-
1 treg
mercato -
2 T-REG TREG
регламент электросвязи
—
[ http://www.iks-media.ru/glossary/index.html?glossid=2400324]Тематики
- электросвязь, основные понятия
EN
Англо-русский словарь нормативно-технической терминологии > T-REG TREG
-
3 tardy
tregadj. \/ˈtɑːdɪ\/1) langsom, sendrektig, sen, treg, dorsk2) motstrebende3) (amer.) forsinketbe tardy komme for senttardy in doing something treg med å gjøre noe -
4 tregnum
treg.num[t'regnəm] n garrafa de vinho com a capacidade três vezes maior que a garrafa padrão, aproximadamente 2,25 litros. -
5 market
treg; tregtoj; shes; -
6 cash
cash I [kæsh] n.,v. -n 1. para të thata, para në dorë; sell for cash only shes vetëm me para në dorë; in cash me para në dorë; cash on delivery/down me para në dorë; be out of cash s'kam para; be rolling in cash notoj në para-vt 1. arkëtoj, marr paratë. 2. thyej, kthej në para (çekun); cash in a) thyej (çekun), tërheq paratë; b) zhrg. cof; cash in on a) përfitoj, nxjerrfitim; b) shfrytëzoj (dikë).cash II [kæsh] n. pl. cash grosh, qindarkë● cash advance [kæsh ëd 'væns] n. fin. gjendje e arkës● cash-and-carry [kæshën'kæri] adj. me pare në dorë dhe pa shërbim dorëzimi në shtëpi (dyqan)● cash bar [kæsh ba:] n. amer. bar/banak me pagesë (në një pritje)● cashbook ['kæshbuk] n. fin. regjistër/libër i arkës● cashbox ['kæshboks] n. fin. arkë● cash crop [kæsh krop] n. bujq. kulturë për treg● cash dealings [kæsh 'di:ling] n. shitje-blerje me pare në dorë● cashew ['kæshu:, kæ'shu:] n. bot. shqeme● cash deficit ['kæsh'defisit] n. fin. deficit● cash desk ['kæshdesk] n. arkë● cash dispenser ['kæshdis'pensë:] n. Br.fin. automat kartmonedhash● cash economy ['kæshi:'konëmi] n. fin. ekonomi monetare● cash flow ['kæshflo:] n. fin. marzh/mundësi vetëfinancimi● cash holdings ['kæsh'houlding] n. fin. gjendje në arkë, para gjendje● cash income ['kæsh'inkam] n. fin. të ardhura në para● cash in hand ['kæshinhænd] n. pare në dorë, para të thata● cash offer ['kæsh'ofë:] n. treg. ofertë për blerje me para në dorë● cash on delivery [kæsh on di'livëri/daun] n. treg. pagesë pas dorëzimit të mallit● cash on shipment ['kæshon'shipmënt] n. treg. pagesë pas nisjes së mallit● cash payment ['kæsh'peimënt] n. treg. pagesë me para në dorë● cash price ['kæshprais] n. treg. çmim blerjeje me para në dorë● cash receipts ['kæshri'si:ts] n. fin. të hyra në arkë● cash reduction ['kæshri'dakshën] n. treg. ulje çmimi gjatë blerjes me para në dorë● cash register ['kæsh'rexhistë:] n. arkë, makinë llogaritëse● cash squeeze ['kæshskwi:z] n. fin. kufizim kredie● cash terms ['kæshtë:mz] n. treg. kushte pagimi me para në dorë● cash transactions ['kæshtræn'sækshën] n. veprime me para në dorë● cashier I [kæ'shië:] n. arkëtar● cashier II [kë'shië:] vt. usht. shkarkoj me turp, heq nga ushtria, zhvesh● cashier's check [kæ'shië:z çek] n. fin. çek banke me firmën e arkëtarit* * *monedha; para në dorë -
7 dull
1) (slow to learn or to understand: The clever children help the dull ones.) treg i oppfatningen, tungnem2) (not bright or clear: a dull day.) grå, tung, overskyet3) (not exciting or interesting: a very dull book.) kjedelig, trist•- dully- dullnesskjedelig--------matt--------sløvIverb \/dʌl\/1) sløve, gjøre sløv, bli sløv2) gjøre stump, avstumpe3) gjøre trøtt, bli trøtt, gjøre matt, bli matt4) dempe, dulme, lindreIIadj. \/dʌl\/1) matt, glansløs2) grågråvær \/ mørkt og tungt vær3) langtekkelig, trist, kjedelig, ensformig4) stille, død5) sløv, treg, treg i oppfatningen, dum• dull brain\/mind6) langsom (i bevegelser e.l.), tung, treg, sløv7) nedsatt, svak8) dump, murrende9) dyster, tungsindig10) sløv, stump12) (handel, om vare e.l.) vanskelig å selge, uten etterspørseldull of hearing tunghørtdull sound klangløs og dump lydhave a dull time of it ha det kjedeligstocks opened dull ( børs) aksjer åpnet svakt -
