-
101 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
102 another
adjective, pronoun1) (a different (thing or person): This letter isn't from Tom - it's from another friend of mine; The coat I bought was dirty, so the shop gave me another.) en annen2) ((one) more of the same kind: Have another biscuit!; You didn't tell me you wanted another of those!) en (µ) til, enda endeterm. \/əˈnʌħə\/1) ( om person) en annen2) ( om ting) en annen, et annet, noe annet3) en til, en ny, et nytt• would you like another cup?another one en annenone another hverandreone day after another dag etter dagone thing and another både det ene og det andreyou're another ( hverdagslig) det kan du selv være -
103 langt
1) далеко́; до́лгоhvor langt er der hérfra til...? — как далеко́ отсю́да до...?
vǽre langt tilbáge — отста́ть
2) гора́здоlangt bédre — гора́здо лу́чше
langt stǿrre — гора́здо бо́льше
* * *easily, far, by far, far and away, much, way* * *adv(+ komp) far ( fx far better, far more difficult), by far ( fx better by far);(+ sup) by far ( fx by far the best (, biggest, most difficult));[ langt de fleste] the vast majority;( om afstand) a long way ( fx we have travelled a long way; a long way from home),(især i negative el. spørgende udtryk, samt efter too, so, as) far (fx how far did you get? not very far; too far away);[ der er langt] it is a long way ( til to), it is quite far;[ der er ikke langt] it is not far;[ er der langt?] is it far ( til to);[ langt fra] from a distance;( tværtimod) far from it! on the contrary!T not a bit (of it)!(+ sb) a long way from ( fx Denmark),(negativt el. spørgende) far from;(+ adj) far from ( fx rich);[ han følte sig langt fra træt] he was far from feeling tired;[ det være langt fra mig at] far be it from me to;[ det var ikke langt fra at han sparkede mig] he very nearly kicked me;[ langt fra så rig som] not nearly so rich as;[ halvt så langt] half that distance;[ langt hen på dagen] late in the day;[ langt henne i måneden] far into the month;[ have langt hjem] have a long way home;(fig) there is a long way yet; there is still a long way to go;[ han har ikke langt igen] he has not long to live; he won't last long;F he is not long for this world;[ der er langt imellem dine besøg] your visits are few and far between;[ der var langt imellem lynet og skraldet] there was a long time between the lightning and the thunder;[ langt inde i] a long way into, in the heart of ( fx the forest),(fig: optaget af) deep in ( fx they were deep in a discussion);[ langt inde i landet] far inland;[ langt ned (, op) i] far into;[ langt nede](fig: nedtrykt) depressed,T (down) in the dumps;[ langt om længe] at length, at long last;[ langt op på dagen], se dag;[ langt tilbage] far back;(fig) far behind;[ det ligger langt tilbage ( i tiden)] it is a long time ago;[ langt ud på natten], se nat;[ langt ude] far-fetched ( fx that idea is rather far-fetched);[ nu er du langt ude!] now you are way out! -
104 cold turkey
subst.avvenning, abstinensgo cold turkey ( slang) forklaring: slutte tvert med noe, slutte fra en dag til en annen, kutte helt ut -
105 one
1. noun1) (the number or figure 1: One and one is two (1 + 1 = 2).) en, et; ett(all)2) (the age of 1: Babies start to talk at one.) ettårsalder2. pronoun1) (a single person or thing: She's the one I like the best; I'll buy the red one.) den(ne)/det(te); den/det røde osv.2) (anyone; any person: One can see the city from here.) en, man3. adjective1) (1 in number: one person; He took one book.) en2) (aged 1: The baby will be one tomorrow.) ett (år gammel)3) (of the same opinion etc: We are one in our love of freedom.) som én, av samme mening•- one-- oneself
- one-night stand
- one-off
- one-parent family
- one-sided
- one-way
- one-year-old 4. adjective((of a person, animal or thing) that is one year old.) ettårs-, ettårig- all one- be one up on a person
- be one up on
- not be oneself
- one and all
- one another
- one by one
- one or two Isubst. \/wʌn\/1) ettall2) ener3) enhetby ones en og en, en av gangenby ones and twos enkeltvis og to av gangen, en og en og to og tonever a one ( hverdagslig) ikke en eneste enyou are a one! ( hverdagslig) du er en fin en!IIdeterm. \/wʌn\/1) en, et, ett2) eneste3) den ene, det ene4) (en og) sammeat one enige, i harmoniat one with i ett medbe all one to somebody være det samme for noen, komme ut på ett for noenbecome one bli ettbe one of være en av, høre tilbe one with være ett med, høre sammen med være enig medfor one for noens vedkommende, hva noen angårfor one thing for det første, først og fremst for eksempelget something in one ( hverdagslig) greie noe ved første forsøk gjette riktig med det samme(all) in one (alt) i ett i forening, i samstemmighet til sammen i en og samme personnot one ikke en eneste enone after another eller one after the other den ene etter den andre, etter hverandreone and a half en og en halv, halvannenone and all hver eneste en, alle sammen, alle som enone and another både den ene og den andrethe one and only...! den\/det eneste ene...!, den uforlignelige!one at a time eller one at the time en og en, en av gangenone by one en og en, en av gangen den ene etter den andreone half of halvparten av, halvdelen avone or other den ene eller den andre, en eller annenone or the other en av delene, ett av to• marry her or leave her, one or the otherone or two et par (stykker), to-tre (stykker)(the) one... the other (det) ene.. det andre, en... en annen, den første... den nesteone thing and\/with another det ene med det andreone with another det ene med det andre i gjennomsnitt, stort setttell (the) one from the other skjelne det ene fra det andre, skjelne noe fra hverandreIIIpron. \/wʌn\/1) man, en2) ( refleksiv) seg3) en (viss)• one Mr. John Smith4) en, noen, noe, den• where is my umbrella? - you didn't bring one• he is not a great man, but he hopes to become onehan er ingen stor mann, men han håper på å bli det5) (etter adjektiv og som adjektiv brukt som substantiv, ofte uten tilsvarende i norsk) en, (som) sådan• take the red box, not the black oneta den røde boksen, ikke den svarte• do you want hard pears or soft ones?• pick me out a good one!• give me some good ones!han var en soldat, og en tapper sådanbe one for something å like, å være glad iget one on the jaw ( hverdagslig) få seg en på tyggaget something in one lykkes med noe på første forsøkhave one on me! ta en drink, jeg spanderer!lay about one slå om segthe little one den lillelittle ones smårollinger, små, ungermy dear ones mine kjæreone's ens, sin, sitt, sineone too many en (alkoholholdig drink) for mye• the party was good, but I had one too many, I'm afraidfesten var bra, men jeg er redd jeg drakk for myethat one den derthat was one for you! ett poeng til deg! den satt!that was one on you! der fikk du!, den var myntet på deg!which one hvilken• which ones do you like? -
106 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
107 bringe
3приноси́ть, привози́ть, приводи́ть, доставля́тьbrínge med sig — приноси́ть с собо́й
brínge én fra nóget — отговори́ть кого́-л. От чего́-л.
brínge ud — развози́ть на дом (товары и т. П.)
