-
1 vernacular
və'nækjulə 1. adjective(colloquial or informally conversational: vernacular speech/language.) folkelig, lokal-, omgangs-2. noun(the common informal language of a country etc as opposed to its formal or literary language: They spoke to each other in the vernacular of the region.) folkemål, dialekt, muntlig språkdialektIsubst. \/vəˈnækjʊlə\/1) morsmål2) forklaring: folkelig ord eller uttrykk3) distriktets eget språk, dagligtale, folkemål, dialekt, målføre4) fagspråk, fagsjargong5) (botanikk, zoologi) hjemlig plante- eller dyrenavnin the vernacular på folkemålet, i enkle vendingerthe vernacular of the stage teaterspråk(et)IIadj. \/vəˈnækjʊlə\/1) folkelig, folke-, hjemlig2) lokal(preget), stedligvernacular name (botanikk, zoologi) hjemlig navn -
2 dialect
(a way of speaking found only in a certain area or among a certain group or class of people: They were speaking in dialect.) dialekt, målføredialekt--------målføresubst. \/ˈdaɪəlekt\/dialekt, målføre -
3 scalp
skælp 1. noun1) (the skin of the part of the head usually covered by hair: Rub the shampoo well into your scalp.) hodebunn2) (the skin and hair of the top of the head: Some North American Indians used to cut the scalps from their prisoners.) skalp2. verb(to cut the scalp from: The Indians killed and scalped him.) skalpereskalpIsubst. \/skælp\/1) hodebunn2) skalp, hodehud3) ( dialekt eller gammeldags) isse4) ( dialekt eller gammeldags) snau fjelltopp5) ( dialekt) østersbanke, muslingbanke6) (amer., hverdagslig) kupp, rask ekstrafortjeneste7) ( på mølle) såldbe out for scalps være ute etter noens skalp, være på krigsstien, være i krigshumørcapture\/take a scalp erobre\/ta en skalpIIverb \/skælp\/1) skalpere2) ( overført) hudflette, flå3) (amer., hverdagslig) spekulere (i)4) (amer., hverdagslig) selge svart5) ( på mølle) sikte -
4 wattle
Isubst. \/ˈwɒtl\/1) (kvist)flettverk, kvistfletting2) (austr., plante i slekten Acacia) akasie3) ( dialekt) kvist, ris4) ( dialekt) gjerde av flettverk, hekk av flettverkwattle and daub ( byggingsmateriale) flettverk med påklint leirewattles tekkekvister, tekkerisIIsubst. \/ˈwɒtl\/ ( zoologi)1) ( på fugl) hakelapp, kjøttlapp2) ( på fisk) haketråd, skjeggtrådIIIverb \/ˈwɒtl\/1) bygge av flettverk, dekke med flettverk, flette2) ( dialekt) gjerde inn med flettverk -
5 wench
jente--------pikeIsubst. \/wen(t)ʃ\/1) (hverdagslig, gammeldags) jente, ung kvinne2) ( hverdagslig eller dialekt) (bonde)jente, arbeidsjente3) ( dialekt) pike, tjenestejente4) ( gammeldags eller dialekt) skjøge, horeIIverb \/wen(t)ʃ\/( gammeldags) drive utukt, hore -
6 bike
motorsykkel--------sykkelIsubst. \/baɪk\/1) ( hverdagslig, forkortelse for bicycle)sykkel2) ( også) motorsykkel, sykkel3) (hverdagslig, slang) madrass, ludder, billig kvinnfolk4) (skotsk dialekt, om veps e.l.) bol5) (skotsk dialekt, om veps e.l.) svermget off one's bike (særlig austr., slang) bli forbannet, hisse seg oppon your bike! ( slang) stikk!IIverb \/baɪk\/sykle -
7 broad
bro:d1) (wide; great in size from side to side: a broad street.) bred, vid2) (from side to side: two metres broad.) bred, i bredden3) (general; not detailed: We discussed the plans in broad outline.) i grove trekk•- broaden- broadly
- broad daylight
- broad-minded
- broadside onbredIsubst. \/brɔːd\/(spesielt amer., slang) kvinnfolk, ludder, støkkeIIadj. \/brɔːd\/1) bred, vid, vidstrakt2) grov, generell (uten detaljer)3) ( overført) fri, tolerant, frisinnet, liberal, vidsyntfaren deres var en vidsynt, tolerant mann4) ( om utsagn) rett på sak, rå, uanstendig, grov5) ( om dialekt) bred, utpregetbroad effect helhetsinntrykkbroad pennant ( militærvesen) kommandoflaggbroad transcription ( språkvitenskap) grov lydskriftin broad daylight midt på lyse dagenit's as broad as it's long det er hipp som happ, det kommer ut på ettIIIadv. \/brɔːd\/fullstendig, heltbroad awake lysvåkenspeak broad snakke bredt, snakke dialekt -