8 slack
slæk1) (loose; not firmly stretched: Leave the rope slack.) slakk, slapp2) (not firmly in position: He tightened a few slack screws.) løs, slakk3) (not strict; careless: He is very slack about getting things done.) slapp, treg, slurvet4) (in industry etc, not busy; inactive: Business has been rather slack lately.) treg, langsom, stille•- slacken- slackly
- slackness
- slacksslakk--------slappIsubst. \/slæk\/1) slakk, slapp del, løsthengende del2) slark, spillerom3) stille vann (ved skifte mellom flo og fjære)4) nedgang, dødperiode, stopp5) ( hverdagslig) avbrekk, avkobling, hvilepausecut someone some slack gi noen litt spilleromslacks slacks, lange ledige bukserslack suit slacks med matchende skjorte\/jakkeIIsubst. \/slæk\/kullgrus, kullstøvIIIverb \/slæk\/1) slappe (av), døse hen, bli treg(ere)2) slakke, henge løst, fire på, bli slakk3) minske, saktne, avta, slå av på4) leskeslack away! ( sjøfart) fir vekk!slack off slappe av, døse hen, bli tregere sakke farten, saktne løsneslack up sakke farten, saktneIVadj. \/slæk\/1) slakk, slapp, løs2) langsom, sakte, rolig3) ( handel) stille, død, treg4) slapp, lat, dårlig, slurveteget slack slakke på kravenekeep a slack hand være slepphendt medslack demand liten etterspørselslack lime lesket kalkslack period dødperiodeslack water ( ved skifte mellom flo og fjære) stille vannslack wind ( meteorologi) flau vind -
9 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
10 languid
'læŋɡwid(without liveliness or energy.) slapp, sløv, tregtregadj. \/ˈlæŋɡwɪd\/1) ( også overført) slapp, svak, matt2) sløv, likeglad, treg, langsom, apatisk, kjedelig, uten liv3) ( om handel) saktegående, treg -
11 inert
i'nə:t1) (without the power to move: A stone is an inert object.) død, inaktiv2) ((of people) not wanting to move, act or think: lazy, inert people.) treg, slapp•- inertiatregadj. \/ɪˈnɜːt\/1) ( om person eller dyr) treg, sløv, dorsk, inaktiv2) ( om ting) ubevegelig, livløs3) ( kjemi) inert, som ikke reagerer med andre stoffer -
12 break
[breik] v. ( broke; broken) 1. thyej; këpus; copëtoj. 2. thyhet. 3. thyej para. 4. prish, dëmtoj. 5. mjek. thyej (kockën). 6. shkel (ligjin). 7. arratisem; to break jail arratisem nga burgu. 8. shpërthej,çaj; futem dhunshëm; to break into a house futem me dhunë në një shtëpi. 9. nis, shpërthen (stuhia). 10. ndalet papritur, resht(shiu). 11. zbus, amortizoj (goditjen, përplasjen. 12. fig. këputet (shpirti), copëtohet (zemra). 13. shfaqet, gdhin (dita). 14. ndërpres (agjërimin). 15. degradoj (një ushtarak). 16. shkatërroj (financiarisht). 17. thyej, tejkaloj (një rekord). 18. bëj të njohur, njoftoj; to break the bad news gently e jap lajmin e keq me delikatesë. 19. hap qarkun, stakoj (korentin). 20. stërvis; shtroj (kalin).● break even dal me të miat; break trail dal në krye, hap udhën (në dëborë).-n 1. thyerje; këputje; çarje. 2. dalje me force, arratisje. 3. ndryshim i beftë. 4. ndërprerje (stërvitjeje, korenti). 5. gj.fol. vërejtje e trashë; sjellje pa vend. 6. gj.fol. shans, mundësi.