-
1 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
2 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
3 empty
'empti 1. adjective1) (having nothing inside: an empty box; an empty cup.) tom2) (unoccupied: an empty house.) ubebodd, folketom3) ((with of) completely without: a street quite empty of people.) øde4) (having no practical result; (likely to be) unfulfilled: empty threats.) tom2. verb1) (to make or become empty: He emptied the jug; The cinema emptied quickly at 10.30; He emptied out his pockets.) tømme(s), bli tom2) (to tip, pour, or fall out of a container: She emptied the milk into a pan; The rubbish emptied on to the ground.) tømme ut3. noun(an empty bottle etc: Take the empties back to the shop.) tomflaske, tomgods- empty-handed
- empty-headedlense--------tom--------tømmeIsubst. \/ˈem(p)tɪ\/( hverdagslig) tom beholder (f.eks. flaske), tomflaske, tom boksIIverb \/ˈem(p)tɪ\/1) tømme, tømmes, bli tom2) lense, losse3) helle, tømmeempty into ( om elv) renne ut i, løpe ut iempty of tømme for, berøveempty out tømme, helle (tømme, slå) utIIIadj. \/ˈem(p)tɪ\/1) tom, folketom2) ( hverdagslig) tom i magen, sulten, sugen3) ( overført) tom, overfladisk, intetsigende, innholdsløs, meningsløs4) ( om person) enfoldig, enkelempty of tom for, lens for, blottet for, utenempty set ( matematikk eller EDB) tom mengdeempty vessels make the greatest noise\/sound tomme tønner ramler mestwith empty hands med tomme hender, tomhendt -
4 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
5 countertop
subst. \/ˈkaʊntəˌtɒp\/(amer.) benkeplate, arbeidsflate (på benk) -
6 feel
fi:lpast tense, past participle - felt; verb1) (to become aware of (something) by the sense of touch: She felt his hand on her shoulder.) føle, kjenne, merke2) (to find out the shape, size, texture etc of something by touching, usually with the hands: She felt the parcel carefully.) føle, kjenne (etter)3) (to experience or be aware of (an emotion, sensation etc): He felt a sudden anger.) føle, kjenne4) (to think (oneself) to be: She feels sick; How does she feel about her work?) føles, kjennes, føle/kjenne seg5) (to believe or consider: She feels that the firm treated her badly.) føle, synes, tenke•- feeler- feeling
- feel as if / as though
- feel like
- feel one's way
- get the feel offøle--------følelse--------kjenneIsubst. \/fiːl\/1) følelse2) grep, tak (på noe)• have a feel!3) fornemmelse, følelsekjennes myk \/ kjennes myk å ta påbe firm to the feel kjennes fast å ta på\/iII1) kjenne, merke, fornemme, ha en følelse av, (få) kjenne på, erfare, kjenne til, lide av, ha kjenning avdet kommer til å kjennes (hardt) for henne å bli nødt til å forlate alt sammen2) kjenne på, ta på, ta i3) kjenne etter, lete etter4) famle5) sondere6) mene, ansejeg anser det som min plikt å gå \/ jeg mener det er min plikt å gå7) innse, oppfatte, være bevisst på8) kjenne, ha følelse(r), reagere9) kjenne seg, være, ha, kjenne seg som, synes• how are you feeling today?• I felt as if...det kjentes som om... \/ jeg følte det som om...• how do you feel about that?10) følesjeg vet hvordan det er\/følesfeel ashamed skamme segfeel at home with kjenne seg utvungen med, kjenne seg fortrolig medfeel awful ( hverdagslig) føle seg dårlig, ha det fæltfeel badly\/bad about være ille berørt over, ha dårlig samvittighet forfeel cold være kald, frysefeel for\/after famle etter, lete etter føle med, ha sympati forfeel in one's bones kjenne på seg, ha på følelsen, ha en fornemmelse avfeel kindly towards være vennlig stemt motfeel like kjenne seg somha lyst til, ha lyst påkjenne seg opplagt til• do you feel like a walk?det skulle smake med en kopp te \/ jeg har lyst på en kopp tefeel like a million dollars ha det kjempebrafeel no pain ( slang) være døddrukkenfeel off ( hverdagslig) kjenne seg utenforfeel oneself føle seg, kjenne seg, synes at man er, kjenne at man er, merke at man er, kjenne seg somkjenne på seg selv, ta på seg