-
1 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
2 make much of
1) (to make a fuss of (a person) or about (a thing).) gjøre mye ut av, gjøre stas på2) (to make sense of; to understand: I couldn't make much of the film.) få noe/mye ut av -
3 cryptic
'kriptik(intentionally very difficult to understand or make sense of: a cryptic message.) kryptisk, gåtefull, mystiskadj. \/ˈkrɪptɪk\/1) hemmelig, kryptisk, dulgt, skjult2) gåtefull, mystisk, hemmelighetsfull3) ( zoologi) kryptisk, som viser beskyttelseslikhet4) kodet, i kodeskrift, som er vanskelig å tolke5) ( medisin) ukjent -
4 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
5 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
6 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
7 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
8 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
9 fool
fu:l 1. noun(a person without sense or intelligence: He is such a fool he never knows what to do.) fjols, idiot, tosk, narr2. verb1) (to deceive: She completely fooled me with her story.) narre, lure, bedra2) ((often with about or around) to act like a fool or playfully: Stop fooling about!) tøyse, fjolle, tulle•- foolish- foolishly
- foolishness
- foolhardy
- foolhardiness
- foolproof
- make a fool of
- make a fool of oneself
- play the foolbedra--------narre--------toskIsubst. \/fuːl\/1) tosk, tåpe, dust2) ( historisk) hoffnarr, gjøgler3) narr, fjols, dåre4) (spesielt amer.) kløpper, mestera fool and his money are soon parted når dåren kommer til markedet, får kremmeren pengerbe a fool være dumbe a fool for one's pains anstrenge seg til ingen nytte, gjøre noe forgjevesbe no(body's) fool ikke være født i gårfeel a fool føle seg dum, føle at man har dummet seg utfools rush in where angels fear to tread tosker tramper inn der engler er redde for å trålive in a fool's paradise leve i lykkelig uvitenhetmake a fool of gjøre narr av, tulle med, latterliggjøremake a fool of oneself dumme seg ut, oppføre seg dumt, tabbe seg utmore fool så dumt av, så dum• if you want to marry that cheater, more fool youom du vil gifte deg med den bedrageren, er du dumplay\/act the fool spille bajas, tulle, klovne gjøre en tabbe, tråkke i salaten, trampe i klaveret late som en ikke forstårIIsubst. \/fuːl\/(spes. britisk) forklaring: kald dessert av moset frukt blandet med krem eller vaniljesausIIIverb \/fuːl\/1) lure, narre• you can't fool me!2) tulle, tøyse, fjollefool about\/around tulle, tøyse, fleipe, fjolle, klovne (amer.) rote med noen, stå i med noen gå og slenge, drive dankfool about\/around with something fomle med noe, klusse med noefool along (amer.) slentre, subbe av gårdefool away sløsefool (someone) into lure (noen) til åIVadj. \/fuːl\/(amer., hverdagslig) dum, tåpelig, idiotisk -
10 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
11 purpose
'pə:pəs1) (the reason for doing something; the aim to which an action etc is directed: What is the purpose of your visit?) formål, hensikt, mening2) (the use or function of an object: The purpose of this lever is to stop the machine in an emergency.) formål, funksjon3) (determination: a man of purpose.) målbevissthet, besluttsomhet•- purposefully
- purposeless
- purposely
- purpose-built
- on purpose
- serve a purpose
