-
41 bear
I beə past tense - bore; verb1) ((usually with cannot, could not etc) to put up with or endure: I couldn't bear it if he left.) tåle, holde ut, orke, utstå2) (to be able to support: Will the table bear my weight?) tåle, bære3) ((past participle in passive born bo:n) to produce (children): She has borne (him) several children; She was born on July 7.) føde, bære4) (to carry: He was borne shoulder-high after his victory.) bære5) (to have: The cheque bore his signature.) bære, ha6) (to turn or fork: The road bears left here.) ta av, svinge•- bearable- bearer
- bearing
- bearings
- bear down on
- bear fruit
- bear out
- bear up
- bear with
- find/get one's bearings
- lose one's bearings II beə noun(a large heavy animal with thick fur and hooked claws.) bjørn- bearskinbjørn--------bære--------tåleIsubst. \/beə\/1) ( en av flere arter i pattedyrfamilien Ursidae) bjørn2) ( overført) bamse, børste, brumlebass3) ( børs) børsspekulant, baissist4) teddybjørnthe Bear State forklaring: betegnelse på staten Arkansasbe like a bear with a sore head være som en olm okseIIverb \/beə\/ ( børs)1) spekulere i kursfall (baisse)2) falle i kurs3) forklaring: forsøke å presse ned kursenIII1) (høytidelig, poetisk) bære, føre2) ( overført) bære, eie, ha, inneha3) ( om følelser) bære (på), nære, føle for4) ( om tyngde e.l., også overført) bære, holde oppe5) holde ut, tåle, utstå6) gi, avkasteobligasjonene gir\/avkaster 5 % rente7) bære, bevege seg, svinge, gå i angitt retningbear against hvile mot, ligge an motbear away seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear away something ta hjem, vinneta prisen\/vinnebear down (up)on styre (ned) mot, nærme seg (med aggresjon)bear fruit ( overført) bære fruktbear hard (up)on støtte seg tungt til, trykke hardt på, presse hardt påbear in mind se ➢ mindbear off seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear oneself opptre, (opp)føre segbear relation to se ➢ relationbear (to the) right\/left ta av til høyre\/venstre, gå til høyre\/venstrebear somebody out bekrefte hva noen sierstøtte noen i hans oppfatningbear something out (under)støtte noe, bekrefte noebear up holde motet oppe, holde stand• bear up!bear up against something stå imot for noe, ikke gi etter for noebear (up)on angå, høre til, stå i forbindelse med, vedkomme, vedrøre, ha med å gjøre• how does this bear upon the problem?bear west seile vestover strekke seg vestoverbear with someone tåle noen, ha tålmodighet med noenbe borne out by events bekreftes gjennom hendelsesforløpbring to bear gjøre gjeldende, anvende, sette inn(med skytevåpen)IVføde -
42 boil
I boil verb1) (to turn rapidly from liquid to vapour when heated: I'm boiling the water; The water's boiling.) koke (opp)2) (to cook by boiling in water etc: I've boiled the potatoes.) koke•- boiler- boiling-point
- boil down to
- boil over II boil noun(an inflamed swelling on the skin: His neck is covered with boils.) byllkokeIsubst. \/bɔɪl\/byll, verkebyllIIsubst. \/bɔɪl\/kokepunktbring a boil to a head ( overført) få noe til å tilspisse segbring something to the boil la noe koke oppbe off the boil ha sluttet å kokebe on\/at the boil stå og kokeIIIverb \/bɔɪl\/1) ( også overført) koke, syde2) varme opp (til kokepunktet)boil away koke vekk, koke tørt holde på å koke, koke for fulltboil down to i korthet gå ut på, innskrenke seg til, koke ned tilboil over ( også overført) koke overboil with koke avkeep the pot boiling ( om økonomi) holde det gående -
43 brain
brein1) (the centre of the nervous system: an injury to the brain; ( also adjective) brain surgery; brain damage.) hjerne2) ((often in plural) cleverness: a good brain; You've plenty of brains.) forstand, vett3) (a clever person: He's one of the best brains in the country.) et godt hode, skarping•- brainy
- brainchild
- brain drain
- brainwash
- brainwashing
- brainwaveforstand--------geni--------hjerne--------vidd--------åndIsubst. \/breɪn\/( anatomi) hjernebeat somebody's brains out slå inn skallen på noenblow one's brains out blåse hodet av seghan er intelligent\/skarpcudgel\/beat\/rack one's brains ransake hjernen, bry hjernengo off one's brain ( slang) bli fra seg, bli avsindig\/rasendehave a good brain ha godt hodehave (got) something on the brain ha (fått) noe på hjernen, være besatt av noebe long on brains være intelligentpick\/suck somebody's brains ( overført) utnytte noens kunnskap, stjele noens ideerturn somebody's brain gjøre noen usikker\/forvirretIIverb \/breɪn\/1) ( hverdagslig) slå inn skallen på2) slå i hodet -
44 cock
kok 1. noun1) (the male of birds, especially of the domestic fowl: a cock and three hens; ( also adjective) a cock sparrow.) hane2) (a kind of tap for controlling the flow of liquid, gas etc.) kran, hane3) (a slang word for the penis.) kukk, penis2. verb1) (to cause to stand upright or to lift: The dog cocked its ears.) løfte, stikke i været, spisse2) (to draw back the hammer of (a gun).) spenne hanen på3) (to tilt up or sideways (especially a hat).) sette på skrå•- cockerel- cocky
- cock-and-bull story
- cock-crow
- cock-eyed
- cocksurehaneIsubst. \/kɒk\/1) hane2) hann (av forskjellige fugler)3) høysåte, liten høystakk4) anfører, leder5) hane, kran, tupp6) hane (på gevær)7) (på solur, vekt) viser8) ( om øyebryn) heving, løfting9) ( slang) sludder, tullprat, vås, vrøvlat full cock med hanen spentat half cock med hanen i halvspennbe the cock of the walk\/roost være eneste hane i kurvencock and bull ( hverdagslig) pissprat, tullprat, vrøvlcock of the eye plirring, skottingthe cock of the school skolens stjerne (i idrett e.l.)fight cocks la haner kjempe mot hverandrego off at half cock gå av for tidlig, bli startet for tidlighallo, old cock! står til gamle gutt\/venn\/kompis!a load of old cock tullprat, pisspratthat cock won't fight! ( slang) den går ikke!IIverb \/kɒk\/1) sette på skrå2) bøye tilbake (hattebremmen e.l.)3) spenne hanen på4) være stor på det5) dreie, vende (i en bestemt retning)cock a snook\/snoot peke nese (av noen)cock one's eyebrow heve øyebrynetcock one's eyes (at) blunke (til)cock one's hat sette hatten på (en) snei\/snurr brette opp hattebremmencock one's head legge hodet på skakkecock one's leg lette på benet (om hund e.l.)cock (up) one's ears spisse ørene -
45 dime
(the tenth part of a dollar; 10 cents.) ticent(mynt)subst. \/daɪm\/1) (amer.) ticent2) ørea dime a dozen tretten på dusinetdrop a\/the dime on somebody sladre\/tyste på noenget off the dime ( hverdagslig) komme seg av flekken, sette i gangnot worth a dime ( hverdagslig) ikke verdt fem flate øre, ikke verdt et rødt ørethin dime (amer., hverdagslig) fem flate øre, veldig lite pengerturn on the dime ( hverdagslig) snu på en femøring -
46 dive
1. verb1) (to plunge headfirst into water or down through the air: He dived off a rock into the sea.) stupe, dukke ned, dykke2) (to go quickly and suddenly out of sight: She dived down a back street and into a shop.) forsvinne ut av syne, stupe, dukke2. noun(an act of diving: She did a beautiful dive into the deep end of the pool.) stup- diver- diving-board
- great diving beetledukke--------dykk--------dykke--------stupeIsubst. \/daɪv\/1) dykking, dukking2) ( turn) kasterulle3) (sport, luftfart) stup4) ( hverdagslig) kneipe, kro, vertshus, bule5) (om kurser, priser e.l.) fall, stupmake a dive for\/at\/into dykke ned etter, hive seg etter, stupe ned i, stupe inn itake a dive (boksing, om avtalt spill)forklaring: late som om man blir slått ut (om priser, håp e.l.) synke, falle, stupeII1) dykke, dukke2) (sport, luftfart) stupe, stupe ned3) gripe ned (i), grave, rote4) ( om priser e.l.) falle, synke, stupe5) ( overført) fordype seg, forske6) ( slang) begå lommetyveridive for dykke etter, kaste seg ned etterdive into forsvinne inn i, kaste seg inn i gripe ned ifordype seg i, forske i ( overført) kaste seg ut i -
47 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
48 for
fo: 1. preposition1) (to be given or sent to: This letter is for you.) til, for2) (towards; in the direction of: We set off for London.) til, i retning av3) (through a certain time or distance: for three hours; for three miles.) i4) (in order to have, get, be etc: He asked me for some money; Go for a walk.) om5) (in return; as payment: He paid $2 for his ticket.) for6) (in order to be prepared: He's getting ready for the journey.) til7) (representing: He is the member of parliament for Hull.) for8) (on behalf of: Will you do it for me?) for9) (in favour of: Are you for or against the plan?) for10) (because of: for this reason.) av, på grunn av11) (having a particular purpose: She gave me money for the bus fare.) for, til12) (indicating an ability or an attitude to: a talent for baking; an ear for music.) for13) (as being: They mistook him for someone else.) for14) (considering what is used in the case of: It is quite warm for January (= considering that it is January when it is usually cold).) til å være15) (in spite of: For all his money, he didn't seem happy.) trass i, (til) tross (for)2. conjunction(because: It must be late, for I have been here a long time.) forav--------for--------tilIprep. \/fɔː\/, trykksvak: \/fə\/1) for2) (om destinasjon, retning) til, i retning av• where is the train for London?3) til4) (beregnet) for, til (å), for5) mot, (i stedet) for, for6) på grunn av, som en følge av, for... skyld, av, for• when she saw her home town, she cried for joyda hun så hjembyen sin, gråt hun av gledespaserturen gjorde deg godt \/ du ser bedre ut etter turen din7) for, for å få, for å hente, etter, om, på8) (som representant) for, som i9) for, til forsvar for, til fordel for• are you for the plan or against it?10) for, til... å være, som... betraktet11) tross, trass i, til tross (for)til tross for alle pengene, var han likevel ulykkelig12) med tanke på, angående, med hensyn til, når det gjelder, i spørsmål om, ihan kunne like gjerne gått opp i røyk, så sporløst som han forsvant13) for, mot14) som, for, til• what did you do that for?15) på, på noens vegne, på noens regning, for16) til• for sale17) pålydende, på• a bill for £100• put my name down for £5018) ( om tidsrom) på, i, for, til19) ( om avstand) ii flere kilometer, på flere kilometers avstandact for oneself handle på egen hånd, handle selvstendigas for når det gjelder, med tanke på, hva... angårbe (all) for være (helt) for, stemme for, gå inn for, være stemt forfor all så vidt, for detfor as much as ettersom, i betraktning av atfor instance\/example for eksempelfor now for øyeblikket, foreløpig, for denne gang, i denne omgangfor one for min\/din\/sin delfor one thing for det første, for eksempelfor someone\/something to for noe(n) (til) åfor at noe skal...det er vanlig at menn gjør sånt \/ menn pleier å gjøre sånt• it is a mistake for children to be allowed to...det er galt at barn for lov til å...for to ( gammeldags eller dialekt) for åknow for certain vite med sikkerhet, være sikker påleave someone for dead forlate noen i troen på at vedkommende er død, forlate noen som dødlook\/judge for oneself dømme selv, se selvnot for me ingenting for meg• not for me a life in poverty!now for it! nå gjelder det!, til saken!now you're for it! ( hverdagslig) nå skal du få!, nå har jeg deg!oh for... jeg har så lyst på...be one for something like noe, være glad i noeso much for that det var det!, nok av\/om det!there's\/that's... for you (hverdagslig, spøkefullt) snakk om..., da kan man snakke om...there's nothing for it but to... det er ikke annet å gjøre enn å..., det er ingen annen råd enn å...what did... do that for? ( hverdagslig) hvorfor gjorde... det?what's this for? ( hverdagslig) hva brukes dette til? hva skal dette være godt for?IIkonj. \/fɔː\/, trykksvak: \/fə\/for• I asked her to stay, for I had something to tell herjeg ba henne om å bli, for jeg hadde noe å si henne -
49 heat
hi:t 1. noun1) (the amount of hotness (of something), especially of things which are very hot: Test the heat of the water before you bath the baby.) varme, hete2) (the warmth from something which is hot: The heat from the fire will dry your coat; the effect of heat on metal; the heat of the sun.) varme, hete3) (the hottest time: the heat of the day.) det varmeste tidspunkt4) (anger or excitement: He didn't mean to be rude - he just said that in the heat of the moment.) (i) opphisselse, (i) kampens hete5) (in a sports competition etc, one of two or more contests from which the winners go on to take part in later stages of the competition: Having won his heat he is going through to the final.) heat, løp2. verb((sometimes with up) to make or become hot or warm: We'll heat (up) the soup; The day heats up quickly once the sun has risen.) varme (opp), opphete, bli varm/het- heated- heatedly
- heatedness
- heater
- heating
- heat wave
- in/on heat See also:- hothete--------oppvarming--------varmeIsubst. \/hiːt\/1) hete, varme (også fysikk)2) ( overført) hete, iver, opphisselse, vrede3) ( sport) heat, løp, pulje, avdeling4) brunst5) ( hverdagslig) press, tvang, (på)trykk6) ( metallurgi) satsat a heat ( gammeldags) på én gang, i ett kjørbe in a heat være opphisset\/sintbe in\/on\/at heat ( om tispe) ha løpetidthe heat is on ( hverdagslig) det begynner å bli hett, varmen er slått på, jakten\/forfølgelsen er i gangheat of incandescence glødeheteheat treatment varmebehandlingif you can't stand the heat, keep out of the kitchen ( hverdagslig) den som vil være med på leken, må tåle stekenin the heat of the battle\/struggle\/combat i kampens hetein the heat of the moment i øyeblikkets opphisselse, i et overilt øyeblikkput\/turn the heat on someone ( hverdagslig) legge press på noen, sette noen under pressred heat rødglødhetetrial\/preliminary heat forsøksheat, innledende heatwhite heat hvitglødheteIIverb \/hiːt\/ ( også) heat up1) ( også overført) varme opp2) hisse opp, bli opphisset3) ( også overført) bli het, bli varm, bli opphetet, bli opphisset, gå varme i, brenne (om høy e.l.), gå varm (om maskin)be heated into fury bli hisset opp til rasericool someone's heated brain roe noen ned -
50 heating
noun (the system of heaters etc which heat a room, building etc: We turn the heating off in the summer.) oppvarmingoppvarmingsubst. \/ˈhiːtɪŋ\/oppvarming, oppheting, varmecentral heating sentralvarme, sentralfyring, sentralvarmeanlegg -
51 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
52 ignition
1) (the instrument in a car etc which ignites the petrol in the engine: He switched on the car's ignition.) tenning2) (the act of igniting.) antennelse, tenningtenningsubst. \/ɪɡˈnɪʃ(ə)n\/1) (an)tenning2) oppvarming, brann3) ( mekanikk) tenningslåsadvanced ignition ( teknikk) fortenning, høy tenningignition by incandescence glødetenningswitch\/cut off the ignition skru av tenningen, slå av tenningenturn on the ignition slå på tenningen, skru på tenningen -
53 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
54 night
1) (the period from sunset to sunrise: We sleep at night; They talked all night (long); He travelled by night and rested during the day; The days were warm and the nights were cool; ( also adjective) He is doing night work.) natt2) (the time of darkness: In the Arctic in winter, night lasts for twenty-four hours out of twenty-four.) natt•- nightly- night-club
- nightdress
- nightgown
- nightfall
- nightmare
- nightmarish
- night-school
- night shift
- night-time
- night-watchmankveld--------nattsubst. \/naɪt\/ eller nite1) natt (også overført)2) kveld, aften3) mørke4) natt(e)-, kvelds-, nattligat night eller by night om kvelden(e), på kvelden(e), på kveldstid om natten, om nettene, på natten, på nettene, ved nattetid, natterstidfull many a night ( poetisk) mang en natthave an early night gå og legge seg tidlig, gå tidlig til sengshave a night off ta (seg) en frikveldhave a night out ta (seg) en tur på byenin the night om natten, på natten, i løpet av natten, ved nattetid, natterstid i nattenin the night all cats are grey i mørket er alle katter grålast night i går kveld i natt, natt til i dagmake a night of it ( hverdagslig) gjøre det til en helaftennight! ( hverdagslig for good night!) natta!night and day dag og natt, hele tiden, kontinuerlig, ustanseliga night's lodging nattelosji(on) Saturday night (på) lørdag kveld, på lørdagskvelden (på) lørdag natt, natt til søndagstop the night overnatte, bli over natten(on) the night before yesterday forrige kveld (i løpet av) natten til i gårthis night i kveld i natt (inneværende eller kommende natt)turn night into day gjøre natt til dagwork into the night arbeide til langt på natt -
55 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
56 sharp
gløgg--------kvass--------presis--------ram--------skarpIsubst. \/ʃɑːp\/ ( musikk)1) kryss, \#-fortegn, \#2) note med kryss for3) (amer., hverdagslig) falskspiller, svindler4) ( til skjæring) diamantflisA sharp aissB sharp hissC sharp cissD sharp dissE sharp eissF sharp fissG sharp gisssharps and flats svarte tangenter, musikk med utstrakt bruk av kromatiske skalaerIIverb \/ʃɑːp\/1) (hverdagslig, kortspill) spille falskt2) snyte, svindle, stjele3) (amer., musikk) forhøye (en halv tone)IIIadj. \/ʃɑːp\/1) skarp, hvass• be careful, the knife is sharp!vær forsiktig, kniven er skarp!2) spiss, svært tynn3) skarp, tydelig, markert, klar4) bratt, brå, skarp, voldsom5) bitende, skarp, gjennomtrengende, skingrende6) skarpskodd, hard, skarp7) besk, bitter, ram, stram, skarp8) skarp, kvikk, våken, skarpsindig, intelligent9) skarp, bitende, spydig10) rask11) smart, dreven, fiffig, slu, snedig, listig, durkdrevenhan var for smart for meg \/ han overlistet megsharp practice ( hverdagslig) hard forhandling, tvilsomme forretningerIVadv. \/ʃɑːp\/1) på slaget, presis2) brått, plutselig, skarpt, tvert, fortlook out sharp hold skarp utkikklook sharp se opp, se nøye etter, passe på (spes. amer., hverdagslig) se bra ut, være lekker, være pent\/stilig kledt raska på, la det gå kvikt, skynd degsing sharp synge for høyt (om tonehøyde), synge falskttrim sharp trimme skarpt -
57 sod
Isubst. \/sɒd\/1) gressmatte, gressmark2) torv3) ( poetisk) bakke, jord4) (austr., hverdagslig, matlaging) kuvertbrød, leiv5) (austr., hverdagslig, matlaging, også sod damper eller soddy damper) forklaring: rått eller dårlig hevet kuvertbrødturn the first sod ta det første spadestikketIIsubst. \/sɒd\/ (vulgært, forkortelse for) sodomite1) (slang, foreldet) soper (homofil mann)2) jævel, knøl, krek• poor sod!IIIverb \/sɒd\/dekke med gresstorvIVverb \/sɒd\/bare i uttrykksod about ( hverdagslig) gå og drive, rusle omkringsod all ( hverdagslig) ingentingsod it! (utbrudd, vulgært) pokker ta!, faen ta!sod off! (utbrudd, vulgært) dra til helvete!, stikk (din jævel)!sod that! (utbrudd, vulgært) det skiter jeg i!, det gir jeg faen i!V\/sɒd\/( gammeldags) pret. av ➢ seethe -
58 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i
См. также в других словарях:
turn off — {v.} 1. To stop by turning a knob or handle or by working a switch; to cause to be off. * /He turned the water off./ * /He turned off the light./ 2. To leave by turning right or left onto another way./ * /Turn off the highway at exit 5./ * /The… … Dictionary of American idioms
turn off — {v.} 1. To stop by turning a knob or handle or by working a switch; to cause to be off. * /He turned the water off./ * /He turned off the light./ 2. To leave by turning right or left onto another way./ * /Turn off the highway at exit 5./ * /The… … Dictionary of American idioms
turn off — [v1] disgust alienate, bore, disenchant, disinterest, displease, irritate, lose one’s interest, make one sick*, nauseate, offend, put off, repel, sicken; concepts 7,19 Ant. appeal, cheer, delight, enchant, fascinate turn off [v2] stop from… … New thesaurus
turn-off — n 1.) a smaller road that leads off a main road ▪ I missed the turn off to the farm. 2.) [singular] informal something that makes you lose interest in something, especially sex ▪ Pornographic pictures are a real turn off to most women. →turn off… … Dictionary of contemporary English
turn-off — turnˈoff or turnˈ off noun 1. A smaller road leading from a main one 2. See also ↑turn off below • • • Main Entry: ↑turn … Useful english dictionary
turn-off — turn offs 1) N COUNT A turn off is a road leading away from a major road or a motorway. 2) N COUNT: usu sing Something that is a turn off causes you to lose interest or sexual excitement. [INFORMAL] … English dictionary
turn-off — turn ,off noun count 1. ) INFORMAL something that stops you from feeling sexually attracted or excited: Her negative attitude is a real turn off. 2. ) a road that leads off a main road or highway … Usage of the words and phrases in modern English
turn|off — «TURN F, OF», noun. a place at which a road, path, or other way turns off to another … Useful english dictionary
turn off — ► turn off 1) stop (something) operating by means of a tap, switch, or button. 2) leave one road in order to join another. 3) informal cause to feel bored or repelled. Main Entry: ↑turn … English terms dictionary
turn-off — ► NOUN 1) a junction at which a road branches off. 2) informal a person or thing that causes one to feel bored or repelled … English terms dictionary
turn off — index alienate (estrange), shut Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary