-
41 place
pleis 1. noun1) (a particular spot or area: a quiet place in the country; I spent my holiday in various different places.) sted2) (an empty space: There's a place for your books on this shelf.) plass3) (an area or building with a particular purpose: a market-place.) -sted, -plass4) (a seat (in a theatre, train, at a table etc): He went to his place and sat down.) plass, sete5) (a position in an order, series, queue etc: She got the first place in the competition; I lost my place in the queue.) plass, stilling6) (a person's position or level of importance in society etc: You must keep your secretary in her place.) plass7) (a point in the text of a book etc: The wind was blowing the pages of my book and I kept losing my place.) plass, sted8) (duty or right: It's not my place to tell him he's wrong.) oppgave9) (a job or position in a team, organization etc: He's got a place in the team; He's hoping for a place on the staff.) plass, stilling10) (house; home: Come over to my place.) hus, hjem11) ((often abbreviated to Pl. when written) a word used in the names of certain roads, streets or squares.) plass12) (a number or one of a series of numbers following a decimal point: Make the answer correct to four decimal places.) desimal2. verb1) (to put: He placed it on the table; He was placed in command of the army.) sette, legge, plassere2) (to remember who a person is: I know I've seen her before, but I can't quite place her.) plassere•- go places
- in the first
- second place
- in place
- in place of
- out of place
- put oneself in someone else's place
- put someone in his place
- put in his place
- take place
- take the place ofheim--------hus--------identifisere--------legge--------plass--------plassere--------posisjon--------sted--------stillingIsubst. \/pleɪs\/1) plass, sted2) ( i bok e.l.) sted, passasje3) oppgave, plikt• it's not my place to...det er ikke min oppgave å..., det er ikke opp til meg...4) ( for en person) plass, sete, sitteplass, kuvert5) lokale6) hjemsted, by, bygd7) plass, torg, kort gate• St. James's Place8) ( matematikk) forklaring: uttrykk for antall desimaler9) ( hverdagslig) hjem, bolig, bosted10) stilling, rang, posisjon, plass, rette plass12) (amer., hesteveddeløp) andreplass13) ( spesielt offentlig) ansettelse, stilling, vervabout the place på stedet, i husetall over the place overalt, litt her og litt der kaotisk, i uordenback a horse for a place ( hesteveddeløp) spille på at en hest blir plassert blant de tre bestebe at the wrong place at the wrong time være på feil sted til feil tidcalculate to the third place of decimals eller calculate to three places of decimals eller calculate to three decimal places regne med tre desimalerevery place (amer.) overaltfall into place ordne seg falle på plass, bli klarere, begynne å gi mening, stemmefill somebody's place etterfølge noen, ta en annens plassget a place ( i konkurranse) få en plassering, plassere seg blant de tre bestegive place to vike for, bli etterfulgt av, avløses avgo places ( hverdagslig) nå langt, bli noe stortgo places and see things ( hverdagslig) komme seg ut, reise ut og se seg omkringhold a high place innta en fremskutt plass, ha en høy posisjon i samfunnethold in place holde fast, holde i robe in place (være) på plassen sin, (være) på plass være installertin the first place for det første, først og fremstin (the) place of i stedet forknow one's place kjenne sin plass, vite hva man kan tillate segmake place for gjøre plass for vike forno place (amer.) ingenstedsof this place herfra, her fra stedetout of place på feil sted, upassende (som ikke passer inn)place of amusement fornøyelsessted, forlystelsesstedplace of birth fødestedplace of business forretningslokaleplace of dispatch avsenderadresseplace of work arbeidsstedplace of worship sted der det holdes gudstjenesterput somebody in their place eller teach somebody (to know) their place sette noen på plassput something into place sette noe på plass, sette noe fasttake a place ta en stilling, ta en jobbtake one's place sette seg på plassen sin, finne plassen sintake place finne sted, inntreffe, hendetake the place of somebody avløse noen, steppe inn for noenIIverb \/pleɪs\/1) plassere, sette, stille, legge, anbringe2) plassere, utnevne, settehan fikk kommandoen over, han ble satt til å lede3) (handel, om varer eller ordre) plassere4) (handel, om penger) investere, plassere5) ( om hukommelsen) plassere6) ( golf) plassere, plassere ballenbe placed ( sport) ( britisk) bli en av de tre\/fire første (amer.) bli en av de tre første (amer., hesteveddeløp) komme på annenplassbe placed fifth\/eleventh ( sport) komme på femte\/ellevte plassbe placed next to somebody bli plassert ved siden av noenbe well placed to do something ha et godt utgangspunkt for å gjøre noe -
42 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
43 right
1. adjective1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende2. noun1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)3. adverb1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks3) (close: He was standing right beside me.) rett ved4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt5) (to the right: Turn right.) til høyre6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig4. verb1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god5. interjection(I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!- righteously
- righteousness
- rightful
- rightfully
- rightly
- rightness
- righto
- right-oh
- rights
- right angle
- right-angled
- right-hand
- right-handed
- right wing 6. adjective((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert- by rights
- by right
- get
- keep on the right side of
- get right
- go right
- not in one's right mind
- not quite right in the head
- not right in the head
- put right
- put/set to rights
- right away
- right-hand man
- right now
- right of way