* * *bring, get, hold, put, send, take* * *I. (en -r) chest.II. vb (bragte, bragt) take ( fx take the letters to the post office; take it away), carry ( fx a taxi carried him to his office),F convey;bring me that book; he told me to bring it to him; they brought him back to the camp),( hente også) fetch ( fx fetch me that book);( udbringe) deliver ( fx goods);( bevirke) bring about ( fx a change), cause ( fx sorrow), give ( fxpleasure), bring ( fx it brought him losses);( om avis: offentliggøre) print, publish; carry ( fx all the newspapers carried articles about it);( i radio, TV) broadcast;[ få varerne bragt] have the goods sent (el. delivered) to one;[ bringe for dagens lys], se dag;[ bringe ham fra det] dissuade him from it;[ bringe udgifterne ned] cut down (el. reduce) expenses;[ han kan ikke bringe det over sit hjerte] he has not the heart to do it;[ bringe det dertil at] bring matters to such a pass that;[ bringe en til sig selv] bring somebody round;[ bringe ud](varer etc) deliver;[ bringe det vidt] be successful, go far ( fx he will go far!); -
108 se
behold, do, see how the land lies, look, see, sight, visit, watch* * *vb (så, set)( have synsevnen, få øje på, opfatte, indse) see ( fx he can't see; I saw him fall; have you seen the paper? we see from your letter that...; I don't see the fun of it; I am pleased to see you; see red);( bruge synsevnen, se sig om, rette blikket, søge) look ( fx he could see it if he would only look; he looked and saw that I was right; I looked in at the window; look over there! look under the bed);( om noget der foregår) watch ( fx a football match, the sun setting, television);( prøve) see ( fx I'll see what I can do);[se!] look! see![se, se!] indeed! really![ se ham!] look at him![ se selv!] look for yourself![ se side 50] see page 50;[ se engang!] (just) look![ se nu at blive færdig!] hurry up!T get a move on![ se så!](dvs det var ` det) there now!( for at påkalde opmærksomhed) now then![ ser du]( indledende) well, you see;[ der kan du selv se, der ser du] there you are (el. see); there it is; I told you so;[ vi får se] we shall see; that remains to be seen;[ vi får se om] we shall see (el. it remains to be seen) whether;[ nu har jeg set det med! nu har jeg aldrig set så galt!] well, I never![ lade sig se] appear, show oneself;[ lad mig se] let me see,(dvs vent et øjeblik) let me see; now;[ ser man det!] indeed! really![ man så ham smile] he was seen to smile;[ men se om han gør] but catch him doing it;[ vil du se du kommer ud!] out you go![ kan det ses?] does it show?[ vi ses ofte] we often meet;[ de sås ofte sammen] they were often seen together;[ vi ses!](dvs på gensyn) see you![ med præp og adv:](dvs hvad det er) I'll (go and) see;(dvs hvad der kan gøres) I'll see what can be done;[ heraf ser man] hence it appears;[ se en mand an] size up a man;[ se tiden an] wait and see, hold off;[ se bort fra] leave out of account, ignore,F discount ( fx the evidence of the police; that possibility may be discounted);[` se efter]( følge med øjnene, tage vare på) look after ( fx he stood looking after me; will you look after the children?),( søge efter) look for ( fx I looked for him in all the rooms);[se ` efter]( med efterfølgende bisætning) see ( fx I'll see if she's at home);( uden objekt eller bisætning) look;( efterse) examine, look through,( gøre i stand) mend,( grundigt) overhaul;( i en bog) look something up;[ han så efter i bogen] he consulted the book;[ han så ikke regningen efter] he did not examine the account;(se også II. søm);[ jeg kan se det for mig] I can see it;[ for mig at se] as far as I can see;[ se frem for sig] look straight in front of one;[ se frem til](dvs glæde sig til) look forward to;( neutralt) anticipate ( fx I anticipate it with some anxiety (, with pleasure));[ se godt] have a good eyesight;[ se hen til] = se frem til;[ se en i ansigtet] look somebody in the face;[ jeg gad vidst hvad hun ser i ham] I wonder what she sees in him;[ se det i fjernsynet] see (el. watch) it on television;[ se ham i fjernsynet] see him on television;(se også øje);[ se noget igennem] look through (el. over) something,( revidere) revise something;[ se ind til mig en dag] drop in (and see me) one day;[ se det med andre øjne], se ndf: se på det med;[ se ned på](også fig) look down on;[ se op til](fig) look up to;[ se over på lektien] look the lesson over;[ se på] look at,( flygtigt) glance at ( fx one's watch),( grundigt) eye ( fx eye somebody jealously (, with suspicion)),( som tilskuer) watch ( fx what they are doing);F view ( som as),( hænge sig i) mind, be particular about;( uden objekt: være tilskuer) look on, watch ( fx he was merely looking on (el. watching));[ jeg kunne se på hans ansigt at] I could see from (el. tell by) his face that;[ se på det med] look on it with ( fx disapproval, mistrust);[ se på det med andre øjne] see it in a different light;[ se på det med deres øjne] look at it through their eyes;(se også II. nærmere, stort);[se ` til]( være tilskuer) look on;[` se til en]( besøge) (go and) see somebody,( passe) look after somebody;(dvs ofte se en) see much of somebody;[ har du set noget til ham?] have you seen anything of him?[ når man ser nærmere ` til] when you take a closer look; on closer inspection;[ køn at se til] handsome to look at;[ se til højre (, venstre)!](mil.) eyes right (, left)![se ` til at](= sørg for at) see that, look to it that;[se ` til om han gør det] catch him doing it; do you `think he will;[ han er ikke til at se nogen steder] he is nowhere to be seen;[ se tilbage] look back;[ se tilbage på] look back on;[se `ud]( om udseende) look ( fx you look tired; he looked sad),(dvs for mig at se) seem ( fx he seemed tired; he seems hardlyhuman),(dvs så vidt man kan se) appear ( fx he appeared (to be) tired;the stars appear small to us);[` se ud] see out ( fx the window is so dirty that I can't see out); look out ( fx I didn't see him when I last looked out);[ se godt ud], se godt;[ hvor du ser ud!] what a sight you are![ hvordan ser han ud?] what does he look like?( ved en bestemt lejlighed) how does he look?