-
101 equal
'i:kwəl 1. adjective(the same in size, amount, value etc: four equal slices; coins of equal value; Are these pieces equal in size? Women want equal wages with men.) lik(e), likestilt, jevnbyrdig2. noun(one of the same age, rank, ability etc: I am not his equal at running.) like(mann), make3. verb(to be the same in amount, value, size etc: I cannot hope to equal him; She equalled his score of twenty points; Five and five equals ten.) være lik med, kunne måle seg med- equality- equalize
- equalise
- equally
- equal toens--------lik--------likeIsubst. \/ˈiːkw(ə)l\/1) like, make2) likemann, jevnbyrdig (person)• is he your equal in strength?(the) first among equals den første blant likemennIIverb \/ˈiːkw(ə)l\/1) være lik, være2) kunne måle seg med, komme opp mot3) tangereIIIadj. \/ˈiːkw(ə)l\/1) lik, like2) likestilt, jevnbyrdig, jevngod3) lik, jevn, balansert4) like (så) stor, sammebe equal to the occasion være (fullt) på høyden, være situasjonen voksen, vise seg situasjonen voksenequal pay for equal work lik lønn for likt arbeidequal to svare til, tilsvarelike god som, jevngod med, på høyde med, jevnbyrdig med(kunne) klare, mestre, greielik med ha krefter til (å), orkehave equal rights (with) ha samme rettigheter (som)in equal shares\/parts i like store deleron an equal footing with likestilt med, på like fot med, likeberettiget med, på samme nivå somother\/all things being equal under ellers like forhold, under ellers like omstendigheterprove equal to vise seg voksen forwith equal skill like bra, like dyktig -
102 feather
'feðə 1. noun(one of the things that grow from a bird's skin that form the covering of its body: They cleaned the oil off the seagull's feathers.) fjær2. verb(to line, cover or decorate with feathers: The eagle feathers its nest with down from its own breast.) pynte med fjær, sette fjær i- feathery
- a feather in one's cap
- feather one's own nest
- feather one's nestfjærIsubst. \/ˈfeħə\/1) fjær2) ( kollektiv) fuglevilt3) ( teknikk og tømrerfag) fjær4) ( mekanikk) ribbe, (glide)kile5) fjærkledning, fjærdraktas light as a feather så lett som en fjærbirds of a feather flock together like barn leker bestcrop somebody's feathers ( overført) sette noen på plasscut a feather ( sjøfart) skjære vannet så det skummer om baugen ( overført) gå raskt, bevege seg friskt ( gammeldags) drive ordkløverifeather and groove ( tømrerfag) not og fjærfeather-and-groove planking ( tømrerfag) pløyd plankekledninga feather in someone's cap\/hat en fjær i hatten på noenfine feathers make fine birds klær skaper folkknock somebody down with a feather gjøre noen paff• you could have knocked me down with a feather!in full feather rik i full stasin high feather eller in fine feather i strålende humør, opprømt i fin form, ved god helse, strålende sunnshow the white feather vise feighet, være feigIIverb1) (zoologi, om fugler) få fjær2) sette fjær på, forsyne med fjær, pynte med fjær, sette fjær i3) ( rosport) skjene (med), flatstille4) ( teknikk) nullstille5) ( jakt) skadeskyte6) sveve som fjær, vaie som fjær7) ( tømrerfag) sammenføye med not og fjær -
103 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
104 ill
il 1. comparative - worse; adjective1) (not in good health; not well: She was ill for a long time.) syk, dårlig2) (bad: ill health; These pills have no ill effects.) dårlig3) (evil or unlucky: ill luck.) ond, dårlig2. adverb(not easily: We could ill afford to lose that money.) nesten ikke3. noun1) (evil: I would never wish anyone ill.) onde, ulykke2) (trouble: all the ills of this world.) onde, ulykke•- ill-- illness
- ill-at-ease
- ill-fated
- ill-feeling
- ill-mannered / ill-bred
- ill-tempered / ill-natured