- serve rightkorrigere--------rett--------rette--------riktigIsubst. \/raɪt\/1) rett2) rettighet, rett (til)3) høyre side, høyre hånd4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy5) ( boksing) høyre, høyreslagall rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudtbe in the right ha rett, ha retten på sin sidebe within one's rights være i sin fulle rettby right of i kraft av, på grunn avby rights hvis rett skal være rett, med rettedo right gjøre det rette, gjøre rettgive someone right innrømme at noen har rett, være enig med noenhave a\/the right to ha rett til åhave someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldigin one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arvkeep to your\/the right gå\/kjør til høyreknow right from wrong skille mellom rett og galtlegal right ( jus) rettighet, rettMiss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens livof right rettelig, i kraft av noens rettigheteron somebody's right til høyre, på høyre sideput\/set something to rights bringe i orden, få orden påput things right si det som det er gjøre noe godt igjenright in personam ( jus) obligatorisk rettright in rem ( jus) tinglig rettright of access ( jus) samværsrettright of action ( jus) søksmålskompetanseright of appeal ( jus) ankerett, klagerettright of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrettright of user bruksrettrights and duties rettigheter og plikterrights of assembly forsamlingsrettright to roam ( jus) fri ferdselstand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rettto\/on the right til høyretwo wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1IIverb \/raɪt\/1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre3) korrigere, forbedre, rette på, rettebe righted få oppreisningright oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansenright someone gi noen oppreisningright the helm ( sjøfart) legge roret midtskipsright the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisningIIIadj. \/raɪt\/1) rett, riktig, rettmessig• is your watch right?• is this right for Old Trafford?2) ( også politikk) høyre3) ( om vinkel) rett, rettvinklet4) ( om linje) rett5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentligall right greit, i orden, OK, braas right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimeligat right angles with i rett vinkel påbe a right one være (litt av) en luringbe on the right side of (fifty) være under (femti)come right ordne seg, bli bra igjendo\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer bestdo something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måtedo the right thing by someone handle rett overfor noendo what is right gjøre det rette, handle riktigget a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakeneget on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noenget right gå bra, ordne segnot be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevarton the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyreon the right way på rett vei, på rett sporprove right få\/ha retthan fikk rett \/ han hadde rettput a watch right stille klokkenput oneself right with someone komme til forsoning med noenput one's right hand to it sette alle krefter innput\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordneput\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rettethe right man in the right place rett mann på rett stedthe right man\/woman den rettethe right time riktig tid, riktig klokke• what's the right time?hva er riktig klokke\/tid?the right wing høyrefløyenright you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OKyou're right (there) det har du rett i, det er riktigIVadv. \/raɪt\/1) ( om retning) rett, direkte, strake veien2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks3) helt, aldeles4) rett, riktig, på riktig måte• he got married, if I remember righthan ble gift, hvis jeg husker riktig5) til høyre6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, heltgo right klaffe, ordne segright ahead rett foran, rett fremright and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanterright dress! ( militærvesen) retning høyre!right first time! riktig gjettet på første forsøk!right off skal bli, straksright of something til høyre for noe.right on javisst, utmerket rett fremright turn! ( militærvesen) høyre om!Vinterj. \/raɪt\/1) OK, javisst, javel2) nok om det, over til noe annet3) nemligright? ikke sant?right then OK, da er det i orden -
44 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
45 love
1. noun1) (a feeling of great fondness or enthusiasm for a person or thing: She has a great love of music; her love for her children.) kjærlighet2) (strong attachment with sexual attraction: They are in love with one another.) forelskelse3) (a person or thing that is thought of with (great) fondness (used also as a term of affection): Ballet is the love of her life; Goodbye, love!) kjæreste, elskede; (store) kjærlighet4) (a score of nothing in tennis: The present score is fifteen love (written 15-0).) null2. verb1) (to be (very) fond of: She loves her children dearly.) elske, være glad i2) (to take pleasure in: They both love dancing.) være glad i, ha glede av•- lovable- lovely
- loveliness
- lover
- loving
- lovingly
- love affair
- love-letter
- lovesick
- fall in love with
- fall in love
- for love or money
- make love
- there's no love lost between themelske--------likeIsubst. \/lʌv\/1) kjærlighet, forelskelse, hengivenhet, elskov, lyst2) hilsen3) (som flertall: loves) kjærlighetshistorier4) ( som tiltaleord) elskling, kjære, elskede• my love!5) ( til fremmed person) forklaring: kjære deg (ikke tilsvarende på norsk)• come in here, love6) ( hverdagslig) elskelig person, søtt menneske, bedårende menneske• do that, there's a love7) ( i tennis e.l.) null• love allall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfall in love with forelske seg i, bli glad ifall out of love with someone ( hverdagslig) slutte å være forelsket i noenfor love av kjærlighet, for kjærlighetens skyldfor fornøyelsens skyld, for sakens egen skyldfor love or money ( hverdagslig) for alt i verden, for noen prisfor the love of God! ( ofte som utbrudd) for Guds skyld!for the love of Mike! (hverdagslig, utbrudd) for himmelens skyld!, i himmelens navn!in love forelsketlabour of love se ➢ labour, 1Love Amor, kjærlighetsgudenlove at first sight kjærlighet ved første blikklove for someone kjærlighet til noen, forelskelse i noenlove in a cottage luft og kjærlighetlove of adventure eventyrlystlove of something kjærlighet til noe, forkjærlighet for noelove poem kjærlighetsdiktlove towards hengivenhet forold love is not soon forgotten ( ordtak) gammel kjærlighet ruster ikkesend someone one's love hilse til noenthere's no\/little\/not much love lost between us\/them vi\/de tåler ikke hverandreunlucky at cards, lucky in love se ➢ card, 1IIverb \/lʌv\/1) ( om levende vesener) elske, være glad i, være forelsket i, holde av• she loves me, she loves me nothun elsker, elsker ikke2) ( om ting eller aktiviteter) være glad i, like godt, elske, sette pris påjeg ville gjerne ha blitt lenger, menlove me, love my dog ta meg som jeg er -
46 nothing
1. pronoun(no thing; not anything: There was nothing in the cupboard; I have nothing new to say.) ingenting, ikke noe, intet2. noun(the number 0; nought: The final score was five - nothing (= 5 - 0).) null3. adverb(not at all: He's nothing like his father.) slett ikke, ikke det spor- come to nothing
- for nothing
- have nothing to do with
- make nothing of
- mean nothing to
- next to nothing
- nothing but
- nothing doing!
