-
1 cloud
1.1) (a mass of tiny drops of water floating in the sky: white clouds in a blue sky; The hills were hidden in cloud.) sky2) (a great number or quantity of anything small moving together: a cloud of flies.) sverm3) (something causing fear, depression etc: a cloud of sadness.) skygge, slør, mørk sky2. verb1) ((often with over) to become cloudy: The sky clouded over and it began to rain.) bli overskyet, skye over, tykne til2) (to (cause to) become blurred or not clear: Her eyes were clouded with tears.) bli uklar/sløret3) (to (cause to) become gloomy or troubled: His face clouded at the unhappy news.) formørke, kaste en skygge over•- cloudy
- cloudburst
- under a cloudskyIsubst. \/klaʊd\/1) sky2) ( om insekter e.l.) sverm, sky3) ( i noe klart) uklarhet, grums4) ( overført) skygge, plett, mistanke, bekymring, sorga cloud on somebody's reputation en plett på noens rykteevery cloud has a silver lining etter regn kommer solskinn, over skyene er himmelen alltid blåon cloud nine\/seven ( hverdagslig) i den sjuende himmelunder a cloud upopulær, i unåde, under mistankeunder cloud i skyerup in the clouds eller have one's head in the clouds dagdrømme, være uten bakkekontaktIIverb \/klaʊd\/1) dekke med skyer2) mørkne, formørke, fordunkle, bli uklar, gjøre uklar3) ( overført) kaste (en) skygge over4) ( overført) flekke, sette en flekk på, plettecloud up\/over ( ofte) skye over, skye til, bli overskyet -
2 swallow
I 1. 'swoləu verb1) (to allow to pass down the throat to the stomach: Try to swallow the pill; His throat was so painful that he could hardly swallow.) svelge, sluke2) (to accept (eg a lie or insult) without question or protest: You'll never get her to swallow that story!) svelge, sluke (rått)2. noun(an act of swallowing.) svelging, sluking; munnfull- swallow up II 'swoləu noun(a type of insect-eating bird with long wings and a divided tail.) svalesluke--------slurk--------svaleIsubst. \/ˈswɒləʊ\/( fugl i familien Hirundinidae) svaleone swallow does not make a summer en svale gjør ingen sommerswallow's nest svaleredeIIsubst. \/ˈswɒləʊ\/1) svelg, strupe2) slurk, klunkin one swallow ( om mat eller drikke) i én munnfullIIIverb \/ˈswɒləʊ\/1) svelge2) sluke, slenge i seg3) ( overført) sluke, tro på, gå på4) undertrykke, bite i seg, kvele, holde tilbake5) finne seg i, godtabe swallowed up synke ned, forsvinne• the fox was gone, as if swallowed up by the earthreven var borte, som sunket i jordenhard to swallow ( hverdagslig) vanskelig å svelge, vanskelig å tro på, vanskelig å akseptere, drøy• frankly, I find that explanation a bit hard to swallowswallow (up) kjøre i seg ( også overført) spise oppopptaswallow down svelge ned -
3 gather
'ɡæðə 1. verb1) (to (cause to) come together in one place: A crowd of people gathered near the accident.) samle(s)2) (to learn (from what has been seen, heard etc): I gather you are leaving tomorrow.) anta, forstå3) (to collect or get: He gathered strawberries from the garden; to gather information.) sanke, samle, plukke4) (to pull (material) into small folds and stitch together: She gathered the skirt at the waist.) rynke2. noun(a fold in material, a piece of clothing etc.) rynking, rynker- gather round
- gather togethersamle--------sankeverb \/ˈɡæħə\/1) samle (seg)2) samle sammen3) plukke, samle, høste, sanke4) samle (inn), berge (inn), høste (inn)5) ta opp6) få, vinne7) skaffe seg, innhente8) erverve9) slutte seg til, trekke konklusjoner, forståhan har visst reist, det sies at han har reist• what did you gather from his statement?10) rynke11) ( håndarbeid) rynke12) samle seg, vokse, forstørres, øke13) heve seg, hovne opp14) svøpe, hylle, viklegather breath få igjen pustengather dust samle støvbe gathered to one's fathers gå til sine forfedre (dø)gather from oppfatte, forstå (av)gather ground vinne terreng, få innpassgather head samle seg, samle kreftergather in samle inn, berge inn, høste inn, sankegather oneself together samle seg, samle krefter, hente seg inngather round samles i en ringgather rust rustegather speed få opp fartengather that anta atgather together samle sammengather up løfte opp (fra bakken) samle sammen, samle opplegge sammen, summere sammengather way ( særlig sjøfart) skyte fart, få fart fremover -
