-
41 game
ɡeim 1. noun1) (an enjoyable activity, which eg children play: a game of pretending.) lek2) (a competitive form of activity, with rules: Football, tennis and chess are games.) spill3) (a match or part of a match: a game of tennis; winning (by) three games to one.) kamp4) ((the flesh of) certain birds and animals which are killed for sport: He's very fond of game; ( also adjective) a game bird.) vilt2. adjective(brave; willing; ready: a game old guy; game for anything.) modig, villig, med på alt- gamely- games
- gamekeeper
- game point
- game reserve
- game warden
- the game is upkamp--------lek--------modig--------spillIsubst. \/ɡeɪm\/1) spill, lek2) (spesielt amer.) kamp3) (spill)parti4) vunnet spill, game (tennis), sett (bordtennis og badminton)5) ( kortspill) utgang6) stilling, poengstilling7) forehavende, plan8) lek, spøk, tull, knep, triks, påfunn• what a game!• I'm tired of all his games!9) spill10) ( hverdagslig) bransje11) mot, utholdenhetahead of the game tidlig ute, i forkant av noeanyone's game konkurranse med uvisst utfall, åpen konkurransebeat someone at his own game slå noen på hjemmebanebe in the game være med i spillet, være innblandetbe off one's game være ute av form, ikke være i slagbe on one's game være i god form, være i slagbe on the game (britisk, slang) trekke på gaten (være prostituert)be up to game være ute etter noe, drive med noe• what game is he up to?children's game barnelekfly at higher game ( overført) sikte høyere, ha høyere målfun and games se ➢ fun, 1the game is up\/over spillet er over, slaget er tapta game of chess et parti sjakkthe game of politics det politiske spilletgame, set and match game, set og match (tennis); avgjørende seier (overført)game time ( hverdagslig) (på) alvor, på tide å få gjort det som skal gjøres• OK, it's game time, let's give it our bestOK, nå er det alvor, la oss gjøre vårt bestegive the game away avsløre alt, røpe alt, forsnakke seghave a game with somebody fleipe med noen• you're having a game with me, you fool!du fleiper med meg, din tosk!know someone's game eller be up to someone's game vite hva noen er ute etter, kjenne noens triksmake a game of somebody gjøre narr av noennone of your games! ikke prøv deg!, ikke finn på noe tull!play a good game of... spille... godtplay an underhand game bruke knep, spille fordektplay games spille spill, leke leker, leke, tulle, skape seg• stop playing games with the remote!play games with somebody ( overført) leke med noen (for å forvirre eller villede), være overfladisk opptatt av noenplay someone's game gå noens ærendplay the game spille fair, følge spillereglene, være fair, opptre rettferdig, holde seg til reglene, opptre sportslig• that's not playing the game!put somebody off one's game vippe noen av pinnen, forvirre noenthe name of the game alfa og omega, det vesentligethrow a game tape med hensikttwo can play at that game ( overført) jeg kan også spille det spillet, du får igjen med samme myntIIsubst. \/ɡeɪm\/1) ( dyr som er gjenstand for jakt) vilt2) ( også overført) bytte, lovlig bytte, målbe an easy game for somebody ( overført) være et lett bytte for noenIIIverb \/ɡeɪm\/spille hasardgame away spille bortIVadj. \/ɡeɪm\/1) jakt-, vilt-2) modig, standhaftig, besluttsom, utholdendebe game (for) ha lyst (til), ville være med (på), være lysten på, være sugen pådet er ikke meg imot\/gjerne for megbe game to do something ha lyst til å gjøre noe, være lysten\/sugen på å gjøre noedie gaming dø kjempende, være utholdende like til det sisteVadj. \/ɡeɪm\/halt, lam• as a result of the accident, he had a game arm -
42 Verschlackung
f Tech. clogging-up with slag; Geol. formation of slag; Med. clogging-up* * * -
