-
1 milk
1. nounMilch, die2. transitive verb* * *[milk] 1. noun(a white liquid produced by female mammals as food for their young: The commonest source of milk is the cow.) die Milch2. verb(to obtain milk from: The farmer milks his cows each day.) melken- academic.ru/46900/milky">milky- milkiness
- milkmaid
- milkman
- milkshake
- milk tooth
- the Milky Way* * *[mɪlk]goat's/sheep's/cow's \milk Ziegen-/Schafs-/Kuhmilch fto be in \milk Milch absondernlong-life \milk haltbare [o SCHWEIZ uperisierte] Milch, H-Milch f, UP-Milch f SCHWEIZ, Haltbarmilch f ÖSTERRsemi-skimmed/skimmed \milk teilentrahmte/entrahmte Milch3.▶ the land of \milk and honey das Land, wo Milch und Honig fließtIII. vt1. (get milk)to \milk a cow/goat/sheep eine Kuh/Ziege/ein Schaf melkenthe press \milked them dry of all the information they could give die Presseleute zogen ihnen alle Informationen aus der Nase, die sie nur geben konntento \milk a story JOURN eine Story ausschlachten* * *[mɪlk]1. nMilch fthe land of or flowing with milk and honey — das Land, wo Milch und Honig fließt
she was not exactly flowing over with the milk of human kindness — sie strömte nicht gerade über vor Freundlichkeit
melkenit's or there's no use crying over spilled milk (prov) — was passiert ist, ist passiert
the little old lady was milked dry by some heartless swindler — die alte Frau wurde von einem gewissenlosen Betrüger nach Strich und Faden ausgenommen (inf)
3. viMilch geben, milchen (dial)* * *milk [mılk]A s1. Milch f:cow in milk frisch milchende Kuh;milk of human kindness Milch der frommen Denkungsart;it is no use crying over spilt milk geschehen ist geschehen;come home with the milk Br hum sehr früh nach Hause kommen2. BOT (Pflanzen)Milch f, Milchsaft mmilk of magnesia PHARM Magnesiummilch;4. ZOOL Austernlaich mB v/t1. eine Kuh etc melken:milk the pigeon umg das Unmögliche versuchen2. figmilk sb of information Informationen aus jemandem herausholenc) das Letzte aus einem Unternehmen etc herausholen:milk a joke einen Witz totreitenC v/i1. melken2. Milch geben* * *1. nounMilch, die2. transitive verbit's no use crying over spilt milk — (prov.) [was] passiert ist[, ist] passiert
* * *n.Milch nur sing. f. v.melken v.(§ p.,pp.: molk (melkte), gemolden (gemelkt)) -
2 milk
n. melk--------v. melken; uitmelken, uitbuitenmilk1[ milk] 〈 zelfstandig naamwoord〉♦voorbeelden:condensed/evaporated milk • gecondenseerde/geëvaporeerde melkskim(med) milk • magere, afgeroomde melka cow in milk • een melkgevende koe(it's no use) cry(ing) over spilt milk • gedane zaken nemen geen keerspill the milk • alles in de war sturen→ human human/————————milk21 melk geven/afscheiden1 melken -
3 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
4 milking
['mIlkɪŋ]nMelken nt* * *milking [ˈmılkıŋ] s1. Melken n:milking stool Melkschemel m2. gewonnene Milch* * *adj.melkend adj. -
5 milk
[mɪlk] nto be in \milk Milch absondernlong-life \milk haltbare Milch, H-Milch f;semi-skimmed/skimmed \milk teilentrahmte/entrahmte MilchPHRASES:the land of \milk and honey das Land, wo Milch und Honig fließt;there's no use crying over spilt [ (Am) spilled] \milk (spilled] \milk) was passiert ist, ist passiert;modifier (bottle, carton, product, production, processing) Milch- vt1) ( get milk)the press \milked them dry of all the information they could give die Presseleute zogen ihnen alle Informationen aus der Nase, die sie nur geben konnten;to \milk a story journ eine Story ausschlachten -
