-
1 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
2 practice
'præktis1) (the actual doing of something, as opposed to the theory or idea: In theory the plan should work, but in practice there are a lot of difficulties.) praksis2) (the usual way(s) of doing things; (a) habit or custom: It was his usual practice to rise at 6.00 a.m.) skikk, vane3) (the repeated performance or exercise of something in order to learn to do it well: She has musical talent, but she needs a lot of practice; Have a quick practice before you start.) øving, øvelse4) (a doctor's or lawyer's business: He has a practice in Southampton.) (lege-/advokat)praksis•- make a practice of
- put into practicetreningIsubst. \/ˈpræktɪs\/1) praksis2) praksis, skikk, skikk og bruk, kutyme, (sed)vane, fremgangsmåtesom jeg har for vane (å gjøre), som jeg vanligvis gjør3) øvelse, trening4) ( advokats eller leges) praksis5) ( om yrke) utøvelse6) ( jus) rettspraksisbe\/keep in practice være i treningbe out of practice være ute av trening, mangle trening\/øvelsecontrary to the usual practice stikk i strid med vanlig praksisdepart from one's practice avvike fra sitt vanlige mønsterin practice i praksismake a practice of gjøre noe til en fast regel, gjøre noe til en vanea matter of common practice ganske vanlig, ganske alminneligpractice makes perfect øvelse gjør mesterpractices (ulovlig) trafikk, (tvilsomme) metoder, knep, trickput something in(to) practice omsette noe i praksissharp practice lureri, uredelige metoderwasteful practices sløseri, sløsingIIverb \/ˈpræktɪs\/(amer.) se ➢ practise -
3 draw
dro: 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) tegne2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) trekke, dra3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) dra, nærme seg, fjerne seg4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) spille uavgjort5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) få utbetalt, heve6) (to open or close (curtains).) trekke for/fra7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) trekke til seg oppmerksomhet2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) uavgjort spill/kamp2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attraksjon, trekkplaster3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) trekning4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn outbeskrive--------dra--------drag--------hale--------trekk--------trekkeIsubst. \/drɔː\/1) trekk, trekning2) ( hverdagslig) attraksjon, trekkplaster3) ( teater) kassastykke4) trekk, fangst, utbytte, gevinst5) ( på sigarett e.l.) blås, drag6) (bro)klaff, forklaring: bevegelig del av klaffebro7) loddtrekning, (ut)trekning, utlodning, lotteri8) resultat av loddtrekning, resultat av (ut)trekning, resultat av utlodning9) ( sport) uavgjort kamp, uavgjort konkurransedet endte\/ble uavgjortbe a great draw trekke mye folkhan var raskest på avtrekkeren \/ han skjøt førstII1) dra, trekke, trekke til seg2) føre, lede3) flytte, slepe4) fortrekke5) trekke for, trekke ned, trekke fra, trekke opp, trekke til siden, trekke unna, trekke uttrekke for\/ned\/fra en gardin6) stramme(s) til, strekkes7) tegne8) ( overført) skildre9) spenne10) puste dypt inn11) dra til seg, tiltrekke (seg)• draw large crowds\/audiences12) lokke, få13) føre med seg, føre til, medføre, avstedkomme14) luke i15) rense (frø e.l.)16) ta ut innvollene, ta ut innmaten17) tappe, tømme, tørre ut, suge ut18) pumpe, tappe (av), samle opp19) (spill, lotteri) trekke20) få gjennom loddtrekning, slumpe til å få• the game \/ match was drawnkampen endte uavgjort \/ det ble uavgjort23) ta, få, hente, låne (stoff)24) utlede, trekke ut25) trekke skille mellom, skjelne mellom26) presse frem, lokke frem, fremkalle, vekke, lokke noe ut av noen27) ( hverdagslig) få til å uttale seg, lokke til å gi opplysninger, pumpe, provoserehan ville ikke ut med noe \/ han lot seg ikke