selvkjenne seg i form, være seg selvfeel one's feet finne seg til rette, kjenne seg hjemmefeel one's ground føle seg frem, sondere terrengetfeel one's legs\/oats lære seg å stå, lære seg å gå finne seg til rette, bli sikker på seg selvfeel one's way famle seg frem ( overført også) prøve seg frem, føle seg fremfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfullfeel somebody out kjenne noen på pulsenfeel somebody up ( hverdagslig) gjøre noen opphisset (ved berøring)feel sorry for synes synd påfeel strongly about reagere sterkt mot, føle sterkt for ha en bestemt mening omfeel up to være opplagt tilfeel with føle med, ha sympati forjeg føler med deg i din tunge stund \/ jeg kondolerermake oneself felt gjøre seg gjeldende, sette sitt preg på -
7 fumble
1) (to use one's hands awkwardly and with difficulty: He fumbled with the key; She fumbled about in her bag for her key.) famle, fomle, rote2) (to drop a ball (clumsily), or fail to hold or catch it.) miste/rote vekk ballenfamleIsubst. \/ˈfʌmbl\/1) fomling, klosset forsøk2) ( sport) skjevt spark\/slag, bomIIverb \/ˈfʌmbl\/1) fomle, famle2) fingre, pille, plukke, fikle3) rote, lete, grave4) forkludre, klusse (med), behandle klosset, være klosset5) ( ballspill) miste• fumble a chance\/ball6) ( om sjanse) forspille7) hakke, stammefumble about famle omkringfumble at fomle medfumble for famle etterfumble one's way famle seg fremfumble up ( gammeldags) bylte sammenfumble with fingre med -
8 goose
ɡu:splural - geese; noun(a web-footed animal like a duck, but larger: The farmer's wife keeps geese.)- he wouldn't say boo to a goosegåsIsubst. (flertall: geese) \/ɡuːs\/1) ( en av flere arter i fuglestammen Anserini) gås2) ( overført) tåpe, fjols, tosk, gås3) ( slang) klyp i baken4) ( terningspill) forklaring: gammeldags brettspill5) ( matlaging) gås, gåsesteikall one's geese are swans ha det med å overdrive, alltid gjøre tingene bedre enn de ercan't say boo to a goose ( overført) ikke tore åpne munnen, være svært engstelig av segcook somebody's goose ( hverdagslig) gjøre kål på noen, fikse noen ( hverdagslig) stoppe noen, ødelegge sjansene for noenget the goose (teater, slang) bli pepet utgone goose ( hverdagslig) noe som er ferdig, noe som ikke er til å redde• after the kids had played with it, my old sewing machine was gone gooseetter at ungene hadde lekt med den, var den gamle symaskinen min ferdiggooses (skredders) pressejernkill the goose that lays the golden eggs slakte høna som verper gulleggset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1IIverb \/ɡuːs\/1) ( slang) klype i baken2) presse med pressejern3) (teater, slang) pipe ut4) (amer.) kvikke opp, gi innsprøytning -
9 gross
ɡrəus 1. adjective1) (very bad: gross errors/indecency.) grov, krass2) (vulgar: gross behaviour/language.) simpel, grov, ufin3) (too fat: a large, gross woman.) fet, tykk4) (total: The gross weight of a parcel is the total weight of the contents, the box, the wrapping etc.) total-, brutto2. noun(the total amount (of several things added together).) brutto-/totalsum- grosslyinntekt--------klar--------plump--------ren--------svær--------tykkIsubst. \/ɡrəʊs\/1) gross (12 dusin)2) ( gammeldags) hovedmasse, hovedstyrkeby (the) gross ( overført) i hopetallgreat gross stort gross, tolv gross, 12 x 12 dusinin (the) gross ( handel) i en gross, i parti, i store partier stort sett, i sin helhetIIverb \/ɡrəʊs\/ha en bruttoinntekt på, tjene bruttogross somebody out (amer., slang) vemmes over, gjøre kvalm, bli kvalm av, føle vemmelse forIIIadj. \/ɡrəʊs\/1) grov, simpel, rå, ufin, vulgær2) grov, utilgivelig, krass• I was surprised at her gross exaggeration when trying to explain what happenedparlamentsmedlemmets gode resultater var et eksempel på krass materialisme• years later Tim discovered that his money had disappeared into the pockets of a gross impostor3) ( slang) ekkel, kvalm, snuskete, slibrig4) frodig, tett5) fet, satt, oppsvulmet, tykk• a gross, corpulent manen oppsvulmet, fet mann6) brutto-, totaltotalvekt \/ bruttovekt7) ( om sanser) sløv -
10 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
11 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
12 person
'pə:snplural - people; noun1) (a human being: There's a person outside who wants to speak to you.) menneske, person2) (a person's body: He never carried money on his person (= with him; in his pockets etc).) på/med seg•- personal- personality
- personally
- personal computer
- personal pronoun
- personal stereo
- personal watercraft
- in personindivid--------menneske--------personsubst. \/ˈpɜːsn\/1) person, menneske (ofte nedsettende), personasje• who is this person?2) ( litterært) ytre, fremtreden, figur3) (sørafrikansk, hverdagslig) man, en (om en selv eller mennesker generelt)4) ( grammatikk) personappear in person ( jus) møte i rettencall in person møte opp personligin one's own person i egen høye personin person personlig, selvin the person of personifisert i, i -
13 pickpocket
noun (a person who steals from people's pockets: He kept his wallet in his hand because he knew there would be pickpockets in the crowd.) lommetyvsubst. \/ˈpɪkˌpɒkɪt\/lommetyv -
14 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
15 rummage
1. verb(to search by turning things out or over: He rummaged in the drawer for a clean shirt.) romstere, rote gjennom2. noun(a thorough search.) ransaking, gjennomsøkinggjennomletingIsubst. \/ˈrʌmɪdʒ\/1) gjennomsøking, gjennomleting, ransaking2) (skotsk, gammeldags) ståhei, oppstandelse3) samling av saker og ting, skrapIIverb \/ˈrʌmɪdʒ\/1) gjennomsøke, gjennomlete, ransake, rote igjennom, snu opp og ned på2) lete, snoke, grave, romstere, rote3) undersøke (nøye)4) lete frem, fiske frem5) ( toll) visitere, ransakerummage among lete blantrummage for rote igjennom på jakt etterrummage out\/up lete frem, fiske frem -
16 search
sə: 1. verb1) ((often with for) to look for something by careful examination: Have you searched through your pockets thoroughly?; I've been searching for that book for weeks.) lete/søke etter2) ((of the police etc) to examine, looking for eg stolen goods: He was taken to the police station, searched and questioned.) gjennomsøke, foreta husundersøkelse2. noun(an act of searching: His search did not take long.) leting, saumfaring; husundersøkelse- searcher- searching
- searchingly
- searchlight
- search party
- search warrant
- in search offorske--------lete--------leting--------søk--------søkeIsubst. \/sɜːtʃ\/1) søking, leting, gjennomsøking, gjennomleting, saumfaring2) gransking, undersøking, forsking3) etterforskning, ettersøking, spaning4) husransaking, husundersøkelse5) ransaking, visitering, kroppsvisitering6) ( jus) gransking, undersøkelse (spesielt vedrørende heftelser, atkomstdokumenter e.l.)7) ( EDB) søkbe on the search holde på å søke\/lete e.l.in search of på jakt etter, på leting etter som leter etterinstitute a search for somebody sette i gang med etterforskning av noen organisere manngard etter noenmake a search for søke etter, lete etter, gjøre et forsøk på å finne noenofficial certificate of search dokument som viser om det er heftelser ved fast eiendompersonal search kroppsvisitasjonIIverb \/sɜːtʃ\/1) søke, lete, gjennomsøke2) undersøke, granske, forske, se nøye på3) gå manngard4) ransake, visitere, kroppsvisitere5) etterforske, ettersøke, spane6) trenge (seg) inn i7) ( medisin) sondere, undersøke (med sonde)8) ( EDB) søke9) ( mineralogi) skjerpesearch after søke, lete ettersearch a house lete gjennom et hus, gjennomsøke et hus ( jus) gjøre husransakelsesearch and replace ( EDB) søk og erstattsearch for lete etter, gjennomsøke gå manngard ettersearch for somebody lete etter noen etterforske noen, ettersøke noen, spane på noensearch into utforske, undersøke nøyesearch me! ( hverdagslig) ikke vet jeg!, jeg har ingen anelse!search one's conscience ransake sin samvittighetsearch one's heart ransake sitt hjertesearch one's memory ransake hukommelsen sinsearch out lete frem, finne frem oppsøke, oppspore, ta kontakt med utforske, finne ut, finne frem til -
17 thrust
past tense, past participle; see thrustskubbIsubst. \/θrʌst\/1) dytt, puff, støt, knuff, skubb2) ( også overført) (frem)støt, utfall, angrep3) hånlig bemerkning, spydig bemerkning, spott4) hovedtema, hensikt, mål5) driv(kraft), klem6) ( fekting) støt7) ( geologi) overskyvning8) ( luftfart) reaksjonskraft, reaksjonstrykk9) (sjøfart, mekanikk) (driv)trykk, aksialtrykk10) ( i likevektslære) sidetrykk, trykkthrust at angrep mot, utfall motII1) stikke, stappe, kjøre, støte2) dytte, knuffe, puffe, skubbe, skyve3) (på)tvinge, trenge4) trenge seg, tvinge seg, henge (seg) frem5) skyte ut, skyte opp, stikke ut, stikke opp, rage6) ( også overført) gjøre et utfall, gå til angrep7) ( fekting) støtethrust aside dytte til side sette til side, tilsidesettethrust at ( også overført) gå til angrep på stikke etterthrust oneself in trenge seg inn, legge seg oppithrust oneself into something albue seg frem til noethrust oneself upon someone trenge seg på noenthrust one's fist into someone's face hytte med neven til noenthrust out jage ut, stikke fremthrust out one's tongue rekke tungethrust someone through gjennombore noenthrust\/ram\/force something down someone's throat se ➢ throatthrust something (up)on someone tvinge noe på noen, prakke noe på noen -
18 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
19 go through
1) (to search in: I've gone through all my pockets but I still can't find my key.) gå gjennom, lete i2) (to suffer: You have no idea what I went through to get this finished in time.) gjennomgå3) (to use up: We went through a lot of money on holiday.) bruke opp, sløse bort4) (to complete: to go through certain formalities.) gjennomføre, gå gjennom5) (to be completed: After long hours of negotiations, the deal went through.) bli gjennomført
См. также в других словарях:
Pockets — The Pockets waren eine dänische Britpopband. Im Jahre 1997 veröffentlichte die Band ihr Debütalbum Pockets . Bei der Principal Thing Tour (1997/98) der deutschen Band Fools Garden spielten sie als Vorgruppe und erreichten damit über Dänemarks… … Deutsch Wikipedia
Pockets (album) — Infobox Album | Name = Pockets Type = Album Artist = Karate Released = September 21, 2004 Recorded = ??? Genre = post rock/jazz Length = 38:02 Label = Southern Records Producer = ??? Reviews = *Pitchfork (8.2/10)… … Wikipedia
pockets of Zahn — shallow pockets with miniature leaflets, resembling cusps of the semilunar valve, produced in the endocardium of the left ventricle by the regurgitant aortic stream in the presence of insufficiency of the aortic valve … Medical dictionary
Pockets — Pocket Pocket Création 1962 crée par la Presses de la Cité puis rebatissé Pocket en 1993 … Wikipédia en Français
pockets — pock·et || pÉ‘kɪt / pÉ’k n. pouch used to carry objects; sac; saccule; underground deposit of oil v. steal from a pocket; put into a pocket; profit; roll a ball into a hole (Billiards) adj. small; of a pocket, of a pouch … English contemporary dictionary
POCKETS — … Useful english dictionary
pockets full of money — lots of money, rich … English contemporary dictionary
pockets of resistance — small scattered areas where there is still opposition … English contemporary dictionary
pockets of ugliness in a sea of beauty — bits and pieces of unpleasantness in pleasant surroundings … English contemporary dictionary
pockets of unemployment — areas where there is a higher unemployment rate than that of the general population … English contemporary dictionary
Hot Pockets — are microwaveable turnovers usually containing cheese and meat. Hot Pockets are currently produced by Nestlé internationally.There are over twenty varieties of Hot Pockets, including both breakfast and lunch/dinner varieties. Nestlé also offers… … Wikipedia