43 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
44 smack
I 1. smæk verb(to strike smartly and loudly; to slap: She smacked the child's hand/bottom.) klaske (til), gi ris2. noun((the sound of) a blow of this kind; a slap: He could hear the smack of the waves against the side of the ship.) klask, smekk3. adverb(directly and with force: He ran smack into the door.) rett på, brasende inn iII 1. smæk verb((with of) to have a suggestion of: The whole affair smacks of prejudice.) smake av2. nounThere's a smack of corruption about this affair.) bismak, antydningdask--------heroin--------klask--------smak--------smekk--------smellkyssIsubst. \/smæk\/1) smekk, smell, klaps, klask, dask, slag2) smellkysshave a smack at something ( hverdagslig) forsøke seg på noea smack in the eye\/face (hverdagslig, overført) et slag i ansiktet ( overført) en smekk over fingrene, en skarp irettesettelseIIsubst. \/smæk\/ ( sjøfart)1) fiskeskøyte2) fiskesmakke, kvaseIIIsubst. \/smæk\/1) ( også overført) (svak) smak, bismak, anstrøk, antydning2) smakebit, munnfull, smaksprøve3) anelse, smuleIVsubst. \/smæk\/( slang) heroinVverb \/smæk\/1) smekke, klaske, daske, smelle, slå2) smake på (med en anerkjennede\/nytende smatting), smake (av)3) smatte, smaskesmack of something smake av noe ( også overført) ha anstrøk av noesmack one's lips ( også overført) smatte med leppene, slikke seg om munnenVIadv. \/smæk\/ ( hverdagslig)1) rakt, rett, tvert2) bums, pladasksmack in the middle rett i, midt i -
45 thick
Ɵik 1. adjective1) (having a relatively large distance between opposite sides; not thin: a thick book; thick walls; thick glass.) tykk2) (having a certain distance between opposite sides: It's two inches thick; a two-inch-thick pane of glass.) tykk3) ((of liquids, mixtures etc) containing solid matter; not flowing (easily) when poured: thick soup.) tykk4) (made of many single units placed very close together; dense: a thick forest; thick hair.) tett, tykk5) (difficult to see through: thick fog.) tett, tykk6) (full of, covered with etc: The room was thick with dust; The air was thick with smoke.) tett med, fylt av7) (stupid: Don't be so thick!) dum, teit2. noun(the thickest, most crowded or active part: in the thick of the forest; in the thick of the fight.) midt i det tykkeste; tykke skogen; kampens hete- thickly- thickness
- thicken
- thick-skinned
- thick and fast
- through thick and thintett--------tykk--------uklarIsubst. \/θɪk\/1) den tykke, det tykke2) ( hverdagslig) kjøtthuecome right into the very thick of it eller come right into the very thick of things havne midt i begivenhetenes sentrumin the thick of the crowd midt i trengselen, der trengselen er som størstin the thick of the fight eller in the thick of the battle midt (oppe) i striden, i kampens hetestick together through thick and thin holde sammen i tykt og tyntstick to somebody through thick and thin følge noen gjennom tykt og tyntthrough thick and thin gjennom tykt og tyntIIadj. \/θɪk\/1) tykk, grov2) (om f.eks. skog eller tåke) tett, tettpakket3) tykk, fyldig4) tallrik, hyppig forekommende5) ( om væske) tykk, tyktflytende, jevn6) ( om væske) grumset, uklar7) ( om luft) tett, tykk, tung8) tåket9) ( om stemme) grøtet, tykk, snøvlet, utydelig12) ( hverdagslig) tykkskallet, dum, treg13) ( hverdagslig) på god fot, uatskillelige14) ( hverdagslig) mye, drøythave a thick head være tykk i hodet være tung i hodetbe thick as thieves henge sammen som erterisbe thick as two short planks være dum som et brødthick with ( også overført) tykk av, full av, fylt medmed et tykt lag av( hverdagslig) god venn med, bestevenn medthis is a bit (too) thick! eller that is a bit (too) thick! nå går det for langt!, det er det verste!, det er i drøyeste laget!IIIadv. \/θɪk\/1) tykt2) tett, rikelig, fyldiglay it on thick ( overført) smøre tykt på, overdrivethick (and fast) tett i tett, tett etter hverandre, tett på hverandre, slag i slag -
