-
81 helm
helm(the wheel or handle by which a ship is steered: He asked me to take the helm (= steer the ship).) ror- helmsmanrorIsubst. \/helm\/1) ( sjøfart) ror (også om hele styreinnretningen)2) ( overført) styringdown (with the) helm! ( sjøfart) ned med roret!, styr mot le!up (with the) helm! ( sjøfart) opp med roret!, styr mot lovart!IIsubst. \/helm\/( gammeldags) hjelmIIIverb \/helm\/( spesielt overført) styre -
82 red
rednoun, adjective1) ((of) the colour of blood: a red car/dress / cheeks; Her eyes were red with crying.) rød2) ((of hair or fur) (of) a colour which varies between a golden brown and a deep reddish-brown.) rød(håret)3) ((a) communist: Red China; A lot of his university friends are Reds.) rød, kommunist•- redden
- reddish
- redness
- redcurrant
- redhead
- red herring
- red-hot
- Red Indian
- red-letter day
- red tape
- be in the red
- catch red-handed
- see redrødIsubst. \/red\/1) rødt, rød farge2) rødvin3) ( politikk) forklaring: venstreradikal person (spesielt i USA)be in the red drive med underskudd, ha gjeld, stå i minus, ha overtrukket kontoenbe\/get out of the red være\/bli gjeldfriget into the red få gjeld, komme i minus, ha overtrukket kontoenIIadj. \/red\/1) rød2) ( politikk) rød, venstreradikal3) rødhåret4) rødstektas red as fire ildrødas red as a lobster rød som en hummerat the red light(s) ( samferdsel) på\/ved rødt lysbe a red herring ( også) være uvedkommende, være på feil plassget the red card (fotball, også overført) få rødt kort, bli utvistget red carpet treatment ( hverdagslig) få rød løper, få en storslagen mottakelsenot be worth a red cent (amer., hverdagslig) ikke være verdt fem flate ørered alert høyeste alarmberedskapred biddy ( hverdagslig) billig oppspritet rødvinred ensign se ➢ Red Ensignred lamp rød lampe, rød nattlykt (utenfor legemottak eller apotek)red mass forklaring: messe utført av en rødkledt prestred meat (oksekjøtt, fårekjøtt e.l.) mørkt kjøtt, rødt kjøttred soldier gris med svinepestred with anger rød (i ansiktet) av sinnesee the red light ( overført) innse faren -
83 retrograde
Iverb \/ˈretrə(ʊ)ɡreɪd\/1) ( også overført) gå tilbake, gå bakover, trekke seg tilbake2) ( biologi) utarte3) ( astronomi) vise retrograd bevegelseIIadj. \/ˈretrə(ʊ)ɡreɪd\/1) tilbakevendende, tilbakerettet2) bakvendt, omvendt3) ( overført) reaksjonær, bakstreversk, tilbakeskuende4) ( overført) tilbakegående, avtagende5) ( astronomi) retrogradretrograde step ( også overført) tilbakeskritt -
84 sap
I sæp noun(the liquid in trees, plants etc: The sap flowed out when he broke the stem of the flower.) sevje, plantesaftII sæp past tense, past participle - sapped; verb(to weaken or destroy (a person's strength, confidence, courage etc): The disease slowly sapped his strength.) tappe (for kraft), utmattesaft--------tosk--------underminereIsubst. \/sæp\/1) sevje, (plante)saft2) ( overført) livskraft3) ( overført) livsnerve, hjerteblod4) ( også sapwood) splintved, geite, yte5) (amer.) dust, idiot, tosk• can't you see that I'm joking, you sap!skjønner du ikke at jeg tuller, din idiot!6) ( slang) batong, (politi)køllebe in sap sevje, fylles med sevjeIIsubst. \/sæp\/ ( militærvesen)1) løpegrav, sappe2) pionerarbeid, graving av løpegraverIIIverb \/sæp\/tappe saften ut avIVverb \/sæp\/1) ( militærvesen) grave løpegrav(er)2) ( også overført) underminere, undergrave, knuse3) ( overført) svekke, utmatte, tappe for krefter, ta livskraften fra -
85 shipwreck
1) (the accidental sinking or destruction of a ship: There were many shipwrecks on the rocky coast.) skipbrudd, forlis2) (a wrecked ship: an old shipwreck on the shore.) skipsvrakforliseIsubst. \/ˈʃɪprek\/( også overført) skipbrudd, forlis, havarisuffer shipwreck ( også overført) lide skipbrudd, forlise, havarereIIverb \/ˈʃɪprek\/1) lide skipbrudd, forlise, havarere2) ( spesielt overført) få til å lide skipbrudd, havarere, kjøre i senk3) ( overført) ødelegge, tilintetgjøre, slå i stykker -
86 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
87 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
