-
1 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
2 rate
reit 1. noun1) (the number of occasions within a given period of time when something happens or is done: a high (monthly) accident rate in a factory.) prosent, tall, hyppighet2) (the number or amount of something (in relation to something else); a ratio: There was a failure rate of one pupil in ten in the exam.) hyppighet3) (the speed with which something happens or is done: He works at a tremendous rate; the rate of increase/expansion.) tempo, fart4) (the level (of pay), cost etc (of or for something): What is the rate of pay for this job?) takst, sats5) ((usually in plural) a tax, especially, in United Kingdom, paid by house-owners etc to help with the running of their town etc.) kommuneskatt2. verb(to estimate or be estimated, with regard to worth, merit, value etc: I don't rate this book very highly; He doesn't rate very highly as a dramatist in my estimation.) vurdere, anslå, regnes- rating- at this
- at that rate
- rate of exchangeanslå--------rate--------taksere--------takst--------vurdereIsubst. \/reɪt\/1) hastighet(sgrad), fart, takt, tempo• at the rate he goes on, it will not take longslik han holder på, vil det ikke ta lang tid2) antall per tidsenhet, frekvens, hyppighet, -prosent, -tall, -verdi3) sats, takst, tariff4) ( handel) kurs5) pris, beløp, kostnad, verdi6) klasse, rang (spesielt militærvesen), (fartøys)klasseat a certain rate til en viss grad, i et visst monnat a furious rate i rasende fartat a great rate i høy grad, i stor skala til en gunstig pris i høy hastighet, i rask taktat a high rate til høy pris med høy forekomst i høy hastighet, i full fart, i rask taktat an easy rate ( om hastighet) i et makelig tempo ( om pris) til en billig penge ( om skatt) med lav prosentsatsat any rate i alle fall, i hvert fall, under alle omstendigheterat a\/the rate of med en hastighet på• they were driving at a\/the rate of 70 kilometres an hourmed en pris på med et antall påat that rate (overført, hverdagslig) i så fallat this rate (overført, hverdagslig) hvis det fortsetter på denne måten, på dette viset(letter) postage rate portotakstrate of climb ( luftfart) stigningshastighetrate of exchange valutakurs, vekslingskursrate of fire ( militærvesen) skuddhastighetrate of flow strømningshastighet, strømningsmengderate of inflation inflasjonstaktrate of interest rentefot, rentesats, renterate of wages\/salaries lønnssats, lønnsnivårates kommuneskatt(er) eller avdragtaxes and rates kommune- og statsskatterIIverb \/reɪt\/1) vurdere, anslå, sette, taksere• what do you rate his fortune at?• rate a loss at £1002) ligne, taksere, anslå verdi (for å fastslå eiendomsskatt)3) regne, betrakte, anse4) klassifisere, gradere (også militærvesen)5) justere, regulere6) (amer.) være berettiget til, være kvalifisert for, ha (tilstrekkelige) kvalifikasjoner for, fortjene, være verdt7) (amer.) bli regnet med, komme i betraktning, regnes for noe, telle med8) bruke seg på, skjelle ut, lekse ordentlig opp for9) ( forsikring) tariffere, tariffesterate at taksere tilrate up ( forsikring) sette i en høyere tariffklasse -
3 far and away
(by a very great amount: She is far and away the cleverest girl in the class!) uten sammenlikning, langt, absolutt -
4 measure
'meʒə 1. noun1) (an instrument for finding the size, amount etc of something: a glass measure for liquids; a tape-measure.) mål; målebånd; litermål2) (a unit: The metre is a measure of length.) målenhet3) (a system of measuring: dry/liquid/square measure.) mål(esystem)4) (a plan of action or something done: We must take (= use, or put into action) certain measures to stop the increase in crime.) skritt, forholdsregel5) (a certain amount: a measure of sympathy.) en viss (grad)6) ((in music) the musical notes contained between two bar lines.) takt2. verb1) (to find the size, amount etc of (something): He measured the table.) måle, ta mål av2) (to show the size, amount etc of: A thermometer measures temperature.) måle, vise3) ((with against, besides etc) to judge in comparison with: She measured her skill in cooking against her friend's.) måle seg med/mot, prøve krefter med4) (to be a certain size: This table measures two metres by one metre.) måle•- beyond measure
