-
61 покончить с собой
1) General subject: do away with oneself (he did away with himself - он покончил с собой), end one's life, lay hands on oneself, make away with oneself, suicide oneself, take one's own life, take own life, shut lights out, make away with one's life, die by one's own hand, put an end to one's life, end it all2) Colloquial: suicide, croak oneself, take oneself out, do oneself in3) Law: kill oneself4) Makarov: shut (one's) lights out, take ( one's) own life, commit suicide, do away with oneself, do the Dutch act, end life -
62 occhio magico
(su porta) peepholea occhio (e croce) — roughly, round abouttieni gli occhi aperti per... — keep an eye out for...
chiudere un occhio (su) fig — to turn a blind eye (to), shut one's eyes (to)
costare un occhio della testa — to cost a fortune, cost and arm and a leg
dare nell'occhio — to attract attention, (spiccare) to stand out a mile, (vestito, colore) to be loud o gaudy
dare all'occhio o nell'occhio a qn — to catch sb's eye
tenere d'occhio qn/qc — to keep an eye on sb/sth
per favore, tieni d'occhio le mie valigie — please could you keep an eye on my cases?
mettere gli occhi addosso a qn/su qc — to have got one's eyes on sb/sth
a quattr'occhi — privately, in private
vedendo tutti quei bei vestiti mi sono rifatta gli occhi — it was a real pleasure to see so many lovely clothes
occhio non vede cuore non duole — (Proverbio) what the eye doesn't see the heart doesn't grieve over
occhio per occhio, dente per dente — (Proverbio) an eye for an eye, a tooth for a tooth
lontano dagli occhi lontano dal cuore — (Proverbio) out of sight, out of mind
-
63 occhio magico
(su porta) peepholea occhio (e croce) — roughly, round abouttieni gli occhi aperti per... — keep an eye out for...
chiudere un occhio (su) fig — to turn a blind eye (to), shut one's eyes (to)
costare un occhio della testa — to cost a fortune, cost and arm and a leg
dare nell'occhio — to attract attention, (spiccare) to stand out a mile, (vestito, colore) to be loud o gaudy
dare all'occhio o nell'occhio a qn — to catch sb's eye
tenere d'occhio qn/qc — to keep an eye on sb/sth
per favore, tieni d'occhio le mie valigie — please could you keep an eye on my cases?
mettere gli occhi addosso a qn/su qc — to have got one's eyes on sb/sth
a quattr'occhi — privately, in private
vedendo tutti quei bei vestiti mi sono rifatta gli occhi — it was a real pleasure to see so many lovely clothes
occhio non vede cuore non duole — (Proverbio) what the eye doesn't see the heart doesn't grieve over
occhio per occhio, dente per dente — (Proverbio) an eye for an eye, a tooth for a tooth
lontano dagli occhi lontano dal cuore — (Proverbio) out of sight, out of mind
-
64 heart
noun1) (lit. or fig.) Herz, dasknow/learn something by heart — auswendig
from the bottom of one's heart — aus tiefstem Herzen
set one's heart on something/on doing something — sein Herz an etwas (Akk.) hängen/daran hängen, etwas zu tun
take something to heart — sich (Dat.) etwas zu Herzen nehmen; (accept) beherzigen [Rat]
it does my heart good — es erfreut mein Herz
not have the heart to do something — nicht das Herz haben, etwas zu tun
take heart — Mut schöpfen ( from bei)
2) (Cards) Herz, das; see also academic.ru/13630/club">club 1. 4). See also break I 1. 7), 2. 1); change 1. 1); desire 1. 2); gold 1. 1)* * *1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) das Herz; Herz-...2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) die Mitte3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) das Herz4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) der Eifer, der Mut5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) das Herz6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) das Herz•- -hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) Gespräch unter vier Augen- heart-warming- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart! - have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heart* * *[hɑ:t, AM hɑ:rt]I. nhis \heart stopped beating for a few seconds sein Herz setzte einige Sekunden lang ausshe felt her \heart pounding sie fühlte, wie ihr Herz wild pochteto have a bad [or weak] \heart ein schwaches Herz habenhe clasped the letter to his \heart er drückte den Brief an die Brusthis election campaign won the \hearts of the nation mit seiner Wahlkampagne hat er die Herzen der ganzen Nation erobertlet your \heart rule your head folge deinem Herzenmy \heart goes out to you ich fühle mit dirhis novels deal with affairs of the \heart seine Romane handeln von Herzensangelegenheitentheir hospitality is right from the \heart ihre Gastfreundschaft kommt von Herzenan offer that comes from the \heart ein Angebot, das von Herzen kommtfrom the bottom of the/one's \heart aus tiefstem Herzen[to eat/drink/dance] to one's \heart's content nach Herzenslust [essen/trinken/tanzen]to have one's \heart in the right place das Herz auf dem rechten Fleck habento love sb \heart and soul ( liter) jdn von ganzem Herzen liebensth does sb's \heart good ( dated) etw erfreut jds Herzto die of a broken \heart an gebrochenem Herzen sterbento be close [or dear] [or near] to sb's \heart jdm sehr am Herzen liegento have a cold/hard \heart ein kaltes/hartes Herz habento have a good/kind/soft \heart ein gutes/gütiges/weiches Herz habento break sb's \heart jdm das Herz brechenit breaks my \heart to see him so unhappy es bricht mir das Herz, ihn so unglücklich zu sehento give one's \heart to sb jdm sein Herz schenkento have a \heart ein Herz haben fighe has no \heart er hat kein Herz [o ist herzlos]have a \heart and... sei so gnädig und...have a \heart! hab ein Herz!come on, have a \heart! komm, gib deinem Herz einen Ruck!to not have the \heart to do sth es nicht übers Herz bringen, etw zu tunsb hardens his/her \heart jds Herz verhärtet sichsb's \heart leaps [with joy] jds Herz macht einen Freudensprung, jdm hüpft das Herz im Leib[e] gehto lose one's \heart to sb an jdn sein Herz verlierento take sth to \heart sich dat etw zu Herzen nehmenwith all one's [or one's whole] \heart von ganzem Herzensb's \heart is not in it jd ist mit dem Herzen nicht dabeiin good \heart BRIT frohen Mutesto give sb [fresh] \heart jdm [wieder] Mut machento lose \heart den Mut verlierensb's \heart sinks (with disappointment, sadness) jdm wird das Herz schwer; (with despondency) jdm rutscht das Herz in die Hose famto take \heart [from sth] [aus etw dat] neuen Mut schöpfenI put my \heart and soul into it and then got fired ich setzte mich mit Leib und Seele ein und wurde dann gefeuertshe lives right in the \heart of the city sie wohnt direkt im Herzen der Stadtthe distinction between right and wrong lies at the \heart of all questions of morality der Kernpunkt aller Fragen zur Moral ist die Unterscheidung zwischen richtig und falschto get to the \heart of the matter zum Kern der Sache kommenhe's got two \hearts er hat zwei Herzthe queen/king/jack of \hearts die Herzdame/der Herzkönig/der Herzbube12. AGRto keep soils in good \heart die Bodenfruchtbarkeit erhalten13.▶ to be after sb's own \heart genau nach jds Geschmack sein▶ to be all \heart:you think he deserves that? you're all \heart! ( hum iron) du findest, dass er das verdient hat? na, du bist mir ja einer! fam▶ at \heart im Grunde seines/ihres Herzensto learn/recite sth by \heart etw auswendig lernen/aufsagen▶ to have a change of \heart sich akk anders besinnen; (to change for the better) sich akk eines Besseren besinnen▶ to have a \heart of gold ein herzensguter Mensch sein▶ to have a \heart of stone ein Herz aus Stein haben▶ sb has his/her \heart in his/her mouth, sb's \heart is in his/her mouth jdm schlägt das Herz bis zum Hals▶ a man/woman after one's own \heart:she's a woman after my own \heart wir haben dieselbe Wellenlänge fam▶ in my \heart of \hearts im Grunde meines Herzens▶ to wear one's \heart on one's sleeve sein Herz auf der Zunge tragen, aus seinem Herzen keine Mördergrube machena \heart amulet ein herzförmiger Anhänger2. (of the organ) Herz-to have a \heart condition herzkrank sein\heart disease Herzkrankheit\heart failure Herzversagen nt\heart trouble Herzbeschwerden pl\heart transplant Herztransplantation f* * *[hAːt]nto break sb's heart —