46 Schlag
mit einem Schlag med ens, plötsligt;Schlag 3 Uhr precis på slaget tre;ein Schlag ins Wasser fig ett slag i luften;ich dachte, mich trifft der Schlag umg jag trodde jag skulle få slag -
47 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
48 serve
sə:v 1. verb1) (to work for a person etc eg as a servant: He served his master for forty years.) tjene2) (to distribute food etc or supply goods: She served the soup to the guests; Which shop assistant served you (with these goods)?) servere; ekspedere; betjene3) (to be suitable for a purpose: This upturned bucket will serve as a seat.) tjene, gjøre tjeneste som4) (to perform duties, eg as a member of the armed forces: He served (his country) as a soldier for twenty years; I served on the committee for five years.) avtjene; sitte i, være medlem av5) (to undergo (a prison sentence): He served (a sentence of) six years for armed robbery.) sone, sitte inne6) (in tennis and similar games, to start the play by throwing up the ball etc and hitting it: He served the ball into the net; Is it your turn to serve?) serve2. noun(act of serving (a ball).) serve, utspill, første slag- server- serving
- it serves you right
- serve an apprenticeship
- serve out
- serve upgjørIsubst. \/sɜːv\/( sport) serve, utspill (første slag eller kast)• whose serve is it?IIverb \/sɜːv\/1) tjene, arbeide hos, arbeide for, være tjener hos, tjenestegjøre, virke2) stå til tjeneste, hjelpe• can I serve you in any way?3) servere, sette frem, ta inn, sette på bordetmiddagen er servert; det er servert• do you mind if I serve myself first?4) ekspedere, være ekspeditør (i butikk)• are you being served, Sir?får du? \/ blir du ekspedert?5) betjene, stå til disposisjon for6) forsyne, utstyre, supplere, dele ut7) duge, gjøre nytten, holde, strekke til, være god nok, være til hjelp, være til nytte, fungere, være egnet som, tjene tilden er ikke så god, men den holder for meg8) ( jus) forkynne, meddele9) (jus, om straff) sone, avtjene10) behandle• could you serve the ball, please?kan du være så snill å serve\/spille ut ballen?13) ( militærvesen) gjøre krigstjeneste, tjenestegjøre under krigenhan gjorde krigstjeneste i hæren, han tjenestegjorde i hæren under krigen14) ( militærvesen) avtjene verneplikt, gjøre militærtjeneste, være på moen (hverdagslig)16) være\/bli gunstig\/fordelaktigvinden ble\/var gunstigas occasion serves når anledningen byr seg, når det er anledning til detfirst come, first served den som kommer først til mølla, får først maltit serves you right! det har du godt av!, det er til pass for deg!it will serve det duger, det får holdeserve a gun ( militærvesen) betjene en kanonserve a rope ( sjøfart) kle tauverk, omvikle, omfletteserve at table servereserve on være medlem av, sitte iserve one's sentence sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve one's time tjene sin tid ut, fullføre sitt ansettelsesforhold sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve out dele ut, porsjonere ut, utlevereserve out one's time sone sin straff, sitte inneserve round servere, by frem, sette på bordet, sette fremserve somebody out straffe noen, gi noe inn, behandle noen som de fortjener, gi igjen med samme myntserve somebody's needs dekke noens behovserve somebody's purpose\/turn tjene (til) noens formål\/hensiktserve somebody with a writ\/summons eller serve a writ\/summons on somebody ( jus) forkynne\/kunngjøre en stevning for noenserve time sone straff, sitte inne, sitte i fengselserve up servere, by frem, sette på bordet, sette frem ( overført) servere, diske opp med, komme medanrette matenserve up from the ranks arbeide seg opp i gradene, jobbe seg oppserve with forsyne med -
