-
21 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
22 train
I trein noun1) (a railway engine with its carriages and/or trucks: I caught the train to London.) tog2) (a part of a long dress or robe that trails behind the wearer: The bride wore a dress with a train.) slep3) (a connected series: Then began a train of events which ended in disaster.) kjede, serie, rekke4) (a line of animals carrying people or baggage: a mule train; a baggage train.) tog, følgeII trein verb1) (to prepare, be prepared, or prepare oneself, through instruction, practice, exercise etc, for a sport, job, profession etc: I was trained as a teacher; The race-horse was trained by my uncle.) utdanne (seg), øve opp, trene2) (to point or aim (a gun, telescope etc) in a particular direction: He trained the gun on/at the soldiers.) rette/sikte mot, stille inn3) (to make (a tree, plant etc) grow in a particular direction.) binde opp•- trained- trainee
- trainer
- trainingkaravane--------rekke--------tog--------treneIsubst. \/treɪn\/1) ( jernbane) tog, togsett2) følge3) tog, prosesjon, kortesje, opptog4) ( overført) rad, rekke5) kjede, serie, rekke6) hale, påheng7) ( på kjole) slep8) ( på fugl) halefjær9) (militærvesen, historisk) tren10) (teknikk, også train of gears\/wheels)hjulverk, (tann)hjulsett11) ledeild, løpeildbe in train være i gang være klar, være rede, være paratbring in one's train ha i sitt følge føre med seg, medføreget one's affairs into train få orden på sakene sinego by train reise med tog, ta togethave something in train holde på med noein good train på god veiin\/on a train på et togset in train sette i gang, iverksettetrain of artillery ( militærvesen) artilleriparktrain of thought tankegang, tankerekkeIIverb \/treɪn\/1) øve, øve inn, øve opp, trene opp2) utdanne, lære opp, skolere3) utdanne seg, bli utdannet4) ( også train up) oppdra5) ( også train up) dressere6) ( om barn eller dyreunge) lære renslighet7) ( sport) trene8) ( militærvesen) eksersere (med), drille9) ( hagebruk) forme, binde opp, espaliere, få til å vokse (i en bestemt retning)10) (om pistol, kikkert e.l.) stille inn, sikte inn11) (hverdagslig, også train it) reise med tog, ta toget12) hale, slepe14) ( gammeldags) lokketrain as something eller train to be(come) something utdanne seg til noetrain down slanke seg (ved hjelp av diett og mosjon)train it ta toget, reise med togtrain off komme ut av trening svinge til siden, dreie av gå ned i vekt (med diett og mosjon)train with (amer., hverdagslig) vanke sammen med, omgås -
23 walk
(to walk, stand etc on the toes: He stood on tiptoe(s) to reach the shelf.) gå/stå på tærnespasere--------spaserturIsubst. \/wɔːk\/1) gåtur, spasertur, fottur, gåing2) gangsti, gangvei, vandrerute3) allé4) runde, rute• do you know the postman's walk?5) skogsdistrikt, skogvokterdistrikt6) livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslag7) yrke(sområde)8) hønsegård9) ( sport) kappgang• did she finish the 20 km. walk?10) gange, gåstil11) skrittgang, sakte gange13) (gammeldags, spesielt for sau) beitemark14) ( gammeldags) livsførsel, levnet16) ( spesielt britisk) forklaring: farm der jakthundevalper blir sendt til dressurat a walk i skrittgange, gåendego (out) for a walk ta seg en spaserturtake a walk ta seg en spaserturtake a walk! stikk av!walk of life livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslagyrke(sområde)win in a walk (amer.) vinne med letthetIIverb \/wɔːk\/1) gå (til fots), spasere, promenere, flanere2) ( hverdagslig) følge, ledsage, gå med3) hjelpe med å gå, lede, ta med på en gåtur4) (amer., hverdagslig) forsvinne, trekke seg5) ( om hest) gå i skritt, skritte, mosjonere6) ( om rytter) ri i skritt7) ( om spøkelse e.l.) gå igjen, spøke8) ( basketball) begå skrittfeil9) ( om slagmann i baseball) gå til første base (etter fire ugyldige kast fra kasteren)10) (bibelsk, overført) vandre, leve11) (amer., hverdagslig) gå fri, bli frikjent13) tvinge (til å gå) med, slepe, trekke, manøvrere, styre14) ( om hundevalper) oppfostre, dresserelearn to walk before one can run man må lære å krype før man kan lære å gåtake a walk stikk av!walk about gå omkring (i), spaserewalk away from distansere