pumpe\/provosere28) tjene, få utbetalt, heve, ta ut, få utlevert, innkassere• draw (a salary of) £4500 a month• draw a bill\/cheque\/draft on somebody30) ( også overført) trekke ut, gjøre lengre, strekke ut, tøye ut, forlenge31) sette opp, opprette, skrive (dokument)33) trekke35) ha tiltrekningskraft, trekke37) trekke seg, bevege seg39) samles, stimle sammendraw a comparison sammenligne med, trekke sammenligninger mellomdraw a line trekke en grensedraw aside trekke (seg) unna, trekke (seg) til sidedraw away trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unnadraw back trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unna få tilbakedraw by trekke til siden gå mot slutten, lakke, lidraw down forårsake, medføre, fremkalletjene, fådraw down (up)on oneself pådra seg (noens vrede e.l.)draw for trekke lodd omdraw forth trekke frem, dra frem fremkalle, lokke frem, vekkedraw in dra\/trekke inn, dra opp, ta opplokke, narrekjøre inn til siden, stanse bli forsiktigere (med penger e.l.)innskrenke seg (strikking, også draw) ta inn, felle ( om dag) gå mot kveld, gå mot slutten ( om dager) bli korteredraw into kjøre inn pådraw it mild ( hverdagslig) ta det pent, ta det rolig, moderere uttrykkenedraw near nærme seg, komme nærmeredraw off trekke (seg) tilbakeavlede, trekke borttappe (av), tappe opp, tømmetrekke ut (ved destillering e.l.)draw off from forlate, sviktedraw on\/against trekke blankt mot lokke etter seg, lokke frem, provoserefremkalle, føre til ( i roing e.l.) vinne over noen ( handel) trassere, trekke på ( overført) trekke veksler på, utnytte, støtte seg til, benytte, ty tilnærme seg, være i anmarsjdraw one's chair up to the table trekke\/flytte stolen nærmere\/bort til bordetdraw oneself up rette ryggen, rette seg opp, strekke på segdraw out dra ut, trekke ut trekke ut, hale ut, forlengelokke frem, kalle på( hverdagslig) få noen til å uttale seg, få noen på gli, pumpe noensette opp, tegne( om dager) bli lengre ( militærvesen) stille oppdraw out from\/of kjøre ut fra, forlatedraw round samle seg, komme nærmeredraw somebody's attention to... gjøre noen oppmerksom på, henlede noens oppmerksomhet motdraw to trekke fordraw together trekke sammen, dra sammen komme hverandre nærmeredraw up dra opp, trekke opp holde an( militærvesen) stille (seg) opp avfatte, utarbeide, utferdige, sette opp• draw up a document\/programmestanse, stoppe( om (teater)teppe) gå opp vinne på konkurrent, få forsprang rette seg oppdraw upon\/on bringe over seg, pådra segdraw up with komme opp på siden av, være jevnbyrdig med, være på høyde med -
4 review
rə'vju: 1. noun1) (a written report on a book, play etc giving the writer's opinion of it.) anmeldelse2) (an inspection of troops etc.) troppemønstring3) ((American) revision; studying or going over one's notes: I have just enough time for a quick review of my speech; I made a quick review of my notes before the test.) repetisjon2. verb1) (to make or have a review of: The book was reviewed in yesterday's paper; The Queen reviewed the troops.) anmelde; inspisere troppene2) (to reconsider: We'll review the situation at the end of the month.) ta opp til ny vurdering3) ((American) to revise; to go over one's notes, lessons etc in preparation for an examination: I have to review (my notes) for the test tomorrow.) repetere, lese til prøve•- reviewerinspeksjon--------tilbakeblikkIsubst. \/rɪˈvjuː\/ eller reviewal1) gjennomgang, evaluering, granskning2) (amer., skolevesen) repetisjon3) oversikt, overblikk4) tilbakeblikk5) ( militærvesen) parade, mønstring, inspeksjon6) ( journalistikk) anmeldelse, omtale7) tidsskrift8) ( jus) prøving, fornyet prøving9) ( teknikk) tilbakespolingcome under review bli trukket inn i, bli gransket bli tatt opp til fornyet prøvecome up for review bli gjennomgått, bli rutinemessig gransketin the period under review i den aktuelle periodenjudicial review ( jus) rettslig overprøvingpass in review (la) passere revy, se tilbake på, mønstreIIverb \/rɪˈvjuː\/1) granske, undersøke, evaluere, gjennomgå2) (amer. skolevesen) repetere3) ( om situasjon eller hendelse) ta\/få et overblikk over, se tilbake på, la passere revy4) ( journalistikk) anmelde, skrive anmeldelse(r) av5) ( jus) ta opp til fornyet prøving6) ( militærvesen) mønstre, inspisere -