- there is nothing to it
- think nothing of
- to say nothing ofingenting--------nullIsubst. \/ˈnʌθɪŋ\/1) intethet2) ubetydelighet, bagatell3) ( om person) nullno nothing ( hverdagslig) ingenting i det hele tatt• there were no pictures, no lamps, no nothingdet var ingen bilder der, ingen lamper - ingenting i det hele tattstart with nothing begynne med to tomme hendersweet nothings små søte ordIIadv. \/ˈnʌθɪŋ\/slett ikke, på ingen måte, ikke i det hele tatt, aldeles ikke, ikke det spor, ikke det granndiffer nothing from ( litterært) på ingen måte skille seg franothing near eller nothing like ikke tilnærmingsvis, ikke på langt nærIIIpron. \/ˈnʌθɪŋ\/ingenting, ikke noe, ikke noen ting, intet• oh, that's nothingå, det var ingenting \/ å, det var da så litebe nothing in it ikke være noe i det, ikke være noe sant i detikke ha noen betydning ikke være noen kunstbe nothing to være ingenting motbe nothing to somebody ikke gjøre noen noe, ikke ha noe med noen å gjøre, ikke angå noenvære en bagatell for noencome to nothing renne ut i sanden, mislykkesfor nothing gratisuten årsak, om ingenting, for ingentingforgjeves, til ingen nyttedet var til ingen nytte \/ det ble til ingen nyttehave nothing for it but to ikke vite annen råd enn å, ikke ha noe annet valg enn åhave nothing on somebody ikke ha noe på noen, ikke ha noe ufordelaktig å si om noenhave nothing on something ikke være noe mot noe, ikke komme opp mot noehave nothing to do with ikke ha noe å gjøre meddet har ingenting med deg å gjøre, det er ingenting som angår degmake nothing of ta (ganske) lett på, bagatellisereikke få noe ut av, ikke utnytteno nothing ( hverdagslig) ingen verdens ting, null og niks• there's no bread here, no eggs, noe butter, no nothing!not for nothing ikke for ingentingnothing doing! ( hverdagslig) forsøk deg ikke!, aldri i livet!(be) nothing for it but to ikke være noe annet å gjøre enn å(be) nothing if not virkelig væreom det er noe han virkelig er, så er det hårdnakketnothing less det minste, ikke mindre, minstnothing much ikke så mye, ikke så stortnothing short of ingenting mindre enn, rett og slettnothing so much as mest av altthank you for nothing! ( ironisk) takk for ingenting!, tusen hjertelig takk!there's nothing to it det er ingen kunst, det var ingen kunst det ligger ingenting i det, det ligger ingen sannhet i detthink nothing of ikke synes om, ikke like, ikke sette pris påto say nothing of for ikke å snakke om, for ikke å nevnewith nothing on uten noenting på segyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) og det er\/var bare begynnelsen -
47 something
1) (a thing not known or not stated: Would you like something to eat?; I've got something to tell you.) noe (sånt), et eller annet2) (a thing of importance: There's something in what you say.) et godt poengnoeIsubst. \/ˈsʌmθɪŋ\/1) ( hverdagslig) ekstraordinær ting eller person2) ( i kombinasjon) noen-og-...-åringIIadv. \/ˈsʌmθɪŋ\/1) noe, litthun er litt\/noe over førti2) ( hverdagslig) noe (så), rent, rett og slett3) ( gammeldags) temmelig, til en viss grad, noesomething like noe sånt somIIIpron. \/ˈsʌmθɪŋ\/noe, et eller annet• it is something at any rate that...det er jo alltids noe\/en trøst at...• would you like a drop of something?a certain something noe vissta little something litt, noepå tide å spise noe\/littor something ( hverdagslig) eller noe sånt, i den stilen, i den dur, i den retningsee something of someone se noe til noen (få) treffe noen, komme i berøring med noensomething like ( hverdagslig) omtrent, cirkanoe lignende, noe i stil med, noenlundesomething of noe av, med en visssomething of everything litt av hvert\/altsomething of the kind\/sort eller something to that effect noe(nting) i den retningen, noe(nting) i den stilen, noe sånt\/slikt, noe i den durensomething or other et eller annet (hva det nå enn er\/var)stand for something bety noetell me something fortell meg (noe), fortell noe for meg si meg noe\/en sakthat's something! det er sikkert, det!think something of oneself eller think oneself something ha høye tanker om seg selv -
48 charge
1. verb1) (to ask as the price (for something): They charge 50 cents for a pint of milk, but they don't charge for delivery.) forlange, ta2) (to make a note of (a sum of money) as being owed: Charge the bill to my account.) skrive på, føre opp3) ((with with) to accuse (of something illegal): He was charged with theft.) beskylde, anklage4) (to attack by moving quickly (towards): We charged (towards) the enemy on horseback.) storme (løs på), gå til angrep (på)5) (to rush: The children charged down the hill.) løpe, storme6) (to make or become filled with electricity: Please charge my car battery.) lade7) (to make (a person) responsible for (a task etc): He was charged with seeing that everything went well.) lade2. noun1) (a price or fee: What is the charge for a telephone call?) pris, takst, gebyr, omkostninger2) (something with which a person is accused: He faces three charges of murder.) anklage, tiltale, siktelse3) (an attack made by moving quickly: the charge of the Light Brigade.) angrep4) (the electricity in something: a positive or negative charge.) ladning5) (someone one takes care of: These children are my charges.) den som en tar seg av/passer på; ansvar6) (a quantity of gunpowder: Put the charge in place and light the fuse.) ladning•- charger- in charge of