seg frawalk away with something\/somebody ( hverdagslig) dra av sted med noe\/noen, kvarte, hjemførewalk down gå for fort, gjøre (noen) trettwalk free gå fri, bli frikjentwalk in gå inn, stige påwalk in on somebody komme inn uanmeldt til noen, komme inn til noen uten å banke påwalk into gå inn i ( hverdagslig) havne i( hverdagslig) gå løs på, skjelle ut( hverdagslig) gjøre innhugg i, kaste seg overwalk it ( hverdagslig) gå (til fots), traske (og gå)( slang) vinne lettwalk Matilda (austr., hverdagslig) gå på loffenwalk off gå sin vei, forsvinne gå av segføre bort, lede bort, dra med seg(amer.) skritte opp• did you walk off the distance?walk off with dra av sted medwalk on air være i den syvende himmelwalk on eggshells være svært forsiktig med hva en sier eller gjørwalk one's chalks ( slang) fordufte, stikke avwalk one's legs off gå seg i senk• you are walking me off my legs\/feetwalk one's talk (spesielt amer.) gjøre som en sier, følge opp ord med handlingwalk out gå ut, gå ut og spasere ta med seg ut (på en spasertur) gå i streik trekke seg fra (i protest), reise fra (plutselig)( ved beiling) gå turwalk out (together) ( hverdagslig) holde sammen, omgåswalk out on ( hverdagslig) reise fra, forlate, sviktewalk out with (gammeldags, spesielt dialekt) omgås, gå ut medwalk (all) over gå over (hverdagslig, overført) trampe på, overkjøre( sport) vinne på walkover, vinne lettwalk over the course vinne en lett seierwalk round ( hverdagslig) gå rundt, unngåwalk tall ( hverdagslig) være stolt, gå med hevet hodewalk the boards stå på scenen, være ved teateret, være skuespillerwalk the chalk balansere på en krittstrek (som prøve på at man er edru) gjøre som man blir fortalt, holde seg på mattenwalk the dog gå tur med hundenwalk the earth vandre (her) på jordenwalk the hospitals ( hverdagslig) ha sykehustjeneste studere medisinwalk the narrow way gå den smale veienwalk the plank (sjøfart, historisk) gå plankenwalk the round gå rundenwalk the streets gå omkring i gatene ( om prostituert) trekke på gatenwalk the waves gå på vannetwalk up gå opp(over) gå frem, gå bort stige på føre oppoverwalk up to gå frem tilwalk with gå med, følge medwalk with God ( bibelsk) gå med Gud, leve i gudfryktighet -
24 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
25 tilt
tilt 1. verb(to go or put (something) into a sloping or slanting position: He tilted his chair backwards; The lamp tilted and fell.) vippe, sette i skråstilling2. noun(a slant; a slanting position: The table is at a slight tilt.) helling, på skrå- at full tilt- full tiltstrid--------vippeIsubst. \/tɪlt\/1) teltduk, telttak, presenning, seilduktak, kalesje2) solseil, solteltIIsubst. \/tɪlt\/1) helling, skrånende stilling2) vipping3) ( sjøfart) slagside4) ( historisk) turnering (til hest med lanse)5) ( historisk) lansestøt6) ( overført) dyst, disputt, ordvekslingangle of tilt hellingsvinkel(at) full tilt i full fart, med full farthave a tilt at something forsøke seg på noe gå til angrep på noeIIIverb \/tɪlt\/dekke (over) (med teltduk e.l.)IVverb \/tɪlt\/1) vippe, tippe, bikke, gynge2) sette i skråstilling, stille på skrå, sette på skrå3) tippe4) hamre (ut)5) ( historisk) angripe (med lanse)6) ( overført) angripe, gå løs på7) ( historisk) turnere (til hest med lanse)8) ( gammeldags) delta i kappestrid, kjempe, stride, tevle9) ( sjøfart) ha slagsidetilt (up) sette på skrå\/høykanttilt at angripe, gå løs påtilt at the ring ri ringridningtillt back something slå opp noetilt over velte, bikke over, falle om kull, tippe over (ende) -
26 grease
ɡri:s 1. noun1) (soft, thick, animal fat.) fett2) (any thick, oily substance: She put grease on the squeaking hinge.) smørefett, gris2. verb(to put grease on, over or in: The mechanic greased the car's axle.) smøre- greasy- greasinessfett--------skitt--------smuss--------søleIsubst. \/ɡriːs\/1) fett, talg, ister, spekk2) smøring, smøreolje, smøremiddel, smørefett3) ( hverdagslig) smør4) ullfett, lanolin5) ( veterinærfag) mugg, hudinfeksjon på hestwool in the grease urenset ullIIverb \/ɡriːz\/1) smøre, smøre inn, olje, sette inn med olje, fette (inn)2) ( hverdagslig) smøre, bestikkeget greased (slang, amer.) bli dreptgrease someone's palm smøre noen, bestikke noenlike greased lightning som et oljet lyn, lynraskt, lynsnart -