6 new
nju: 1. adjective1) (having only just happened, been built, made, bought etc: She is wearing a new dress; We are building a new house.) ny2) (only just discovered, experienced etc: Flying in an aeroplane was a new experience for her.) ny, fersk3) (changed: He is a new man.) ny, forandret4) (just arrived etc: The schoolchildren teased the new boy.) nyankommen2. adverb(freshly: new-laid eggs.) fersk, frisk, ny-- newly- newcomer
- newfangled
- new tofersk--------nyIadj. \/njuː\/1) ny2) ny, ubrukt3) fersk, frisk, nylagetferskt brød, nybakt brød4) ( overført) frisk5) moderne, nymotens6) ny-new from nettopp ferdig med, komme direkte franew in office eller new to office ny i embetet, ny i tjenestennew to ny(tt) for, ukjent forny i, ny pånew town nyanlagt by (som bygges for å gi bosteder og arbeidsmuligheter)what else is new (amer., ironisk, hverdagslig) du sier ikke det, det er noe alle vet• OK, Susan is a gossip. So what else is new?javel, Susan sladrer. Det er da noe alle vetIIadv. \/njuː\/ny- -
7 off
(to register or record time of arriving at or leaving work.) stemple inn/utav--------bort--------friIverb \/ɒf\/1) stikke av2) avlyse3) (amer.) drepeIIverb \/ɒf\/(amer., slang) knerte, drepeIIIadj. \/ɒf\/1) bortre, lengst bort, andre2) ( spesielt om kjøring med hest) høyre3) fri-4) ( om mulighet) svak, litenhave one's off moments ha sine dårlige stunder ha sine rolige stunder, ha friperioderoff season lavsesongoff street sidegateIVadv. \/ɒf\/1) bort, i vei, av sted• off with you!• hats off!2) av• get off3) tilbake4) bort fra, vekk fra, unna• are we far off?5) fri6) ( teater) utenfor, bak7) ( sjøfart) fra land, fra vinden8) helt, til fullebe off være av, ha løsnetgi seg i vei, stikke• the horses are off!• where are you off to? - I'm off to London• now at last we're off!• be off with you!være fri, ha fri være slutt, være avblåst, være avlyst, være innstilt, være avbruttvære avstengt, være frakobletduppe av, være borte( hverdagslig) ikke være fersk, være dårlig, være halvsurvære... stilt• how are you off for money?feel off ( hverdagslig) føle seg dårligoff and on av og på, opp og ned, til og fra av og til, nå og daoff with av sted medVprep. \/ɒf\/1) bort fra, fra, ned fra, av, bort(e), ute av• take your elbows off the table!2) ved, nær, på høyde med, utenfor (spesielt sjøfart)3) fra4) på, av• 3% discount off the price3% rabatt på prisenbe off something\/somebody ( hverdagslig) ha mistet interessen for noe\/noen, ha sluttet med noedine off ha til middag, spisejust off rett ved siden av, like utenfor -
8 open-date
Isubst. \/ˌəʊpənˈdeɪt\/holdbarhetsdatoIIverb \/ˌəʊpənˈdeɪt\/( mat e.l.) merke med holdbarhetsdato -
9 scald
sko:ld 1. verb1) (to hurt with hot liquid or steam: He scalded his hand with boiling water.) skålde, svi2) (in cooking, to heat (eg milk) to just below boiling-point.) varme opp til kokepunktet2. noun(a hurt caused by hot liquid or steam.) skåldsår, brannsår- scaldingskåldeIsubst. \/skɔːld\/se ➢ skaldIIsubst. \/skɔːld\/1) skålding, skåldsår2) ( botanikk) skåld(syke)(burns and) scalds brannskaderIIIverb \/skɔːld\/1) skålde, skålde seg på2) varme opp (nesten til kokepunktet), ettervarme3) koke, skylle i kokende vann4) begynne å koke, begynne å boblelike a scalded cat som et olja lynscald out ( om panne eller kjele) koke ut -
10 separate
1. 'sepəreit verb1) ((sometimes with into or from) to place, take, keep or force apart: He separated the money into two piles; A policeman tried to separate the men who were fighting.) atskille, dele2) (to go in different directions: We all walked along together and separated at the cross-roads.) skilles, skille lag3) ((of a husband and wife) to start living apart from each other by choice.) skille seg, skilles2. -rət adjective1) (divided; not joined: He sawed the wood into four separate pieces; The garage is separate from the house.) atskilt, delt2) (different or distinct: This happened on two separate occasions; I like to keep my job and my home life separate.) særskilt, separat, atskilt•- separable
- separately
- separates
- separation
- separatist
- separatism
- separate off
- separate out
- separate upseparert--------særskiltIsubst. \/ˈsep(ə)rət\/1) ( om publikasjon) særtrykk2) (om klær, flertall separates) enkeltplagg (som kan kombineres med hverandre)IIverb \/ˈsepəreɪt\/1) skille (fra hverandre), atskille2) dele på, dele opp, dele fra3) skille ut, sortere4) skilles, skille lag, skilles fra hverandre, gå hver til sin kant, gå hver til sitt, gå i motsatt retning5) ( jus) separere (seg)6) utskille, avsondre7) ( om skall e.l.) løsne• if you boil tomatoes, their skin will separatenår man koker tomater, vil skinnet løsne8) ( om melk) separere9) sikte10) ( gruvedrift) sjeide (skille ut malm fra stein)separated from separert fraseparate up dele (opp)separate up into dele opp iIIIverb \/ˈsepəreɪt\/ eller wash( murerfag) slemmeIVadj. \/ˈsep(ə)rət\/1) atskilt, skilt2) separat, separat-3) enkelt, enkelt-4) særskilt, egenon separate occasions ved ulike tilfeller, ved forskjellige anledningerseparate from atskilt frato go separate ways gå hver sin vei, gå til hver sin kant -
11 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
12 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
13 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
14 warm
wo:m 1. adjective1) (moderately, or comfortably, hot: Are you warm enough, or shall I close the window?; a warm summer's day.) varm2) ((of clothes) protecting the wearer from the cold: a warm jumper.) varm3) (welcoming, friendly, enthusiastic etc: a warm welcome; a warm smile.) varm, hjertelig4) (tending to make one hot: This is warm work!) svett, varm, het5) ((of colours) enriched by a certain quantity of red or pink, or (of red etc) rich and bright: a warm red; I don't want white walls - I want something warmer.) varm2. verb1) (to make moderately hot: He warmed his hands in front of the fire.) varme(s), bli varm2) (to become friendly (towards) or enthusiastic (about): She warmed to his charm.) varme, bli varm3. noun(an act of warming: Give your hands a warm in front of the fire.) oppvarming; varme- warmly- warmness
- warmth
- warm-blooded
- warmed-over
- warmhearted
- warmheartedness
- warm upvarmIsubst. \/wɔːm\/1) ( hverdagslig) oppvarming, varme2) ( kortform av British warm) duffelcoat, ulsterIIverb \/wɔːm\/1) ( også overført) varme opp• could you warm the milk?2) bli varm, varmes opp, varme segdeath warmed up forferdeligwarm a seat ( hverdagslig) ha en stilling i navnet, men ikke i gavnetwarm over (amer.) varme opp• do you warm over cold coffee?warm to bli vennligere stemt mot, forsone seg med bli vant til, komme inn i, sette seg inn iwarm up varme oppvarmes opp, bli varm( overført) bli varm i trøya, komme i gang, tine opp, tø opp( sport) varme oppIIIadj. \/wɔːm\/1) varm, varmende, lun2) ( overført) varm, hjertelig, inderlig, ivrig3) het, heftig, voldsom4) varmblodig, sanselig, pirrende (gammeldags)5) ( overført) ubehagelig, vanskelig, besværlig, hett (hverdagslig)6) ( om jaktspor) fersk, frisk7) (i lek, overført) varm8) (britisk, hverdagslig) velhavende, holden(as) warm as toast god og varm, deilig og varmget warm bli varm varme segkeep a seat warm for somebody holde av en plass til noenmake things\/it warm for somebody gjøre det hett for noen, gjøre livet surt for noenwrap up warm kle seg godt, kle kulden ute -
