-
1 CCD
( elektronikk) forkortelse for charge-coupled device -
2 circuit
'sə:kit1) (a journey or course round something: the earth's circuit round the sun; three circuits of the race-track.) omkrets, kretsløp2) (a race-track, running-track etc.) veddeløpsbane3) (the path of an electric current and the parts through which it passes.) strømkrets4) (a journey or tour made regularly and repeatedly eg by salesmen, sportsmen etc.) rute•omkretsIsubst. \/ˈsɜːkɪt\/1) rundtur, runde2) rute3) sirkulær bevegelse4) omkrets5) område, krets (spesielt innen metodistkirken)6) ( elektronikk) (strøm)krets7) ( jus) rettskrets (der dommeren reiser rundt)8) ( jus) forklaring: dommers reise i en rettskrets9) turnérute10) (britisk, sport) racerbane14) (om teatre, kinoer e.l. under samme ledelse) kjedecircuit diagram kretsskjema, strømløpsplancircuit judge omreisende dommercircuit rider (amer., historisk) omreisende metodistprestcircuit training ( sport) sirkeltreningclosed circuit ( elektronikk) lukket kretsgo on circuit forklaring: dra eller være på reise i rettskretsmake a circuit of gå rundt, ta en runde rundtpostman's circuit postruteshort circuit ( elektronikk) kortslutningIIverb \/ˈsɜːkɪt\/gå rundt, gå omkring, bevege seg rundt -
3 plug
1. noun1) (a device for putting into a mains socket in order to allow an electric current to flow through the appliance to which it is attached by cable: She changed the plug on the electric kettle.) støpsel2) (an object shaped for fitting into the hole in a bath or sink to prevent the water from running away, or a piece of material for blocking any hole.) propp, tapp2. verb(to block (a hole) by putting a plug in it: He plugged the hole in the window with a piece of newspaper.) tette, plugge- plug inplugg--------propp--------støpsel--------tappIsubst. \/plʌɡ\/1) propp (av plast eller tre), bunnpropp (i båt), oljeplugg (på bilmotor), tapp, plugg, spuns (i tønne)2) ( elektronikk) støpsel, stikkontakt (hverdagslig)3) ( elektronikk) sikring, sikringspropp4) ( tannlegefag) plombe, fylling5) ( medisin) tampong6) ( på dreiebenk) spindel7) ( i lås) sylinder8) ( elektronikk) tennplugg9) presset tobakk i plate eller rull, buss, stykke skråtobakk10) (spesielt amer.) brannhydrant, brannpost12) (geologi, i vulkan) propp13) (slang, spesielt amer.) øk, utslitt gamp15) slags kasteslukcut plug presset og skåret tobakkgive something a plug reklamere for noe, anbefale noeplug cut (amer.) flosshatt, høy hattplugs restopplagpull the plug ( om wc) trekke i snora, dra nedpull the plug on sette kroken på døra for, stoppe• the publishing company pulled the plug on the project when it became too expensiveIIverb \/plʌɡ\/1) plugge igjen, tette igjen (med en plugg\/propp), sette en plugg i, sette en propp i2) feste med tapp, feste med kile, feste med plugg3) ( tannlegefag) plombere4) ( medisin) tamponere5) ( slang) oppreklamere, drive reklame for, lansere, selge, anbefale6) (slang, amer.) slå, slå ned7) (slang, amer.) skyte med gevær8) jobbe jevnt og truttplug in ( elektronikk) koble til, plugge i -
4 audio
lydIsubst. \/ˈɔːdɪəʊ\/( elektronikk) LF-signalIIadj. \/ˈɔːdɪəʊ\/ ( elektronikk)1) audio-, audi2) lyd-• did you notice the audio effects? -
5 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
6 breadboard
Isubst. \/ˈbredbɔːd\/1) brødfjel, bakebrett2) ( elektronikk) breadboard, koblingsbrett, prøveoppkoblingIIverb \/ˈbredbɔːd\/( elektronikk) konstruere breadboard, konstruere koblingsbrett -
7 buffer
(an apparatus for lessening the force with which a moving object strikes something.) støtpute, bufferbufferIsubst. \/ˈbʌfə\/1) buffer, støtpute2) ( petroleum) stopper, buffertank, mellomtank3) ( EDB) mellomlager4) ( jernbane) støtfanger (i enden av et lokomotiv)5) ( elektronikk) buffertrinn, isolerende trinn6) ( kjemi) bufferoppløsning7) ( teknikk) polerer, polerskive, neglpute8) (slang, nedsettende) gubbe, fossil, toskIIverb \/ˈbʌfə\/1) ( EDB) bufre2) ( kjemi) forklaring: blande en bufferoppløsning med en annen kjemisk oppløsning3) ( elektronikk) forklaring: føre gjennom et buffertrinn -