- to no purposeformål--------funksjon--------hensiktIsubst. \/ˈpɜːpəs\/1) formål, hensikt2) mål, oppgave, grunnhun er her av forretningsmessige grunner \/ i forretningsøyemed3) besluttsomhet4) nytte, bruk, formålaside from the purpose eller wide of the purpose som ikke hører til sakenfor all practical purpose i praksisinfirm of purpose vankelmodig, viljesvaklack of purpose manglende besluttsomhetmade for the purpose of something spesiallaget for noeon purpose med hensikton the purpose to for å, med den hensikt åpurposes -bruk, -hensyn, -grunnera sense of purpose livsinnhold, mening med tilværelsenstrength of purpose viljestyrke, besluttsomhetsuit\/serve\/answer its purpose tjene sin hensikttenacity of purpose målbevissthetto little purpose eller to no purpose forgjevesto the purpose hensiktsmessigto what purpose? hva nytter det?use something to good purpose få noe ut av noe, ha glede av noewanting of purpose uten mål og mening, meningsløswith the purpose of i den hensikt åwork with a purpose arbeide målbevisstIIverb \/ˈpɜːpəs\/ha til hensikt, akte, planlegge• they purpose making\/to make a further attemptpurposed tilsiktet forsettligpurpose something planlegge noe -
12 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
13 nice
1) (pleasant; agreeable: nice weather; a nice person.) fin, hyggelig, sympatisk2) (used jokingly: We're in a nice mess now.) nydelig, fin3) (exact; precise: a nice sense of timing.) nøyaktig, presis•- nicely- nicety
- to a nicetyfin--------hyggelig--------pen--------snilladj. \/naɪs\/1) hyggelig, koselig, trivelig2) sympatisk, snill, søt3) vakker, skjønn, fin4) ( spøkefullt) pen, fin, skjønn, nydelig• you're a nice one!5) god, velsmakende6) kresen, nøye, nøyeregnende7) taktfull, smidig, med dømmekrafthan tok det svært bra \/ han var svært forståelsesfull8) ømtålig, fintfølende, kinkig, delikat• it is a nice point whether...det er vanskelig å avgjøre om...9) følsom, nøyaktig10) (hår)fin, subtilmake nice eller make nice-nice (amer., hverdagslig) forklaring: være hyggelig og høflig, spesielt på hyklersk visnice about the means nøyeregnende når det gjelder pengernice and clean ren og pennice and comfortable riktig skjønn, riktig behagelignice one! eller nice work! ( hverdagslig) det var bra!, bra jobbet!nice to hyggelig mot, snillnice to the feel eller nice to the touch skjønn å ta i, skjønn å ta pånice work if you can get it ( hverdagslig) det er noen som har det -
14 conscience
'konʃəns((that part of one's mind which holds one's) knowledge or sense of right and wrong: The injured man was on her conscience because she was responsible for the accident; She had a guilty conscience about the injured man; He had no conscience about dismissing the men.) samvittighetsubst. \/ˈkɒnʃ(ə)ns\/samvittighetfor conscience' sake for samvittighets skyldfreedom of conscience eller liberty of conscience samvittighetsfrihet, trosfrihet, religionsfriheta guilty conscience skyldfølelse, dårlig samvittighetin all conscience ærlig talt i rimelighetens navn, i rettferdighetens navnmake it a matter of conscience to gjøre det til en samvittighetssak åon one's conscience på ens samvittighetpoint of conscience se ➢ point, 1search one's conscience ransake sin samvittighetwhat in all conscience? ( hverdagslig) hva i all verden? -
15 doom
du:m 1. noun(fate, especially something terrible and final which is about to happen (to one): The whole place had an atmosphere of doom; His doom was inevitable.) (ulykkelig) skjebne, undergang2. verb(to condemn; to make certain to come to harm, fail etc: His crippled leg doomed him to long periods of unemployment; The project was doomed to failure; He was doomed from the moment he first took drugs.) (for)dømmedømme--------undergangIsubst. \/duːm\/1) ( negativt ladd) skjebne, lodd2) ulykkelig skjebne, undergang, ulykke3) ( gammeldags) domthe day of doom dommedag, dommens dagthe final doom dommedaggo to one's doom gå sin undergang i møtesense of doom dommedagsfølelse, undergangsstemningIIverb \/duːm\/(om høyere makter, skjebne e.l.) (for)dømme, forutbestemme -
16 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
17 fair