[ det ser sådan ud!](= det synes at være tilfældet) it looks like it![ se ud ad vinduet] look out of the window;[ det ser ikke ud af meget] it is not much to look at;[ han kunne ikke se ud af øjnene] he could not see out of his eyes;[ det ser ud som om] it looks (el. seems) as if,(ofte mods i virkeligheden) it appears as if;[ det ser ud til regn] it looks like rain;[ det ser ud til at] it looks (el. seems) as if,(ofte mods i virkeligheden) it appears that;[ det ser du også ud til] you look it (too);[ med sig:][ se sig for] look where one is going;[ se sig i spejlet], se spejl;[ se sig om (el. omkring)] look (a)round, have a look round;(dvs se sig tilbage) look round;( rejse omkring) travel around,T get around;[ inden man får set sig om] before you know where you are;[ se sig om efter] look round (el. about el. around) for;[ han har set sig om i verden] he has seen the world, he has travelled a great deal;[ se sig om på et sted] take a look at a place, take a look round;[ se sig tilbage] look back. -
109 overnight
adjective, adverb1) (for or during the night: an overnight bag.) nat-; i nattens løb2) (very quick(ly): He was an overnight success.) fra den ene dag til den anden* * *adjective, adverb1) (for or during the night: an overnight bag.) nat-; i nattens løb2) (very quick(ly): He was an overnight success.) fra den ene dag til den anden -
110 SKIPA
* * *I)(að), v.1) to arrange, place in order, draw up, with dat. (Egill skipaði svá mönnum þeim, er merkit báru); s. e-m fyrir e-t or yfir e-t, to put one in charge of; s. e-m hjá e-m, to assign a seat to one beside another (jarlinn skipaði þeim hjá Gunnlaugi); fig. to explain; s. draumi, to interpret a dream;2) with acc. to take up, occupy; skipuðu konur pall, the women were seated on the pallr; hann skipaði öndvegi, he had his place in the high-seat; to arrange, array, s. fylking sína, to draw up one’s line of battle; var skjöldum skipat allt húsit um veggina, the walls were all hung with shields;3) s. e-m e-t, to assign a thing to one (skipaði hann nú allt land sínum sýslumönnum); also without dat. (Geirmundr skipar jarðir sínar á laun);4) to man (skipuðu þeir skipin sem bezt); ek skal s. húskörlum mínum annat skipit, I will man one of them with my house-carles;5) s. til e-s, to arrange, make ready for (s. til atlögu); s. til búa sinna, to put one’s household in order; þó mun eigi of skipat til ánna, there will not be too many rams for the ewes;6) to change; bið hann, at þit skipit máldaga, ask him to change the bargain;7) reflex., skipast, to draw up (gengu þeir þá inn allir ok skipuðust í dyrrin); skipuðust menn þar í sæti, the men took their seats; to undergo a change (mart hefir skipazt í Haukadal, ok vertu varr um þik); s. á betri leið, to change for the better; s. við e-t, to yield to, he moved by (s. við orð, fortölur e-s); s. við orðsending e-s, to answer to one’s call; þenna kost gerðum, vér Hákoni, skipaðist hann vel við, he took it in good part; impers., var heitit fyrir henni mörgu, ok skipaðist henni ekki viðr, it had no effect.(að), v., s. e-t upp, to unload (þeir tóku land ok skipuðu þar upp).* * *að, [from this word has come the Fr. équiper; Engl. equip]:— to give order or arrangement to things, with dat., i. e. to draw up, place in order, arrange them, of seats, lines, rows; hann skipaði mönnum í skjaldborg, Ó. H. 206; þá fylktu þeir liði sínu ok skipaðu, 205; þeirra hverr á at skipa tveim mönnum í Lögréttu, öðrum fyrir sér, en öðrum á bak sér, Grág. i. 5; Gunnarr hafði marga boðsmenn, ok skipaði hann svá sínum mönnum, hann sat á miðjan bekk, en innar frá Þráinn … þá var skipat konum í annat sinn, sat þá Þorgerðr meðal brúða, Nj. 50, 51; svá var skipat sessum, at …, Fms. x. 16; Egill skipaði svá mönnum þeim er merkit báru, Hkr. i. 150; skipaðu höfðingjar herinum til atlögu, Fms. ii. 303; jarl skipaði svá atlögunni, ix. 430; þeir skipaðu svá sinni ferð, at …, 468; konungr skipaði Haraldi í sína sveit, vi. 168; Gizurr skipaði Oddi yfir Skaga-fjörð, x. 60; hann skipaði sonum sínum til landa, Rb. 316; skipuðu Ribbungar þar öllum sýslum, Fms. ix. 393; bændr ok þingu-nautar skyldu fyrst gunga á þingit ok skipa dómum eptir lögum, vii. 138; hann skipaði allri bygð ok skipti í skipreiður, Hkr. i. 146; er skipat í þáttu allri skrá þessi, Rb. 4.2. metaph. to explain; skipa draumi, to read a dream, Fms. xi. 6; skipaði konungr fyrst þeirra máli, ix. 396; ok skipuðu málum þeim sem nauðsyn bar til, x. 32: in the phrase, of a song, eg kann kvæðið, en kann ekki að skipa því, I know the song by heart, but cannot give the order of the verses.II. with acc. to take up, occupy; konur skipuðu pall, Nj. 11; Haraldr ok hans lið skipaði langbekkinn, Fms. vi. 193; hann skipaði öndvegi, Vígl. 52 new Ed.; skipa fylking sína, to draw up one’s line of battle, Eg. 292; Vagn ok Björn skipa annan arm, Fms. xi. 126: part., vágrinn var skipaðr herskipnm, ix. 360; var skipuð öll höllin, Nj. 269; hirð hans er skipuð afreks-mönnum einum, Eg. 19; höllin var skipuð hæverskum höfðingjum, Fms. vi. 3; vóru skipaðir þrettán stólar, x. 16; var skjöldum skipat allt húsit um veggina, the walls all hung with shields, vii. 147.2. to establish, ordain, appoint, the place or office given being in acc.; þá skipaði hann lög, … ok setti þat í lögum, at …, Fms. i. 6; skipaði hann héraðit sínum félögum, Landn. 57; skipuðu þeir löndin Arnfinni jarli, Fms. i. 201; skipaði hann nú allt land sínum sýslu-mönnum, viii. 244; vóru þeim skipuð ríki þau á Íslandi sem konungr hafði þá heimildum á tekit, x. 45; skipa klerkum kirkjur, K. Á. 232; skipaði konungr ríki sín um öll Upplönd, ix. 410; Skúli hertogi hafði skipat allar sýslur fyrir norðan Staði, 478; fór hann inn í Sogn ok skipaði allt ríkit, x. 189; ok er skipat var ríkit með þessum hætti, Fas. i. 376; hann fékk honum umboð sitt at s. jarðir sínar, Eg. 590; Geirmundr skipar jarðir sínar á laun, Ld. 112; láta drepa stórmenni en hefja upp lítilmenni, hafa þeir verr skipat landit, Fms. vii. 183; hann skipaði dalinn vinum sínum, Gullþ. 