-
1 instructor
feminine - instructress; noun (a person who gives instruction (in a skill etc): a ski-instructor.)lærersubst. \/ɪnˈstrʌktə\/1) lærer, instruktør, veileder2) (amer.,) hjelpelærer eller timelærerinstructor of\/in lærer i, instruktør i -
2 driving instructor
subst. \/ˈdraɪvɪŋɪnˌstrʌktə\/sjåførlærer -
3 fencing-instructor
subst. \/ˈfensɪŋɪnˌstrʌktə\/fektelærer -
4 physical training instructor
subst.treningsinstruktør -
5 bust
past participle; see bust IIIsubst. \/bʌst\/1) ( skulptur) byste2) ( om kvinne) byste, barm, bystemålIIsubst. \/bʌst\/1) ( handel) nedgang, konkurs2) razzia, raid, arrestasjon3) fiasko, tabbe4) fyllefest, rangel, heisatur5) (amer.) slag, knyttneveslag6) ( militærvesen) degradering7) ( kortspill) hånd uten stikkgo on the bust feste, ranglehave a bust drikke seg dritingsIII1) sprenge(s), sprekke, bryte opp, slå inn, slå i stykker2) slå, fike til3) foreta en razzia4) ( slang) hekte, arrestere5) slå konkurs, gå konkurs, fallere, ruinere6) (militærvesen, amer.) degradere7) (amer.) temme8) stikke av fra, rive seg løs fra9) (universitet, slang, amer.) dumpe, bli kastet utbe busting være tissetrengt, nesten tisse på seg være overivrig, ivrebust a gut le seg ihjel overanstrenge segbust one's boiler ta seg helt ut, overanstrenge segbust oneself laughing holde på å dø av latter, holde på å le seg ihjelbust out bryte ut, stikke av, rømmebust something up slå noe i stykker, sprenge noe, bryte noe oppbust up ( om (ekte)par) gå fra hverandrelaugh fit to bust le så man holder på å knekke sammenIVadj. \/bʌst\/1) blakk, fallitt, konkurs, ruinert2) skadet, i stykkergo bust gå konkurs -
6 dual
'djuəl(double; twofold; made up of two: a gadget with a dual purpose; The driving instructor's car has dual controls.) dobbelt, to-, tve-dobbelIsubst. \/ˈdjuːəl\/1) ( grammatikk) dualis2) ( sjakk) oppgave med to løsningerIIadj. \/ˈdjuːəl\/1) som gjelder to2) ( grammatikk) dual3) bestående av to deler, dobbelt, todeltdual character spaltet personlighet, dobbeltnaturdual control dobbeltstyring, todelt styringdual nationality dobbelt statsborgerskapdual number ( grammatikk) dualisdual personality ( psykologi) personlighetsspaltning -
7 instruct
1) (to teach or train (a person in a subject or skill): Girls as well as boys should be instructed in woodwork.) undervise, veilede2) (to order or direct (a person especially to do something): He was instructed to come here at nine o'clock; I have already instructed you how to cook the meat.) gi pålegg om, befale•- instructive
- instructively
- instructiveness
- instructorinstruere--------underviseverb \/ɪnˈstrʌkt\/1) undervise, veilede2) instruere, vise, gi anvisning3) informere, gi beskjed, underrette4) gi instrukser, beordre, befale -
8 instructress
-
9 religious
1) (of religion: religious education; a religious leader/instructor.) religiøs, religions-2) (following the rules, forms of worship etc of a religion: a religious man.) from, gudfryktig, religiøsreligiøsIsubst. \/rɪˈlɪdʒəs\/munk, nonneIIadj. \/rɪˈlɪdʒəs\/1) religiøs, religions-, åndelig2) gudfryktig, from, frelst3) som hører til et kloster, kloster-, munke-, nonne-4) samvittighetsfull, omhyggelig, nøye, trofast
См. также в других словарях:
instructor — INSTRÚCTOR, OÁRE, instructori, oare, s.m. şi f. Persoană competentă care instruieşte pe alţii. – Din fr. instructeur, rus. instruktor. Trimis de valeriu, 21.07.2003. Sursa: DEX 98 instrúctor s. m., pl, instrúctori Trimis de siveco, 10.08.2004.… … Dicționar Român
instructor — instructor, ra adjetivo,sustantivo masculino y femenino 1. Que instruye: el juez instructor, el instructor de un sumario. 2. [Persona] que se dedica profesionalmente a enseñar alguna técnica o habilidad a otra persona: Es instructor de… … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
instructor — UK US /ɪnˈstrʌktər/ noun [C] ► a person whose job is to teach a practical skill: »a fitness/ski instructor »a driving/flight instructor »Certified instructors offer the consumer a safer, more effective workout, and present health clubs with fewer … Financial and business terms
instructor — instructor, ra sustantivo maestro*, profesor, pedagogo, educador, tutor. Instructor se dice de quien tiene a su cargo la instrucción o formación de una persona, como por ejemplo en la disciplina militar. Maestro y profesor son términos generales… … Diccionario de sinónimos y antónimos
instructor — (n.) mid 15c., from O.Fr. instructeur and directly from M.L. instructor teacher (in classical Latin, preparer ), agent noun from instruere (see INSTRUCT (Cf. instruct)) … Etymology dictionary
instructor — instructor, ra (Del lat. instructor, ōris). adj. Que instruye. U. t. c. s.) … Diccionario de la lengua española
instructor — [in struk′tər] n. [ME instructour < Anglo Fr < L instructor, a preparer (in ML, teacher)] 1. a person who instructs; teacher ☆ 2. a college teacher ranking below an assistant professor instructorship n … English World dictionary
Instructor — In*struct or, n. [L., a preparer: cf. F. instructeur.] [Written also {instructer}.] One who instructs; one who imparts knowledge to another; a teacher. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
instructor — index counselor, pedagogue Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Instructor — Instructor, ToolBook … Universal-Lexikon
instructor — is spelt or, not er … Modern English usage