● get a break / the breaks më ecën; kam shans; give sb a break i jap dikujt mundësi (për të ndrequr një gabim); a lucky break fat i mirë; give me a break! a) prit, njëherë!; mos u ngut, të lutem! b) më lërtë qetë!● break away ['breik ë'wei] a) iki befas, ua mbath; b) nisem para se të jepet sinjali● break down ['breik daun] a) ngec, ndalon, nuk punon; b) ia shkrep të qarit; c) bie (shëndeti); d) zbërthej (llogarinë); e) analizoj● break-down ['breikdaun] n 1. dobësim, rënie e fuqive (shëndetit). 2. shkatërrim. 3. tek avari. 4. zbërthim. 5. dekompozim● break forth a) del, shpërthen (ujët etj); b) nis (tufani, kënga)● break in ['breikin] a) stërvis; b) hyj në një profesion, aktivitet● break-in ['breikin] n. vjedhje me thyerje, grabitje● break into ['breikintu] a) futem me dhunë/me thyerje; b) nis, hap (një paketë të re cigaresh etj); c) treg. çaj (në një treg); d) nis, filloj (nga shpjegimet)● break off ['breikof] a) ndalem; lë(punën); b) prishem (me një mik); c) këputet, thyhet; d) thyej; këpus; e) prish, shkëpus (marrëdhëniet)● break out ['breikaut] a) plas, shpërthen, ia nis befas (lufta etj); b) arratisem (nga burgu)● breakout ['breikaut] n. arratisje (nga burgu)● breakthrough ['breikthru:] a) çaj, depërtoj; b) del (dielli)● break up ['breikap] a) shpërndahet (mjegulla); b) ndërpres, i jap fund; c) shqetësoj, trazoj; d) shkërmoq (dheun); e) prishem (me dike); f) amer. gj.fol. ia plas gazit; shqyej gazit (dike)● breakup ['breikap] n 1. thyerje; shkatërrim (i anijes). 2. prishje (miqësie). 3. rënie (e një perandorie). 4. shpërbërje (e një partie)● break with ['breikuith] prishem (me dikë)● break-even point n. treg. kufi i rentabilitetit* * *thyej; ndërprej; pushim -
13 write
[rait] v. ( wrote; written) 1. shkruaj; how is it written? si shkruhet kjo (fjalë)? 2. let. shkruaj (libër etj); hartoj, bëj (fjalor); he writes for 'The Guardian' ai shkruan për gazetën 'The Guardian'. 3. muz. kompozoj. 4. ( for) shkruaj letër (për të kërkuar diçka); we had written for a form patëm kërkuar me letër të na dërgonin një formular.● write away for [rait ë'wei fo:] treg. etj. porosis me letër, dërgoj porosi me shkrim (për një mall, formular)● write back [rait bæk] kthej përgjigje● write down [rait daun] a) shkruaj; b) shënoj, mbaj shënim; c) fig. quaj, konsideroj; d) treg. i ul çmimin● write in [rait in] a) përfshij, fus, shtoj (në listë); b) amer. pol. shënoj emrin e një kandidati (që nuk figuron në fletën e votimit); c) dërgoj (letër) për një ankesë, kërkesë, sugjerim)● write-in ['raitin] adj.,n. amer. pol. -adj. i shtuar në fletën e votimit./-n. kandidat i shtuar në fletën e votimit (nga vetë votuesi)● write off [rait of] a) porosis me letër; kërkoj me letër; b) shkruaj shpejt-e-shpejt; c) fin. shlyej, i heq vizë, kaloj në humbjet (një borxh); d) fig. e quaj të humbur, i heq vizë; e) gj.fol. shpartalloj, bëj rrangallë (makinën etj. në një aksident)● write-off [raitof] n 1. treg. humbje, para të humbura; b) fin. zbritje nga taksat; c) rrangallë; d) fig. humbje kohe: the whole day was a write-off e gjithë dita shkoi dëm● write out [rait aut] a) shkruaj (emrin, adresën, faturën); b) mbush (çekun); c) kopjoj, hedh në të pastër● write up [rait ap] a) kërkoj/porosis me letër; b) freskoj, azhurnoj (shënimet); c) bëj relacion, relatoj; d) bëj një shkrim lavdërues● write-up ['raitap] n 1. përshkrim. 2. raport, relacion. 