44.3. to compose, arrange; skipa bækr, Sks. 568; skipa máldaga (acc.), Nj. 4; skyldi Ólafr frálsliga mega skipa þenna skurð til hverrar jarðar sem hann vildi, Dipl. iv. 12; at hann skipaði ( settled matters) milli þeirra, Fms. vii. 270:—skipa til e-s, to arrange; skipa til um fylkingar, ix. 489; skipa til atlögu, vii. 357; þeir skipuðu til bús með Sigríði, Eg. 94; at s. þar til bús, Nj. 54; skipuðu þeir til á hverju skipi, 8; s. til búa sinna, to put one’s household in order, 219, 251, 259; um daginn eptir var þar skipat til leiks, Ld. 196; s. til um fylkingar, Ó. H. 215; þó mun eigi of skipat til ánna, there will not be too many rams for the ewes, Fms. xi. 149.4. to man; skipaði konungr hana (i. e. the hall) hraustum drengjum, Fms. vi. 3; ek skal s. húskörlum mínum annat skipit en bóndum annat, Nj. 42; skipuðu þeir skipin sem bezt, Fms. ix. 401; hverr skal þau (the ships) skipa, Nj. 42; sex skip, öll vel skipuð, Eg. 87; tré alskipað af epluni, Stj. 73.III. to bid, command, Lat. jubere: s. e-m e-ð, freq. in mod. but not found in old writers; hann skipaði mér að fara.B. Reflex. to take a seat or place, draw themselves up; gengu þeir þá inn allir ok skipuðusk í dyrrin, Nj. 198; er menn skipuðusk í sæti sín, Eg. 248; þar var fjöldi fyrir boðs-manna, skipuðusk menn þar í sæti, Nj. 11; víl ek at menn skipisk í sveitir, … skipisk menn nú í sveitir, en síðan skal sveitum skipa í fylking, Ó. H. 205 (skipta, Fms, v. 53, v. l.); þá skipaðisk jarl til atlögu, Fms. i. 169.2. to undergo a change, sometimes with the notion for the better, to be improved; hugr yðvarr hefir skipask, 656 C. 42; mart hefir skipask í Haukadal, ok vertú varr um þik, Gísl. 20; ok er hann hafði þessa vísu kveðit, skipask nokkut hugr þeirra bræðra, Fas. i. 267; hví skipaðisk svá skjótt hugr þinn um málin í dag? Fs. 75; hefir þu mikit skipask síðan vit sámk næst, Fms. vi. 303; kvað eigi son sinn hafa vel skipask, Fas. i. 528; litr hennar skipaðisk á engan veg, Hkr. i. 102; hversu skipaðisk máttr konungsins, Fms. ix. 214: skipask á betri leið. Eg. 416: the saying, mart skipask á manns æfinni, Ó. H. 139, Fms. vii. 156; skjótt hefir hér nú skipask, 148; hvegi er síðan hefir skipask, Grág. i. 227: skipask við e-t, to yield to, be moved by; ekki er þess ván, at pit skipisk við framhvöt orða, ef þit íhugit ekki …, Ld. 260; skipask við fortölur e-s, Fms. i. 285; konungr skipaðisk við fortölur Magnúss, vii. 210, Eg. 167; skipask við orð e-s, id., Fms. ii. 134, xi. 38, Ó. H. 48; s. við orðsending e-s, to answer to one’s call, Fms. xi. 29; hann hét þeim dauða ok meiðslum, þeir skipuðusk ekki við þat, Hkr. i. 277; þenna kost görðu vér Hákoni, skipaðisk hann vel við, he took it in good part, Fms. ii. 35; of health, var heitið fyrir henni ok skipaðisk henni ekki viðr, it took no effect, Bs. i. 791; lagði Hrani um hana beltið ok skipaðisk skjótt við, Fb. ii. 9.II. pass., þeir skipuðusk múrr ok skjöldr, Mar. (a Latinism).III. part. fit, meet; vel skipaðr til klerks, Fms. x. 88; skipaðrar þjónustu af Guði, ii. 199; til-skipað sacramentum, xi. 443. -
111 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
112 very
'veri 1. adverb1) (to a great degree: He's very clever; You came very quickly; I'm not feeling very well.) meget, svært2) (absolutely; in the highest degree: The very first thing you must do is ring the police; She has a car of her very own.) aller-2. adjective1) (exactly or precisely the thing, person etc mentioned: You're the very man I want to see; At that very minute the door opened.) akkurat den/de (osv.)/da; i samme...2) (extreme: at the very end of the day; at the very top of the tree.) på tampen, aller øverst/ytterst (osv.)3) (used for emphasis in other ways: The very suggestion of a sea voyage makes her feel seasick.) bare (tanken på)•identiskIadj. \/ˈverɪ\/ ( oftest ubøyd)1) (bekrefter noe utrolig\/usannsynlig) (faktisk) akkurat den\/det\/de, nettopp den\/det\/de2) ( om tid og sted) nøyaktig, presis, nettopp, akkurat, heltakkurat da \/ akkurat i det øyeblikkpå minuttet \/ snarest \/ øyeblikkelig3) selve, selv, selveste4) ren og skjær, lutter5) ( gammeldags eller litterært) sann, virkelig, riktig, kompletta very little litt, lite grann, en anelsein the very act på fersk gjerningthe very idea! ( positivt og negativt) bare tanken!, for en ide!the very opposite den rake motsetning, stikk motsattthe very truth den fulle og hele sannhetthis very day den dag i dag allerede i dag akkurat den\/denne dagenthis very minute på minuttet, snarest, øyeblikkeligIIadv. \/ˈverɪ\/ ( oftest ubøyd)1) meget, svært, veldig, særdeles, spesielt, særs, i høyeste gradmeget god, utmerket2) aller• she was the very first woman to climb Mt. Everesthun var den aller første kvinnen som klatret opp på Mt. Everestat the very least i det minste, iallfallnot very ikke (noe) større, ikke (noe) særlig, ikke (noe) videre langt i frasomeone's very own bare noens, helt for seg selvvery lately (helt) nyligvery well ok, javel, skal bli -
113 GEFA
* * *(gef; gaf, gáfum; gefinn), v.1) to give (gefa e-m e-t);hann gaf þeim góðar gjafar, he gave them good gifts;gefa e-m ráð, to give one advice;gefa hljóð, to give a hearing;gefa e-m sök, e-t at sök, to lay to one’s charge, to bring a charge against one;gefa slög, to deal blows;gefa e-m drekka, to give one to drink;impers., e-m gefr byr (byri), one gets a fair wind (gaf þeim byr ok sigla þeir í haf);absol., gaf þeim vel, they got a fair wind;ef fœri gefr á, if you get a chance;ef yðr (dat.) gefr eigi missýi í þessu máli, if you are not mistaken in this matter;þat gaf öllum vel skilja, it was clear for all to understand;2) to give, grant;gefa heimleyfi, to grant furlough;gefa e-m grið, to grant quarter or pardon to one;gefa e-m líf, to grant one his life;3) to give in matrimony (ek var ung gefin Njáli);4) to give fodder to cattle, to feed (gefa göltum, nautum, kúm, hestum);5) gefa staðar, to stop;lét hann þá staðar gefa róðrinn, he stopped rowing;6) e-m er e-t svá gefit, or svá gefit um e-t, one is so and so disposed, thinks so and so of a thing (ef þér er þetta svá gefit sem þú segir);7) with preps.:gefa sér litit (mikit) af (or at) e-u, to take little (much) notice of;gefa á e-t, to pour water on;fig. to press on (gefr Ormr þá á);gefa e-m til e-s, to give in return for a thing (gefa fé til sátta);impers., honum hafði vel gefit til (had good luck) um hefndina;gefa sér mikit (lítit) um e-t, to take great (little) interest in (= gefa sér mikit, lítit, af or at e-u);gefa sér fátt um e-t, to take coldly, take little notice of;gefa e-t upp, to give up (gefa upp alla mótstöðu);gefa sik upp, to surrender;gefa upp gamalmenni, to give old people up, let them starve;gefa upp leiguna, to remit the rent;gefa upp sakir, to remit offences;upp gefinn, exhausted;gefa e-t við e-u, to give in payment for;gefa sik við, to give in (þat er líkara, at ek gefa mik við);8) refl., gefast.