5 buck
1. noun(the male of the deer, hare, rabbit etc: a buck and a doe.) hann (av hjort, hare, kanin osv)2. verb((of a horse or mule) to make a series of rapid jumps into the air.) springe; stange- buckskin- buck up
- pass the buck Isubst. \/bʌk\/1) bukk, hann (av rådyr, rein, hare, rotte m.fl.)2) ( hverdagslig) dollar3) ( hverdagslig) livlig ung mann, rundbrenner4) (amer., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart mann\/indianer5) (austr., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på mannlig aborigin6) ( om hest) bukkesprang7) ( gymnastikk) bukk8) sagkrakkgive it a buck gjøre et forsøkhave a buck at prøve på, gjøre et forsøk påpass the buck legge ansvaret over på en annenIIverb \/bʌk\/1) ( om hest) ta bukkesprang, sparke bakut, kaste (rytteren) av2) (amer., hverdagslig) gå imot, stå imot, motsette seg3) ( om bil e.l.) rykke, bevege seg i rykk og nappbuck against (amer.) trosse, kjempe motbuck off (britisk, hverdagslig) kaste avbuck someone up gjøre noen glad, pigge noen oppbuck up! opp med humøret!buck up one's ideas ( britisk) skjerpe seg, ta seg sammen -
6 fix
fiks 1. verb1) (to make firm or steady: He fixed the post firmly in the ground; He fixed his eyes on the door.) feste, gjøre fast2) (to attach; to join: He fixed the shelf to the wall.) feste, sette opp, montere3) (to mend or repair: He has succeeded in fixing my watch.) reparere, gjøre i stand4) (to direct (attention, a look etc) at: She fixed all her attention on me.) rette mot5) ((often with up) to arrange; to settle: to fix a price; We fixed (up) a meeting.) fastsette, beramme, fastslå6) (to make (something) permanent by the use of certain chemicals: to fix a photgraphic print.) fiksere7) (to prepare; to get ready: I'll fix dinner tonight.) tilberede, lage, gjøre i stand2. noun(trouble; a difficulty: I'm in a terrible fix!) knipe, vanskelig situasjon, forlegenhet- fixation- fixed
- fixedly
- fixture
- fix on
- fix someone up with something
- fix up with something
- fix someone up with
- fix up withfeste--------fiksere--------ordne--------reparasjon--------reparereIsubst. \/fɪks\/1) knipe, klemme, vanskelig situasjon, dilemma2) (sjøfart, luftfart) posisjonsbestemmelse, peilingsposisjon3) ( slang) skudd (narkotikainjeksjon)4) ( hverdagslig) bestikkelse, ulovlig avtale5) ( EDB) retting, korrigert versjon av et dataprogram6) ( hverdagslig) løsning, kurpartiet hennes er talsmann for kjappe løsninger på alvorlige samfunnsproblemerbe in a (bad) fix være ille ute• now we are in a fix!radio fix radiopeilingsposisjonIIverb \/fɪks\/1) feste, anbringe, montere, sette fast, sette opp, sette på, gjøre fast, sikre2) feste, rette3) fange, fengsle, holde fengslet4) fastsette, bestemme, sette, fastslåmøtet ble fastsatt til kl. 115) befeste, gjøre fast, styrke, bestemme6) ( fotografering e.l.) fiksere7) ( kjemi) binde8) sette, arrangere, plassere, installere, etablere9) ( sjøfart) befrakte, chartre10) (hverdagslig, spesielt amer.) fikse, greie, klare, ordne• I'll fix him!11) ( hverdagslig) gjøre klar, forberede, rydde opp12) ( hverdagslig) fikse, reparere, pusse opp, pynte, møblere13) (hverdagslig, spesielt amer.) lage, forberede, arrangere, ordne14) (hverdagslig, spesielt amer.) oppklare, ordne opp15) ( hverdagslig) fikse, bestemme på forhånd, bestikke16) (hverdagslig, spesielt amer.) tenke ut, finne på, gjøre seg opp en mening, bestemme seg17) festes, sette seg fast18) bli, slå seg ned, bosette seg19) anta fast form, hardne, stivnefixed by law fastsatt ved lov, lovbestemtfix (up)on velge, bestemme seg for, se seg utfix somebody up with something skaffe noen noefix somebody with a stare stirre uavvendt på noen holde noen fanget med blikketfix the blame on legge skylden påfix up arrangere, organisere, ordneskaffe rom til, ta imotmontere, bygge skaffehow are you fixed? hvordan har du det? -
