-
61 file
I 1. noun(a line of soldiers etc walking one behind the other.) rekke2. verb(to walk in a file: They filed across the road.) gå i rekke/én etter énII 1. noun1) (a folder, loose-leaf book etc to hold papers.) (arkiv)mappe, omslag, brevordner2) (a collection of papers on a particular subject (kept in such a folder).) arkiv, kartotek; dossier3) (in computing, a collection of data stored eg on a disc.) fil, dokument2. verb1) (to put (papers etc) in a file: He filed the letter under P.) arkivere, sette inn i brevordner2) (to bring (a suit) before a law court: to file (a suit) for divorce.) inngi, sende inn•- filename- filing cabinet III 1. noun(a steel tool with a rough surface for smoothing or rubbing away wood, metal etc.) fil2. verb(to cut or smooth with a file: She filed her nails.) file- filingsarkiver--------fil--------kartotekIsubst. \/faɪl\/1) samlingsperm, perm, mappe, brevordner• where is the file of The Times?2) arkivskap, kartotek, dokumentskap3) (dokument)samling, register, dossier, akt, sak4) ( edb) fil5) rekke (av personer eller saker etter hverandre), ledd6) ( militærvesen) rode, rekke7) ( sjakk) vertikal linje8) ( verktøy) fil9) (britisk, gammeldags slang) luring, rakker, listig type, lommetyvblank file ( militærvesen) blindrodeclose file gjerrigknarkfile copy arkiveksemplar, bibliotekeksemplarin file på rekke ( militærvesen) i roderin single\/Indian file i gåsegang ( militærvesen) i enkeltkolonneon file arkivert, i samlingen, i saksdokumenteneon our files i vårt registerpersonal file privatarkivIIverb \/faɪl\/1) sette inn (i perm), legge på plass, ordne i en samling2) arkivere, registrere3) ( juridisk) sende inn, inngi (stevning)4) gå i gåsegang, gå en etter en, gå etter hverandre5) ( militærvesen) marsjere i roder, gå i rekkerfile a bankruptcy petition against somebody begjære noen konkursfile an application legge inn en søknadfile a petition inngi en begjæringfile a suit against somebody inngi et søksmål mot noensaken er utsatt til 7. marsfile away file bort arkivere ( militærvesen) marsjere bort enkeltvisfile down file nedfile off ( militærvesen) marsjere bort enkeltvis, defilerefile up behind somebody stille seg etter noen (i rekken)right file! rodevis til høyre marsj! -
62 fool
fu:l 1. noun(a person without sense or intelligence: He is such a fool he never knows what to do.) fjols, idiot, tosk, narr2. verb1) (to deceive: She completely fooled me with her story.) narre, lure, bedra2) ((often with about or around) to act like a fool or playfully: Stop fooling about!) tøyse, fjolle, tulle•- foolish- foolishly
- foolishness
- foolhardy
- foolhardiness
- foolproof
- make a fool of
- make a fool of oneself
- play the foolbedra--------narre--------toskIsubst. \/fuːl\/1) tosk, tåpe, dust2) ( historisk) hoffnarr, gjøgler3) narr, fjols, dåre4) (spesielt amer.) kløpper, mestera fool and his money are soon parted når dåren kommer til markedet, får kremmeren pengerbe a fool være dumbe a fool for one's pains anstrenge seg til ingen nytte, gjøre noe forgjevesbe no(body's) fool ikke være født i gårfeel a fool føle seg dum, føle at man har dummet seg utfools rush in where angels fear to tread tosker tramper inn der engler er redde for å trålive in a fool's paradise leve i lykkelig uvitenhetmake a fool of gjøre narr av, tulle med, latterliggjøremake a fool of oneself dumme seg ut, oppføre seg dumt, tabbe seg utmore fool så dumt av, så dum• if you want to marry that cheater, more fool youom du vil gifte deg med den bedrageren, er du dumplay\/act the fool spille bajas, tulle, klovne gjøre en tabbe, tråkke i salaten, trampe i klaveret late som en ikke forstårIIsubst. \/fuːl\/(spes. britisk) forklaring: kald dessert av moset frukt blandet med krem eller vaniljesausIIIverb \/fuːl\/1) lure, narre• you can't fool me!2) tulle, tøyse, fjollefool about\/around tulle, tøyse, fleipe, fjolle, klovne (amer.) rote med noen, stå i med noen gå og slenge, drive dankfool about\/around with something fomle med noe, klusse med noefool along (amer.) slentre, subbe av gårdefool away sløsefool (someone) into lure (noen) til åIVadj. \/fuːl\/(amer., hverdagslig) dum, tåpelig, idiotisk -
63 handle
'hændl 1. noun(the part of an object by which it may be held or grasped: I've broken the handle off this cup; You've got to turn the handle in order to open the door.) håndtak, skaft, hank2. verb1) (to touch or hold with the hand: Please wash your hands before handling food.) ta på/i, holde2) (to control, manage or deal with: He'll never make a good teacher - he doesn't know how to handle children.) behandle, tumle med, styre3) (to buy or sell; to deal in: I'm afraid we do not handle such goods in this shop.) forhandle, føre, handle med4) (to treat in a particular way: Never handle animals roughly.) behandle, gi en (ublid) medfart•- - handled- handler
- handlebarshank--------lede--------skaft--------skjefteIsubst. \/ˈhændl\/1) håndtak, hank, grep2) skaft, skjefte, håndtak3) ( overført) middel, verktøy, påskudd, anledning4) ( hverdagslig) navn (på person eller sted)5) ( hverdagslig) ølkrus, ølseideldead man's handle ( jernbane e.l.) dødmannshåndtak, dødmannsknappfly off the handle ( hverdagslig) bli aldeles rasende, fly i flint, fly i taketget a handle on something få noe under kontroll, få taket på noegive someone a handle gi noen grunn til å klage på engive someone a handle against gi noen et våpen mothave a handle to one's name ( hverdagslig) ha en tittelIIverb \/ˈhændl\/1) ta i, ta på, berøre, fingre med2) håndtere, bruke, behandle, benytte, anvende, ha med å gjøre3) passe på, lede, styre, stelle med, kontrollere, behandle, hanskes med4) greie, klare, mestre5) angripe, gripe an, takle6) handle med, forhandle, føre7) behandle, ta seg av, ivareta8) forklaring: være lett å bearbeide, være lett å behandle9) kjøre, kontrollere10) sette håndtak på, skjefte -
64 heritage
'heriti‹(things (especially valuable things such as buildings, literature etc) which are passed on from one generation to another: We must all take care to preserve our national heritage.) kulturarv, folkeeiearvsubst. \/ˈherɪtɪdʒ\/1) arv2) ( skotsk) arvegods3) kulturarv, farsarvheritage coast forklaring: kyststrekning offisielt erklært som naturminne -
65 inflict
in'flikt((with on) to give or impose (something unpleasant and unwanted): Was it necessary to inflict such a punishment on him?; She is always inflicting her company on me.) påføre, tildele, voldepåtvinge--------tildeleverb \/ɪnˈflɪkt\/1) (om slag, skade, sår) tildele, volde, påføre2) pålegge, påtvinge, tildele, gi, ilegge3) påføre, utsette forinflict a wound (up)on somebody såre noen, skade noeninflict one's company (up)on somebody påtvinge noen sitt selskapinflict oneself (up)on somebody tvinge seg på noeninflict something (up)on somebody pålegge noen noe utsette noen for noe tildele noen noe -
66 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
67 knife
1. plural - knives; noun1) (an instrument for cutting: He carved the meat with a large knife.) kniv2) (such an instrument used as a weapon: She stabbed him with a knife.) kniv, dolk2. verb(to stab with a knife: He knifed her in the back.) dolke, stikke med knivknivIsubst. (i flertall: knives) \/naɪf\/1) kniv2) ( i maskin) kniv, skjæreblad, skjæreknivbefore you can say knife før man vet ordet av dethave a horror of the knife være redd operasjonerhave one's knife into someone være ute etter noen, ha et horn i siden til noenplay a good knife and fork ( gammeldags) spise godt, spise med god appetittwar to the knife krig på knivenIIverb \/naɪf\/1) knivstikke, stikke ned med kniv, skjære2) dolke i ryggen, falle i ryggenknife through something skjære seg gjennom noe -
68 liberty
'libəti1) (freedom from captivity or from slavery: He ordered that all prisoners should be given their liberty.) frihet2) (freedom to do as one pleases: Children have a lot more liberty now than they used to.) frihet3) ((especially with take) too great freedom of speech or action: I think it was (taking) a liberty to ask her such a question!) (ta seg den) frihet (å)•- take the liberty ofsubst. \/ˈlɪbətɪ\/1) frihet2) ( sjøfart) landlovat liberty ledig, ikke opptatt• when will you be at liberty?på frifot, i frihetfri, uhindretgive me liberty or give me death! jeg dør heller enn å miste friheten!set at liberty sette på frifot, sette fri, frigi( om kapital) frigjøretake liberties ta seg frihetervære nærgåendetake the liberty to do something eller take the liberty of doing something ta seg den frihet å gjøre noethis is Liberty Hall ( hverdagslig) her kan du gjøre akkurat hva du vilwhat a liberty! ( hverdagslig) så frekt! -
69 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
70 lookout
1) (a careful watch: a sharp lookout; ( also adjective) a lookout post.) utkikk2) (a place from which such a watch can be kept.) utkikkspost/-sted3) (a person who has been given the job of watching: There was a shout from the lookout.) utkikk(smann)4) (concern, responsibility: If he catches you leaving early, that's your lookout!) sak, ansvarutsiktsubst. \/ˈlʊkaʊt\/1) utkikk2) utsikt3) ( overført) fremtidsutsikter4) utsiktspost, utkikksplass• the gang members were signalling each other from lookouts at both ends of the blockgjengmedlemmene signaliserte til hverandre fra utkikksposter på begge sider av kvartaletbe on the lookout for holde utkikk etter, søke etter, forsøke å få tak ikeep a lookout for ( overført) være på vakt, ha øynene med seg holde utkikkone's lookout (britisk, hverdagslig) ens egen sak -
71 lower
1) (to make or become less high: She lowered her voice.) senke, sette ned, dempe2) (to let down: He lowered the blinds.) heise/slippe ned, senkesenkeIsubst. \/ˈləʊə\/se ➢ lour, 1IIverb \/ˈləʊə\/1) ( også overført) senke, sette ned2) ( om lyd) senke, dempe, avta, skru ned (volumet)3) ( musikk) senke (toneleiet), legge lavere4) ( om flagg) fire, ta ned5) ( sjøfart) låre, fire (ned), sette ut6) synke, falle, gå ned, bli lavere, minke, avta7) ( hverdagslig) helle i seg, svelge8) ( også lour) se bister ut, se ond ut, se truende utlower into senke ned ilower oneself (to do something) nedverdige seg, ydmyke seg, nedlate seglower one's tone ( overført) dempe seg, jekke seg nedlower the boom on (amer., hverdagslig) behandle hardhendt sette en stopper forIIIverb \/ˈlaʊə\/se ➢ lour, 2IVadj. \/ˈləʊə\/1) ( komparativ av low) lavere2) underste, under-, nedre3) (geologi, arkeologi) eldre, nedre (lag)4) (amer., skolevesen) forklaring: det nederste av to påfølgende årstrinn5) ( biologi) laverestående6) (geografi, ofte i stedsnavn) nedre, søndre, sør-the lower classes de lavere klassene, underklassenlower deck ( sjøfart) underdekk, lavere dekk banjerdekk underoffiserer og mannskaplower limit nedre grense, minimumsgrensethe lower school småskolenthe lower world jorden underverdenen, helveteVadv. \/ˈləʊə\/lavere, lengre (ned)lower down lengre ned -
72 lurch
lə: 1. verb(to move suddenly or unevenly forward; to roll to one side.) rave, slingre; krenge2. noun(such a movement: The train gave a lurch and started off.) krenging; sjanglende skrittkrengingIsubst. \/lɜːtʃ\/1) ( sjøfart) overhaling, krengning2) sjangling, vingling, slingring3) (amer.) dragning, tilbøyelighet, anlegggive a lurch ( sjøfart) ta en overhaling, krenge sjangle, vinglelurch towards (amer.) dragning mot, anlegg forIIsubst. \/lɜːtʃ\/stikken (kun i uttrykk)leave someone in the lurch la noen i stikkenIIIsubst. \/lɜːtʃ\/( gammeldags) bare i uttrykklie at lurch ligge på lurlie upon the lurch ligge på lurIVverb \/lɜːtʃ\/1) ta en overhaling, krenge2) sjangle, vingleVverb \/lɜːtʃ\/( gammeldags) lure -
73 metal
'metlnoun, adjective1) ((of) any of a group of substances, usually shiny, that can conduct heat and electricity and can be hammered into shape, or drawn out in sheets, bars etc: Gold, silver and iron are all metals.) metall2) ((of) a combination of more than one of such substances: Brass is a metal made from copper and zinc.) metall(legering)•- metalliclegering--------metallIsubst. \/ˈmetl\/1) metall2) metallblanding, legering3) pukk, ballast, kult4) ( teknikk) glassmasse5) ( militærvesen) gods, armering6) ( typografi) sats7) ( heraldikk) forklaring: gull og sølv som tinkturer på våpenskjold8) (gammeldags, om personlighet) stoff, natur, temperamentmetal fatigue metalltretthetrun off the metals spore avIIverb \/ˈmetl\/1) belegge med metall, kle med metall, metallisere, beslå med metall2) ( om vei) makadamisere, kulte, ballasteIIIadj. \/ˈmetl\/metall-, laget av metallmetal tip metallbeslag brodd ( på hestesko) beslag, brodd -
74 obtain
əb'tein(to get; to become the possessor of: He obtained a large sum of money by buying and selling houses.) få, skaffe seg, oppnåfåverb \/əbˈteɪn\/1) få, skaffe seg, få tak i• where can I obtain the book?2) oppnå, nå3) gjelde, herske, være i bruk, råde, være gjeldende, være utbredt4) ( gammeldags) seire, vinne -
75 patricide
1) (the act of killing one's father.) fadermord2) (a person who does such an act.) fadermordersubst. \/ˈpætrɪsaɪd\/1) fadermord2) ( person) fadermorder -
76 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke -
77 proportion
prə'po:ʃən1) (a part (of a total amount): Only a small proportion of the class passed the exam.) del2) (the (correct) quantity, size, number etc (of one thing compared with that of another): For this dish, the butter and flour should be in the proportion of three to four (=eg 300 grammes of butter with every 400 grammes of flour).) forhold•- proportionally
- proportionate
- proportionately
- be
- get in proportion to
- get in proportion
- be
- get out of all proportion to
- get out of proportion to
- get out of all proportion
- get out of proportion
- in proportion todimensjon--------forhold--------proporsjonIsubst. \/prəˈpɔːʃ(ə)n\/1) proporsjon, (størrelses)forhold2) del, andel3) ( matematikk) analogi, reguladetribe in due proportion to stå i riktig forhold tilbe out of (all) proportion to eller bear no proportion to ikke stå i (rimelig) forhold til, være uproporsjonal(t) stor(t)\/lite(n) i forhold tilhave a sense of proportions ha sans for proporsjonerin proportion i forhold (til), forholdsvis, i tilsvarende omfang\/mengdein proportion as i samme grad\/omfang\/proporsjon som, alt etter somin proportion to i proporsjon til, i forhold tilout of (all) proportion uproporsjonal(t), ikke i forhold tilproportions (harmoniske) proporsjonerha vakre proporsjoner \/ være velproporsjonertdimensjoner, proporsjonermål, størrelse, omfangIIverb \/prəˈpɔːʃ(ə)n\/avpasse, tilpasse, avveie, proporsjonereproportion to avpasse etter, tilpasse etter, avveie etter, proporsjonere etter -
78 roller
1) (any of a number of tube-shaped objects, or machines fitted with one or more such objects, for flattening, crushing, printing etc: a garden roller; a road-roller.) valse, trommel2) (a small tube-shaped object on which hair is wound to curl it.) hårrull3) (a small solid wheel or cylinder on which something can be rolled along.) rulle, valse4) (a long large wave on the sea.) dønningvalsesubst. \/ˈrəʊlə\/1) ( teknikk) valse2) ( teknikk) rulle, rull3) hårrullblåråke5) ( burfugl) forklaring: kanarifugl med trillende sang6) bandasje7) dønning, brenning8) ( slang) lekebil -
79 romance
1) (the relationship, actions etc of people who are in love: It was a beautiful romance, but it didn't last.) romanse, kjærlighetsforhold2) (a story about such a relationship etc, especially one in which the people, events etc are more exciting etc than in normal life: She writes romances.) kjærlighetshistorie/-roman3) (this kind of excitement: She felt her life was lacking in romance.) romantikk•- romantic- romantically Isubst. \/rə(ʊ)ˈmæns\/1) romantikk (romantisk stemning), idyll, forskjønnet tilstand2) romanse, kjærlighetsaffære, kjærlighetseventyr, svermeri, forelskelse3) ( litterært) romantisk fortelling, kjærlighetsroman4) ( litterært) ridderroman, eventyrroman5) ( litterært) romanse, forklaring: lite, stemningsfylt dikt6) (poetisk, om musikk) romansethe Arthurian Romances Arthursagnetromance in the air romantikk i luftenIIverb \/rə(ʊ)ˈmæns\/1) fantasere, la fantasien løpe løpsk2) sverme, ha et kjærlighetsforhold til3) ( gammeldags) kurtisereromance about fantasere omromance with ha et kjærlighetsforhold til -
80 Romance
1) (the relationship, actions etc of people who are in love: It was a beautiful romance, but it didn't last.) romanse, kjærlighetsforhold2) (a story about such a relationship etc, especially one in which the people, events etc are more exciting etc than in normal life: She writes romances.) kjærlighetshistorie/-roman3) (this kind of excitement: She felt her life was lacking in romance.) romantikk•- romantic- romantically Isubst. \/rə(ʊ)ˈmæns\/( fellesbetegnelse) de romanske språkthe Romance Languages de romanske språkIIadj. \/rə(ʊ)ˈmæns\/( språk) romansk
См. также в других словарях:
such a one — pronoun Etymology: Middle English such an on 1. : one of this or that kind : one of a specified or understood kind he knows who is a likely witch and takes such a one in hand by commonsense methods W.W.Howells 2. a. : one of a kind to be… … Useful english dictionary
such a one — such a person or thing. → such … English new terms dictionary
one — (wŭn) adj. 1. Being a single entity, unit, object, or living being: »I ate one peach. 2. Characterized by unity; undivided: »They spoke with one voice. 3. a) Of the same kind or quality: »two animals of one species … Word Histories
Such — Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks; originally … The Collaborative International Dictionary of English
Such and such — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such character — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such like — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such or such — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
One Song to the Tune of Another — was the first game played on the BBC Radio 4 comedy panel game I m Sorry I Haven t a Clue and is still almost always played every other episode. It consists of panellists singing the lyrics of one song to the tune of another song, accompanied on… … Wikipedia
One Marina Boulevard — The front view of One Marina Boulevard General information Status Occupied Type … Wikipedia
One-Arm Dove Hunt — The mural on a building in downtown Olney Frequency Annual two day attraction Location(s) Olney, Texas … Wikipedia