4 promise
'promis 1. verb1) (to say, or give one's word (that one will, or will not, do something etc): I promise (that) I won't be late; I promise not to be late; I won't be late, I promise (you)!) love2) (to say or give one's assurance that one will give: He promised me a new dress.) gi løfte om, garantere3) (to show signs of future events or developments: This situation promises well for the future.) tegne (til), love godt2. noun1) (something promised: He made a promise; I'll go with you - that's a promise!) løfte, tilsagn2) (a sign of future success: She shows great promise in her work.) løfterike utsikter•love--------løfteIsubst. \/ˈprɒmɪs\/1) løfte, lovnad2) tilsagn3) forespeiling, utsikt• there was every promise of...det var alle utsikter til...4) forjettelsebe under a promise være bundet av et løftebind oneself by a promise binde seg til et løftebe full of promise love godt, være løfterikgive\/afford promise of gi løfte om, love godtgive something a lick and a promise fare over med harelabbhave a\/the promise of ha fått løfte omhold out the promise of something to a person forespeile noen noekeep a promise holde et løftekeep one's promise holde sitt løftemake\/give a promise (av)gi et løfteof great\/high promise eller full of promise løfterik, svært lovendeon the promise of mot løfte ompromises are like piecrust to be broken løfter er til for å brytesshow promise være lovende, se lovende ut, love godtIIverb \/ˈprɒmɪs\/1) love, utlove2) ( formelt) gi tilsagn til3) bebude, varsle4) love, gi løfte om, gi forventning om, gi håp om5) tegne til, se ut til å ville, tyde påbe promised something få løfte om, bli lovet noeI promise jeg lover, det lover jegI promise you ( hverdagslig) jeg forsikrer deg, jeg lover degdet blir ikke enkelt, det lover jeg degpromise the moon (and the stars) eller promise the earth\/pie in the sky love gull og grønne skogerpromise well\/fair love godt, se lovende ut -
5 disperse
di'spə:s1) (to (cause to) scatter in all directions: Some seeds are dispersed by the wind.) spre (seg) til alle kanter2) (to (cause to) spread (news etc): Information is dispersed by volunteers who distribute leaflets.) spre(s)3) (to (cause to) vanish: By this time the crowd had dispersed.) drive bort, forsvinne•verb \/dɪˈspɜːs\/1) spre, spre seg, spres2) oppløse, bli oppløst, forsvinne3) (kjemi, teknikk) dispergere, finfordele4) (om stråler, bølger) bryte, spre -
6 emerge
i'mə:‹1) (to come out; to come into view: The swimmer emerged from the water; He was already thirty before his artistic talent emerged.) komme fram/til syne, dukke opp, bryte fram2) (to become known: It emerged that they had had a disagreement.) bli kjent, vise seg etter hvert•- emergentverb \/ɪˈmɜːdʒ\/1) dukke opp, komme frem2) oppstå, tre frem, vise seg, komme frem, komme for en dag, fremgåemerge from komme frem fra, dukke frem fraemerge the victor gå seirende ut av kampenemerging nations nye nasjoner -
7 rain
rein 1. noun1) (water falling from the clouds in liquid drops: We've had a lot of rain today; walking in the rain; We had flooding because of last week's heavy rains.) regn(vær)2) (a great number of things falling like rain: a rain of arrows.) -regn2. verb1) ((only with it as subject) to cause rain to fall: I think it will rain today.) regne2) (to (cause to) fall like rain: Arrows rained down on the soldiers.) regne/hagle ned•- rainy- raininess
- rainbow
- rain check: take a rain check
- raincoat
- raindrop
- rainfall
- rain forest
- rain-gauge
- keep
- save for a rainy day
- rain cats and dogs
- the rains
- as right as rain