- ill-treat
- ill-treatment
- ill-use
- ill-will
- be taken illdårlig--------ille--------sjuk--------vondIsubst. \/ɪl\/1) onde2) skade, ulykke3) ( flertall) ulykker, motgang, misforhold, prøvelser4) ( gammeldags) ondskap5) ( mest dialekt) onde, sykdomdo ill gjøre urettdo ill to somebody gjøre noen urett, handle ille mot noenreturn ill for good gjengjelde godt med ondtII1) ( om helsetilstand) syk, dårlig, uvel2) ( om kvalitet) dårlig, slett, mindre god3) ondskapsfull, ondsinnet, ond, dårlig4) skadelig, farlig5) ( om sak) ulykkelig, ufordelaktig, dårlig6) dårlig, feilaktig7) uskikkelig, upassende, udannetan ill omen et ondt varsel, et dårlig tegnill weeds grow apace se ➢ weedill with syk medIII1) dårlig, slett2) ( litterært) med vanskelighet, knapt nok3) ille, stygt, ondtgo ill gå dårligspeak ill of snakke stygt omtake something ill mislike noe, ta noe ille oppthink ill of tenke stygt om, mislike -
105 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
106 plain
plein 1. adjective1) (simple or ordinary; without ornament or decoration: plain living; good, plain food.) enkel, alminnelig, vanlig2) (easy to understand; clear: His words were quite plain.) klar, tydelig3) (absolutely open or honest, with no attempt to be tactful: I'll be quite plain with you; plain speaking.) oppriktig, likefram4) (obvious: It's plain (to see) you haven't been practising your music.) tydelig, klar5) (not pretty: a rather plain girl.) lite pen2. noun1) (a large flat level piece of land: the plains of central Canada.) slette, flate, vidde2) (a kind of knitting stitch.) rett strikkemaske•- plainly- plainness
- plain chocolate
- plain clothes
- plain sailing
- plain-spoken
- in plain Englishenkel--------flate--------plan--------ren--------simpel--------skjær--------slette--------tydeligvisIsubst. \/pleɪn\/1) slette, jevn, åpen mark2) rettstrikning, rett, rett maske3) ( poetisk) slagfeltabyssal plain dyphavssletteIIverb \/pleɪn\/( gammeldags eller poetisk) sørge, klageIIIadj. \/pleɪn\/1) enkel, hverdagslig• here we serve good, plain foodher serverer vi god, hverdagslig mat2) ikke pyntet\/dekorert, ensfarget3) lettfattelig, klart uttrykt• what? plain talk from a politician?4) ærlig, rett fra hjertet5) skikkelig, åpenbar, ren og skjær6) uten spesiell status\/tittel, uten pretensjoner, enkel7) ( om utseende) ikke vakker, lite pen, alminnelig8) ( strikking) rett, glattin plain sight of something med noe innen synsvidde innen synsvidde av noeplain and simple rett og slettplain as day soleklart, klart som dagenplain bread and butter smørbrød uten pålegg, smør og brødplain card ( i kortspill) verken trumfkort eller bildekortplain chocolate mørk sjokoladeplain cigarette sigarett uten filter eller munnstykkeplain clothes ( også plain-clothes) sivilt antrekkplain flour vanlig mel (uten tilsatt bakepulver)plain Jane jente med alminnelig utseendeplain knitting rettstrikning glattstrikningplain omelette omelette naturelle, fransk omelettplain ring glatt ringplain sailing grei skuring, bare barnemat, en lett oppgave, en lett match ( sjøfart) seiling i farvann uten skjær eller hindringerplain stitch rett maskeplain text klartekst, ikke kodeplain water rent vannIVadv. \/pleɪn\/1) tydelig, klart• I'll tell you plain: I'm finished with you2) simpelthen, rett og slett, rent ut sagt -
107 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
108 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
109 start
