-
21 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
22 can
kæn I negative - can't; verb1) (to be able to: You can do it if you try hard.) kunne2) (to know how to: Can you drive a car?) kunne3) ((usually may) to have permission to: You can go if you behave yourself.) få lov til, kunne4) (used in questions to indicate surprise, disbelief etc: What can he be doing all this time?) mon tro, gadd viteII 1. noun(a metal container for liquids and many types of food: oil-can; beer-can; six cans of beer.) (hermetikk)boks; kanne2. verb(to put (especially food) into cans, usually to preserve it: a factory for canning raspberries.) hermetisere, konservere- canned- canneryblikk--------do--------ende--------grunn--------konservere--------toalettIsubst. \/kæn\/1) boks, hermetikkboks2) (amer.) søppeldunk3) ( sørafrikansk) glassflaske til vincan of worms ormebol ( overført) uoversiktlig område, vanskelig\/innviklet sak (ofte politisk)carry the can få skyldenin the can ( om film e.l.) ferdigprodusertIIverb (preteritum: could) \/kæn\/, trykksvakt: \/kən\/1) kan, er i stand til å• can you speak German?2) kan, får lov til åcan do ( hverdagslig) det går, det går greitno can do ( hverdagslig) det går ikke, det er umuligIIIverb \/kæn\/1) konservere, hermetisere2) (amer., slang) sparke, avskjedige, gi sparken3) (amer., slang) kutte ut, avslutte -
23 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
24 clarity
'klærəti1) (the state of being clear or easy to see through: water remarkable for its clarity.) klarhet2) (the state of being easy to see, hear or understand: She spoke with great clarity.) klarhetsubst. \/ˈklærətɪ\/1) (om tanke, tale e.l.) klarhet2) ( om sanseinntrykk) skarphet -
25 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
26 croak
krəuk 1. verb(to utter a low hoarse sound like that of a frog: I could hear the frogs croaking.) kvekke, skrike hest2. noun(such a sound.) kvekk(ing), hest skrikkvekkeIsubst. \/krəʊk\/hes skriking, kvekkingIIverb \/krəʊk\/1) skrike hest, snakke med hes stemme2) ( om frosk) kvekke3) ( gammeldags) spå ulykke, beklage seg, se svart på det4) ( slang) krepere, dø5) ( slang) gjøre kål på, slå i hjel, drepe -
27 deaf
def1) (unable to hear: She has been deaf since birth.) døv2) ((with to) refusing to understand or to listen: He was deaf to all arguments.) døv for•- deafness- deafen
- deafening
- deaf-mute
- fall on deaf ears
- turn a deaf ear todøvadj. \/def\/( også overført) døv(as) deaf as a post stokk døvdeaf in døv påfall on deaf ears ( om ord) falle for døve ørerturn a deaf ear to vende det døve øret til -
28 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
29 disappointed
adjective I was disappointed to hear that the party had been cancelled; a group of disappointed children.) skuffetadj. \/ˌdɪsəˈpɔɪntɪd\/skuffetbe disappointed in one's hopes bli skuffet i sine forhåpningerdisappointed at\/about\/with something skuffet over noedisappointed in\/with somebody skuffet over noen -
30 drift
drift 1. noun1) (a heap of something driven together, especially snow: His car stuck in a snowdrift.) haug, snødrive2) (the direction in which something is going; the general meaning: I couldn't hear you clearly, but I did catch the drift of what you said.) mening, tendens, tankegang2. verb1) (to (cause to) float or be blown along: Sand drifted across the road; The boat drifted down the river.) drive, fyke2) ((of people) to wander or live aimlessly: She drifted from job to job.) gå og drive, slentre, slenge•- drifter- driftwooddriveIsubst. \/drɪft\/1) ( også drift of the current) drift, strømgang2) strømningshastighet, fart, drivkraft3) strømning, strøm, flukt4) glidning5) skur6) sky, virvel7) drive, haug, fonn8) drivgods9) tendens, retning, kurs10) mening, tankegang11) det å drive, det å flyte, la ting gå sin skjeve gang13) (luftfart, også drift angle) avdrift18) ( sørafrikansk) vadested19) stoll, gruvegang, forbindelsestunneldrift snow