-
21 hitch
hi 1. verb1) (to fasten to something: He hitched his horse to the fence-post; He hitched his car to his caravan.) tjore, hekte, binde fast2) (to hitch-hike: I can't afford the train-fare to London - I'll have to hitch.) haike2. noun1) (an unexpected problem or delay: The job was completed without a hitch.) vanske, knute, hindring2) (a kind of knot.) stikk(knute)3) (a sudden, short pull upwards: She gave her skirt a hitch.) rykk, trekk•- hitch-hiker
- hitch a lift/ride
- hitch uphindring--------stikkIsubst. \/hɪtʃ\/1) vanske(lighet), problem, hinder, hindring, hake, aberdet ligger en hindring et sted \/ det har floket seg til et sted2) rykk, hiv, trekk3) halting, humping, hinking4) ( sjøfart) stikk, knute5) festing, tjoring, kobling6) (amer., militærvesen, slang) tjenesteperiode7) ( hverdagslig) gratis skyss, haik(ing)technical hitch teknisk problemwithout a hitch perfekt, uten problemerIIverb \/hɪtʃ\/1) dra, heise, rykke, hale2) binde fast, knytte fast, tjore, hefte fast, koble, feste3) ( hverdagslig) haike4) ( også hitch on) hekte seg fast, henge seg fast5) ( hverdagslig) halte, humpe, bevege seg rykkvis6) ( om hest) stryke, slå skankget hitched (up) bli gift, gifte seg, slå sine pjalter sammenhitch a lift eller hitch a ride haike, få skysshitched (up) ( hverdagslig) gifthitch one's wagon to a star sette seg høye mål, sikte mot stjernene ( hverdagslig) skaffe seg innflytelsesrike forbindelserhitch up dra opp, heise opp, spenne for -
22 hook
huk 1. noun1) (a small piece of metal shaped like a J fixed at the end of a fishing-line used for catching fish etc: a fish-hook.) krok2) (a bent piece of metal etc used for hanging coats, cups etc on, or a smaller one sewn on to a garment, for fastening it: Hang your jacket on that hook behind the door; hooks and eyes.) knagg, krok3) (in boxing, a kind of punch with the elbow bent: a left hook.) hook2. verb1) (to catch (a fish etc) with a hook: He hooked a large salmon.) få på kroken, fange2) (to fasten or to be fastened by a hook or hooks: He hooked the ladder on (to the branch); This bit hooks on to that bit; Could you hook my dress up down the back?) hekte, henge (på/opp)3) (in golf, to hit (the ball) far to the left of where it should be (or to the right if one is left-handed).) gi ballen skru (til høyre eller venstre)•- hooked- by hook or by crook
- off the hookhake--------hekte--------krokIsubst. \/hʊk\/1) krok2) hake3) krok, knagg4) hekte5) krumkniv6) sigd7) fiskekrok, angel8) snare, felle9) gaffel (på telefon)13) (sjøfart, slang) dregg, anker15) ( basketball) hook(skudd), enhåndsskudd19) stabel (på hengsel)be off the hook ( hverdagslig) slippe unna, være ute av knipenbuy clothes off the hook ( hverdagslig) kjøpe ferdigsydde klær, kjøpe konfeksjonssydde klærby hook or by crook eller by hook or crook på den ene eller den andre måten, uansett hvordanget the hook (amer. slang) få sparkengive somebody the hook (amer. slang) gi noen sparkenhook and eye hekte og maljehook, line and sinker fullt og helt• the little boy swallowed the story hook, line and sinkerden lille gutten slukte historien rått, den lille gutten bet på kroken med det sammelet somebody off the hook ( hverdagslig) hjelpe noen ut av en knipeoff the hook (hverdagslig, om telefonrør) avoff the hooks ( slang) på stående fot, uten videreon one's own hook ( hverdagslig) på egen hånd, på eget ansvar for egen regningbe on the hook ( hverdagslig) være