-
1 OHG
( språkvitenskap) forkortelse for Old High German -
2 OLG
( språkvitenskap) forkortelse for Old Low German -
3 TEFL
språkvitenskap, forkortelse for Teaching of English as a Foreign Language) -
4 prefix
'pri:fiks(a syllable or syllables put at the beginning of another word to change its meaning: dislike; unemployed; remake; ineffective.) forstavelse, prefiksIsubst. \/ˈpriːfɪks\/1) ( språkvitenskap) forstavelse, prefiks2) ( foranstilt) (foranstilt) tittel3) ( telekommunikasjon) prefiks, retningsnummerforklaring: forstavelse som inngår i udelelig eller fast sammensetningIIverb \/priːˈfɪks\/1) sette foran2) ( språkvitenskap) sette som prefiksprefix something to something legge til noe i begynnelsen av noe -
5 R
IR, rflapped r ( språkvitenskap) forklaring: en 'r'-lyd som er en flapp (uttales ved at tungen treffer ganen)intrusive r ( språkvitenskap) forklaring: en 'r'-lyd som uttales for å lette uttalenlinking r ( språkvitenskap) forklaring: en ellers stum 'r' som uttales mellom to vokalerthe three R's (forkortelse for reading, writing and arithmetic) lesing, skriving og regning (de tre grunnleggende skolefag)IIforkortelse for Rand, Réaumur, Regina, registered (trademark), Republican, Rex, River, Roman, Royal, Rupee -
6 stress
stres 1. noun1) (the worry experienced by a person in particular circumstances, or the state of anxiety caused by this: the stresses of modern life; Her headaches may be caused by stress.) stress, (over)belastning2) (force exerted by (parts of) bodies on each other: Bridge-designers have to know about stress.) spenning3) (force or emphasis placed, in speaking, on particular syllables or words: In the word `widow' we put stress on the first syllable.) trykk2. verb(to emphasize (a syllable etc, or a fact etc): Should you stress the last syllable in `violin'?; He stressed the necessity of being punctual.) legge trykk på, betone, framheve- lay/put stress onbetone--------ettertrykk--------stress--------trykk--------understrekeIsubst. \/stres\/1) ( psykologi) stress, psykisk belastning2) trykk, belastning3) vekt, ettertrykk, fremheving, understreking4) ( språkvitenskap) betoning, trykk, aksent5) ( språkvitenskap) trykksterk stavelse6) ( mekanikk) spenning7) ( mekanikk) trykk, belastning, påkjenningbe suffering from stress være stresset, lide av stresslay stress on fremheve, betone, poengtere, understreke legge vekt på, tillegge stor betydninglay the main stress on legge hovedvekten påput someone under stress stresse noenunder\/by stress of something på grunn av noe, under påvirkning av noeIIverb \/stres\/1) betone, fremheve, poengtere, understreke2) ( språkvitenskap) betone, legge trykk på3) ( mekanikk) belaste, utsette for trykk, påvirke4) ( psykologi) stresse5) belaste, stresse -
7 tone
təun 1. noun1) ((the quality of) a sound, especially a voice: He spoke in a low/angry/gentle tone; He told me about it in tones of disapproval; That singer/violin/piano has very good tone.) klang, tone(fall)2) (a shade of colour: various tones of green.) nyanse, fargetone3) (firmness of body or muscle: Your muscles lack tone - you need exercise.) (muskel)tonus4) (in music, one of the larger intervals in an octave eg between C and D.) heltone2. verb(to fit in well; to blend: The brown sofa tones (in) well with the walls.) stå til, passe/harmonisere med- tonal- toneless
- tonelessly
- tone downklang--------note--------tone--------tonefallIsubst. \/təʊn\/1) tone, tonefall, klang• don't speak to me in that tone!2) (musikk, også whole tone) heltone3) ( gregoriansk) melodi4) ( språkvitenskap) intonasjon, tonefall, toneleie5) (maleri, fotografi e.l.) (farge)tone, nyanse, valør6) karakter, stil7) atmosfære, stemning, tone, preg, ånd8) god kondisjon, spenst, form9) (fysiologi, også muscle tone) (muskel)tonus, tonisitet (spenning)falling tone ( språkvitenskap) falltonefundamental tone ( musikk) grunntonemental tone god psykisk helserising tone ( språkvitenskap) stigtoneset the tone ( også overført) slå an tonen, angi tonensharpen the tone skjerpe tonenforklaring: ringetone som angir meldingen «ikke tilgjengelig»IIverb \/təʊn\/1) ( om fotografi) tone2) ( musikk) stemme3) (om maleri, fotografi e.l.) endre fargetonetone down ( også overført) tone ned, dempe, moderere, (av)svekke, mildne, formilde• can you tone down the pitch?dempes, modereres, tones ned, stemmes nedtone in with harmonere med, stå godt tiltone up forsterke tonen, tone oppstemme opp styrkeforsterkes ( overført) få nye krefter -
8 agglutinate
Iverb \/əˈɡluːtɪneɪt\/1) lime, klistre sammen2) ( spesielt fysiologi) klumpe seg sammen, agglutinere3) ( språkvitenskap) agglutinereIIadj. \/əˈɡluːtɪnət\/1) sammenklebet2) ( spesielt fysiologi) agglutinert3) ( språkvitenskap) agglutinerende -
9 antepenultimate
Isubst. \/ˌæntɪpɪˈnʌltɪmət\/( språkvitenskap) tredje siste stavelseIIadj. \/ˌæntɪpɪˈnʌltɪmət\/( språkvitenskap) tredje siste -
10 burr
Isubst. \/bɜː\/1) summende\/durrende\/skrapende lyd2) ( språkvitenskap) skarring, skarrende 'r'3) ( mekanikk) grat, skarp kant, pressegrat, støpegrat, lokkegrat4) (mekanikk, medisin) liten drill5) (botanikk, også overført) borre6) kvist, knoll, barkknoll, utvekst på tre7) ( veterinærfag) forklaring: uregelmessig del av ytre øre hos hunder8) slipestein9) ( zoologi) hornsteile (knopp på hjortegevir), rosenstokk (beintapp på hjortegevir)IIverb \/bɜː\/1) ( språkvitenskap) skarre, snakke dialekt2) lage grat, avgrate3) ( om maskin) dure, summeburr one's r's skarre på r'ene (sine) -
11 cacuminal
Isubst. \/kæˈkjuːmɪnl\/(språkvitenskap, språklyd) kakuminalIIadj. \/kæˈkjuːmɪnl\/( språkvitenskap) kakuminal (retrofleks) -
12 compound
I 1. adjective(composed of a number of parts: a compound substance.) sammensatt, kombinert2. noun(a substance, word etc formed from two or more elements: The word racetrack is a compound; chemical compounds.) sammensatt ord, sammensetningII noun(a fenced or walled-in area, eg round a factory, school etc.) inngjerdet område med mange bygningerIsubst. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) sammensetning, blanding, forbindelse2) ( grammatikk og språkvitenskap) sammensatt ord, sammensetning, kompositumopen compound ( språkvitenskap) sammensatt ord som skrives atskiltIIsubst. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) ( i Sør-Afrika) inngjerdet (avsperret) område (for svarte arbeidere)2) inngjerdet område (for krigsfanger)3) ( i Asia) avgrenset område med bygningskompleksIIIverb \/kəmˈpaʊnd\/1) blande, sette sammen2) bilegge, ordne minnelig, komme overens, forlike seg3) inngå akkord med kreditorer4) ordne gjennom skadeserstatning5) ( jus) mot vederlag avstå fra å kreve straff\/erstatning for forbrytelse6) øke, forøke, forverre, komplisere7) kompromisse, treffe overenskomst, gjøre avtale, inngå forlik8) ( elektronikk) kompounderecompound a crime eller compound an offence ( jus) mot vederlag se gjennom fingrene med en forbrytelsecompound for yte erstatning for, godtgjøre ta imot skadeserstatning for kompromisse med hensyn til, treffe overenskomst med hensyn til, gjøre avtale om, inngå forlik omcompound interest påføre rente og rentes rentecompound with sette(s) sammen med, blande(s) med kompromisse med, treffe overenskomst med, gjøre avtale med, inngå forlik medIVadj. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) sammensatt2) ( medisin) komplisertcompound addition ( matematikk) addisjon med benevnte tallcompound engine kompoundmaskincompound flower sammensatt blomstcompound fraction ( matematikk) brudden brøkforklaring: setning som består av to eller flere sideordnede setningercompound time ( musikk) sammensatt taktart -
13 copulative
Isubst. \/ˈkɒpjʊlətɪv\/ ( språkvitenskap)1) sideordnende konjunksjon2) ( også copulative verb) kopulaIIadj. \/ˈkɒpjʊlətɪv\/1) forbindende, forenende, kopulativ2) ( språkvitenskap) sideordnende -
14 corrupt
1. verb(to make or become evil or bad: He was corrupted by the bad influence of two friends.) forderve, demoralisere, korrumpere2. adjective1) (bad or evil: The government is corrupt.) korrupt, råtten, fordervet2) (impure: a corrupt form of English.) forvansket•- corruptibility
- corruptionfordervet--------korruptIverb \/kəˈrʌpt\/1) forderve moralsk, depravere, gjøre depravert2) bestikke3) demoralisere, korrumpere, virke skadelig, ødelegge4) råtne, skjemmes, bli bedervet5) (språkvitenskap, om tekst) forvrenge, forvanske, korrumpere6) ( gammeldags) infisere, smitte, besmitteIIadj. \/kəˈrʌpt\/1) korrupt, korruptibel, bestikkelig, uhederlig2) moralsk fordervet, fordervet3) dårlig, råtten, bedervet4) ( gammeldags) smittet, besmittet, infisert5) (språkvitenskap, om tekst) forvansket, forvrengt6) (EDB, om data eller program) forklaring: ødelagt av magnetluscorrupt practices bedragerske aktiviteter bestikkelser (ved valg), valgfusk -
15 derivation
1) (the source or origin (of a word etc).) opphav, opprinnelse2) (the process of deriving.) avledning, utledning, derivasjonsubst. \/ˌderɪˈveɪʃ(ə)n\/1) avledning, utledning, derivasjon2) nedstamming, utspring, opphav, opprinnelse3) ( språkvitenskap) avledning, derivasjon4) ( språkvitenskap) etymologi5) ( matematikk) differensiering -
16 enclitic
Isubst. \/ɪnˈklɪtɪk\/, \/enˈklɪtɪk\/( språkvitenskap) enklitisk ord• in don't, n't is an encliticIIadj. \/ɪnˈklɪtɪk\/, \/enˈklɪtɪk\/(språkvitenskap, etterhengt og trykksvak) enklitisk -
17 fricative
Isubst. \/ˈfrɪkətɪv\/( språkvitenskap) frikativ, spirant, friksjonslydIIadj. \/ˈfrɪkətɪv\/( språkvitenskap) frikativ, spirantisk -
18 geminate
Isubst. \/ˈdʒemɪnət\/( språkvitenskap) geminatIIverb \/ˈdʒemɪneɪt\/1) fordoble2) ( språkvitenskap) geminereIIIadj. \/ˈdʒemɪnət\/( spesielt botanikk) forekomme parvis, i par -
19 grade
ɡreid 1. noun1) (one level in a scale of qualities, sizes etc: several grades of sandpaper; a high-grade ore.) kvalitet, sort, kategori2) ((American) (the pupils in) a class or year at school: We're in the fifth grade now.) klasse3) (a mark for, or level in, an examination etc: He always got good grades at school.) karakter4) ((especially American) the slope of a railway etc; gradient.) helling, skråning2. verb1) (to sort into grades: to grade eggs.) sortere, klassifisere, gruppere2) (to move through different stages: Red grades into purple as blue is added.) gå gradvis over i•- grader
- grade school
- make the gradebakke--------grad--------gradere--------helling--------klasse--------nivå--------plan--------rang--------skråning--------trinnIsubst. \/ɡreɪd\/1) stadium, nivå, trinn, klasse2) grad, rang3) lønnsklasse4) (amer., skolevesen) klasse5) (spesielt amer., skolevesen) karakter, poeng6) kvalitet, klasse, sortering, sort7) ( om dyr) krysning, blanding, blandingsprodukt8) ( britisk) (musikk)eksamen9) ( zoologi) utviklingsstadium, utviklingstrinn10) ( språkvitenskap) avlydsform, avlydstrinn11) (spesielt amer.) helling, skråningat grade i nivå, på samme nivå, på samme planmake the grade ( hverdagslig) nå toppen, nå målet, lykkes, klare seg, bestå prøventeach in the grades (amer.) undervise i barneskolenIIverb \/ɡreɪd\/1) gradere, sortere, klassifisere, gruppere, kategorisere2) (amer., skolevesen) sette karakter (på), rette3) ( spesielt om farge) gå gradvis over i4) blande opp farge, nyansere5) planere, regulere6) krysse rasedyrbe graded ( språkvitenskap) få avlydgrade into gå over igrade up forbedresgrade up one's stock forbedre kveget sitt ved krysninggrade up with kunne sammenlignes med, kunne måle seg med -
20 heteroclite
Isubst. \/ˈhetərə(ʊ)klaɪt\/( språkvitenskap) heteroklise, heteroklitisk ord (ulikeartet bøying, med bruk av flere stammer)IIadj. \/ˈhetərə(ʊ)klaɪt\/( språkvitenskap) heteroklitisk, uregelmessig
См. также в других словарях:
Marianne Mithun — (pronounced /ˈmɪθuːn/; born 1946) is a leading scholar of American Indian languages and language typology. She is currently Professor of Linguistics at the University of California at Santa Barbara. Mithun has worked on a wide variety of… … Wikipedia
Rusnorsk — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Russenorsk — Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe siècle et au XIXe siècle siècles par des commerçants, des… … Wikipédia en Français
Russo-norvégien — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Russonorsk — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Øivind Andersen — (born 12 October 1944) is a Norwegian philologist. He was born in Oslo, and took the dr.philos. degree in 1976 with the thesis Paradeigmata. Beiträge zum Verständnis der Ilias. He was appointed as a professor at the University of Trondheim in… … Wikipedia
Eyvind Fjeld Halvorsen — (né le 4 mai 1922) est un philologiste norvégien. Né à Ringerike, il est engagé en tant que maître de conférences à l université d Oslo en 1954, où il obtient son doctorat en 1959 avec une thèse sur La version norroise de la chanson de Roland. Il … Wikipédia en Français