- right as rainregn--------regneIsubst. \/reɪn\/regn, regnværen skur av kuler\/kuleregnright as rain ( hverdagslig) prima, i skjønneste ordenrain or shine uansett hva slags vær det blir ( overført) uansett hva som henderrain stopped play ( sport) spillet ble avbrutt av regnIIverb \/reɪn\/1) regne2) (overført, falle som regn) hagle, strømme3) la regne, øse, la haglebe rained off\/out (amer.) innstilles på grunn av regn, regne innethe blows rain (down) (up) on somebody slagene hagler ned over enit never rains but it pours ( ordtak) en ulykke kommer sjelden alene, alt skjer på en gangit's raining buckets ( hverdagslig) det øser ned, det striregnerit's raining cats and dogs ( hverdagslig) det øser ned, det striregnerrain gifts (up) on somebody overøse noen med gaver -
8 navigate
'næviɡeit1) (to direct, guide or move (a ship, aircraft etc) in a particular direction: He navigated the ship through the dangerous rocks.) styre, navigere2) (to find or follow one's route when in a ship, aircraft, car etc: If I drive will you navigate?) navigere, lose, manøvrere•- navigation
- navigatornavigereverb \/ˈnævɪɡeɪt\/1) navigere, føre, fly, styre2) seile (på\/over), trafikkere3) ( overført) lose4) ( hverdagslig) klare, lose seg igjennom, lose seg overnavigate the clouds fly gjennom skyene -
9 overhead
əuvə'hedadverb, adjective(above; over one's head: The plane flew overhead; an overhead bridge.) ovenpå, over hodet, høyt oppeoverIadj. \/ˈəʊvəhed\/1) plassert over hodet, plassert høyt oppe2) (eksisterende) over bakken, luft-IIadv. \/ˌəʊvəˈhed\/over hodet, oppe i luften, høyt oppe, i høyden -
10 hail
I 1. heil noun1) (small balls of ice falling from the clouds: There was some hail during the rainstorm last night.) hagl2) (a shower (of things): a hail of arrows.) regn, skur2. verb(to shower hail: It was hailing as I drove home.) hagleII 1. heil verb1) (to shout to in order to attract attention: We hailed a taxi; The captain hailed the passing ship.) (an)rope, praie2) (to greet or welcome (a person, thing etc) as something: His discoveries were hailed as a great step forward in medicine.) hilse, hylle2. noun(a shout (to attract attention): Give that ship a hail.) (an)rop, praiing3. interjection(an old word of greeting: Hail, O King!) Heil!; Vær hilset!hagl--------praieIsubst. \/heɪl\/1) hagl2) ( overført) regn, skurIIsubst. \/heɪl\/1) rop, roping, anrop2) hilsningwithin hail eller within hailing distance innenfor hørevidde, på praiehold (sjøfart)IIIverb \/heɪl\/hagleIVverb \/heɪl\/1) hilse2) hylle3) anrope, rope på, praie (sjøfart)hail from komme fra, stamme fraVinterj. \/heɪl\/(gammeldags, som hilsen) heil!, hill!, vel møtt! -
11 scud
Isubst. \/skʌd\/1) det å fare av sted, rask flukt2) ( meteorologi) drivsky, stormsky3) ( meteorologi) regnbyge, vindkast4) ( meteorologi) skumsprøyt5) ( slang) hurtigløper6) ( zoologi) amfipode, tangloppeIIverb \/skʌd\/1) fare, jage, pile, smette2) ( om pil) fly skjevt, fly for høyt3) ( sjøfart) lense (for været)4) ( lærproduksjon) skave, skrapescud under bare poles ( sjøfart) lense for takkel og tau -
12 sign
1. noun1) (a mark used to mean something; a symbol: is the sign for addition.) tegn2) (a notice set up to give information (a shopkeeper's name, the direction of a town etc) to the public: road-sign.) skilt3) (a movement (eg a nod, wave of the hand) used to mean or represent something: He made a sign to me to keep still.) tegn, signal4) (a piece of evidence suggesting that something is present or about to come: There were no signs of life at the house and he was afraid they were away; Clouds are often a sign of rain.) tegn2. verb1) (to write one's name (on): Sign at the bottom, please.) underskrive2) (to write (one's name) on a letter, document etc: He signed his name on the document.) underskrive3) (to make a movement of the head, hand etc in order to show one's meaning: She signed to me to say nothing.) gjøre tegn, tilkjennegi•- signpost
- sign in/out
