mzeura (Aillon-V., Attignat-Oncin.253, Doucy-Bauges.114), mzwêra (Billième). - E.: Combler, Pige, Règle.A1) mesure linéaire d'un porc, d'une vache... périmètre thoracique pris sous les aisselles: fyê nm. (021), R. Ceindre.B1) adv. (cj.), (au fur et) à mesure (que): à mèzrà (ke) (001,003,018), à mezeura (ke) (228), à mzeura (ke) (253), à mzeura (mè) (114).C1) prép., (au fur et) à mesure de: à mèzrà dè (001,003,018), à mezeura de (228).D1) expr., donner un peu plus de marchandise que la quantité demandée, mais sans faire payer plus cher: fére bona mèzrà < faire bonne mesure> (001).D2) battre la mesure: tapâ la mozeura (228).-------------------------------------------------------------------------------------------------------A) la monnaie: - Batz (monnaie suisse et surtout du Valais) = environ 2 sols et 6 deniers. (avant 1813, 5 batz = 14 sols ; après le 20 mars 1813, 5 batz = 12 sols et 6 deniers, CCG.74). - 1 Denier-valeur = 1 denier tournois = 1/12 du sol (sou) = 1/12 du gros = 12 douzaines.---denier fort (denariis fortis, MAL.33-34 en 1532-1533).---denier genevois (denariis gebennensis, MAL.33-34 en 1532-1533).---denier obole genevois (MAL.33-34 en 1532-1533).---1 denier de Piémont ou de Savoie = 1/12 sol (sou) - 1 douzain = 12 deniers: dozin nm. (001). - 1 Douzaine = 1/12 du denier: dozin-na nf. (001). - Ducat d'or de Savoie: dukà nm. (001). - Ducaton (pièce d'argent) = 7 florins = 5 livres et 10 sols: dukaton nm. (001). - Écu, nm.: éku nm. (001).---Écu patagon de Genève (deuxième moitié du 18e ruiss.).---Écu d'or au soleil de France.---1 gros écu neuf de France de 1814 à 1820 = 5,80 francs français de l'époque.---1 écu d'argent = 5 francs en monnaie de compte des années 1940-1950. - 1 Florin (jusqu'en 1717) = 12 sols = 12 sous de Savoie = 12 gros: flyorin nm. (001).---Florin de Florence frappé pour la première fois en 1252.---1 Florin d'or de Savoie = 24 sizains = 144 deniers = 288 oboles (frappé pour la première fois par Amédée VI en 1352, il subsiste jusqu'en 1717 ; de 1356 à 1394, on frappe monnaie au Palais de l'Isle d'Annecy ; la frappe du florin aurait cessé en 1656 (HAM.477 ; le 17 février 1717, Turin (Victor-Amédée) supprime le florin de Savoie et impose une nouvelle livre de Savoie de 20 sols, alignée sur la livre du Piémont sur la base de 2 livres pour trois florins.---1 Florin de Savoie en 1700 = 75 centimes de francs français de 1890.---1 Florin de Savoie en 1717 = 13 sols et 4 deniers = 2/3 de livre de Savoie = 0;50 livre tournois.---1 Florin de Savoie au 18 déc. 1817 = 60 centimes de francs français de l'époque. - Franc: le premier franc a été frappé par Jean II le Bon en 1360, c'est le franc à cheval. En 1365, Charles V, son fils, crée le franc à pied qui contient 3,87 g d'or fin. De 1573 à 1586, Henri III frappe un franc d'argent (HAM.479). Le 7 avril 1795 (8 germinal an 3), la convention fait du franc l'unité monétaire légale de la France avec 5g. d'argent.---1 franc français de 1795 = 81/80e de la livre tournois = 100 centimes.---le franc est monnaie officielle en Savoie de 1792 à 1815, puis à partir de 1860): fran nm. (001).---1 Franc = 2 florins---le franc germinal en 1803 = 290 mg. d'or (fixé par Napoléon). - Gros, nm.: grou (001).---Gros de Savoie. - En 1470, 24 gros de Savoie = 18 gros tournois.---Gros tournois. - 1 Liard (ancienne monnaie de cuivre): = 3 deniers: lyâ nm. (001). = 1/4 sou - 1 Livre = 20 sols / sous = 20 gros: livra nf. (001).---1 Livre neuve (elle a cours en Savoie de 1815 à 1860): livra nuva nf. (001). = 1 franc français de l'époque, HAM.479):.---1 Livre tournois (monnaie française frappée à Tours, HAM.479 et 561) = 2 florins de Savoie au 17e ruiss.. 114 000 livres tournois = 4 millions de francs français de 1982.---1 livre tournois de France de 1676 à 1700 = 2 florins de Savoie = 1,48 franc français de 1890.---1 livre tournois de France de 1792 à 1795 = 20 sous.---1 Livre de Savoie ou de Piémont (de 1717 à 1792) = 20 sols = 1,5 florins de Savoie = 0,75 livre tournois en 1717 = 1,20 livre tournois en 1770.---1 livre ancienne du Piémont de 1793 à 1810 = 1,20 franc français de l'époque. de 1814 à 1820 = 1,18 franc français de l'époque. - Louis d'or, créé en 1641 par Louis XIII (HAM.479).---1 louis d'or = 20 francs en monnaie de compte des années 1940-1950. - 1 Napoléon = 1 louis d'or = 20 francs en monnaie de compte des années 1940-1950. - 1 Sizain = 1/24 du florin d'or de Savoie = 6 deniers = 12 oboles. - 1 Sol = 1 sou = 1 gros = 12 deniers = 4 liards: sou nm. (001).---sou genevois (solidis gebennensis, MAL.33-34 en 1532-1533).---1 sou = 5 centimes en monnaie de compte des années 1940-1950.-------------------------------------------------------------------------------------------------------B) mesures de longueur: Ba) anciennes mesures de longueur: Bande. - Aune: ÔNA (...). - 1 Doigt = 1/4 de pouce: dai nm. (Albanais.001) - 1 Ligne = 12 points = 1/12 du pouce = 2,35 millimètres: linye nf. (001). - 1 Pied = 12 pouces (5 000 pieds = 1650 mètres) = 144 lignes: pî nm. (001).---1 Pied de chambre = 0,3393 mètre: pî d'shanbra nm. (001).---1 Pied de roi = 0,3333 mètre: pî d'rai nm. (001). - E.: Pied. - 1 Point = 1/12 de la ligne = 0,1958 millimètre: pwin nm. (001). - 1 Pouce = 12 lignes = 1/12 du pied = 28,2 millimètres: peuzho nm. (001). - Rang, ancienne unité de mesure de longueur de la toile qui valait environ 13 mètre sur 1,15 mètre: ran (Alex, St-Jorioz, Sevrier, Thônes). - Toise linéaire: taiza nf. (001).---1 Toise linéaire de Savoie = 8 pieds de chambre = 2,7 mètres: taiza d'Savoué (001).---1 Toise linéaire de France = 6 pieds de roi = 1,949 mètres: taiza d'Franse (001). - Tour, unité de mesure valant 10 cm pour évaluer la grosseur des porcs en mesurant le périmètre thoracique: teur < tour> nm. (Saxel), tor (Cordon). Bb) nouvelles mesures de longueur: - myriamètre: miryamètre nm. (001). - Kilomètre: kilomètre nm. (001). - Hectomètre: èktomètre nm. (001). - Décamètre: dékamètre nm. (001). - Mètre: mètre nm. (001), métri (Peisey). - Décimètre: déssimètre nm. (001). - Centimètre: santimètre nm. (001). - Millimètre: milimètre nm. (001). - Micron: MIKRON nm. (001).