snøføykeget somebody's drift forstå noen rettom jeg forstår \/ har forstått deg rettpolicy of drift politikk hvor man lar det skure og gåurban drift tilflytning til byerIIverb \/drɪft\/1) drive, gli2) la ting skure og gå3) slentre, vandre, streife omkring4) ( også drift up) fyke sammen5) bli dekket, bli nedstrødd6) ( tømmer) fløte7) ( teknikk) dore opp et hull, utvide et hull8) ( radio) fjerne seg fra bølgelengdedrift apart komme stadig lengre fra hverandre, gli fra hverandredrifting snow snødrev, snøføykedrift into a place slenge innom et sted, havne et steddrift into war dras inn i krig(en)let things drift la tingene drive, la tingene gå sin gang la det skure og gå -
31 drip
drip 1. past tense, past participle - dripped; verb(to (cause to) fall in single drops: Rain dripped off the roof; His hand was dripping blood.) dryppe, renne2. noun1) (a small quantity (of liquid) falling in drops: A drip of water ran down the tap.) dråpe2) (the noise made by dripping: I can hear a drip somewhere.) drypp(ing)3) (an apparatus for passing a liquid slowly and continuously into a vein of the body.) intravenøs væske, dryppapparat•- dripping- drip-dry 3. verb(to dry in this manner.)drypp--------dråpeIsubst. \/drɪp\/1) drypping, drypp, dråpe2) ( bygg) vannese (på vannbord), vannlist3) ( medisin) dråpe-4) ( slang) blautfisk, kjedelig fyr, tosk5) ( slang) vrøvl, sludder, nonsens, skvalderIIverb \/drɪp\/dryppe, rennedet dryppet\/rant blod fra hånden hans -
32 early
'ə:li 1. adverb1) (near the beginning (of a period of time etc): early in my life; early in the afternoon.) tidlig, først2) (sooner than others; sooner than usual; sooner than expected or than the appointed time: He arrived early; She came an hour early.) tidlig2. adjective1) (belonging to, or happening, near the beginning of a period of time etc: early morning; in the early part of the century.) tidlig2) (belonging to the first stages of development: early musical instruments.) eldre; i ung alder3) (happening etc sooner than usual or than expected: the baby's early arrival; It's too early to get up yet.) tidlig4) (prompt: I hope for an early reply to my letter.) snarlig•- early birdtidligIsubst. \/ˈɜːlɪ\/tidligbærende frukt, tidlig plante, tidlig grønnsakearlies det første av årets høst\/grøde sesongnyhetIIadj. \/ˈɜːlɪ\/1) tidlig, for tidlig2) snarlig3) første4) eldre, eldst, tidligere, gammel-at the earliest tidligstin one's early something i begynnelsen av noein the early something på begynnelsen av noeIIIadv. \/ˈɜːlɪ\/tidlig, for tidlig, i begynnelsen avas early as så tidlig somearly and late sent og tidligearly enough tidsnokearly on ( hverdagslig) tidlig, på et tidlig tidspunkt -
33 earshot
noun (the distance at which sound can be heard: He did not hear her last remark as he was out of earshot.) høreviddesubst. \/ˈɪəʃɒt\/hørevidde(with)in earshot innenfor høreviddeout of earshot utenfor hørevidde -
34 earth
ə:ð 1. noun1) (the third planet in order of distance from the Sun; the planet on which we live: Is Earth nearer the Sun than Mars is?; the geography of the earth.) jorda, jordkloden, verden2) (the world as opposed to heaven: heaven and earth.) jord3) (soil: Fill the plant-pot with earth.) jord, mold4) (dry land; the ground: the earth, sea and sky.) jord, land5) (a burrow or hole of an animal, especially of a fox.) hi, hule6) ((a wire that provides) an electrical connection with the earth.) jording(skabel)2. verb(to connect to earth electrically: Is your washing-machine properly earthed?) jorde- earthen- earthly
- earthenware
- earthquake
- earthworm
- on earth