it breaks my heart to see her so upset — es bricht mir das Herz, sie so betrübt zu sehen
it breaks my heart to think that... —
she thought her heart would break — sie meinte, ihr würde das Herz brechen
to have a change of heart — sich anders besinnen, seine Meinung ändern
to be close or dear to one's heart (cause, subject) — jdm am Herzen liegen
to learn/know/recite sth (off) by heart —
he knew in his heart she was right — er wusste im Grunde seines Herzens, dass sie recht hatte
to take sth to heart — sich (dat) etw zu Herzen nehmen
we ( only) have your interests at heart — uns liegen doch nur Ihre Interessen am Herzen
to set one's heart on sth — sein Herz an etw (acc) hängen (geh)
it did my heart good — es wurde mir warm ums Herz
I couldn't find it in my heart to forgive him — ich konnte es nicht über mich bringen, ihm zu verzeihen
his heart isn't in his work/in it — er ist nicht mit dem Herzen bei der Sache/dabei
he's putting/not putting his heart into his work — er ist mit ganzem Herzen/nur mit halbem Herzen bei seiner Arbeit
to lose one's heart (to sb/sth) — sein Herz (an jdn/etw) verlieren
they've taken him to their hearts — sie haben ihn ins Herz geschlossen
to be in good heart (liter) — guten Mutes sein (geh)
my heart was in my mouth (inf) — mir schlug das Herz bis zum Hals
have a heart! (inf) — gib deinem Herzen einen Stoß! (inf)
I didn't have the heart to say no — ich brachte es nicht übers Herz, nein or Nein zu sagen
my heart sank (with apprehension) — mir wurde bang ums Herz (liter), mir rutschte das Herz in die Hose(n) (inf); (with sadness) das Herz wurde mir schwer
3) (= centre of town, country, cabbage etc) Herz ntin the heart of the forest — im tiefsten or mitten im Wald
the heart of the tree — das Mark des Baumes
4)yes, my heart (liter) — ja, mein Herz (liter)
dear heart (old, liter) — liebes Herz (liter)
queen of hearts — Herz-/Coeurdame f
* * *heart [hɑː(r)t] s1. ANAT Herz n:left heart linke Herzhälfte;clasp sb to one’s heart jemanden ans Herz drücken2. fig Herz n:b) Liebe f, Zuneigung fc) (Mit)Gefühl nd) Mut me) (moralisches) Empfinden, Gewissen n:a mother’s heart ein Mutterherz3. Herz n, (das) Innere, Kern m, Mitte f:in the heart of Germany im Herzen Deutschlands4. a) Kern(holz) m(n) (vom Baum)b) Herz n (von Kopfsalat):5. Kern m, (das) Wesentliche:the very heart of the matter der eigentliche Kern der Sache, des Pudels Kern;go to the heart of the matter zum Kern der Sache vorstoßen, der Sache auf den Grund gehen6. Herz n, Liebling m, Schatz m8. Kartenspiel:a) Herz(karte) n(f), Cœur nc) pl (als sg konstruiert) ein Kartenspiel, bei dem es darauf ankommt, möglichst wenige Herzen im Stich zu haben: → ace A 1, queen B 1, etc9. Fruchtbarkeit f (des Bodens):in good heart fruchtbar, in gutem Zustand10. heart of the attack SPORT Angriffsmotor mBesondere Redewendungen: heart and soul mit Leib und Seele;heart’s desire Herzenswunsch m;at heart im Grunde (meines etc Herzens), im Innersten;by heart auswendig;for one’s heart für sein Leben gern;from one’s hearta) von Herzen,b) offen, aufrichtig, frisch von der Leber weg umg;in one’s heart (of hearts)a) insgeheim,b) im Grunde (seines Herzens);in heart guten Mutes;a) mutlos,b) unfruchtbar, in schlechtem Zustand (Boden);to one’s heart’s content nach Herzenslust;with a heavy heart schweren Herzens;bare one’s heart to sb jemandem sein Herz ausschütten;be very close to sb’s heart jemandem sehr am Herzen liegen;his heart is in the right place er hat das Herz auf dem rechten Fleck;his heart is in his work er ist mit dem Herzen bei seiner Arbeit;it breaks my heart es bricht mir das Herz;you’re breaking my heart! iron mir kommen gleich die Tränen!;I break my heart over mir bricht das Herz bei;cross my heart Hand aufs Herz, auf Ehre und Gewissen;it does my heart good es tut meinem Herzen wohl;eat one’s heart out sich vor Gram verzehren ( for nach);eat your heart out, XY da würde selbst XY vor Neid erblassen;give one’s heart to sb jemandem sein Herz schenken;go to sb’s heart jemandem zu Herzen gehen;my heart goes out to him ich empfinde tiefes Mitgefühl mit ihm;have a heart Erbarmen oder ein Herz haben;have no heart kein Herz haben, herzlos sein;not have the heart to do sth nicht das Herz haben, etwas zu tun; es nicht übers Herz oder über sich bringen, etwas zu tun;have no heart to do sth keine Lust haben, etwas zu tun;have sth at heart etwas von Herzen wünschen;I have your health at heart mir liegt deine Gesundheit am Herzen;I had my heart in my mouth das Herz schlug mir bis zum Halse, ich war zu Tode erschrocken;have one’s heart in the right place das Herz auf dem rechten Fleck haben;have one’s heart in one’s work mit dem Herzen bei seiner Arbeit sein;lose heart den Mut verlieren;lose one’s heart to sb sein Herz an jemanden verlieren;open one’s hearta)( to sb jemandem) sein Herz ausschütten,b) großmütig sein;pour one’s heart out to sb jemandem sein Herz ausschütten, jemandem sein Leid klagen;put ( oder throw) one’s heart into sth mit Leib und Seele bei einer Sache sein, ganz in einer Sache aufgehen;set one’s heart on sein Herz hängen an (akk);take heart Mut oder sich ein Herz fassen;take sth to heart sich etwas zu Herzen nehmen;wear one’s heart (up)on one’s sleeve das Herz auf der Zunge tragen;what the heart thinketh, the mouth speaketh (Sprichwort) wes das Herz voll ist, des gehet der Mund über;win sb’s heart jemandes Herz gewinnen; → bleed A 3, bless Bes Redew, boot1 A 1, bottom A 1, gold A 1, touch B 17* * *noun1) (lit. or fig.) Herz, dasknow/learn something by heart — auswendig
at heart — im Grunde seines/ihres Herzens
set one's heart on something/on doing something — sein Herz an etwas (Akk.) hängen/daran hängen, etwas zu tun
take something to heart — sich (Dat.) etwas zu Herzen nehmen; (accept) beherzigen [Rat]
not have the heart to do something — nicht das Herz haben, etwas zu tun
take heart — Mut schöpfen ( from bei)
2) (Cards) Herz, das; see also club 1. 4). See also break I 1. 7), 2. 1); change 1. 1); desire 1. 2); gold 1. 1)* * *n.Herz -en n.Herzstück n. -
65 eye
A n1 Anat œil m ; with blue/green eyes aux yeux bleus/verts ; to raise/lower one's eyes lever/baisser les yeux ; in front of ou before your (very) eyes sous vos yeux ; to the expert/untrained eye pour un œil exercé/non exercé ; there was sorrow/fear in his eyes son regard exprimait le chagrin/la crainte ; with sorrow/fear in his eyes les yeux remplis de chagrin/crainte ; I wouldn't have believed it, if I hadn't seen it with my own eyes je ne l'aurais pas cru, si je ne l'avais vu de mes propres yeux ; I could do it with my eyes closed je pourrais le faire les yeux fermés ; keep your eyes on the road! c'est la route qu'il faut regarder!, regarde la route! ; keep your eye on the ball! ne quitte pas la balle des yeux! ; to keep an eye on sth surveiller qch ; to keep an eye on sb surveiller qn ; ( suspiciously) avoir or tenir qn à l'œil ; under the watchful/critical eye of sb sous le regard vigilant/critique de qn ; to have one's eye on sb/sth ( watch) surveiller qn/qch ; ( desire) avoir envie de [dress, car, house] ; ( lust after) loucher ○ sur [food, dress, car, person] ; ( aim for) viser [job] ; with an eye to doing en vue de faire ; they have their eye on you for the director's job ils vous ont en vue pour le poste de directeur ; she had one eye on her work and the other on the clock elle travaillait en gardant un œil sur l'horloge ; to keep one ou half an eye on sth/sb garder un œil sur qch/qn ; I've never clapped ○ ou laid ou set eyes on him before in my life je ne l'ai jamais vu de ma vie ; the first time I clapped ou laid ou set eyes on it, I knew… au premier coup d'œil, j'ai compris… ; all eyes were on him tous les yeux or tous les regards étaient fixés sur lui ; to cast ou run one's eye over sth parcourir qch du regard ; to catch sb's eye attirer l'attention de qn ; to close ou shut one's eyes lit fermer les yeux ; to close ou shut one's eyes to sth fig se refuser à reconnaître qch ; to open one's eyes lit ouvrir les yeux ; to open sb's eyes to sth fig ouvrir les yeux à qn sur qch ; to do sth with one's eyes open fig faire qch en toute connaissance de cause ; to go around with one's eyes shut vivre sans rien voir ; to keep an eye out ou one's eyes open for sb/sth essayer de repérer qn/qch ; to keep one's eyes peeled ou skinned rester attentif or vigilant ; to keep one's eye peeled ou skinned for sb/sth ouvrir l'œil pour essayer de repérer qn/qch ; London, seen through the eyes of a child, a child's eye view of London Londres, vu par un enfant ; as far as the eye can see à perte de vue ; I've got eyes in my head! j'ai des yeux pour voir! ; use your eyes! it's on the table in front of you! tu es aveugle? c'est sur la table devant toi! ; to take one's eye off sth/sb quitter qch/qn des yeux ; she couldn't take her eyes off him elle le dévorait des yeux, elle ne le quittait pas des yeux ; to get one's eye in GB Sport s'habituer aux conditions de jeu ; ‘my eye ○ !’ ‘mon œil ○ !’ ; ‘eyes right/left!’ Mil ‘tête à droite/à gauche!’ ;2 ( opinion) in the eyes of the church/law/world aux yeux de l'église/de la loi/du monde ; in my father's/teacher's eyes… aux yeux de mon père/mon professeur… ; in your/his eyes… à tes/ses yeux… ;3 ( flair) to have a good eye avoir un bon coup d'œil ; to have an eye for avoir le sens de [detail, colour] ; s'y connaître en [antiques, livestock] ; to have an eye for a bargain savoir flairer une bonne affaire ;5 ( on potato) œil m ;7 Meteorol (of hurricane, tornado, storm) œil m ; the eye of the storm fig ( place of calm) l'œil de la tempête ; ( place of intense activity) le cœur de la tempête ; the eye of the wind le lit du vent.B modif [operation] de l'œil ; [muscle, tissue] de l'œil, oculaire ; [movement] des yeux, oculaire ; [ointment, lotion] pour les yeux ; eye disease maladie f des yeux ; to have eye trouble avoir des troubles oculaires.D vtr1 ( look at) regarder [person, object] ; to eye sth/sb with suspicion/caution regarder qch/qn d'un air soupçonneux/méfiant ; to eye sth with envy regarder qch avec envie ;to be all eyes être tout yeux ; to be in it up to one's eyes être compromis jusqu'au cou ; to be up to one's eyes in être submergé de [mail, complaints, work] ; to be up to one's eyes in debt être endetté jusqu'au cou ; an eye for an eye (a tooth for a tooth) œil pour œil, (dent pour dent) ; it was one in the eye for him c'était bien fait pour lui iron ; to have eyes in the back of one's head avoir des yeux derrière la tête or dans le dos ; to make eyes at sb faire les yeux doux à qn ; to give sb the glad eye faire de l'œil à qn ; to see eye to eye with sb (about sth) partager le point de vue de qn (au sujet de qch) ; what the eye doesn't see (the heart doesn't grieve over) Prov bienheureux celui qui ne connaît pas la vérité.■ eye up ○:▶ eye [sb] up, eye up [sb] lorgner ○, reluquer ○.▶ eye [sb] up and down ( suspiciously) toiser [qn] de haut en bas ; ( appreciatively) dévorer [qn] des yeux. -
66 VERPA
* * *(verp; varp, urpum; orpinn), v.1) to throw, with dat. (hann varp af sér skildinum);hestrinn féll ok varp honum af baki, threw him off;hann verpr sér í söðulinn, he throws himself into the saddle;verpa af sér klæðum, to throw off the clothes;verpa mœðiliga öndinni, to draw a deep sigh;verpa orðum (or orði) á e-n, to address (þessi varp orðum á konung ok spurði);væntir mik þess, at margir verpi þar góðum orðum á mik, that many men will have good words to say of me;verpa e-n inni, to shut one in;impers. to be thrown;þar varp út údaun miklum, a great stench came out;2) verpa á, to guess at, calculate (verpa menn svá á, at latizt hafi níu menn);3) to lay eggs (= verpa eggjum);4) to cast up (verpa haug eptir fornum sið);þeir urpu haug eptir Gunnar, they raised a mound over G.;verpa aptr hauginn, to shut the cairn;verpa vef, to warp a web (sá er orpinn vefr ýta þörmum);5) pp., orpinn;sandi orpinn, covered with sand;aldri orpinn, bent with age;uppi orpinn fyrir e-m, quite overwhelmed, at one’s mercy;6) refl., urpust flestir vel við orðsending Danakonungs, they turned a favourable ear to, responded to the call.* * *pres. verp; pret. varp, pl. urpu; subj. yrpi; part. orpinn; vurpu, vyrpi, vorpinn: a medial form verpumk, Vþm. 7: [Ulf. wairpan = βάλλειν; A. S. weorpan; Engl. warp; O. H. G. werfan; Germ. werfen]:—to throw, with dat.; hvígi er hann skýtr eða verpr, Grág. (Kb.) i. 144; varp af sér klæðum, Fms. vi. 226, vii. 167; hann varp af sér skildinum, Nj. 95; hann verpr sér í söðulinn, 83; hestrinn féll ok varp honum af baki, threw him off, Fms. x. 408; þeir urpu sér jafnan meðal viðanna, Nj. 126; Gísli varp honum á lopt annarri hendi, Fms. vii. 32; mun þér orpit í þann eldinn, 37: absol., ef maðr höggr til manns eða verpr, Grág. (Kb.) i. 144: verpa mæðiliga öndinni (and-varp), to draw a deep sigh, Nj. 272; verpa braut, to throw away, Rb. 126, Mar., Th. 78; verpa til, to add to, Rb. 124; verpa e-u af sér, to throw off, 623. 36.2. impers. to be thrown; nú verpr tré eða hval á gras upp, Grág. ii. 354; þar varp út údaun miklum, a great stench oozed out, Ísl. ii. 46.3. phrases; verpa orðum á e-n, to address, Fas. ii. 514; þessi varp orðum á konung, Fms. x. 35; at margir verpi þar góðum orðum á mik, Nj. 179: verpa á e-t, to guess at, calculate (á-varp); var vorpit á þat, at lið Þórðar mundi vera á áttunda hundraði, Sturl. iii. 41, 42, 211; verpa menn svá á, at látizk hafi níu menn, Bs. i; þeir urpu á tvær merkr, Sturl. i. 26, iii. 203.4. to lay eggs; verpa eggjum, Stj. 77; foglinn varp nær eingi, Bs. i. 350; vali alla þá er í bergum verpa, Gþl. 429; freq. in mod. usage of all kinds of birds.II. to fence, guard; hinn skal verpa um garði, Gþl. 453; ok urpu Danir Norðmenn inni, shut them in, Fb. iii. 359: to cast up a cairn or the like, verpa haug eptir fornum sið, Gísl. 31; þeir urpu haug eptir Gunnar, Nj. 118; ok vurpu yfir harla mikinn haug af grjóti, Stj. 366; ok var haugr orpinn eptir hann, Fms. xi. 17; síðan lét hann verpa aptr ( shut) hauginn, x. 186: verpa vef, to warp a weft; sá er orpinn vefr ýta þörmum, Darr. 2: cp. also hlaðvarpi = the fence round a house: sandi orpinn, wrapped in sand, Sól. 49; allt var sandi vorpit, Bs. i. 308; tré í flæðar-máli sandi orpin, Grág. (Kb.) ii. 124.2. bent, [cp. Engl. warped, of wood-work]; aldri orpinn, ‘warped with eld,’ i. e. bent with age, Fas. i. 143, Fms. xi. 21, Stj. 374: vera e-m undir orpinn, subject, prop. = Lat. obrutus, Sks. 547 B, Stj. 376: vera eigi upp orpinn fyrir e-m, quite overwhelmed, Fas. iii. 226, Eg. 578, Ld. 144.III. reflex., urpusk flestir vel við orðsending Dana-konungs, to turn a favourable ear to, yield to the call, Fms. vii. 309; cp. bak-verpask við e-n.2. middle voice; hvat er þat manna er verpumk orði á, who is it that casts words on me? i. e. speaks to me, Vm. 7. -
67 eye
n. oog--------v. ogen, bekijken, zieneye1[ aj] 〈 zelfstandig naamwoord〉♦voorbeelden:she has a good eye for colour • zij heeft oog voor kleurnot be able to believe one's eyes • je ogen niet kunnen gelovenblack someone's eye • iemand een blauw oog slaancast/run an/one's eye over • een (kritische) blik werpen opcatch the/someone's eye • de/iemands aandacht trekkenclose/shut one's eyes to • oogluikend toestaancry/weep one's eyes out • hevig huilenhave eyes for • belangstelling hebben voorhave an eye for • kijk hebben opit hit me in the eye • het viel mij meteen opkeep an eye on • in de gaten houden〈 informeel〉 keep your eyes open/ 〈 Brits-Engels〉 skinned/ 〈 Amerikaans-Engels〉 peeled! • let goed op!look someone in the eye • iemand recht aankijkenmake someone open his eyes • iemand verbaasd doen staanmeet someone's eye • iemand recht aankijkenthere is more to it/in it than meets the eye • er zit meer achteropen someone's eyes (to) • iemand de ogen openen (voor)set/lay/clap eyes on • onder ogen krijgennot be able to take one's eyes off something • niet genoeg krijgen van ietswipe one's eye(s) • de tranen drogen〈 leger〉 eyes front! • hoofd front!an eye for an eye • oog om oogin the eye(s) of the law • in het oog der wetin/through the eyes of, in someone's eyes • volgensunder/before his very eyes • vlak voor/onder zijn ogenup to the/one's eyes • tot over de orenwith an eye to • met het oog opall eyes • een en al oog/aandachtdo someone in the eye • iemand een kool stovengive someone the eye • iemand uitnodigend aankijkenkeep one's eye on the ball • de aandacht erbij houdenmake eyes at • lonken naarsee eye to eye (with someone) • het eens zijn (met iemand)with one's eyes shut • met het grootste gemakmy eye! • kom nou!————————eye2〈werkwoord; ook eying〉1 bekijken ⇒ aankijken, kijken naar♦voorbeelden: -
68 verbannen
v/t exile; hist. und fig. banish; Autos aus der Innenstadt verbannen ban cars from the town centre (Am. the downtown area); einen Beamten in ein Provinznest verbannen umg., fig. banish ( oder exile) an official to a provincial backwater; jemanden aus seinem Leben / seinen Gedanken verbannen shut s.o. out of one’s life / banish s.o. from one’s thoughts* * *to relegate; to banish; to exile; to dispel; to ostracize* * *ver|bạn|nen ptp verba\#nntvtto banish (auch fig), to exile (aus from, auf to)* * *1) (to send away or banish (a person) from his own country.) exile2) (to send away (usually from a country), especially as a punishment: He was banished (from the country) for treason.) banish* * *ver·ban·nen *vt▪ jdn [irgendwohin] \verbannen to exile [or banish] sb [to somewhere]* * *transitives Verb (auch fig.) banish* * *Autos aus der Innenstadt verbannen ban cars from the town centre (US the downtown area);einen Beamten in ein Provinznest verbannen umg, fig banish ( oder exile) an official to a provincial backwater;jemanden aus seinem Leben/seinen Gedanken verbannen shut sb out of one’s life/banish sb from one’s thoughts* * *transitives Verb (auch fig.) banish* * *(aus) v.to relegate (out of) v. v.to banish v.to dispel v.to ostracise (UK) v.to ostracize (US) v. -
69 Auge
Au·ge <-s, -n> [ʼaugə] nt1) ( Sehorgan) eye;es tränen ihr die \Augen her eyes are watering;er hat eng stehende \Augen his eyes are too close together;das linke/rechte \Auge one's left/right eye;etw mit [seinen] eigenen \Augen gesehen haben to have seen sth with one's own eyes, to have witnessed sth in person;\Augen wie ein Luchs haben ( sehr gut sehen) to have eyes like a hawk, to be eagle-eyed;(alles merken a.) to not miss a thing;etw im \Auge haben to have [got] sth in one's eye;sich dat die \Augen reiben to rub one's eyes; (nach dem Schlaf a.) to rub the sleep from one's eyes;mit den \Augen rollen to roll one's eyes;auf einem \Auge schielen/ blind sein to have a squint/to be blind in one eye;ich habe doch \Augen im Kopf! ( fam) I know what I saw!;hast du/haben Sie keine \Augen im Kopf? ( fam) haven't you got any eyes in you head?, use your eyes!;mit offenen \Augen schlafen to daydream;mir wurde schwarz vor \Augen everything went black, I blacked out;sehenden \Auges ( geh) with open eyes, with one's eyes open;ein sicheres \Auge für etw haben to have a good eye for sth;mit verbundenen \Augen blindfolded;( mit absoluter Sicherheit) blindfold;so weit das \Auge reicht as far as the eye can see;( sich vormerken) to keep [or bear] sb/sth in mind;etw ins \Auge fassen to contemplate sth;ins \Auge fassen, etw zu tun to contemplate doing sth;das muss man sich mal vor \Augen führen/führen, was...! just imagine it/imagine what...!;jdm etw vor \Augen führen to make sb aware of sth;geh mir aus den \Augen! get out of my sight [or (fam!) face] !;jetzt gehen mir die \Augen auf! now I'm beginning to see the light;sich dat die \Augen nach jdm/ etw ausgucken ( fam) to look everywhere for sb/sth, to hunt high and low for sth;jdm gehen die \Augen über sb's eyes are popping out of her/his head;ein \Auge auf jdn/ etw geworfen haben to have one's eye on sb/sth;jdn/etw im \Auge haben to have one's eye on sb/sth, to keep tabs on sth;ein \Auge auf jdn/ etw haben to keep an eye on sb/sth;nur \Augen für jdn haben to only have eyes for sb;jdn nicht aus den \Augen lassen to not let sb out of one's sight, to keep one's eyes riveted on sb;die \Augen schließen ( geh) to fall asleep;jdm schwimmt alles vor den \Augen sb feels giddy [or dizzy], sb's head is spinning;etwas fürs \Auge sein to be a treat to look at; Ding a. to have visual appeal; ( unerwartet) to be a sight for sore eyes ( fam)jdm in die \Augen sehen [o schauen] to look into sb's eyes; ( trotzig) to look sb in the eye[s] [or straight in the face];etw steht [o schwebt] jdm vor \Augen sb can picture sth vividly, sb envisages [or envisions] sth ( form)ich traute meinen \Augen nicht! I couldn't believe my eyes [or what I was seeing];etw aus den \Augen verlieren to lose track of sth;sich aus den \Augen verlieren to lose contact, to lose touch with each other [or one another];in den Augen der Leute/ Öffentlichkeit in the eyes of most people/the public;\Auge in \Auge face to face;unter jds \Augen dat before sb's very eyes, under sb's very nose;vor aller \Augen in front of everybody2) ( Punkt beim Würfeln) point3) ( Keimansatz) eye4) (Fett\Auge) drop [or globule] of fat5) ( Zentrum) eyeWENDUNGEN:jdm sieht die Dummheit aus den \Augen sb's stupidity is plain to see;jd guckt sich die \Augen aus dem Kopf ( fam) sb's eyes are popping out of her/his head [or coming out on stalks];jdm sieht der Schalk aus den \Augen sb [always] has a roguish [or mischievous] look on his/her face;„\Auge um \Auge, Zahn um Zahn“ ‘an eye for an eye and a tooth for a tooth’;[um] jds blauer \Augen willen for the sake of sb's pretty face (a. iron)mit einem blauen \Auge davonkommen ( fam) to get off lightly;vor jds geistigem [o innerem] \Auge in sb's mind's eye;mit einem lachenden und einem weinenden \Auge with mixed feelings;jdm schöne [o verliebte] \Augen machen to make eyes at sb;unter vier \Augen in private; (unter uns etc. a.) between ourselves etc.;ein Gespräch unter vier \Augen a private conversation;ich hab' doch hinten keine \Augen! ( fam) I don't have eyes in the back of my head;der würde ich am liebsten die \Augen auskratzen! ( fam) I'd like to scratch her eyes out;ins \Auge gehen ( fam) to backfire, to go wrong;da machst du \Augen, was? that's got you, hasn't it?; -
70 игнорировать
1) General subject: balk, baulk, blink (факт), brush aside, contemn (закон, опасность), cut (cut somebody dead - совершенно игнорировать кого-либо), disregard, elide, eliminate, give the goby, high hat, high-hat (кого-л.), highhat, ice out, ignore, overjump, overleap, put by, put on one side, shrug something off, shut one's ears to something, sink, snap finger at (кого-л., что-л.), defy, give the go-by, snap fingers at, turn a deaf ear to, cut dead (кого-л.), give the back (кого-л.), leave severely alone (в знак неодобрения), slight over (что-л.), marginalize, skate over, skate around, give silent treatment, shut one's mind to, shine somebody on (to ignore a person or situation), bypass2) Computers: skip6) Jargon: give( someone or something) the go-by, igg, kiss off, put the chill (freeze) on (someone), scrub, stage, tune out, put the freeze on, brush off brush-off, chill, flash, ice, up-stage, upstage7) Information technology: drop, override (предварительно оговоренные условия)10) Taboo: fuck somebody about (кого-л.) -
71 глаз
м.eye♢
плохие глаза — weak eyes; weak sight sg.портить себе глаза — spoil* one's eyes, ruin one's eyesight
острый глаз — keen / sharp eye
верный глаз — good / true eye
бросаться в глаза — be striking, strike* one's eye, arrest one's attention; (дт.; быть очевидным) be evident (to)
смеяться кому-л. в глаза — laugh in smb.'s face
смотреть в глаза кому-л. — look smb. in the face
смотреть опасности, смерти в глаза — look danger, death straight in the eye
смотреть во все глаза разг. — be all eyes
у него глаза на лоб лезут — his eyes are starting / popping out of his head
в глазах кого-л. — in smb.'s eyes, in smb.'s opinion
для отвода глаз разг. — as a blind
за глаза разг. — (в отсутствие кого-л.) behind smb.'s back; ( с избытком) more than enough; in plenty
закрывать глаза на что-л. — connive at smth., overlook smth.; shut* one's eyes to smth.