* * *pret. gaf, 2nd pers. gaft, mod. gafst, pl. gáfu; pres. gef; pret. subj. gæfi; part. gefinn; with neg. suff. gef-at, gaft-attu, Fm. 7; mid. form gáfumk ( dabat or dabant mihi, nobis), Stor. 23, Bragi, Edda: [Goth. giban = διδόναι; A. S. gifan; Engl. give; Dutch geven; O. H. G. gepan; Germ. geben; Swed. gifva; Dan. give.]A. To give, with acc. of the thing, dat. of the person; g. gjafar, to give gifts, Fm. 7, Fms. vii. 40, Nj. 29, Hm. 48; mikit eitt skala manni gefa, 51; hann kvaðsk eingin yxn eiga þau áðr at honum þætti honum gefandi (gerundial, worth giving to him), Rd. 256; hann gaf stórgjafir öllu stórmenni, Ld. 114; hann gaf þeim góðar gjafir at skilnaði, Gísl. 9; Rútr gaf henni hundrað álna, Nj. 7; viltú g. mér þá, 73, 75, 281, passim.II. to give in payment, to pay; gefa vildim vit þér fé til, we will give thee money for it, Nj. 75; yðr væri mikit gefanda (gerundial) til, at þér hefðit ekki íllt átt við Gunnar, you would have given a great deal not to have provoked Gunnar, 98; ek mun g. þér til Guðrúnu dóttur mína ok féit allt, id.: to lay out, hann gaf sumt verðit þegar í hönd, Gísl. 12; gefa e-t við e-u, to pay for a thing; at þér gefit mjök margra Kristinna manna líf við yðvarri þrályndi, that you will cause the loss of many Christian lives with your stubbornness, Fms. iv. 195; þat er líkara at ek gefa mikit við, Nj. 53; gefa sik við e-u, to give oneself to a thing, attend to, be busy about, mod.: gefa í milli, to discount; hygg at hvat þú gefr í milli tveggja systra, Fms. iv. 195 (hence milli-gjöf, discount).III. in special sense, to give in matrimony; Njáll bað konu til handa Högna ok var hon honum gefin, Nj. 120; Vígdís var meir gefin til fjár en brautargengis, V. had been more wedded to the money than to her advancement, Ld. 26; segir at dóttir þeirra muni eigi betr verða gefin, 114:—gefa saman, to betroth, Fms. x. 381:—in mod. sense to marry, of the clergyman.2. to give as a dowry, portion; búum þeim er Sveinn hafði gefit til hennar, Fms. x. 310 (hence til-gjöf, dowry); eigi skal ok í klæðum meira heiman gefask með konu en þriðjungr (hence heiman-gjöf, dowry), Gþl. 212:—so also, gefa í erfðir, to give as inheritance, Bs. i. 285:—gefa ölmusu, to give alms, Bs. passim; gefa fátækum, to give to the poor, passim.IV. to give, grant; hann gaf honum vald yfir öllu landi, Fms. i. 18; gefa heimleyfi, to grant ‘home-leave,’ furlough, ix. 474; gefa orlof, ii. 64; gefa grið, to grant a truce to one, pardon, Nj. 165, Fms. ix. 479; gefa e-m líf, to grant one his life, 470.V. in various phrases; gefa e-m nafn, to give one a name, Nj. 91, Fms. i. 23, Grág. ii. 146; gefa þakkir, to give thanks, Fms. i. 231; gefa e-m tillæti, to indulge one, Nj. 169; gefa e-m rúm, to give place to one, Fms. ii. 254, vi. 195; gefa ráð, to give counsel, advice, Nj. 75, 78; gefa góð orð, to give good words, answer gently; gefa e-m stór orð, to give one big words, Fms. v. 158; gefa slög, to deal blows, ix. 313; gefa gaum at, to give heed to, Nj. 57, Eg. 551; gefa hljóð, to give a hearing, in public speaking, Nj. 230; gefa tóm, to give time, leisure, 98; gefa ró reiði, to calm one’s wrath, 175:—gefa e-m sök, to bring a charge against, complain of, 82; ok gaf ek þó hjálminum enga sök á því, I did not like the helmet less for that, Ld. 128; at eigi sé mælt, at þú gefir dauðum sök, that thou bringest a charge against a dead man (which was unlawful), Nj. 82; en hvártki okkat gefr þat öðru at sök, neither of us likes the other the less for that, 52; ekki gef ek þér þat at sök þótt þú sér engi bleyðimaðr, 54; engi þorði þó sakir á at gefa, none durst complain, Al. 123; Sigurðr jarl bað konung eigi gefa Þrændum þetta at sök, Fms. i. 57; gefa kæru upp á e-n, to give in a complaint against one, Dipl. ii. 13.2. gefa sér um …, to give oneself trouble about, take interest in, mostly followed by a noun; gefa sér fátt um e-t, to take coolly; gefa sér mikit um, to take great interest in; Þorfinnr lét gefa honum mat, en gaf sér lítið at honum, but else took little notice of him, Grett. 96; ekki er þess getið, at hann gæfi sér mikit um, that he shewed great interest, Fms. i. 289; mun ek mér ok ekki um þetta gefa, I will let this pass, not take offence at it, Boll. 354; en ef til mín kæmi tveir eða þrír, þá, gaf ek mér ekki um, then I took no notice of it, Fms. ii. 151; konungr gaf sér fátt um þat, Fb. i. 261; hann þóttisk vita hvat keisaranum mislíkaði ok gaf sér þó ekki um at sinni, Fms. vi. 71; ok gáfu sér ekki um viðbúnaðinn, vii. 87; so also, Skúli gaf sér litið at hvat biskup sagði, S. troubled himself little at what the bishop said, Bs. i. 873:—akin is the mod. phrase, eg gef ekki um það, I do not want it; gefðu ekki um það, do not care for it, mind it not; eg gaf ekki um að sjá það, I did not want to see it, etc.3. gefa staðar, to stop; lét hann þá staðar gefa róðrinn, he stopped rowing, Fms. vi. 384; konungr gaf staðar ok hlýddi til frásagnar þeirra, viii. 400; ok þá er sá íss gaf staðar ok rann eigi, Edda 3; ok þeir gefa eigi stað ferðinni fyrr en þeir kómu norðr, 151 (pref.); svá at staðar gaf (MS. naf) höndin við sporðinn, 40.VI. to give out, deal out; hón bað gefa sér drekka, bade give him to drink, Eg. 604: to give a dose, gefa e-m eitr, Al. 156:—absol. to give fodder to cattle, gefa göltum, Hkv. 2. 