27 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
28 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
29 cannon
'kænən 1. plurals - cannons, cannon; noun(a type of large gun used formerly, mounted on a carriage.) kanon2. verb((with into) to hit or collide with: He came rushing round the corner and cannoned into me.) brase inn i, løpe rett på (noen), kollidereIsubst. \/ˈkænən\/1) kanon, skyts2) ( biljard) karambolasje3) ( teknikk) forklaring: sylinder som roterer fritt rundt en aksel4) ( på hest) forpipe5) ( på kirkeklokke) klokkekrone6) (amer., slang) revolver7) ( historisk) armskinne, overarmskinne (på rustning)8) (amer., slang) lommetyvIIverb \/ˈkænən\/1) ( biljard) karambolere2) skyte med kanon(er)cannon into løpe rett i armene på, brase inn i -
30 place
pleis 1. noun1) (a particular spot or area: a quiet place in the country; I spent my holiday in various different places.) sted2) (an empty space: There's a place for your books on this shelf.) plass3) (an area or building with a particular purpose: a market-place.) -sted, -plass4) (a seat (in a theatre, train, at a table etc): He went to his place and sat down.) plass, sete5) (a position in an order, series, queue etc: She got the first place in the competition; I lost my place in the queue.) plass, stilling6) (a person's position or level of importance in society etc: You must keep your secretary in her place.) plass7) (a point in the text of a book etc: The wind was blowing the pages of my book and I kept losing my place.) plass, sted8) (duty or right: It's not my place to tell him he's wrong.) oppgave9) (a job or position in a team, organization etc: He's got a place in the team; He's hoping for a place on the staff.) plass, stilling10) (house; home: Come over to my place.) hus, hjem11) ((often abbreviated to Pl. when written) a word used in the names of certain roads, streets or squares.) plass12) (a number or one of a series of numbers following a decimal point: Make the answer correct to four decimal places.) desimal2. verb1) (to put: He placed it on the table; He was placed in command of the army.) sette, legge, plassere2) (to remember who a person is: I know I've seen her before, but I can't quite place her.) plassere•- go places
- in the first
- second place
- in place
- in place of
- out of place
- put oneself in someone else's place
- put someone in his place
- put in his place
- take place
- take the place ofheim--------hus--------identifisere--------legge--------plass--------plassere--------posisjon--------sted--------stillingIsubst. \/pleɪs\/1) plass, sted2) ( i bok e.l.) sted, passasje3) oppgave, plikt• it's not my place to...det er ikke min oppgave å..., det er ikke opp til meg...4) ( for en person) plass, sete, sitteplass, kuvert5) lokale6) hjemsted, by, bygd7) plass, torg, kort gate• St. James's Place8) ( matematikk) forklaring: uttrykk for antall desimaler9) ( hverdagslig) hjem, bolig, bosted10) stilling, rang, posisjon, plass, rette plass12) (amer., hesteveddeløp) andreplass13) ( spesielt offentlig) ansettelse, stilling, vervabout the place på stedet, i husetall over the place overalt, litt her og litt der kaotisk, i uordenback a horse for a place ( hesteveddeløp) spille på at en hest blir plassert blant de tre bestebe at the wrong place at the wrong time være på feil sted til feil tidcalculate to the third place of decimals eller calculate to three places of decimals eller calculate to three decimal places regne med tre desimalerevery place (amer.) overaltfall into place ordne seg falle på plass, bli klarere, begynne å gi mening, stemmefill somebody's place etterfølge noen, ta en annens plassget a place ( i konkurranse) få en plassering, plassere seg blant de tre bestegive place to vike for, bli etterfulgt av, avløses avgo places ( hverdagslig) nå langt, bli noe stortgo places and see things ( hverdagslig) komme seg ut, reise ut og se seg omkringhold a high place innta en fremskutt plass, ha en høy posisjon i samfunnethold in place holde fast, holde i robe in place (være) på plassen sin, (være) på plass