- for good measure
- full measure
- made to measure
- measure out
- measure upbedømme--------forholdsregel--------kriterium--------mål--------måle--------måling--------måte--------standard--------taktIsubst. \/ˈmeʒə\/1) mål, størrelse, dimensjon, kvantitet, mengde2) mål, måleenhet, måleredskap, målebånd, målestav, målestokk, målekar3) grad, mål, monn4) moderat mengde, beskjeden mengde5) utstrekning, omfang6) grense, begrensning7) ( parlamentarisk) tiltak, lovforslag8) forholdsregel, foranstaltning, skrittsom et første skritt \/ til å begynne med9) ( poesi) versemål, verseform, rytme, versefot10) (amer., musikk) takt, taktart, rytme12) ( gammeldags) dans13) tilmålt del, rettmessig del14) ( matematikk) divisor (som går opp i et tall et helt antall ganger)beyond measure uten grenser, grenseløsby measure etter måldry measure mål for tørre varerfill up the measure fylle opp målet, fylle målet til randenfor good measure attpå, ekstrafull\/good measure godt målget one's measure of få sin tilmålte del avgreatest common measure største felles målhave the measure of somebody\/something vite hvordan noe\/noen skal håndteresin a measure eller in some measure til en viss gradin ample measure i rikt mål, i rikt monnin equal measure i likt monn, like myein great measure i stort omfang, i stor gradin measure as i den grad sominterim measure ( jus) midlertidig forføyningknow no measures ikke kjenne grenserknow the measure of somebody's foot ( gammeldags) kjenne noens svake siderlevel measure strøkent målliquid measure hulmål (for væsker)made to measure målsydd, laget etter målmeasure for measure like for likemeasure of length lengdemålmeasures fremgangsmåte, metodemeasures of reform reformtiltakset measures to sette grenser for, begrenseshort measure undermål, snaut mål, knapt måltake measures ta forholdsregler, gå til skritttake the measure of somebody finne ut hvordan noen skal takles ta mål av noentake the measure of something finne ut hvordan noe skal takles eller gripes an (be)the measure of ( overført) (være) et mål på, (være) målestokk forultra measures (ytterst) radikale tiltakweights and measures mål og vektwithin measure innenfor visse grenserIIverb \/ˈmeʒə\/1) måle, måle opp, ta mål av2) registrere, måle, bedømme3) avpasse4) ( om mengde) måle, utgjøreden måler 7 centimeter \/ den er 7 centimeter lang5) være målbar, være mulig å måle6) ( poetisk) tilbakelegge7) måle opp8) porsjonere ut, måle ut, dele utmeasure off måle av, måle ut noemeasure oneself against\/with måle krefter med, måle seg motmeasure one's length falle langflat, falle så lang en ermeasure out måle ut, dele ut, porsjonere utmeasure somebody by one's own standard ( overført) dømme\/måle noen i forhold til seg selvmeasure somebody with one's eye måle noen med øynene, mønstre noenmeasure up to\/with holde mål i forhold til, svare til, måle seg medmeasure up to one's responsibilities være seg sitt ansvar bevisst -
5 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
6 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
7 carry
'kæri1) (to take from one place etc to another: She carried the child over the river; Flies carry disease.) bære2) (to go from one place to another: Sound carries better over water.) bære, nå, rekke, kunne høres3) (to support: These stone columns carry the weight of the whole building.) bære4) (to have or hold: This job carries great responsibility.) ha, bære med seg, medføre5) (to approve (a bill etc) by a majority of votes: The parliamentary bill was carried by forty-two votes.) bli vedtatt6) (to hold (oneself) in a certain way: He carries himself like a soldier.) føre seg•((slang) a fuss; excited behaviour.)