15 milking
n. het melken -
16 milk
-
17 milk
-
18 milk
См. также в других словарях:
Melken — Mêlken, verb. act. welches auf doppelte Art üblich ist. 1) † Mit regulärer Abwandelung, streicheln, und in engerm Verstande, ziehend streicheln oder betasten; in welchem Verstande es nur in den niedrigen Sprecharten üblich ist, wo man z.B.… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
melken — Vst. std. (8. Jh.), mhd. melken, ahd. melchan, mndl. melken Stammwort. Aus g. * melk a Vst. melken , auch in ae. melcan, afr. melka. Das Altnordische hat molka Vsw. melken, milchen . Das Verb geht zurück auf ig. * melg melken , älter vermutlich… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
melken — melken: Das germ. Verb mhd. melken, ahd. melchan, niederl. melken, engl. to milk gehört mit verwandten Wörtern in anderen idg. Sprachen zu der Wurzel *mē̆l‹ə›g̑ »melken«, älter wohl »abstreifen, wischen«. Im germ. Sprachbereich gruppieren sich… … Das Herkunftswörterbuch
Melken — Melken, die Milch aus den Eutern des Melkviehes drücken. Die Person, welche Kühe melkt, setzt sich auf eine niedrige, hölzerne Bank (Melkschemel), unter die Kuh u. drückt die Milch in ein kleines hölzernes Gefäß (Melkgelte, Melkeimer, Melkfaß,… … Pierer's Universal-Lexikon
melken — V. (Mittelstufe) z. B. einer Kuh mit den Händen odermit einer Maschine Milch entziehen Beispiele: Hast du schon die Ziege gemolken? Die Bäuerin melkt ihre Kühe zweimal pro Tag … Extremes Deutsch
melken — mel|ken [ mɛlkn̩], molk/melkte, gemolken <tr.; hat: (bei einem Milch gebenden Haustier) die Milch (durch pressendes Streichen mit den Händen bzw. maschinell) aus dem Euter zum Heraustreten bringen: Kühe [mit der Melkmaschine] melken; sie… … Universal-Lexikon
Melken — Handmelken Melkgeschirr, Melkutensilien … Deutsch Wikipedia
Melken — 1. Besser gemolken als geschunden. – Grubb, 69. 2. Dai molked (melkt) mä med ëinem S trieke1, had de Man saght, doa hadde den Ossen mained. (Hagen.) – Frommann, III, 258, 88. 1) Striek = Strich, Zitze am Euter. 3. Der eine melkt einen Bock, der… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
melken — mẹl·ken; melkt, melkte, hat gemelkt / veraltend milkt, molk, hat gemolken; [Vt/i] 1 (ein Tier) melken Milch von einem weiblichen Tier nehmen <Kühe, Schafe, Ziegen melken> || K : Melkmaschine; [Vt] 2 jemanden melken gespr; von jemandem… … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
melken — 1. Milch entnehmen; (Landwirtsch.): abmelken. 2. anbetteln, um Geld angehen/bitten; (ugs.): anpumpen, anschnorren, anzapfen; (salopp): anhauen; (veraltend): anborgen. * * * melken:⇨ausnutzen(1) melken 1.strippen;fachsprachl.:fausten 2.→ausbeuten … Das Wörterbuch der Synonyme
melken — melkentr 1.jnausrauben,schröpfen,erpressen;Vorteilausjmziehen;jmhoheSteuernabverlangen;Beischlafdiebstahlbegehen.Im16.Jh.ausderMilchwirtschaftübertragen. 2.jmbeimSpielvielGeldabgewinnen.Seitdem19.Jh.… … Wörterbuch der deutschen Umgangssprache