være installertin the first place for det første, først og fremstin (the) place of i stedet forknow one's place kjenne sin plass, vite hva man kan tillate segmake place for gjøre plass for vike forno place (amer.) ingenstedsof this place herfra, her fra stedetout of place på feil sted, upassende (som ikke passer inn)place of amusement fornøyelsessted, forlystelsesstedplace of birth fødestedplace of business forretningslokaleplace of dispatch avsenderadresseplace of work arbeidsstedplace of worship sted der det holdes gudstjenesterput somebody in their place eller teach somebody (to know) their place sette noen på plassput something into place sette noe på plass, sette noe fasttake a place ta en stilling, ta en jobbtake one's place sette seg på plassen sin, finne plassen sintake place finne sted, inntreffe, hendetake the place of somebody avløse noen, steppe inn for noenIIverb \/pleɪs\/1) plassere, sette, stille, legge, anbringe2) plassere, utnevne, settehan fikk kommandoen over, han ble satt til å lede3) (handel, om varer eller ordre) plassere4) (handel, om penger) investere, plassere5) ( om hukommelsen) plassere6) ( golf) plassere, plassere ballenbe placed ( sport) ( britisk) bli en av de tre\/fire første (amer.) bli en av de tre første (amer., hesteveddeløp) komme på annenplassbe placed fifth\/eleventh ( sport) komme på femte\/ellevte plassbe placed next to somebody bli plassert ved siden av noenbe well placed to do something ha et godt utgangspunkt for å gjøre noe -
31 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
32 seat
si:t 1. noun1) (something for sitting on: Are there enough seats for everyone?) sitteplass2) (the part of a chair etc on which the body sits: This chair-seat is broken.) sete3) ((the part of a garment covering) the buttocks: I've got a sore seat after all that horse riding; a hole in the seat of his trousers.) bak, buksebak4) (a place in which a person has a right to sit: two seats for the play; a seat in Parliament; a seat on the board of the company.) plass, billett5) (a place that is the centre of some activity etc: Universities are seats of learning.) sete, skueplass, arnested2. verb1) (to cause to sit down: I seated him in the armchair.) anvise plass2) (to have seats for: Our table seats eight.) benke, forsyne med sitteplass•- - seater- seating
- seat belt
- take a seatende--------grunn--------plass--------sitteplassIsubst. \/siːt\/1) stol, benk, sete, krakk2) sete, sitteplass, plass3) billett, plass4) ( på møbel e.l.) sete5) ( anatomi) sete6) (anatomi, hverdagslig) bakdel, bak, ende, bakende7) buksebak8) (politikk, foreningsliv) plass, mandat, sete9) ( sted) sete, sentrum11) leie, plass, beliggenhet, tilholdssted, sted hvor noe hører hjemme12) basis, underlag, fundament, fot, sokkel, festebook seats for something bestille plasser til noe• book two seats for «Hamlet» next Sundaycountry seat større landsteddo something by the seat of one's pants gjøre noe instinktivtget a seat få sitteplass, få sitte få billettgive up one's seat gi fra seg plassen sinhave a good seat ha bra plass, sitte bra( ridning) ha bra sits, ha godt sete, sitte bra til hesthave a seat on the board (politikk, forretningsliv) sitte i styret, ha en plass i styretkeep one's seat bli sittende ( overført) holde seg i salenkeep your seats! sitt stille!, bli sittende!, forbli på plassene deres!lose one's seat miste plassen sin tape sitt mandat, miste sin plass, ikke bli gjenvalgtresign one's seat legge ned sitt mandat, gi avkall på sin plass, si fra seg sitt mandatseat of learning lærdommens setethe seat of the disease sykdommens setethe seat of the trouble problemets kjerne, årsaken til problemetseat of war krigsskueplassseats, please! eller take your seats, please! ( jernbane) ta plass!take a seat sette seg, sitte ned, ta plass• won't you take a seat?take one's seat finne plassen sin, innta sin plassthis seat is taken denne stolen er opptatt, det sitter noen her, her er det opptattwin a seat in the senate eller be elected to a seat in the senate bli valgt inn i senatet, vinne en plass i senatetIIverb \/siːt\/1) anvise (sitte)plass, vise på plass, anbringe, plassere, sette2) innsette, velge inn3) ha sitteplass til, romme, ha plass til4) skaffe sitteplass til, benke, plassere5) utstyre med sitteplasser (benker e.l.)6) sette nytt sete på, bytte ut sete7) ( søm) sette ny buksebak i et plagg8) feste, sette fast9) (teknikk, om ventil) lukkebe seated sitte• are you comfortably seated?sette seg, ta plassbli anvist plass, bli plassert ha sitt sete, liggebe seated for ha sitteplass tilplease be seated! ( formelt) vær så god og sitt!, vær så vennlig å ta plass!seated sittendeseat oneself sette seg, ta plass ( gammeldags) slå seg ned, bosette seg -