3. reçensë, shkrim kritik; the film got a good write-up u botua një shkrim vlerësues për filmin● writer ['raitë:] n 1. autor; shkrimtar. 2. letërshkrues. 3. artikullshkrues.● be a good writer a) jam shkrimtar i mirë; b) kam shkrim të mirë● writing [raiting] n.,adj. -n 1. shkrim; I couldn't read your writing s'ta mora dot vesh shkrimin; put something in writing hedh në letër diçka; get sb's permission in writing ia marr me shkrim lejën dikujt. 2. shënim, shkrim (në mur etj). 3. shkrime; punë shkrimtari; earn a lot from writing fitoj mjaft nga shkrimet. 4. shkrime, vepra; the writings of Barletti veprat e Barletit. 5. të shkruar, shkrim (i një libri etj)./-adj. shkrimi● writing case [raiting] n. Br. takëm shkrimi● writing desk [raiting desk] n. tryezë shkrimi, tavolinë pune● writing pad [raiting pæd] n. bllok shënimesh● writing paper [raiting 'peipë:(r)] n. letër shkrimi● writing table [raiting teibël] n. tryezë shkrimi, tavolinë pune● written exam ['ritën ig'zæm] n. provim me shkrim● written evidence ['ritën 'evidëns] n. prova, dokumente* * *shkruaj -
14 premium
['pri:miëm] n., adj. -n 1. shpërblim; çmim; give premiums to sales representatives u jap shpërblim agjentëve të shitjes. 2. fin. ngritje, shtesë (çmimi, page); sell something at a premium shes me ngritje; pay a premium to get first quality goods paguaj një shtesë për të marrë mall të cilësisë së parë. 3. fin. prim, këst sigurimi. 4. treg. dhuratë; mall me çmim të ulur (që i jepet klientit). 5. fin. prim, mbivlerë, vlerë suplementare (mbi vlerën nominale); sell at a premium shes (shiten) me fitim/ mbi vlerën nominale (aksione). 6. amer. benzinë super.● be at a premium treg., fig. është shumë i kërkuar; set/put a premium on ( a person, an event) i jap shumë rëndësi (dikujt, një ngjarje) (pl. premia, premiums)./- adj. i cilësisë së lartë; i shkallës së lartë.● premium bond ['pri:miëm bong] n.,Br. bono llotarie, obligacion (shtetëror) që të lejon të marrësh pjesë në një llotari● premium fuel ['pri:miëm 'fju:ël] Br., premium gasoline ['pri:miëm gæsëlin] amer . n. benzinë super● premium price ['pri:miëm prais] n. çmim tepër i lartë -
15 dim
dim 1. adjective1) (not bright or distinct: a dim light in the distance; a dim memory.) dempet, svak, uklar2) ((of a person) not intelligent: She's a bit dim!) treg2. verb(to make or become dim: Tears dimmed her eyes; He dimmed the lights in the theatre.) dempe, gjøre svak/uklar/vag, sløre- dimly- dimnessdunkel--------matt--------mørk--------uklarIverb \/dɪm\/1) ( om belysning) dempe, bli svakere, gjøre svakere2) ( om billykter) blende ned3) (overført, om håp e.l.) svinne, blekne, synke4) (om syn, hukommelse e.l.) svekke, bli svakere5) skumre, mørkne, svartne, gjøre mørkereIIadj. \/dɪm\/1) ( også overført) mørk, dunkel, uklar, vag2) (om lys, farger, lyd) matt, svak, uklar3) (om øyne, blikk) sløret4) (om syn, hukommelse e.l.) svak, svekket, sløv5) ( hverdagslig) sløv, tåpelig, treg, dum6) mørk, dystertake a dim view of se mørkt på mislike -
16 flat
flat--------flate--------flau--------plan--------sletteIsubst. \/flæt\/1) ( britisk) leilighet2) (amer.) (leilighet i) leiegård, del av etasje innredet til boligblock of flats se ➢ block, 1cold-water flat (amer.) umoderne leilighetflats leiegårdIIsubst. \/flæt\/1) flate, slette, flat myrstrekning2) langgrunn strand, fjære, grunne3) flate, flatside (av hånd, sverd)4) ( arkitektur) flatt tak5) (spesielt amer., hverdagslig) punktering6) ( musikk) b-fortegn, b, en halv tone ned7) (astronomi, optikk) plan(slipt) gjennomsiktig skive8) (astronomi, optikk) planreflektor, planspeil9) (amer.) flat bredbremmet hatt, flat stråhatt10) ( gartnerfag) lav kurv, flat plantekasse11) ufalset papir15) (amer., jernbane e.l.) flatvogn17) dumrian, tufs, tosk, kjedelig person19) ( gruvedrift) vannrett gruvegangflat as a board flatbrysteton the flat ( om tegning og maling) flatemaleri (dvs. uten dybdevirkning)painted flats malte kulissersalt flats saltleierIIIverb \/flæt\/1) gjøre flat, jevne, rette2) (amer., musikk) senke en halv toneIVadj. \/flæt\/1) flat, jevn, glatt, platt, plan2) flat (i motsetning til dyp)3) utstrakt, liggende4) enhetlig, enhets-, ensartet• a flat price of £55) flat, uten dybde(virkning), matt, uten kontrast6) tørr, kjedsommelig, ensformig, matt, flau7) trist, nedslått, uten energi, treg, sløv8) ( handel) matt, treg9) ( handel) rentefri• when she finally came back, her beer had gone flatda hun endelig kom tilbake, var ølet hennes blitt dovent11) (om stemme, lyd e.l.) matt, tonløs, klangløs, monoton, dødpianoet er for lavt stemt \/ pianoet er ustemt13) ( språkvitenskap) uten bøyningsendelse, uten infinitivsmerke14) ( om batteri) flatt, dødt, oppbrukt, utladet15) (amer., hverdagslig) blakk, bunnskrapt16) uttrykkelig, åpenbar, direkte, ren, absolutt, bestemt, kategorisk, blankand that's flat! og dermed basta!fall flat falle så lang man er, falle på magen, falle på nesen, gå på trynet ( overført) falle til jorden, ikke ha virkning, mislykkesflat against something tett inntil noeflat price se ➢ price, 1flat refusal se ➢ refusalknock somebody flat se ➢ knock, 2lay something flat se ➢ lay, 4Vadv. \/flæt\/1) nøyaktig, blankt, eksakt, presis2) rett ut, uten videre, tvert, helt3) flatt, plant, jevnt, glattfeel flat kjede segflat aback ( sjøfart) bakk (i seil)flat broke ( hverdagslig) blakk, bunnskraptflat out rett utskikkelig, totalt, fullstendigjeg ble skikkelig forbanna da du sa det for fullt, i full fartgo flat out stå ising flat synge falskt, synge for lavt -
17 obtuse
əb'tju:s((of an angle) greater than a right-angle.) stump (vinkel)adj. \/əbˈtjuːs\/1) ( overført) sløv, treg, dum, tungnem2) vanskelig å forstå3) (matematikk, om vinkel) stump (mer enn 90° og mindre enn 180°)4) butt, stump, sløv5) dump6) (botanikk, zoologi) butt -
18 sluggish
adjective (moving slowly; not active or alert: a sluggish river; I always feel rather sluggish in the mornings.) doven, tregtflytende, sløvadj. \/ˈslʌɡɪʃ\/1) lat, dorsk, sløv2) langsom, treg3) ( også overført) tregtflytende, som flyter langsomt, stillestående, urørlig -
19 stiff
stif1) (rigid or firm, and not easily bent, folded etc: He has walked with a stiff leg since he injured his knee; stiff cardboard.) stiv2) (moving, or moved, with difficulty, pain etc: I can't turn the key - the lock is stiff; I woke up with a stiff neck; I felt stiff the day after the climb.) stiv; støl3) ((of a cooking mixture etc) thick, and not flowing: a stiff dough.) stiv, tykk4) (difficult to do: a stiff examination.) vanskelig, streng5) (strong: a stiff breeze.) sterk, stiv (kuling)6) ((of a person or his manner etc) formal and unfriendly: I received a stiff note from the bank manager.) stiv, formell•- stiffly- stiffness
- stiffen
- stiffening
- bore