37; gefa nautum, kúm, hestum, Sturl. ii. 42, Gísl. 28:—gefa á, to dash over, of sea-water, cp. ágjöf: to pour water on, var gluggr á ofninum syá at útan mátti á gefa, Eb. 134; síðan lét hann gefa útan á baðit í glugg, 136; gefa á ker, to fill a goblet, Clar.: metaph. to press on, gefr Ormr þá á, Fb. i. 530 (in wrestling).VII. with prepp., fyrir-gefa, to forgive, freq. in mod. usage, but scarcely found in old writers; so also gefa til, cp. Dan. tilgive, D. N., vide Safn i. 96, (rare and obsolete):—gefa upp, to give up; gefa upp gamalmenni, to give old people up, let them starve, Fms. ii. 225; gefa upp föður eða móður, 227; bændr báðu hann gefa upp eyna, Grett. 145: to remit, en þó vil ek nú upp gefa þér alla leiguna, Nj. 128; gaf honum upp reiði sína, Fms. x. 3, 6; ok gefit oss upp stórsakir, ii. 33; Brján konungr gaf upp þrysvar útlögum sínum inar sömu sakir, Nj. 269: absol., hvárt vilit þér gefa honum upp, pardon him, 205; gefa upp alla mótstöðu, to give up all resistance, Fms. ix. 322; gefa sik upp, to give oneself up, surrender, i. 198; þá gefum vér upp várn stað, 104; gefa upp ríki, konungdóm, to give up the kingdom, abdicate, resign, x. 4, xi. 392: to give up, hand over to one, Magnús konungr gaf honum upp Finnferðina með slíkum skildaga, vii. 135; ek vil gefa ykkr upp búit at Varmalæk, Nj. 25; allir hafa þat skaplyndi at gefa þat fyrst upp er stolit er, 76: to give up, leave off, gefa upp leik, to give up playing, Fas. iii. 530; gefa upp horn, Fms. vi. 241: to exhaust, empty, upp ætlu vér nú gefnar gersimar yðrar, vii. 197.B. IMPERS., a naut. term; e-m gefr byri, byr (acc. pl. or sing.), one gets a fair wind; gaf þeim byr ok sigla þeir í haf, Nj. 4; gaf þeim vel byri, 138; er þeir vóru búnir ok byr gaf, Eg. 99: so also absol. with or without dat. of the person, gaf kaupmönnum burt af Grænlandi, the sailors got a wind off Greenland, so as to sail from it, Fb. iii. 454; því at eigi gaf suðr lengra, Fms. ii. 185; gaf þeim vel, ix. 268; gaf honum ílla, x. 4; gaf honum eigi austan, Nj. 63: so in the saying, svo gefr hverjum sem hann er góðr.2. in other phrases, to get a chance; ef færi (acc.) gefr á, if you get a chance, Nj. 266; halda njósnum, nær bezt gæfi færi á honum, to keep a look-out, when there was best chance to get at him, 113; til þess gefr nú vel ok hógliga, ‘tis a fair and easy opportunity for that, Al. 156; mæltu menn at honum hafði vel gefit til ( had good luck) um hefndina, Fms. vii. 230; ef yðr (dat.) gefr eigi missýni í þessu máli, if you are not mistaken in this matter, Fbr. 32; gaf þeim glámsýni (q. v.) er til vóru komnir, Sturl. i. 179, Stj. 401; þá gaf mér sýn, then I beheld (in a vision), Fms. vii. 163; þat gaf öllum vel skilja, it was clear for all to understand, it lay open to all, vi. 70; e-m gefr á að líta, one can see, i. e. it is open and evident.C. REFLEX., gefask vel (ílla), to shew oneself, prove good ( bad); það sé ván at þú gefisk honum eigi vel, er þú gefsk öllum öðrum mönnum ílla, Nj. 32; eigi deilir litr kosti ef þú gefsk vel, 78; hversu gafsk Björn þér, Kári, 265; opt hafa mér vel gefisk yður ráð, your counsels have often proved good to me, Ld. 252; hefir þeim þat ok aldri vel gefisk ( it has never turned out well) í þessu landi, Fms. vii. 22; ílla gefask ílls ráð, a saying, Nj. 20; hétu allir góðu um at gefask vel (i. e. to fight manfully), Fms. vii. 262:—to happen, turn out, come to pass, sem síðan gafsk, x. 416; svá honum gafsk, so it turned out for him, Sl. 20; ok svá gæfisk, ef eigi hefði Guð þá sína miskun til sent, and so it would have come to pass, unless …, Fms. x. 395:—gefsk mér svá, it seems to me so, methinks it is so, Karl. 290, 308 (vide A. V. 2. above); þat allsheri at undri gefsk, to all people it is a wonder, Ad. 18; e-m er e-t svá gefit, to be so and so disposed, to think so and so of a thing; ef þér er þetta svá gefit sem þú segir, Fms. v. 236; svá er mér gefit, son minn, at ek em þér fegin orðin, Ó. H. 33; sagði hann at svá mundi jarli gefit, Fms. ix. 244; en svá ætla ek flestum lendum mönnum gefit, at eigi munu skiljask frá Skúla jarli, 429, v. l.; þyki mér ok sem svá muni flestum gefit, at fé sé fjörvi firr, Ld. 266; en þat mun þó mestu um stýra hversu Þórdísi er um gefit, 302; síðan talaði konungr þetta mál við systur sína, ok spurði hversu henni væri um þetta gefit, Fms. ii. 221: of the gifts of nature, mikill máttr er gefinn goðum várum, Nj. 132; ok er þat mál manna, at henni hafi allt verit ílla gefit þat er henni var sjálfrátt, i. e. that she was a bad woman in everything of her own making (but well gifted by nature), 268; ok svá er sagt at honum hafi flestir hlutir höfðinglegast gefnir verit, 254.2. with prepp., gefask upp, to give up, give in, surrender, Nj. 64, 124, Eg. 79: mod. to lose one’s breath: upp gefinn, upset; eigi þykjumk ek upp gefinn þó at ek sjá smávofur, Grett. 112; eigi þyki mér vit upp gefnir, ef vit veitumk at, 131; en þó at þeir feðgar sé ríkir menn, þá eru vér þó ekki upp gefnir fyrir þeim, Fb. ii. 195: in mod. usage, exhausted, having lost one’s breath, eg er uppgefinn; also of a horse, hann gafsk upp, harm er stað-uppgefinn:—e-m gefsk yfir, to do wrong, commit a fault, fail; þat mæla menn at þessi hlutr hafi konunginum yfir gefisk helzt, Fms. xi. 283; ef göfgum mönnum gáfusk stórir hlutir yfir, if the noble gave gross offence, did evil things, Bs. i. 107; engi er svá vitr at eigi gefisk yfir nokkut sinn, Karl. 451:—to give oneself to one, gefask Kristi, N. G. L. i. 339; gefsk þú hánum þá í dag með Guði, Nj. 157; gefask á vald e-s, to give oneself into another’s power, Fms. ix. 479.II. recipr. to give to one another; gefask gjöfum, Bret. 48; gáfusk þeir gjöfum áðr þeir skildu, Bs. i. 274.III. part. gefinn, given to a thing, in a spiritual sense, devout; g. fyrir bækr, lestr, smíðar, etc., given to books, reading, workmanship, etc. -
114 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
115 hjärta
substantiv1. hjerte(muskel) (anatomi m.m.)Det stikker i E's hjerte, når hun arbejder for megetVanillehjerter er meget populære konditorkager (jf. linser!)Domkirken og universitetet ligger i centrum af L.4. indlevelse, medfølelseHar du verkligen hjärta att bära digåtså här!