8 clabber
Isubst. \/ˈklæbə\/1) ( dialekt) surmelk, tykkmelk2) gjørme, mudderIIverb \/ˈklæbə\/(dialekt, om melk) surne, tykne -
9 clever
'klevə1) (quick to learn and understand: a clever child.) begavet, intelligent, kvikk, flink2) (skilful: a clever carpenter.) dyktig, flink, dreven3) ((of things) showing cleverness: a clever idea.) smart•- cleverly- clevernessdyktig--------flink--------listig--------slu--------utspekulertadj. \/ˈklevə\/1) begavet, klok, kvikk, intelligent, evnerik2) dyktig, flink, (durk)dreven, lur, smart3) dyktig laget, fiks, behendig, smart4) (amer., dialekt) elskverdig, hyggelig, snill, vakker, velskapt5) (amer., dialekt) ved god helseclever in\/at flink tiltoo clever by half ( hverdagslig) altfor smart -
10 Doric
Isubst. \/ˈdɒrɪk\/1) ( dialekt) dorisk2) ( arkitektur) dorisk (bygge)stilIIadj. \/ˈdɒrɪk\/1) ( arkitektur) dorisk2) ( om dialekt) bondsk, bred -
11 dumbledore
-
12 flitch
subst. \/flɪtʃ\/1) ( spesielt dialekt) (saltet og røkt) fleskeside2) (amer.) kveitefilet3) barkkantet tømmer4) (bygg, også flitch plate) del av lamellbjelke (forsterkningsplate i bjelke)5) finérstykke, sammenbuntete finérstykkerflitch of bacon ( spesielt dialekt) (saltet og røkt) fleskeside -
13 gorblimey
Iadj. \/ˌɡɔːˈblaɪmɪ\/ eller gorblimy( britisk dialekt eller slang) annenrangs, vulgærIIinterj. \/ˌɡɔːˈblaɪmɪ\/ eller gorblimy( britisk dialekt eller slang) neimen i jøsse navn, jøss, herlighet -
14 hob
hob(the flat framework on top of a cooker, on which pots are placed to be heated: A pan of stew was simmering on the hob.) (kamin)plateIsubst. \/hɒb\/1) forklaring: hylle ved ildsted til å holde gryter e.l. varme på2) kaminplate3) kokeplate, komfyrtopp4) målpinne (ved f.eks. ringspill)5) ( teknikk) skruehjulfres, snekkefres, valsefres, hobbIIsubst. \/hɒb\/1) ( gammeldags eller dialekt) nisse, tomte, alv, troll2) ( dialekt) bondetamp, bondeknøl3) ( hann hos pattedyrarten Mustela putorius furo) hannfritte, hannfrett4) (amer., hverdagslig) ugagnplay\/raise hob gjøre ugagn, lage bråk, stelle i stand bråk -
15 hulk
1) (the body of an old ship from which everything has been taken away.) skipsskrog2) (something or someone enormous and clumsy.) stor og klumpet ting; diger brandeIsubst. \/hʌlk\/1) holk (gammelt avrigget skipsskrog, brukt som lager, losjiskip, fangeskip e.l.), fangeskip, fengselsskip2) holk, lørje (stort tungt fartøy)3) vrak, skjelett, skall4) ( om person) diger brande, svær fyr, stor klønete personen diger brande, en svær fyr5) ( overført) stor, klumsete, uhåndterlig gjenstand, uhåndterlig masseIIverb \/hʌlk\/1) innlosjere på losjiskip2) tårne seg opp, reise seg3) ( britisk dialekt) rusle, slentre4) ( britisk dialekt) bevege seg tungt og slampetehulk up reise seg, tårne seg opp -
16 idiom
'idiəm1) (an expression with a meaning that cannot be guessed from the meanings of the individual words: His mother passed away (= died) this morning.) fast uttrykk, idiom2) (the expressions of a language in general: English idiom.) talemåte, uttrykksmåte•- idiomaticallydialekt--------frase--------målføre--------talemåtesubst. \/ˈɪdɪəm\/1) idiom, idiomatisk uttrykk, frase, munnhell, vending2) språk, dialekt, mål3) språklig kjennetegn, språkeiendommelighet, talemåte4) ( kunst) formspråk -
17 knap
-
18 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
19 loblolly
