-
81 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
82 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
83 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
84 base
I 1. beis noun1) (the foundation, support, or lowest part (of something), or the surface on which something is standing: the base of the statue; the base of the triangle; the base of the tree.) fundament, sokkel; grunnlinje; fot2) (the main ingredient of a mixture: This paint has oil as a base.) basis, base3) (a headquarters, starting-point etc: an army base.) base, hovedkvarter2. verb((often with on) to use as a foundation, starting-point etc: I base my opinion on evidence; Our group was based in Paris.) basere på, bygge/grunne på; stasjonere- baselessII beis adjective(wicked or worthless: base desires.) gemen, uedel, simpel- basely- basenessbase--------basis--------rot--------sokkelIsubst. \/beɪs\/1) grunn, fundament, plattform, sokkel, fot2) ( overført) basis, grunnlag, utgangspunkt, holdepunkt3) hovedbestanddel, viktig ingrediens4) ( arkitektur) basis, sokkel, fot, fotstykke, fundament5) base, hovedkvarter6) ( kjemi) base, basis7) ( språkvitenskap) rot, stamme, grunnform8) ( matematikk) grunnlinje, endeflate9) (sport, spill) startlinje, mållinje, mål, hjem, base (i baseball)10) (om vei, om bygg) bærelagraffinert kokainat base dypest sett, på bunnenbe off base ( slang) være på villsporcatch someone off base overrumple noenget to first base (baseball, amer.) komme til første base (overført, amer.) komme et stykke på vei, komme noen veiIIverb \/beɪs\/1) basere, grunne, bygge2) ( ofte be based) ha hovedkvarter, legge hovedkvarterbe based on something være basert på noe, være bygget på noeIIIadj. \/beɪs\/1) ( moralsk) lav, lavttenkende, simpel, tarvelig, lumpen, feig2) ( om kvalitet) dårligdet er en dårlig etterligning\/kopi3) ( om metall) uedel, ikke verdifull4) verdiløs -
85 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
86 scent
sent 1. verb1) (to discover by the sense of smell: The dog scented a cat.) lukte, være, få snusen i2) (to suspect: As soon as he came into the room I scented trouble.) lukte lunta, få teften av3) (to cause to smell pleasantly: The roses scented the air.) parfymere2. noun1) (a (usually pleasant) smell: This rose has a delightful scent.) duft, parfyme2) (a trail consisting of the smell which has been left and may be followed: The dogs picked up the man's scent and then lost it again.) spor, lukt, teft3) (a liquid with a pleasant smell; perfume.) parfyme•- scented- put/throw someone off the scent
- put/throw off the scentaroma--------duft--------lukt--------parfymere--------vellukt--------væreIsubst. \/sent\/1) duft, lukt, eim2) parfyme3) ( også overført) luktesans, nese, teft4) ( ved jakt e.l., også overført) sporbe on the scent of something være på sporet av noe, være like i hælene på noefalse scent villsporget scent of få snusen ihave a keen scent for ha teft for, ha god nese fora hot\/cold scent et ferskt\/gammelt sporthrow\/put somebody off the scent eller put somebody on the wrong scent villede noen, bringe noen på villsporIIverb \/sent\/1) ( også overført) lukte, få snusen i, snuse opp, være2) ( jakt) spore3) ha parfyme på, parfymere4) spre vellukt (i), parfymerescent something out snuse opp noe, oppspore noe -
87 fall
fo:l 1. past tense - fell; verb1) (to go down from a higher level usually unintentionally: The apple fell from the tree; Her eye fell on an old book.) falle, dette, ramle2) ((often with over) to go down to the ground etc from an upright position, usually by accident: She fell (over).) falle om, synke/styrte sammen3) (to become lower or less: The temperature is falling.) falle, synke4) (to happen or occur: Easter falls early this year.) falle5) (to enter a certain state or condition: She fell asleep; They fell in love.) falle, bli6) ((formal: only with it as subject) to come as one's duty etc: It falls to me to take care of the children.) tilfalle2. noun1) (the act of falling: He had a fall.) fall2) ((a quantity of) something that has fallen: a fall of snow.) -fall3) (capture or (political) defeat: the fall of Rome.) fall4) ((American) the autumn: Leaves change colour in the fall.) høst•- falls- fallout
- his
- her face fell
- fall away
- fall back
- fall back on
- fall behind
- fall down
- fall flat
- fall for
- fall in with
- fall off
- fall on/upon
- fall out
- fall short