I feə adjective1) (light-coloured; with light-coloured hair and skin: fair hair; Scandinavian people are often fair.) lys, blond; skjær2) (just; not favouring one side: a fair test.) rettferdig, rettskaffen3) ((of weather) fine; without rain: a fair afternoon.) pen; lettskyet4) (quite good; neither bad nor good: Her work is only fair.) noenlunde, middels5) (quite big, long etc: a fair size.) anselig, temmelig (stor)6) (beautiful: a fair maiden.) pen, fager, skjønn•- fairness- fairly
- fair play II feə noun1) (a collection of entertainments that travels from town to town: She won a large doll at the fair.) marked, tivoli2) (a large market held at fixed times: A fair is held here every spring.) marked, basar3) (an exhibition of goods from different countries, firms etc: a trade fair.) messe, utstillingfager--------fin--------messe--------rettferdig--------rimelig--------skjønnIsubst. \/feə\/1) marked2) ( handel) messe, varemesse3) ( også funfair) tivoli, fornøyelsespark4) utstillingIIsubst. \/feə\/( gammeldags) vakker dameIIIverb \/feə\/1) jevne, gjøre jevn, gi en jevn form2) ( om vær) bli pent, klarneIVadj. \/feə\/1) rettferdig, rettskaffen, real, fair2) ærlig, renhårig, hederlig3) ( sport) reglementert, fair4) skjellig, rimelig5) temmelig god, temmelig stor, ganske stor, anseelig, ganske god, tilfredsstillende6) hyggelig, rimelig7) ( meteorologi) lettskyetdet blir lettskyet vær i dag \/ det blir oppholdsvær i dag8) lovende, god, gunstig9) lys, blond, skjær10) smigrende, fager, vakker, som låter bra11) ren, tydelig, leselig• can you write a fair copy of this?12) ren, plettfri13) (gammeldags, poetisk) fager, skjønn, vakker14) fri, åpen, uhindret15) jevn, ren16) markeds-, messe-17) (austr., newzealandsk) fullstendig, ubestrideligall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfair and square åpent og ærligfair average quality (handel, forkortes f.a.q.) gjennomsnittskvalitetfair copy renskrift, renskrevet eksemplarfair dealing real behandling, ærlig opptredenfair enough det er greit, for all del, bra, greit nok, riktig nok, javel, la gå• fair enough, you can have itfor all del, du kan få den• it's a lot, fair enough, but...det er riktignok mye, men...fair impression rentrykkfair on rettferdig motfair's fair rett skal være rettfair to rettferdig motfair to middling ( hverdagslig) noenlunde, akseptabel, brukbarbe fair with somebody være ærlig mot noengive somebody a fair warning varsle noen i tide, forberede noen (på hva som skal komme)have one's fair share of something få sin rettmessige del av noeif that is a fair question om man får lov til å spørrebe in a fair way to succeed (være) på god vei til å lykkesthrough fair and foul i tykt og tynt, i gode og onde dagerto be fair for å være ærligVadv. \/feə\/1) realt, ærlig, hederlig, rettferdig, fairspille realt \/ spille ærlig spill2) tydelig, rent3) (dialekt, hverdagslig) fullstendig, aldelesfair (and square) ( hverdagslig) rett, direkte( hverdagslig) åpent (og ærlig), rett og rimelig -
18 feel
fi:lpast tense, past participle - felt; verb1) (to become aware of (something) by the sense of touch: She felt his hand on her shoulder.) føle, kjenne, merke2) (to find out the shape, size, texture etc of something by touching, usually with the hands: She felt the parcel carefully.) føle, kjenne (etter)3) (to experience or be aware of (an emotion, sensation etc): He felt a sudden anger.) føle, kjenne4) (to think (oneself) to be: She feels sick; How does she feel about her work?) føles, kjennes, føle/kjenne seg5) (to believe or consider: She feels that the firm treated her badly.) føle, synes, tenke•- feeler- feeling
- feel as if / as though
- feel like
- feel one's way