49 bat
I 1. bæt noun(a shaped piece of wood etc for striking the ball in cricket, baseball, table-tennis etc.) balltre2. verb1) (to use a bat: He bats with his left hand.) slå2) (to strike (the ball) with a bat: He batted the ball.) slå•- batsman- off one's own bat II bæt noun(a mouse-like animal which flies, usually at night.) flaggermus- battyflaggermusIsubst. \/bæt\/1) flaggermus2) ( slang) kjerring• old batas blind as a bat blind som en muldvarphave bats in the belfry ( hverdagslig) ikke være riktig klok, være sprø, være eksentrisklike a bat out of hell ( hverdagslig) som et oljet lynold bat gammel kjerringIIsubst. \/bæt\/1) balltre, racket (bordtennis)2) (den som slår i cricket, baseball) slagmann3) (med balltre\/racket) slag4) ( slang) fart5) (slang, spesielt amer.) fest, rangelat a fair\/rare bat med stor fartbe at bat (amer., i baseball) være innecarry one's bat ( cricket) ikke være slått ut ved slutten av en omganggo on the bat (være ute og) feste, ranglego to bat for (hverdagslig, amer.) gå i bresjen for, slå et slag foroff one's own bat uten hjelp på egen hånd(right) off the bat (amer.) på stående fot, umiddelbartIIIverb \/bæt\/1) (i cricket, baseball, softball) slå (med balltre e.l.)2) slå (til), slå (etter)bat the eyelashes (hverdagslig, spesielt amer.) flagre med øyevippenebat the eyes (hverdagslig, spesielt amer.) blunke (med øynene)never bat an eyelid ( hverdagslig) ikke få en blund på øynenewithout batting an eyelid ( hverdagslig) uten å blunke, uten å fortrekke en mine -
50 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
51 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
52 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
53 toll
I təul verb(to ring (a bell) slowly: The church bell tolled solemnly.) ringe (med langsomme slag)II təul noun1) (a tax charged for crossing a bridge, driving on certain roads etc: All cars pay a toll of $1; ( also adjective) a toll bridge.) bompenger2) (an amount of loss or damage suffered, eg as a result of disaster: Every year there is a heavy toll of human lives on the roads.) ødeleggelser, offer(tall), tap•ringeIsubst. \/təʊl\/1) avgift, gebyr, bompenger2) ( historisk) toll3) ( overført) offer4) (amer., ved rikstelefonsamtale) avgift, gebyrtake toll of kreve sitt offer, kreve sine ofrethe toll of the road(s) trafikkofrene, trafikkdødenIIsubst. \/təʊl\/(om klokkeringing, særlig ved dødsfall) klokkeslag, kimingIIIverb \/təʊl\/kreve inn avgift, kreve inn tollIVverb \/təʊl\/1) (ved dødsfall, med langsomme slag) kime, ringe2) ( om kirkeklokker) la lyde, ringe med, ringe ut, forkynne3) ( om klokker) slåtoll in ringe inn (til gudstjeneste), ringe til kirke -
54 måtta
I substantiv1. måde(hold), rimelig (øvre) grænseMan ska hålla måtta(n) - det är huvudvillkoret för all njutning!
Man skal (bør) være mådeholden - det er hovedvilkåret for al nydelse!
Det får vara (någon) måtta på det!
Det må ikke blive for meget, nu må det være nok!
Det er alt, alt for meget
Med måtta, lagom
Med måde, tilpas
II verbumUmådeligt, vældig meget
1. sigte efter, rette et slag modDen oskyldigt anklagade hade fått nog och måttade plötsligt ett slag mot polisen
Den uskyldigt anklagede havde fået nok og rettede pludselig et slag mod politimanden
2. måle noget -
55 måtta
I substantiv1. måde(hold), rimelig (øvre) grænseMan ska hålla måtta(n) - det är huvudvillkoret för all njutning!
Man skal (bør) være mådeholden - det er hovedvilkåret for al nydelse!Særlige udtryk:Det får vara (någon) måtta på det!