- in someone's charge
- take chargeavgift--------gebyr--------lade--------lesse--------omkostning--------takstIsubst. \/tʃɑːdʒ\/1) anklage, siktelse, tiltale, beskyldning2) pris, avgift, gebyr, skatt, debitering, kontotjenesten koster ingen ting\/er gratis• what is your charge for...?hva tar dere for...?3) utgift, omkostning, kostnad4) ( jus) heftelse, realsikkerhet, pant• are there any charges on the estate?5) ( teknikk) sprengladning, lad(n)ing, sats, påfylling, charge6) ( elektronikk) ladning7) pålegg, befaling, formaning, instruks, hyrdebrev8) oppdrag, verv, embete9) ansvar, oppsikt, tilsyn11) betrodd sak12) protesjé14) ( militærvesen) angrep, angrepssignal17) (amer., slang) spenning, «kick»18) ( gammeldags) last, byrdebe a charge on the public være en byrde for samfunnetbring a charge against ( jus) reise siktelse mot, reise tiltale mot, rette en anklage mota charge of shot et haglskudd, en haglladningdrop a charge ( jus) frafalle en siktelseface a charge (of something) ( jus) være tiltalt (for noe)free of charge kostnadsfri, gratis, gebyrfri, uten omkostningerget a charge out of something ( hverdagslig) få et «kick» av noe, nyte å gjøre noegive somebody in charge overlate noen til politiet, melde noengive something in charge to somebody eller give somebody charge of something be noen ta vare på noe, be noen ta noe i forvaringbe in charge ha ansvar, ha kommando, ha ledelsenbe in charge of lede, ta hånd om, stå for, ha ansvaret for, foreståbe in the charge of stå under oppsikt av, være i varetekt hoslay to somebody's charge legge noen til last, klandre noenmake\/prefer\/press a charge against somebody ( jus) beskylde noen for noe, anklage noen for noe, politianmelde noen(man) in charge vakthavende, overordnede, jourhavendeput somebody on a charge ( militærvesen) anmelde noen, påse at noen får sin straffbe put under somebody's charge bli satt under noens tilsynsound the charge blåse til angreptake charge ta ansvarettake charge of something eller take something in charge ta seg av noe, ta hånd om noe, ta noe i forvaringtake in charge arrestereto somebody's charge ( handel) debiteres noenIIverb \/tʃɑːdʒ\/1) beskylde, anklage, sikte, tiltale2) ta (betalt), forlange• how much do you charge it?3) ( handel) debitere, belaste (en konto), notere, skrive opp, ta på kreditt, betale med (kreditt)kort4) lade, fylle opp, fylle i, fylle på, lade opp, mette5) ( om dommer e.l.) pålegge, formane, instruere• the judge charged the jury to...dommeren påla juryen å...6) ( også militærvesen) angripe, storme, gå på, fare7) storme frem, buse inn, brase inn8) ( fotball) takle9) ( om våpen) felle• charge the bayonet\/lancecharge a tax on something skattlegge noe, avgiftsbelegge noea charged atmosphere en ladet stemning, en anstrengt stemningcharged with ( også) inneholdende, medcharge in buse inn, brase inncharge like a wounded bull ( hverdagslig) ta stive priser, ta seg godt betaltcharge off ( handel) avskrivecharge oneself with (doing) something påta seg å gjøre noecharge one's expenses å belaste sine utgifter i ettertidcharge somebody with doing something gi noen i oppdrag å gjøre noe, pålegge noen å gjøre noecharge somebody with something betro noen å gjøre noe• he was charged with the supervision of...han hadde fått i oppdrag å overvåke...beskylde noen for noecharge something (up)on somebody legge skylden for noe på noencharge something to somebody's account\/against somebody\/up to somebody debitere\/belaste noens konto for noe, debitere noen for noe, føre noe opp på noens kontocharge to tilskrivecharge with anklage for (å), beskylde for (å) -
49 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
50 single
'siŋɡl 1. adjective1) (one only: The spider hung on a single thread.) enkelt, eneste2) (for one person only: a single bed/mattress.) enkelt(-)3) (unmarried: a single person.) ugift4) (for or in one direction only: a single ticket/journey/fare.) enveis-2. noun1) (a gramophone record with only one tune or song on each side: This group have just brought out a new single.) singleplate2) (a one-way ticket.) enveisbillett•- singles
- singly
- single-breasted
- single-decker
- single-handed
- single parent