subst. \/ˈlɒbˌlɒlɪ\/virakfuru2) ( også loblolly bay) forklaring: den nordamerikanske, eviggrønne tresorten Gordonia lasianthus3) ( dialekt eller sjøfart) tykk velling4) (amer., dialekt) myr, mudderpøl, søle -
20 mere
miə(no more than or no better than: a mere child; the merest suggestion of criticism.) bare, ren (og skjær), simpel- merelybare--------blottIsubst. \/mɪə\/(britisk, poetisk eller dialekt) dam, tjern, liten sjøIIsubst. \/mɪə\/ (gammeldags eller dialekt, britisk)1) grense2) grenseskjellIIIadj. (superlativ: merest) \/mɪə\/1) bare, kun, beskjedne, blott (og bar) (gammeldags)• the mere fact that...bare det faktum at...det vet enhver skolegutt, selv en skolegutt vet det• a mere 2% of the population objected to the proposalbare 2% av befolkningen protesterte mot forslaget2) ( foreldet) ren og ublandet3) ( foreldet) fullstendig, helt og fulltby a mere chance eller by the merest chance ved en ren tilfeldighetthe mere idea\/thought of bare tanken på
См. также в других словарях:
Dialekt — Sm Mundart std. (16. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. dialectus f., dieses aus gr. diálektos Unterredung, Redeweise, Mundart , zu gr. légein sprechen, zählen, berechnen und gr. diá auseinander, entzwei, anders . Gleichzeitig mit der Entlehnung… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
dialekt — {{/stl 13}}{{stl 8}}rz. mnż I, D. u, Mc. dialektkcie {{/stl 8}}{{stl 20}} {{/stl 20}}{{stl 12}}1. {{/stl 12}}{{stl 7}} mowa ludności wiejskiej dużej części kraju, różniąca się od języka ogólnego i innych dialektów pewnymi cechami fonetycznymi,… … Langenscheidt Polski wyjaśnień
Dialekt — (gr., Mundart), Verschiedenheit in einer Sprache, die unter den Stämmen eines Volkes, welches einerlei Sprache redet, zu gleicher Zeit angetroffen wird; so sind in der griechischen Sprache das Ionische, Dorische, Äolische etc. (s.u. Griechische… … Pierer's Universal-Lexikon
Dialekt — (griech., Mundart) heißt erstens eine Sprache insofern. als neben ihr andre, mit ihr enger verwandte Sprachen bestehen, mit denen zusammen sie ein einheitliches Ganzes bildet. Gewöhnlich wird dieses Ganze kollektiv die Sprache (z. B. »die… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Dialékt — (grch.), Mundart, jede von der allgemeinen Schriftsprache abweichende Sprachweise, wenn sie sich im Mund der Bewohner von lokalen Gebieten zu festen Formen ausgeprägt hat … Kleines Konversations-Lexikon
Dialekt — Dialekt, griech., die Mundart einer Sprache, d.h. die bei einzelnen Theilen eines Volkes abweichende Form derselben, sowohl in der Aussprache und Betonung, als in einzelnen Ausdrücken u. Satzformen; der D. ist für die Eigenthümlichkeit eines… … Herders Conversations-Lexikon
Dialekt — Dialekt: Die Bezeichnung für »Mundart« wurde Ende des 16. Jh.s aus lat. dialectos < griech. diálektos »Ausdrucksweise« entlehnt. Zugrunde liegt das Verb griech. dialégesthai »sich unterreden; sprechen« (vgl. über weitere Zusammenhänge den… … Das Herkunftswörterbuch
Dialekt — [Network (Rating 5600 9600)] Auch: • Akzent … Deutsch Wörterbuch
Dialekt — Die Dialekte (gr. διαλέγομαι, dialegomai „miteinander reden“) gehören zu den regionalen Sprachvarietäten. Der Begriff „Dialekt“ wurde von Philipp von Zesen durch den Ausdruck Mundart eingedeutscht. Im Wesentlichen sind „Dialekt“ und „Mundart“… … Deutsch Wikipedia
Dialekt — Mundart; regionale Sprachvariante; Kulturdialekt * * * Di|a|lekt [dia lɛkt], der; [e]s, e: Mundart: der oberdeutsche, sächsische Dialekt; er spricht Dialekt. Zus.: Heimatdialekt, Stadtdialekt. * * * Dia|lẹkt 〈m. 1; Sprachw.〉 = Mundart ● er… … Universal-Lexikon
dialekt — <yun.> dilç. 1. Yerli şivə, ləhcə. Məhəlli dialekt. Bakı dialekti. 2. Bax dialektal. Dialekt sözləri … Azərbaycan dilinin izahlı lüğəti