7 plaster
1. noun1) (( also adjective) (of) a substance put on walls, ceilings etc which dries to form a hard smooth surface: He mixed up some plaster to repair the wall; a plaster ceiling.) gips, murpuss2) (( also adjective) (also plaster of Paris) (of) a similar quick-drying substance used for supporting broken limbs, making models etc: She's got her arm in plaster; a plaster model.) gips3) ((also sticking-plaster; American Band-Aid) (a piece of) sticky tape (sometimes with a dressing) used to cover a wound etc: You should put a plaster on that cut.) (sår)plaster2. verb1) (to put plaster on: They plastered the walls.) pusse, gipse2) (to spread or apply rather too thickly: She'd look nicer if she didn't plaster so much make-up on her face.) smøre tykt på•- plastic 3. adjective(easily made into different shapes.) smidig, plastiskIsubst. \/ˈplɑːstə\/1) puss, murpuss2) ( også plaster of Paris) gips, stukkgips3) ( britisk) plaster, hefteplasterin plaster i gipsplaster of impression gipsavtrykkIIverb \/ˈplɑːstə\/1) pusse2) gipse3) plastre, sette plaster på, lindre (overført)4) klistre, lime, klebe, overklistre5) overøse, overdynge, overlesse, overså6) smøre på i tykt lag7) ( slang) bombardere, beskyte kraftigplaster with plastre med -
8 return
rə'tə:n 1. verb1) (to come or go back: He returns home tomorrow; He returned to London from Paris yesterday; The pain has returned.) komme/gå/vende tilbake2) (to give, send, put etc (something) back where it came from: He returned the book to its shelf; Don't forget to return the books you borrowed.) returnere, levere tilbake3) (I'll return to this topic in a minute.) komme tilbake til4) (to do (something) which has been done to oneself: She hit him and he returned the blow; He said how nice it was to see her again, and she returned the compliment.) gjengjelde5) ((of voters) to elect (someone) to Parliament.) velge til parlament(et)6) ((of a jury) to give (a verdict): The jury returned a verdict of not guilty.) avgi kjennelse7) ((in tennis etc) to hit (a ball) back to one's opponent: She returned his serve.) sende tilbake, returnere2. noun1) (the act of returning: On our return, we found the house had been burgled; ( also adjective) a return journey.) tilbakekomst; tilbakereise/-tur2) (especially in United Kingdom, a round-trip ticket, a return ticket: Do you want a single or a return?) tur-returbillett•- return match
- return ticket
- by return of post
- by return
- in return for
- in return
- many happy returns of the day
- many happy returnsavkastning--------retur--------returnere--------svare--------tilbaketur--------utbytteIsubst. \/rɪˈtɜːn\/1) hjemkomst, hjemreise, tilbakereise, tilbaketur, gjenkomst2) retur-, tilbake-3) tilbakelevering, tilbakesending, returnering, returforsendelse4) tilbakebetaling5) ( også return ticket) tur-retur-billett6) ( medisin) tilbakefall (av sykdom)• unfortunately, Tim's had a return7) gjengjeldelse, lønn, gjengjeld, vederlag8) ( sport) retur(ball)9) ( økonomi) avkastning, utbytte10) (ligningsvesen, også income-tax return)selvangivelse11) ( til parlamentet) valg12) (offisiell) melding, rapport, (inn)beretning14) ( elektronikk) returledning15) ( arkitektur) sidefløy (på bygning), knekk, vinkel16) (tastatur, også return key) returtast (for linjeskift)be at the point of no return være ved et punkt der det er ingen vei tilbakeby return (of post) omgåendeget a return for one's money få valuta for pengenein return til gjengjeld, som lønn for strevetin return for til gjengjeld for, som betaling forin return to som svar påmake one's return of income fylle ut selvangivelsenon sale or\/& return med returrett, på kommisjonsbasisplay someone a return hevne seg på noenthe point of no return så langt at det er for sent å snu, så langt at det ikke er noen vei tilbakereturn a blow slå tilbake• many happy returns of the day!statistiske opplysninger, statistikk, resultatIIverb \/rɪˈtɜːn\/1) vende tilbake, gå tilbake, komme igjen, returnere2) returnere, gi tilbake, levere tilbake, sende tilbake3) sette\/legge tilbake på plass4) ( om lys eller lyd) kaste tilbake, reflektere5) tilbakebetale, betale tilbake• have you returned your loan?6) besvare, gjengjelde7) ( sport) slå tilbake, sende tilbake, gi retur, returnere8) ( økonomi) kaste av seg, innbringe• the sale returned a profit of £400salget innbrakte et overskudd på £4009) anmelde, rapportere, oppgi, erklære• have you returned the details of your income yet?• the doctor returned his income at £5,00010) svare, gi svar tilbake, avgi (svar), avlegge (rapport)11) ( til parlamentet) velge12) (jus, om kjennelse eller dom) avgi, avsibut to return men, for å komme tilbake til sakenreturn a verdict avsi en domreturn good for evil gjengjelde ondt med godt, lønne ondt med godtreturn ill for good se ➢ ill, 1return like for like gi\/ta igjen med samme myntreturn someone guilty erklære noen skyldig, finne noen skyldigreturn to dust bli til støv igjenreturn to oneself komme til seg selv igjenreturn to (the) sender ( på brev) returneres til avsenderen, ettersendes ikke -
9 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
10 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
11 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
12 alert
ə'lə:t 1. adjective1) (quick-thinking: She's very old but still very alert.) våken, skarp2) ((with to) watchful and aware: You must be alert to danger.) på vakt, årvåken2. noun(a signal to be ready for action.) varsel, alarm3. verb(to make (someone) alert; to warn: The sound of gunfire alerted us to our danger.) varsle- alertly- alertness
- on the alertalarmIsubst. \/əˈlɜːt\/1) alarmberedskap2) flyalarm3) vaktsomheton the alert i beredskap, årvåken, på sin post, på vaktIIverb \/əˈlɜːt\/1) alarmere, varsle, advare, gjøre oppmerksom på2) være i beredskapIIIadj. \/əˈlɜːt\/1) (år)våken, beredt, oppmerksom, på alerten2) ( overført) kvikk i vendingen, rask -
13 flick
flik 1. noun1) (a quick, sharp movement: a flick of the wrist.) knips, rapp, smekk2) ((slang) a movie.) kino, film2. verb(to make this kind of movement (to or with something): He flicked open a packet of cigarettes.) smekke, knipse, gi et rappfilm--------hinneIsubst. \/flɪk\/1) snert, rapp, smekk, hurtig bevegelse2) ( cricket e.l.) forklaring: kast utført med bevegelse av håndleddet3) stenk, klatt4) ( lyd) knepp, knips, smekka flick with the fingers et fingerknipsIIsubst. \/flɪk\/( hverdagslig) (spille)film, filmforestilling, kinoforestillingdo a flick gå på kinogo to the flicks gå på kinoIIIverb \/flɪk\/1) smekke til, slå lett, gi et rapp, gi et lett slag2) slenge med, kaste på (hår), snerte, slå med3) utføre med en rask håndbevegelse4) knipse5) blinke (om lydsignal)6) flagre, flakse7) bla (i bok)flick away eller flick off slå bort, slå av, knipse bortflick something open åpne noe med et smellflick through bla raskt gjennom -
14 flutter
1. verb1) (to (cause to) move quickly: A leaf fluttered to the ground.) flagre2) ((of a bird, insect etc) to move the wings rapidly and lightly: The moth fluttered round the light.) slå/bakse med vingene2. noun1) (a quick irregular movement (of a pulse etc): She felt a flutter in her chest.) gys, hjertebank2) (nervous excitement: She was in a great flutter.) nervøsitet, forvirret tilstandbevegelse--------vifteIsubst. \/ˈflʌtə\/1) ( bevegelse) flagring2) ( medisin) hjertebank3) ( luftfart) vibrasjon4) oppstyr, uro, opphisselse5) ( hverdagslig) hasardspill, spill (med lav innsats)6) ( svømming) benspark7) vibrering på lydbånd, lydfeilcause\/make