- fall throughdette--------fall--------falle--------grålysning--------skråning--------skumring--------tussmørkeIsubst. \/fɔːl\/1) fall2) fall, undergang• what caused the fall of the Ottoman Empire?3) nedgang, reduksjon, fall4) (amer.) høst5) (ned)fall6) helling, utforbakke, fall(høyde)7) ( bryting) fall8) ( av skog) hugst, felling9) ( om elv) utløp10) senking (av stemme)13) ( på damehatt) slørbe riding for a fall gå undergangen i møte, være ille ute, komme til å gå en ille, hovmod står for fallfall of rain nedbør (i form av regn), regnfall, regnmengdefall of snow snøfall, nedbør (i form av snø)fall of the hammer ( ved auksjon) hammerslagfalls (vann)fall, fosshave a fall falle, ramlespeculate for a fall ( handel) ligge i baissenthe fall of darkness mørkets frembruddtry a fall with somebody ( bryting) ta brytetak på noen ( overført) ta et nappetak med noen, måle sine krefter med noenwork somebody's fall se ➢ ruin, 1II1) falle, ramle, dette2) falle om, ramle om, trille3) styrte (sammen), falle sammen, kollapse4) gå ned, synke, falle5) gå under, styrte, fallefestningen er falt\/erobret6) falle på, falle over, senke seg7) falle på, inntreffe1. påskedag faller på første søndag i april i år8) synke sammen, synke ned9) falle ned, henge (ned), nå, rekke (ned)10) helle, skråne, slutte (nedover), senke segslutte brått, stupe11) falle, dø i kamp13) kaste seg ned, knele14) ( gammeldags) falle (for en fristelse), synde15) avta, legge seg, løye, slokne17) ( spesielt om lam) bli født18) bli• fall illfall about ( hverdagslig) le uhemmetfall across støte på, treffe påfall among thieves ( bibelsk) falle iblant røvere, råke iblant røverefall apart eller fall to pieces ( også overført) falle fra hverandre, gå i stykker, gå i oppløsning, rase sammen(spesielt amer.) være fra segfall asleep sovne, falle i søvnfall astern ( sjøfart) sakke akterut, bli akterutseiltfall away svikte, falle fra falle bort, bortfalle, forsvinne tære vekk, svinne falle bratt, gå nedover, skrånefall back falle tilbake trekke seg tilbake gi plass, vike unnafall back (up)on ( militærvesen) trekke seg tilbake til ta sin tilflukt til, ty til, falle tilbake påfall behind sakke akterut, bli (liggende) etter, ikke henge med• as they were talking business, I fell behindligge etter, komme på etterskuddfall behind somebody bli passert av noen, bli distansert av noenfall below ligge under, ikke overstigefall by falle for (noens hånd, sverd e.l.)fall down falle ned, ramle ned, falle (om), falle sammen, rase (sammen), styrte (sammen)falle ned, kaste seg nedmislykkes, feilefall for ( hverdagslig) falle for, bli forelsket ihan falt pladask for henne, han ble kjempeforelsket i hennegå på, la seg lure av, gå med påfall foul of eller run foul of kollidere med, tørne sammen med havne i konflikt medfall from falle (ned) frabli styrtet fra, falle frafall in falle sammen, ramle sammen, kollapse, styrte sammen, rase (sammen)falle i, ramle i( militærvesen) mønstre, stille oppfall in! ( militærvesen) oppstilling!fall into komme inn i, henfalle til, falle inn i falle i, synke ned ikomme inn i, henfalle til, falle inn ifalle i, la seg dele inn i, kunne deles inn ifall into a rage bli rasendefall into a conversation komme i snakkfall into disrepair forfallefall into place falle på plass, ordne segfall into the trap gå i fellenfall in (up)on overraske, besøke uventetfall in with treffe, bli kjent medgå med på, være med på, være enig i, like, rette seg etterpasse (bra) sammen med, gå (bra) sammen med, gli inn i, stemme overens med, sammenfalle medfall off falle av, ramle av, falle ned fra, ramle ned fraavta, minske, synke, gå ned, gå tilbaketape seg, bli dårligere, forringesfalle fra, trekke seg unna, svikte( sjøfart) falle (av), avvike (fra kurs)fall on one's feet ( overført) komme ned med begge beina først (komme seg relativt uskadet fra en vanskelig situasjon)fall on somebody kaste seg over noenfall out falle ut, ramle ut, falle av (om hår) ende, skjefalle seg (så), vise seg( militærvesen) tre av, tre ut av geledd bli uenige, komme på kantfall out laughing (slang, amer.) holde på å ramle av stolen av latter, holde på å le seg i hjelfall out of komme ut av, legge bortfall out with komme på kant medfall over falle om, ramle om, velte, falle over endefall over oneself være overivrig, snuble av iver, anstrenge seg til det ytterste (overført)fall short ikke nå målet, ikke strekke til, begynne å ta slutt, komme til kortfall silent bli stille, stilnefall through falle gjennom falle igjennom, falle i fisk, mislykkesfall to falle på, ramme, tilkomme, påhviletilfalle, komme (noen) til delfalle forslå igjen, smelle igjen( om mat) hugge inn, lange inn begynne (på), gi seg til, ta fatt (på), sette i gang (med)fall together ( språkvitenskap) sammenfalle, bli identiskfall under falle (inn) under, komme (inn) under, høre (inn) under, høre til, sortere under, rangeres blandtråke ut for, bli utsatt forfall (up)on falle påpåhvile, tilkommeangripe, overfalle, kaste seg overkomme på, råke påråke ut for, rammes avfall within falle inn (under), høre til, inngå ihave fallen behind with ligge etter med, være på etterskudd med -
88 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
89 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
90 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
91 feel
fi:lpast tense, past participle - felt; verb1) (to become aware of (something) by the sense of touch: She felt his hand on her shoulder.) føle, kjenne, merke2) (to find out the shape, size, texture etc of something by touching, usually with the hands: She felt the parcel carefully.) føle, kjenne (etter)3) (to experience or be aware of (an emotion, sensation etc): He felt a sudden anger.) føle, kjenne4) (to think (oneself) to be: She feels sick; How does she feel about her work?) føles, kjennes, føle/kjenne seg5) (to believe or consider: She feels that the firm treated her badly.) føle, synes, tenke•- feeler- feeling
- feel as if / as though
- feel like
- feel one's way
- get the feel offøle--------følelse--------kjenneIsubst. \/fiːl\/1) følelse2) grep, tak (på noe)• have a feel!3) fornemmelse, følelsekjennes myk \/ kjennes myk å ta påbe firm to the feel kjennes fast å ta på\/iII1) kjenne, merke, fornemme, ha en følelse av, (få) kjenne på, erfare, kjenne til, lide av, ha kjenning avdet kommer til å kjennes (hardt) for henne å bli nødt til å forlate alt sammen2) kjenne på, ta på, ta i3) kjenne etter, lete etter4) famle5) sondere6) mene, ansejeg anser det som min plikt å gå \/ jeg mener det er min plikt å gå7) innse, oppfatte, være bevisst på8) kjenne, ha følelse(r), reagere9) kjenne seg, være, ha, kjenne seg som, synes• how are you feeling today?• I felt as if...det kjentes som om... \/ jeg følte det som om...• how do you feel about that?10) følesjeg vet hvordan det er\/følesfeel ashamed skamme segfeel at home with kjenne seg utvungen med, kjenne seg fortrolig medfeel awful ( hverdagslig) føle seg dårlig, ha det fæltfeel badly\/bad about være ille berørt over, ha dårlig samvittighet forfeel cold være kald, frysefeel for\/after famle etter, lete etter føle med, ha sympati forfeel in one's bones kjenne på seg, ha på følelsen, ha en fornemmelse avfeel kindly towards være vennlig stemt motfeel like kjenne seg somha lyst til, ha lyst påkjenne seg opplagt til• do you feel like a walk?det skulle smake med en kopp te \/ jeg har lyst på en kopp tefeel like a million dollars ha det kjempebrafeel no pain ( slang) være døddrukkenfeel off ( hverdagslig) kjenne seg utenforfeel oneself føle seg, kjenne seg, synes at man er, kjenne at man er, merke at man er, kjenne seg somkjenne på seg selv, ta på seg selvkjenne seg i form, være seg selvfeel one's feet finne seg til rette, kjenne seg hjemmefeel one's ground føle seg frem, sondere terrengetfeel one's legs\/oats lære seg å stå, lære seg å gå finne seg til rette, bli sikker på seg selvfeel one's way famle seg frem ( overført også) prøve seg frem, føle seg fremfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfullfeel somebody out kjenne noen på pulsenfeel somebody up ( hverdagslig) gjøre noen opphisset (ved berøring)feel sorry for synes synd påfeel strongly about reagere sterkt mot, føle sterkt for ha en bestemt mening omfeel up to være opplagt tilfeel with føle med, ha sympati forjeg føler med deg i din tunge stund \/ jeg kondolerermake oneself felt gjøre seg gjeldende, sette sitt preg på -
92 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
93 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
94 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
95 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
96 train