i en knipe være involvert, ha bundet seg være utsatt for uthalingstaktikksling one's hook (britisk, hverdagslig) gå vekk, forsvinneIIverb \/hʊk\/1) hekte, feste2) hektes, festes3) fange fisk med fiskekrok4) ( også overført) fange, få på kroken, kapre5) slå en krok i6) ( hverdagslig) rappe, knabbe, ta7) krøke, bøye, krumme8) krøke seg, bøye seg, krumme seg9) (amer., om dyr) stange, spidde på hornene15) (gammeldags, hverdagslig) stjelehook it (slang, foreldet) stikke, stikke av, flyhook on (to) henge på, hekte fast på henge seg påhook up sette seg i forbindelse henge opp spenne for (hest) tilkoble forbinde hekte sammen -
23 interlock
intə'lok((of two or more pieces or parts) to fit or fasten together: The pieces of a jigsaw puzzle interlock; interlocking pieces.) kople sammen, gripe inn i hverandrepasse--------sperreIsubst. \/ˈɪntəlɒk\/1) sperre, lås, sperreanordning, sperremekanisme2) interlockstrikking, interlocktrikotIIverb \/ˌɪntəˈlɒk\/1) gripe (inn) i hverandre, henge sammen, være sammenkoblet, være synkronisert2) sperre, låse3) knytte tett sammen, flette sammen4) synkronisere, koble sammen5) ( EDB) stenge -
24 intervene
intə'vi:n1) (to interfere in a quarrel: He intervened in the dispute.) gripe inn, legge seg i mellom2) (to be or come between, in place or time: A week intervened before our next meeting.) ligge/komme imellom•intervenereverb \/ˌɪntəˈviːn\/1) komme imellom\/i veien, tilstøte2) intervenere, gripe inn, gå imellom, megleintervene between megle mellom ligge\/komme mellom -
25 kneel
ni:lpast tense, past participle - knelt; verb((often with down) to be in, or move into, a position in which both the foot and the knee of one or both legs are on the ground: She knelt (down) to fasten the child's shoes; She was kneeling on the floor cutting out a dress pattern.) knelekneleknele, ligge på kne, bøye kne, falle på knekneel before somebody knele fremfor noenkneel down falle på kne, knelekneel to somebody knele for noen -
26 lace
leis 1. noun1) (a string or cord for fastening shoes etc: I need a new pair of laces for my tennis shoes.) (sko)lisse, snor, reim2) (delicate net-like decorative fabric made with fine thread: Her dress was trimmed with lace; ( also adjective) a lace shawl.) blonde, knipling(er)2. verb(to fasten or be fastened with a lace which is threaded through holes: Lace (up) your boots firmly.) snøreknipling--------lisseIsubst. \/leɪs\/1) snor, bånd, lisse, reim2) blonde, kniplingblondepynt, blondebesetning, kniplingspynt3) ( flertall) kniplinger4) ( uniform) snor, tresse5) (hverdagslig, også lacing) kaffedokter, forklaring: brennevin som tilsetning i annen drikke6) ( slang) pengerIIverb \/leɪs\/1) snøresko som kan snøres \/ snøresko2) pynte med snorer, besette med snorer, pynte med tresser, besette med tresser3) pynte med blonder, besette med blonder, pynte med kniplinger, besette med kniplinger4) træ, træ i (snorer, lisser)5) ( hverdagslig) sprite opp, tilsette brennevin, blande i6) ( sjøfart) lisse7) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, piskebe laced with ( også overført) være tilsatt, inneholde, være full avlace into (hverdagslig, også overført) jule opp, skjelle ut, gi en overhaling, slå løs pålace someone into something snøre noen inn i noe, (f.eks. et stramt plagg)lace someone's jacket ( slang) gi noen en omgang julinglace through træ gjennomlace together snøre sammen, snøre tillace up snøre, snøre sammen, snøre til -