на глаз — by eye; (на чей-л. взгляд) in smb.'s eyes, in smb.'s estimation
определить что-л. на глаз — measure smth. by eye
на глазах (у) кого-л., на чьих-л. глазах — before smb.'s (very) eyes (тж. перен.)
он вырос у неё на глазах — she watched him grow up; he shot up before her very eyes идиом.
не в бровь, а (прямо) в глаз погов. — the cap fits!
попадать не в бровь, а в глаз — hit* the (right) nail on the head, hit* the mark, strike* home
не спускать глаз с кого-л. — ( любоваться) not take* one's eyes off smb., keep* one's eyes glued on smb.; ( не выпускать из виду) not let* smb. out of one's sight
тут нужен глаз да глаз — one must keep a constant eye on something, somebody
не смыкая глаз — without closing one's eyes, without getting a wink of sleep
открывать кому-л. глаза на что-л. — open smb.'s eyes to smth.
ради прекрасных глаз разг. — free for nothing, for free
с глаз долой — из сердца вон погов. — out of sight, out of mind
с глазу на глаз — tete-a-tete (фр.); confidentially
(темно,) хоть глаз выколи разг. — it is pitch-dark
у страха глаза велики погов. — fear hath a hundred eyes; fear takes molehills for mountains
-
72 глаз
м.1) ( орган зрения) eye2) (способность видеть; зрение) eyesight; eyeплохи́е глаза́ — weak eyes; weak sight sg
по́ртить себе́ глаза́ — spoil one's eyes, ruin one's eyesight
о́стрый глаз — keen / sharp eye
ве́рный глаз — good / true eye
3) разг. (надзор, присмотр) oversight, eyeхозя́йский глаз — thrifty master's eye
тут ну́жен глаз да глаз — one must keep a constant eye on smth or smb
••в глаза́ (сказать и т.п.) — to one's face
смея́ться кому́-л в глаза́ — laugh in smb's face
смотре́ть в глаза́ кому́-л — look smb in the face
смотре́ть опа́сности [сме́рти] в глаза́ — look danger [death] straight in the eye
броса́ться в глаза́ — be striking, strike one's eye, arrest one's attention; (дт.; быть очевидным) be evident (to)
я его́ в глаза́ не ви́дел — I have never seen him
смотре́ть во все глаза́ разг. — be all eyes
у него́
глаза́ на лоб ле́зут — his eyes are starting / popping out of his headв глаза́х кого́-л — in smb's eyes, in smb's opinion
для отво́да глаз разг. — as a blind
за глаза́ разг. — 1) ( в отсутствие кого-л) behind smb's back 2) ( с избытком) more than enough; in plenty
за глаза́ хва́тит — there is more than enough
закрыва́ть глаза́ (на вн.) — turn a blind eye (to); shut one's eyes (to)
идти́ куда́ глаза́ глядя́т — follow one's nose
я глаза́м свои́м не ве́рю — I can't believe my eyes
на глаз — 1) ( приблизительно) by eye 2) ( на чей-л взгляд) in smb's eyes, in smb's estimation
определи́ть что-л на глаз — measure smth by eye
на глаза́х (у) кого́-л, на чьих-л глаза́х — before smb's (very) eyes
он вы́рос у неё на глаза́х — she watched him grow up; he shot up before her very eyes идиом.
у всех на глаза́х — for all to see; in public
не в бровь, а (пря́мо) в глаз погов. — ≈ the cap fits!
попада́ть не в бровь, а в глаз — hit the (right) nail on the head, hit the mark, strike home
не спуска́ть глаз (с рд.) — 1) ( любоваться) not to take one's eyes (off), keep one's eyes glued (on) 2) ( не упускать из виду) not to let (d) out of one's sight; not to lose sight (of)
не смыка́я глаз — without closing one's eyes, without getting a wink of sleep
ни в одно́м глазу́ у кого́-л (о трезвости) — smb is sober as a judge
сна ни в одно́м глазу́ у кого́-л (о бессоннице) — smb is wide awake
открыва́ть кому́-л глаза́ (на вн.) — open smb's eyes (to)
по́сле э́того слу́чая у него́ откры́лись глаза́ — that experience was an eyeopener for him
положи́ть глаз (на вн.; иметь свои планы в отношении кого-л, чего-л) — have an eye (on)
ра́ди прекра́сных глаз, за краси́вые глаза́ разг. — ≈ for nothing; for free
с глаз доло́й - из се́рдца вон погов. — out of sight, out of mind
вон / доло́й с глаз мои́х! разг. — get out of my sight!