- single outenkelt--------enkeltvis--------ugiftIsubst. \/ˈsɪŋɡl\/1) forklaring: en enkelt ting el. person2) ( musikk) singel, 45-plate3) ( britisk) enkeltbillett, enveisbillett4) enkeltrom, enkeltbestilling5) ( cricket) slag som teller ett poeng6) ( baseball) forklaring: slag som slagmannen når første base på7) ( golf) twosome (kamp der to stykker spiller mot hverandre)8) ( rosport) enmannsbåt, singlesculler9) (amer., hverdagslig) endollarseddel11) (amer. hverdagslig) enmannsforestilling, soloopptreden12) (amer. hverdagslig) soloartist, stjerne13) forklaring: drink bestående av en alkoholenhetmen's singles ( tennis) herresinglesingles and pairs alene eller parviswomen's singles ( tennis) damesingleIIverb \/ˈsɪŋɡl\/( hagestell) tynne ut, utknoppesingle out velge ut, peke ut skille ut fremheveIIIadj. \/ˈsɪŋɡl\/1) (en) eneste, enkelt• one single tulip, pleaseen enkelt tulipan, takk2) ( foranstilt) enkelt-• I would like a single room, pleasejeg vil gjerne ha et enkeltrom, takk3) ( gammeldags) ensom, alene4) ugift, enslig, alene-, singel5) enkel, udelt, enhetlig6) (britisk, foranstilt) enveis-, enkelt-• I'd like a single ticket to Newcastle, pleasejeg vil gjerne ha en enkeltbillett til Newcastle, takk7) ( gammeldags) ærlig, oppriktig8) ( om drink) enkel (bestående av en alkoholenhet) -
51 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
52 leave
I li:v past tense, past participle - left; verb1) (to go away or depart from, often without intending to return: He left the room for a moment; They left at about six o'clock; I have left that job.) dra/reise sin vei2) (to go without taking: She left her gloves in the car; He left his children behind when he went to France.) glemme, dra fra3) (to allow to remain in a particular state or condition: She left the job half-finished.) etterlate4) (to let (a person or a thing) do something without being helped or attended to: I'll leave the meat to cook for a while.) overlate5) (to allow to remain for someone to do, make etc: Leave that job to the experts!) overlate til6) (to make a gift of in one's will: She left all her property to her son.) etterlate til, la arve•- leave out
- left over II li:v noun1) (permission to do something, eg to be absent: Have I your leave to go?) lov, tillatelse2) ((especially of soldiers, sailors etc) a holiday: He is home on leave at the moment.) perm(isjon)•- take one's leave of- take one's leaveavskjed--------deling--------etterlate--------forlate--------permisjon--------reiseIsubst. \/liːv\/1) lov, tillatelse2) ( også leave of absence) permisjon, fri, perm (hverdagslig)3) avskjed, farvel4) ( biljard) opplegg• will you present me with a good leave?absence without leave tyvpermabsent with leave permisjon, fri (fra jobben)ask leave to eller beg leave to be om å få lov til åask somebody's leave to eller beg somebody's leave to be noen om tillatelse til åbreak leave overskride permisjonen, bryte permisjonen, ikke komme tilbake etter endt permisjonby\/with someone's leave med noens tillatelseby\/with your leave unnskyld, kan jeg komme frem ( ofte spøkefullt) med tillatelseescorted leave ( jus) fremstillingtake French leave stikke (uten å si adjø), bli borte handle uten lovtake leave of si adjø til, ta avskjed med, ta farvel med, si farvel tiltake leave of one's senses bli gal, gå fra forstandentake leave to tillate seg åtake one's leave si adjø, ta farvel, ta avskjed, reise bortII1) etterlate, etterlate seg, la ligge igjen, glemme, gjenglemme, legge, sette, stillehan lot meg beholde disse papirene \/ han etterlot meg disse papirene2) reise, dra, reise fra, gå fra, forlate, overgi, sluttejeg reiser til jul \/ jeg slutter i jobben til jul3) overlate, ladet får du bestemme \/ jeg overlater avgjørelsen til degdet må leseren selv avgjøre \/ jeg overlater den avgjørelsen til leseren4) utsette5) testamentere (til), etterlate, etterlate seg6) være, gjøre, gjøre til7) sette8) kjøre av, gå fra, spore av• may I leave the table?• the train is going to leave the track!be left bli, bli igjen, være igjenbe left behind havne i bakleksa, bli ettertobe left until called for poste restante blir hentetbe left with sitte der med, sitte igjen medleave about la ligge fremme, la ligge strøddleave alone la være i fred, la være, ikke blande seg opp i ikke ta med i beregningenleave aside sette ut av betraktning, bortse fra, se bort fraleave be ( hverdagslig) la være i fredleave behind ikke ta med, la bli igjen, la bli igjen hjemme etterlate, etterlate seg glemme igjenreise fra, akterutseile, løpe fra, stikke av fra, legge bak segleave for dra til, reise tilleave hold\/go ( hverdagslig) slippe (taket)• leave hold of my hair!leave it at that la det være med det, la saken liggeleave much to be desired være utilfredsstillende, være lite tilfredsstillendeleave no stone unturned se ➢ stone, 1leave off slutte, avbryte, slutte medleave open ( også overført) la stå åpenleave orders gi ordrehan hadde gitt ordre om å bli vekket kl. seksleave out utelate, ikke ta med, ikke regne med, ikke ta hensyn til glemme, forbigå, tilsidesette, ikke innbylegge frem, la ligge fremmeleave over la være igjen, levne, gjemme la ligge, la stå til videre, utsetteleave somebody be la noen være, la noen være i fredleave somebody for dead forlate noen i troen på at han\/hun er dødleave somebody free to gi noen frie hender til åleave somebody to manage their own affairs la noen passe sine egne sakerleave somebody to oneself eller leave somebody to one's own devices la noen klare seg selv, la noen gjøre som han villeave somebody with the last word la noen få siste ordetleave something lying about la noe ligge og flyte, la noe ligge fremmela bøkene ligge og flyte \/ la bøkene ligge fremmeleave something to look after itself la noe seile sin egen sjøleave something to somebody la noen ta seg av noe, overlate noe til noen• leave it to me!leave something unsaid la noe forbli usagtleave to chance overlate til tilfeldigheteneleave well alone la det være med det, det er bra nok som det erleave word\/message legge igjen beskjedlet's leave it at that la oss nøye oss med det, la det være slikbe well left være sørget godt forIIIverb \/liːv\/løves, sprette, springe ut, få løv, få blader -
53 pissant
subst. \/ˈpɪsˌɑːnt\/1) ( slang) pissemaur2) (amer. vulgært, slang) ubetydelig person\/ting, foraktelig person\/tinggame as a pissant ( om små mennesker eller dyr) modig som en maur -
54 mercy
'mə:siplural - mercies; noun1) (kindness towards a person, especially an enemy, who is in one's power: He showed his enemies no mercy.) barmhjertighet, medlidenhet2) (a piece of good luck or something for which one should be grateful: It was a mercy that it didn't rain.) hell, velsignelse, under•- merciful- mercifully
- merciless
- mercilessly
- at the mercy of
- have mercy onnådeIsubst. \/ˈmɜːsɪ\/1) barmhjertighet, skånsel2) nåde, miskunn3) medlidenhet4) ( jus) benåding5) barmhjertighetshandling, barmhjertighetsgjerning6) kilde til takknemlighetask for mercy be om nådebe a\/God's mercy that det er en (Guds) lykke\/velsignelsebe at the mercy of somebody\/something eller be at somebody's\/something's mercy være i noens\/noes vold, være prisgitt noen\/noebe left to the tender mercy\/mercies of somebody\/something være\/bli overlatt til noen\/noe på nåde og unådedrift about at the mercy of the winds and the waves ( sjøfart) drive for vind og værfor mercy's sake for Guds skyldbe grateful\/thankful for small mercies være takknemlig for de små tinghave mercy (up)on somebody forbarme seg over noen, ha barmhjertighet med noen, ha medlidenhet med noenimplore for mercy trygle om nådeimplore somebody's mercy eller implore mercy of\/from somebody trygle noen om nådepetition for mercy ( jus) benådningsansøkningput oneself at somebody's mercy legge sin skjebne i noens henderrecommend somebody to the King's mercy innstille noen til benådningshow mercy vise barmhjertighet, la nåde gå for rettsister of mercy barmhjertighetssøsterthrow oneself (up)on somebody's mercy overgi seg på noens nåde og unåde ( hverdagslig) be noen om hjelp eller tilgivelse i en vanskelig situasjonIIinterj. \/ˈmɜːsɪ\/ ( hverdagslig)1) ( uttrykk for frykt) nåde, Gud være oss nådig2) ( uttrykk for overraskelse) bevare meg vel -
55 mortal
'mo:tl 1. adjective1) (liable to die; unable to live for ever: Man is mortal.) som kan dø, dødelig2) (of or causing death: a mortal illness; mortal enemies (= enemies willing to fight each other till death); mortal combat.) dødelig, døds-; på liv og død2. noun(a human being: All mortals must die sometime.) (dødelig) menneske, (levende) sjel- mortally
- mortal sindødelig--------individ--------menneske--------personIsubst. \/ˈmɔːtl\/1) dødelig, menneske2) ( spøkefull) skapning, sjelordinary mortals vanlige dødligeIIadj. \/ˈmɔːtl\/1) ( også overført) dødelig2) jordisk, forgjengelig3) dødbringende, dødelig, skjebnesvanger4) døds-5) ( hverdagslig) forferdelig, veldig6) ( hverdagslig) kjedsommelig, langtekkelig7) ( hverdagslig) forklaring: forsterkende ordingen verdens grunn \/ overhodet ingen grunnevery mortal thing ( hverdagslig) hver eneste tingin mortal fear ( hverdagslig) dødsens reddmortal fight eller mortal combat kamp på liv og dødmortal hour dødsstundmortal wound dødelig sår ( litterært) banesår, ulivssårnot a mortal soul ( hverdagslig) ikke en sjelone's mortal remains eller all that remains of somebody noens jordiske levningerthey wouldn't do a mortal thing ( hverdagslig) de ville ikke gjøre det grannIIIadv. \/ˈmɔːtl\/( hverdagslig eller dialekt) veldig, forbasket, død-, døds-mortal drunk døddrukken -
56 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