a flutter skape forvirringflutter kick ( svømming) bensparkin a flutter oppskjørtet, nervøs, forfjamsetin a flutter of excitement full av forventning, fylt av spenningIIverb \/ˈflʌtə\/1) flagre, blafre, vaie, vifte2) ( om fugler) fly rundt, fare hit og dit3) ( om hjerte og puls) banke, slå (uregelmessig)4) dirre, være urolig, skjelve5) få til å flagre, skape røre6) ( overført) skremme opp, forvirre, gjøre nervøs, uroe7) ( svømming) sparke fra8) ( hverdagslig) vedde, spille (med lav innsats)flutter about flagre rundt, fare hit og ditflutter one's eyelashes senke øyevippene, blunkeflutter the wings slå med vingene -
15 hustle
1. verb1) (to push quickly and roughly: The man was hustled out of the office.) dytte, puffe, skubbe til2) (to make (someone) act quickly: Don't try to hustle me into making a sudden decision.) skynde på, mase (på)3) ((American) to swindle; to obtain something dishonestly or illegally: to hustle money from old ladies; the car dealer tried to hustle us.) svindle4) ((American) to sell or earn one's living by illegal means: hustling on the streets; hustle drugs.) selge narkotika; svindle5) ((American) (slang) to work as a prostitute; to solicit clients.) trekke på gata2. noun(quick and busy activity.) liv og røre, futt, tæl- hustlerdytte--------skubbeIsubst. \/ˈhʌsl\/1) dytting, puffing, skubbing2) ( slang) svindel, bløff, tilfelle av bondefangeri3) (amer., hverdagslig) futt, fart, tæl, krutt, kraftdet er ikke noe fart i dem, det er ikke noe tæl i dem4) mas, trengsel, travelhetget a hustle on sett opp farten, rask påhustle and bustle liv og røre, kjas og masIIverb \/ˈhʌsl\/1) dytte til, skubbe til, dulte til, puffe til2) skynde på, jage, skysse3) mase på, presse, sette fart påjeg liker ikke å bli mast på, jeg liker ikke å bli presset4) fremskynde, forsere, påskyndepåskynde arbeidet, forsere arbeidet5) ( slang) lure, svindle, drive bondefangeriikke prøv å lure meg, ikke prøv å svindle meg6) ( slang) lure til seg, tilrane seg, svindle til seg7) skynde seg frem, sette opp farten, skynde seg8) tigge, be om penger fra9) skaffe kunder, drive salg (særlig ved aggressiv salgsteknikk)10) (særlig amer. slang) forklaring: skaffe seg penger på uærlig eller ulovlig vis, f.eks. stjele, trekke på gaten, lange narkotika, spille hasardhustle against someone presse seg mot noenhustle somebody out of something lure noe fra noen, svindle noen for noehustle someone into (doing) something presse noen til å gjøre noe raskt, få noen til å få opp farten med noe, mase på noen om noehustle through something presse seg gjennom noe, albue seg frem gjennom noe, trenge seg frem gjennom noe -
16 Nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the budsubst. \/nɪp\/(hverdagslig, nedsettende) guling (japaner) -
17 nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the bud Isubst. \/nɪp\/1) klyp(ing), klemming, kniping2) skarp kulde, frost3) snev, bitIIsubst. \/nɪp\/tår, knert, dramhave a nip ta seg en tår, ta seg en liten dramIIIverb \/nɪp\/1) klype, klemme2) bite, glefse, nappe3) ( om kulde) bite (i)4) ( om vekstskudd e.l.) svi, skade5) knipe, nappe6) ( slang) rappe, nappe til seg7) ( hverdagslig) stikke, smette, svippe, ta en snarturnip (off) klype av, knipse av, bite avnip something in the bud ( overført) kvele noe i fødselenIVverb \/nɪp\/smådrikke, nippe (til) -
18 nod
nod 1. past tense, past participle - nodded; verb1) (to make a quick forward and downward movement of the head to show agreement, as a greeting etc: I asked him if he agreed and he nodded (his head); He nodded to the man as he passed him in the street.) nikke2) (to let the head fall forward and downward when sleepy: Grandmother sat nodding by the fire.) duppe2. noun(a nodding movement of the head: He answered with a nod.) nikk- nod offblunde--------nikkeIsubst. \/nɒd\/1) nikk, nikking2) (høne)blund, lurget the nod få klartegn, få klarsignaljeg fikk klartegn \/ jeg fikk klarsignala nod of the head et nikk med hodet, et nikk på hodetIIverb \/nɒd\/1) nikke (med)2) halvsove, duppe3) ( om bygning) lute4) ( om blomster e.l.) vaie, nikkenodded out ( slang) høy, rusetnod off ( hverdagslig) duppe avnod to somebody to do something nikke til noen at de skal gjøre noe -