- scare stifflik--------stiv--------stri--------vrienIsubst. \/stɪf\/ ( hverdagslig)1) lik, kadaver2) (amer.) tørrpinn, kjedelig person3) kløne, klosset person• you big stiff!4) fyllik, fyllesvin5) landstryker, boms, lasaron6) (austr.) forklaring: brev smuglet ut av fengsel7) sjanseløs veddeløpshest8) gnier, gjerrigknark, kunde som ikke gir drikkepenger, gjest som ikke gir drikkepengerIIverb \/stɪf\/ ( hverdagslig)1) (amer.) lure, svindle, ikke betale (f.eks. drikkepenger)2) drepeIIIadj. \/stɪf\/1) stiv, støl, lemster2) treg3) stiv, kjølig, formell, tvungen, unaturlig4) ( om vind) stiv, sterk, kraftig5) ( om alkohol og medisin) stiv, sterk6) streng, hard7) skarp, krass8) ( om pris) drøy, stiv9) vanskelig, vrienkeep a stiff upper lip late som ingenting, ikke klage, ikke fortrekke en mineput up a stiff fight kjempe hardt, gjøre kraftig motstandstiff denial blankt avslagIVadv. \/stɪf\/bare i uttrykkbe frosen stiff være stivfrossenbe scared stiff være vettskremt, være lamslått av redselbore someone stiff kjede livet av noen -
20 warrant
['worënt] n.,v. -n 1. përligjje, justifikim; e drejtë; they have no warrant for saying that ata s'kanë asnjë bazë për të thënë një gjë të tillë. 2.drejt. urdhër, mandat (arrestimi etj). 3. miratim; autorizim. 4. garanci. 5. treg. dëftesë; faturë. 6. usht. dokument emërimi i adjutantit /-vt 1. përligj, justifikoj; the crisis warranted immediate action kriza e justifikonte ndërhyrjen e menjëhershme. 2. siguroj, garantoj; I'll warranty he won't do it again! të siguroj se nuk e bën më! 3. drejt. autorizoj (arrestimin e dikujt).● warrantable ['worëntëbël] adj. i justifikueshëm● warrantee [worën'tii] n. i autorizuar● warranter, -tor [wo:rëntë:] n 1. autorizues, lëshues autorizimi. 2. garantues, garant, dorëzanë● warrant officer ['worënt 'ofisër] n. nënoficeri me gradë më të lartë; kapter i parë; mareshall* * *autorizim; justifikim; garantoj
См. также в других словарях:
treg — treg·erg; treg·et·our; … English syllables
treg- — treg English meaning: to make an effort; force, battle; solid Deutsche Übersetzung: “alle Kräfte anstrengen; Kraft, Andrang, Kampf; standhaft, fest” Note: probably as ‘sich strecken, stemmen” to (s)terg , (s)treg “ stare “ (above… … Proto-Indo-European etymological dictionary
treg — variant of trig v.4, to fill full, cram … Useful english dictionary
Treg Brown — Tregoweth Edmond Treg Brown (November 4, 1899 ndash; April 28, 1984) was a motion picture sound editor who was responsible for the sound effects in Warner Bros. Looney Tunes and Merrie Melodies cartoons starting in 1940. He also won the 1965… … Wikipedia
Treg Brown — Tregoweth Edmond Brown dit Treg Brown (4 novembre 1899 – 28 avril 1984), est un monteur et ingénieur du son du cinéma. Il a été responsable des effets spéciaux sonores et des montages à partir de 1940 à la Warner Bros,… … Wikipédia en Français
Treg — T regulatory; see regulatory T cells, under cell … Medical dictionary
TReg. — Tarifregister EN rate register … Abkürzungen und Akronyme in der deutschsprachigen Presse Gebrauchtwagen
treg- — combining form see trega … Useful english dictionary
Treg cells — T regulatory cells regulatory T c s … Medical dictionary
Treg cell — see regulatory T cell … The new mediacal dictionary
treggea — treg·gè·a s.f. OB 1. con valore collettivo, confetti minuti, confetteria 2. munizione minuta di piombo {{line}} {{/line}} DATA: sec. XIV. ETIMO: dal provenz. ant. tragea, dragea, dal fr. ant. dragée, di orig. incerta … Dizionario italiano