- get the feel offøle--------følelse--------kjenneIsubst. \/fiːl\/1) følelse2) grep, tak (på noe)• have a feel!3) fornemmelse, følelsekjennes myk \/ kjennes myk å ta påbe firm to the feel kjennes fast å ta på\/iII1) kjenne, merke, fornemme, ha en følelse av, (få) kjenne på, erfare, kjenne til, lide av, ha kjenning avdet kommer til å kjennes (hardt) for henne å bli nødt til å forlate alt sammen2) kjenne på, ta på, ta i3) kjenne etter, lete etter4) famle5) sondere6) mene, ansejeg anser det som min plikt å gå \/ jeg mener det er min plikt å gå7) innse, oppfatte, være bevisst på8) kjenne, ha følelse(r), reagere9) kjenne seg, være, ha, kjenne seg som, synes• how are you feeling today?• I felt as if...det kjentes som om... \/ jeg følte det som om...• how do you feel about that?10) følesjeg vet hvordan det er\/følesfeel ashamed skamme segfeel at home with kjenne seg utvungen med, kjenne seg fortrolig medfeel awful ( hverdagslig) føle seg dårlig, ha det fæltfeel badly\/bad about være ille berørt over, ha dårlig samvittighet forfeel cold være kald, frysefeel for\/after famle etter, lete etter føle med, ha sympati forfeel in one's bones kjenne på seg, ha på følelsen, ha en fornemmelse avfeel kindly towards være vennlig stemt motfeel like kjenne seg somha lyst til, ha lyst påkjenne seg opplagt til• do you feel like a walk?det skulle smake med en kopp te \/ jeg har lyst på en kopp tefeel like a million dollars ha det kjempebrafeel no pain ( slang) være døddrukkenfeel off ( hverdagslig) kjenne seg utenforfeel oneself føle seg, kjenne seg, synes at man er, kjenne at man er, merke at man er, kjenne seg somkjenne på seg selv, ta på seg selvkjenne seg i form, være seg selvfeel one's feet finne seg til rette, kjenne seg hjemmefeel one's ground føle seg frem, sondere terrengetfeel one's legs\/oats lære seg å stå, lære seg å gå finne seg til rette, bli sikker på seg selvfeel one's way famle seg frem ( overført også) prøve seg frem, føle seg fremfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfullfeel somebody out kjenne noen på pulsenfeel somebody up ( hverdagslig) gjøre noen opphisset (ved berøring)feel sorry for synes synd påfeel strongly about reagere sterkt mot, føle sterkt for ha en bestemt mening omfeel up to være opplagt tilfeel with føle med, ha sympati forjeg føler med deg i din tunge stund \/ jeg kondolerermake oneself felt gjøre seg gjeldende, sette sitt preg på -
19 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
20 force
fo:s 1. noun1) (strength or power that can be felt: the force of the wind.) kraft, makt2) (a person or thing that has great power: the forces of Nature.) (-)kraft, (-)styrke3) ((sometimes with capital) a group of men prepared for action: the police force; the Royal Air Force.) styrke2. verb1) (to make (someone or something) do something, go somewhere etc, often against his etc will: He forced me to give him money.) tvinge, presse2) (to achieve by strength or effort: He forced a smile despite his grief.) presse, forsere, overanstrenge•- forced- forceful
- forcefully
- forces
- in
- into forcedra--------hale--------kraft--------makt--------puffe--------skubbe--------sprenge--------styrke--------trekke--------tvinge--------voldIsubst. \/fɔːs\/1) ( også overført) styrke, kraft, makt2) styrke, tropp3) vold4) hold, tyngde, substans, beviskraft, virkning5) bindende virkning, gyldighet, lovs kraft6) egentlig innhold, eksakt innhold, eksakt betydning, eksakt mening7) ( fysikk) kraft8) ( tennis) hard ball, hardt slag9) ( kortspill) kravmeldingbrute force rå kraft, voldby force med vold, med maktby force of i kraft avby force of arms med våpenmakt, med våpen i håndby force of habit av gammel vanecome into force tre i kraftcome\/put in(to) force ( om lov) tre i kraft iverksetteforce of character karakterstyrkethe force of circumstances omstendighetenes makt, nødsituasjon(en)force of contrast kontrastvirkningforce of habit vanens maktforce of will viljestyrkeforces stridsstyrkerthe forces of darkness mørkets makter\/krefterthe forces of nature naturkreftenebe in force være i kraft, gjelde, stå ved lagin (great) force ( militærvesen) med store styrker, mannsterkein full force med full styrke, mannsterkejoin forces slå seg sammen, alliere segjoin the Forces gå inn i militæret, verve seglose force miste styrke, svekkesof force ( gammeldags) med nødvendighetrules (previously) in force (tidligere) gjeldende loversuperior force overmaktthe armed forces de væpnede styrkerIIverb \/fɔːs\/1) tvinge, betvinge• force an analogy \/ a simile2) presse, trykke, forsere• force the pace \/ the runningforsere farten \/ sette opp tempoet3) forsere, storme, innta, erobre, bane seg vei, brøyte seg gjennom, bryte gjennom4) bryte opp, sprenge• force a lock \/ a door5) tiltvinge seg, trenge seg6) ( kortspill) kravmelde, trumfe, spille ut trumf7) skynde på, forsere, drive frem, presse frem, tvinge frem, drive gjennom, tvinge igjennom, trumfe igjennom8) ( gartnerfag) drive (frem)9) voldtaforce along rive med segforce an entrance into se ➢ entrance, 1force a passage eller force one's way bane seg vei med vold, trenge seg inn, trenge seg gjennomforce away drive bort, bryte løs, rive løsforce down presse ned, trykke ned, drive ned, tvinge ned, tvinge i segforce in hamre\/banke innforce on drive fremforce oneself (up)on tvinge\/trenge seg påforce one's voice anstrenge stemmenforce out presse\/tvinge fremforce something from\/out of someone fravriste noen noe• I will force the truth out of you!force something (up)on someone tvinge noe på noenforce the bidding ( auksjon) presse opp budeneforce the game forsere spillet, spille høytforce the sense of a word tøye et begrepforce through drive\/trumfe gjennomforce up presse\/hausse opp
- 1
- 2
См. также в других словарях:
make sense of — 1. To understand 2. To see the purpose in, or explanation of • • • Main Entry: ↑sense * * * find meaning or coherence in she must try to make sense of what was going on * * * make (any) sense of : to understand (something) … Useful english dictionary
make sense — {v. phr.} 1. To be something you can understand or explain; not be difficult or strange. * /The explanation in the school book made no sense because the words were hard./ Compare: MAKE HEAD OR TAIL OF. 2. To seem right to do; sound reasonable or… … Dictionary of American idioms
make sense — {v. phr.} 1. To be something you can understand or explain; not be difficult or strange. * /The explanation in the school book made no sense because the words were hard./ Compare: MAKE HEAD OR TAIL OF. 2. To seem right to do; sound reasonable or… … Dictionary of American idioms
make sense of — (something) to understand something. The community is trying to make sense of the tragedy … New idioms dictionary
make sense — ► make sense be intelligible, justifiable, or practicable. Main Entry: ↑sense … English terms dictionary
make sense of — ► make sense of find meaning or coherence in. Main Entry: ↑sense … English terms dictionary
make sense — index cohere (be logically consistent) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make sense of — index elucidate, interpret Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make sense — verb be reasonable or logical or comprehensible (Freq. 9) • Syn: ↑add up • Hypernyms: ↑be • Verb Frames: Something s It s that CLAUSE * * * be intelligible, jus … Useful english dictionary
make sense — verb a) To be coherent or reasonable. The thing doesn’t make sense to me. b) To decipher or understand. Somehow the combination didn’t make sense, but Cranston took it at face value, whatever that was worth … Wiktionary
make\ sense — v. phr. 1. To be something you can understand or explain; not be difficult or strange. The explanation in the school book made no sense because the words were hard. Compare: make head or tail of 2. To seem right to do; sound reasonable or… … Словарь американских идиом