-
21 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
22 seize
si:z1) (to take or grasp suddenly, especially by force: She seized the gun from him; He seized her by the arm; He seized the opportunity of leaving.) gripe2) (to take, especially by force or by law: The police seized the stolen property.) pågripe, beslaglegge•- seizure- seize on
- seize upbeslaglegge--------forstå--------konfiskereverb \/siːz\/1) gripe, gripe fatt i, ta fatt i, ta, ta tak i, hugge tak i, benytte• he seized the opportunity\/occation2) ta i besittelse, bemektige seg, innta, erobre3) ( jus) beslaglegge, konfiskere, ta i beslag4) ( jus) pågripe, arrestere5) forstå, fatte, begripe6) ( sjøfart) bendsle, seise, surre, belegge7) ( mekanikk) skjære seg, brenne fast, henge seg opp, brenne sammenbe seized with something få et anfall av noe, bli grepet av noebli fylt av\/med angerbe seized with sympathy for somebody få medlidenhet med noen, få sympati for noenbe\/stand seized of være i (lovlig) besittelse avseize upon\/on gripe tak i, gripe fatt i, rykke til seg, kaste seg over, hoppe på -
23 shear
ʃiəpast tense - sheared; verb1) (to clip or cut wool from (a sheep).)2) ((past tense shorn: often with off) to cut (hair) off: All her curls have been shorn off.)3) ((past tense shorn: especially with of) to cut hair from (someone): He has been shorn (of all his curls).)4) (to cut or (cause to) break: A piece of the steel girder sheared off.)•- shearsklippeIsubst. \/ʃɪə\/1) ( i flertall) saks, klipper2) skjær, enkelt skjæreblad i saks (klippemaskin)3) klippet dyr4) avklippet ull e.l.5) ( mekanikk) maskinsaks, metallsaks6) ( mekanikk) forskyvning7) ( sjøfart) mastekranoff (the) shears ( om sau) nyklippeta three-shear ram en treårs vær (etter tredje klipping)II1) klippe2) ( mekanikk) klippe (av), kutte, skjære (over)3) ( om busk e.l.) (be)klippe, beskjære4) ( mest poetisk) skjære, hugge (med sverd e.l.)5) ( mekanikk) forskyve(s)shorn of berøvet, frarøvet -
24 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
25 thin
Ɵin 1. adjective1) (having a short distance between opposite sides: thin paper; The walls of these houses are too thin.) tynn; spinkel2) ((of people or animals) not fat: She looks thin since her illness.) tynn, mager3) ((of liquids, mixtures etc) not containing any solid matter; rather lacking in taste; (tasting as if) containing a lot of water or too much water: thin soup.) tynn4) (not set closely together; not dense or crowded: His hair is getting rather thin.) tynn, glissen5) (not convincing or believable: a thin excuse.) tynn, dårlig, flau2. verb(to make or become thin or thinner: The crowd thinned after the parade was over.) tynne(s), bli tynn(ere)- thinly- thinness
- thin air
- thin-skinned
- thin outfortynne--------mager--------ringe--------skrinn--------tynn--------ubetydeligIsubst. \/θɪn\/bare i uttrykkthrough thick and thin se ➢ thick, 2IIverb \/θɪn\/1) tynne, tynnes, bli tynn(ere)2) ( om tåke) lette3) fortynne, spe (ut), tynne (ut)4) redusere sterkt, desimere5) ( skogbruk) hugge ut, tynnethin down gjøre tynn(ere), spe (ut), fortynnedu må tynne ut malingen før du begynner å male redusere sterkt, desimereslanke seg, miste vekt, bli tynnerethin out tynne utbli glissenIIIadj. \/θɪn\/1) tynn2) mager, tynn, smal3) sparsom, tynn, spredt4) fåtallig, glissen5) tyntflytende, tynn6) (om tøy, gass, væske, luft e.l.) lett, tynn7) ( om stemme) tynn, spinkel8) spinkel, dårlig, tynn• that's a thin excuse!9) gjennomsiktig, lett å gjennomskue10) ( hverdagslig) ubehagelig, ukomfortabel, forferdelighan har ikke hatt det særlig morsomt\/godtappear out of thin air se ➢ air, 1as thin as a rake så tynn som en spikeron thin ice ( også overført) på tynn isthin end of the wedge skråplan, begynnelsebe thin on the ground være få av, være fåtalligthin on top ( hverdagslig) skallet, som begynner å bli skalletvanish into thin air se ➢ air, 1IVadv. \/θɪn\/tynt -