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starteIsubst. \/stɑːt\/1) begynnelse, start2) forsprang3) startplass, start4) rykkat the start i begynnelsenby fits and starts rykkvis, støtvisfor a start ( hverdagslig) for det førstefrom start to finish fra begynnelse til slutt, fra start til målget\/have the start of ( gammeldags) ha et forsprang på, ha en fordel fremforgive a start rykke til, fare sammengive somebody a start gi noen et forspranggi noen en støkk, få noen til å rykke tilgive somebody a start in life gi noen en god start i livet, hjelpe noen fremmake a fresh start begynne på nyttmake an early start starte tidlig, bryte opp tidlig, gi seg i vei tidligIIverb \/stɑːt\/1) begynne (på\/med), starte (på\/med)2) dra av sted, gi seg i vei, sette i gang, (begynne) å bevege seg, reise av gårde3) rykke til, fare opp, fare sammen4) (poetisk, litterært) plutselig komme til syne5) ( teknikk) løsne, gå opp, gi seg6) ( jakt) drive opp, jage oppstart afresh begynne på nytt, begynne forfrastart in ( hverdagslig) begynne å skravle, begynne å pratestart in on (amer.) begynne å gjøre, begynne å ta seg av(begynne å) kritiserestart off begynne, starte, innledesette i gang, bevege segfå (noen) til å begynne, få (noen) til å ta fatt( hverdagslig) begynne, sette i gang, ta fattstart somebody\/something doing something få noen til å gjøre noedet fikk oss til å tenke \/ det gav oss noe å tenke påstart something stelle i stand bråkstart up rykke til, fare opp starteto start with for det første til å begynne med -
110 term
tə:m 1. noun1) (a (usually limited) period of time: a term of imprisonment; a term of office.) periode, åremål2) (a division of a school or university year: the autumn term.) termin, semester3) (a word or expression: Myopia is a medical term for short-sightedness.) faguttrykk, vending•- terms2. verb(to name or call: That kind of painting is termed `abstract'.)- in terms offrist--------periode--------semester--------terminIsubst. \/tɜːm\/1) tid, periode2) ( skolevesen eller universitet) termin, semester3) ( jus) rettstermin, sesjon4) ( om betaling) termin, betalingstid, betalingstermin, forfallsdato5) (om lån, forsikring e.l.) løpetid6) ( om fødsel) termin, normal nedkomsttid7) term, betegnelse8) ( matematikk og logikk) term, ledd9) (arkitektur, romersk antikk) term, terminus, grensestein10) ( gammeldags eller litterært) grense, slutt, mål11) ( mest i flertall) betingelse, (betalings)vilkår, pris12) ( mest i flertall) ord, ordelag, vending, uttrykksmåtebe on good terms with være på god fot med, ha et godt forhold tilbe on the best of terms with ha det beste forhold tilbe on terms of intimacy with ha et (erotisk) forhold tilbring to terms bringe til fornuftcome to terms with komme til en overenskomst med, komme overens med finne seg i, aksepterefor the term of (one's) life på livstid, hele livetin general terms i generelle vendingerin no uncertain terms i utvetydige ordelag\/vendinger, med all ønskelig\/mulig tydelighetin terms of something hva angår noe, når det gjelder noe, uttrykt i noe, forvandlet til noe, i form av noein terms of the highest praise i høyst berømmende ordelagin the long term i det lange løp, på lang sikton easy terms på fordelaktige vilkår, med fordelaktige vilkår på avbetalingon equal\/level terms på like vilkår, som likemennpart on the best of terms skilles som de beste vennerset a term to something sette en grense for noeterm of office embetstid, embetsperiode, valgperiodeterm of payment betalingstermin, betalingstid forfallsdatoterm of reproach nedsettende uttrykk, skjellsordterm's rent kvartalsleieterms of reference oppgitt ramme, mandatterms of trade handelsbetingelserIIverb \/tɜːm\/benevne, betegne, kalle -
111 top