8 bypass
noun (a road which avoids an obstruction or a busy area: Take the bypass round the city.) omkjøringsvei, ringveiIsubst. \/ˈbaɪpɑːs\/1) ( også bypass road) omkjøringsvei, ringvei2) stikkledning, rør, siderør3) ( elektronikk) forbikobling, shuntledning, omføringsledning4) ( medisin) bypass5) ( militærvesen) omgåelse6) omløp, omløpskanalIIverb \/ˈbaɪpɑːs\/1) føre\/lede forbi, lede utenom2) ( overført) unnvike, unngå, omgå, gå utenom3) bygge omkjøringsvei\/ringvei4) ( elektronikk) forbikople -
9 carrier
bærersubst. \/ˈkærɪə\/1) bærer2) bud, bybud, postbud3) transportør, fraktfører4) transportkjøretøy, transportmiddel5) bagasjebærer, bagasjebrett6) ( medisin) smittebærer7) (elektronikk, også carrier wave) bærebølge, bærer (enhet)8) ( kjemi) overføringskatalysator, bærestoff9) ( elektronikk) bærestrøm -
10 contact
'kontækt 1. noun1) (physical touch or nearness: Her hands came into contact with acid; Has she been in contact with measles?) kontakt, berøring, nærhet2) (communication: I've lost contact with all my old friends; We have succeeded in making (radio) contact with the ship; How can I get in contact with him?) kontakt, forbindelse3) (a person with influence, knowledge etc which might be useful: I made several good contacts in London.) forbindelse, kontakt(person)4) ((a place where) a wire etc carrying electric current (may be attached): the contacts on the battery.) (stikk)kontakt, strømslutning5) (a person who has been near someone with an infectious disease: We must trace all known contacts of the cholera victim.) smittebærer/-kilde6) (a person or thing that provides a means of communicating with someone: His radio is his only contact with the outside world.) forbindelse, kontakt2. verb(to get in touch with in order to give or share information etc: I'll contact you by telephone.) komme i kontakt/forbindelse med, kontakteberøring--------kontaktIsubst. \/ˈkɒntækt\/1) kontakt, berøring2) forbindelse, nærhet3) ( elektronikk) kontakt4) ( geometri) berøring5) kontaktperson, kontakt, bekjentskap, forretningsforbindelse6) ( medisin) mulig smittebærercome in(to) contact with komme i berøring medmake a lot of useful contacts knytte mange verdifulle kontakter, knytte mange verdifulle forbindelser, gjøre mange nyttige bekjentskapermake\/break contact ( elektronikk) koble til \/ bryte strømmenmake contact with få kontakt med, komme i kontakt med ( militærvesen) få føling med (fienden)IIverb \/ˈkɒntækt\/, \/kənˈtækt\/1) ta kontakt med, kontakte2) være i berøring med, stå i forbindelse med, være i kontakt med3) sette i kontakt med, sette i forbindelse med, bringe i berøring med, bringe i kontakt medIIIadj. \/ˈkɒntækt\/som etablerer kontakt, som skjer i nærhet med noe, som skjer i berøring med noe -
11 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
12 earth
ə:ð 1. noun1) (the third planet in order of distance from the Sun; the planet on which we live: Is Earth nearer the Sun than Mars is?; the geography of the earth.) jorda, jordkloden, verden2) (the world as opposed to heaven: heaven and earth.) jord3) (soil: Fill the plant-pot with earth.) jord, mold4) (dry land; the ground: the earth, sea and sky.) jord, land5) (a burrow or hole of an animal, especially of a fox.) hi, hule6) ((a wire that provides) an electrical connection with the earth.) jording(skabel)2. verb(to connect to earth electrically: Is your washing-machine properly earthed?) jorde- earthen- earthly
- earthenware
- earthquake
- earthworm
- on earth
- run to earthjordIsubst. \/ɜˡθ\/ eller Earth1) jord, jordklode, verden2) muld, jord, jord(art), jordslag3) ( jakt) hi, hule4) (britisk, elektronikk) jord-• is this an earth wire?come back\/down to earth komme ned på jorden igjenearth to... (amer., hverdagslig) jorden kaller... (forsøk på å få noens oppmerksomhet)• hey Tom, can you hear me? Earth to Tom, earth to Tomhallo, Tom, hører du meg? Jorden kaller Tom, jorden kaller Tomearth to earth, (ashes to ashes,) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blifeel like nothing on earth føle seg som et null og niksgo to earth ( overført) forsvinne, synke i jorden, gå i dekninglike nothing on earth ( hverdagslig) av en annen verden, meget merkeligon earth på jorden ( i spørsmål) i (all) verden• who on earth said that?• why on earth are you here?pay the earth ( spesielt britisk) koste en formue, koste all verdenpromise the earth love gull og grønne skogerrun something\/somebody to earth forfølge noe(n) til de søker dekning( overført) oppspore noe(n), finne noe(n)IIverb \/ɜːθ\/1) ( elektronikk) jorde2) ( poetisk) jordsette, begrave3) ( om rev e.l.) forsvinne ned i hiet, gå i hiearth up hyppe• have you ever earthed up potatoes? -
13 electronics
noun singular (the branch of science that deals with the study of the movement and effects of electrons and with their application to machines etc.) elektronikksubst. \/ɪlekˈtrɒnɪks\/ ( tar verb i entall) elektronikk -
14 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
15 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
16 honeycomb
noun (the mass formed by rows of wax cells in which bees store their honey.) bi-/vokskakeIsubst. \/ˈhʌnɪkəʊm\/1) ( i bikube) vokskake, bikake2) vaffelmønster, forklaring: mønster av sekskantete figurer3) ( i støpejern) blære4) (zoologi, også honeycomb stomach) nettmage, (den andre magen til en drøvtygger)5) ( matlaging) kalun (rett av innmat)IIverb \/ˈhʌnɪkəʊm\/1) perforere, gjennomhulle, gjennombore2) ( overført) undergrave, underminere, gjennomsyre3) gjøre vaffelmønstret4) ( elektronikk) kryssvikleIIIadj. \/ˈhʌnɪkəʊm\/1) gjennomhullet, med struktur eller utseende som en vokskake2) ( elektronikk) kryssviklet -
17 interface
grensesnittIsubst. \/ˈɪntəfeɪs\/1) ( fysikk) grenseflate2) ( overført) berøringspunkt, kontaktflate, samspill3) ( konkret) kontakt, forbindelsesledd4) ( EDB) grensesnitt, interface5) ( elektronikk) tilpasningsenhet, grensesnittIIverb \/ˌɪntəˈfeɪs\/1) passe sammen, bringe i kontakt2) samordne, få til å samvirke3) ( elektronikk) tilpasse, sammenpasseinterface with passe sammen med, bringe i kontakt med vekselvirke\/samvirke med, samspille med -
18 lead-in wire
subst. \/ˈliːdɪnˌwaɪə\/1) ( teknikk) innføringstråd, innledningstråd2) ( elektronikk) elektrode (i lampe)3) ( elektronikk) gjennomføring -
19 load line
subst. \/ˈləʊdlaɪn\/1) ( sjøfart) lastelinje, plimsollmerke, fribordsmerke, lastmerke2) (elektronikk, mekanikk) belastningslinje3) ( elektronikk) rørkarakteristikk, belastningskurve -
20 off-peak
adj. \/ˈɒfpiːk\/, etterstilt: \/ˌɒfˈpiːk\/under maksimum, lav-, med liten belastningat off-peak hours utenfor rushtid, med liten trafikkoff-peak load ( elektronikk) liten belastning, belastning utenfor sperretidoff-peak season lavsesongoff-peak tariff ( elektronikk) rabattariff
См. также в других словарях:
Memotech MTX — Memotech MTX500 Manufacturer Memotech Release date 1983 CPU Zilog Z80A … Wikipedia
Norsk Data — The characteristic ND dotted logo used from 1973 Norsk Data was a (mini )computer manufacturer located in Oslo, Norway. Existing from 1967 to 1992, it had its most active period in the years from the early 1970s to the late 1980s. At the company… … Wikipedia
NORD-10 — Two adjacent NORD 10/S systems NORD 10 was a medium sized general purpose 16 bit minicomputer designed for multilingual time sharing applications and for real time multiprogram systems, produced by Norsk Data. It was introduced in 1973. The later … Wikipedia
NORD-10 — Zwei NORD 10 Systeme Die NORD 10 war ein Minicomputer von Norsk Data in 16 Bit Architektur, frei programmierbar in mehreren Sprachen, mit einem Echtzeitkern ausgestattet und einer Zeitschlitzsteuerung für Anwendungsprogramme. Die NORD 10 wurde… … Deutsch Wikipedia
Norsk Data — Logo Norsk Data NORD 1 Minicomputer Norsk Data war ein H … Deutsch Wikipedia
Memotech MTX512 — Memotech MTX Memotech MTX500 Производитель Memotech … Википедия