leven, bråk- carry-cot((of bags or cases) that passengers can carry with them on board a plane.)
hånd-(bagasje)
- be/get carried away
- carry forward
- carry off
- carry on
- carry out
- carry weightbæreIsubst. \/ˈkærɪ\/1) ( golf) slaglengde2) ( militærvesen) skuddvidde, rekkevidde3) bæring, transport4) (amer., historisk) forklaring: rute mellom to navigerbare vannveier der båter eller gods måtte bæres5) (spesielt amer.) forklaring: det å bære noe på seg, spesielt våpen6) (amer. fotball) det å løpe med ballenIIverb \/ˈkærɪ\/1) bære2) bære på (seg), ha med seg, ha på seg, gå (rundt) med, ha, være utstyrt med3) (frem)bringe, overbringe, fremføre, komme med (brev, nyhet e.l.)4) frakte, transportere5) ( sjøfart) gå med, seile med, ha som last6) ( overført) bære (på)7) ha plass til, romme, ta, laste, inneholde, bestå av8) ( også overført) føre, lede, ta, bringe9) (om avis, radio, TV) kringkaste, publisere10) (om vann, lyd e.l.) lede, føre11) tåle transport, kunne transporteres12) bære, støtte, holde oppe13) ta ansvar, ta skyld, bære ansvar14) (om lyd, stemme) bære, nå, rekke15) kunne fø (buskap, befolkning), holde kreatur16) drive gjennom (kandidatur)17) (amer., valg) seire i, vinne19) medføre, innebære, føre med seg, involvere, innbefatte20) utvide, videreføre, fortsette, la (noe) gå22) (golf, cricket) slå ballen over en viss lengde23) avle, produsere, gi avling25) ( om graviditet) gå med, vente26) tåle (alkohol)27) ( om skytevåpen) skytebalance (to be) carried forward ( regnskap) føres i ny regning, utgående saldobe carried away oppildne seg, hisse seg opp bli overivrig, miste besinnelsen, miste kontrollenbe carried away by rives med av, begeistres av, betas av, løpe av medcarry a joke too far drive en spøk for langtcarry all before one slå ned all motstand gjennomføre alt ha stor fremgangcarry along with overbevise, få med segcarry arms bære våpencarry away bære (bort), føre (bort) rive med seg, rive bort ( overført) henføre, rive med seg (sjøfart, om vind, bølger) brekke, knekke, revne, rive med, skylle over bord stikke av med, dra avgårde medcarry back føre tilbake i tiden, hensettecarry conviction være overbevisendecarry far nå langt ( om lyd også) kunne høres langtcarry forward overføre ( regnskap) transportere, overførecarry gold være gullførendecarry high\/well ( om hest) ha høy hodeføring, ha fin hodeføringcarrying capacity lasteevne, lastekapasitet bæreevne, bærekapasitetcarry in one's head ha i mente, huskecarry interest gi rentecarry it off (well) klare seg bra, ta noe bra, ta noe med fatningcarry off bære vekk, føre vekk, rive bort dra av gårde med, vinne, stikke av med ( om sykdom) drepe, ta livet av klare, beherske, lykkes med, gjennomførecarry on (konversasjon, forhandlinger) føre praktisere, bedrive, dyrke, forestå, utøve ( brevveksling e.l.) opprettholde fortsette, gå videre ( også carry on with) fortsette med, fullføre, videreføre ( hverdagslig) skape seg, opptre, herje, holde på, lage bråkcarry one ( ved subtraksjon) lånecarry oneself føre seg oppføre segcarry oneself well ha god holdning, være rank (i ryggen)carry on with somebody ( hverdagslig) ha et forhold til noen, stå i med noencarry out utføre, gjennomføre, fullføre, iverksette, fullbyrde, oppfylle (løfte)carry over føre over, ta over, lokke over, få over ( handel) overføre, balansere ( børs) prolongere ( regnskap) transportere videreføre, bevare, beholde hjelpe, bidracarry over into ( også) tillempecarry something into effect sette noe ut i livet, iverksette noecarry the can (britisk, hverdagslig) ta ansvaret for en feil eller ugjerningcarry the day vinne slaget, gå av med seierencarry the sense of ha betydningen, betycarry through gjennomføre, sluttføredrive gjennom hjelpe gjennomcarry weight ha innflytelse være viktigthat won't carry you far det kommer du ikke langt med, det klarer du deg ikke lenge på2 up and carry 3 ( matematikk) 2 opp og 3 i mente -
8 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
9 extent
-t1) (the area or length to which something extends: The bird's wings measured 20 centimetres at their fullest extent; The garden is nearly a kilometre in extent; A vast extent of grassland.) størrelse, areal, omfang, utstrekning2) (amount; degree: What is the extent of the damage?; To what extent can we trust him?) omfang, grad, rekkevidde, utstrekning•omfang--------størrelse--------utstrekningsubst. \/ɪkˈstent\/, \/ekˈstent\/1) ( også overført) utstrekning, omfang, vidde, grad, størrelse2) strekning, overflate, areal, område3) (jus, historisk) vurdering (av jordeiendom), utleggto a great extent i stor utstrekning, i høy grad, for en stor delto some extent til en viss grad, i noen gradto such an extent that i en slik grad atto the extent of opp til, til et beløp avto the extent that i den grad atto the full extent i full utstrekningså mye han klarer\/makterto what extent i hvilken grad, i hvor høy grad -
10 haul
ho:l 1. verb1) (to pull with great effort or difficulty: Horses are used to haul barges along canals.) slepe, hale, dra2) (to carry by some form of transport: Coal is hauled by road and rail.) transportere, kjøre2. noun1) (a strong pull: He gave the rope a haul.) sleping, trekk2) (the amount of anything, especially fish, that is got at one time: The fishermen had a good haul; The thieves got away from the jeweller's with a good haul.) fangst, bytte, varp•- haulage- haulier
- a long haulfangst--------hale--------kastIsubst. \/hɔːl\/1) hal, haling, trekk, trekking, slep, sleping2) ( om fisk) drag, drett, kast, varp, fangst3) ( om tyvegods eller overført) (ut)bytte, gevinst, fangst, kupp, varp4) transport, flytteavstand5) lass6) turIIverb \/hɔːl\/1) ( spesielt sjøfart) hale, trekke, dra, slepe, buksere2) transportere, frakte, kjøre (med)3) (sjøfart, også overført) endre kurs, endre retning4) ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden5) ( også haul up) føre6) ( overført) svinge, dreie, skifte retninghaul ass (amer., hverdagslig) få rompa i gir, få opp fartenhaul down one's flag ( overført) stryke flagg(et), kapitulerehaul off ( sjøfart) stikke til sjøs svinge armen (for å slå) (amer., hverdagslig) dra, forlate, reisehaul one's ashes ( vulgært) knullehaul up ( hverdagslig) gi en overhaling, lekse opp ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden ( sjøfart) stanse, legge tilin the long haul eller over the long haul på lang sikt i en lengre periodein the short haul eller over the short haul på kort sikt i en kortere periode -
11 price
1. noun1) (the amount of money for which a thing is or can be bought or sold; the cost: The price of the book was $10.) pris2) (what one must give up or suffer in order to gain something: Loss of freedom is often the price of success.) pris2. verb1) (to mark a price on: I haven't priced these articles yet.) prise, prismerke2) (to find out the price of: He went into the furniture shop to price the beds.) spørre om prisen•- pricey
- at a price
- beyond/without pricepris--------vurdereIsubst. \/praɪs\/1) pris (også overført)2) ( handel) kurs, notering3) odds4) ( gammeldags) verdi5) belønning, dusørabove\/beyond\/without price som ikke kan betales med penger, uvurderligask the price of spørre om prisen påat a price ha sin prisat any price for enhver pris, koste hva det koste vil ( overført) for alt i verdenat reduced prices til nedsatte prisercheap at the price pengene verdt, rimeligcurrent price gjeldende pris, dagspriscut the price ( handel) presse prisen ned (i konkurranseøyemed)enhance the price of forøke verdien av, fordyre, gjøre dyrereevery man has his price enhver har sin pris (dvs. kan bestikkes)flat price fast prisfreeze prices innføre prisstopp, 'fryse' prisenehave the price of something ha penger til noeincrease the price of fordyreinflated prices inflasjonspriserlong price høy prisone pearl of great price ( bibelsk) en kostelig perleprice floor laveste pris, bunnpris, minimumspristhe price is flat prisen er presset nedthe price of something prisen på noe, det noe koster• what is the price of...?hva er prisen på...?put a price on bestemme prisen påset\/put a price on a person's head sette en pris på noens hode (dvs. utlove en dusør til den som pågriper personen)starting prices odds umiddelbart før løpet begynnerwhat price? ( hverdagslig) forklaring: brukt til å spørre om hva det er blitt til med noe eller til å antyde at noe er blitt eller vil bli forgjeves• what price democracy now?forklaring: brukt til å komme med et forslag eller spørre om sannsynligheten av at det blir noe av• what price fine weather on our holiday?IIverb \/praɪs\/1) prise, prismerke, sette prislapp på2) fastsette prisen på3) vurdere i penger, vurdere verdien av4) ( handel) fakturerebe priced at stå i, ligge påprice oneself out of the market prise seg ut av markedet (dvs. miste kundene ved for høy prissetting) -
12 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
13 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
14 gross
ɡrəus 1. adjective1) (very bad: gross errors/indecency.) grov, krass2) (vulgar: gross behaviour/language.) simpel, grov, ufin3) (too fat: a large, gross woman.) fet, tykk4) (total: The gross weight of a parcel is the total weight of the contents, the box, the wrapping etc.) total-, brutto2. noun(the total amount (of several things added together).) brutto-/totalsum- grosslyinntekt--------klar--------plump--------ren--------svær--------tykkIsubst. \/ɡrəʊs\/1) gross (12 dusin)2) ( gammeldags) hovedmasse, hovedstyrkeby (the) gross ( overført) i hopetallgreat gross stort gross, tolv gross, 12 x 12 dusinin (the) gross ( handel) i en gross, i parti, i store partier stort sett, i sin helhetIIverb \/ɡrəʊs\/ha en bruttoinntekt på, tjene bruttogross somebody out (amer., slang) vemmes over, gjøre kvalm, bli kvalm av, føle vemmelse forIIIadj. \/ɡrəʊs\/1) grov, simpel, rå, ufin, vulgær2) grov, utilgivelig, krass• I was surprised at her gross exaggeration when trying to explain what happenedparlamentsmedlemmets gode resultater var et eksempel på krass materialisme• years later Tim discovered that his money had disappeared into the pockets of a gross impostor3) ( slang) ekkel, kvalm, snuskete, slibrig4) frodig, tett5) fet, satt, oppsvulmet, tykk• a gross, corpulent manen oppsvulmet, fet mann6) brutto-, totaltotalvekt \/ bruttovekt7) ( om sanser) sløv -
15 small
smo:l1) (little in size, degree, importance etc; not large or great: She was accompanied by a small boy of about six; There's only a small amount of sugar left; She cut the meat up small for the baby.) liten, i småbiter2) (not doing something on a large scale: He's a small businessman.) i liten målestokk, mindre betydelig3) (little; not much: You have small reason to be satisfied with yourself.) liten, ikke mye4) ((of the letters of the alphabet) not capital: The teacher showed the children how to write a capital G and a small g.) liten (bokstav), små (bokstaver)•- small arms
- small change
- small hours
- smallpox
- small screen
- small-time
- feel/look smallliten--------ubetydeligIsubst. \/smɔːl\/bare i uttrykkin small i liten skalathe small of the back korsryggenthe small of the leg smalleggenIIadj. \/smɔːl\/1) liten, små, små-2) spinkel, sped, tynn, smal3) ubetydelig, uvesentlig, bagatellmessig4) ( om antall) lavt, lite5) beskjeden, enkel6) smålig, småskåren7) liten, ynkelig, stakkarslig, skamfull8) svak, utvannet, kraftløs9) ( om lyd eller stemme) tynn, svak, forsiktig, lavfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfulllook small se ynkelig uta small matter en fillesak, en bagatellsmall natured smålig, lumpensmall people små(kårs)folksmall potatoes ( hverdagslig) småtterier, bagateller, blåbærsmall print liten skrift, fint trykksmall rain lett regnsmall screen ( hverdagslig) TVsmall wonder intet under, ikke (så) rartIIIadv. \/smɔːl\/1) lite, smått2) i små biter3) ( om stemme) lavt, lavmælt, spaktcut something small skjære noe i småstykkersing small ( overført) dempe seg, endre tonen opptre beskjedent -
16 store
sto: 1. noun1) (a supply of eg goods from which things are taken when required: They took a store of dried and canned food on the expedition; The quartermaster is the officer in charge of stores.) lager, depot, forråd2) (a (large) collected amount or quantity: He has a store of interesting facts in his head.) lager, forråd3) (a place where a supply of goods etc is kept; a storehouse or storeroom: It's in the store(s).) lager, proviantrom4) (a shop: The post office here is also the village store; a department store.) butikk, forretning2. verb1) (to put into a place for keeping: We stored our furniture in the attic while the tenants used our house.) lagre, oppbevare2) (to stock (a place etc) with goods etc: The museum is stored with interesting exhibits.) lagre; forsyne•- storage- storehouse
- storeroom
- in store
- set great store by
- set store by
- store upbutikk--------depot--------forretning--------forråd--------lagerIsubst. \/stɔː\/1) ( også overført) forråd, lager2) proviant3) ( i flertall) forråd, depot4) ( britisk) varehus5) (amer.) butikk, forretning, supermarked, varehus6) magasin, lagerbygning7) (britisk, EDB) minne, lager8) ( gammeldags) (stor) mengdebe in store for someone vente noenin store i forråd, i reserve, på lager i beredskap, i ventelay in stores for the winter legge seg opp vinterforrådset\/lay store by sette pris på legge vekt påthat's a treat in store det er noe hyggelig å se frem tilwhat has the future in store for us? hva vil fremtiden bringe?IIverb \/stɔː\/1) lagre, oppbevare, magasinere2) ( også overført) utruste, forsyne, fylle3) ( EDB eller elektronikk) lagre4) forsyne med proviant, proviantere, ta inn proviant5) (elektronikk e.l., også store up) akkumulere, samle opp6) kunne lagresstore away eller store up legge opp (lager av), samle (på lager), legge opp forråd av, akkumulere -
17 difference
'difrəns1) (what makes one thing unlike another: I can't see any difference between these two pictures; It doesn't make any difference to me whether you go or stay; There's not much difference between them.) forskjell2) (an act of differing, especially a disagreement: We had a difference of opinion; Have they settled their differences? (= Have they stopped arguing?).) meningsforskjell3) (the amount by which one quantity or number is greater than another: If you buy it for me I'll give you $6 now and make up the difference later.) differanse, forskjell•- differentiate
- differentiationforskjellIsubst. \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) forskjell2) ulikhet, forskjellighet, annerledeshet3) avvik, avvikelse, differanse4) ( matematikk) differanse, differans5) ( også difference of opinion) meningsforskjell, uoverensstemmelse, uenighet, tvist, krangel6) ( heraldikk) forklaring: endring av våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familieall the difference in the world en himmelvid forskjellmake a difference between gjøre skille på, behandle uliktsame difference ( spøkefullt) det samme• Disneyland or Magic Mountain, it's the same difference I sayDisneyland eller Magic Mountain, det er det samme, spør du megsplit the difference dele overskuddet likt inngå et kompromissthat makes all the diffference eller that makes a great (deal of) difference det gjør stor forskjell, det forandrer saken, det er hele forskjellento make a difference bety noedet gjør ingen ting, det kommer ut på det sammedet er ikke så farlig, det spiller ikke så stor rollewith a difference på en annen måte, med en vri, med det lille ekstra(yes,) with a difference ( hverdagslig) pytt(sann)IIverb \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) skille2) gjøre ulik, endre3) ( heraldikk) forklaring: endre våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familie -