I 1. top noun1) (the highest part of anything: the top of the hill; the top of her head; The book is on the top shelf.) topp2) (the position of the cleverest in a class etc: He's at the top of the class.) best i klassen3) (the upper surface: the table-top.) plate4) (a lid: I've lost the top to this jar; a bottle-top.) lokk, kapsel5) (a (woman's) garment for the upper half of the body; a blouse, sweater etc: I bought a new skirt and top.) overdel2. adjective(having gained the most marks, points etc, eg in a school class: He's top (of the class) again.) best3. verb1) (to cover on the top: She topped the cake with cream.) dekke med2) (to rise above; to surpass: Our exports have topped $100,000.) overstige3) (to remove the top of.) ta toppen av•- topless- topping
- top hat
- top-heavy
- top-secret
- at the top of one's voice
- be/feel on top of the world
- from top to bottom
- the top of the ladder/tree
- top up II top noun(a kind of toy that spins.) snurrebassoverside--------prima--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/tɒp\/1) topp, spiss2) øvre del av noe, øverste del av noe3) ( klesplagg) overdel, topp4) (botanikk, zoologi) krone5) ( anatomi) isse6) ( overført) høydepunkt7) (bord)plate, overflate8) ( om bil) høyeste gir, toppgir• in\/on top9) ( på bil) tak11) den beste, det beste, det å være best i noe12) sengehimmel13) lokk, kapsel, propp15) (støvel)krage, overlær20) (leketøy, også spinning top) snurrebassat the top øverst (oppe), på toppen høyest oppe, lengst opp\/bortblant de besteat the top of one's voice av full hals, av sine lungers fulle kraftat the top of the table øverst ved bordet, ved (øverste) bordenden på hedersplassenbe at the top of the ladder\/tree ( overført) være en av samfunnstoppene ( overført) være på høyden av sin karrierebe on top ha overtaketbe on top of the world ( overført) kjenne seg i toppform, være i den syvende himmel, føle seg ovenpåblow one's top ( slang) eksplodere (av raseri)come out at the top of the list komme først (på listen) bli best på eksamencome out on top havne på toppen, bli ener, være best komme ovenpå, komme helskinnet fra noecome\/get to the top ( overført) komme\/nå til toppsflip one's top ( slang) bli rasende, fly i flint flippe ut, gå fra vettetfrom top to bottom fra øverst til nederstfrom top to toe fra topp til tåget on top of something\/someone ta knekken på noe\/noen, få overtaket på noe\/noenfå bukt med noe\/noengo over the top (gammeldags, militærvesen) gå til angrep bli vill, bli rasendeoverdrive, gå for langtoff the top of one's head ( hverdagslig) på stående fot uforberedtold top (gammeldags, hverdagslig) gamle venn, gamle ørnon top ( overført) ovenpå ( overført) på toppen, i en ledende stilling, i en dominerende stilling øverston top of something utover noe, i tillegg til noe, på toppen av noeoppå noe umiddelbart etter noestormen som fulgte umiddelbart etter oversvømmelsen, forårsaket store ødeleggelseron top of that\/this\/it all på toppen av det, attpåtil, dessuten, til og med, ytterligere, til alt overmål, på kjøpet, oven i kjøpeton top of the world ( hverdagslig) i kjempehumørsleep like a top sove som en stein(again) ta noe om igjen, ta noe fra begynnelsenthe top of the tree toppen av karrierestigen, toppen av rangstigentop and tail rubb og stubb, rubb og rake, rubbel og bittop of the pops ( hverdagslig) helt topp( hverdagslig) skaftestøvel, langstøvelup top ( hverdagslig) på toppen i hodetIIverb \/tɒp\/1) sette lokk på, sette kapsel på, sette topp på2) krone• a church topped by\/with a steeple3) dekke4) nå toppen av5) være øverst på, ligge på toppen av, toppe6) være høyere enn, være lengre enn, heve seg over7) overgå, slå, overskride8) skjære toppen av, toppe, beskjære, topphugge, plukke toppene av9) ( om bær) rense10) nå, måle12) hoppe overbe topped (gammeldags, slang) bli hengt, bli halshugd bli drepttop and tail ( britisk) rense (ved å fjerne endene)top off avslutte, runde avgi en siste finpuss, sette kronen på verket nå sitt høydepunkt, nå toppentop one's part (gammeldags, teater) spille rollen perfekt overspille rollentop out ( om bygning e.l.) ha kranselag, innvietop the bill være den fremste attraksjonentop the list stå fremst blanttop the poll få flest stemmertop up fylle på, fylle helt full, fylle opp, etterfylleto top it all til alt overmål, på toppen av det heleIIIadj. \/tɒp\/1) topp-2) ( spesielt britisk) bortest, lengst unna -