- run to earthjordIsubst. \/ɜˡθ\/ eller Earth1) jord, jordklode, verden2) muld, jord, jord(art), jordslag3) ( jakt) hi, hule4) (britisk, elektronikk) jord-• is this an earth wire?come back\/down to earth komme ned på jorden igjenearth to... (amer., hverdagslig) jorden kaller... (forsøk på å få noens oppmerksomhet)• hey Tom, can you hear me? Earth to Tom, earth to Tomhallo, Tom, hører du meg? Jorden kaller Tom, jorden kaller Tomearth to earth, (ashes to ashes,) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blifeel like nothing on earth føle seg som et null og niksgo to earth ( overført) forsvinne, synke i jorden, gå i dekninglike nothing on earth ( hverdagslig) av en annen verden, meget merkeligon earth på jorden ( i spørsmål) i (all) verden• who on earth said that?• why on earth are you here?pay the earth ( spesielt britisk) koste en formue, koste all verdenpromise the earth love gull og grønne skogerrun something\/somebody to earth forfølge noe(n) til de søker dekning( overført) oppspore noe(n), finne noe(n)IIverb \/ɜːθ\/1) ( elektronikk) jorde2) ( poetisk) jordsette, begrave3) ( om rev e.l.) forsvinne ned i hiet, gå i hiearth up hyppe• have you ever earthed up potatoes? -
35 echo
'ekəu 1. plural - echoes; noun(the repeating of a sound caused by its striking a surface and coming back: The children shouted loudly in the cave so that they could hear the echoes.) ekko, gjenlyd2. verb1) (to send back an echo or echoes: The cave was echoing with shouts; The hills echoed his shout.) kaste tilbake, gjenlyde2) (to repeat (a sound or a statement): She always echoes her husband's opinion.) gjenta, snakke etter munnenekkoIsubst. (flertall echoes) \/ˈekəʊ\/1) ekko, gjenlyd2) ( musikk) ekko, etterklang3) ( overført) gjenklangapplaud to the echo gi rungende applausfind an echo in something ( overført) finne gjenklang i noemake an echo gi ekkowake echoes eller wake an echo gjenlyde, gi ekkoIIverb \/ˈekəʊ\/1) gjenlyde, gi gjenlyd, runge, kaste tilbake2) (mekanisk) gjenta (som et ekko)3) gjenspeile, reflektereecho with something gjenlyde av noe -
36 eh
interj. \/eɪ\/1) hva, hva da, hva for noe• did you hear that, eh?hørte du det, hva?2) ikke sant, eller hva• nice, eh?pent, ikke sant? -
37 faint
feint 1. adjective1) (lacking in strength, brightness, courage etc: The sound grew faint; a faint light.) svak, vag; engstelig, forsakt2) (physically weak and about to lose consciousness: Suddenly he felt faint.) svak, matt, svimmel2. verb(to lose consciousness: She fainted on hearing the news.) besvime, dåne3. noun(loss of consciousness: His faint gave everybody a fright.) besvimelse- faintly- faintnessavmakt--------matt--------svak--------veikIsubst. \/feɪnt\/besvimelsego off in faint svime av, besvimein a dead faint besvimtIIverb \/feɪnt\/1) besvime, svime av, dåne2) ( gammeldags) bli matt, bli svak, være svak3) ( gammeldags) falle i avmakt, miste motetfaint away besvime ( om lyd) dø henIIIadj. \/feɪnt\/1) svak, uklar, utydelig, lav2) svak, lite, vag, fjern3) halvhjertet, ynkelig, utilstrekkelig4) kraftløs, matt, besvimelsen nær5) ( gammeldags) engstelig, fryktsomfaint heart engstelig natur, feig naturfaint heart never won fair lady lykken står den tapre binot have the faintest (idea) ( hverdagslig) ikke ha den fjerneste anelsenot the faintest ikke den fjerneste, ikke det minste, ikke den minste -
38 fancy
'fænsi 1. plural - fancies; noun1) (a sudden (often unexpected) liking or desire: The child had many peculiar fancies.)2) (the power of the mind to imagine things: She had a tendency to indulge in flights of fancy.)3) (something imagined: He had a sudden fancy that he could see Spring approaching.)2. adjective(decorated; not plain: fancy cakes.) pyntet, dekorert, meget kunstferdig3. verb1) (to like the idea of having or doing something: I fancy a cup of tea.) (kunne) like, ha lyst på2) (to think or have a certain feeling or impression (that): I fancied (that) you were angry.) forestille/innbille/tenke seg3) (to have strong sexual interest in (a person): He fancies her a lot.) forelske seg i, legge sin elsk på•- fanciful- fancifully
- fancy dress
- take a fancy to
- take one's fancy Isubst. \/ˈfænsɪ\/1) fantasi, innbilningskraft, forestillingsevne2) fantasi(bilde), forestilling, drøm, innbilninghørte jeg noen, eller var det bare en innbilning?• I have a fancy that...jeg kjenner det på meg at...3) innfall, (flyktig) idé, nykke, lune, grille• don't take him too seriously, it's only a passing fancy4) lyst, tilbøyelighet, forkjærlighet, hang, smak5) forelskelse, svermeri6) sans, smak7) oppdrett (av rasedyr)8) ( også fancy cake) forklaring: liten kake eller kjeks med glasur, pyntet kakeas the fancy takes one eller where the fancy takes one alt etter ens eget forgodtbefinnendecatch someone's fancy eller strike someone's fancy eller take someone's fancy eller tickle someone's fancy tiltrekke noen, falle noen i smak, gi noen lyst tilcatch the fancy of eller strike the fancy of eller take the fancy of eller tickle the fancy of slå an hos, tiltalehave a fancy for something synes om noe, være svak for noe, sverme for noepassing fancies småforelskelsersuit somebody's fancy falle i noens smaktake a fancy to bli forelsket i, fatte interesse for, få lyst til å ha, legge sin elsk påtea fancies konditorkakerthe fancy kjennerne, vennene(spesielt bokseinteresserte)sporten (spesielt boksing)IIverb \/ˈfænsɪ\/1) forestille seg, tenke seg, danne seg et bilde av, tenke seg til at, se for seg• can you fancy me as an actor?2) innbille seg, tro, være tilbøyelig til å tro, formode, anta3) ( hverdagslig) være stolt av4) (britisk, hverdagslig) like, være forelsket i, synes om, ha lyst på5) (kunne) like, ha lyst til, være med på, fatte interesse for6) ønske seg, ville ha• what do you fancy for your dinner? Is there anything you fancy?7) drive frem, ale opp (for å få frem visse egenskaper)fancy oneself ha høye tanker om seg selv, tro at man er noejust fancy! eller fancy that! tenke seg til!, tenk bare!, nei, tenk det!• fancy his believing it!IIIadj.1) pyntet, dekorert, (ut)smykket, pynte-2) kunstnerlig fremstilt, sirlig utformet, kunstferdig, kunst-3) ( om tøy) mønstret, broket, kulørt4) ( om blomst) mangefarget, flerfarget5) fin, pen, stilig, moteriktig, mote-hun hadde på seg en kort, moteriktig kjole6) forklaring: noe som er ment å gjøre inntrykk7) fantastisk, lunefull, vilkårlig8) av høyeste kvalitet, spesielt utvalgt, luksus9) ( gammeldags) fantasi-, laget etter fantasien10) favoritt-11) rase-, oppalt-, oppdrettet, oppdretts-fancy ball maskerade(ball), kostymeball, karnevalfancy cake kake med pynt, konditorkakefancy dog rasehundfancy farm gård for oppdrett av rasedyr (hunder, duer e.l.)fancy material mønstret tøy, fint tøyfancy paper luksuspapirfancy price fantasipris, ublu prisfancy rent enorm leiefancy stocks (amer.) (usikre) spekulasjonspapirer -
39 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
40 flash
flæʃ 1. noun1) (a quick showing of a bright light: a flash of lightning.) lyn(glimt), lysstråle, blink, blits(lys)2) (a moment; a very short time: He was with her in a flash.) glimt, øyeblikk, nå3) (a flashlight.) lommelykt4) ((often newsflash) a brief news report sent by radio, television etc: Did you hear the flash about the king's death?) ekstra nyhetssending2. verb1) ((of a light) to (cause to) shine quickly: He flashed a torch.) glimte, lyne, lyse (med)2) ((usually with by or past) to pass quickly: The days flashed by; The cars flashed past.) suse/fare forbi3) (to show; to display: He flashed a card and was allowed to pass.) vise i et glimt, vise lynrapt•- flashing- flashy
- flashily
- flashlightblinke--------glimt--------glorete--------grell--------lynIsubst. \/flæʃ\/1) (lys)glimt, (lys)stråle, lyn, blink2) ( militærvesen) munningsflamme3) ( fotografi) blitz(lys)4) (fra fyr, signallampe e.l.) lysblink5) ( overført) glimt, oppblussing, oppflamming, anfall, innfall, utbrudd6) overflateglans, billig juggel7) kort nyhetsmelding8) ( film) glimt, (svært) kort scene9) vannmasse (som slippes løs for å løfte båt av grunne i dam eller sluse)10) reservoar12) (spesielt amer., hverdagslig) lommelykt13) ( militærvesen) uniformsmerkeby flashes glimtvis, i glimtflash in the pan blaff, kortvarig suksess, kort oppbluss (av energi e.l.)person med kortvarig suksess, en som luften fort går ut av, impulsiv personflash of lightning lyn(glimt)flash of wit vittig innfallin a flash på et blunk, på et øyeblikk, lynraskt, som et lynIIverb \/flæʃ\/1) lyse, glimte, lyse opp, blinke, lyne, gnistre, flamme2) ( overført) lyne, funkle, skyte lyn3) fly som et lyn, suse av gårde, fosse frem4) ( hverdagslig) briljere (med), vise (frem), vifte med, skryte5) ( slang) blotte seg (vise kjønnsorgan)6) sende (lynraskt), telegrafere7) ( overført) sende plutselig, sende raskt8) ( film) vise i et glimt9) skylle, spyle10) løfte båt (av grunn)flash a roof tekke et takflash a signal se ➢ signal, 1flash a smile at somebody sende et strålende smil til noenflash a sword se ➢ swordflash back kaste tilbake, gi ekkoflash by suse forbiflash it about flotte seg, slå på stortrommaflash up\/out flamme opp, bruse oppflash over ( elektronikk) slå overflash power brenne av kruttflash upon somebody eller flash into one's mind plutselig innse noe, fare gjennom enIIIadj. \/flæʃ\/1) forloren, billig og prangende, overpyntet2) smart, (litt for) moteriktig3) uekte, falsk4) ( foranstilt) tyve-, forbryter-, loffer-, røver-
Страницы
См. также в других словарях:
hear — [ hır ] (past tense and past participle heard [ hɜrd ] ) verb *** ▸ 1 notice sound ▸ 2 receive information ▸ 3 listen to ▸ 4 understand (feeling) ▸ 5 about things said ▸ 6 in court of law ▸ + PHRASES 1. ) intransitive or transitive never… … Usage of the words and phrases in modern English
hear — W1S1 [hıə US hır] v past tense and past participle heard [hə:d US hə:rd] ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(hear sounds/words etc)¦ 2¦(listen to somebody/something)¦ 3¦(be told something)¦ 4¦(in court)¦ 5 have heard of somebody/something 6 not hear the last of somebody… … Dictionary of contemporary English
Hear hear — Hear, hear is an expression that originated as hear ye, or hear him, usually repeated. This imperative was used to call attention to a speaker s words, and naturally developed the sense of a broad expression of favour. This is how it is still… … Wikipedia
Hear — (h[=e]r), v. t. [imp. & p. p. {Heard} (h[ e]rd); p. pr. & vb. n. {Hearing}.] [OE. heren, AS,. hi[ e]ran, h[=y]ran, h[=e]ran; akin to OS. h[=o]rian, OFries. hera, hora, D. hooren, OHG. h[=o]ren, G. h[ o]ren, Icel. heyra, Sw. h[ o]ra, Dan. hore,… … The Collaborative International Dictionary of English
Hear him — Hear Hear (h[=e]r), v. t. [imp. & p. p. {Heard} (h[ e]rd); p. pr. & vb. n. {Hearing}.] [OE. heren, AS,. hi[ e]ran, h[=y]ran, h[=e]ran; akin to OS. h[=o]rian, OFries. hera, hora, D. hooren, OHG. h[=o]ren, G. h[ o]ren, Icel. heyra, Sw. h[ o]ra, Dan … The Collaborative International Dictionary of English
Hear ’n Aid — Hear ’n Aid … Википедия
Hear'n Aid — Благотворительный сборник Дата выпуска 1986 Жанр хард рок, хеви метал Длительность 45:01 Продюсер Michael Brokaw, Bas Hartong, Ronnie James Dio … Википедия
Hear\'n Aid — Благотворительный сборник Дата выпуска 1986 Жанр хард рок, хеви метал Длительность 45:01 Лейбл Mercury Records и другие … Википедия
hear — [hir] vt. heard [hʉrd] hearing [ME heren < OE hieran, akin to Ger hören (Goth hausjan) < IE base * keu , to notice, observe > L cavere, be on one s guard, Gr koein, to perceive, hear] 1. to perceive or sense (sounds), esp. through… … English World dictionary
Hear 'n Aid — was a joint effort from the heavy metal scene of the 80s to raise money for famine relief in Africa. Within a year, the project had raised $1 million. Background When attending a 48 hour charity Radiothon at the radio station KLOS, Jimmy Bain (of … Wikipedia
Hear'Say — Gründung Februar 2001 Auflösung 2002 Genre Pop Gründungsmitglieder Danny Foster Myleene Klass Suzanne Shaw Noel Sullivan Kym Marsh (2001 bis Februar 2002) Letzte Besetzung vor der Auflösung Danny Foster Myleene Klass Suzanne Shaw … Deutsch Wikipedia