88 stream
stri:m 1. noun1) (a small river or brook: He managed to jump across the stream.) liten elv, bekk2) (a flow of eg water, air etc: A stream of water was pouring down the gutter; A stream of people was coming out of the cinema; He got into the wrong stream of traffic and uttered a stream of curses.) strøm3) (the current of a river etc: He was swimming against the stream.) strøm4) (in schools, one of the classes into which children of the same age are divided according to ability.) kursplan, nivå, evnegruppe2. verb1) (to flow: Tears streamed down her face; Workers streamed out of the factory gates; Her hair streamed out in the wind.) strømme; flagre2) (to divide schoolchildren into classes according to ability: Many people disapprove of streaming (children) in schools.) gruppere etter evne•- streamer- streamlinedbekk--------elv--------strøm--------vassdragIsubst. \/striːm\/1) ( også overført) strøm, flom2) bekk, liten elv, vannløp, lite vassdrag3) stråle4) ( overført) retning, strømning(er)5) ( overført) forløp6) (britisk, pedagogikk) nivågruppe, linjego against the stream eller go up the stream gå mot strømmen, gå motstrømsgo with the stream eller go down the stream følge med strømmen, gå medstrømsoff stream ute av produksjonon stream i produksjonIIverb \/striːm\/1) ( også overført) strømme, renne, flomme2) flagre, vaie3) sprute (ut)4) (britisk, pedagogikk) dele inn i nivåer, inndele etter ferdigheter5) ( sjøfart) slippe ut (i vannet)6) føre, la vaiestream with dryppe av, renne av -
89 sugar
'ʃuɡə 1. noun(the sweet substance that is obtained from sugar-cane, or from the juice of certain other plants, and used in cooking and for sweetening tea, coffee etc: Do you take sugar in your coffee?) sukker2. verb(to sweeten, cover or sprinkle with sugar.) strø sukker på, sukre- sugary- sugariness
- sugar-cane
- sugar-coated
- sugar-free
- sugar lump
- sugar tongskarbohydrat--------sukker--------sukreIsubst. \/ˈʃʊɡə\/1) sukker2) sukkerbit3) (spesielt amer., hverdagslig, i tiltale) kjære, kjæreste, skatt, elskling4) smiger, sukkersøte ord5) ( slang) LSD, heroinIIverb \/ˈʃʊɡə\/1) ( også overført) sukre2) strø sukker på, strø sukker i, søte (med sukker)sugar someone up ( overført) smigre noen, smiske for noensugar the pill ( overført) sukre pillen gjøre noe lettere å svelgeIIIinterj. \/ˈʃʊɡə\/( eufemisme for shit) pokker også! -
90 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
91 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok! -
92 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
93 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
94 smother
1) (to kill or die from lack of air, caused especially by a thick covering over the mouth and nose; to suffocate: He smothered his victim by holding a pillow over her face.) kvele(s)2) (to prevent (a fire) from burning by covering it thickly: He threw sand on the fire to smother it.) kvele3) (to cover (too) thickly; to overwhelm: When he got home his children smothered him with kisses.) overøse, overveldeverb \/ˈsmʌħə\/1) ( også overført) kvele, kveles2) bekjempe, undertrykke3) ( også overført) dekke helt, drukne, begrave4) ( matlaging) brasere5) overvelde, overøse6) ( også smother up) dysse ned, dempe, dekke oversmother a yawn kvele en gjespsmother one's anger dempe sinnetsmother one's grief dempe sorgensmother the fire ( også) kvele ilden -
95 bait
beit 1. noun(food used to attract fish, animals etc which one wishes to catch, kill etc: Before he went fishing he dug up some worms for bait.) agn, lokkemat2. verb(to put bait on or in (a hook, trap etc): He baited the mousetrap with cheese.) sette agn på, sette ut lokkematagn--------lokkemat--------åteIsubst. \/beɪt\/1) agn, lokkemat2) ( overført) lokkemiddelrise to\/swallow the bait ( også overført) bite på krokensnap at a bait ( også overført) nappe på en krok\/et agnIIverb \/beɪt\/1) plage (dyr)2) erte, tirre, forfølge3) sette agn (på krok)4) lokke5) ( foreldet) raste (under reise) -
96 bell