Det må ikke blive for meget, nu må det være nok!Det er alt, alt for megetMed måtta, lagom
Med måde, tilpasUmådeligt, vældig megetII verbum1. sigte efter, rette et slag modDen oskyldigt anklagade hade fått nog och måttade plötsligt ett slag mot polisen
Den uskyldigt anklagede havde fået nok og rettede pludselig et slag mod politimanden2. måle noget -
56 buffet
I 1. noun(a blow with the hand or fist: a buffet on the side of the head.) puff, støt, slag2. verb1) (to strike with the fist.) slå med neven2) (to knock about: The boat was buffeted by the waves.) puffe, dytte, skumpeII 1. 'bufei, ]( American) bə'fei noun1) (a refreshment bar, especially in a railway station or on a train etc: We'll get some coffee at the buffet.) kafeteria(disk), jernbanerestaurant, kafeteriavogn2) (a (usually cold) meal set out on tables from which people help themselves.) koldtbord2. adjectivea buffet supper.) koldtbord-bar--------skjenkIsubst. \/ˈbʌfɪt\/puff, støt, slag (også overført)IIsubst. \/ˈbʊfeɪ\/, amer.: \/bəˈfeɪ\/, \/ˌbʊˈfeɪ\/1) ( møbel) buffet, skjenk2) ( restaurant) serveringsdisk, disk, buffet3) ( matlaging) stående buffetbuffet car ( jernbane) bistrovogn, spisevognIIIverb \/ˈbʌfɪt\/1) dytte, skumpe, puffe, støte, fare ille med2) kjempe med, kjempe motbe buffeted by something bli skamfert av noe, bli plaget av noe (over lengre tid) -
57 facing
preposition (opposite: The hotel is facing the church.) med front mot, som vender motIsubst. \/ˈfeɪsɪŋ\/1) ( om bygg) kledning, fasadebekledning, fôring, forblending2) ( tekstilfag) besetning, kanting, slag, forsterkning3) ( tannlegefag) fasade4) ( mekanikk) avretting, anleggsflate, belegg5) ( post) sortering (av brev)facings ( militærvesen) revers, (opp)slag av annen farge på uniformsjakke( militærvesen) vendingerput someone through his facings ( hverdagslig) sette noen på prøveIIadj. \/ˈfeɪsɪŋ\/(som vender) mot, motstående, midt i mot, like overfor -
58 piece
pi:s 1. noun1) (a part of anything: a piece of cake; He examined it carefully piece by piece (= each piece separately).) stykke2) (a single thing or example of something: a piece of paper; a piece of news.) et ark; en nyhet, osv.3) (a composition in music, writing (an article, short story etc), drama, sculpture etc: He wrote a piece on social reform in the local newspaper.) stykke; artikkel; novelle; kunstverk4) (a coin of a particular value: a five-pence piece.) mynt, pengestykke5) (in chess, draughts and other games, a small shape made of wood, metal, plastic etc that is moved according to the rules of the game.) (spille)brikke•2. adjective(done etc in this way: He has a rather piecemeal way of working.) oppstykket- go all to pieces- go to pieces
- in pieces
- piece together
- to piecesdel--------stund--------stykkeIsubst. \/piːs\/1) bit, stykke, del2) stykke, verk, musikkstykke3) mynt4) akkord5) (amer. og skotsk) matbit6) (amer.) lite skytevåpen7) sjakkbrikke (oftest offiser), brikke (i brettspill e.l.)8) (om kvinne, nedsettende) støkkea\/the\/per piece per stykkbreak to pieces slå i stykkerby the piece stykkeviscome to pieces gå i stykker, gå i knas, falle fra hverandrefall to pieces falle fra hverandrefly in pieces gå i tusen biter, gå i stykker, gå i knasfowling piece fuglegevær, jaktgeværfugitive pieces løse stykker, bruddstykkergive somebody a piece of one's mind si rett ut til noen hva man menergo to pieces gå i stykker, gå i knas, falle fra hverandre ( hverdagslig) bli aldeles opprørt, bli aldeles knekt(all) in one piece (alt) i ett stykke, (alt) i en bit ( hverdagslig) helskinnetin pieces i biter, i stykkerleave a piece en prise ( sjakk) la en brikke stå i slagof a piece av samme slag, i samme stil, helt i stil, aldeles likof a piece with i samme stil som, helt i stil medpayment by the piece eller piece wages akkordlønn, akkordbetalingpick (someone\/something) to pieces ( overført) plukke i stykker, bryte ned, kritisere i detaljpick up the pieces begynne på nytt, begynne om igjenpiece by piece bit for bit, stykkevispiece of advice rådpiece of ass knull dame, støkkepiece of goods dame, støkkepiece of tail knull, dame, støkkea piece of something et stykke av noepiece rate akkordpull to pieces\/bits rive fra hverandre, rive i stykker kritisere nord og ned, rakke ned påsay one's piece ( hverdagslig) si hva man har på hjertet, synge utselling by the piece løssalgtake something to pieces plukke noe fra hverandretear to pieces slite i stykkerwork by the piece arbeide på akkordIIverb \/piːs\/1) sette (sammen), reparere, lappe2) ( hverdagslig) spise mellom måltidenepiece on to hefte på, sette til passe inn i, passe sammen medpiece together sy sammen, sette sammen, stykke sammenpiece up lappe sammen -
59 stitch
sti 1. noun1) (a loop made in thread, wool etc by a needle in sewing or knitting: She sewed the hem with small, neat stitches; Bother! I've dropped a stitch.) maske, sting2) (a type of stitch forming a particular pattern in sewing, knitting etc: The cloth was edged in blanket stitch; The jersey was knitted in stocking stitch.) -sting, -søm, -maske, -slag3) (a sharp pain in a person's side caused by eg running: I've got a stitch.) sting (i siden)2. verb(to sew or put stitches into: She stitched the two pieces together; I stitched the button on.) sy (sammen)- in stitches
- stitch upsyIsubst. \/stɪtʃ\/1) ( håndarbeid) sting, søm2) (strikking, hekling) maske3) ( i knipling) slag4) (hverdagslig, oftest med nektelse) lite grann, ørliten smule, ganske lite, tråd• he did not have a stitch on \/ he was without a stitch of clothing5) (medisin, i sår) sting6) ( om smerte) sting (i siden), holddrop a stitch (strikking, hekling) miste en maskeput a stitch into a wound ( medisin) sy sammen et såra stitch in time saves nine bedre føre var enn etter snarwith every stitch of canvas ( sjøfart) med alle kluter sattIIverb1) ( håndarbeid) sy, brodere2) ( medisin) sy3) ( bokbinding) hefte4) ( om sko e.l.) nåtle (sy sammen overlær)stitch on sy påstitch together sy sammen, feste med sting, tråklestitch up sy sammen -
60 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.)
См. также в других словарях:
Slag wool — Wool Wool (w[oo^]l), n. [OE. wolle, wulle, AS. wull; akin to D. wol, OHG. wolla, G. wolle, Icel. & Sw. ull, Dan. uld, Goth, wulla, Lith. vilna, Russ. volna, L. vellus, Skr. [=u]r[.n][=a] wool, v[.r] to cover. [root]146, 287. Cf. {Flannel},… … The Collaborative International Dictionary of English
Spanking — Slag eller piskning med seksuelt formål … Danske encyklopædi
slagbas — slag|bas sb., sen (spil på kontrabas hvor strengene slås an med fingrene) … Dansk ordbog
Tobacco packaging warning messages — Smoking warning on the back of a cigarette pack, in Australia Tobacco packaging warning messages are health warning messages that appear on the packaging of cigarettes and other tobacco products. They have been implemented in an effort to enhance … Wikipedia
Ra — Det gamle Egypten havde mange forskellige guder, og faraoerne blev anset som personificeringer af guder. Ra var solguden i Heliopolis samt øverste dommer. Andre guder, der søgte almindelig anerkendelse, forbandt deres navn med hans, for eksempel… … Danske encyklopædi
Mund — 1. A Müs as iar sat üsh a Uugan. (Nordfries.) – Johansen, 58. Der Mund ist früher satt als die Augen. 2. Alles im Munde, in den Händen nichts. Frz.: Il a dit cela de bouche, mais le coeur n y touche. – Il ne dit ou promet que des lèvres. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Iron — Fe redirects here. For other uses, see Fe (disambiguation). This article is about the chemical element. For other uses, see Iron (disambiguation). manganese … Wikipedia
Kong Christian stod ved højen mast — ist die königliche Nationalhymne von Dänemark. Die Melodie stammt von Ditlev Ludvig Rogert, der Text von Johannes Ewald (1779). Die heute übliche Version der Melodie stammt von Friedrich Kuhlau, der sie unter anderem in seiner Ouvertüre zum… … Deutsch Wikipedia
Kong Kristian stod ved højen mast — Kong Christian stod ved højen mast ist die königliche Nationalhymne von Dänemark. Die Melodie stammt von Ditlev Ludvig Rogert, der Text von Johannes Ewald (1779). Die heute übliche Version der Melodie stammt von Friedrich Kuhlau, der sie unter… … Deutsch Wikipedia
Kong Kristian — Kong Christian stod ved højen mast Español: El Rey Christian estaba en el palo mayor Información general Himno Real de … Wikipedia Español
Kong Christian stod ved højen mast — Король Кристиан стоял у высокой мачты Автор слов Johannes Ewald, 1778 Композитор неизвестен Страна … Википедия