- sign upmerke--------signal--------skiltIsubst. \/saɪn\/1) tegn, merke, spor2) symbol3) skilt4) (forkortelse for sign language) tegnspråk, tegn5) ( astrologi) (himmel)tegn, stjernebilde6) vink, varsel7) (amer.) (dyre)spor8) (matematikk, språkvitenskap) tegnas a sign that til tegn på, som tegn påbear signs of bære spor av, bære merker etterdo signs and wonders gjøre tegn og underlige gjerninger, gjøre tegn og underefrom all signs etter alt å dømme• from all signs, they never found the burglarhigh sign ( hverdagslig) forklaring: håndsignal som betyr 'OK', hvor man løfter hånden i været mens tommel- og peke- eller langfinger danner en sirkelin sign of som tegn påmake a sign \/ signs to somebody gjøre tegn til noenmake no sign ikke gi tegn fra seg, stå urørligsign manual egenhendig underskriftsign of tegn på, tegn for, tegn tilthe sign of the cross korsets tegnthe sign of the times tidens tegnspeak by signs snakke tegnspråk, tale gjennom tegnthere is every sign that eller all the signs are that alt tyder på atunder the sign of ( astrologi) i tegnetIIverb \/saɪn\/1) undertegne, skrive under på, signere• would you sign this picture, please?2) ( på hotell e.l.) skrive seg inn• have you signed the hotel register yet?3) skrive kontrakt med, engasjere, verve4) ( om håndbevegelse) vise med (et) tegn, gi tegn (til), vinke5) sette opp skilt, merke opp (med skilt)6) ( kirkelig) gjøre korsets tegn over7) ( sjøfart) mønstre påsign articles ( sjøfart) mønstre på, ta hyre, bli påmønstretsign assent nikke bifallendesign away fraskrive seg, gi skriftlig avkall påsigned, sealed and delivered ( overført) klappet og klart, fiks ferdigsign for kvittere forsign in stemple inn, skrive ned sin ankomsttid skrive inn (noen) som gjest (i klubb e.l.)sign in full se ➢ full, 1sign off ( sjøfart) mønstre av ( radio) stenge senderen, avslutte sendingen ( hverdagslig) (av)slutte, stikke, forsvinne ( hverdagslig) ta kvelden, gå og legge seg ( britisk) forklaring: registrere seg for å slutte å motta trygd når man har funnet en jobbsign on ansette, skrive kontrakt med, engasjereta ansettelse, skrive kontrakt (med), ta engasjement( militærvesen) verve (seg), la seg verve ( sjøfart) mønstre på, ta hyre melde seg( på stemplingsur) stemple inn ( radio) starte sendingsign one's name to something skrive sitt navn under noe, underskrive på noesign out sjekke ut la seg skrive ut( på stemplingsur) stemple utsign over overdrasign somebody out skrive opp at noen er utesign up melde seg på, skrive (seg) opp, skrive (seg) innansette, skrive kontrakt med ( militærvesen) verve seg ( sjøfart) mønstre på -
13 bank
I 1. bæŋk noun1) (a mound or ridge (of earth etc): The child climbed the bank to pick flowers.) skrent, lav jordvoll, grøftekant2) (the ground at the edge of a river, lake etc: The river overflowed its banks.) bredd3) (a raised area of sand under the sea: a sand-bank.) banke2. verb1) ((often with up) to form into a bank or banks: The earth was banked up against the wall of the house.) danne en (jord)voll, dynge opp2) (to tilt (an aircraft etc) while turning: The plane banked steeply.) krenge; dossere (en veikurve)II 1. bæŋk noun1) (a place where money is lent or exchanged, or put for safety and/or to acquire interest: He has plenty of money in the bank; I must go to the bank today.) bank2) (a place for storing other valuable material: A blood bank.) bank, samling2. verb(to put into a bank: He banks his wages every week.) sette i banken- banker- bank book
- banker's card
- bank holiday
- bank-note
- bank on III bæŋk noun(a collection of rows (of instruments etc): The modern pilot has banks of instruments.) instrumentpanel, tasterekkebank--------breddIsubst. \/bæŋk\/1) ( ved elv eller innsjø) (elve)bredd2) (sand)banke, rev, grunne3) voll, drive, kant, skrent, skråning4) ( luftfart) krengning5) ( av kurve) dosseringIIsubst. \/bæŋk\/1) rekke, rad (med lignende gjenstander)2) ( historisk) rorbenkIIIsubst. \/bæŋk\/1) bank2) ( spill) bank3) bank, lager (av noe)break the bank ( om spill) sprenge bankenIVverb \/bæŋk\/1) hope (seg) opp, legge (seg) i en voll\/drive2) lage kant på3) ( om en kurve) dossere4) ( luftfart) krenge5) (om bil, i dossert kurve) lute, hellebank up demme opppakke seg, tårne seg opp i driverbank (up) the fire skuffe aske over ildenVverb \/bæŋk\/1) ha en bankkonto2) sette inn penger i banken, ta ut penger av banken3) ( hverdagslig) tjene, vinnebank (up)on ( hverdagslig) stole på, regne medbank with ha bankkonto hos -