-------------------------------------------------------------------------------------------------------C) mesures des liquides, de capacité: Ca) mesure pour le vin: Canon. - Ânée, nf.: ÂNÂ (Albanais). = 8 quartes de vin aux environs de Beaujeu (COD.b161 Ducange). = 2 barils de 45 litres chacun = 90 litres en Albanais (LOR.13) - Baril, nm.: barâ (Albanais). = 35 pots (à Culoz). = 53 pots (Valromey en 1726). = 25 pots = 55,7 litres de vin à Montmélian (SDC.143). = 45 litres en Albanais (LOR.13) - Barral, nm. (pl. barraux ou barrals): barâ (Albanais). = 1 baril. = 50 pots. - Barricot, nm. = 1 baril. - Bouteille, nf.: botolye (Albanais). = 1 pot. = 1 picot = 1 demi-pot = 1,114 litre de vin à Montmélian (SDC.143). - Cempote, nf. = 1 pièce. - Char (Genève), mesure de capacité pour le vin surtout (= 649,728 litres). - Charge, nf. = 1 sommée de vin à Montmélian (SDC.143). - Charretée, nf.: SHARÂ (Albanais). = 2 sommées = 220 litres environ (GIR.98, Montmélian). - Chopine, nf.: CHOPINA (Albanais). = 1 quart de pot = 1 gevelot = 1 picholette = (parfois) 1 demi-pot. = 0,557 litre à Montmélian (GIR.98). = 0,465 litre à Annecy (HAM.557). = 1 demi-pinte = 1 livre petit poids d'eau = 417,3461 grammes = 0,417 litre au 18e siècle à Montmélian (SDC.143). = (à partir de 1900) 1/2 litre de vin. - Échandail, nm. = 1 setier de vin en 1412 (SDC.143). - Foudre, nm. = 3250 litres (à Montmélian). - Gevelot, gravelot, jouvello, jovelot nm.: = 1 quart de pot = 0,557 litre de vin à Montmélian (SDC.143). - Hémine ou esmine, nf., (pour les grains et les liquides): émèna (Albanais). = 1 demi-ânée de vin aux environs de Beaujeu (COD.b161 selon Ducange). = 1 setier de vin en Dauphinée (COD.). - Jouvello, jovelot nm.: => Gevelot. - Litre, nm.: litro (Albanais, Annecy, TER.). - Litron, nm.: litron (Albanais). = 12 onces = 400 grammes environ de farine - Meytière, nm. = 4 pots = 8,912 litres de vin à Montmélian (SDC.143). - Muid = 1180 litres (à Montmélian) = 1440 litres (à Megève). = 268 litres à Paris pour le vin (LAR.). = 1872 litres à Paris pour les matières sèches (LAR.).---Demi-muid, nm. = 577 litres (à Montmélian). - Orrée, nf. = 1 demi-charge (de vin). - Picholette, nf.: = 1 quart de pot = 0,3565 litre à Annecy (HAM.557). = 1 quart de pot = 0,557 litre à Montmélian (SDC.143). - Picot, nm. = 1 demi-pot = 1,114 litre de vin à Montmélian (SDC.143). = 1 bouteille de vin à Montmélian (SDC.143). - Pièce, nf.: PISSA (Albanais). = 4 barrals.-- Demi-pièce, nf.: DMI-PISSA (Albanais). - Pinte, nf.: pinta (Albanais). = 0,93 litre. = 2 livres petit poids d'eau = 0,834 litre au 18e siècle à Montmélian (SDC.143). = 2 chopines au 18e siècle à Montmélian (SDC.143).---Demi-pinte = 1 livre petit poids d'eau = 0,417 litre au 18e siècle (SDC.143). - Poinçon, nm. = 50 pots = 111,4 litres de vin à Montmélian (SDC.143). - Pot, nm.: PO (Albanais, Annecy, Montendry, Thônes), pwintè (St-Jean-Mau.). = 1 bouteille de vin de 46 centilitres à Lyon (GMP.318). = 1,122 litre à Genève (PO1.33). = 1,4 à 1,7 litre en Valais = 1,858 litre à Chambéry et Vallée d'Aoste (VPM.243). = 2,228 litres à Montmélian (précisément évalué en 1799) (GIR.98, SDC.142). = environ 2 litres à Albertville (BRA., COD.). = 4 picholettes = 1,426 litre à Annecy (HAM.557).---Demi-pot, nm.: DMI-PO (Albanais). = 1,114 litre à Montmélian (GIR.98).---Petit-pot, nm. = 1 Chopine.---Quart de pot, nm. = 1 Chopine. = 1 picholette = 0,557 litre de vin à Montmélian (SDC.143). - Quantain, nm. (mesure piémontaise) = 1/5 de litre à Bessans (AVG.343). - Quartal, nm. = 12 pots et demi = 27,850 litres de vin à Montmélian (SDC.143). - Quartelet, nm. = 1 pot = 2,228 litres de vin à Montmélian (SDC.143). - Quartette, nf. = 1/4 de pot (CCG.75).---demi-quartette, nf. = 1/8 de pot. - Setier, nm.: sèti (Albanais), R. mfr. septier, sestier (SDC.143) = 53,85 litres de vin à Genève (PO1.33) = 24 quarterons = 48 pots ou bouteilles. = 1/2 sommée (Arbin, en l'an 1298, VPM.27). = 25 pots = 55,7 litres de vin à Montmélian (SDC.143). = demi-pinte d'eau = 1 livre d'eau = 417,3461 grammes = 0,417 litre - septier d'eau = 1 livre petit poids d'eau = 417,3461 grammes = 0,417 litre au 18e siècle à Montmélian (SDC.143). = 1 demi-pinte au 18e siècle à Montmélian (SDC.143). - sestier de vin comble ou sestier de vin garni: = 36 quartelets =---Demi-septier nm.: R. => Setier. = 1 quart de la pinte = 1 demie-livre d'eau = 208,3 grammes = 0,208 litre à Montmélian au 18e siècle (SDC.143). - Sommée nf.: SOMÂ (Albanais) (LOR.14), R. sôma <ânesse, bourrique>. = 84,75 pots (Annecy, Genevois, Thônes) = 120,854 litres de vin (HAM.557) ; = 112 litres de vin (Grenoble, vers l'an 1359-1362, VPM.27). = 2 barrals. = 50 pots = 111,4 litres de vin à Montmélian (GIR.98, SDC.143). = 100 pots (Albertville, BRA.). = 2 setiers (Arbin, en l'an 1298, VPM.27). = 90 litres = 1 ânée (LOR.13). = 1 charge à montmélian (SDC.143). - Tonneau, nm. = 200 pots = 445,6 litres de vin à Montmélian (SDC.143).---Demi-tonneau, nm. = 100 pots = 222,8 litres de vin à Montmélian (SDC.143). Cb) mesure de capacité pour la chaux: - la grande mesure: shér nm. (Saxel). - la petite mesure: pi de shô < pied de chaux> nm. (Saxel). Cc) nouvelles mesures des liquides:-------------------------------------------------------------------------------------------------------D) mesures des grains (capacité sèche): - Bichet, nm. (pour le blé et les autres grains): bèshè nm. (Albanais.001b), bshè (001a, Saxel, SAX.44a31), bètsè (Moûtiers) || nf., bchéta (Aillon-V.). = valant deux quarts selon SAX., = environ 20 litres (Aillon-V., DAV.6 n° 17). = 22 litres environ selon COD.48b-3). = 42,20 litres à la Roche-sur-Foron (MAL.65). - Boisseau, nm., (pour les grains de blé, avoine, seigle) = 12,8 litres à Montmélian (SDC.144). - Boisseau de farine, nm. = 12 livres = 5008 grammes à Montmélian (SDC.144).---Demi-boisseau, nm. = 6 livres. - Carte, nf. => Quarte. - Copet, nm.: kopè (Albanais). = 3,42 litres à Montmélian (SDC.144). - Coupe, nf. (pour les pommes de terre, les fruits, le blé, l'avoine) (MCD.136): KOPA (Albanais, Cordon) = 88,86 litres à Annecy (PO1.33). = 4 grands quarts à Saxel (SAX.108b-13) = 80 kg à Cordon. = 84,40 litres à la Roche-sur-Foron (MAL.65). - Coupe de semature, nf. = quantité de blé que l'on sème sur la surface d'un journal = 77 litres (selon COD.115a6) = 4 quarts (selon MCD.26): kopa nf. (001, Annecy.003, Thônes). - Dime = 1/30. - Émine = 1 demi-setier = 219 litres à Montmélian (SDC.143). - Fascicule, nm. (pour les herbes, le bois, les fleurs et les semences). = 3,42 litres à Montmélian (SDC.144). - Litron, nm. = 3 quarterons = 12 onces = 312,49 grammes à Montmélian (SDC.144). - Octane, nf. = 36 kg de grains = environ 60 litres. - Picotin, nm. (mesure à grains, d'avoine pour un cheval): pikotin (Albanais, Chamonix). = 1,875 litres. = 2,5 litres à Montmélian (SDC.144). = 1 quart de boisseau = environ 2 litres (Chamonix, CCG.69).---Demi-picotin, nm. = 1,25 litre à Montmélian (SDC.144). - Pitée, nf., mesure de capacité de 30 litres environ pour le gruau d'orge: pitâ nf. (Sixt). - Quart, nm.: KÂr (Albanais | Chamonix, Cordon, Saxel). = 14 litres environ (Chamonix, CCG.36).