I trein noun1) (a railway engine with its carriages and/or trucks: I caught the train to London.) tog2) (a part of a long dress or robe that trails behind the wearer: The bride wore a dress with a train.) slep3) (a connected series: Then began a train of events which ended in disaster.) kjede, serie, rekke4) (a line of animals carrying people or baggage: a mule train; a baggage train.) tog, følgeII trein verb1) (to prepare, be prepared, or prepare oneself, through instruction, practice, exercise etc, for a sport, job, profession etc: I was trained as a teacher; The race-horse was trained by my uncle.) utdanne (seg), øve opp, trene2) (to point or aim (a gun, telescope etc) in a particular direction: He trained the gun on/at the soldiers.) rette/sikte mot, stille inn3) (to make (a tree, plant etc) grow in a particular direction.) binde opp•- trained- trainee
- trainer
- trainingkaravane--------rekke--------tog--------treneIsubst. \/treɪn\/1) ( jernbane) tog, togsett2) følge3) tog, prosesjon, kortesje, opptog4) ( overført) rad, rekke5) kjede, serie, rekke6) hale, påheng7) ( på kjole) slep8) ( på fugl) halefjær9) (militærvesen, historisk) tren10) (teknikk, også train of gears\/wheels)hjulverk, (tann)hjulsett11) ledeild, løpeildbe in train være i gang være klar, være rede, være paratbring in one's train ha i sitt følge føre med seg, medføreget one's affairs into train få orden på sakene sinego by train reise med tog, ta togethave something in train holde på med noein good train på god veiin\/on a train på et togset in train sette i gang, iverksettetrain of artillery ( militærvesen) artilleriparktrain of thought tankegang, tankerekkeIIverb \/treɪn\/1) øve, øve inn, øve opp, trene opp2) utdanne, lære opp, skolere3) utdanne seg, bli utdannet4) ( også train up) oppdra5) ( også train up) dressere6) ( om barn eller dyreunge) lære renslighet7) ( sport) trene8) ( militærvesen) eksersere (med), drille9) ( hagebruk) forme, binde opp, espaliere, få til å vokse (i en bestemt retning)10) (om pistol, kikkert e.l.) stille inn, sikte inn11) (hverdagslig, også train it) reise med tog, ta toget12) hale, slepe14) ( gammeldags) lokketrain as something eller train to be(come) something utdanne seg til noetrain down slanke seg (ved hjelp av diett og mosjon)train it ta toget, reise med togtrain off komme ut av trening svinge til siden, dreie av gå ned i vekt (med diett og mosjon)train with (amer., hverdagslig) vanke sammen med, omgås -
97 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
98 worst
wə:st 1. adjective(bad to the greatest extent: That is the worst book I have ever read.) verst, dårligst2. adverb(in the worst way or manner: This group performed worst (of all) in the test.) verst, dårligst3. pronoun(the thing, person etc which is bad to the greatest extent: the worst of the three; His behaviour is at its worst when he's with strangers; At the worst they can only fine you.) verst- get the worst of
- if the worst comes to the worst
- the worst of it is that
- the worst of it isverstIthe subst. \/wɜːst\/1) de\/den\/det verste2) de\/den\/det dårligsteat the worst i verste fall fra den verste sidenbe prepared for the worst være forberedt på det verstedo the worst eller do one's worst forårsake mest mulig skadeget the worst of the bargain tape på forretningenhave the worst of it trekke det korteste stråetif it comes to the worst i verste fall, om det verste skulle skjeif (the) worst comes to (the) worst (amer.) i verste fall, om det verste skulle skjeknow the worst vite sannhetenmake the worst of something gjøre noe verre enn det er, fremstille noe verre enn det erthink the worst of somebody tro det verste om noenIIverb \/wɜːst\/1) skade2) beseire, overvinneIIIadj. (superlativ av bad, badly, ill) \/wɜːst\/1) verst, dårligst2) (som adverb:) verst, dårligstbe worst off ha det verst, være vanskeligst stilt, ha det dårligstcome off worst klare seg dårligst, trekke det korteste strået, komme til kort -
99 brush
1. noun1) (an instrument with bristles, wire, hair etc for cleaning, scrubbing etc: a toothbrush; He sells brushes.) børste, kost2) (an act of brushing.) børsting, kosting3) (a bushy tail of a fox.) busket hale4) (a disagreement: a slight brush with the law.) sammenstøt2. verb1) (to rub with a brush: He brushed his jacket.) børste, pusse2) (to remove (dust etc) by sweeping with a brush: brush the floor.) børste, koste3) (to make tidy by using a brush: Brush your hair!) børste, gre4) (to touch lightly in passing: The leaves brushed her face.) stryke, streife•- brush away
- brush up
- give
- get the brush-offbuskvegetasjon--------børste--------stubbeskogIsubst. \/brʌʃ\/1) børste, pensel, kost2) børsting, det å børste3) busket hale (på rev e.l.)4) kratt, krattskog5) streif, kort møte, sammenstøt6) ( elektronikk) børste, velger (telefoni)7) (hverdagslig, om kvinnes kjønnsbehåring) dott8) ( hverdagslig) tøyte (kvinne oppfattet som sexobjekt)9) kunstmalerfrom the same brush av samme malergive someone a brush børste av noenIIverb \/brʌʃ\/1) børste2) pusse (tenner)• before you go to the dentist, you have to brush your teeth3) røre ved, streife bort i, stryke forbibrush aside\/away ( overført) avvise, avferdige, avfeiebrush away tørke bort, vifte bort, stryke bortbrush off børste av, børste vekk ( hverdagslig) avspise, avfeiebrush off on ( overført) smitte over påbrush past stryke forbibrush up (on) something ( om kunnskaper e.l.) friske opp på, gjenoppfriske -
100 rip
rip 1. past tense, past participle - ripped; verb1) (to make or get a hole or tear in by pulling, tearing etc: He ripped his shirt on a branch; His shirt ripped.) rive opp/i stykker2) (to pull (off, up etc) by breaking or tearing: The roof of the car was ripped off in the crash; to rip up floorboards; He ripped open the envelope.) bli revet opp/av2. noun(a tear or hole: a rip in my shirt.) flenge, riftflenge--------rift--------riveIsubst. \/rɪp\/flenge, rift, revneIIsubst. \/rɪp\/1) øk, verdiløs gammel hest2) ( hverdagslig) ryggesløs person3) verdiløs gjenstandIIIsubst. \/rɪp\/opprørt vann, kraftig bølge, strømningIVverb \/rɪp\/1) rive i stykker, revne, spjære, flerre (opp)2) kløve, sage langsmed veden3) skyte fart, formelig flylet it\/her rip ( slang) trå gassen i bånn, kjør i vei (også overført)let things rip la det skure, la det gå sin gangrip into someone angripe noen (som regel med aggressive ord)rip out rive bort, røske utrip someone apart (slang, overført) slakte noen, lage hakkemat av noenrip someone off snyte noen, lure\/utnytte noen økonomisk, svindle noenrip something off knabbe noerip up rive i stykker
См. также в других словарях:
get off on something — ˌget ˈoff on sth derived (informal) to be excited by sth, especially in a sexual way Main entry: ↑getderived … Useful english dictionary
get off on something — 1. in. to get pleasure from something; to become sexually aroused by something. □ I don’t get off on music anymore. □ I listen, but I just don’t get off. 2. in. to take a drug and experience a rush. (Drugs.) □ Max likes to get off, but he’s got… … Dictionary of American slang and colloquial expressions
get off with something — … Useful english dictionary
get off — {v.} 1. To come down from or out of. * /The ladder fell, and Tom couldn t get off the roof./ * /The bus stopped, the door opened, and Father got off./ 2. To take off. * /Joe s mother told him to get his wet clothes off./ 3. To get away; leave. *… … Dictionary of American idioms
get off — {v.} 1. To come down from or out of. * /The ladder fell, and Tom couldn t get off the roof./ * /The bus stopped, the door opened, and Father got off./ 2. To take off. * /Joe s mother told him to get his wet clothes off./ 3. To get away; leave. *… … Dictionary of American idioms
get off — phrasal verb Word forms get off : present tense I/you/we/they get off he/she/it gets off present participle getting off past tense got off past participle got off 1) a) [intransitive/transitive, usually in imperative] used for telling someone to… … English dictionary
get off — 1. in. to reach an understanding with someone. (Not slang.) □ We just weren’t getting off well at all. □ How well do you get off with Ralph? 2. Go to get off (on something) … Dictionary of American slang and colloquial expressions
get off on — PHRASAL VERB If you get off on something, you are very excited by it, especially sexually excited. [INFORMAL] [V P P n] I m an exhibitionist, and I get off on the entertainment we give people … English dictionary
get off on — (slang) To get excitement from • • • Main Entry: ↑get * * * ˌget ˈoff on [transitive] [present tense I/you/we/they get off on he/she/it gets off on … Useful english dictionary
get off your chest — get (something) off your chest : to tell someone about something that has been making you upset or unhappy You ve been a little cold to me lately. Is there something you d like to get off your chest? • • • Main Entry: ↑chest … Useful english dictionary
get off the ground — get (something) off the ground if a plan or activity gets off the ground or you get it off the ground, it starts or succeeds. The scheme should get off the ground towards the end of this year. A lot more public spending will be required to get… … New idioms dictionary