27 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
28 latch
læ(a catch of wood or metal used to fasten a door etc: She lifted the latch and walked in.) klinke, slå- latchkeyklinke--------slåIsubst. \/lætʃ\/1) dørklinke2) sikkerhetslås3) ( på lås) slå, skate, sperrehake, reile4) smekklås5) ( petroleum) låson the latch ulåstIIverb \/lætʃ\/1) stenge med klinke, stenges med klinke2) låse, låse seg, gå i lås3) smekke igjen( overført) henge seg på -
29 loafer
'ləufər((American) a flat leather shoe without a shoestring or buckle to fasten it.)subst. \/ˈləʊfə\/1) dagdriver, loffer, løsgjenger2) ( registrert varemerke) mokasin -
30 lock
I 1. lok noun1) (a mechanism for fastening doors etc: He put the key in the lock.) lås2) (a closed part of a canal for raising or lowering boats to a higher or lower part of the canal.) sluse(kammer)3) (the part of a gun by which it is fired.) lås4) (a tight hold (in wrestling etc).) tak, grep2. verb(to fasten or become fastened with a lock: She locked the drawer; This door doesn't lock.) låse(s)- locker- locket
- locksmith
- lock in
- lock out
- lock up II lok noun1) (a piece of hair: She cut off a lock of his hair.) lokk2) ((in plural) hair: curly brown locks.) lokker, krøllerhårlokk--------lukke--------lås--------låse--------sluse--------stengeIsubst. \/lɒk\/1) lås2) ( på skytevåpen) lås3) (historisk, på skytevåpen) avfyringsmekanisme4) kork, klemme, mølje5) ( i kanal) sluse, slusekammer6) tollegang, åregaffel7) ( bil) snuradius8) ( telekommunikasjon) sperrehake9) ( EDB) lås, sperrehave a lock on (amer., hverdagslig) ha fullstendig kontroll overlock, stock, and barrel rubb og stubb, smitt og smule, hele sulamittenput somebody under lock and key låse inn noen, sette noen bak lås og slåunder lock and key bak lås og slåIIsubst. \/lɒk\/1) ( av hår) (hår)lokk2) ( av ull eller bomull) tjafs, tust, dott3) ( dialekt) liten smule, håndfulllocks ( spesielt poetisk) hårlokker hårIIIverb \/lɒk\/1) ( med lås e.l.) låse, låse igjen, stenge, stenge igjen2) gå i lås, låses3) gå an å låse, kunne låses• does this trunk lock?4) låse seg, feste seg5) blokkeres, bli blokkert, sperres6) omfavne, omslutte, omgi7) ( typografi) slutte8) bygge sluse, anlegge sluse9) ( om båt e.l.) sluse, sluse igjennomlock away låse nedlock down sluse nedlocked in combat innviklet i kamp, bundet i kamplocked in sleep i dyp søvn, i søvnens favnlock horns komme i klammerilock horns with komme i klammeri medlock into one another gripe inn i hverandrelock out låse ut, lukke ute, stenge ute ( om arbeidsgiver) lockoute, utestenge fra arbeidlock somebody in låse noen innelock up låse, stengelåse inn, låse nedlåse inn, stenge inne, sperre innelåse, bindestenge, sperre sluse opp -
31 loop
lu:p 1. noun1) (a doubled-over part of a piece of rope, chain etc: She made a loop in the string.) løkke2) (a U-shaped bend in a river etc.) bukt, sving3) (IUD; a contraceptive device used by women.) spiral (prevensjonsmiddel)2. verb(to fasten with, or form into, a loop or loops: He looped the rope round a post.) lage/slå løkke, bindeløkke--------sløyfe--------stroppIsubst. \/luːp\/1) løkke, sløyfe, bukt, slynge2) ( vei) hårnålssving, rundsløyfe, ring, U-sving3) ( krokket) bøyle4) (prevensjon, gammeldags) spiral5) (jernbane, også loop line) sløyfe, vikespor6) (luftfart, også loop-the-loop) loop7) (liten) ring, (rund) hylse8) ( fysikk) svingningsbruk9) ( elektronikk) lukket krets, sløyfe, ringledning12) (amer.) forretningssentrum13) ( fingeravtrykk) slyngein the loop (amer., hverdagslig) innvidd, innenforknock\/throw someone for a loop (amer., hverdagslig) forbløffe, gjøre paff snu om, kullkaste, hvelveloop aerial ( radio) rammeantenneout of the loop (amer., hverdagslig) utenfor, ute i kuldenIIverb \/luːp\/1) danne en sløyfe, bukte seg, danne en løkke2) slå en sløyfe på, knyte knute på, slå en løkke på3) vikle (i sløyfer)4) feste med en knute, holde med en stropp, koble sammen5) ( luftfart) loope, gjøre looploop the loop ( luftfart) loope, gjøre en loop -
32 Moor
I muə noun(a large stretch of open, unfarmed land with poor soil often covered with heather, coarse grass etc.) (lyng)hei, mo, myr- moorlandII muə verb(to fasten (a ship etc) by a rope, cable or anchor: We moored (the yacht) in the bay.) fortøye, ankre opp, legge til- mooring- mooringsfortøye--------mosubst. \/mʊə\/, \/mɔː\/1) maurer, mor2) ( tidligere også) morian -
33 moor
I muə noun(a large stretch of open, unfarmed land with poor soil often covered with heather, coarse grass etc.) (lyng)hei, mo, myr- moorlandII muə verb(to fasten (a ship etc) by a rope, cable or anchor: We moored (the yacht) in the bay.) fortøye, ankre opp, legge til- mooring- mooringsfortøye--------moIsubst. \/mʊə\/, \/mɔː\/(lyng)hei, mo, myrIIverb \/mʊə\/, \/mɔː\/( sjøfart) fortøye, legge til, ankre opp, more -
34 Mothering Sunday
subst. \/ˌmʌħərɪŋˈsʌndeɪ\/morsdag (den fjerde søndag i fasten) -
35 padlock
'pædlok 1. noun(a (usually metal) movable lock with a U-shaped bar which can be passed through a ring, chain etc and locked: He has put a padlock on the gate.) hengelås2. verb(to fasten with a padlock: She padlocked her bike.) låse med hengelåshengelåsIsubst. \/ˈpædlɒk\/hengelåsIIverb \/ˈpædlɒk\/1) sette hengelås på\/for2) (amer., jus) lukke ved rettskjennelse -
36 PIN
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappsubst. \/pɪn\/(forkortelse for personal identification number)PIN, personlig kode (til f.eks. kredittkort) -
37 pin
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappIsubst. \/pɪn\/1) nål, knappenål2) ( teknikk) pinne, tapp, plugg3) stift, tegnestift4) (f.eks. på jakkeslag) nål, pins5) (elektronikk, på støpsel) plugg, pinne6) ( tømrerfag) trenagle, sinke (i svalehaleskjøt)7) (musikk, på strengeinstrumenter) skrue8) (hverdagslig, i flertall) bein9) ( sport) kjegle10) hårnål, hattenålneat as a pin i skjønneste ordennot worth a pin ikke verdt en døyt(be) on pins and needles (sitte) som på nåler, vente i spenningpin alley kjeglebane, bowlingbanepins and needles prikking og stikking (i lem som sover)IIverb \/pɪn\/1) feste opp med tegnestifter2) holde fast, klemme fast, binde fast3) spidde på nål, feste på nålpin oneself down binde segpin one's faith on sette sin lit tilpin one's hopes on sette sitt håp tilpin somebody down (om hensikt, mening e.l.) tvinge noen til å uttale seg klart og utvetydig holde noen nede med makt ( militærvesen) innskrenke noens bevegelsesfrihet ved å beskyte dempin something down ( ofte om følelser) sette fingeren på noe, definere noe nøyaktigpin something on someone få noe på noen, knytte noen til f.eks. en forbrytelse -
38 Quadragesima
subst. \/ˌkwɒdrəˈdʒesɪmə\/ eller Quadragesima Sundayforklaring: første søndag i fasten, fastelavnssøndag -
39 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
40 rivet
'rivit 1. noun(a sort of metal nail; a bolt for fastening plates of metal together eg when building the sides of a ship.) nagle2. verb1) (to fasten with rivets: They riveted the sheets of metal together.) klinke, nagle2) (to fix firmly: He stood riveted to the spot with fear; His eyes were riveted on the television.) være som naglet fast•- riveterklinke--------nagleIsubst. \/ˈrɪvɪt\/( teknikk) nagleIIverb \/ˈrɪvɪt\/1) nagle, nagle fast2) ( overført) feste, holde fast(naglet), holde fangetbe\/stand riveted to a spot stå som naglet til jordenkeep one's eyes riveted on somebody\/something stirre uavbrutt på noe(n), holde blikket festet til noe(n)be riveted to something være\/sitte som klistret til noe
См. также в других словарях:
fasten — fasten … Deutsch Wörterbuch
Fasten — ist die willentliche, völlige oder teilweise Enthaltung von Speisen, Getränken und Genussmitteln. Unter striktem Fasten versteht man den völligen Verzicht auf Speisen und Getränke über einen bestimmten Zeitraum hinweg, üblicherweise für einen… … Deutsch Wikipedia
fastēn — *fastēn, *fastæ̅n germ., schwach. Verb: nhd. festhalten, fasten; ne. hold, fast (Verb); Rekontruktionsbasis: got., ae., afries., anfrk., as., ahd.; Etymologie: Lüs.?, Lbd.? … Germanisches Wörterbuch
fasten — Vsw std. (9. Jh.), mhd. vasten, ahd. fastēn Stammwort. Aus g. * fast ǣ Vsw. fasten , auch in gt. fastan, anord. fasta, ae. fæstan. Vorchristliche Wörter für fasten in den alten Sprachen bezeichnen entweder einfach das Nicht Essen (gr. nẽstis… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
fasten — fasten, fix, attach, affix mean to make something stay firmly in place or in an assigned place. All but fix (and that sometimes) imply a uniting or joining of one thing to another or of two things together. Fasten implies an attempt to keep a… … New Dictionary of Synonyms
Fasten — Fas ten, v. t. [imp. & p. p. {Fastened}; p. pr. & vb. n. {Fastening}.] [AS. f[ae]stnian; akin to OHG. festin[=o]n. See {Fast}, a.] 1. To fix firmly; to make fast; to secure, as by a knot, lock, bolt, etc.; as, to fasten a chain to the feet; to… … The Collaborative International Dictionary of English
Fasten — Fasten, verb. reg. neutr. welches das Hülfswort haben erfordert, sich aller Speise enthalten. Ich habe den ganzen Tag gefastet. Lange fasten ist kein Brot sparen. Ein Fasten anordnen. In engerer, und besonders der in der Römischen und… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
Fasten — Fasten, 1) die gänzliche Enthaltung vom Genuß von Nahrungsmitteln, ist in leichten Unpäßlichkeiten, bes. solchen mit Störung der Verdauung, oft ein Hauptmittel, um diese zu beseitigen. Ein längeres F. verträgt der Körper nicht, sondern geräth… … Pierer's Universal-Lexikon
fasten up — ˌfasten ˈup [transitive] [present tense I/you/we/they fasten up he/she/it fastens up present participle fastening up past tense … Useful english dictionary
Fasten — Fasten. Da die Enthaltung von kräftigen Nahrungsmitteln, besonders Fleischspeisen, ein Förderungsmittel für geistige Thätigkeit ist, und sonach wesentlich zur Erhebung des Gemüthes beiträgt, so trafen weise Gesetzgeber die Verordnung der Fasten,… … Damen Conversations Lexikon
Fasten — Fasten, das, lat. jejunium, frz. jeûne, engl. fasting, Beschränkung sinnlicher Genüsse besonders der Nahrungsmittel od. Verzichtleistung auf dieselben. F. ist in krankhaften Zuständen, namentlich in Verdauungskrankheiten, häufig das einfachste… … Herders Conversations-Lexikon