14 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
15 sail
seil 1. noun1) (a sheet of strong cloth spread to catch the wind, by which a ship is driven forward.) seil2) (a journey in a ship: a sail in his yacht; a week's sail to the island.) seilas/-tur3) (an arm of a windmill.) vinge2. verb1) ((of a ship) to be moved by sails: The yacht sailed away.) seile2) (to steer or navigate a ship or boat: He sailed (the boat) to the island.) seile, navigere3) (to go in a ship or boat (with or without sails): I've never sailed through the Mediterranean.) seile4) (to begin a voyage: The ship sails today; My aunt sailed today.) seile, reise5) (to travel on (the sea etc) in a ship: He sailed the North Sea.) seile på6) (to move steadily and easily: Clouds sailed across the sky; He sailed through his exams; She sailed into the room.) seile, sveve; klare med glans•- sailing
- sailing-
- sailor
- in full sailseil--------seilasIsubst. \/seɪl\/1) seil2) skip, seilfartøy, seilbåt3) seilas, seiling, seiltur4) ( på vindmølle) (mølle)vinge5) ( i ubåt) kommandotårnat\/in\/under full sail eller (with) all sails set (out) eller with crowded sails for fulle seileasy sail småseilget under sail avseilego for a sail ta en seilturin full sail for fulle seilin\/under sail under seilmake sail sette flere seilmake\/set sail sette seilmake\/set sail for sette kursen for, avseile tilpress sail ( sjøfart) sette til alle seilSail ho! skip o'hoi!shorten sail ta rev i seilenestrike sail stryke seil ( overført) gi tapttake in sail berge seil ( overført) slå av på takten, senke ambisjonene sinetrim one's sails to the wind vende kappen etter vindentrim the sails trimme seilene, kantsette seilenewith flowing sails ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/seɪl\/1) ( om fartøy) seile, avseile, gå2) sveve, fly, seile, skride3) seile på, befare4) navigere, styrebe out sailing være på seiltursail before the wind seile i medvindsail close-hauled seile kloss til vinden, ligge tett på eller ved vindensail close to the wind ( sjøfart) seile (tett) opp mot vinden (overført, nedsettende) være på grensen, gå nesten over streken, tøye grensenesail for avseile til, gå tilsail home the winner ( hverdagslig) komme inn som nummer en, seire lettsail in gå energisk i gang sette i gang å skjelle ut komme skridende, komme seilendesail into gå løs på, kaste seg overskjelle ut, kjefte på angripe, kritisere sterktsail into harbour seile i havnsail through something greie noe lekende lett, seile (lett) gjennom noesail under false colours ( også overført) seile under falskt flagg, føre falskt flagg -
16 shape
ʃeip 1. noun1) (the external form or outline of anything: People are all (of) different shapes and sizes; The house is built in the shape of a letter L.) form, fasong2) (an indistinct form: I saw a large shape in front of me in the darkness.) skikkelse, form3) (condition or state: You're in better physical shape than I am.) form, kondisjon, tilstand2. verb1) (to make into a certain shape, to form or model: She shaped the dough into three separate loaves.) forme2) (to influence the nature of strongly: This event shaped his whole life.) forme, påvirke3) ((sometimes with up) to develop: The team is shaping (up) well.) utvikle, utforme•- shaped- shapeless
- shapelessness
- shapely
- shapeliness
- in any shape or form
- in any shape
- out of shape
- take shapefasong--------figur--------form--------skikkelseIsubst. \/ʃeɪp\/1) form, fasong, utforming2) skikkelse3) forfatning, tilstand, skikk4) figur5) modell, mønster, form6) ( hattemaker) form7) ( matlaging) form8) ( matlaging i form) formpudding, gelé9) ( mekanikk) profiljern, fasongjernassume a (more) definite shape ta en fast(ere) formbring to shape få orden påget\/put something into shape få skikk på noegive shape to gi (fast) form til, utforme formulerein any shape or form av hvilket som helst slag på hvilken som helst måtein shape i form, i god tilstandin the shape of i form avknock something into shape få orden på noelose shape miste formen\/fasongennot in any shape or form ikke av noe som helst slag, ikke på noen som helst måteout of shape i dårlig formsettle into shape komme i orden, ordne segtake shape ta fasong, forme segtake shape in action eller take practical shape bli gjennomført, virkeliggjørestake the shape of anta formen avIIverb \/ʃeɪp\/1) forme, utforme, skape2) ( overført) skape, danne, gestalte3) tilpasse, avpasse, forme, innrette, anordne4) ta form, utvikle\/arte seg5) ( mekanikk) bearbeide, tilrette, fasongere, profilere6) forme seg, formes, dannes, utvikle segshape the course sette kurs, styre handleshape up ( hverdagslig) ta form, få fasongarte seg bra, utvikle seg gunstig skjerpe seg, ta seg sammenshape up to gjøre seg beredt til å slåss mot, utfordre -
17 trail
treil 1. verb1) (to drag, or be dragged, along loosely: Garments were trailing from the suitcase.) trekke etter seg, slepe2) (to walk slowly and usually wearily: He trailed down the road.) traske, slepe seg langsomt av gårde3) (to follow the track of: The herd of reindeer was being trailed by a pack of wolves.) følge sporet av2. noun1) (a track (of an animal): The trail was easy for the hunters to follow.) spor, far2) (a path through a forest or other wild area: a mountain trail.) sti, løype, spor3) (a line, or series of marks, left by something as it passes: There was a trail of blood across the floor.) spor, merke•- trailerhale--------spor--------stiIsubst. \/treɪl\/1) bånd, strime, stripe2) ranke av slyngplante3) lang rad, rekke4) hale, slep5) ( også overført) spor, far6) merke7) (opptråkket) sti, vei8) ( ski) løype, spor9) ( militærvesen) lavettsvansat the trail ( militærvesen) i hånden geværblaze a trail stikke ut en vei ( overført) være banebrytende, bane vei forget off the trail miste sporetget on the trail komme på sporetbe hot on the trail of someone være like i hælene på noenleave in one's trail føre med seg, medføretrail of a meteor meteorhaletrail of dust støvskyIIverb \/treɪl\/1) slepe (langs bakken), trekke etter seg2) spore (opp), oppspore, etterspore, være på sporet av, følge sporet av3) følge etter, være i hælene på4) ( hverdagslig) komme bak(etter), sakke akterut, komme på etterskudd, ligge etter5) (amer.) tråkke opp en sti, bane en vei gjennom6) slepe seg (frem), traske, dra beina etter seg7) drive (langsomt)8) henge9) komme i en lang rekke, gå (enkeltvis) i en lang rekke10) virvle opp11) (om plante, orm e.l.) krype, slynge segtrail along ha med seghenge ettertrail a pike ( gammeldags) tjene som soldattrail arms! i hånden gevær!trail a rifle ( militærvesen) gå med gevær i høyre håndtrail in popularity synke i popularitettrail on slepe seg frem, dra beina etter segtrail one's coat eller trail one's coat-tails egle, lage bråk, yppe til strid, provoseretrail oneself slepe seg fremtrail out trekke ut, hale ut -
18 mass
I 1. mæs noun1) (a large lump or quantity, gathered together: a mass of concrete/people.) klump, masse, mengde2) (a large quantity: I've masses of work / things to do.) masser av3) (the bulk, principal part or main body: The mass of people are in favour of peace.) flertallet, mesteparten4) ((a) measure of the quantity of matter in an object: The mass of the rock is 500 kilos.) masse2. verb(to bring or come together in large numbers or quantities: The troops massed for an attack.) samle i store mengder3. adjective(of large quantities or numbers: mass murder; a mass meeting.) masse-- mass-produce
- mass-production
- the mass media II mæs noun1) ((a) celebration, especially in the Roman Catholic church, of Christ's last meal (Last Supper) with his disciples: What time do you go to Mass?) messe2) (a setting to music of some of the words used in this service.) messemasseIsubst. \/mæs\/1) masse, mengde, klumpet skydekke, en skybankemasse feil, full av feilhele bevismaterialet, alle bevisenehan hadde blåmerker over hele kroppen, han var full av blåmerker2) ( fysikk) masse3) ( kunst) masse, flate, (samlet) parti4) ( militærvesen) masseformasjonthe great mass størstedelen, flesteparten, det store flertall (av)in masses i massevis, massein the masses i sin helhet, under ettIIverb \/mæs\/2) ( militærvesen) konsentrere, trekke sammen3) samles, hope seg sammenmassed attack masseangrep, masseanfallmassed choir massekorIIIadj. \/mæs\/masse-, stor -
19 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
20 warn
wo:n 1. verb1) (to tell (a person) in advance (about a danger etc): Black clouds warned us of the approaching storm; They warned her that she would be ill if she didn't rest.) varsle, advare2) (to advise (someone against doing something): I was warned about/against speeding by the policeman; They warned him not to be late.) advare•- warning2. adjective(giving a warning: She received a warning message.) advarende, varsel(s)-varsleverb \/wɔːn\/1) advare mot, fraråde2) varsle, underette, varsko3) påminne om, gjøre oppmerksom på4) oppfordre, formane5) ( spesielt militærvesen) innkalle, stevne, kommanderebe warned by bli advart av, få en advarsel av, la seg advare avbe warned for something bli innkalt til noewarn about\/against advare mot, slå alarm omwarn of advare mot, slå alarm om varsko om, varsle omgjøre oppmerksom påwarn somebody against somebody\/something advare noen mot noe(n), fraråde noen mot noe(n)warn somebody off (something) avvise noen (fra noe), oppfordre noen til å holde seg unna (noe), stenge noen ute (fra noe)warn somebody of something advare noen om noe
- 1
- 2
См. также в других словарях:
The Clouds (Australian band) — The Clouds Origin Sydney, Australia Genres Indie rock Years active 1989–1997 2011 Labels Red Eye Records Elektra Records (USA) … Wikipedia
The Clouds Above — Cover art for the 2005 hardcover edition. Publisher Fantagraphics Date September 2005 … Wikipedia
The Clouds of Northland Thunder — The Clouds of Northland Thunder … Википедия
The Clouds — est un groupe britannique qui s est au départ[Quand ?] nommé 1 2 3. Son premier album, Scrapbook, peut être considéré comme un acte fondateur du progressive rock que populariseront ensuite des groupes comme Yes ou Genesis. Sommaire 1… … Wikipédia en Français
The Clouds (UK band) — The Clouds was a Glasgow based indie pop band from the 1980s, based around brothers John and Bill Charnley.cite book |last=Lazell |first=Barry |title=Indie Hits 1980 1999 |year= 1997 |publisher=Cherry Red Books |isbn=0 9517206 9 4 ] An earlier… … Wikipedia
The Clouds — This article is about the play by Aristophanes. For other uses, see Cloud (disambiguation). The Clouds Strepsiades, his son and Socrates (from a 16th Century engraving). The Dramatis Personae in ancient comedy depends on interpretation of textual … Wikipedia
The Moon Behind the Clouds — Infobox Album | Name = The Moon Behind the Clouds Type = Album Artist = Jonathan Cooper Background = orange Released = 2002 Recorded = Genre = Song cycle Length = 48:05 Label = Producer = Reviews = Last album = This album = Next album = The Moon… … Wikipedia
The Clouds of Saturn — infobox Book | name = The Clouds of Saturn title orig = translator = image caption = author = Michael McCollum illustrator = cover artist = country = United States language = English series = genre = Science Fiction Novel publisher = Del Rey… … Wikipedia
The Clouds Have Groovy Faces — Infobox Album Name = The Clouds Have Groovy Faces Type = compilation Artist = Various artists Released = 1986 Recorded = Genre = Psychedelic / Freakbeat / Rock Length = Label = Bam Caruso / Past and Present Producer = Reviews = Last album = The… … Wikipedia
House in the Clouds — The House in the Clouds is a water tower at Thorpeness, Suffolk, UK. It was built in 1923 cite web |title=houseintheclouds.co.uk|url=http://www.houseintheclouds.co.uk/history.html|accessdate=2007 07 24] and was made to improve the looks of the… … Wikipedia
head in the clouds — See: IN THE CLOUDS … Dictionary of American idioms