Hvordan kan du opføre dig så ufølsomt!Sammensatte udtryk:fighterhjärta; harhjärta; stenhjärta
person med fighterånd; bangebuks (kryster); hjerte af stenbärnstenshjärta; löjtnantshjärta; pepparkakshjärta
ravhjerte; løjtnantshjerte; brunkageSærlige udtryk:Noget varmer en om hjertet, blive rørt og gladFörlora sitt hjärta till någon, skänka någon sitt hjärta
Tabe sit hjerte til nogen, blive forelsketHave et hjerte af guld, være meget godhjertet (storsindet, trofast, hjælpsom)Ha hjärtat på rätta stället, med hjärtat på rätta stället
Have hjertet på (det) rette sted, være venlig, forstående, hjælpsom, pålideligHave noget (specielt) at berettte (fortælle, betro en)Knuse nogens hjerte, gøre nogen fortvivletNoget ligger én på hjerte, noget er meget vigtigtGranske hjerte og nyrer, grundigt ransage (sig selv)Noget skærer en i hjertet, noget vækker stærke følelser af medlidenhed (beklagelse, forfærdelse) hos nogenBære hjertet på læberne, være åbenhjertig, udtrykke sin oprigtige meningTa någon/något till sitt hjärta
Tage nogen/noget til sit hjerte, være varmt engageret i nogen/nogetUdkramme (udøse) sit hjertet for nogen, fortælle om sine inderste hemmelighederBristet hjerte, sønderknustHjärtans gärna!
Meget gerne! -
116 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
117 reach
ri: 1. verb1) (to arrive at (a place, age etc): We'll never reach London before dark; Money is not important when you reach my age; The noise reached our ears; Has the total reached a thousand dollars yet?; Have they reached an agreement yet?) nå, komme fram til2) (to (be able to) touch or get hold of (something): My keys have fallen down this hole and I can't reach them.) rekke, nå, gripe etter3) (to stretch out one's hand in order to touch or get hold of something: He reached (across the table) for another cake; She reached out and took the book; He reached across/over and slapped her.) strekke ut etter4) (to make contact with; to communicate with: If anything happens you can always reach me by phone.) nå, få tak i5) (to stretch or extend: My property reaches from here to the river.) strekke, rekke2. noun1) (the distance that can be travelled easily: My house is within (easy) reach (of London).) rekkevidde, avstand2) (the distance one can stretch one's arm: I keep medicines on the top shelf, out of the children's reach; My keys are down that hole, just out of reach (of my fingers); The boxer has a very long reach.) rekkevidde3) ((usually in plural) a straight part of a river, canal etc: the lower reaches of the Thames.) rett strekningnå--------rekke--------rekkevidde--------strekningIsubst. \/riːtʃ\/1) det å rekke, det å strekke2) rekkevidde, omfang, utstrekning, fatteevne3) ( om skytevåpen) skuddvidde4) strekning, strekke, områdebeyond one's reach over ens fatteevnebeyond\/out of (the) reach of gunshot ( om skytevåpen) utenfor skuddvidde, ikke på skuddholdget out of reach trekke seg unna, komme seg vekkkeep out of the reach of danger unngå alle farerout of reach utenfor rekkevidde, uoppnåeligto be kept out of children's reach eller to be kept out of the reach of children oppbevares utilgjengelig for barnwithin arm's reach se ➢ arm, 1within easy reach of i umiddelbar nærhet avIIverb \/riːtʃ\/1) strekke, rekke (ut)2) gripe, ta3) rekke, gi• reach me that book, please4) ( også overført) nå, nå opp til, nå frem til, rekke (frem til), komme frem til• as soon as they had reached the station, they started to bickerså snart de hadde kommet frem til stasjonen, begynte de å kjekle5) nå, komme opp i6) kontakte, sette seg i forbindelse med7) ( om alder) (opp)nå, bli8) ( sjøfart) seile med vinden på tvers9) (amer., slang) bestikke, kjøpe, smørereach for somebody\/something gripe etterreach somebody by something få tak i noen på noe -
118 skrive
make out, put, write* * *vb (skrev, skrevet) write ( fx learn to write; write well; write one's name (, a letter, a book); she writes for a living),( i hast) scribble;( på maskine) type;( udfærdige) write (out) ( fx a cheque, a report), make out ( fx an application, a list, a report), draw up ( fx a contract, a list);( føre på éns regning) put down to somebody ( fx put it down to me),(mere F) charge to somebody's account ( fx she ordered it to be charged to her account);[ skrive én](dvs om politiet) book somebody, take somebody's name and address;[ hvad skriver vi i dag?] what date is it (today)?[ den der skriver disse linier] the present writer;[ hvorledes skrives Deres navn?] how do you spell your name?[ det skrevne ord] the written word;[ skrive rent], se rent;[ som skrevet står] as it says in Holy Writ;[ med sig:][ skrive sig noget bag øret] make a mental note of something;[skrive sig for $10] put oneself down for $10,(mere F) subscribe $10;[ skrive sig fra] be derived from,( fra person) originate with,( datere sig fra) date from;( om forfatter) get it out of one's system;[ med præp & adv:][ skrive `af] copy out, make a copy of, transcribe ( fx a text);( på regnskab) write off;[ skrive bag på en check] endorse a cheque;[` skrive efter](dvs rekvirere) write for;[ skrive ens håndskrift ` efter] imitate somebody's handwriting;(dvs ved bedrageri) forge somebody's signature;(se også I. diktat);(dvs debitere) put it down to him,(mere F) charge it to his account;[skrive ham for $5]( om bidrag) put him down for $5;[ skrive i et blad] contribute to a paper, write for a paper;[ skrevet i hånden] written by hand, hand-written;[ det stod skrevet i hans ansigt] it was written all over his face;[ skrive ind]( i en bog) enter,(renskrive fx en stil) make a fair copy of;(se også indskrive);[ skrive med]( om redskab) write with ( fx a pen, a pencil, a piece of chalk),( om resultat) write in ( fx write your essay in ink and not inpencil; written in capital letters (, ink));( om stavning) spell (el. write) with ( fx the name is spelt (el.written) with an h);[ ordet skrives med stort (, lille el. småt)] the word is spelt (el.written) with a capital (, small letter);( også) capitalize;[ skrive ned]( notere) write down,( især efter diktat) take down;( i værdi) write down,( om vare i butik) mark down;[ skrive `om]( igen) rewrite;[` skrive om]( berette om) write about ( fx one's childhood),( behandle) write on ( fx the history of printing);[ skrive op]( notere) write down,( ordinere) prescribe;( forhøje prisen på) write up,( om vare i butik) mark up;[ skrive på en bog] be working on (el. at) a book, be writing a book;[ skrive på maskine] type;[ skrive til en] write to somebody; write somebody ( fx she writes me every day);[ skrive noget ` til](= tilføje) add something;[ det skal skrives til Mr Jones] put it down to Mr Jones, please;(mere F) charge it to Mr Jones' account, please;[ skrive ud]( afskrive) copy (out),( fylde med skrift) write full;[ skrive ordet helt ud] write the word in full;[ skrive uden på et brev] address a letter;(fig) endorse;[ det navn (dvs pseudonym) han skriver under] his pen name;[ skrevet under et falsk navn] written under a false name. -
119 halda
* * *(held; hélt, héldum; haldinn), v.I. with dat.1) to hold fast (Gunnarr var kyrr svá at honum hélt einn maðr);to keep back, restrain (Hrafn fekk eigi haldit henni heima);2) to withhold (héldu bœndrgjaldinu);3) to keep, retain (þú skalt jafhan þessu sæti halda);to preserve (halda virðingu sinni, lífi ok limum);halda vöku sinni, to keep oneself awake;4) to hold, keep one’s stock;also ellipt. (vetr var illr ok héldu menn illa);5) phrases, halda njósnum, to keep watch, to spy (= halda njósnum til um e-t);halda (hendi) fyrir auga, to hold (the hand) before the eyes, shade the eyes;halda hendi yfir e-m, to protect one;6) to hold, stand, steer, ellipt., þeir héldu aptr (held back again) um haustit;þeir héldu út eptir fírði, they stood out the firth;halda heim, to steer homewards;7) to graze, put in the field (halda fé til haga);8) impers. to continue, last (hélt því lengi um vetrinn);II. with acc.1) to hold in possession, a fief, land, estate (þeir héldu alla hina beztu staði með sjónum);2) to hold, keep, observe, a feast, holiday (í hvers minning heldr þú þenna. dag?);3) to keep (halda orð sín, eið, sættir, frið);to observe (halda guðs lög ok landsins);4) to uphold, maintain, support (halda vini sína, halda e-n til ríkis);5) halda sik, to comport oneself (kunna halda sik með hófi);halda sik ríkmannliga, to fare sumptuously;halda sik aptr af e-u, to abstain from;6) to hold, consider, deem (hón hélt engan hans jafningja);7) to hold, keep up;halda varnir, to keep up a defence;halda vörð, to keep watch;8) to hold, compel, bind (heldr mik þá ekki til útanferðar);þó heldr þik várkunn til at leita á, thou hast some excuse for trying;III. with preps.:halda á e-u, to hold, wield in the hand (halda á sverði);to hold to a thing, go on with it, be busy about (halda á drykkju, á ferð sinni, á sýslu);halda e-t af e-m, to hold (land, office) from or of one (þeir er höfðu haldið land af Danakonungi);halda mikit af e-m, to make much of one;halda eptir e-m, to pursue one;halda e-u eptir, to keep back;halda sik frá e-u, to keep oneself back from, refrain from;halda e-u fram, to uphold, support;halda e-u fyrir e-u, to withhold from one;to protect against (héldu engar grindr fénu fyrir birninum);halda e-n fyrir e-t, to hold, consider one to be so and so (síðan hélt konungr Erling fyrir tryggvan vin);halda í e-t, to hold fast, grasp (þú skalt halda í hurðarhringinn);halda til e-s, to be the cause of, be conducive to;heldr þar margt til þess, there are many reasons for this;hélt til þess (conduced to it) góðgirni hans;halda til e-s, to be bent on, fond of (halda mjök til skarts, til gleði);halda til jafns við e-n, to bear up against one, to be a match for one;halda um e-t, to grasp with the hand (= halda hendi um e-t);halda barni undir skírn, to hold at baptism;halda e-u upp, to hold aloft, lift (halda upp höndum);halda upp árum, to hold up the oars, cease pulling;to uphold, maintain, support (halda upp hofum, kristninni);to keep going (halda upp bardaga);to discharge (halda upp kostnaði, bótum);halda upp bœnum fyrir e-m, to pray for one;halda e-u við, to maintain a thing;halda við e-m, to stand against (hvar sem harm kom fram, hélt ekki við honum);impers. to be on the point of;hélt þá við atgöngu (acc.), they were near coming to fight;heldr nú við hót, it is little short of threats;IV. refl., haldast.* * *u, f. = hadda, q. v. -
120 natt
substantivEn drömlös natt, en sömnlös natt, en tropisk natt
En drømmeløs nat, en søvnløs nat, en tropisk nat
God natt på dig, min lilla vän!
God nat, min lille ven!
Kan John få föräldrapenning när han jobbar natt (nattskift)?
Kan J. få forældrebidrag, hvis han arbejder om natten, har natarbejde?
Vill du stanna (ligga) över natten (vill du övernatta, natta över)?
Vil du sove her i nat, vil du overnatte?
"Natten är dagens mor", en delvis självbiografisk pjäs av Lars Norén
"Natten er dagens mor", et delvis selvbiografisk teaterstykke af L. N. (L.N. 1944-; stykkets titel er hentet fra et digt af digteren E.F. Stagnelius 1793-1823)
bröllopsnatt; höstnatt; lördagsnatt
bryllupsnat; efterårsnat; lørdagsnat
Det är god natt med det!
Det er slut med det!
Forskellige som nat og dag, meget forskellige
Mitt i natten; På natten, på nätterna
Midt om natten; Om natten
См. также в других словарях:
Dag Hammarskjöld — (1905 1961) var en svensk diplomat og de Forenede Nationers generalsekretær fra april 1953 til sin død ved et flystyrt i Rhodesia i september 1961 … Danske encyklopædi
Dag the Wise — Illustration by Gerhard Munthe (1899) Dag the Wise or Dagr Spaka (2nd or 3rd century AD) was a mythological Swedish king of the House of Ynglings. He was the son of Dyggvi, the former king. According to legend, he could understand the speech of… … Wikipedia
Hellig tre kongers dag. — er en kirkelig festdag, som fejres 6. januar. Baggrunden herfor er beretningen i Matthæusevangeliet: 10 Men da Jesus var født i Bethlehem i Judæa, i Kong Herodes Dage, se, da kom der vise fra Østerland til Jerusalem og sagde: Hvor er den Jødernes … Danske encyklopædi
FN-dag — FN dagen er blevet fejret hvert år siden 1948. Navnet De Forenede Nationer blev i øvrigt foreslået af præsident Franklin D. Roosevelt og blev anvendt første gang i De Forenede Nationers erklæring af 1. januar 1942, hvor repræsentanter fra 26… … Danske encyklopædi
Dan Turèll — Portrait of Dan Turèll from the early 1980s Born March 19, 1946(1946 03 19) Vangede, Denmark Died October 15, 1993 … Wikipedia
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Премия Министерства культуры Норвегии «За детскую и юношескую литературу» — Оригинальное название норв. Kulturdepartementets priser for barne og ungdomslitteratur Награда за выдающиеся достижения в области детской литературы … Википедия
Coast Air — IATA BX ICAO CST Callsign COAST CENTER Founded 1988 Ceas … Wikipedia
Progress Party (Norway) — For the 1957 party by the same name, see Progress Party (Norway, 1957). Progress Party Fremskrittspartiet Leader Siv Jensen … Wikipedia
Nordgermanische Religion — Als Nordgermanische Religion wird die Gesamtheit von Kulten und diesen zugrunde liegenden religiösen Vorstellungen verstanden, die in vorchristlicher Zeit im skandinavischen Raum verbreitet waren. Inhaltsverzeichnis 1 Hintergrund 2 Vorwikingische … Deutsch Wikipedia
Якобсен, Ролф — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Якобсен. Ролф Якобсен норв. Rolf Jacobsen Ролф Якобсен. 1990 Дата рождения … Википедия