19 patter
'pætə 1. verb((of rain, footsteps etc) to make a quick, tapping sound: She heard the mice pattering behind the walls.) tromme; trippe2. noun(the sound made in this way: the patter of rain on the roof.) tromming; trippingIsubst. \/ˈpætə\/1) plasking, tromming2) trippingIIsubst. \/ˈpætə\/1) svada, selgersnakk2) prat3) kaudervelsk4) sjargong, slangpatter song sang avbrutt av partier med pratingthieves' patter røverspråkIIIverb \/ˈpætə\/1) (om regn osv.) plaske, tromme2) trippeIVverb \/ˈpætə\/1) kakle, plapre2) mumle fort, lire av seg3) snakke (sjargong) -
20 peep
I 1. pi:p verb1) (to look through a narrow opening or from behind something: She peeped through the window.) kikke, titte2) (to look quickly and in secret: He peeped at the answers at the back of the book.) kikke (på)2. noun(a quick look (usually in secret): She took a peep at the visitor.) kikk, tittII 1. pi:p verb(to make a high pitched sound: The car horns were peeping.) pipe, tute2. noun(such a sound: the peep of a car horn.) piping, tutingkikke--------titteIsubst. \/piːp\/1) piping, kvitring2) pip• don't let me hear another peep out of you!IIsubst. \/piːp\/1) titt, (stjålent) blikk2) første glimt3) kikkhull4) ( på gevær) siktethe peep of dawn den første morgengryIIIverb \/piːp\/1) pipe, kvitre2) si et pipIVverb \/piːp\/1) kikke, titte2) ( også peep out) begynne å bli synlig, titte frem, skinne gjennompeep at kikke påpeep into kikke inn i
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
quick make-and-break switch — See snap switch … Dictionary of automotive terms
Quick Stop Entertainment — Quick Stop Entertainment, formerly Movie Poop Shoot, is a website owned by Kevin Smith and operated by Ken Plume, and originally set up to promote the movie Jay and Silent Bob Strike Back, in which the website was also featured extensively. [… … Wikipedia
make a quick buck — See: FAST BUCK … Dictionary of American idioms
make a quick buck — See: FAST BUCK … Dictionary of American idioms
make short/quick/light work of — 1 : to make it possible for (something) to be done quickly or easily This new snow shovel makes short work of clearing off the driveway. ◇ The expression many hands make light work means that people can do things more quickly and easily when they … Useful english dictionary
Quick Recall — is an academic competition comparable to Quiz Bowl. Quick Recall, featuring 2 halves of tossup and bonus questions, is used primarily for traditional academic competition in Kentucky. In Ohio, Quick Recall is different as it offers a round of… … Wikipedia
quick — 1 fleet, swift, rapid, *fast, speedy, expeditious, hasty Analogous words: brisk, nimble, *agile: abrupt, impetuous, *precipitate, headlong 2 Quick, prompt, ready, apt are comparable when they apply to persons, their mental operations, their acts … New Dictionary of Synonyms
quick, quickly — Quick is a noun, an adjective, and an adverb. Quickly is an adverb only. Although such expressions as Come quick and Move quick are often heard, experts agree that quickly is preferable: By acting quickly (not quick), they expect to make a big… … Dictionary of problem words and expressions
make a fast buck — See: FAST BUCK … Dictionary of American idioms
make a fast buck — See: FAST BUCK … Dictionary of American idioms
Quick Brown Fox and Rapid Rabbit — were a pair of Warner Bros. cartoon characters, created by Robert McKimson, who appeared in only one cartoon, Rabbit Stew and Rabbits Too! The charactersRapid Rabbit, a small brown rabbit (who s not to be confused with Rapid T. Rabbit), is every… … Wikipedia