с глазу на глаз — tête-à-tête (фр.) [,teɪt ə'teɪt]; in private, confidentially
(темно́,) хоть глаз вы́коли разг. — it is pitch-dark
у семи́ ня́нек дитя́ без глазу посл. — ≈ too many cooks spoil the broth
у стра́ха глаза́ велики́ погов. — ≈ fear hath a hundred eyes; fear takes molehills for mountains
-
73 kaput
,-tu 1. military greatcoat. 2. hood (of a car), Brit. bonnet. 3. condom. 4. (a card game) lost without winning any tricks. - etmek /ı/ playing cards to shut (one´s opponent) out. - gitmek slang to fail all one´s exams. -u kesmek/yırtmak slang to pass one of one´s exams. - olmak playing cards to be completely shut out. -
74 mouth
1 პირი, ბაგეto open / shut one's mouth პირის გაღება / დახურვაby word of mouth ზეპირად, ზეპირი გადმოცემით●●it made my mouth water ნერწყვი მომადგაkeep your mouth shut! ხმა არ ამოიღო! // ხმა ჩაიწყვიტე!you took the words out of my mouth ეს-ეს არის, ამის თქმას ვაპირებდი (თქმა დამასწარი)his wife is putting words into his mouth ცოლი აქეზებს // ცოლის ნათქვამს იმეორებს // ცოლის კარნახით ლაპარაკობს2 მდინარის შესართავი3 შესასვლელი (გამოქვაბულში, ნავსადგურში)4 ბოთლის ყელიyou took the words out of my mouth ზუსტად ამის თქმა მინდოდა, მაგრამ -
75 AUGA
* * *(gen. pl. augna), n.1) eye;lúka (bregða) upp augum, bregða augum í sundr, to open (lift up) the eyes;lúka aptr augum, to shift the eyes;renna (bregða, leiða) augum til e-s, to turn the eyes to;leiða e-n augum, to measure one with the eyes;berja augum í e-t, to take into consideration;koma augum á e-t, to set eyes on, become aware of;hafa auga á e-u, t have, keep, an eye upon;segja e-t í augu upp, to one’s face, right in the face;unna e-m sem augum í höfði sér, as one’s own eye-balls;e-m vex e-t í augu, one has scruples about;náit er nef augum, the nose is neighbor to the eyes;gløggt er gests augat, a guest’s eye is sharp;mörg eru dags augu, the day has many eyes;eigi leyna augu, ef ann kona manni, the eyes cannot hide it if a woman loves a man;2) hole, aperture in a needle (nálarauga), in a millstone (kvarnarauga) or an axe-head;3) pit full of water.* * *n., gen. pl. augna, [Lat. oculus, a dimin. of an obsolete ocus; Gr. οφθαλμός (Boeot. οκταλμός); Sanskr. aksha: the word is common to Sanskrit with the Slavonic, Greek, Roman, and Teutonic idioms: Goth. augo; Germ, auge; A. S. eâge; Engl. eye; Scot. ee; Swed. öga; Dan. öje, etc. Grimm s. v. suggests a relationship to Lat. acies, acutus, etc. The letter n appears in the plur. of the mod. northern languages; the Swedes say ‘ögon,’ oculi, the Danes ‘öjne;’ with the article ‘ögonen’ and ‘öjnene;’ Old Engl. ‘eyne;’ Scot. ‘een’]I. an eye. It is used in Icel. in a great many proverbs, e. g. betr sjá augu en auga, ‘two eyes see better than one,’ i. e. it is good to yield to advice: referring to love, unir auga meðan á sér, the eye is pleased whilst it can behold (viz. the object of its affection), Fas. i. 125, cp. Völs. rím. 4. 189; eigi leyna augu, ef ann kona manni, the eyes cannot bide it, if a woman love a man, i. e. they tell their own tale, Ísl. ii. 251. This pretty proverb is an απ. λεγ. l. c. and is now out of use; it is no doubt taken from a poem in a dróttkvætt metre, (old proverbs have alliteration, but neither rhymes nor assonance, rhyming proverbs are of a comparatively late date): medic., eigi er sá heill er í augun verkir, Fbr. 75; sá drepr opt fæti ( slips) er augnanna missir, Bs. i. 742; hætt er einu auganu nema vel fari, he who has only one eye to lose will take care of it (comm.); húsbóndans auga sér bezt, the master’s eye sees best; glögt er gests augat, a guest’s eye is sharp; mörg eru dags augu, the day has many eyes, i. e. what is to be hidden must not be done in broad daylight, Hm. 81; náið er nef augum, the nose is near akin to the eyes (tua res agitur paries quum proximus ardet), Nj. 21; opt verðr slíkt á sæ, kvað selr, var skotinn í auga, this often happens at sea, quoth the seal, when he was shot in the eye, of one who is in a scrape, Fms. viii. 402. In many phrases, at unna ( to love) e-m sem augum í höfði sér, as one’s own eye-balls, Nj. 217; þótti mér slökt it sætasta ljós augna minna, by his death the sweetest light of my eyes was quenched, 187: hvert grætr þú nú Skarphéðinn? eigi er þat segir Skarphéðinn, en hitt er satt at súrnar í augum, the eyes smart from smoke, 200: renna, líta augum, to seek with the eyes, to look upon: it is used in various connections, renna, líta ástaraugum, vánaraugum, vinaraugum, trúaraugum, öfundaraugum, girndarauga, with eyes of love, hope, friendship, faith, envy, desire: mæna a. denotes an upward or praying look; stara, fixed; horfa, attentive; lygna, blundskaka, stupid or slow; blína, glápa, góna, vacant or silly; skima, wandering; hvessa augu, a threatening look; leiða e-n a., to measure one with the eyes; gjóta, or skjóta hornauga, or skjóta a. í skjálg, to throw a side glance of dislike or ill-will; gjóta augum is always in a bad sense; renna, líta mostly in a good sense: gefa e-u auga, oculum adjicere alicui; hafa auga á e-u, to keep an eye on it; segja e-m e-t í augu upp, to one’s face, Orkn. 454; at augum, adverb. with open eyes, Hervar. S. (in a verse), etc. As regards various movements of the eyes; ljúka upp augum, to open the eyes; láta aptr augun, to shut the eyes; draga auga í pung, to draw the eye into a purse, i. e. shut one eye; depla augum, to blink; at drepa titlinga (Germ. äugeln, blinzen), to wink, to kill tits with the suppressed glances of the eye; glóðarauga, a suffusion on the eye, hyposphagma; kýrauga. proptosis; vagl á auga, a beam in the eye; skjálgr, Lat. limus; ský, albugo; tekinn til augnanna, with sunken eyes, etc., Fél. ix. 192; a. bresta, in death: hafa stýrur í augum, to have prickles in the eyes, when the eyes ache for want of sleep: vatna músum, ‘to water mice,’ used esp. of children weeping silently and trying to hide their tears. As to the look or expression of the eyes there are sundry metaph. phrases, e. g. hafa fékróka í augum, to have wrinkles at the corners of the eyes, of a shrewd money getting fellow, Fms. ii. 84, cp. Orkn. 330, 188, where krókauga is a cognom.; kvenna-króka, one insinuating with the fair sex; hafa ægishjalm í augum is a metaphor of one with a piercing, commanding eye, an old mythical term for the magical power of the eye, v. Grimm’s D. Mythol. under Ægishjalmr: vera mjótt á milli augnanna, the distance between the eyes being short, is a popular saying, denoting a close, stingy man, hence mjóeygr means close: e-m vex e-t í augu (now augum), to shrink back from, of a thing waxing and growing before one’s eyes so that one dares not face it. As to the shape, colour, etc. of the eye, vide the adj. ‘eygr’ or ‘eygðr’ in its many compds. Lastly we may mention the belief, that when the water in baptism touches the eyes, the child is thereby in future life prevented from seeing ghosts or goblins, vide the words úfreskr and skygn. No spell can touch the human eye; en er harm sá augu hans (that of Loki in the shape of a bird), þá grunaði hann (the giant) at maðr mundi vera, Edda 60; í bessum birni þykist hón kenna augu Bjarnar konungs sonar, Fas. i. 51, vide Ísl. Þjóðs.II. meton. and metaph. auga is used in a great many connections:α. astron.; þjaza augu, the eyes of the giant Thiazi, is a constellation, probably the Dioscuri, Castor and Pollux; the story is told in the Edda 47, cp. Harbarðsljóð 19; (Snorri attributes it to Odin, the poem to Thor.)β. botan., auga = Lat. gemma, Hjalt. 38; kattarauga, cat’s eye, is the flower forget-me-not.γ. the spots that form the numbers on dice, Magn. 530.δ. the hole in a millstone; kvarnarauga, Edda 79, 221, Hkr. i. 121: the opening into which an axe handle is fastened, Sturl. ii. 91: a pit full of water, Fs. 45: nálarauga, a needle’s eye: vindauga, wind’s eye or window (which orig. had no glass in it), A. S. eag-dura (eye-door); also gluggi, q. v.: gleraugu, spectacles.ε. anatom., the pan of the hip joint, v. augnakarl, Fms. iii. 392: gagnaugu, temples.ζ. hafsauga, the bottom of the ocean, in the popular phrase, fara út í hafsauga, descendere ad tartara.η. poët. the sun is called heimsauga, dagsauga, Jónas 119.COMPDS either with sing. auga or pl. augna; in the latter case mod. usage sometimes drops the connecting vowel a, e. g. augn-dapr, augn-depra, augn-fagr, etc. auga-bragð (augna-), n. the twinkling of an eye, Hm. 77; á einu a., in the twinkling of an eye, Ver. 32, Edda (pref.) 146, Sks. 559, Rb. 568: a glance, look, snart a., Fms. ii. 174; mikit a., v. 335; úfagrligt a., Fs. 43; hafa a. af e-u, to cast a look at, Fbr. 49, Fms. xi. 424: in the phrase, at hafa e-n (or verða) at augabragði, metaph. to make sport of, to mock, deride, gaze at, Stj. 627, 567, Hm. 5, 29. auga-brun, f. the eye-brow. auga-staðr, m. an eye-mark; hafa a. á e-u, to mark with the eye. auga-steinn (augna-), m. the eye-ball, Hkr. iii. 365, Fms. v. 152. augna-bending, f. a warning glance, Pr. 452. augna-blik, n. mod. = augnabragð, s. augna-bólga, u, f. ophthalmia. augna-brá, f. the eye-lid, D. N. i. 216. augna-fagr and aug-fagr, adj. fair-eyed, Fas. ii. 365, Fms. v. 200. augna-fró, f. a plant, eye-bright, euphrasia, also augna-gras, Hjalt. 231. augna-fræ, n. lychnis alpina. augna-gaman, n. a sport, delight for the eyes to gaze at, Ld. 202, Bær. 17, Fsm. 5 (love, sweetheart). augna-gróm, n. (medic.) a spot in the eye; metaph., ekki a., no mere speck, of whatever can easily be seen. augna-hár, n. an eye-lash. augna-hvannr, m. the eye-lid. augna-hvita, u, f. albugo. augna-karl, n. the pan of the hip joint; slíta or slitna or augnaköllunum, Fas. iii. 392. augna-kast, n. a wild glance, Barl. 167. augna-kláði, a, m. psorophthalmi. augna-krókr, n. the corner of the eye. augna-lag, n. a look, Ld. 154. augna-lok, n. ‘eye-covers,’ eye-lids. augna-mein, n. a disease of the eye. augna-mjörkvi, a, m. dimness of the eye, Pr. 471. augna-ráð, n. expression of the eye. augna-skot, n. a look askance, Gþl. 286, Fs. 44 (of cats). augna-slím, n. glaucoma. augna-staðr, m. the socket of the eye, Magn. 532. augna-sveinn, m. a lad leading a blind man, Str. 46. augn-tepra, u, f. hippus. augna-topt, f. the socket of the eye. augna-verkr, m. pain in the eye, Hkr. ii. 257, Bs. i. 451, Pr. 471, Bjarn. 58. augna-vik, n. pl. = augnakrókr. augna-þungi, a, m. heaviness of the eye, Hkr. ii. 257. -
76 наложить на себя руки
1) General subject: lay hands on oneself, shut lights out, die by one's own hand, die by your own hand, take one's own life2) Colloquial: take life (покончить с собой to commit suicide)3) Bookish: lay violent hands on oneself4) Makarov: shut (one's) lights outУниверсальный русско-английский словарь > наложить на себя руки
-
77 LYKJA
(lyk, lukta, luktr), v.1) to shut in, enclose, close; l. e-n í myrkvastofu, to shut one up in a dungeon;2) to put an end to (hvatki er lífi hans hefir lukt).* * *pres. lyk; pret. lukti or lukði; subj. lykði; part. luktr; [cp. lúka]:—to lock, shut in, enclose; til þess lykr hann stundum kvið kvenna, Mar.; síðan lukti hann stokkinn sem bezt, id.; at luktum oxanum, id.:—to join, konungr sá þar garða háva ok vel lukta, well wainscotted, Fms. v. 331; also, lukti hann alla lind bauga vel, he welded it well with the hammer, Vkv. 5: lykja aptr, to shut, Róm. 233; lykja e-m, himnaríki, Hom. (St.); lykja e-n úti, to shut a person out, N. G. L. iii. 230; þá bauð jarl at lykja hann í myrkva-stofu, to shut him up in, 623. 11; lykðir ok innibyrgðir, Fms. viii. 219; hann lukti hann í þeim stað er Florenz heitir, Bær. 20; höfðu þeir lukt um ( fenced) akra sína ok eng, Eg. 529.II. with dat. to put an end to: hvatki er líti hans hefir lukt, Fms. x. 395; fyrr en þat er lukt ( finished), xi. 429; ok skal þeim lukt vera hit síðasta fyrir Jól, K. Á. 80; hér er lykt þeim hlut bókar, er …, Edda 217.2. lúka, to discharge, pay; ok lykja út á tveim árum, Dipl. iv. 1; portio sú sem eigi er út lukt, Vm. 17.III. reflex., en hvatki málum er lykzk hafa, N. G. L. i. 250. -
78 eye
1. [aı] n1. 1) глаз, окоblue [brown, large, near-sighted] eyes - голубые [карие, большие, близорукие] глаза
compound eye - сложный /многофасетный/ глаз ( у насекомых)
black eye - синяк под глазом [см. тж. ♢ ]
eye specialist /doctor/ - окулист, офтальмолог, врач по глазным болезням, «глазник»
eye hospital /infirmary/ - глазная больница /лечебница/
eye for eye - библ. око за око
with open eyes - а) с открытыми глазами; б) сознательно, отдавая себе полный отчёт
the sun [the light] is in my eyes - солнце [свет] режет мне глаза
to cast down one's eyes - опустить глаза, потупить взор
to close /to put/ one's eyes together - сомкнуть глаза, заснуть
it strikes /it leaps to/ the eye - это бросается в глаза
2) чаще pl взгляд, взорto set /to lay, to clap/ eyes on smth. - увидеть /заметить/ что-л.
to run /to pass/ one's eyes over /through/ smth. - бегло просмотреть что-л., пробежать глазами что-л.
to throw /to cast/ one's eye on smth. - бросить взгляд /взглянуть/ на что-л.
to arrest the eye - остановить (чей-л.) взор; заставить взглянуть на себя
to meet smb.'s eye - а) поймать чей-л. взгляд; б) прямо смотреть в глаза кому-л.; в) попадаться на глаза кому-л.
more than meets the eye - больше, чем кажется на первый взгляд; не так просто
to catch smb.'s eye - а) поймать чей-л. взгляд; б) броситься кому-л. в глаза; [см. тж. ♢ ]
to turn a blind eye to smth., to close one's eyes to smth. - закрывать глаза на что-л.; ≅ смотреть сквозь пальцы на что-л.
one cannot shut one's eyes to the fact that... - нельзя закрывать глаза на то, что...
to have /to keep/ one's eyes glued on smth., smb. - не отрывать взгляда от чего-л., кого-л., не спускать глаз с чего-л., кого-л., любоваться чем-л., кем-л.
to burst upon the eye - а) бросаться в глаза; б) предстать перед взором
to have eyes only for... - не смотреть ни на кого другого /ни на что другое/, кроме...
to see in the mind's eye - видеть внутренним взором /в воображении/
3) взгляды, мнение, воззрение; суждениеin the eye(s) of smb. - по чьему-л. мнению
I look upon the problem with a different eye - я иначе смотрю на этот вопрос, я не разделяю такого взгляда на этот вопрос
to see eye to eye - сходиться во взглядах, полностью соглашаться; смотреть одними глазами
she does not see eye to eye with me - мы с ней расходимся во взглядах /по-разному смотрим на вещи/
4) зрениеto open smb.'s eyes - а) вернуть кому-л. зрение; б) открыть кому-л. глаза; вывести кого-л. из заблуждения /заставить кого-л. прозреть/ в отношении чего-л.; he opened my eyes to her perfidy - он открыл мне глаза на её обман; в) библ. исцелить слепого
2. вкус (к чему-л.); понимание (чего-л.)to have an eye for smth. - а) быть знатоком /любителем/ чего-л., ценить что-л., знать толк в чём-л.; to have an eye for beauty - быть ценителем прекрасного; б) разбираться в чём-л.; to have an eye for colour - обладать чувством цвета; to have an eye for the ground - обладать способностью быстро ориентироваться на местности
3. 1) внимание к чему-л., присмотрwith all one's eyes - во все глаза, очень внимательно
to give an eye to smb., smth. - обращать внимание на кого-л., что-л., уделять внимание кому-л., чему-л.; присматривать, следить за кем-л., чем-л.
to keep an eye on - глаз не спускать с, следить за
keep your eye on him! - не спускайте с него глаз!
he could not take his eyes off it - он не спускал глаз с этого, он не мог отвести взгляд от этого
to be all eyes - смотреть внимательно, не отрывать глаз
to make smb. open his eyes - удивить /изумить/ кого-л.