18 shock
I 1. ʃok noun1) (a severe emotional disturbance: The news gave us all a shock.) sjokk2) ((often electric shock) the effect on the body of an electric current: He got a slight shock when he touched the live wire.) støt3) (a sudden blow coming with great force: the shock of an earthquake.) rystelse4) (a medical condition caused by a severe mental or physical shock: He was suffering from shock after the crash.) sjokk2. verb(to give a shock to; to upset or horrify: Everyone was shocked by his death; The amount of violence shown on television shocks me.) sjokkere, ryste- shocker- shocking
- shockingly
- shock-absorber II ʃok noun(a bushy mass (of hair) on a person's head.) bustet hårmankesjokk--------sjokkere--------støkkIsubst. \/ʃɒk\/(korn)stakk, såtea shock of hair en kraftig hårmankeIIsubst. \/ʃɒk\/1) (voldsomt) støt, (kraftig) slag, sammenstøt, kollisjon2) sjokk, knekk, slag3) ( medisin) sjokk4) ( elektrisitet) støt, el-sjokkelectric shock eller shock elektrisk støtgo into shock få sjokk, komme i sjokktilstandin shock i sjokktilstandIIIverb \/ʃɒk\/sette, legge i stakkershock the corn sette kornet i stakkIVverb \/ʃɒk\/1) ryste, opprøre, sjokkere, støte2) ( medisin) gi et sjokk3) kollidere -
19 large
(great in size, amount etc; not small: a large number of people; a large house; a large family; This house is too large for two people.) stor, rommelig, omfattende- largely- largeness
- at largestor--------svær--------utstraktIsubst. \/lɑːdʒ\/bare i uttrykkat large fri, løs, på frifot, på egen håndutførlig, i detalj, detaljert, vidløftig, i det vide og det brede, vidt og bredti sin alminnelighet, i sin helhetden store allmennheten, folk i alminnelighetpå måfå, ut i luftenIIverb \/lɑːdʒ\/(sjøfart, seiling) sløreIIIadj. \/lɑːdʒ\/1) stor, betydelig, anseelig, rikelig2) stor, rommelig, romslig3) stor, omfattende, ekstensiv, stor-, utstrakt, vid, vidstrakt, vidtspennende, vidtrekkende, storslagen4) stor, liberal, fordomsfri, vidsynt, tolerant5) generøs, stor, gavmild6) ( om kunstnerisk behandling) bred, fri, vid7) ( gammeldags) skrytete, brautende8) ( gammeldags) ubehøvlet, ufin9) ( om seiling) rom, romskjøtsas large as life i kroppsstørrelse, i naturlig størrelse ( hverdagslig) lys levende, i egen høye person• here he is, as large as lifein large measure\/part i stor gradlarge of limb grovlemmet, kraftiglarger than life i overnaturlig størrelse, overdrevet, som skiller seg utlarge wind ( om seiling) rom vind, slørIVadv. \/lɑːdʒ\/bare i uttrykkby and large i det store og det hele, i det hele tattsail\/go\/run large (sjøfart, seiling) sløretalk large skryte, skravle -
20 ever
'evə 1. adverb1) (at any time: Nobody ever visits us; She hardly ever writes; Have you ever ridden on an elephant?; If I ever / If ever I see him again I shall get my revenge; better than ever; the brightest star they had ever seen.) noensinne, noen gang, (nesten) aldri2) (always; continually: They lived happily ever after; I've known her ever since she was a baby.) alltid, stadig3) (used for emphasis: The new doctor is ever so gentle; What ever shall I do?) veldig, svært•- ever-- evergreen 2. noun(an evergreen tree: Firs and pines are evergreens.) eviggrønt tre, eviggrønn plante- everlastingly
- evermore