112 attend
ə'tend1) (to go to or be present at: He attended the meeting; He will attend school till he is sixteen.) være til stede, gå på (skole osv.)2) ((with to) to listen or give attention to: Attend carefully to what the teacher is saying!) høre etter, være oppmerksom på3) (to deal with: I'll attend to that problem tomorrow.) ta seg av4) (to look after; to help or serve: Two doctors attended her all through her illness; The queen was attended by four ladies.) ta seg av, pleie; ledsage•- attendant
- in attendancebesøkeverb \/əˈtend\/1) besøke, delta (i), gå på, være til stede, møte frem2) verne, pleie, behandle (om helsepersonell)3) ( høytidelig) ledsage, følge4) være oppmerksom, lytte, følge med• Bill, you're not attending!Bill, du følger ikke med!5) (golf, også attend the flagstick)passe (flaggstangen)attend (up)on oppvarte, stå til rådighet, tjene (gammeldags) følge, være resultat avattend to passe på, være nøye med ta seg avlytte til, høre etter (handelsfag, om kunder e.l.) ekspedere, betjene• are you being attended to?attend with forbundet medbe attended by ( høytidelig) medføremay good luck attend you! ( høytidelig) måtte hell og lykke følge deg! -
113 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
114 friend
frend1) (someone who knows and likes another person very well: He is my best friend.) venn(inne), bekjent2) (a person who acts in a friendly and generous way to people etc he or she does not know: a friend to animals.) (-)venn•- friendly
- friendship
- make friends with
- make friendsalliert--------forbundsfelle--------venn--------venninneIsubst. \/frend\/1) venn, venninnne, kamerat, bekjent2) venn, velgjører, hjelper3) ( tiltaleord hos kvekerne) venn, kvekerbe bad friends være uvennerbe friends with være venner meda friend at court en innflytelsesrik venna friend of order et ordensmenneskefriends ( spesielt skotsk) pårørende, slektningerlady friend venninne (til mann)long friends gamle vennermake a friend of someone få en god venn i noen, vinne noens vennskapmake friends få venner, bli vennermake friends again bli venner igjen, forsonesmake friends with bli venner medmy honourable friend ( i parlamentsdebatter) den ærede talermy learned friend (jus, i retten) ærede kollegawoman friend venninne (til kvinne)IIverb \/frend\/( poetisk) støtte, hjelpe -
115 keeping
noun (care or charge: The money had been given into his keeping.) varetekt, forvaringsubst. \/ˈkiːpɪŋ\/1) forvaring, varetekt2) beskyttelse3) sparing4) harmoni, samklang, overensstemmelse5) ( for hest) fôrbe in keeping with være i stil med, være i tråd med, være i overensstemmelse medin safe keeping i god beholdkeeping apple vintereplebe out of keeping with ikke overensstemme med, ikke harmonere med, ikke passe inn i -
116 knife
1. plural - knives; noun1) (an instrument for cutting: He carved the meat with a large knife.) kniv2) (such an instrument used as a weapon: She stabbed him with a knife.) kniv, dolk2. verb(to stab with a knife: He knifed her in the back.) dolke, stikke med knivknivIsubst. (i flertall: knives) \/naɪf\/1) kniv2) ( i maskin) kniv, skjæreblad, skjæreknivbefore you can say knife før man vet ordet av dethave a horror of the knife være redd operasjonerhave one's knife into someone være ute etter noen, ha et horn i siden til noenplay a good knife and fork ( gammeldags) spise godt, spise med god appetittwar to the knife krig på knivenIIverb \/naɪf\/1) knivstikke, stikke ned med kniv, skjære2) dolke i ryggen, falle i ryggenknife through something skjære seg gjennom noe -
117 relish
'reliʃ 1. verb(to enjoy greatly: He relishes his food; I relished the thought of telling my husband about my promotion.) nyte, finne glede ved, sette pris på2. noun1) (pleasure; enjoyment: He ate the food with great relish; I have no relish for such a boring task.) nytelse, appetitt, (mat)glede2) (a strong flavour, or a sauce etc for adding flavour.) smakstilsetninglike--------smak--------velsmakIsubst. \/ˈrelɪʃ\/1) fornøyelse, nytelse, fryd2) ( matlaging) pickles (med f.eks. agurk og sennep)3) anstrøk, smak (av)4) ( foreldet) behagelig smak, piffeat with (great) relish spise med velbehagIIverb \/ˈrelɪʃ\/1) finne behag i, nyte2) smake godt, sette god smak pårelish of smake (av), ha et anstrøk av -
118 rule
ru:l 1. noun1) (government: under foreign rule.) styre, regjering2) (a regulation or order: school rules.) regel; vedtekt3) (what usually happens or is done; a general principle: He is an exception to the rule that fat people are usually happy.) regel4) (a general standard that guides one's actions: I make it a rule never to be late for appointments.) regel, god vane5) (a marked strip of wood, metal etc for measuring: He measured the windows with a rule.) linjal, tommestokk2. verb1) (to govern: The king ruled (the people) wisely.) styre, herske over, lede2) (to decide officially: The judge ruled that the witness should be heard.) avgi en kjennelse3) (to draw (a straight line): He ruled a line across the page.) linjere, trekke en strek med linjal•- ruled- ruler
- ruling 3. noun(an official decision: The judge gave his ruling.) kjennelse- rule off
- rule outforskrift--------herske--------linjal--------prinsipp--------regel--------regjere--------regjering--------styreIsubst. \/ruːl\/1) regel, norm, rettesnor, sedvanebeklager, men sånn er regelen2) ( grammatikk) regel3) regel, bestemmelse, forskrift4) ( jus) rettsregel5) ( jus) lovforslag6) styre, herredømme, regjering7) ( religion) regel• the rule of St. Benedict8) tommestokk, målestokk9) ( typografi) linje, strekaccording to rules i følge reglene, i henhold til regleneagainst\/contrary to the rules mot regleneall in rule helt regelrett, helt etter regleneas a (general) rule som regel, vanligvisbend\/stretch the rules tøye loven, tøye reglenebe the rule være regelen, være en fast regelby all the rules etter alle kunstens reglerby rule and line ( overført) med linjal, med tommestokkby rule of thumb ta noe på øyemål, bruke øyemålcomply with the rules rette seg etter reglenethe exception proves the rule unntaket bekrefter regelen, ingen regel uten unntakthe four rules de fire regnemåtenego by rule følge reglene til punkt og prikke gjøre noe helt mekaniskhard and fast rules strenge reglerinfraction of the rules se ➢ infraction, 1legal rule ( jus) rettsregelmake it a rule gjøre det til en regel, gjøre det til en vaneobey the rules følge reglene, holde seg til regleneout of rule mot reglene, utenom de vanlige rutineneplay by the rules holde seg til reglenerelax the rules lempe på reglenethe rule of three reguladetri (regnemåte)Rules (austr., sport, hverdagslig, forkortelse for Australian Rules) fotball som spilles med en oval ball (Australian National football)rules vedtekterrules and regulations regler og forordningerrules of court procedure ( jus) rettergangsreglerrules of procedure ( jus) forretningsorden, saksbehandlingsregler, rettergangsorden, prosessordning prosedyrethe rules of the road trafikkreglene, kjørereglenean unwritten rule en uskreven lovwaive the rules fravike reglenework to rule arbeide etter reglementet, følge reglene til punkt å prikke (og dermed senke hastigheten), gå-sakte-aksjonIIverb \/ruːl\/1) herske (over), regjere (over), styre2) kontrollere, beherske3) fastsette, bestemme, påby, avgjøre4) ( jus) avgi kjennelse5) linjere, trekke en strek6) ( hverdagslig) lede an, føre, styrea ruled case en avgjort sakbe ruled by one's passions bli styrt av følelsene sine, la følelsene ta overhåndbe ruled off the turf bli utestengt fra å delta i veddeløplet one's heart rule one's head følge sitt hjerterule off skille av med strek\/linjerule out utelukke, utestenge, se bort frarule someone with a rod of iron styre noen med jernhåndrule the roost ( hverdagslig) være sjef, dominere -
119 scream
skri:m 1. verb(to cry or shout in a loud shrill voice because of fear or pain or with laughter; to make a shrill noise: He was screaming in agony; `Look out!' she screamed; We screamed with laughter.) skrike, hyle, hvine2. noun1) (a loud, shrill cry or noise.)2) (a cause of laughter: She's an absolute scream.)skrikeIsubst. \/skriːm\/1) skrik2) hvining, hyling, uling3) latterbombe• the film is a scream!4) overdrivelseIIverb \/skriːm\/1) skrike (ut)2) hvine, hyle, ule3) ( om farger) skrike (mot en), skjære i øynenescream blue murder klage høylytt -
120 stock
stok 1. noun1) ((often in plural) a store of goods in a shop, warehouse etc: Buy while stocks last!; The tools you require are in / out of stock (= available / not available).) lager, beholdning2) (a supply of something: We bought a large stock of food for the camping trip.) forråd, lager3) (farm animals: He would like to purchase more (live) stock.) buskap, besetning4) ((often in plural) money lent to the government or to a business company at a fixed interest: government stock; He has $20,000 in stocks and shares.) aksjer, obligasjoner, verdipapirer5) (liquid obtained by boiling meat, bones etc and used for making soup etc.) kraft, buljong6) (the handle of a whip, rifle etc.) skaft, skjefte2. adjective(common; usual: stock sizes of shoes.) lager-, standard-3. verb1) (to keep a supply of for sale: Does this shop stock writing-paper?) føre, ha på lager2) (to supply (a shop, farm etc) with goods, animals etc: He cannot afford to stock his farm.) forsyne, kjøpe inn buskap•- stockist- stocks
- stockbroker
- stock exchange
- stock market
- stockpile 4. verb(to accumulate (a supply of this sort).) bygge opp et stort lager; hamstre- stock-taking
- stock up
- take stockbanal--------bestand--------bruksdyr--------forråd--------kjøttsuppe--------lager--------raseIsubst. \/stɒk\/1) ( handel) varer, varebeholdning2) ( handel) lager(beholdning), varelager, lagerført vare3) lager, forråd, beholdning4) (landbruk, også livestock) buskap, besetning, (hus)dyr, krøtter5) ( fiskeri e.l.) bestand6) (film, også film stock) råfilm, ferdig negativmateriale7) ( økonomi) aksje, (stats)obligasjoner8) ( overført) aksje, kurs9) inventar, redskaper, utstyr, tilbehør10) (jernbane, også rolling stock) rullende materiell12) råmateriale, råstoff, (rå)emne, råvare13) stamfar, familie, stamme, slekt, ætt, avstamning, herkomsthan er av irsk herkomst, han stammer fra en irsk familie14) folkegruppe, rase15) ( husdyrhold) rase, avstamning16) (botanikk, hagebruk) podestamme, podetre, grunnstamme17) (botanikk, hagebruk) morplante18) (tre)stamme, (tre)stubbe, (tre)stokk19) (botanikk, hagebruk) (plante)stengel20) ( plante i slekten Matthiola) levkøy25) ( gammeldags) hose, strømpe26) (amerikansk teater, også stock company)fast ensemble, teaterselskap27) ( amerikansk teater) repertoar28) klodrian, idiot, tosk29) halsbindclear stock tømme lageret, selge ut lagerethave money in the stocks ha statsobligasjonerkeep in stock ha på lager, (lager)føre, ha inneon the stocks ( sjøfart) på beddingen, på stabelen ( overført) på beddingen, under utarbeidelse, i arbeid, på trappeneout of stock ( om vare) være utsolgt (fra lageret), ikke ha på lagersit in the stocks sitte i gapestokkenstock lot lagerpartia stock of general knowledge kunnskapsforrådstocks and shares aksjer og obligasjoner børspapirer, verdipapirertake stock holde vareopptelling ( overført) gjøre opp statustake stock in ( overført) tro på, ha tillit til, feste lit tilSusan trodde ikke på det, Susan festet ikke noen lit til det(amer.) kjøpe aksje(r) itake stock of ( overført) vurdere, danne seg en oppfatning om, gjøre et overslag over, ta mål avIIverb \/stɒk\/1) ( handel) føre2) ( handel) ha på lager, lagerføre, lagre3) fylle, utstyre, forsyne4) sette skaft på, skjefte5) forklaring: anbringe besetning e.l. på en gård6) (historisk, som straff) sette i gapestokkenstock up fylle (opp) lageret, supplere lageret, ta inn nye varer fylle (opp) lageret, fylle (opp) forrådetwell-stocked velforsynt, velassortertIIIadj. \/stɒk\/1) som alltid has på lager, som lagerføres, lager-2) ( overført) stående, stereotyp, klisjeaktig, standard-3) ( landbruk) krøtter-, buskaps-
См. также в других словарях:
With God on Our Side — «With God on Our Side» Canción de Bob Dylan álbum The Times They Are A Changin Grabación 7 de agosto de 1963 … Wikipedia Español
With God in Russia — is a memoir by Walter Ciszek (1904 ndash;1984), a Polish American Jesuit priest known for his clandestine missionary work in the Soviet Union between 1941 and 1963. Originally published in 1964 by McGraw Hill, the book is arguably the first in… … Wikipedia
With God on Our Side — Chanson par Bob Dylan extrait de l’album The Times They Are a Changin Sortie 13 janvier 1964 Enregistrement 7 août 1963 Durée 7:08 Genre … Wikipédia en Français
With God, all things are possible — is the state motto of the U.S. state of Ohio. It is derived from the Gospel of Matthew, Chapter 19, Verse 26.[1] The following brief history of this motto is taken from conservative author Robert Struble s Treatise on Twelve Lights:[2] About the… … Wikipedia
With God on Our Side: One Man's War Against an Evangelical Coup in America's Military — es un libro de Michael Weinstein, fundador de la Military Religious Freedom Foundation, sobre la influencia del fundamentalismo evangélico cristiano en el Ejército de Estados Unidos y sus instituciones. Argumento principal del libro es el… … Wikipedia Español
With God on Our Side — Infobox Song Name = With God on Our Side Caption = Album cover Artist = Bob Dylan Album = The Times They Are a Changin B side = Released = January 13, 1964 Recorded = August 7, 1963 track no = 3 Genre = Folk Length = 7:08 Label = Columbia Writer … Wikipedia
with God — dead and in heaven. → God … English new terms dictionary
with God — adjective Dead; deceased. Syn: with the Lord … Wiktionary
with God's help — with assistance from God … English contemporary dictionary
all things are possible with God — With allusion to MATTHEW xix. 26 (AV) ..with God all things are possible; cf. HOMER Odyssey x. 306 θεoí δέ τε πάυτα δύáνανται, with the gods all things can be done. 1694 P. A. MOTTEUX tr. Rabelais’ Pantagruel V. xliii. Drink..and you shall find… … Proverbs new dictionary
with God — phrasal : in heaven used of one who has died * * * dead and in heaven … Useful english dictionary