to have an eye in one's head - а) обладать наблюдательностью; б) быть бдительным
to have eyes at the back of one's head - всё видеть, всё замечать
to have all one's eyes about one - быть начеку /настороже/, смотреть в оба
2) (to) план, замыселto have an eye to - иметь на примете (что-л.); не упускать из виду (шанс, возможность)
with an eye to - с видами на (что-л.), в расчёте на (что-л.), с целью; для того чтобы
to marry smb. with an eye to her fortune - жениться по расчёту
he always has an eye to his own interest - о своих собственных интересах он никогда не забывает
4. глазомерeye sketch /work/ - спец. глазомерная съёмка; определение расстояния на глаз /глазомером/
to estimate by (the) eye - определить на глазок /на глаз/
to have a good eye for distances - уметь хорошо определять расстояния на глаз
5. центр; средоточие (света, науки и т. п.)the eye of day /of heaven/ - поэт. дневное светило, солнце, «небесное око»
the eye of Greece - поэт. око Греции, Афины
eye of the storm - метеор. око /глаз/ бури; центр тропического циклона
wind's eye - направление, откуда дует ветер
in the wind's eye - мор. против ветра
6. глазок ( для наблюдения); смотровое окошко7. тех. ушко (иголки и т. п.)8. 1) петелька ( для крючка)2) колечко (к которому что-л. прицепляется)9. ноздря, глазок ( в сыре)10. сл. сыщик, детектив11. сл. экран телевизора12. тех. проушина; глазок; коуш13. мор. рым14. горн. устье шахты15. с.-х., бот. глазок16. = bull's-eye♢
black eye - а) стыд и срам; б) амер. плохая репутация; [см. тж. 1, 1)]ship's eyes - мор. клюзы
(oh) my eye! - ≅ вот те на!, вот так так!, ну и ну!, подумать только!
that's all my eye - сл. всё это вздор /враки/
❝eyes only❞ - «только лично» ( гриф на секретной переписке)❝for the eyes of the President❞ - «президенту только лично» ( гриф)up to the eyes in smth. - ≅ по уши /по горло/ в чём-л.
eyes right [left]! - равнение направо [налево]! ( команда)
easy on the eye - красивый, привлекательный
in a pig's eye - амер. сл. никогда, ни в коем случае; ≅ когда рак свистнет
to do smb. in the eye - прост. нагло обманывать /надувать/ кого-л.
to give smb. the eye - сл. глазеть, пялиться на кого-л. (в восхищении)
to give smb. the fishy /beady/ eye - сл. посмотреть на кого-л. неодобрительно
to make eyes at smb. - строить кому-л. глазки
to close one's eyes - уснуть /закрыть глаза/ навеки, скончаться [см. тж. 1, 1)]
to catch the chairman's eye - получить слово (на собрании, в парламенте и т. п.) [см. тж. 1, 2)]
to keep an eye out for smth. - амер. следить за чем-л.; поджидать появления чего-л.
to keep one's eyes on the ball - амер. не упускать из виду основной цели, быть настороже /начеку/
to be in the public eye - а) пользоваться славой /известностью/; б) часто показываться в общественных местах
to wipe smb.'s eyes - а) осушить чьи-л. слёзы; утешить кого-л.; б) сл. ≅ утереть нос кому-л.
to show the whites of one's eyes - таращить или закатывать глаза
to see the whites of the enemy's eyes - подпускать противника на близкое расстояние
no eye like the eye of the master - ≅ хозяйский глаз везде нужен
to see with half an eye - увидеть с первого взгляда, легко заметить
one could see with half an eye that... - бросалось в глаза, что...; нельзя было не увидеть, что...
mind your eye! - берегись!, внимание!, гляди в оба!
damn your eyes! - груб. будьте вы прокляты!
four eyes see more than two - четыре глаза заметят то, чего не заметят два; ≅ ум хорошо, а два лучше
to feast one's eyes with /on/ smth. - любоваться чем-л.
to keep one's /both/ eyes open /wide open, peeled, skinned/ - не зевать, смотреть в оба; ≅ держать ухо востро
2. [aı] vto knock smb.'s eyes out - произвести на кого-л. огромное впечатление; ошеломить кого-л. (особ. женской красотой)
1. разглядывать; рассматривать; взиратьto eye smb. with suspicion - уставиться на кого-л. с подозрением, бросать подозрительные взгляды на кого-л.
to eye with curiosity - разглядывать /взирать/ с любопытством
2. держать под наблюдением, следить (за кем-л.), не спускать глаз (с кого-л.)3. делать глазки, петельки, проушины и т. п. -
79 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
80 strengja
(-da, -dr), v. to fasten with a string, bind tight (hosan strengd at beini); hann strengdi alt í milli skipanna ok bryggnanna, he stretched cables between the ships and the bridges; s. or s. aptr dyrr, to fasten the door; s. e-n inni or úti, to shut one in or out; s. heit or s. e-s heit, to make a solemn vow.* * *ð, [strengr], to string, fasten with a string, to bind tight; hosan strengd at beini, Eg. 602; sterkliga saman strengt, Stj. 12; strengdr niðr í kistuna, Pr. 412; s. aptr dyr, kirkju, hlið, port, to fasten the door, Grett. 159, Bs. ii. 76, Mar.; s. e-n inni or úti, to shut one in or out, Karl. 152, Stj. 40; þeir létu búa um akkeri, ok strengja um viðu, Fms. viii. 113; hann strengdi allt í milli skipanna ok bryggnanna, stretched cables between the ships and the bridges, 121; steinninn á sleða settr ok ramliga strengdr, Mar.2. the phrase, strengja heit, or s. e-s heit, to ‘fasten a vow,’ make a solemn vow, Fs. 122, Hrafn. 5, Fms. i. 3, xi. 26, 109–112, Fb. ii. 353, Ísl. ii. 166; see heit, heit-strenging.
См. также в других словарях:
Shut — Shut, v. t. [imp. & p. p. {Shut}; p. pr. & vb. n. {Shutting}.] [OE. shutten, schutten, shetten, schitten, AS. scyttan to shut or lock up (akin to D. schutten, G. sch[ u]tzen to protect), properly, to fasten with a bolt or bar shot across, fr. AS … The Collaborative International Dictionary of English
Shut — Shut, v. t. [imp. & p. p. {Shut}; p. pr. & vb. n. {Shutting}.] [OE. shutten, schutten, shetten, schitten, AS. scyttan to shut or lock up (akin to D. schutten, G. sch[ u]tzen to protect), properly, to fasten with a bolt or bar shot across, fr. AS … The Collaborative International Dictionary of English
shut — shut1 W2S1 [ʃʌt] v past tense and past participle shut present participle shutting [: Old English; Origin: scyttan] 1.) [I and T] to close something, or to become closed ▪ Shut the window, Ellen! ▪ I heard his bedroom door shut. ▪ She lay down on … Dictionary of contemporary English
shut — [c]/ʃʌt / (say shut) verb (shut, shutting) –verb (t) 1. to put (a door, cover, etc.) in position to close or obstruct. 2. Also, shut up. to close the doors of: shut up the shop. 3. to close by folding or bringing the parts together: shut your… …
shut — v. (shutting; past and past part. shut) 1 tr. a move (a door, window, lid, lips, etc.) into position so as to block an aperture (shut the lid). b close or seal (a room, window, box, eye, mouth, etc.) by moving a door etc. (shut the box). 2 intr.… … Useful english dictionary
shut — [[t]ʃʌt[/t]] v. shut, shut•ting, adj. n. 1) to move into a closed position: to shut a door[/ex] 2) to close the doors of (often fol. by up): to shut up a house for the night[/ex] 3) to close by bringing together the parts of: Shut your book[/ex]… … From formal English to slang
One Step Closer (Linkin Park song) — One Step Closer Single by Linkin Park from the album Hybrid Theory … Wikipedia
Shut Up ’N Play Yer Guitar — Livealbum von Frank Zappa Veröffentlichung 11. Mai 1981 Label Barking Pumpkin Records, CBS … Deutsch Wikipedia
Shut Out (album) — Shut Out Studio album by Paul Jabara Released May 1977 … Wikipedia
Shut the Box — Shut the Box, Tric Trac, Canoga (or Batten down the Hatches or High Rollers ) is a game of dice for one or more players, mostly played in a group of two to four (possibly for stakes, gambling). Traditionally a counting box is used with tiles… … Wikipedia
Shut Down Volume 2 — Studio album by The Beach Boys Released March 2, 1964 … Wikipedia