bel1) (a hollow object, usually of metal, which gives a ringing sound when struck by the clapper inside: church bells.) klokke, bjelle2) (any other mechanism for giving a ringing sound: Our doorbell is broken.) ringeklokkeklokkeIsubst. \/bel\/1) klokke, bjelle2) ringeklokke, ringeapparat3) klokkeformet gjenstand4) ( sjøfart) glass (hver halvtime)5) telefonoppringning6) ( musikk) sjallstykke, (lyd)trakt, lydhorn (på blåseinstrument)7) ( boksing) gongong8) (zoologi, om hjortedyr) brøl, skrik9) (zoologi, på hjortedyr) hudpose på halsenbell, book and candle etter alle kunstens regler, med alt som hører tilclear as a bell klokkeklargive somebody a bell ringe noen, telefonere noenpull the bell dra i klokkestrengenring a bell ( hverdagslig) høres kjent ut, lyde kjent, minne om noe, minne en på noe• does his name ring a bell?ring the bell ringe på (klokken) ringe med klokken ( overført) slå godt ut, treffe midt i blinken, gå rett hjemsaved by the bell (boksing, også overført) reddet av gongongenstrike\/sound the bells (sjøfart, slå på skipsklokken hver halve time) slå glassIIverb \/bel\/1) sette klokke(r) på, henge bjelle(r) på2) (zoologi, om hjortedyr) brøle, skrike3) (britisk, hverdagslig) plinge, telefonerebell the cat ( også overført) henge bjella på katten -
97 bog
boɡ(very wet ground; marsh.) (henge)myr, gjørme, sump- boggy- be bogged downmyrIsubst. \/bɒɡ\/1) mose, morass, myr, sump, gjørme2) kloakkbrønn3) ( overført) hengemyr4) ( slang) do, dassgo to the bog ( slang) gå på dassIIverb \/bɒɡ\/senke ned i en myr, senke ned i gjørmebog down ( også overført) kjøre seg fast, gå i stå -
98 cast
past tense, past participle; see castform--------kastIsubst. \/kɑːst\/1) avstøpning, avtrykk2) form, støpeform3) gips(bandasje)4) kast5) kast, utlegging, utkasting6) dusk (på fiskestang)7) utseende, fremtoning, legning, preg, type8) anlegg, støpning9) anstrøk, skjær, snev, tone10) regning, addisjon11) skjelingcast of features ansiktstrekkcast of fortune slump, sammentreffcast of mind mentalitet, sinnsmessig legninga cast of the dice et terningkasthave a cast in one's eye skjele (på ett øye)plaster cast ( medisin) gipsbandasje, gipsIIsubst. \/kɑːst\/(film, teater) rollebesetning, ensemblethe cast de medvirkende, de som er med, rollelistenIII1) ( også overført) kaste2) støpe, ta avstøpning av3) ( overført) skape, forme4) kaste, fiske med kastesluk5) ( sjøfart) kaste anker6) ( om stemme(givning)) registrere7) felle, slippe, miste, skifte, kaste av seg8) ordne, stille opp, arrangere9) forkaste, kassere, avskjedige12) legge sammen, (be)regne, addere13) ( veterinærfag) kaste15) ( også overført) kaste fra seg, vrake16) ( om treverk e.l.) slå seg, kaste segbe cast away lide skibbruddbe cast down være nedslått, være motfallen, være oppgittcast about lete, søke, se seg om etter, spekulere påcast about for forsøke å komme på, lete ettercast a net legge ut garnse ➢ imputationcast a shoe ( om hest) miste en skocast aside kaste bort, kassere, forkaste, vrake, legge bort, kaste vrak påcast away kaste bort, sløse bort, forspillecast back gå tilbake, vende tilbakecast figures adderecast in one's lot with slå seg sammen med, gjøre felles sak med noencast into the shade stille i skyggencast off kaste bort, kassere, legge av forlate, overgi, forstøte, slå hånden av ( jakt) slippe løs ( typografi) omfangsberegne ( sjøfart) kaste loss ( om strikking) felle avcast on ( om strikking) legge oppcast one's vote avgi stemmecast out fordrive, drive ut, drive bortcast up dukke opp rulle (med øynene) ( gammeldags) legge sammen, regne ut satsprisIVverb \/kɑːst\/ (film, teater)1) tildele en rolle2) besette en rollecast the parts besette rollene i et stykke, sette opp rollelisten -
99 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
100 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for
Страницы
См. также в других словарях:
Anførselstegn — Anførselstegn, citationstegn, gåseøjne ( ), benyttes i skrift, når man ordret gengiver, hvad der er blevet sagt; også ofte, når et ord bruges i overført betydning og lignende … Danske encyklopædi