57 strength
kraft--------makt--------styrkesubst. \/streŋθ\/1) styrke, kraft2) ( overført) styrke, sterk side3) kraft, krefter4) styrke, styrkegrad5) styrke, fasthet, holdbarhet6) ( om bemanning) styrke, antall7) ( handel) soliditetbe below strength være underbemannetbe in full strength eller be up to strength være fulltalligbe on the strength ( militærvesen) stå rulleførtbe unsparing of one's strength ikke spare på kreftenebeyond human strength utenfor menneskelig maktbring up to strength gjøre fulltalligfrom strength i en sterk posisjongain\/recover strength samle krefter, hente kreftergo from strength to strength bli bedre og bedre gå sin seiersgang, gå fra seier til seierin (great) strength i stort antallone's strength is flagging ens krefter begynner å avta(up)on the strength of med støtte av, i kraft avpå (grunn av)strength of will viljestyrketry one's strength at prøve kreftene sine på, måle kreftene sine motturn out in strength møte mannssterkt fremultimate tensile strength ( teknikk) maksimal strekkfasthet -
58 talk
to:k 1. verb1) (to speak; to have a conversation or discussion: We talked about it for hours; My parrot can talk (= imitate human speech).) snakke, prate, diskutere2) (to gossip: You can't stay here - people will talk!) sladre3) (to talk about: They spent the whole time talking philosophy.) snakke om, drøfte2. noun1) ((sometimes in plural) a conversation or discussion: We had a long talk about it; The Prime Ministers met for talks on their countries' economic problems.) prat, samtale2) (a lecture: The doctor gave us a talk on family health.) foredrag, tale3) (gossip: Her behaviour causes a lot of talk among the neighbours.) sladder4) (useless discussion; statements of things a person says he will do but which will never actually be done: There's too much talk and not enough action.) snakk(ing), prat(ing)•- talking book
- talking head
- talking-point
- talk show
- talking-to
- talk back
- talk big
- talk down to
- talk someone into / out of doing
- talk into / out of doing
- talk someone into / out of
- talk into / out of
- talk over
- talk round
- talk sense/nonsense
- talk shopforedrag--------kåseri--------samtale--------snakke--------taleIsubst. \/tɔːk\/1) samtale, konversasjon2) prat(estund)3) ( hverdagslig) prek, skvalder, skravl• we want action, not talkvi vil ha handling, ikke (tomme) ord4) snakk, prat5) rykter6) foredrag, kåseri7) talemåte, språkbe all talk (and no do) bare prate (og ikke gjøre noen ting)• don't listen to him, he's all talkikke hør på ham, han har det bare i kjeftenbe the talk of the town være det store samtaleemnet, være den alle snakker omget into talks with starte forhandlinger med begynne å snakke med, komme i samtale med, komme i snakk medgive a talk on something holde et foredrag over\/om noe, snakke om noehave a talk (with somebody) about something snakke (med noen) om noetalks forhandlinger, drøftelserIIverb \/tɔːk\/1) snakke (sammen), prate, samtale, resonnere, diskutere2) ( hverdagslig) skravle3) kåsere, holde foredrag4) sladre• people will talk, you knowdet blir jo alltid sladret om slik, vet dudette vil gi folk noe å sladre\/snakke om5) ( overført) gi lyd fra seg, låte6) synge, susebe talking snakke omjeg snakker om mye penger \/ det gjelder mye pengerlook who's talking! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, tenke seg til!, det hadde jeg ikke ventet av ham\/henne!talk about snakke om, prate om, diskutere kåsere omtalk about... snakk(er) om...• talk about coincidence!talk at vende seg direkte til snakke til (uten å vente seg svar)hun snakket med ham, men det hun sa, var myntet på megtalk away prate bortsnakke om, gå og snakke, skravle i veitalk back (to\/at somebody) si imot noen, svare tilbaketalk big være stor i kjeften, bruke store ord, ta munnen fulltalk down prate i senk overdøve (med prat), prate slik at andre må være stille fremstille som mindre viktig ( luftfart) snakke ned, gi detaljerte instruksjoner om landingtalk down to bruke en nedlatende tone til, snakke nedlatende til senke nivået (for å tilpasse seg tilhørerne)talking of apropos, når vi snakker omtalk of snakke om, prate omtalk off the top of one's head snakke tøv, ta noe ut av løse luftentalk of the devil når en snakker om solen (så skinner den)• talk of the devil! That's Jane coming right there!talk on snakke om, holde foredrag om, kåsere overtalk oneself hoarse prate seg hestalk out diskutere til bunns, resonnere grundig snakke ut, snakke tydelig snakke ferdig ( i parlamentet) drøye ut med prat, debattere i senktalk out! snakk så vi kan høre deg!, spytt ut!talk over snakke om, behandlediskutere, drøfte, resonnere om(lykkes med å) overtale, få til å endre oppfatningtalk somebody into (doing) something overtale noen til å