---petit quart, nm.: pti kâr (Saxel). = 12 litres environ à Saxel (SAX.109a-14).---grand quart, nm.: grou kâr (Saxel). = 20 litres environ à Saxel et à Cordon (SAX.109a-14), et selon AVG.375. - Quartaine, nf..---demi-quartaine, nf. = 5,751 litres (de châtaignes) (mesure vieille d'Ivrée) (Perloz, au-dessus de Pont-St-Martin, VPM.87b). - Quartaut, nm.. - quarte ou carte, nf., (de blé, d'avoine, de châtaignes, de noix). = 13,69 litres à Montmélian (SDC.144). - Quarteron, nm. = 11,20 litres (de noix) (mesure vieille d'Ivrée) (Perloz, au-dessus de Pont-St-Martin, VPM.87b). = 4 onces = 104,16 grammes à Montmélian (SDC.144). - Setier, nm. = 438 litres à Montmélian (SDC.143). - Varcine, nf. = 2 cartes = 27,38 litres à Montmélian (SDC.144). - Veissel ou vaisseau, nm.: vaychô (Albanais). = 88,8 litres. = 54.76 à Montmélian (SDC.144). - Veissel marchand de Chambéry = 150 livres = 81,26 litres = 63 kg.. - Veissel des servis = veissel marchand de Chambéry moins un moudurier.-------------------------------------------------------------------------------------------------------E) mesures agraires et de surface: Ea) mesures de paysans: - Bichet, nm. = un peu plus de 300 m² (St-Martin-Belleville, HPN.46). - Fosserée, nf. (pour la vigne seulement, correspond à une journée de binage au fossoir): fossèrâ nf. (003, Albertville), fossorâ (St-Pierre-Alb.), fosrâ (001). = 33,3 toises carrées ou 246 m² (BRA.). = 294 m² (COD.195b-9), soit 294,837 m² = 1/10 journal = 3,68 ares (en Savoie autrefois, VPM.22), soit 368,54 m² = 1/8 journal. = 250 m2 environ (St-Pierre-d'A., PET.15) - Jointe, nf. = demi-journal, nm., (il correspond à une demi-journée de labour, soit 1760 m² à Morzine): dywinta <jointe (fl.)> nf. (Desingy.24, MCD.26), zhwanta (Morzine.81) ; atlâ <attelée (fl.)> (24). - Jointe / jointée, nf. = tiers de journal, soit 10 ares à Cordon ; étendue labourée sans dételer (délier) ; partie de la journée de travail comprise entre deux repas, durée de travail de trois heures: dwinta nf. (St-Paul-en-Ch.), dywanta (Saxel), zwanta (Cordon.83) ; vèryà nf. (83).---Demi-jointe: mi-zhwanta nf. (81). - Journal, nm. (pl. journaux) => Journal. = 8 fosserées (VPM.22) = 2948,37 m². = 10 fosserées (COD.195b-9). - Pose, nf. (anc. mesure agraire valant 28 ares environ): puza < pose> (usuel) (002). - quarteron, nm.: carteron (Chamonix, CCG.184), kartèron (001) = environ 11 ares ou 312 toises carrées (CCG.184) = mesure du Valais). - Seytorée, nf., seytive, soiture, étendue de pré qu'un homme peut faucher en un jour: sêtorâ nf. (Albanais, Chablais: Thonon). Eb) mesures décimales: - Are, nm.: â(r) (001 | 002). - Centiare, nm.: santyâ(r) (001 | 002). - Hectare (3 journaux et 156 toises): èktâ(r) nm. (001 | 002). Ec) mesures de Savoie en 1730: - journal. - pied carré: pî karâ nm. (001). - toise carrée: taiza karâ nf. (001) = 64 pieds carrés = environ 3,5 m² (entre Sion et St-Léonard en Valais). = environ 7,38 m² (selon BRA. d'Albertville). Ed) mesures de Piémont en 1730: - journal: - pied carré: - pied-pouce, nm. = 1/12 du pied carré. - pouce carré, nm.. - pouce-ligne, nm. = 1/12 du pouce carré. - table: - toise-pied, nf. = 1/8 de toise carrée = un rectangle de 1 toise de longueur et 1 pied de largeur.-------------------------------------------------------------------------------------------------------F) mesures de poids: - Denier, nm. = 8 grains. = 1,087 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). - Drachme, nm. = 1/8e d'once. = 3,26 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). = 1 gros au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). - Grain, nm. = 1/8e de denier. = 0,045 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). - Gros, nm. = 3 deniers. = 3,26 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). - Litron, nm.: litron (Albanais). = 3 quarterons = 12 onces. - Livre, nf.: = 4 quarterons---Livre petit poids, nf. = 16 onces: livra nf. (001). = 417,3461 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.143). = 418,5 grammes.---Livre grand poids = 24 onces.---Livre poids de marchand ou livre marchande (des pâtissiers): = 417,3461 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). = 16 onces = 2 marcs d'orfèvre.---Livre poids de médecine = 12 onces. - Marc (d'orfèvre), nm. = 8 onces = 208,33 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). - Once, nf. = 8 gros. = 26,041 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). - Pinte, nf. = 2 livres d'eau au 18e siècle à Montmélian (SDC.144).---demi-pinte = 1 chopine.---Quart de pinte = 1 demi-septier. - Quarteron, nm. = 4 onces. = 104,16 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). - Quintal, nm.: kintâ (002). = 100 livres petit poids - Scrupule, nm. = 1,087 grammes au 18e siècle à Montmélian (SDC.144). = 1 denier au 18e siècle à Montmélian (SDC.144).-------------------------------------------------------------------------------------------------------G) (mesure de poids pour les monnaies): - livre poids, nf..---livre romaine = 12 onces.---livre poids de Paris = 16 onces. - marc (nm.) = 8 onces = 244,75 grammes (LPV.).---marc de Troyes = 8 onces = 244,753 grammes. - once, nf..---9 onces romaines = 8 onces-poids de marc.---once-poids de marc de Troyes = 24 deniers = 8 gros = 30,594 grammes. - gros, nm. = 3 deniers. - denier-poids, nm., = 24 grains = 1/24 de l'once-poids. - grain, nm., = 24 granots. - granot, nm., = 24 granotins.-------------------------------------------------------------------------------------------------------H) (titre des monnaies): - carat, nm., pour titré l'or, = 1/24 du poids du lingot ou de la pièce de monnaie = 24 grains de chacun 24 granots.---24 carats = 1 once d'or pur. - denier-titre, nm., pour titré l'argent, = 1/12 du poids du lingot ou de la pièce de monnaie = 24 grains de chacun 24 granots.---12 deniers = 1 once d'argent pur.-------------------------------------------------------------------------------------------------------I) (mesure du temps de travail): Heure, Journée, Minute, Seconde.-------------------------------------------------------------------------------------------------------J) (mesure de volume): Moule, Stère.------------------------------------------------------------------------------------------------------- -
5 meubler
meubler [mœble]➭ TABLE 1 transitive verb[+ pièce, appartement] to furnish (de with ) ; [+ loisirs] to fill (de with ) ; [+ dissertation] to pad out (de with)* * *mœble
1.
1) [personne] to furnish (de, avec with)2) ( décorer)
2.
se meubler verbe pronominal to furnish one's home* * *mœble vt1) [pièce, appartement] to furnish2) fig to fill* * *meubler verb table: aimerA vtr1 ( garnir de meubles) to furnish [maison, pièce] (de, avec with);2 ( constituer l'ameublement) un simple lit meuble la chambre the room is furnished only with a bed;3 ( décorer) la plante/l'étagère meuble bien la pièce the plant/the shelf makes the room look more cosy GB ou cozy US;4 ( remplir) to fill [solitude, silence]; dire des banalités pour meubler la conversation to make small talk to fill the gaps in the conversation.B se meubler vpr to furnish one's home; ils se sont meublés en moderne/Louis XV they bought modern/Louis XV furniture.[mɶble] verbe transitif1. [garnir de meubles] to furnish2. [remplir] to fillmeubler le silence/sa solitude to fill the silence/one's solitude————————se meubler verbe pronominal intransitif -
6 tessera
tessera, ae, f. [st2]1 [-] figure cubique, cube. [st2]2 [-] tessère, pièce, élément (pour le carrelage, la marqueterie ou la mosaïque). [st2]3 [-] dé (à jouer). [st2]4 [-] tablette (pour écrire). [st2]5 [-] tessère (tablette carrée sur laquelle on écrivait les ordres); mot d'ordre, signe de ralliement. [st2]6 [-] tessère (tessère d'hospitalité, signe matériel que les hôtes échangeaient entre eux pour se reconnaître). [st2]7 [-] tessère (marque, ordinairement en métal, distribuée ou jetée au peuple, sorte de bon pour avoir du blé, de l'argent...). - jactus tessarum, Liv.: coup de dés. - tessera hospitalis, Plaut.: tessère d'hospitalité. - confringere tesseram, Plaut.: violer les droits d'hospitalité. - tessera frumentaria, Suet.: bon pour une quantité de blé. - tessera nummaria, Suet.: bon sur le Trésor.* * *tessera, ae, f. [st2]1 [-] figure cubique, cube. [st2]2 [-] tessère, pièce, élément (pour le carrelage, la marqueterie ou la mosaïque). [st2]3 [-] dé (à jouer). [st2]4 [-] tablette (pour écrire). [st2]5 [-] tessère (tablette carrée sur laquelle on écrivait les ordres); mot d'ordre, signe de ralliement. [st2]6 [-] tessère (tessère d'hospitalité, signe matériel que les hôtes échangeaient entre eux pour se reconnaître). [st2]7 [-] tessère (marque, ordinairement en métal, distribuée ou jetée au peuple, sorte de bon pour avoir du blé, de l'argent...). - jactus tessarum, Liv.: coup de dés. - tessera hospitalis, Plaut.: tessère d'hospitalité. - confringere tesseram, Plaut.: violer les droits d'hospitalité. - tessera frumentaria, Suet.: bon pour une quantité de blé. - tessera nummaria, Suet.: bon sur le Trésor.* * *Tessera, tesserae, pen. corr. Cic. Dez à jouer.\Tessera. Liu. Mot du guet.\Tessera. Pomponius. Une enseigne et marque, Un mereau, Bulletin, Ettiquette.\Tesserae frumentariae. Sueto. Marques et enseignes par lesquelles en les rapportant on avoit du bled des greniers publiques, Ettiquettes.\Tessera. Plaut. Une taille de bois.\Tesseram hospitalem confringere. Plaut. Rompre l'alliance d'hospitalité que deux maisons ont ensemble, et briser la marque et enseigne que chascun ha par devers soy de ladicte alliance. -
7 clair
clair, e1 [klεʀ]1. adjectivea. ( = lumineux) brightc. ( = limpide) [eau, son] cleard. ( = peu consistant) [sauce, soupe] thine. [exposé, pensée, position] clear• je n'y vais pas, c'est clair et net ! I'm not going, that's for sure!f. ( = évident) clear2. adverb3. masculine noun► au clair• mettre les choses au clair avec qn to get things straight with sb► en clair ( = c'est-à-dire) to put it plainly ; ( = non codé) [message] in clear ; [émission] unscrambled4. compounds* * *
1.
claire klɛʀ adjectifavoir les yeux clairs — ( bleus) to have pale blue-grey GB ou blue-gray US eyes
2) ( lumineux) [logement, pièce] light3) Météorologie [nuit, temps] clearpar temps clair — ( de jour) on a clear day
4) ( limpide) clearà l'eau claire — [rincer] in clear water
5) ( intelligible) [texte, idées] clear6) ( sans équivoque) [message, décision] clear7) ( pas touffu) [forêt, blé] sparse
2.
voir clair — lit to see well
j'aimerais y voir clair dans cette histoire — fig I'd like to get to the bottom of this story
parler clair — fig to speak clearly
3.
nom masculin1) ( clarté) lighten clair — Télévision unscrambled; Armée, Informatique in clear; ( pour parler clairement) to put it clearly
mettre ses idées au clair — fig to get one's ideas straight
2) ( couleur) light colours [BrE] (pl)•Phrasal Verbs:••* * *klɛʀ clair, -e1. adj1) (opposé à foncé) light2) (opposé à sombre) (chambre) light, brightC'est une pièce très claire. — It's a very light room.
3) (eau, son) clear4) (explication, raisons) clear, (personne qui informe ou explique) clearSoyez plus clair. — Can you be a bit clearer?
2. advy voir clair (= comprendre) — to see
3. nmmettre au clair [notes] — to tidy up
tirer qch au clair — to clear sth up, to clarify sth
le plus clair de... — the greater part of...
* * *A adj1 ( pâle) [couleur, teinte] light; [teint] ( rosé) fair; ( frais) fresh; du tissu gris très clair very light grey GB ou gray US material; avoir les yeux clairs ( bleus) to have pale blue ou grey GB ou gray US eyes;3 Météo ( pas couvert) [journée, nuit, ciel, temps] clear; par temps clair ( de jour) on a clear day; ( de nuit) on a clear night;5 ( intelligible) [texte, personne, idées, langue] clear; en termes plus clairs in clearer terms; je n'ai pas les idées claires aujourd'hui I'm not thinking very clearly today;6 ( sans équivoque) [message, décision, situation] clear; suis-je clair? do I make myself clear?; il faut que les choses soient (bien) claires let's get things straight; pour moi, c'est clair, il est jaloux it's clear to me that he's jealous; il a été très clair sur ce point he was very clear on this point; c'est clair et net, c'est clair net et précis it's absolutely clear; il n'est pas clair dans cette histoire○ his role in this affair is not clear; il est/semble clair que it is/seems clear that; pour moi il est clair qu'il ment/que ça ne sert à rien it's clear to me that he's lying/that it's useless; passer le plus clair de son temps or de sa vie to spend most of one's time (à faire doing; dans in); dépenser le plus clair de son argent en bêtises to spend most of one 's money on rubbish;8 ( usé) [vêtement, tissu] worn through, thin;9 ( pas touffu) [forêt, blé] sparse.B adv il faisait clair it was already light; il fait clair très tôt it gets light very early; il fait clair très tard it stays light very late; voir clair lit to see well; avec mes lunettes je or j'y vois clair lit with my glasses I can see well ou properly; il ne or n'y voit pas clair lit his eyesight is not very good; j'aimerais y voir clair dans cette histoire fig I'd like to get to the bottom of this story; parler clair fig to speak clearly.C nm1 ( clarté) light; en clair TV unscrambled; Mil, Ordinat in clear; ( pour parler clairement) to put it clearly; en clair cela veut dire qu'il refuse to put it clearly it means that he refuses; mettre ses idées au clair fig to get one's ideas straight; tirer une histoire or une affaire au clair to get to the bottom of things;2 ( couleur) light coloursGB (pl);3 Art les ombres et les clairs d'un tableau the light and shadow of a painting.clair de lune moonlight; se promener au clair de lune to go for a walk in the moonlight.c'est clair comme le jour or de l'eau de roche it's clear as daylight, it's crystal clear.[ciel] clearune claire journée de juin a fine ou bright day in June2. [limpide - eau, son] cleara. [frais] clear complexionb. [pâle] fair ou light complexion3. [peu épais - sauce] thin[rare] sparse4. [couleur] lightporter des vêtements clairs to wear light ou light-coloured clothesvert/rose clair light green/pink5. [précis - compte-rendu] clearpourriez-vous être plus clair? could you make yourself more clear?, could you elucidate?se faire une idée claire de to form a clear ou precise picture ofil n'a rien compris, c'est clair et net he clearly hasn't understood a thingc'est clair comme le jour ou comme de l'eau de roche ou comme deux et deux font quatre it's crystal clear7. BIOLOGIE [œuf] unfertilized————————nom masculin1. [couleur] light colour2. ASTRONOMIE3. (locution)passer le plus clair de son temps à faire quelque chose to spend most ou the best part of one's time doing something————————adverbevoir clair: on n'y voit plus très clair à cette heure-ci the light's not very good at this time of the dayy voir clair [dans une situation] to see things clearlyy voir clair dans le jeu de quelqu'un to see right through somebody, to see through somebody's little game————————au clair locution adverbialeil faut tirer cette affaire au clair this matter must be cleared up, we must get to the bottom of this————————en clair locution adverbiale1. [sans code]‘en clair jusqu'à 20h’ ‘can be watched by non-subscribers until 8 o'clock’2. [en d'autres termes] to put it plainly————————claire nom féminin1. [bassin] oyster bed2. [huître] fattened oyster -
8 lever
lever [l(ə)ve]➭ TABLE 51. transitive verb• lever le pied ( = ralentir) to slow downb. ( = arrêter) [+ blocus] to raise ; [+ séance, audience] to bring to an end ; [+ obstacle, difficulté, scellés] to remove ; [+ interdiction, sanction, restriction] to lift ; [+ ambiguïté] to clear up ; [+ immunité parlementaire] to take away• on lève la séance ? (inf) shall we call it a day?c. ( = prélever) [+ impôts] to levy ; [+ fonds] to raise ; (Cards) [+ pli] to take ; [+ morceau de viande] to removee. ( = sortir du lit) [+ enfant, malade] to get up2. intransitive verb[plante, blé] to come up [pâte] to rise3. reflexive verb► se levera. ( = se mettre debout) to stand up• se lever de table/de sa chaise to get down from the table/get up from one's chair• levez-vous ! stand up!b. ( = sortir du lit) to get up• ce matin, il s'est levé du pied gauche he got out of bed on the wrong side this morning• il faut se lever de bonne heure pour le convaincre ! (inf) you'll have your work cut out to persuade himc. [soleil, lune] to rise ; [jour] to break ; [vent] to get up ; [brume] to lift ; [rideau, main] to go up4. masculine noun• le lever du rideau ( = commencement d'une pièce) curtain up* * *
I
1. ləve1) ( dresser) gén to raiselever la main or le doigt — ( pour parler) to put up one's hand
lever la main sur quelqu'un — ( frapper) to raise a hand to somebody
lever les yeux or la tête — ( regarder) to look up (sur, vers at)
sans lever les yeux — [dire, répondre] without looking up; [travailler, étudier] without a break
2) ( soulever) to lift [objet]; to raise [barrière]lever le rideau — Théâtre to raise the curtain
lever les filets — ( à la pêche) to haul in the nets
3) ( sortir du lit) to get [somebody] up [enfants, malade]4) ( mettre fin à) to lift [embargo, contrôle]; to raise [siège]; to dispel [doute, mystère]; to end [tabou, secret, audience]; to remove [obstacle, difficultés]; to close [séance]5) ( collecter) to raise [capitaux, fonds]; to levy [impôt]6) ( recruter) to levy [troupes]7) ( débusquer) to flush out [gibier]lever un lièvre — lit to start a hare
2.
verbe intransitif1) Culinaire [pâte] to rise2) Agriculture [semis, blé] to come up
3.
se lever verbe pronominal1) ( sortir du lit) to get upil faut se lever de bonne heure (colloq) pour comprendre ce qu'il dit — fig you need to be pretty (colloq) clever to understand what he says
2) ( se mettre debout) to stand up‘accusé, levez-vous!’ — Droit ‘the accused will stand’
3) ( s'insurger) [personne, peuple] to rise up ( contre against)4) ( apparaître) [soleil, lune] to rise ( sur over)5) ( s'agiter) [vent] to rise; [brise] to get up; ( s'éclaircir) [nuages, brume] to clear; [temps] to clear up
II ləvenom masculin1) ( sortie du lit)2) Géographie = levé 3.•Phrasal Verbs:* * *ləve1. vt1) [vitre, bras] to raiseLevez la main si vous connaissez la réponse. — Put your hand up if you know the answer.
2) [objet lourd] to lift, to raiseJe n'arrive pas à le lever. — I can't lift it.
3) [interdiction, siège] to lift, [difficulté] to remove4) [séance] to close5) [impôts, armée] to levy7) * [fille, garçon] to pick up, to pull *2. viCUISINE, [pâte] to rise3. nm2) [astre]au lever du soleil — at sunrise, when the sun rises
3)* * *lever verb table: leverA nm1 ( sortie du lit) au lever, boire un jus de fruit on getting up, drink some fruit juice; être là au lever des enfants to be there when the children get up;B vtr1 ( dresser) gén to raise [main, doigt, bras, poing, sourcil, jambe]; lever la main or le doigt ( pour parler) to put up one's hand; lever la main sur qn ( pour frapper) to raise one's hand to sb; lever les bras au ciel to throw up one's hands (de in); lever le pied gén to lift up one's foot; ( ralentir) lit, fig to slow down; ( partir)○ to clear off○; lève les pieds quand tu marches! pick your feet up when you walk!; lever les yeux or la tête ( regarder) to look up (sur, vers at); ne pas lever les yeux or le nez○ de qch not to look up from sth; sans lever les yeux [dire, répondre] without looking up; [travailler, étudier] without a break; lever les yeux au ciel to raise one's eyes to heaven; lever la patte○ ( uriner) [chien] to cock a leg; il a levé la patte contre l'arbre it cocked its leg up against the tree; lever son cul◑ to get off one's arse◑ GB ou ass◑ US; ⇒ doigt;2 ( soulever) to lift [objet]; to raise [barrière]; lever un chargement de quelques mètres to lift a load a few metresGB; lever son verre to raise one's glass (à to); lever le rideau Théât to raise the curtain; lever une vitre Aut to wind up a window; lever les filets Pêche to haul in the nets;3 ( sortir du lit) to get [sb] up [enfants, malade];4 ( mettre fin à) to lift [embargo, sanction, peine, contrôle]; to raise [siège]; to dispel [doute, malentendu, ambiguïté, mystère]; to end [tabou, secret, isolement, audience]; to remove [obstacle, difficultés, incertitude]; to close [séance];6 ( recruter) to levy [troupes];8 Chasse ( débusquer) to flush out [gibier, perdrix]; lever un lièvre lit to start a hare; fig to open a can of worms;9 Géog lever un plan to carry out a survey;10 Culin ( découper) lever un filet (de poisson) to fillet a fish; lever une cuisse de poulet to carve a chicken leg;11 ○( séduire) to pick up○ [homme, femme, client].C vi1 Culin [pâte] to rise;D se lever vpr1 ( sortir du lit) to get up; se lever tôt/la nuit to get up early/in the night; avoir du mal à se lever to find it difficult to get up; il faut se lever de bonne heure○ pour comprendre ce qu'il dit you need to be pretty clever○ to understand what he says; ⇒ gauche;2 ( se mettre debout) to stand up; se lever de sa chaise to rise from one's chair; il l'a aidée à se lever he helped her to her feet; se lever pour applaudir to rise to one's feet to applaud; se lever de table to get up from the table; ‘accusé, levez-vous!’ Jur ‘the accused will stand’; se lever sur ses étriers Équit to stand on one's stirrups; ‘lève-toi et marche’ ‘arise, take up thy bed and walk’;3 ( se dresser) [partie du corps] to rise; des mains se sont levées some hands went up; des poings se lèvent fists are being shaken;4 ( s'insurger) [personne, peuple] to rise up (contre against);5 ( apparaître) [soleil, lune] to rise (sur over); le soleil va se lever the sun is about to rise; le jour se lève it's getting light;6 Météo ( s'agiter) [vent] to rise; [brise] to get up; ( s'éclaircir) [nuages, brouillard, brume] to clear; [temps] to clear up;7 Théât le rideau se lève the curtain rises (sur on).lever des couleurs Mil raising of the coloursGB; lever du drapeau raising of the flag; lever du jour daybreak; au lever du jour at daybreak; lever de rideau ( début de la représentation) curtain up; ( prélude) curtain raiser; partir au/manquer le lever de rideau to leave at/to miss curtain up; en lever de rideau, match Ali-Chang as a curtain raiser, Ali vs Chang match; lever du roi Hist King's levee; assister au lever du roi to be present at the King's levee; lever du soleil sunrise; au lever du soleil at sunrise.I[ləve] nom masculin1. [apparition]le lever du jour daybreak, dawn2. [fait de quitter le lit]elle boit un grand verre d'eau au lever she drinks a big glass of water as soon as she gets up ou first thing in the morning3. THÉÂTREun lever de rideau [pièce] a curtain raiser4. [d'un plan] surveyII[ləve] verbe transitifA.[soulever] to lift[redresser] to lift uplevons nos verres à sa réussite let's raise our glasses to ou let's drink to his successlever l'étendard de la révolte to rise up in revolt, to raise the banner (of rebellion)lever la tête to lift ou to raise one's headlever le pied [automobiliste] to drive slowlylever les yeux [de son livre etc.] to look uplever les yeux au ciel to lift up ou to raise one's eyes to heavenlever les bras au ciel to lift up ou to raise one's arms to heaven3. [sortir du lit]lever quelqu'un to get somebody up, to get somebody out of bedB.1. [ramasser - filets de pêche] to raise ; [ - courrier, impôt] to collect2. [dessiner - carte] to draw (up)4. [faire cesser - blocus, interdiction] to lift ; [ - séance, audience] to close ; [ - scrupules, ambiguïté] to remove ; [ - punition] to lift ; [ - obstacle] to get rid of, to remove5. BOURSElever les cartes to take ou to pick up a trickC.————————[ləve] verbe intransitif1. [pousser - blé] to come up (inseparable)————————se lever verbe pronominal intransitif1. [monter] to go uptous les yeux ou regards se levèrent vers elle all eyes turned towards herse lever de sa chaise to get up ou to rise from one's chairil est temps que les hommes de bonne volonté se lèvent it is time for men of goodwill to stand up and be countedje ne peux pas me lever le matin I can't get up ou I can't get out of bed in the morningpour la prendre en défaut il faut se lever tôt ou de bonne heure! (figuré) you'd have to be on your toes to catch her out!pour trouver du bon pain ici, tu peux te lever de bonne heure you've got your work cut out finding ou you'll be a long time finding good bread round here5. MÉTÉOROLOGIE [vent] to get up[orage] to breakle temps se lève [il fait meilleur] the sky's clearing (up)6. (littéraire) [surgir, naître] to rise (up) -
9 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
10 meublé
meuble [mœbl]1. masculine nouna. ( = objet) piece of furniture2. adjective[terre, sol] soft* * *mœbl
1.
adjectif [sol] loose
2.
nom masculindes meubles — furniture [U]
meuble de cuisine/salle de bains/rangement — kitchen/bathroom/storage unit
••* * *mœbl1. nmJe me suis cogné contre un meuble. — I bumped into a piece of furniture.
Plusieurs meubles étaient endommagés. — Several pieces of furniture were damaged., (considérés comme un tout: ameublement) furniture no pl
Ce magasin vend de beaux meubles. — This shop sells nice furniture.
Je n'ai pas aimé le décor mais les meubles sont splendides. — I didn't like the decor but the furniture is beautiful.
2. adj1) (terre) loose, friable2) DROIT* * *A adj [sol] loose.B nm1 gén piece of furniture; un meuble a piece of furniture; des meubles furniture; un meuble de jardin a piece of garden furniture; meuble hi-fi/vidéo hi-fi/video unit; meuble de cuisine/salle de bains/rangement kitchen/bathroom/storage unit;2 Hérald charge.meuble de toilette wash stand.sauver les meubles to salvage something; faire partie des meubles to be part of the furniture; être dans ses meubles to have a home of one's own; s'installer dans ses meubles to set up home GB ou house.une maison meublée/non meublé e a furnished/an unfurnished house————————nom masculin[une pièce] furnished roomhabiter ou vivre en meublé to live in furnished accommodation -
11 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
12 of
əv1) (belonging to: a friend of mine.) av2) (away from (a place etc); after (a given time): within five miles of London; within a year of his death.) fra, etter3) (written etc by: the plays of Shakespeare.) av4) (belonging to or forming a group: He is one of my friends.) av5) (showing: a picture of my father.) av6) (made from; consisting of: a dress of silk; a collection of pictures.) av7) (used to show an amount, measurement of something: a gallon of petrol; five bags of coal.) med, à8) (about: an account of his work.) om9) (containing: a box of chocolates.) med, av10) (used to show a cause: She died of hunger.) av, fra11) (used to show a loss or removal: She was robbed of her jewels.) fra-, av12) (used to show the connection between an action and its object: the smoking of a cigarette.) av13) (used to show character, qualities etc: a man of courage.) med, av14) ((American) (of time) a certain number of minutes before (the hour): It's ten minutes of three.) på, føromprep. \/ɒv\/, trykksvakəv\/ eller \/v\/, foran ubetont konsonant: \/f\/1) ( om forholdet mellom en del og en helhet) av, fra2) (etter et tall eller bestemmelsesfaktor, av og til uten oversettelse til norsk) med, om, av, blant• would you like a cup of tea?3) ( om retning eller sted) fra, for• have you met Professor Smith of Cambridge?4) ( om forbindelsen mellom to enheter eller eiendomsforhold) med, i, av, etter, fra, forhan er en romanforfatter fra det 18. århundre5) ( om forholdet mellom et abstrakt begrep og et etterfølgende objekt) fra, for, av, i, på• in the opinion of the teachers, this is wrong6) (om forholdet mellom et verb og et etterfølgende objekt der verbet uttrykker en mental eller abstrakt tilstand) fra, etter, om, på• just think of the consequences!7) ( om årsak eller motiv) av8) ( om forholdet mellom en skala eller målestokk og en verdi) på, med, à• the sales will decrease of 5%salget vil gå ned med 5%9) (om alder, av og til uten oversettelse på norsk) på10) ( om materiale som noe består av) av, i11) (om dato, årstid, navn eller tittel, av og til uten oversettelse på norsk) på• he's the governor of St. Helenahan er guvernøren på St. Helena12) (om personlig egenskap, av og til uten oversettelse på norsk) på13) ( om sammenligning) til, av• he has one merit, that of being honesthan har ett fortrinn, nemlig det å være ærlig15) (i visse tidsuttrykk, litterært) på, om• what do you do of Sundays?16) (amer., om klokkeslett) påbe of delta i, være med i, tilhøreof late i det sistei de siste årene\/i de senere årof oneself av seg selv, frivillig -
13 rassembler
rassembler [ʀasɑ̃ble]➭ TABLE 11. transitive verba. ( = regrouper) [+ personnes] to assemble ; [+ troupes] to muster ; [+ troupeau] to round up ; [+ objets épars] to gather togetherb. ( = rallier) to rally• cette cause a rassemblé des gens de tous horizons people from all walks of life have rallied to this causec. [+ documents, manuscrits, notes] to gather togetherd. [+ idées, souvenirs] to collect ; [+ courage, forces] to summon up2. reflexive verba. [se regrouper] to gather ; [soldats, participants] to assemble* * *ʀasɑ̃ble
1.
1) ( pour former un groupe) to gather [somebody] together [personnes]; ( pour mettre en contact) to bring [somebody] together [personnes]; Armée to muster, to assemble [troupes]; to round up [moutons, troupeau]2) ( autour d'une cause commune) to unite [citoyens, nation]3) ( réunir) to gather [something] together [effets personnels, documents]; to gather, to collect [informations, preuves]
2.
se rassembler verbe pronominal [personnes] gén to gather; ( dans un but précis) to assemble* * *ʀasɑ̃ble vt1) [personnes] to assemble, to gather togetherIl a rassemblé les enfants dans la cour. — He assembled the children in the playground., He gathered the children together in the playground.
2) (= regrouper, amasser) to gather together, to collect* * *rassembler verb table: aimerA vtr1 ( pour former un groupe) to gather [sb] together [personnes]; ( pour mettre en contact) to bring [sb] together [personnes]; Mil to muster, assemble [troupes]; to round up [moutons, troupeau]; rassembler des personnes dans une pièce/autour d'une estrade to gather people in a room/around a platform;2 ( autour d'une cause commune) to unite [citoyens, nation];3 ( réunir) to gather [sth] together [effets personnels, documents]; to gather, collect [informations, preuves]; rassembler des poèmes en un seul volume to collect poems together in one volume; rassembler ses forces/son courage to summon up one's strength/one's courage (pour faire to do); rassembler ses idées to collect one's thoughts.B se rassembler vpr gén [personnes] to gather; ( dans un but précis) to assemble; se rassembler autour de qn to gather around sb; tous les villageois rassemblés all the assembled villagers.[rasɑ̃ble] verbe transitifj'eus à peine le temps de rassembler quelques affaires I hardly had enough time to gather ou to put a few things togetherrassembler ses forces to gather ou to muster one's strengthrassembler ses esprits to gather ou to collect one's wits2. [personnes] to gather together (separable)[animaux] to round up (separable)leur manifestation a rassemblé des milliers de personnes their demonstration drew ou attracted thousands of people————————se rassembler verbe pronominal intransitifils se sont rassemblés devant chez moi they gathered together ou assembled outside my home -
14 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
15 sheet
ʃi:t1) (a broad piece of cloth eg for a bed: She put clean sheets on all the beds.) laken2) (a large, thin, usually flat, piece: a sheet of paper/glass.) ark, (-)plate•ark--------laken--------plate--------seilIsubst. \/ʃiːt\/1) laken2) liksvøp3) ( poetisk) seil4) (tynn) plate, skive5) ( matlaging) stekeplate6) ark, blad7) ( slang) rulleblad8) avis, tabloidavis9) (vidstrakt) flate, vidde, speil, dekkebetween the sheets under dynena blank sheet et blankt arkcome down in sheets øse neda flash of sheet lightning en kornmokeep a clean sheet ( sport) holde nullenthree sheets in the wind ( slang) fullwith flowing sheets ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/ʃiːt\/1) dekke til (med laken e.l.)2) svøpe inn (i laken e.l.)3) legge laken på4) produsere i plater, valse til plater5) ( byggfag) stemple -
16 species
spĕcĭēs, ēi, f. [specio] - gén. arch. specie ou specii. [st1]1 [-] sens actif - vue, faculté de regarder, action de regarder, regard, coup d'oeil. - speciem aliquo vertere, Lucr.: porter ses regards quelque part. - species acuta, Vitr.: vue pénétrante. - eam partem ad speciem vertit nobis (luna), Lucr.: la lune présente à nos regards cette partie... [st1]2 [-] sens passif - aspect, air, vue, apparence, forme, figure; représentation, portrait, image, statue; mine, physionomie. - praeter speciem stultus es, Plaut.: tu es encore plus sot que tu n'en as l'air. - praebere speciem horribilem, Caes.: avoir un horrible aspect. - praebere speciem + prop. inf. Curt.: faire semblant de. - per speciem + gén. ou gérond. en -di: sous prétexte de, sous couleur de. - speciem boni viri prae se ferre, Cic.: avoir l'air d'un honnête homme. - in speciem + gén.: à la manière de, en forme de, comme. - in chori ludunt speciem, Ov. M. 3, 685: ils jouent comme dans un choeur de danse. - in montis speciem curvari, Ov. M. 15, 509: se courber en forme de montagne. - specie ut indutiae essent, Liv.: sous prétexte qu'il y avait trève. - specie... re: en apparence..., en réalité. - speciem utilitatis voluptas habere dicitur, Cic.: on dit que la volupté prend les dehors de l'intérêt. - qui doloris speciem ferre non possunt, Cic. tusc. 2: ceux qui ne peuvent supporter la vue de la douleur. - species Jovis, Cic.: la statue de Jupiter. [st1]3 [-] belle apparence, beauté, ornement, dignité, éclat, honneur, réputation. - species caeli, Cic.: la beauté du ciel. - species dignitasque populi Romani, Cic.: l'honneur, la dignité du peuple romain. - si fortunatum species praestat, Hor.: si la beauté donne le bonheur. - triumpho speciem praebere, Liv.: donner de l'éclat à un triomphe. - addere speciem alicui rei, Liv.: donner du relief (de l'éclat, du lustre) à qqch. [st1]4 [-] apparence vaine, semblant, simulacre, faux air, dehors trompeurs; prétexte, faux-semblant. - specie plebis tuendae, Flor. 3, 13: sous prétexte de protéger la plèbe. - assidentem conspirati specie officii circumsteterunt, Suet. Caes. 82: alors qu'il s'asseyait, les conjurés l'entourèrent apparemment pour l'honorer (sous prétexte de l'honorer). - per speciem + gén.: sous prétexte de. - per speciem celebrandarum cantu epularum, Liv. 9, 30, 8: sous prétexte de rehausser le repas par la musique. - in (ad, sub) speciem: pour donner le change, pour faire illusion, sous prétexte de. - in speciem ambitionis incidere: donner l'impression de tomber dans [la recherche de] la popularité. - bucinatore in castris et paucis in speciem tabernaculis relictis, Caes. B. C. 2, 35: [ un trompette ayant été laissé dans le camp avec quelques tentes pour faire illusion] [st1]5 [-] image fantastique, apparition, vision, fantôme, spectre, ombre. - species Homeri, Lucr.: l'ombre d'Homère. - in quiete utrique consuli eadem dicitur visa species, Liv. 8: durant leur sommeil, on dit que les deux consuls eurent une même vision. - per nocturnas species, Liv. 26: par des apparitions nocturnes. [st1]6 [-] essence des choses conçue par l'esprit, espèce, notion, type, idée, idéal. - capere speciem veri scelerisque, Hor.: se faire une idée du bien et du mal. - species dicendi, Cic.: l'idéal de l'éloquence. - hanc speciem libertatis esse, si... Nep.: que l'idéal de liberté est de... [st1]7 [-] nature spéciale, espèce, cas particulier. - haec species incidit, Plin. Ep.: ce cas particulier se présente. - proponitur apud eum species talis, Ulp.: on lui soumet ce cas particulier. [st1]8 [-] partie d'un tout, pièce, morceau, article (de commerce), marchandise. - species publicae, Cod. Just. denrées vendues au profit de l'Etat. - species annonariae, Cod. Just.: redevances en blé. - utrum vendenda sit species, Pall.: s'il faut vendre la marchandise. [st1]9 [-] Macr. Pall. ingrédient, drogue, aromate, épice.* * *spĕcĭēs, ēi, f. [specio] - gén. arch. specie ou specii. [st1]1 [-] sens actif - vue, faculté de regarder, action de regarder, regard, coup d'oeil. - speciem aliquo vertere, Lucr.: porter ses regards quelque part. - species acuta, Vitr.: vue pénétrante. - eam partem ad speciem vertit nobis (luna), Lucr.: la lune présente à nos regards cette partie... [st1]2 [-] sens passif - aspect, air, vue, apparence, forme, figure; représentation, portrait, image, statue; mine, physionomie. - praeter speciem stultus es, Plaut.: tu es encore plus sot que tu n'en as l'air. - praebere speciem horribilem, Caes.: avoir un horrible aspect. - praebere speciem + prop. inf. Curt.: faire semblant de. - per speciem + gén. ou gérond. en -di: sous prétexte de, sous couleur de. - speciem boni viri prae se ferre, Cic.: avoir l'air d'un honnête homme. - in speciem + gén.: à la manière de, en forme de, comme. - in chori ludunt speciem, Ov. M. 3, 685: ils jouent comme dans un choeur de danse. - in montis speciem curvari, Ov. M. 15, 509: se courber en forme de montagne. - specie ut indutiae essent, Liv.: sous prétexte qu'il y avait trève. - specie... re: en apparence..., en réalité. - speciem utilitatis voluptas habere dicitur, Cic.: on dit que la volupté prend les dehors de l'intérêt. - qui doloris speciem ferre non possunt, Cic. tusc. 2: ceux qui ne peuvent supporter la vue de la douleur. - species Jovis, Cic.: la statue de Jupiter. [st1]3 [-] belle apparence, beauté, ornement, dignité, éclat, honneur, réputation. - species caeli, Cic.: la beauté du ciel. - species dignitasque populi Romani, Cic.: l'honneur, la dignité du peuple romain. - si fortunatum species praestat, Hor.: si la beauté donne le bonheur. - triumpho speciem praebere, Liv.: donner de l'éclat à un triomphe. - addere speciem alicui rei, Liv.: donner du relief (de l'éclat, du lustre) à qqch. [st1]4 [-] apparence vaine, semblant, simulacre, faux air, dehors trompeurs; prétexte, faux-semblant. - specie plebis tuendae, Flor. 3, 13: sous prétexte de protéger la plèbe. - assidentem conspirati specie officii circumsteterunt, Suet. Caes. 82: alors qu'il s'asseyait, les conjurés l'entourèrent apparemment pour l'honorer (sous prétexte de l'honorer). - per speciem + gén.: sous prétexte de. - per speciem celebrandarum cantu epularum, Liv. 9, 30, 8: sous prétexte de rehausser le repas par la musique. - in (ad, sub) speciem: pour donner le change, pour faire illusion, sous prétexte de. - in speciem ambitionis incidere: donner l'impression de tomber dans [la recherche de] la popularité. - bucinatore in castris et paucis in speciem tabernaculis relictis, Caes. B. C. 2, 35: [ un trompette ayant été laissé dans le camp avec quelques tentes pour faire illusion] [st1]5 [-] image fantastique, apparition, vision, fantôme, spectre, ombre. - species Homeri, Lucr.: l'ombre d'Homère. - in quiete utrique consuli eadem dicitur visa species, Liv. 8: durant leur sommeil, on dit que les deux consuls eurent une même vision. - per nocturnas species, Liv. 26: par des apparitions nocturnes. [st1]6 [-] essence des choses conçue par l'esprit, espèce, notion, type, idée, idéal. - capere speciem veri scelerisque, Hor.: se faire une idée du bien et du mal. - species dicendi, Cic.: l'idéal de l'éloquence. - hanc speciem libertatis esse, si... Nep.: que l'idéal de liberté est de... [st1]7 [-] nature spéciale, espèce, cas particulier. - haec species incidit, Plin. Ep.: ce cas particulier se présente. - proponitur apud eum species talis, Ulp.: on lui soumet ce cas particulier. [st1]8 [-] partie d'un tout, pièce, morceau, article (de commerce), marchandise. - species publicae, Cod. Just. denrées vendues au profit de l'Etat. - species annonariae, Cod. Just.: redevances en blé. - utrum vendenda sit species, Pall.: s'il faut vendre la marchandise. [st1]9 [-] Macr. Pall. ingrédient, drogue, aromate, épice.* * *Species, speciei, foe. g. Plaut. La beaulté d'une personne, La forme et figure.\Gemma specie crystallina. Plin. Qui resemble à crystal.\Species oris. Liu. La forme du visage.\Vermiculos ouorum specie pariunt. Plin. De la forme d'un oeuf.\Nec contentos esse nos oportet prima specie summi soli, sed, etc. Colum. Il ne nous fault pas contenter de la premiere veue, et de considerer la terre superficiellement.\Species vrbis. Plaut. La forme et situation d'une ville.\Animorum species vertuntur. Virgil. Les qualitez et natures des ames et esprits se muent et changent.\Foeda specie teter. Lucret. Laid.\Globosa species. Plin. Ronde.\Semiferae hominum species. Lucret. Animal demi homme et demi beste brute.\Serena species mundi. Lucret. La beaulté de l'air serein.\Praeter speciem stultus es. Plaut. Tu es plus fol, que tu n'en portes la mine.\Speciem boni viri prae se ferre. Cic. Porter le semblant et apparence de preudhomme, avoir la semblance d'un homme de bien,\Sembler estre homme de bien.\AEtatis specie vti. Ouid. User de la beaulté de sa jeunesse.\Scurrantis speciem praebere. Horat. Monstrer apparence, Donner semblant d'estre adulateur.\Dissimili specie viuere. Lucret. Suyvre autre et differente maniere de vivre, Espece ou genre de vie.\Intueri huius vitae speciem. Cic. La monstre de dehors. L'exteriorité.\Speciem prisci Iuriscons. appelant, quod recentiores legis casum. Vlpianus, Vt Marcellus animaduertit in specie huiusmodi. En tel cas aduenant.\Species definitur a dialecticis, vt sit id quod dicitur de pluribus differentibus numero. vt Homo est species sub qua comprehenduntur Socrates, Plato, etc. Cic. Espece.\Specie quidem blanda, sed reipsa multis locis repudianda est. Cic. Monstrant beau semblant, De prime face semblant estre belle.\Veri species. Horat. Apparence de verité.\Pompeium imagine pacis, et Lepidum specie amicitiae deceptos. Tacit. Soubz ombre de, etc.\Specie rixae. Liu. Faisant semblant d'avoir noise, soubz ombre de noise.\Pietas inesse non potest in fictae simulationis specie. Cic. En faulx semblant.\Praeclara classis in speciem, sed inops et infirma. Cic. A la veoir, De monstre.\In speciem. Liu. Par beau semblant, Par maniere de faire.\Per speciem legationis in Asiam ablegatus est. Pli. iunior. Soubz ombre ou couleur de, etc. Soubz espece de, etc.\Speciem hosti abeuntis exercitus dedit. Quintil. Il feit semblant que, etc.\In speciem ducere captiuos. Liu. Pour monstre.\Res erat proxime speciem muros oppugnantium. Liu. Il sembloit proprement et visiblement que, etc.\Speciem exercitus efficere. Cassius ad Ciceronem. Une forme, facon, et maniere d'armee, Une espece d'armee.\Quae habent speciem gloriae. Cic. Apparence, Semblance.\Tephritis lunae speciem habet curuatae in cornua. Plin. Ha la forme et figure de la lune, Resemble à, etc.\Habet aliquam speciem probationis. Quintil. Quelque apparence et couleur de, etc.\Speciem atque opinionem pugnantium praebere. Caesar. Monstrer apparence, Donner semblant, Resembler.\Praesentare speciem alicuius rei. Plin. Resembler.\Reddere speciem alicuius rei. Plin. Resembler à icelle.\Est Paeantidibus gemmis species aquae glaciatae. Plin. Il semble que ce soit de l'eaue gelee et glacee.\Non tulit hanc speciem furiata mente Choroebus. Virg. Ne peult endurer de veoir ceci.\Flebilis species tacitae aulae. Claud. La veue et aspect miserable de, etc. Quand il fait piteux veoir un lieu desolé.\Species. Liu. Visions nocturnes, Illusions, Apparitions, Phantasmes.\Vanae finguntur species. Horat. On fait des chasteaulx en Espaigne, Quand on resve.\Oblata caelestium species. Liu. Une vision. Comme quand les anges s'apparoissent à aucun, ou semblable.\Species, in plurali. Martianus Iurecons. Espices, Espiceries. -
17 napkin
['næpkin]1) ((also table napkin) a small piece of cloth or paper for protecting the clothes from drips etc and for wiping the lips at meals.) serviet2) (full form of nappy.) ble* * *['næpkin]1) ((also table napkin) a small piece of cloth or paper for protecting the clothes from drips etc and for wiping the lips at meals.) serviet2) (full form of nappy.) ble -
18 nappy
['næpi]plural - nappies; noun((American diaper) a piece of cloth or paper put between a baby's legs to soak up urine etc.) ble* * *['næpi]plural - nappies; noun((American diaper) a piece of cloth or paper put between a baby's legs to soak up urine etc.) ble -
19 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
20 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke-
См. также в других словарях:
pièce — [ pjɛs ] n. f. • 1080; lat. médiév. petia, d o. gaul. °pettia I ♦ Partie séparée (brisée, déchirée) d un tout. ⇒ fragment, morceau. « un cristal, jeté violemment sur le sol et qui y volait en mille pièces » (Barbey). Mettre en pièces qqch., le… … Encyclopédie Universelle
blé — (blé) s. m. 1° Nom vulgaire du froment ordinaire (graminées) avec le grain duquel on fait le pain. • .... Qui voulait bien abattre ses murailles, Qui fit avec le feu la moisson de ses blés, ROTR. Antig. IV, 1. Les grands blés, le froment… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
blé — BLÉ. s. mas. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Du blé en herbe. Du blé en tuyau. Le blé est en épi. Terre à blé. Voilà une belle pièce de blé. Blé froment. Blé seigle. Blé épais. Blés niellés, bruinés. Les blés sont beaux. Une… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
blé — BLÉ. s. m. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Blé en herbe. blé en tuyau. blé en espic. terre à blé. voilà une belle piece de blé. blé froment. blés espais, blés nielés, bruinez. les blés sont beaux. une gerbe de blé. un espic de… … Dictionnaire de l'Académie française
PIÈCE — s. f. Partie, portion, morceau d un tout. Une pièce de viande. Une pièce de chair. Une pièce de boeuf. Une belle pièce de boucherie. Une pièce de bois. Un accroc lui a emporté une pièce de son habit. Les pièces d une montre, d une pendule. Les… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
BLÉ — s. m. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Du blé en herbe, du blé en tuyau. Le blé est en épi. Terre à blé. Voilà une belle pièce de blé. Blé froment. Bléseigle. Blé de mars. Blé d hiver. Blé épais. Blés niellés, bruinés. Les blés… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
BLÉ — n. m. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Du blé en herbe. Le blé est en épi. Terre à blé. Voilà une belle pièce de blé. Blé froment. Blé seigle. Blé de mars. Blé d’hiver. Blé épais. Blés niellés, bruinés. Les blés sont beaux. Une… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)
PIÈCE — n. f. Partie, portion, morceau d’un tout. Une pièce de viande. Une pièce de boeuf. Une belle pièce de boucherie. Une pièce de bois. Les pièces d’une montre, d’une pendule. Les pièces d’un habillement, d’un harnais, d’une armure. Mettre un vase en … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)
pièce — (piè s ) s. f. 1° Partie d un tout, considérée comme complète, entière en soi. 2° Il se dit de certaines choses qui font un tout, un objet complet. 3° Par extension, fragment, morceau d un tout. 4° Différentes parties de l ancienne armure … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Pièce commémorative de 2 euros — Une pièce commémorative de 2 euros est une pièce de 2 euros frappée par un État membre de la zone euro, destinée à commémorer un événement historique ou célébrer un événement actuel important. Elle a les mêmes caractéristiques que les autres… … Wikipédia en Français
Piece commemorative de 2 euros — Pièces commémoratives de 2 euros Les pièces commémoratives de 2 euros sont des pièces de 2 € particulières frappées par les États membres de la zone euro. Ces pièces sont destinées à commémorer des événements historiques ou célébrer des… … Wikipédia en Français