33 collect
kə'lekt 1. verb1) (to bring or come together; to gather: People are collecting in front of the house; I collect stamps; I'm collecting (money) for cancer research; He's trying to collect his thoughts.) samle(s); samle seg2) (to call for and take away: She collects the children from school each day.) hente•- collection
- collective 2. noun(a farm or organization run by a group of workers for the good of all of them.) kollektiv, samvirke- collectorsamleIsubst. \/ˈkɒlekt\/( kirkelig) kollektIIverb \/kəˈlekt\/1) samle, sanke, samle inn, samle sammen2) innkassere, innkreve, heve, inndrive, oppkreve3) hente4) ( om hest) drive sammen, samle5) samle på (bøker, frimerker, mynter e.l.)6) samle seg, hope seg oppcollect oneself samle seg, ta seg sammen, gjenvinne fatningencollect one's wits samle seg, ta seg sammencollect the rent(s) innkassere husleienIIIadj. \/kəˈlekt\/ (spesielt amer.)(om telegram, pakke, telefonsamtale e.l.) som betales av mottakerenIVadv. \/kəˈlekt\/(spesielt amer.) på noteringsoverføring (om telefonsamtale), mot oppkrav (om pakke)collect on delivery mot oppkrav -
34 course
ko:s1) (a series (of lectures, medicines etc): I'm taking a course (of lectures) in sociology; He's having a course of treatment for his leg.) kurs; kur2) (a division or part of a meal: Now we've had the soup, what's (for) the next course?) rett3) (the ground over which a race is run or a game (especially golf) is played: a racecourse; a golf-course.) bane4) (the path or direction in which something moves: the course of the Nile.) bane, kurs, rute5) (the progress or development of events: Things will run their normal course despite the strike.) løp, gang6) (a way (of action): What's the best course of action in the circumstances?) vei, kurs, forløp•- in due course
- of course
- off
- on coursebane--------kurs--------naturlig--------naturligvis--------tallerkenIsubst. \/kɔːs\/1) bane, løp, leie2) retning, rute, kurs (sjøfart, luftfart)3) ( overført) vei, utvei, mulighet• what are the courses open to us?4) forløp, løp, gang5) kurs, studium6) serie, rekke, følge7) ( matlaging) rett8) ( medisin) kur, behandling9) ( handel) kurs• what's the current course of exchange?12) (tømrerfag, murerfag) forband13) jakt (spesielt harejakt med greyhound)14) ( håndarbeid) maskerekkea matter of course en selvfølgelig ting, noe selvsagt, en naturlig sak, noe som sier seg selvby course of ifølgechange one's course endre kurscourse of action fremgangsmåtethe course of events tingenes forløpcourse of law lovens gangcourse of life livsløp, levnetsløp, levnetsbane vandel, livsførselthe course of the river elveløpet, elvens løp elveleietcourse of treatment kur, behandlingfor a course of years i en årrekkehold one's course holde retningen, holde kursenin (the) course of under, i løpet avin (the) course of time i tidens løp, i årenes løp fra år til annet med årenein the course of nature etter naturens gangin due course (of time) når tiden er inne, når den tid kommer, i rett tidin the ordinary course of things eller in the natural course of events under normale omstendigheter, under normale forholdkeep one's course holde kursenof course selvfølgelig, naturligvis, selvsagt, joof course! det er klart!, så klart!, ja visst!off course ute av kursstand a course ( sjøfart) holde en kurstake a dangerous course slå inn på en farlig vei ta en farlig vendingtake a normal course forløpe normalt, få et normalt forløptake\/run its (own) course gå sin (egen) gang, gå sin egen vei, følge sitt eget hodeIIverb \/kɔːs\/1) ( jakt og overført) jage, forfølge2) ( mest poetisk) løpe, renne, flomme, strømme, renne over, løpe gjennom3) ( om hund) la løpe, bruke til jakt4) ( bygg) legge i skift (murstein e.l.)course down løpe ned, renne utforcourse through gjennomløpe, gjennomstrømme, renne gjennom -
35 field
fi:ld 1. noun1) (a piece of land enclosed for growing crops, keeping animals etc: Our house is surrounded by fields.) jorde, åker, eng2) (a wide area: playing fields (= an area for games, sports etc).) mark, slette, bane, område3) (a piece of land etc where minerals or other natural resources are found: an oil-field; a coalfield.) felt, leie4) (an area of knowledge, interest, study etc: in the fields of literature/economic development; her main fields of interest.) fagfelt/-område5) (an area affected, covered or included by something: a magnetic field; in his field of vision.) (magnet-/kraft)felt6) (an area of battle: the field of Waterloo; ( also adjective) a field-gun.) slagmark2. verb((in cricket, basketball etc) to catch (the ball) and return it.) gripe/stoppe (ballen) og returnere- fieldworkdisiplin--------felt--------flate--------flyplass--------jorde--------kule--------mark--------plan--------sfære--------slagmark--------slette--------åkerIsubst. \/fiːld\/1) jorde, åker, eng, mark, land2) felt, -felt, -plass• airfield3) område, fag(område)4) ( fysikk) felt5) ( militærvesen) felt, slagmark, slag6) ( sport) plass, baneidrettsplass \/ idrettsbane7) (sport, kollektiv) felt, deltakere8) (sport, cricket, baseball) utespiller, utelag9) (heraldikk, kunst e.l.) felt, bunn, bakgrunnback a horse against the field holde på en hest mot hele det øvrige feltetbring into the field føre i feltenfair field and no favour rettferdig behandlingfield of force kraftfeltfield of vision synsfelt, horisonthold the field holde skansen, ikke la seg beseirein the field ute på jordet i feltenin the field of politics på det politiske plankeep the field fortsette felttoget, holde standleft field (softball, baseball) venstre banedellose the field lide nederlagbe outside one's field ligge utenfor ens område, ikke være ens fagområdeplay the field gå ut med stadig nye mennesker av motsatt kjønnright field (softball, baseball) høyre banedelstudies in the field studier i felten, feltstudiertake the field dra i feltenwin the field gå av med seierenwork in the field arbeide på åkeren\/jordetIIverb \/fiːld\/1) (cricket, baseball) stoppe og returnere (ballen)2) ( sport) stille opp (et lag\/spillere)3) ( militærvesen) sette inn -
36 keeping
noun (care or charge: The money had been given into his keeping.) varetekt, forvaringsubst. \/ˈkiːpɪŋ\/1) forvaring, varetekt2) beskyttelse3) sparing4) harmoni, samklang, overensstemmelse5) ( for hest) fôrbe in keeping with være i stil med, være i tråd med, være i overensstemmelse medin safe keeping i god beholdkeeping apple vintereplebe out of keeping with ikke overensstemme med, ikke harmonere med, ikke passe inn i -
37 money
(coins or banknotes used in trading: Have you any money in your purse?; The desire for money is a cause of much unhappiness.) penger- moneylender
- lose/make moneysubst. \/ˈmʌnɪ\/1) penger• your money or your life!2) penge-, økonomisk, finansiellcheap at\/for the money mye for pengeneearn a bit of money tjene en slantearn good money tjene godtbe flush of money ha nok av penger, være stinn av pengerjeg foretrekker Brown \/ jeg holder en knapp på Brownfront money ( slang) rede penger, forskuddsbetaling, forhåndsbetalingfunny money ( hverdagslig) lekepenger, falske penger, forklaring: ikke ordentlig valuta• I can't relate to this funny money, give me some real US dollars, pleasejeg skjønner meg ikke på disse lekepengene, vær så snill å gi meg ekte amerikanske dollarhard money kontanter, klingende myntbe hard up for money ha lite penger, være blakkhave\/get one's money's worth få valuta for pengenehave money to burn ha penger som gress, vasse i pengerbe in the money (hverdagslig, om person) være velbeslått, være velhavende, sitte godt i det (hverdagslig, om hest e.l.) være blant vinnerneit's isn't everybody's money ikke alle vil synes det er verdt prisenit's (good) money det tjener man (bra) på, det betaler segit's not my money ( hverdagslig) det er ikke noe for megkeep somebody in money forsyne noen med pengermade of money laget av penger, søkkrikmake money hand over fist ( hverdagslig) tjene penger som gress, skuffe inn pengermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påman of money krøsus, kapitalistmarry money gifte seg til penger, bli rikt gift, gjøre et godt partimoney down! pengene på bordet!money in hand rede penger, kontantermoney takes you anywhere med penger kommer man hvor man vilplace money in ( handel) plassere penger i, sette penger i, investere ibe pushed for money være i pengeknipebe short of money ha lite penger, være (nesten) blakkthe money burns a hole in one's pocket pengene brenner hull i ens lomme, en klarer ikke å la være å bruke pengenethere is money in it det er penger å tjene på det, det kan man tjene penger påthrow good money after bad kaste bort penger på et håpløst foretagendethrow one's money about strø om seg med pengerturn one's money omsette sin kapital -
38 nick
nik 1. noun(a small cut: There was a nick in the doorpost.) hakk, skår(e)2. verb(to make a small cut in something: He nicked his chin while he was shaving.) skjære, kuttekutt--------snittIsubst. \/nɪk\/1) hakk, (inn)snitt, innskjæring, skår, spor2) rett øyeblikk3) ( spill) treff, høyt kastin good nick (britisk, hverdagslig) i (god) form velholdt, i god standin poor nick (britisk, hverdagslig) i dårlig form, ute av form i dårlig standin the nick of time i siste øyeblikk, i rette øyeblikk, i grevens tidIIverb \/nɪk\/1) lage hakk i, skjære hakk i2) (britisk, hverdagslig) knabbe, rappe, kvarte3) ( hverdagslig) fakke, huke, ta4) (amer.) snyte, lure• he nicked me (for) $10han snøt meg for $105) ( gammeldags) få tak i, komme over6) rekke akkurat frem til, så vidt någet nicked! ( slang) stikk av!, forsvinn!nick a horse's tail kupere (halen på) en hestnick (off) (spesielt austr.) stikke av -
39 off
(to register or record time of arriving at or leaving work.) stemple inn/utav--------bort--------friIverb \/ɒf\/1) stikke av2) avlyse3) (amer.) drepeIIverb \/ɒf\/(amer., slang) knerte, drepeIIIadj. \/ɒf\/1) bortre, lengst bort, andre2) ( spesielt om kjøring med hest) høyre3) fri-4) ( om mulighet) svak, litenhave one's off moments ha sine dårlige stunder ha sine rolige stunder, ha friperioderoff season lavsesongoff street sidegateIVadv. \/ɒf\/1) bort, i vei, av sted• off with you!• hats off!2) av• get off3) tilbake4) bort fra, vekk fra, unna• are we far off?5) fri6) ( teater) utenfor, bak7) ( sjøfart) fra land, fra vinden8) helt, til fullebe off være av, ha løsnetgi seg i vei, stikke• the horses are off!• where are you off to? - I'm off to London• now at last we're off!• be off with you!være fri, ha fri være slutt, være avblåst, være avlyst, være innstilt, være avbruttvære avstengt, være frakobletduppe av, være borte( hverdagslig) ikke være fersk, være dårlig, være halvsurvære... stilt• how are you off for money?feel off ( hverdagslig) føle seg dårligoff and on av og på, opp og ned, til og fra av og til, nå og daoff with av sted medVprep. \/ɒf\/1) bort fra, fra, ned fra, av, bort(e), ute av• take your elbows off the table!2) ved, nær, på høyde med, utenfor (spesielt sjøfart)3) fra4) på, av• 3% discount off the price3% rabatt på prisenbe off something\/somebody ( hverdagslig) ha mistet interessen for noe\/noen, ha sluttet med noedine off ha til middag, spisejust off rett ved siden av, like utenfor -
40 ride
1. past tense - rode; verb1) (to travel or be carried (in a car, train etc or on a bicycle, horse etc): He rides to work every day on an old bicycle; The horsemen rode past.) kjøre, ta (toget, osv.)2) (to (be able to) ride on and control (a horse, bicycle etc): Can you ride a bicycle?) ri; sykle3) (to take part (in a horse-race etc): He's riding in the first race.) ri4) (to go out regularly on horseback (eg as a hobby): My daughter rides every Saturday morning.) ri (på)2. noun1) (a journey on horseback, on a bicycle etc: He likes to go for a long ride on a Sunday afternoon.) ridetur; sykkeltur; biltur2) (a usually short period of riding on or in something: Can I have a ride on your bike?) (prøve)tur•- rider- riding-schoolkjøre--------rideIsubst. \/raɪd\/1) ridetur, ritt2) reise, skyss, tur• can you give me a ride into town?3) ridesti, ridevei4) (irsk, vulgært) knull, samleiebe\/come\/go along for the ride ( hverdagslig) være\/bli med for moro skyldbe in for a bumpy ride komme til å få det tøftgive somebody a rough ride gjøre det vanskelig for noentake\/go for a ride eller have a ride ta seg en tur, stikke ut en tur ta en ridetur, ta en kjøreturtake someone for a ride ( slang) kidnappe\/myrde noen føre noen bak lyset (irsk, vulgært) knulle noenthumb a ride se thumb a ➢ lift, 1II1) ri, ride, ri på2) ri over, kjøre gjennomhan red\/kjørte gjennom ørkenen på bare to uker3) kjøre, gå4) huske, dumpe5) sveve6) (sjøfart, vannsport) flyte på, flyte\/drive med7) ( overført) ri på, flyte påhun flyter\/rir på en popularitetsbølge8) plage, sveipe over\/gjennom, ri, tyrannisere, ta kontroll overlet something ride la noe skje, la noe gå sin gangride and tie bytte på å ri, bytte på å sykle bytte på å arbeide, jobbe på skiftride at anchor ligge for ankerride a winning race vinne et kappløpride down someone kjøre noen over ende forfølge noen, ta noen igjenride easy\/hard ri lett\/fort ( om hest) bære tungt\/lett ( om bakke) være lett\/vanskelig å ri ( om fartøy) kjøre pent\/hardtride for a fall være ille ute, styre mot kanten av stupet, hovmod står for fallride herd on (amer.) holde kustus påride one's\/the high horse se ➢ horseride out the storm ri stormen avride something to death tviholde på noeride straight ri rett på måletride the beam ( luftfart) følge ledestrålenride the whirlwind besverge stormen• oh no! My skirt rides up againå, nei! Skjørtet mitt glir opp igjen
См. также в других словарях:
Hest Bank — is a village in north western Lancashire, England, the boundaries of which include the coastline, from a western shoreline of salt flats that adjoin the northern extremities of Morecambe s Victorian era Promenade, to a less clearly defined… … Wikipedia
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Bairische Dialekte — Bairisch Gesprochen in Deutschland Deutschland (Oberbayern, Niederbayern, Oberpfalz, südliches Vogtland) Osterreich … Deutsch Wikipedia
A6 road (England) — UK road routebox road= A6 length mi= length km= direction= South North start= Luton destinations= Bedford Leicester Loughborough Derby Matlock Stockport Manchester Preston Lancaster Kendal Penrith end= Carlisle construction date= completion date … Wikipedia
Langues germaniques — Région à l origine : nord de l Allemagne actuelle, sud de la Scandinavie ; puis Europe du Nord Ouest, Europe centrale, Scandinavie, côtes de la Mer Baltique, îles de l Atlantique Nord ; expansion mondiale par la suite… … Wikipédia en Français
Wein — 1. Abgelegener Wein macht ungelegene Köpfe. 2. Allezeit Wein oder Wasser trinken ist nicht lustig. – Froschm., BVI. 3. Allkant Wein ist mein Latein, wirfft den Bawren vber die Zäun vnd stosst die Burger an die Schienbein. – Fischart, Gesch., in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wikingerzeit — Chronik (kleine Auswahl) 793 Wikingerüberfall auf das Kloster von Lindisfarne 795 Beginn der Überfälle auf Irland (Inishmurray) 799 Beginn der Überfälle auf das Reich der Franken 830 erneute Wikingerüberfälle auf England 840 erst … Deutsch Wikipedia
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Civil parishes in Lancashire — A map of Lancashire, showing the Boroughs : (1) West Lancashire; (2) Chorley; (3) South Ribble; (4) Fylde; (5) Preston; (6) Wyre; (7) Lancaster; (8) Ribble Valley; (9) Pendle; (10) Burnley; (11) Rossendale; (12) Hyndburn; (13) Blackpool; and … Wikipedia
List of numbers in various languages — The following tables list the names and symbols for the numbers 0 through 10 in various languages and scripts of the world. Where possible, each language s native writing system is used, along with transliterations in Latin script and other… … Wikipedia
Füllen — (s. ⇨ Fohlen). 1. Auss den kletterigen Füllen werden die schönsten Hengst. – Henisch, 1284, 59; Petri, II, 27. Frz.: De poulain roigneux ou farcineux vient beau cheval et précieux. (Leroux, I, 127.) 2. Breck dem Fülle nich dat Kriez entwei.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon