-
41 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
42 waltz
wo:l 1. noun((a piece of music for) a type of slow ballroom dance performed by couples: The band is playing a waltz; ( also adjective) waltz music.) vals2. verb1) (to dance a waltz (with): Can you waltz?; He waltzed his partner round the room.) danse vals2) (to move cheerfully or with confidence: He waltzed into the room and told us that he was getting married the next day.) valseIsubst. \/wɔːls\/, \/wɒls\/, \/wɔːlts\/, \/wɒlts\/1) (dans, melodi) vals2) så lett som bare det, så lett som ingentingIIverb \/wɔːls\/, \/wɒls\/, \/wɔːlts\/, \/wɒlts\/1) danse vals (med)2) ( hverdagslig) renne, valse, danse, seilehun valset\/danset inn i rommet og ut igjen3) ( hverdagslig) lose (kvikt)waltz Matilda eller waltzing Matilda eller walk Matilda (austr., hverdagslig) gå omkring som en lofferwaltz off with something stikke av med -
43 right of way
1) (the right of the public to use a path that goes across private property.) veirett, hevd2) ((right-of-way - plural rights-of-way) a road or path over private land, along which the public have a right to walk.) veirett, hevd3) (the right of one car etc to move first eg when crossing a cross-roads, or going round a roundabout: It was your fault that our cars crashed - I had right of way.) forkjørsrett -
44 amphibian
æm'fibiən1) (a creature that spends part of its life on land and part in water: Frogs are amphibians.) amfibium2) (a vehicle designed to move on land or in the water.) amfibiekjøretøy3) (an aircraft designed to fly from land or water.) amfibiefly•Isubst. \/æmˈfɪbɪən\/1) ( zoologi) amfibium2) ( botanikk) forklaring: plante som kan leve både på land og i vann3) ( militærvesen) amfibiekjøretøy, amfibieflyIIadj. \/æmˈfɪbɪən\/( zoologi) som hører til amfibiene, amfibie- -
45 anticlockwise
adverb, adjective(moving in the opposite direction to that in which the hands of a clock move: The wheels turn anticlockwise; in an anticlockwise direction.) mot urviserenadv. \/ˌæntɪˈklɒkwaɪz\/mot klokken, mot solen -
46 automaton
o:'tomətən- plurals automata -tə, automatons - noun (a human-shaped machine that can be operated to move by itself.) robotsubst. (flertall: automatons eller automata) \/ɔːˈtɒmət(ə)n\/( også om person) robot -
47 bob
bobpast tense, past participle - bobbed; verb(to move (up and down): The cork was bobbing about in the water.) vippe/duppe opp og ned; gå i rykk og nappIsubst. \/bɒb\/1) (hengende, dinglende gjenstand) vekt, senkelodd, kule, linse (på pendel), dusk(er)2) hårknute, hengekrøll, bobbet hår, kupert hale3) ( spesielt sport) bob, tømmerslede (amer.)4) ( ved ålefiske) agn (ofte en bunt meitemarker)IIsubst. \/bɒb\/1) kast, rykk, puff2) kniks, bukk3) bob (sekvens eller variasjon i klokkeringing)IIIsubst. (flertall: bob) \/bɒb\/(gammeldags, hverdagslig) kallenavn på ➢ shillingbe eighteen bob in the pound ( slang) være litt kort, ikke være av de smarteste• she's only eighteen bob in the pound, you knowhun er litt kort, vet duIVverb \/bɒb\/1) bevege seg opp og ned, humpe, hoppe, dingle2) bukke, neie3) smelle, støte (til), stikke4) ( sport) kjøre bobsleighbob and curtsy neie og kniksebob for glefse etter, nappe etterbob to somebody bukke\/neie for noenbob up dukke oppbob up for again ( hverdagslig) komme opp igjenVverb \/bɒb\/bobbe (hår), kupere (hale) -
48 eloquence
'eləkwəns(the power of expressing feelings or thoughts in words that impress or move other people: a speaker of great eloquence.) veltalenhet, talekunst- eloquent- eloquentlysubst. \/ˈelə(ʊ)kw(ə)ns\/veltalenhet, talekunst, taleferdighet -
49 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
50 flow
fləu 1. verb1) (to move along in the way that water does: The river flowed into the sea.) renne, strømme, flyte2) ((of the tide) to rise: The boat left the harbour when the tide began to flow.) stige2. noun(the act of flowing: a flow of blood; the flow of traffic.) flyt(ing), (gjennom)strømmingelv--------flyte--------menstruasjon--------renne--------strøm--------strømmeIsubst. \/fləʊ\/1) ( også overført) flyt, strøm2) ( overført) tilstrømning3) gjennomstrømning, tilgang4) overflod5) (om klær, hår) bølger6) oversvømmelse7) ( om tidevann) stigning, flodet er flo \/ tidevannet stiger8) ( fysikk) strømning, strømningshastighet9) ( maling) flyteevne10) menstruasjonsblødning, mensebb and flow se ➢ ebb, 1(a) flow of -flom, -strømgo against the flow ( overført) gå mot strømmengo with the flow ( overført) flyte med strømmen, gjøre som alle andre ta det som det kommer, akseptere sin skjebnein full flow i full sving ( om tale) i en flom, i en strømmenstrual flow mens, menstruasjonsblødningIIverb \/fləʊ\/1) ( også overført) flyte, renne, strømme2) flomme over, strømme ut3) ( om tidevann) flø4) ( om vers e.l.) flyte lett, gli godt5) (om hår, klesplagg) bølge, falle, flomme6) ( også overført) renne over, flomme overebb and flow se ➢ ebb, 1flow freely renne i strie strømmer, flyte frittflow into renne ut i, munne ut iflow with flyte av, flyte over av -
51 forge
I 1. fo:‹ noun(a very hot oven in which metals are melted etc; a furnace: Steel is manufactured in a forge.) smieavl/-esse2. verb(to shape metal by heating and hammering: He forged a horse-shoe out of an iron bar.) smi, hamre ut, formeII fo:‹ verb(to copy (eg a letter or a signature) and pretend that it is genuine, usually for illegal purposes: He forged my signature.) forfalske- forgeryIII fo:‹ verb(to move steadily: they forged ahead with their plans.) kjempe/presse seg framforfalske--------smieIsubst. \/fɔːdʒ\/1) smieavl, (smie)esse2) smie3) jernverk, smelteverk4) ( overført) verksted, grueIIverb \/fɔːdʒ\/1) smi, hamre ut2) utforme, skape, smi3) smøre sammen, finne på, fabrikkere4) forfalske, imitere, etterligneIIIverb \/fɔːdʒ\/bevege seg, kjempe segforge ahead kjempe seg forbi\/frem, arbeide seg forbi\/fremforge into the lead se ➢ lead, 2 -
52 fork
fo:k 1. noun1) (an instrument with two or more pointed pieces for piercing and lifting things: We usually eat with a knife, fork and spoon.) gaffel2) (the point at which a road, river etc divides into two or more branches or divisions: a fork in the river.) veiskille, elvedele3) (one of the branches or divisions of a road, river etc into which the road, river etc divides: Take the left fork (of the road).) avkjøring; elvedeling2. verb1) ((of a road, river etc) to divide into (usually two) branches or divisions: The main road forks here.) dele/forgreine seg2) ((of a person or vehicle) to follow one of the branches or divisions into which a road has divided: The car forked left.) svinge ved et veiskille3) (to lift or move with a fork: The farmer forked the hay.) lempe med gaffel•- forked- fork-lift truck
- fork outgaffelIsubst. \/fɔːk\/1) gaffel, gjenstand som deler seg i flere grener2) greip, høygaffel3) veiskille, kløft4) ( om kroppen) skritt, skrev5) ( sjakk) gaffel, gaffelangrep, gaffelstilling6) ( på sykkel) forgaffel7) ( gruvedrift) bunn i samlebrønnIIverb \/fɔːk\/1) ( med gaffel eller greip) ta, løfte, bære2) forgrene seg, dele seg i grener3) gjøre gaffelformet4) ( sjakk) foreta gaffelangrep5) ( gruvedrift) pumpe gruven tørrfork left\/right ta av til venstre\/høyrefork over vende med greip (amer.) punge ut, hoste opp, betale -
53 godforsaken
adj. \/ˈɡɒdfəseɪkn \/1) gudsforlatt, øde2) ukristelig3) elendig, ugudelig, syndig, fordervet, ryggesløs -
54 heaven
'hevn1) (in some religions, the place where God or the gods live, and where good people go when they die.) himmelen, himmerike2) (the sky: He raised his eyes to heaven / the heavens.) himmelen, himmelhvelvingen3) ((something which brings) great happiness: `This is heaven', she said, lying on the beach in the sun.) salighet, den sjuende himmel•- heavenly- heavenliness
- heavens
- heavenly bodies
- heaven-sent
- for heaven's sake
- heaven knows
- thank heavenshimmelsubst. \/ˈhevn\/1) himmel, himmelvelv2) (hverdagslig, i utrop) himmel, himmelen3) ( religion) himmelrike, himmelriket, Gud, himmelenby Heaven(s)! ved Gud!good Heavens! eller good gracious! du store himmel!, jøss!, (du) gode Gud!, du store tid!go to heaven komme til himmelenHeaven forbid! Gud forby!, måtte Gud forby det!in the seventh heaven i den sjuende himmelmove heaven and earth sette himmel og jord i bevegelse• that guy smells to high heaven, and so does the deal you've cut with himden fyren stinker, og det gjør opplegget du har med ham ogsåthank Heaven! gudskjelov!, takk og pris!would to Heaven... om bare... -
55 instruct
1) (to teach or train (a person in a subject or skill): Girls as well as boys should be instructed in woodwork.) undervise, veilede2) (to order or direct (a person especially to do something): He was instructed to come here at nine o'clock; I have already instructed you how to cook the meat.) gi pålegg om, befale•- instructive
- instructively
- instructiveness
- instructorinstruere--------underviseverb \/ɪnˈstrʌkt\/1) undervise, veilede2) instruere, vise, gi anvisning3) informere, gi beskjed, underrette4) gi instrukser, beordre, befale -
56 jam
‹æm I noun(a thick sticky substance made of fruit etc preserved by being boiled with sugar: raspberry jam; ( also adjective) a jam sandwich.) syltetøy, marmelade- jammyII 1. past tense, past participle - jammed; verb1) (to crowd full: The gateway was jammed with angry people.) stappe, proppe2) (to squeeze, press or wedge tightly or firmly: He jammed his foot in the doorway.) presse; klemme3) (to stick and (cause to) be unable to move: The door / steering-wheel has jammed.) sitte fast4) ((of a radio station) to cause interference with (another radio station's broadcast) by sending out signals on a similar wavelength.) forstyrre2. noun1) (a crowding together of vehicles, people etc so that movement is difficult or impossible: traffic-jams.) -kork, blokkering2) (a difficult situation: I'm in a bit of a jam - I haven't got enough money to pay for this meal.) knipe•- jam onblokkering--------knipe--------syltetøyIsubst. \/dʒæm\/1) syltetøy2) ( elektronikk) blokkering, opphoping3) klem, press, det å sitte fast4) trengsel, kork5) ( teknikk) stans, lås6) ( sjøfart) beknip7) ( radio) forstyrrelse8) (slang, overført) knipe, klemme, klammeri9) (musikk, også jam session) jam, jam session10) fornøyelse, lett matchbit of jam hell, flaks fornøyelsebe in a jam sitte i klisteret, være i trøbbeljam of logs tømmervasejam tomorrow gull og grønne skogerput on jam (austr., slang) gjøre seg viktig, spille overlegensome people get all the jam det er noen som har detIIverb \/dʒæm\/1) ( basketball) dunke2) klemme, trykke, presse3) fylle, blokkere4) sette(s) ut av funksjon, (få til å) låse seg, henge seg opp5) ( sjøfart) komme i beknip6) ( radio) forstyrre, jamme7) komme i klemme, bli blokkert, bli fastkilt8) ( musikk) jamme9) (amer.) knullejam into presse inn i, presse ned ijam on the brakes hive seg på bremsene, bremse hardtjam something through (amer.) trumfe noe gjennomjam together klemme sammenjam up ( også overført) bremse opp, stoppeIIIadv. \/dʒæm\/propp- -
57 kill
kil 1. verb(to cause the death of: He killed the rats with poison; The outbreak of typhoid killed many people; The flat tyre killed our hopes of getting home before midnight.) drepe, slå i hjel, slakte2. noun(an act of killing: The hunter was determined to make a kill before returning to the camp.) drap, dreping- killer- kill off
- kill timedrep--------drepeIsubst. \/kɪl\/1) det å drepe, det å nedlegge, det å slakte, det å felle, nedlegging av bytte2) bytte, byttedyr3) jaktutbytte4) ( militærvesen) ødeleggelse, senking (av fiendtlig fartøy), nedskyting (av fiendtlig fly), ødelagt fiendtlig materiellbe in at the kill ( overført) være med når noe skjer være til stede når byttet nedleggesmove in for the kill sette inn nådestøtet, sette inn dødsstøtetIIverb \/kɪl\/1) drepe, myrde, slå i hjel, begå drap2) ( om dyr) slakte, avlive, nedlegge (i jakt), felle (i jakt)3) ( overført) knuse, tilintetgjøre4) ( hverdagslig) torpedere, kverke, forkaste5) (overført, om litteratur e.l.) slakte6) ( militærvesen) ødelegge, senke (om fartøy), skyte ned (om fly)7) skru av, slå av8) ( om motor) stanse, kvele9) (avis, artikkel) stanse utgivelsen av, stanse trykkingen av10) overanstrenge seg11) nøytralisere, dempe (virkningen av noe)14) ( ishockey) forklaring: forhindre at motstanderen scorer i løpet av en periode hvor en eller flere spillere er utvist16) ( metallurgi) deoksidere (stål) (før man tømmer det i en støpeform), fjerne fjæringen (i wire e.l.), kaldvalse platemetall for å hindre vridning17) ( hverdagslig) tømme, knekke, gjøre kål påbe killed omkomme, bli dreptbe killed in action falle i kampdressed to kill flott kleddkill a bill forkaste et lovforslagkill a story ( hverdagslig) kvele en historie, undertrykke en historie, ta tilbake en historiekill by inches drepe langsomt, pine i hjel, torturere til dødekill by poison se ➢ poison, 1kill off gjøre kål på, ta knekken på, rydde av veien (overført, om person i roman e.l.) la døkill oneself ( overført) overanstrenge seg, slite seg utknekke sammen i latter, le godtkill or cure (om et drastisk\/ekstremt tiltak) det får briste eller bærekill someone with kindness ta livet av noen med godhet, dulle for mye med noenkill the ball ( fotball) legge ballen død, dempe ballen ( tennis) drepe ballen (slå en ball som er umulig for motstanderen å ta)kill time få tiden til å gå, slå i hjel tidenkill two birds in one stone slå to fluer i en smekkthou shalt not kill ( bibelsk) du skal ikke slå i hjelyou're killing me! jeg dør av latter ( spøkefullt) veldig morsomt! -
58 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
59 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
60 mainspring
noun (the chief spring, especially the spring that causes the wheels to move in a watch or clock.) drivfjærsubst. \/ˈmeɪnsprɪŋ\/1) ( urmakerfag) hovedfjær, drivfjær2) slagboltfjær (i gevær)3) ( overført) hovedmotiv, drivfjær, drivkraft
См. также в других словарях:
Move That Body (song) — Move That Body Single by Nelly featuring T Pain Akon from the album 5.0 … Wikipedia
Move That Body — This article is about Technotronic s song. For Nelly s song, see Move That Body (song). Move That Body Single by Technotronic from the album … Wikipedia
move — [muːv] verb [intransitive, transitive] 1. informal if a product moves, or if a shop, dealer etc moves it, it sells very quickly: • These computer games are moving very fast. The kids love them. • The company isn t moving enough product. 2. to… … Financial and business terms
Move This — Single by Technotronic Released 1992 Label ARS Entertainment Belgium Technotronic singles chronology … Wikipedia
move — move1 W1S1 [mu:v] v ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(change place)¦ 2¦(new house/office)¦ 3¦(change opinion etc)¦ 4¦(progress)¦ 5¦(take action)¦ 6¦(change job/class etc)¦ 7¦(emotion)¦ 8¦(cause somebody to do something)¦ 9¦(time/order)¦ … Dictionary of contemporary English
move — [[t]mu͟ːv[/t]] ♦ moves, moving, moved 1) V ERG When you move something or when it moves, its position changes and it does not remain still. [V n prep/adv] She moved the sheaf of papers into position... [V n prep/adv] You can move the camera both… … English dictionary
move — 1 verb 1 CHANGE PLACE (I, T) to change your place or position, or to make something do this: Don t move or I ll shoot. | You mustn t get off the train while it s still moving. | move sth: Can you move your car it s blocking the road. | We ll have … Longman dictionary of contemporary English
move */*/*/ — I UK [muːv] / US [muv] verb Word forms move : present tense I/you/we/they move he/she/it moves present participle moving past tense moved past participle moved 1) [intransitive/transitive] to change position, or to make someone or something… … English dictionary
move — move1 [ muv ] verb *** ▸ 1 change position ▸ 2 progress/develop ▸ 3 live in a different place ▸ 4 begin doing ▸ 5 change subject/time etc. ▸ 6 change opinion ▸ 7 affect someone emotionally ▸ 8 sell and get rid of ▸ 9 go very fast ▸ 10 make formal … Usage of the words and phrases in modern English
move — 1. verb 1) she moved to the door don t move! Syn: go, walk, proceed, progress, advance; budge, stir, shift, change position 2) he moved the chair closer to the fire Syn … Thesaurus of popular words
move — 1. verb 1) she moved to the door | don t move! Syn: go, walk, step, proceed, progress, advance, budge, stir, shift, change position 2) he moved the chair closer to the fire Syn: carry … Synonyms and antonyms dictionary