gjøre noe, få noen med på å gjøre noetalk somebody out of (doing) something få noen fra noe, overtale noen om å la være å gjøre noe, fraråde noen å gjøre noetalk somebody round overtale noen, få noen til å endre oppfatning, snakke noen rundttalk something out snakke ut om noe snakke noe i senktalk the hind leg off a donkey mase\/snakke hull i hodet på noen, snakke kjeven ut av ledd, snakke noen i hjeltalk through the back of one's neck eller talk through one's hat\/arse\/backside preike dritt, komme med vås, komme med visvastalk to snakke med, prate med snakke til, prate til snakke (alvor), snakke til rette• I'll talk to her!talk up skape interesse for, gjøre reklame forsynge ut, si ifra, snakke rett fra leveren snakke ut (høyt og tydelig)talk up to somebody svare (noen) på en nesevis måtetalk wild fantasere, fabletalk with snakke med, henvende seg tilprate med, samtale med, underholde seg med forsøke å overtaleyou can talk! eller you can't talk! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, du sier ikke det! -
59 first
fə:st 1. adjective, adverb(before all others in place, time or rank: the first person to arrive; The boy spoke first.) først, som nummer én/den første2. adverb(before doing anything else: `Shall we eat now?' `Wash your hands first!) først3. noun(the person, animal etc that does something before any other person, animal etc: the first to arrive.) den første- firstly- first aid
- first-born
- first-class
- first-hand
- first-rate
- at first
- at first hand
- first and foremost
- first of allførst--------førsteIsubst. \/fɜːst\/1) (den\/det\/de) første2) begynnelse3) førsteutgave, førsteopplag4) ( sport) førsteplass, første5) ( universitet) beste karakter6) ( motorteknikk) førstegir, førsteat first først, i begynnelsenan easy first en god nummer enfirst but one nest best, nummer to, andre rekkefrom first to last hele tiden, fra begynnelse til sluttfrom the first helt fra begynnelsen, fra starten avIIadj. \/fɜːst\/1) ( tallord) første2) høyeste, høyst3) ( handel) best, primafirst floor andre etasje (britisk), første etasje (amer.)IIIadv. \/fɜːst\/1) først2) før, heller3) første gang• when did you first see her?• when we were first married I earned £280 a weekda vi var nygifte, tjente jeg 280 pund i uken4) første klassefirst and last første og siste, først og sist, først og fremst alt i alt, i bunn og grunn, i det store og helefirst come first served se ➢ come, 2first of all først og fremst, aller førstfirst off (amer., hverdagslig) først, i begynnelsenfirst or last før eller senerefirst up (austr.) på første forsøk først av alt -
60 flyer
1) (a person who flies an aeroplane etc or is in one.) flyger, pilot; flypassasjer2) (a sheet of paper advertising a product, event etc: handing out flyers to passers-by.) løpeseddel, flygebladflygersubst. \/ˈflaɪə\/ eller flier1) person som flyr, ting som flyr, flyger2) flyger, pilot3) fly4) ( hverdagslig) hurtiggående fremkomstmiddel, hurtiggåer5) (amer.) sjanse, spekulasjon6) (amer.) løpeseddel, flygeblad7) flyktning, person på fluktflyers rett trapptake a flyer at (spesielt amer.) ta en råsjanse på
См. также в других словарях:
Navn — Navn, en betegnelse, der tillægges en person eller ting som individ, i modsætning til de betegnelser, der er dannede som fælles for en hel klasse af samme beskaffenhed … Danske encyklopædi
Nullitet — er et fremmedord for en ubetydelig person eller ting … Danske encyklopædi
Ding — 1. Acht Dinge bringen in die Wirthschaft Weh: Theater, Putzsucht, Ball und Thee, Cigarren, Pfeife, Bierglas und Kaffee. 2. Acht Dinge haben von Natur Feindschaft gegeneinander: der Bauer und der Wolf, Katze und Maus, Habicht und Taube, Storch und … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Handelsbetjent — Allers Illustrerede Konversationsleksikon 1892: Commis (fr., udtales kommi) =Handelsbetjent. Commis voyageur: Handelsrejsende. Illustreret Dansk Konversationsleksikon 1935 fortæller at en kommis egentlig er en betroet ekspedient i en… … Danske encyklopædi
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norse rituals — Norse paganism Part of Norse paganism … Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Geld — 1. Ach, nun fällt mi all mîn klên Geld bî. (Brandenburg.) Ein Ausruf, der häufig erfolgt, wenn jemand durch irgendeinen Umstand an etwas erinnert wird, was er hätte thun sollen, aber bisher zu thun vergessen hat. 2. All wîr1 Geld, dat et Wîf nig… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Rath — 1. A richtiger Roath: drei Bauern, sechs Stiefel. (Rott Thal.) 2. Alle wissen guten Rath, nur (der) nicht, der ihn nöthig hat. – Gaal, 1279; Körte, 4913; Simrock, 8104. Schwed.: Alla weta god råd förutan den i wåndan står. (Grubb, 19.) 3. Alles… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon