-
41 revenge
rə'ven‹ 1. noun1) (harm done to another person in return for harm which he has done (to oneself or to someone else): The man told the manager he would get/have his revenge / take revenge on the company for dismissing him; His revenge was to burn down the factory.) hevn2) (the desire to do such harm: The man said he had burned down the factory out of revenge / in revenge for being dismissed.) hevnlyst2. verb((with on) to get (one's) revenge: He revenged himself on his enemies; I'll soon be revenged on you all.) hevne (seg)Isubst. \/rɪˈven(d)ʒ\/1) hevn, hevnakt2) hevnlyst, hevngjerrighet3) ( også sport eller kortspill) revansjcry (out) for revenge tørste etter hevngive someone (their) revenge ( sport) la noen få revansjtake\/have one's revenge ta\/få hevntake revenge on someone hevne seg på noen, ta hevnIIverb \/rɪˈven(d)ʒ\/hevne, hevne seg, ta hevnrevenge oneself for something hevne noerevenge on someone for something hevne seg på noen for noe, ta revansj over noen for noerevenge oneself (up)on someone eller be revenged (up)on someone ta hevn over noen, hevne seg på noen -
42 routine
ru:'ti:n 1. noun(a regular, fixed way of doing things: one's daily routine; One needs some routine.) rutine, -gang2. adjective(regular; ordinary: routine work.) rutine-, rutinemessigrutineIsubst. \/ruːˈtiːn\/1) rutine, praksis, arbeidsgang2) vane, tralt, rutine3) ( teater eller ballett) (danse)nummer4) (fast) mønster, rutinebe a matter of routine være en ren rutinefollow the same old routine følge den daglige, gamle traltenoffice routine kontorrutiner, rutinene på et kontorthe usual routine den vanlige arbeidsgangenIIadj. \/ruːˈtiːn\/1) rutine-• don't worry, it's just a routine questiondu trenger ikke å bekymre deg, dette er bare et rutinespørsmål2) rutinemessig, vanemessig, vanligslike ting skjer stadig vekk nå for tiden\/slike ting er helt dagligdags i disse dagerroutine malfunction rutinefeil -
43 scramble
'skræmbl 1. verb1) (to crawl or climb quickly, using arms and legs: They scrambled up the slope; He scrambled over the rocks.) kravle, kare seg opp/fram2) (to move hastily: He scrambled to his feet.) hoppe (opp/i), fare av sted3) ((with for) to rush, or struggle with others, to get: The boys scrambled for the ball.) løpe om kapp, slåss4) (to distort (a telephone message etc) so that it can only be received and understood with a special receiver.) gjøre uforståelig, kaste om2. noun((sometimes with for) an act of scrambling; a rush or struggle: There was a scramble for the best bargains.) kamp, kappløp- scrambled eggs
- scrambled eggklatre--------streveIsubst. \/ˈskræmbl\/1) (besværlig) klatretur, klatring, kravling2) (vilt) kappløp, rush3) slagsmål, (vill) kamp• have you seen such a scramble for an autograph?4) virvar, røre5) motorcross6) (luftfart, slang) luftkampIIverb \/ˈskræmbl\/1) klatre, kravle, kare seg (opp-\/fremover)2) løpe om kapp, være med i kappløpet, rushe, styrte3) slåss, kives, kappes4) gjøre uklar, gjøre forvirret5) blande (sammen)6) ( telekommunikasjon e.l.) kaste om, forvrengescramble! ( luftfart) på vingene øyeblikkelig!scramble away eller scramble off slurve unna, sluntre unnascramble eggs ( matlaging) lage eggerørescramble for kappes om, slåss om forsøke å raske til segscramble into one's clothes få på seg fillene i en fartscramble through slurve (i)gjennomscramble to one's feet kare seg på bena (i full fart)scramble up eller scramble together raske sammen -
44 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre -
45 sin
sin 1. noun(wickedness, or a wicked act, especially one that breaks a religious law: It is a sin to envy the possessions of other people; Lying and cheating are both sins.) synd2. verb(to do wrong; to commit a sin, especially in the religious sense: Forgive me, Father, for I have sinned.) synde- sinner- sinful
- sinfully
- sinfulnesssynd--------syndeIsubst. \/sɪn\/1) ( religion) synd2) synd, noe galt, skamas... as sin så... som arvesyndenfor one's sins for ens synders skyldlike sin ( hverdagslig) som pesten, som bare det, intenstlist of sins synderegisterlive in sin ( hverdagslig) leve i synd (leve sammen uten å være gift)original sin arvesyndthe seven deady sins de syv dødssyndenesin of commission gjerningssyndsin of omission unnlatelsessyndsins of the flesh ukyskhet, kjødets synderIIverb \/sɪn\/syndesin against synde motIIIsubst. \/saɪn\/se ➢ sine -
46 spare
speə 1. verb1) (to manage without: No-one can be spared from this office.) spare/skåne for2) (to afford or set aside for a purpose: I can't spare the time for a holiday.) avse3) (to treat with mercy; to avoid injuring etc: `Spare us!' they begged.) spare, skåne4) (to avoid causing grief, trouble etc to (a person): Break the news gently in order to spare her as much as possible.) skåne5) (to avoid using, spending etc: He spared no expense in his desire to help us.) spare på6) (to avoid troubling (a person with something); to save (a person trouble etc): I answered the letter myself in order to spare you the bother.) spare for2. adjective1) (extra; not actually being used: We haven't a spare (bed) room for guests in our house.) ekstra, reserve-, til overs2) ((of time etc) free for leisure etc: What do you do in your spare time?) fri-3. noun1) (a spare part (for a car etc): They sell spares at that garage.) reservedel2) (an extra wheel etc, kept for emergencies.) reservedekk•- sparing- sparingly
- spare part
- spare rib
- and to spare
- to spareknapp--------overflødigIsubst. \/speə\/1) reservedel2) reservehjulIIverb \/speə\/1) avse, unnvære• can you spare a pound?• can you spare a few minutes?2) ( stivt) skåne, spare• spare me!3) spare for, skåne for, forskåne• spare me the details, please!4) spare på, bruke sparsomt5) reservere, sette\/legge til side6) være skånsom7) være sparsom, spareenough and to spare mer enn nokspare oneself spare\/skåne seg, spare sine krefterspare oneself the trouble spare seg bryet med å, ikke gjøre seg noe besvær med åspare someone's feelings være hensynsfull overfor noens følelserspare someone's life la være å drepe noenIIIadj. \/speə\/1) ekstra, ekstra-, reserve-, til overs, i reserve, ledig• I've lost my key, do you have a spare one?2) mager• he was a tall, spare man3) sparsom, knapp, enkel, magerspare cash penger man har til overs -
47 tag
tæɡ 1. noun1) (a label: a price-tag; a name-tag.) etikett, (pris-/navne)lapp2) (a saying or quotation that is often repeated: a well-known Latin tag.) fast uttrykk; velkjent sitat3) (something small that is added on or attached: a question-tag such as `isn't it?') tillegg; vedlegg4) (a children's game in which one player chases the others and tries to touch one of them: to play tag.) sisten (lek)2. verb(to put a tag or label on something: All the clothes have been tagged.) merke (med etikett/prislapp)- tag onfille--------klut--------lapp--------merkelapp--------omkved--------tekstilavfallIsubst. \/tæɡ\/1) ( også EDB) lapp, merke, etikett, adresselapp2) stump, tamp, ende, haletipp, pigg, spiss, dopp (på skolisse)3) stropp, hempe, remse, flik, hank4) vedheng, tillegg, tilføyelse5) betegnelse, tilnavn, (øke)navn, epitet6) ( taggers signatur) tag7) floskel, klisjé, talemåte, forslitt vending, sitat8) refreng9) ( teater) sluttreplikk10) (amer., på bil) registreringsskilt, nummerskiltIIsubst. \/tæɡ\/( lek) sisten• let's play tag!IIIverb \/tæɡ\/1) sette lapp på noe, sette merke på noe, merke, tagge (også språkvitenskap)2) etikettere, forsyne med etikett3) utstyre med pigg4) betegne som, karakterisere som, stemple som5) forsyne med tag (med taggers signatur), tagge6) sette prislapp på7) ( hverdagslig) følge etter, følge med, henge med, henge i hælene på8) (amer.) stanse (om politi), anklage9) (amer.) forklaring: feste parkeringsbot på (en feilparkert bil)10) laste, legge skylden påtag (along) after somebody følge noen i hælenetag along with somebody bli med noen• tag along with us if you like!tag somebody henge i hælene på noentag somebody with something legge skylden på noen for noe stemple noen som noe, stemple noen med noetag something (on) to feste noe ved\/i, legge noe til, føye noe til, henge noe påIVverb \/tæɡ\/1) gi sisten2) ( i baseball) ta\/berøre spiller3) (i baseball, slang) slå til (ball)tag out stikke (med ball) -
48 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
49 volunteer
volən'tiə 1. verb1) (to offer oneself for a particular task, of one's own free will (often without being paid for such work): He volunteered to act as messenger; She volunteered for the dangerous job.) melde seg frivillig, tilby (seg)2) (to offer (eg an opinion, information etc): Two or three people volunteered suggestions.) si/komme med (noe) uoppfordret2. noun(a person who offers to do, or does, something (especially who joins the army) of his own free will: If we can get enough volunteers we shall not force people to join the Army.) frivilligfrivilligIsubst. \/ˌvɒlənˈtɪə\/1) frivillig• any volunteers?noen frivillige? \/ er det noen som melder seg frivillig?2) ( jus) forklaring: en som får noe overdratt uten vederlagIIverb \/ˌvɒlənˈtɪə\/1) melde seg frivillig, gå med som frivillig2) påta seg frivillig, tilby, fremsette (uoppfordret)3) ( militærvesen) verve segvolunteer one's services stille seg til disposisjonIIIadj. \/ˌvɒlənˈtɪə\/1) frivillig2) ( botanikk) selvsådd -
50 at
æt( showing)1) (position: They are not at home; She lives at 33 Forest Road) på, i, ved, hos2) (direction: He looked at her; She shouted at the boys.) på, til, mot, etter3) (time: He arrived at ten o'clock; The children came at the sound of the bell.) på, i, ved, da...4) (state or occupation: The countries are at war; She is at work.) i, på, ved5) (pace or speed: He drove at 120 kilometres per hour.) i6) (cost: bread at $1.20 a loaf.) til, for•- at allvedprep. \/æt\/, trykksvak: \/ət\/1) ( om sted) på, ved, i, til, hos• when does Sybil arrive at Bath?2) (om retning, mål) på, til, etter, mot• do you wanna go for a drive and look at the view?• he didn't speak, he just smiled at themhan sa ikke noe, han bare smilte til dem3) ( om tid) ved, på, i, samtidig• see you at five thirty, thenda sees vi halv seks, davi reiser på fjellet i påsken\/ved påsketider• at first, she hesitated• she changed her mind at the last moment, at the age of ninetyhun ombestemte seg i siste øyeblikk, da hun var nitti4) (om måte, tilstand) i, på, med, til5) ( om pris) for, til• I got it at $56) etter, i henhold til7) ( om anledning) over, på, av, ved• somewhat shocked at his doing such a thing, they laughed at himde lo av ham, lettere sjokkert over at han kunne gjøre noe sånt8) ( EDB) \@, krøllalfaat last til slutt, endeligat least i det minsteat most i beste fallat once med en gang, straksat that ( hverdagslig) dessuten, på kjøpet, med detbe at it være i gang, holde på med noebe at someone være på noen, være etter noenbe at something holde på med noe• what is she at?be good at something være god i noe, være flink til noewhere it's at ( slang) (sted) der ting skjer, stedet -
51 black
blæk 1. adjective1) (of the colour in which these words are printed: black paint.) svart2) (without light: a black night; The night was black and starless.) svart; belgmørk3) (dirty: Your hands are black!; black hands from lifting coal.) svart, svertet4) (without milk: black coffee.) svart (kaffe)5) (evil: black magic.) svart magi, svartekunst6) ((often offensive: currently acceptable in the United States, South Africa etc) Negro, of African, West Indian descent.) neger-, svart (person)7) ((especially South Africa) coloured; of mixed descent (increasingly used by people of mixed descent to refer to themselves).) farget (person)2. noun1) (the colour in which these words are printed: Black and white are opposites.) svart; sverte2) (something (eg paint) black in colour: I've used up all the black.) svart(farge), det svarte3) ((often with capital: often offensive: currently acceptable in the United states, South Africa etc) a Negro; a person of African, West Indian etc descent.) neger, en svart (person)3. verb(to make black.) farge svart, sverte- blacken
- black art/magic
- blackbird
- blackboard
- black box
- the Black Death
- black eye
- blackhead
- blacklist 4. verb(to put (a person etc) on such a list.) svarteliste, sette på svarteliste5. noun(the act of blackmailing: money got by blackmail.) pengeutpressing- Black Maria
- black market
- black marketeer
- blackout
- black sheep
- blacksmith
- black and blue
- black out
- in black and whiteneger--------skammelig--------sort--------svart--------sverteIsubst. \/blæk\/1) svart, svart farge2) sverte, sotflekk, sotflak3) sørgedrakt, svart, svarte klær4) mørke, bekmørke, svart natt5) streikebryter6) ( sjakk e.l.) svart7) ( britisk) forklaring: en type solbærdrikk eller solbærblandevannput up a black ( gammeldags slang) gjøre en tabbeIIverb \/blæk\/sverte, farge mørkt, farge svart, svartpolereblack somebody's eye gi noen et blått øye( medisin) få kortvarig hukommelsestap, få jernteppe (om tekst e. l.) stryke over, stryke ut, fjerne mørklegge, blende, bli mørkelagtIIIadj. \/blæk\/1) ( farge) svart, mørk2) svart, farget3) aboriginal4) ( overført) dyster, mørk, svart, tragiskbe not as black as one is painted være bedre enn sitt rykteblack and blue gul og blåblack as ink svart som blekk, svart som kull, bekmørkblack coffee svart kaffe, kaffe uten fløte\/melkblack comedy svart komedieblack grapes blå druerblack humour svart humorblack lie svart\/ondskapsfull løgna black look et mørkt blikkblack prospects dystre fremtidsutsikterblack stump se ➢ stump, 2declare black eller declare as black svarteliste, erklære blokkerteverything went black alt ble mørkt ( overført) det svartnet for meg\/ham\/henne, jeg\/han\/hun besvimtebe in a black mood være trist (til sinns)in black and white svart på hvitt, skriftligde hadde det svart på hvitt \/ de hadde det skriftligi svart og hvittthings look black ( overført) det ser mørkt ut -
52 crash
kræʃ 1. noun1) (a noise as of heavy things breaking or falling on something hard: I heard a crash, and looked round to see that he'd dropped all the plates.) brak2) (a collision: There was a crash involving three cars.) krasj, ulykke, velt3) (a failure of a business etc: the Wall Street crash.) krakk, konkurs4) (a sudden failure of a computer: A computer crash is very costly.)2. verb1) (to (cause to) fall with a loud noise: The glass crashed to the floor.) brake, knuse, smadre2) (to drive or be driven violently (against, into): He crashed (his car); His car crashed into a wall.) brase (sammen med/inn i), krasje3) ((of aircraft) to land or be landed in such a way as to be damaged or destroyed: His plane crashed in the mountains.) krasje, styrte (ned/inn i)4) ((of a business) to fail.) gå konkurs5) (to force one's way noisily (through, into): He crashed through the undergrowth.) brase/ramle (gjennom/inn i)6) ((of a computer) to stop working suddenly: If the computer crashes, we may lose all our files.)3. adjective(rapid and concentrated: a crash course in computer technology.) intensiv-- crash-land Isubst. \/kræʃ\/1) brak, skrall2) krasj, kollisjon (med bil, motorsykkel, e.l.)3) ( luftfart) flystyrt, flyulykke, havari, krasjlanding4) ( børs) krakk, krasj5) ( EDB) datakrasj, totalsammenbrudd6) ( hverdagslig) et sted å sove, et sted å overnatte• need a crash for the night, can I stay at your place?jeg trenger et sted å sove i natt, kan jeg bli hos deg?crash of thunder tordenskrallIIsubst. \/kræʃ\/( tekstil) dreilIIIverb \/kræʃ\/1) ( om kjøretøy) kollidere, krasje (med)2) knuse(s), gå i knas, smadre, sprekke3) brase i vei, brase frem, ruse med et brak, fare med et brak4) ( luftfart) styrte (med), få til å styrte, krasj(lande), havarere5) smelle, slå med et brak6) ( EDB) bryte sammen, krasje7) ( økonomi) gå konkurs, krakke, krasje, falle sammen, gjøre bankerott, gå nedenom8) ( også gatecrash) komme uinnbudt, skaffe seg adgang til9) ( slang) sove over, ligge over, sovne (av utmattelse)crash a party komme uinnbedt til en festcrash into brase\/ramle inn i, smelle inn i, krasje medcrash out sove\/ligge over duppe av, slukne, sovne (av utmattelse)IVadj. \/kræʃ\/forsert, intensivVinterj. \/kræʃ\/krasjfall crash falle med et brakgo crash eller fall crash fare med et brak -
53 cuff
I 1. noun1) (the end of the sleeve (of a shirt, coat etc) near the wrist: Does your shirt have buttons on the cuffs?) mansjett, ermelinning, oppbrett2) ((especially American) the turned-up part of a trouser leg.) oppbrett2. verb(to put handcuffs on (a person): The police cuffed the criminal.)II 1. noun(a blow with the open hand: a cuff on the ear.) dask, ørefik2. verb(to give such a blow: He cuffed him on the head.) daske, dra/fike tilIsubst. \/kʌf\/1) ermelinning, mansjett, oppslag (på erme)2) (amer., på bukser, også trouser cuff)oppbrett3) ørefik, dask, klaps4) ( også handcuff) håndjernoff the cuff ( hverdagslig) på stående fot, på sparket, improvisert uten protokoll, uoffisielton the cuff ( hverdagslig) på krita (kreditt)shoot one's cuffs trekke frem mansjettene (så de synes utenfor jakkeermene)gjøre seg presentabel, rette på slipsetIIverb \/kʌf\/1) slå til, dra til, fike til, gi en ørefik2) slåss3) sette mansjett på4) ( også handcuff) sette håndjern på -
54 dinner
'dinə1) (the main meal of the day eaten usually in the evening: Is it time for dinner yet?) middag2) (a formal party in the evening, when such a meal is eaten: They asked me to dinner; He was the guest of honour at the dinner; ( also adjective) a dinner party.) middagsselskap, festmiddag•middagsubst. \/ˈdɪnə\/1) middag(småltid)2) ( også public dinner) offisiell middag, bankettbe at dinner spise middag, holde på å spisebe put off one's dinner ( ved middagen) miste appetitten, miste matlystendone like (a) dinner (austr., hverdagslig) helt slått uthave... for dinner ha... til middagsit down to dinner sette seg til bordstake a lady in to dinner føre en dame til bordet -
55 disposition
dispə'ziʃən(personality: He has a pleasant disposition.) vesen, personlighet, karaktertemperamentsubst. \/ˌdɪspəˈzɪʃ(ə)n\/1) plassering, arrangement• the disposition of the furniture in a room is more important than you think2) ( om tropper) oppstilling, plassering, disponering, styring3) disposisjon, anlegg, (fysisk) legning4) lynne, temperament5) tilbøyelighet, hang, tendens6) ( gammeldags) avslutning, slutt7) råderett, rådighet, disposisjon(srett)8) ( jus) overdragelse, anvendelseat somebody's disposition til noens rådighet\/disposisjondispositions ( også) foranstaltninger, forholdsreglermake one's dispositions ta sine forholdsregler -
56 entertain
entə'tein1) (to receive, and give food etc to (guests): They entertained us to dinner.) ta imot/ha som gjest2) (to amuse: His stories entertained us for hours.) underholde, more, forlyste3) (to hold in the mind: He entertained the hope that he would one day be Prime Minister.) nære, håpe på, ha i tankene, pønske på•- entertaining
- entertainmentmoreverb \/ˌentəˈteɪn\/1) ha som gjest, beverte, ha gjester, ha selskap(er)• entertain some friends to\/at dinner2) more, forlyste, underholde3) overveie, reflektere over4) ha, nære, omgås med, gjøre seg, være inne påkeep a person entertained sørge for at en person ikke kjeder seg -
57 entity
subst. \/ˈentətɪ\/, \/ˈentɪtɪ\/1) enhet, ting, realitet2) selvstendighet, væren, eksistens3) (enhetlig) begrep• such entities as liberty, love4) vesen -
58 farm
1. noun1) (an area of land, including buildings, used for growing crops, breeding and keeping cows, sheep, pigs etc: Much of England is good agricultural land and there are many farms.) gård, gårdsbruk2) (the farmer's house and the buildings near it in such a place: We visited the farm; ( also adjective) a farm kitchen.) gårdsbygninger2. verb(to cultivate (the land) in order to grow crops, breed and keep animals etc: He farms (5,000 acres) in the south.) drive en gård, dyrke jord- farmer- farming
- farmhouse
- farmyard Isubst. \/fɑːm\/1) gård(sbruk), bondegård, (større) farm (spesielt i USA)arbeide (hjemme) på gården\/farmen2) våningsbygning, våningshus, gårdshus3) farm for dyreoppdrett4) ( historisk) forpaktningssum, bortforpaktning, forpaktningsdistrikt5) (sport, spesielt amer.) forklaring: mindre treningsklubb organisert av større klubbbuy the farm (slang, amer.) dø, bli dreptbuy back the farm (austr.) forklaring: innføre tiltak mot utenlandske oppkjøp av et lands selskaperfarm belt (amer.) jordbruksbygdfunny farm ( hverdagslig) galehus, psykiatrisk sykehussell off the farm (austr.) forklaring: selge et lands aktiva til utenlandske interesserthe Farm Belt (amer.) jordbruksstatene i midtvestenIIverb \/fɑːm\/1) drive gård, drive jordbruk, dyrkedrive sin egen jord\/sitte på egen gård2) ale (opp), drive med oppdrett3) ( inkasseringsoppdrag e.l.) forpakte, ha i forpaktning4) ( også farm out) forpakte bort, leie ut (arbeidskraft)5) ( om fosterbarn) sette bortfarm out leie ut, forpakte bort utlevere, sette ut (arbeid) ( om fosterbarn) sette bort -
59 fat
fæt 1. noun1) (an oily substance made by the bodies of animals and by some plants: This meat has got a lot of fat on it.) fett2) (a kind of such substance, used especially for cooking: There are several good cooking fats on the market.) matfett2. adjective1) (having a lot of fat on one's body; large, heavy and round in shape: He was a very fat child.) fet2) (large or abundant: Her business made a fat profit; A fat lot of good that is! (= That is no good at all)) stor, rikelig•- fatness- fatten
- fatty
- fattiness
- fat-headfett--------fruktbar--------svær--------tjukk--------tykkIsubst. \/fæt\/1) fett2) fettstoff3) fedme, overvekt4) overflod, overmål5) (teater, slang) glansrollechew the fat slå av en prat, skravle, sladre prate i vei i det uendeligecrack a fat ( slang) få ereksjondeep fat frityrlive on the fat of the land eller live off the fat of the land leve godt, ha gode tider, ha det beste av altput on fat eller put on flesh gå opp i vektthe fat det feteste, den fete delen, det bestethe fat is in the fire ( hverdagslig) det oser hett, fanden er løs, nå er hundreogett uteunsaturated fat umettet fettIIverb \/fæt\/1) ( gammeldags) gjø, fete opp2) bli fetIIIadj. \/fæt\/1) tykk, fet, korpulent, pløsete, kvapsete, spekket2) (vel)gjødd, slakte-, gjø-slaktedyr\/gjøfe3) stor, diger, svær, tykk4) fet, fettet, fettholdig, oljete• fat food5) fruktbar, fet6) (amer.) kvaerik, harpiksholdig7) givende, innbringende, fet8) rikelig, velforsynt, velfylta fat chance (hverdagslig, spøkefullt) forsvinnende liten sjansea fat part ( teater) en stor rollecut it fat ( slang) legge på litt ekstrafat cat ( nedsettende) rik og innflytelsesrik person (spesielt forretningsmann eller politiker)fat (face) type ( typografi) fet typegrow fat bli fet, bli tykk, legge på segit's not over till the fat lady sings ( hverdagslig) det er ikke over før det er over -
60 few
fju:adjective, pronoun(not many; a very small number of: Few people visit me nowadays; every few minutes (= very frequently); Such opportunities are few.) få- a few- few and far betweenfåIsubst. \/fjuː\/bare i uttrykka chosen few noen få utvalgtefew are chosen ( bibelsk) få er utvalgtthe few fåtallet, minoriteten de utvalgteIIdeterm. \/fjuː\/få, ikke (så) mangea few noen få, noen (stykker), litt, et par-tre• would you like a few strawberries?a good few eller not a few eller quite a few ikke så få, ganske mange, ikke så lite, en hel del, ganske myefew and far between sjelden, med stor avstand mellomfew in number(s) fåtalligehave a few ( hverdagslig) ta seg et par drinkeronly a few eller only some few få, bare noen få, bare et fåtall, bare litt
См. также в других словарях:
Such — Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks; originally … The Collaborative International Dictionary of English
Such and such — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such character — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such like — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such or such — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
One Song to the Tune of Another — was the first game played on the BBC Radio 4 comedy panel game I m Sorry I Haven t a Clue and is still almost always played every other episode. It consists of panellists singing the lyrics of one song to the tune of another song, accompanied on… … Wikipedia
One Marina Boulevard — The front view of One Marina Boulevard General information Status Occupied Type … Wikipedia
One-Arm Dove Hunt — The mural on a building in downtown Olney Frequency Annual two day attraction Location(s) Olney, Texas … Wikipedia
One-drop rule — The one drop rule is a historical colloquial term in the United States for the social classification as black of individuals with any African ancestry; meaning any person with one drop of black blood was considered as black. The principle was an… … Wikipedia
One-person show — For a solo art exhibition, see Solo show (art exhibition). The term one man show often referred to comedian,[citation needed] who would stand on stage and entertain an audience. With the advent of feminism, words and phrases such as one woman… … Wikipedia
such — I (New American Roget s College Thesaurus) adj. like, suchlike, similar, of the same kind; such and such, aforementioned; such a, some, one who. adv., informal, so, thus, that; very; such as, like, resembling. See similarity. II (Roget s IV)… … English dictionary for students