- for ever / foreveralltid--------stadig--------støttadv. \/ˈevə\/1) noensinne, noengang• has he ever been here?• did you ever?• I've seldom, if ever, felt this great• as if he would ever...som om han noensinne skulle...2) ( noe gammeldags) alltid, stadig3) (hverdagslig, etter spørreord) i all verden, i alle dager• who ever could it be?• why ever do you say such a thing?• how ever did you do that?• where ever did you go?4) (hverdagslig, forsterkende) i det hele tatt, overhodet5) ( etter superlativ) som noensinne fantes, noensinne6) ( før komparativ) stadig, større og større, mindre og mindre7) veldigas ever som alltid, som vanligenn noensinne, som bare, som alltidever after alle sine dagerever and again nå og da, fra tid til annenever and anon ( litterært) nå og da, fra tid til annenever since hele tiden sidenhelt siden, så lengeever so (britisk, hverdagslig) veldig, kjempe-ever so little aldri så liteever so much ( før komparativ) (veldig) myeever such (britisk, hverdagslig) veldig (mye), kjempe-for ever for bestandig, i all evighet• England for ever!evig og alltid, ustanselig, jevnt og truttfor ever and ever eller for ever and a day i all evighet, for bestandig fra evighet til evighet
- 1
- 2
См. также в других словарях:
The Irish (in Countries Other Than Ireland) — The Irish (in countries other than Ireland) † Catholic Encyclopedia ► The Irish (in countries other than Ireland) I. IN THE UNITED STATES Who were the first Irish to land on the American continent and the time of their arrival are … Catholic encyclopedia
The Carmelite Order — The Carmelite Order † Catholic Encyclopedia ► The Carmelite Order One of the mendicant orders. Origin The date of the foundation of the Order of Our Lady of Mount Carmel has been under discussion from the fourteenth century to … Catholic encyclopedia
The Brehon Laws — The Brehon Laws † Catholic Encyclopedia ► The Brehon Laws Brehon law is the usual term for Irish native law, as administered in Ireland down to almost the middle of the seventeenth century, and in fact amongst the native Irish until… … Catholic encyclopedia
The Thirty Years War — The Thirty Years War † Catholic Encyclopedia ► The Thirty Years War The Thirty Years War (1618 48), though pre eminently a German war, was also of great importance for the history of the whole of Europe, not only because nearly all… … Catholic encyclopedia
The Natural Economic Order — is the most famous book of Silvio Gesell. PUBLISHED REFERENCES TO GESELL S THEORY John Maynard Keynes: General Theory of Employment, Interest and Money (1936): Gesell s main book is written in cool, scientific language; though it is suffused… … Wikipedia
The Twelve Houses series — Mystic and Rider, The Thirteenth House, Dark Moon Defender, Reader and Raelynx, Fortune and Fate Author Sharon Shinn Country United States Language English … Wikipedia
Great Grey Shrike — Nominate subspecies Lanius excubitor excubitor Note Striped Field Mouse (Apodemus agrarius) prey propped up on thorn Conservation status … Wikipedia
Great Central Railway (preserved) — Great Central Railway Great Central Railway D123 Kinchley Lane Locale Loughborough, Leicestershire, England Terminus Leices … Wikipedia
Great Peace March for Global Nuclear Disarmament — The Great Peace March for Global Nuclear Disarmament, Inc. (also referred to as The Great Peace March, GPM, and the March) was a cross country action in 1986 to raise awareness of the growing danger of nuclear proliferation and to advocate for… … Wikipedia
Great Lakes Storm of 1913 — The Great Lakes Storm of 1913, historically referred to as the Big Blow , the Freshwater Fury or the White Hurricane , was a blizzard with hurricane force winds that devastated the Great Lakes Basin in the Midwestern United States and the… … Wikipedia
The Bollandists — The Bollandists † Catholic Encyclopedia ► The Bollandists An association of ecclesiastical scholars engaged in editing the Acta Sanctorum. This work is a great hagiographical collection begun during the first years of the seventeenth… … Catholic encyclopedia