26 fælde
sg - fǽlden, pl - fǽlderлову́шка ж, западня́ ж* * *booby trap, bring down, chop down, cut, cut down, fell, moult, snare, trap* * *I. (en -r) trap,(fig: til at fange nogen med) trap,( skjult fare) pitfall;[ gå i fælden] fall into the trap,(fig også) swallow the bait;[ fælden klappede (el. smækkede) i] the trap snapped shut;(fig) the trap was closed;[ sætte (el. stille) en fælde for](også fig) set a trap for;[ et spørgsmål der rummer en fælde] a catch question.II. vb( hugge om) cut down, fell ( fx a tree);( omstyrte) overthrow ( fx a tyrant, the Government);(F: dræbe) kill, slay;( hår) shed,( fjer) moult;(fig) pass one's verdict;[ fuglene fælder nu] the birds are moulting now;[ hunden fælder] the dog is shedding its hair;[ fælde kroppen fremad] bend forward;[ fælde tårer] shed tears;[ dette vidnesbyrd fældede ham] this evidence proved damning to him (, T: finished him off). -
27 knude
sg - knúden, pl - knúder1) у́зел мknýtte en knúde — завяза́ть у́зел
2) нали́м м ( рыба)* * *knot, node* * *(en -r) knot;(med.) node, tumour,T lump ( fx she had a lump in the breast);( brændeknude) log;( hårknude) knot, bun;( vanskelighed) difficulty;( i komedie) plot, knot;[ gøre knuder]( om person) make things awkward,( om ting) refuse to work;[ gå i knude] knot;(fig) se hårdknude;[ hugge knuden over] cut the knot;[ løse en knude] untie a knot;[ slå en knude] tie (el. make) a knot (på in, fx a rope, one'shandkerchief). -
28 hugga för sig
verbum1. hugge i sig, forsyne sig med noget på en noget skamløs/frimodig/anmassende mådeP. kastede sig straks over lagkagerne
-
29 nacka
verbum1. hugge, skære, vride halsen over på (om fjerkræ) (hverdagssprog/slang) -
30 hugga för sig
verbum1. hugge i sig, forsyne sig med noget på en noget skamløs/frimodig/anmassende mådeP. kastede sig straks over lagkagerne -
31 nacka
verbum1. hugge, skære, vride halsen over på (om fjerkræ) (hverdagssprog/slang)
- 1
- 2
См. также в других словарях:
John Dahlbäck — Naissance 13 octobre 1985 près de Stockholm Pays d’origine Suede !Suède Activit … Wikipédia en Français
Dänische Sprache — Dänisch (dansk) Gesprochen in Siehe unter „Offizieller Status“, des Weiteren in Kanada, Argentinien, Vereinigte Staaten, Schweden Sprecher 5,3 Millionen (Muttersprachler) 0,3 Millionen (Zweitsprachler) Linguistische Klassifikation … Deutsch Wikipedia
Nase — 1. Aeingden der Nuos no durch däk uch dän. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 1111. 2. An seiner Nase findet jeder Fleisch. Er ziehe sich also daran, und bekümmere sich nicht um die Nasen (Angelegenheiten) anderer. 3. Auch zwischen Nas und Lippe… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Dansk — Dänisch (dansk) Gesprochen in Siehe unter „Offizieller Status“, des Weiteren in Kanada, Argentinien, Vereinigte Staaten, Schweden Sprecher 5,3 Millionen (Muttersprachler) 0,3 Millionen (Zweitsprachler) Linguistische Klassifikation Indoger … Deutsch Wikipedia
Dansk sprog — Dänisch (dansk) Gesprochen in Siehe unter „Offizieller Status“, des Weiteren in Kanada, Argentinien, Vereinigte Staaten, Schweden Sprecher 5,3 Millionen (Muttersprachler) 0,3 Millionen (Zweitsprachler) Linguistische Klassifikation Indoger … Deutsch Wikipedia
Dänisches Alphabet — Dänisch (dansk) Gesprochen in Siehe unter „Offizieller Status“, des Weiteren in Kanada, Argentinien, Vereinigte Staaten, Schweden Sprecher 5,3 Millionen (Muttersprachler) 0,3 Millionen (Zweitsprachler) Linguistische Klassifikation Indoger … Deutsch Wikipedia
Kopf — 1. Abgehauener Kopf braucht keine Sturmhaube mehr. 2. Am Kopf des Narren lernt der Junge scheren. Die Araber in Algerien: Am Kopfe der Waise macht der Chirurg Versuche. Die ägyptischen Araber: Er lernt das Schröpfen an den Köpfen der Waisen.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon