-
1 thick
Ɵik 1. adjective1) (having a relatively large distance between opposite sides; not thin: a thick book; thick walls; thick glass.) tykk2) (having a certain distance between opposite sides: It's two inches thick; a two-inch-thick pane of glass.) tykk3) ((of liquids, mixtures etc) containing solid matter; not flowing (easily) when poured: thick soup.) tykk4) (made of many single units placed very close together; dense: a thick forest; thick hair.) tett, tykk5) (difficult to see through: thick fog.) tett, tykk6) (full of, covered with etc: The room was thick with dust; The air was thick with smoke.) tett med, fylt av7) (stupid: Don't be so thick!) dum, teit2. noun(the thickest, most crowded or active part: in the thick of the forest; in the thick of the fight.) midt i det tykkeste; tykke skogen; kampens hete- thickly- thickness
- thicken
- thick-skinned
- thick and fast
- through thick and thintett--------tykk--------uklarIsubst. \/θɪk\/1) den tykke, det tykke2) ( hverdagslig) kjøtthuecome right into the very thick of it eller come right into the very thick of things havne midt i begivenhetenes sentrumin the thick of the crowd midt i trengselen, der trengselen er som størstin the thick of the fight eller in the thick of the battle midt (oppe) i striden, i kampens hetestick together through thick and thin holde sammen i tykt og tyntstick to somebody through thick and thin følge noen gjennom tykt og tyntthrough thick and thin gjennom tykt og tyntIIadj. \/θɪk\/1) tykk, grov2) (om f.eks. skog eller tåke) tett, tettpakket3) tykk, fyldig4) tallrik, hyppig forekommende5) ( om væske) tykk, tyktflytende, jevn6) ( om væske) grumset, uklar7) ( om luft) tett, tykk, tung8) tåket9) ( om stemme) grøtet, tykk, snøvlet, utydelig12) ( hverdagslig) tykkskallet, dum, treg13) ( hverdagslig) på god fot, uatskillelige14) ( hverdagslig) mye, drøythave a thick head være tykk i hodet være tung i hodetbe thick as thieves henge sammen som erterisbe thick as two short planks være dum som et brødthick with ( også overført) tykk av, full av, fylt medmed et tykt lag av( hverdagslig) god venn med, bestevenn medthis is a bit (too) thick! eller that is a bit (too) thick! nå går det for langt!, det er det verste!, det er i drøyeste laget!IIIadv. \/θɪk\/1) tykt2) tett, rikelig, fyldiglay it on thick ( overført) smøre tykt på, overdrivethick (and fast) tett i tett, tett etter hverandre, tett på hverandre, slag i slag -
2 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
3 filter
'filtə 1. noun1) (a strainer or other device through which liquid, gas, smoke etc can pass, but not solid material: A filter is used to make sure that the oil is clean and does not contain any dirt; ( also adjective) filter paper.) filter2) (a kind of screening plate used to change or correct certain colours: If you are taking photographs in sun and snow, you should use a blue filter.) (lys-/farge)filter2. verb1) ((of liquids) to (become) clean by passing through a filter: The rain-water filtered into a tank.) filtrere, sive2) (to come bit by bit or gradually: The news filtered out.) sive ut•filterIsubst. \/ˈfɪltə\/1) filter (også fotografi og kjemi)2) sil, filterapparat3) (samferdsel, også filter signal) grønn pil (for svingende trafikk)IIverb \/ˈfɪltə\/1) filtrere, sile2) trakte (kaffe) (gjennom filter)3) filtreres, siles4) ( samferdsel) svinge av (fra stillestående fil)5) sive gjennomfilter into ta seg inn i, langsomt vinne innpass ifilter out (through) fjerne ved filtrering ta seg ut (igjennom)filter through ( også) sive gjennom, sno seg gjennom -
4 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
5 jam
‹æm I noun(a thick sticky substance made of fruit etc preserved by being boiled with sugar: raspberry jam; ( also adjective) a jam sandwich.) syltetøy, marmelade- jammyII 1. past tense, past participle - jammed; verb1) (to crowd full: The gateway was jammed with angry people.) stappe, proppe2) (to squeeze, press or wedge tightly or firmly: He jammed his foot in the doorway.) presse; klemme3) (to stick and (cause to) be unable to move: The door / steering-wheel has jammed.) sitte fast4) ((of a radio station) to cause interference with (another radio station's broadcast) by sending out signals on a similar wavelength.) forstyrre2. noun1) (a crowding together of vehicles, people etc so that movement is difficult or impossible: traffic-jams.) -kork, blokkering2) (a difficult situation: I'm in a bit of a jam - I haven't got enough money to pay for this meal.) knipe•- jam onblokkering--------knipe--------syltetøyIsubst. \/dʒæm\/1) syltetøy2) ( elektronikk) blokkering, opphoping3) klem, press, det å sitte fast4) trengsel, kork5) ( teknikk) stans, lås6) ( sjøfart) beknip7) ( radio) forstyrrelse8) (slang, overført) knipe, klemme, klammeri9) (musikk, også jam session) jam, jam session10) fornøyelse, lett matchbit of jam hell, flaks fornøyelsebe in a jam sitte i klisteret, være i trøbbeljam of logs tømmervasejam tomorrow gull og grønne skogerput on jam (austr., slang) gjøre seg viktig, spille overlegensome people get all the jam det er noen som har detIIverb \/dʒæm\/1) ( basketball) dunke2) klemme, trykke, presse3) fylle, blokkere4) sette(s) ut av funksjon, (få til å) låse seg, henge seg opp5) ( sjøfart) komme i beknip6) ( radio) forstyrre, jamme7) komme i klemme, bli blokkert, bli fastkilt8) ( musikk) jamme9) (amer.) knullejam into presse inn i, presse ned ijam on the brakes hive seg på bremsene, bremse hardtjam something through (amer.) trumfe noe gjennomjam together klemme sammenjam up ( også overført) bremse opp, stoppeIIIadv. \/dʒæm\/propp- -
6 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
7 force
fo:s 1. noun1) (strength or power that can be felt: the force of the wind.) kraft, makt2) (a person or thing that has great power: the forces of Nature.) (-)kraft, (-)styrke3) ((sometimes with capital) a group of men prepared for action: the police force; the Royal Air Force.) styrke2. verb1) (to make (someone or something) do something, go somewhere etc, often against his etc will: He forced me to give him money.) tvinge, presse2) (to achieve by strength or effort: He forced a smile despite his grief.) presse, forsere, overanstrenge•- forced- forceful
- forcefully
- forces
- in
- into forcedra--------hale--------kraft--------makt--------puffe--------skubbe--------sprenge--------styrke--------trekke--------tvinge--------voldIsubst. \/fɔːs\/1) ( også overført) styrke, kraft, makt2) styrke, tropp3) vold4) hold, tyngde, substans, beviskraft, virkning5) bindende virkning, gyldighet, lovs kraft6) egentlig innhold, eksakt innhold, eksakt betydning, eksakt mening7) ( fysikk) kraft8) ( tennis) hard ball, hardt slag9) ( kortspill) kravmeldingbrute force rå kraft, voldby force med vold, med maktby force of i kraft avby force of arms med våpenmakt, med våpen i håndby force of habit av gammel vanecome into force tre i kraftcome\/put in(to) force ( om lov) tre i kraft iverksetteforce of character karakterstyrkethe force of circumstances omstendighetenes makt, nødsituasjon(en)force of contrast kontrastvirkningforce of habit vanens maktforce of will viljestyrkeforces stridsstyrkerthe forces of darkness mørkets makter\/krefterthe forces of nature naturkreftenebe in force være i kraft, gjelde, stå ved lagin (great) force ( militærvesen) med store styrker, mannsterkein full force med full styrke, mannsterkejoin forces slå seg sammen, alliere segjoin the Forces gå inn i militæret, verve seglose force miste styrke, svekkesof force ( gammeldags) med nødvendighetrules (previously) in force (tidligere) gjeldende loversuperior force overmaktthe armed forces de væpnede styrkerIIverb \/fɔːs\/1) tvinge, betvinge• force an analogy \/ a simile2) presse, trykke, forsere• force the pace \/ the runningforsere farten \/ sette opp tempoet3) forsere, storme, innta, erobre, bane seg vei, brøyte seg gjennom, bryte gjennom4) bryte opp, sprenge• force a lock \/ a door5) tiltvinge seg, trenge seg6) ( kortspill) kravmelde, trumfe, spille ut trumf7) skynde på, forsere, drive frem, presse frem, tvinge frem, drive gjennom, tvinge igjennom, trumfe igjennom8) ( gartnerfag) drive (frem)9) voldtaforce along rive med segforce an entrance into se ➢ entrance, 1force a passage eller force one's way bane seg vei med vold, trenge seg inn, trenge seg gjennomforce away drive bort, bryte løs, rive løsforce down presse ned, trykke ned, drive ned, tvinge ned, tvinge i segforce in hamre\/banke innforce on drive fremforce oneself (up)on tvinge\/trenge seg påforce one's voice anstrenge stemmenforce out presse\/tvinge fremforce something from\/out of someone fravriste noen noe• I will force the truth out of you!force something (up)on someone tvinge noe på noenforce the bidding ( auksjon) presse opp budeneforce the game forsere spillet, spille høytforce the sense of a word tøye et begrepforce through drive\/trumfe gjennomforce up presse\/hausse opp -
8 rake
reik 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rive, rake2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rive, rake3) (the act of raking: to give the soil a rake.) raking2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rake2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) kare3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) bestryke, holde under ild•- rake upriveIsubst. \/reɪk\/1) ( redskap) rive, rake2) ( om vinkel e.l.) helling, skråning, reisning (sjøfart), fall (sjøfart), fremspring, vingespissvinkel (på fly)3) ( mekanikk) sponvinkelIIsubst. \/reɪk\/ eller rakehelllibertiner, uthaler, vellystinga rake's progress ( om et utsvevende liv) et gradvis forfallIIIverb \/reɪk\/1) rake, rake i2) samle (sammen), skrape (sammen), håve inn3) lete i, gjennomrote, gjennomsøke4) fare over (med blikket), granske5) skrape over, sneie ved6) ( militærvesen) enfilere, beskyte langskips, bestryke, flankere7) ( studere terrengsystematikk) avsøke, granske8) helle, skråne, lene seg (bakover)rake about\/among something rote i noerake and scrape kare til seg, sope innrake in sope innrake out rake utlete fremrake (over) søke\/rote gjennomrake through\/over lete\/gå gjennom• rake through\/over old manuscriptsrake together\/up rake sammen, skrape sammen (også overført)• rake together\/up a bit of cashrake up rote opp i, rippe opp i -
9 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
10 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
11 sweat
swet 1. noun(the moisture given out through the skin: He was dripping with sweat after running so far in the heat.) svette2. verb1) (to give out sweat: Vigorous exercise makes you sweat.) svette2) (to work hard: I was sweating (away) at my work from morning till night.) svette over, slite med•- sweater- sweaty
- sweatiness
- a cold sweat Isubst. \/swet\/1) svette2) ( overført) møye, slit, besvær3) svetting, svettebad, svettekur4) ( teknikk e.l.) fuktighet, svetting, svetteprosess, fuktningsprosessbe a bit of a sweat være litt av et slitbe in a cold sweat kaldsvettebe in (all of) a sweat bade i svette ( overført) være svært nervøsbloody sweat ( bibelsk) blodsdråperbreak out in(to) a sweat begynne å svetteby the sweat of one's brow\/face i sitt ansikts sved, med ens eget slitno sweat (spesielt amer., hverdagslig) ingen sak, ikke noe problem• I've climbed that hill. No sweat!jeg har klatret opp det fjellet. Ikke noe problem!an old sweat en gammel kriger, en veteranIIsweat) \/swet\/1) svette, få til å svette2) arbeide hardt, slite3) engste seg• give them a new test on Monday. Let them sweatgi dem en ny prøve på mandag. La dem engste seg4) svette ut, utdunste, utsondre5) ( medisin) sette på svettekur• Dr. Dylan decided to sweat the patientdr. Dylan bestemte seg for å sette pasienten på svettekur6) ( hverdagslig) presse, tyne, plyndre7) ( teknikk e.l.) svette, la svette, la gjære8) skrape svetten av, tørke svetten avsweat blood slite vondt, slite beinhardtsweated labour hardt arbeid (for sultelønn), slavearbeidsweated through gjennomsvettsweat it out slite hardt (uten å gi opp), holde ut til sluttensweat out ( hverdagslig) lide seg gjennomkjempe seg frem til( teknikk e.l.) fordampe, sildre\/dunste ut, sive gjennom, utsondre (amer. hverdagslig) slite vondt, plagessweat out a cold svette ut en forkjølelsesweat over something svette over noesweat workers arbeidere som må slite for føden, utnyttede arbeidere -
12 blind
1. adjective1) (not able to see: a blind man.) blind2) ((with to) unable to notice: She is blind to his faults.) blind3) (hiding what is beyond: a blind corner.) blind-; uoversiktlig4) (of or for blind people: a blind school.) blinde-2. noun1) ((often in plural) a screen to prevent light coming through a window etc: The sunlight is too bright - pull down the blinds!) persienne, rullegardin, skodde2) (something intended to mislead or deceive: He did that as a blind.) villspor; lokkedue3. verb(to make blind: He was blinded in the war.) blinde, gjøre blind- blinding- blindly
- blindness
- blind alley
- blindfold 4. verb(to put a blindfold on (some person or animal).) binde for øynene5. adjective, adverb(with the eyes covered by a cloth etc: She came blindfold into the room.) med bind for øynene- the blind leading the blindblende--------blind--------rullegardinIsubst. \/blaɪnd\/1) rullegardin, persienne, markise (amer.)2) påskudd, utflukt, skalkeskjul3) (amer., spesielt ved dyrefotografering) skjulested4) ( militærvesen) blendering, skjermtak, skalkeskjul, splintvern5) (britisk, gammeldags) sjøslag, drikkelagIIverb \/blaɪnd\/1) gjøre blind, blende2) ( overført) forblinde, blende, bedra3) skjule, gjemme4) formørke, blende5) ( militærvesen) blendere6) ( også blind along) kjøre som en gærning, råkjøre, være fartsblindbe blinded bli blind, miste synetblinded by blendet avblind oneself to se gjennom fingrene medblind somebody to gjøre noen blind forblind somebody with forlede noen med, forblinde noen medIIIadj. \/blaɪnd\/1) blind2) ( overført) blind3) utydelig4) skjult, hemmelig, usynlig, unnagjemt, avsides5) uten åpning (vindu, utgang), glatt veggblind as a bat blind som en muldvarpblind drunk sørpe full, stupfullbe blind in\/of one\/both eyes være blind på det ene øyet\/begge øynenea blind leading a blind en blind leder en blinddet er som når en blind leder en blind, det måtte gå galtblind to the world ( hverdagslig) døddrukken, dritingsnot a blind bit ikke det grannnot a blind word ikke et dugg, ikke et knystturn a blind eye to lukke øynene for, vende det døve øret til -
13 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
14 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
15 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
16 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
17 cutting
1) (a piece of plant cut off and replanted to form another plant.) avlegger, stikling2) (an article cut out from a newspaper etc: She collects cuttings about the Royal Family.) (avis)utklipp3) (a trench dug through a hillside etc, in which a railway, road etc is built.) skjæringklipping--------kutt--------snittIsubst. \/ˈkʌtɪŋ\/1) klipping, hugging, skjæring, fresing, sliping2) ( hverdagslig) ignorering (av bekjente)3) (handel, hverdagslig) salg til underpris4) avskåret stykke, bit5) ( jernbane) skjæring6) ( om tekst) utklipp, klipp7) ( botanikk) stikling, skudd8) ( botanikk) høst (resultat av enkelt innhøsting)9) brudd, skjæring, veiskjæring12) ( tannlegefag) (tann)frembrudd13) hårklipp14) ( næringsmiddelfag) kaldskjæringcuttings remser, avfall, spon, sagflisstrike cuttings ( hagestell) sette stiklingerIIadj. \/ˈkʌtɪŋ\/1) skarp, skjærende, kvass2) bitende, sårende3) skjære-4) til avskjæring, avskjærings- -
18 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
19 Labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingslitesubst. \/ˌleɪbə\/• vote Labour!Labour government arbeiderregjeringLabour leader leder for Arbeiderpartietlabour leader arbeiderleder fagforeningslederLabour member ( i Storbritannia) parlamentsmedlem for Arbeiderpartietthe labour movement arbeiderbevegelsen -
20 section
'sekʃən1) (a part or division: He divided the orange into sections; There is disagreement in one section of the community; the accounts section of the business.) del; appelsinbåt; avdeling2) (a view of the inside of anything when, or as if, it is cut right through or across: a section of the stem of a flower.) snitt•avdeling--------avsnitt--------seksjon--------snittIsubst. \/ˈsekʃ(ə)n\/1) del, avsnitt, avdeling2) del, bestanddel, komponent, seksjon3) stykke, bit• would you like a section of cake?4) tverrsnitt, profil, gjennomsnitt, skår, gjennomskjæring5) båt (del av frukt)skjær eplet opp i båter, som en appelsin6) gruppe7) delstrekning, strekning, stykke8) område, sektor9) ( jernbane) banestrekning, linjestrekning10) ( naturvitenskap) underavdeling15) (medisin, mikroskopi) tynnsnitt16) ( båtbygging) spant20) (militærvesen, svarer til) lag, seksjon, gruppe, infanterilag, artillerigruppe22) ( bokbinding) ark23) (amer.) kupé, sovevogndistrict section eller local section lokalavdeling, kretsIIverb \/ˈsekʃ(ə)n\/1) dele opp, dele inn, dele i seksjoner, dele i avsnitt2) vise snitt av, vise i snitt, fremstille i snitt
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Bit Cloud — is a character from , an anime based on TOMY s Zoids model franchise. Voiced by Takahiro Sakurai in the Japanese version and Richard Ian Cox in the English version of the series, he is the protagonist of the story, and a member of the Blitz team … Wikipedia
Bit rate — Bit rates Decimal prefixes (SI) Name Symbol Multiple kilobit per second kbit/s 103 megabit per second Mbit/s 106 gigabit per second Gbit/s 109 … Wikipedia
Bit blit — ( bitblt , blitting etc.) is a computer graphics operation in which several bitmap patterns are combined into one using a raster operator .OriginsThe name derives from the BitBLT machine instruction for the Xerox Alto computer, standing for Bit… … Wikipedia
Bit slicing — is a technique for constructing a processor from modules of smaller bit width. Each of these components processes one bit field or slice of an operand. The grouped processing components would then have the capability to process the chosen full… … Wikipedia
bit Generations — Developer(s) Skip Ltd. Q Games Publisher(s) … Wikipedia
Bit time — is a concept in computer networking. It is defined as the time it takes for one bit to be ejected from a Network Interface Card (NIC) operating at some predefined standard speed, such as 10 Mbit/s. The time is measured between the time the… … Wikipedia
Bit-banging — is a technique for serial communications to use software instead of dedicated hardware such as a UART or shift register. A software routine handles the UART transmit function by alternating a pin on the microcontroller by given time intervals. A… … Wikipedia
Bit ring — This article is about the rings on the outside of a bit. For an over of bits in general, see bit (horse). For information on leverage devices, see bit shank. The bit ring is the ring on the side of a horse s bit, particularly on a snaffle bit. It … Wikipedia
Bit (horse) — For other uses, see bit (disambiguation). A horse wearing an English bridle with a snaffle bit and a cavesson A bit is a type of horse tack used in equestrian activities, usually made of metal or a synthetic material, and is placed in the mouth… … Wikipedia
Bit — This article is about the unit of information. For other uses, see Bit (disambiguation). Fundamental units of information bit (binary) nat (base e) ban (decimal) qubit (quantum) This box … Wikipedia
Bit array — A bit array (or bitmap, in some cases) is an array data structure which compactly stores individual bits (boolean values). It implements a simple set data structure storing a subset of {1,2,..., n } and is effective at exploiting bit level… … Wikipedia