-
61 wallop
'woləp 1. verb(to strike (something or someone) hard: He walloped the desk with his fist; I'll wallop you if you do that again!) slå hardt; gi juling, denge2. noun(a heavy or powerful blow: He gave John a wallop right on the chin.) hardt slag; julingdenge--------pryleIsubst. \/ˈwɒləp\/1) ( hverdagslig) hardt slag, kilevink2) ( hverdagslig) slagkraft, gjennomslagskraft3) ( slang) øl4) ( gammeldags) galopppack a wallop ha krutt i neven(e)IIverb \/ˈwɒləp\/ ( hverdagslig)1) pryle, denge2) slå til, smelle til• did she wallop the ball?3) ( sport) feie gulvet med4) ( spesielt skotsk) vakle, lunte, subbe omkring5) ( dialekt) velte seg6) fosskoke7) ( gammeldags) galoppereIIIadv. \/ˈwɒləp\/med et smell, pladask -
62 flip
flip 1. past tense, past participle - flipped; verb1) (to throw (something) in the air (so that it turns): They flipped a coin to see which side it landed on.) kaste, knipse, slå2) ((sometimes with over) to turn over quickly: She flipped over the pages of the book.) bla gjennom2. noun(an act of flipping.) knips, kollbøtteknipsIsubst. \/flɪp\/1) knips, dask, snert, (lett) slag2) rykk3) ( hverdagslig) kort flytur4) volt, kollbøtte, salto(mortale)5) ( slang) raptus, ri, flipp, rusopplevelsedo someone a flip gjøre noen en tjenesteIIsubst. \/flɪp\/flip (en slags varm, alkoholholdig drikk, ofte med rå eggeplomme), eggedramIIIverb \/flɪp\/1) knipse, slå• will you flip the ash off your cigarette, please?2) daske til, knipse til3) smekke4) vifte, slå med, smelle med5) kaste6) (amer., slang) bli forelsket7) snu, vende8) sprette, hoppe9) ( hverdagslig) fly, ta en flytur10) (amer., slang) få til å le11) (amer., slang) holde på å le seg ihjel• when I saw him dance, I nearly flippedda jeg så ham danse, holdt jeg nesten på å le meg i hjelflip (out) bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utflip (over) snu, vendeflip (up) slå mynt og krone, kaste mynt og kroneflip a coin se ➢ coinflip at klaske tilflip one's lid se ➢ lidflip one's top se ➢ top, 1flip one's wig se ➢ wig, 1flip something off slå noe avflip something open dra noe nedflip through bla fort igjennomIVadj. \/flɪp\/1) ( slang) nesevis, frekk, nebbete2) rappkjeftet3) bakside-Vinterj. \/flɪp\/søren (også) -
63 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
64 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke -
65 flick
flik 1. noun1) (a quick, sharp movement: a flick of the wrist.) knips, rapp, smekk2) ((slang) a movie.) kino, film2. verb(to make this kind of movement (to or with something): He flicked open a packet of cigarettes.) smekke, knipse, gi et rappfilm--------hinneIsubst. \/flɪk\/1) snert, rapp, smekk, hurtig bevegelse2) ( cricket e.l.) forklaring: kast utført med bevegelse av håndleddet3) stenk, klatt4) ( lyd) knepp, knips, smekka flick with the fingers et fingerknipsIIsubst. \/flɪk\/( hverdagslig) (spille)film, filmforestilling, kinoforestillingdo a flick gå på kinogo to the flicks gå på kinoIIIverb \/flɪk\/1) smekke til, slå lett, gi et rapp, gi et lett slag2) slenge med, kaste på (hår), snerte, slå med3) utføre med en rask håndbevegelse4) knipse5) blinke (om lydsignal)6) flagre, flakse7) bla (i bok)flick away eller flick off slå bort, slå av, knipse bortflick something open åpne noe med et smellflick through bla raskt gjennom -
66 pound
I noun1) ((also pound sterling: usually abbreviated to $L when written with a number) the standard unit of British currency, 100 (new) pence.) pund (sterling)2) ((usually abbreviated to lb(s) when written with a number) a measure of weight (0.454 kilograms).) engelsk pundII noun(an enclosure or pen into which stray animals are put: a dog-pound.) inngjerdingIII verb1) (to hit or strike heavily; to thump: He pounded at the door; The children were pounding on the piano.) hamre løs på, dundre2) (to walk or run heavily: He pounded down the road.) trampe, stampe3) (to break up (a substance) into powder or liquid: She pounded the dried herbs.) knuse, støtehamre--------pundIsubst. \/paʊnd\/1) ( vektenhet) pund (vanligvis = 16 ounces, 454 gram)2) (britisk, myntenhet) pund (= 100 pence)• she's only eighteeen bob in the pound, you knowhun er litt kort, vet duexact\/have\/demand one's pound of flesh ( litterært) kreve sitt uten skruplerin the pound per pund, på pundetIIsubst. \/paʊnd\/1) kve, innhegning (spesielt for bortløpne husdyr)2) ( for feilparkerte biler) oppsamlingsplass3) ( gammeldags) arrest(lokale)IIIsubst. \/paʊnd\/bump, dunk, dundring, hamring, hardt slagIVverb \/paʊnd\/( gammeldags) ta i forvaring, sette innpound up sette i kveVverb \/paʊnd\/1) dundre, dunke, hamre, slå, banke (sterkt)2) hamre\/slå løs på, hamre mot3) ( om bølge) slå mot4) støte, knuse, pulverisere5) (hverdagslig, om motstander) slå, banke6) stampe, trampe7) ( sjøfart) stampe (hugge i sjøen)pound at\/on slå på, dundre påpound away at hamre i vei på, slå løs påpound out hamre nedpound the beat ( om politi) patruljere -
67 clip
I 1. klip past tense, past participle - clipped; verb1) (to cut (foliage, an animal's hair etc) with scissors or shears: The shepherd clipped the sheep; The hedge was clipped.) klippe, stusse, slå (plenen)2) (to strike sharply: She clipped him over the ear.) slå, gi en ørefik2. noun1) (an act of clipping.) klipp(ing)2) (a sharp blow: a clip on the ear.) smekk, lusing, ørefik3) (a short piece of film: a video clip.) filmklipp/-stykke•- clipper- clipping II 1. klip past tense, past participle - clipped; verb(to fasten with a clip: Clip these papers together.) hefte sammen, feste, spenne fast2. noun(something for holding things together or in position: a paper-clip; a hair-clip; bicycle-clips (= round pieces of metal etc for holding the bottom of trouser legs close to the leg).) holder, binders, klemme, (sykkel)klypeklemme--------klippe--------klypeIsubst. \/klɪp\/1) holder, klemme, klips, spenne2) binders, papirklype3) ( våpen) laderamme, patronholder, magasin4) ( bygg) dragbånd, krampeIIsubst. \/klɪp\/1) klipping, klipp2) avisutklipp3) filmklipp, strimmel4) ( også wool clip) ullproduksjon5) trådsaks6) ( hverdagslig) rapp, slag, smekk7) (amer.) fart, taktat a clip på én gang, samtidigIIIverb \/klɪp\/1) klemme sammen, holde sammen, hefte sammen (med binders, klemme e.l.)2) ( gammeldags) tett omslutte, holde hardt omclip on feste, sette fast, sette på segclip together hefte sammen, holde sammen (med binders e.l.)IVverb \/klɪp\/1) klippe2) begrense3) sette ned, slå ned4) ( om ord) forkorte, trekke sammen, sluke5) ( slang) slå, dra til, smekke til6) (amer. slang) lure, snyte, ta overpris7) ( hverdagslig) stikke av8) ( gammeldags) baske\/slå med vingeneclip a bird's\/somebody's wings vingeklippe en fugl\/noenclip something out klippe ut noe -
68 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
69 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
70 conk
Isubst. \/kɒŋk\/ ( slang)1) (britisk, om nese) snyteskaft, tryne2) ( om hode) pære, planet, nøtt3) slag i nøtta, slag i trynet (britisk)on the conk (austr., slang) stinkende, råtten(t)• yuk, this meat is on the conk, throw it out!æsj, dette kjøttet er råttent, kast det!IIverb \/kɒŋk\/ ( slang)1) ( britisk) slå i planeten, slå over snyteskaftet2) (amer.) gjøre (krøllete hår) glatt (med permanent)conk out (om maskin, gevær e.l.) klikke, streike, bryte sammen svime av, gå i dørken stryke med -
71 rap
ræp 1. noun(a quick, brief knock or tap: He heard a rap on the door.) slag, rapp2. verb(to hit or knock quickly and briefly: The teacher rapped the child's fingers with a ruler; He rapped on the table and called for silence.) slå, banke- rap outsmekkIsubst. \/ræp\/1) rapp, slag, smekk• give somebody a rap on\/over the knuckles2) banking, knakking3) ( slang) skyld, kritikk, straff4) (spesielt amer., slang) anklage, fengselsstraffbeat the rap rømme fra fengselnot care\/give a rap ( hverdagslig) være likegyldigit doesn't matter a rap ( hverdagslig) det spiller ingen som helst rollenot worth a rap ( hverdagslig) ikke verdt et rødt ørerap sheet strafferegistertake a rap ( hverdagslig) få seg en smekktake the rap ( hverdagslig) få skylden, ta støytenIIsubst. \/ræp\/ eller rap musicrap (musikk)IIIverb \/ræp\/1) banke, knakke, slå, smekke• there was a sudden rap at\/on the door2) ( hverdagslig) gi en skrape, gi skarp kritikk3) (spesielt amer., slang) snakke, bablerap out utstøte, slynge ut( spiritisme) meddele ved bankingIVverb \/ræp\/( musikk) rappe -
72 slog
sloɡ 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hardt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) streve/arbeide seg framover3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) slite/arbeide hardt2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slit2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) hardt slagIsubst. \/slɒɡ\/1) (spes. om cricket) hardt slag2) slavearbeid, slit3) forklaring: hard og slitsom marsjIIverb \/slɒɡ\/1) ( sport) smelle til, slå hardt, treffe hardt2) slite, streve, henge i med3) traske, slepe seg fremslog it out sloss hardt gi hard konkurranse -
73 bang
[bæŋ] 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) brag; knald2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) slag2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smække; knalde i2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) brage•- banger* * *[bæŋ] 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) brag; knald2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) slag2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smække; knalde i2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) brage•- banger -
74 cuff
I 1. noun1) (the end of the sleeve (of a shirt, coat etc) near the wrist: Does your shirt have buttons on the cuffs?) manchet2) ((especially American) the turned-up part of a trouser leg.) opslag; ombuk2. verb(to put handcuffs on (a person): The police cuffed the criminal.) håndjernII 1. noun(a blow with the open hand: a cuff on the ear.) slag; dask2. verb(to give such a blow: He cuffed him on the head.) slå; daske* * *I 1. noun1) (the end of the sleeve (of a shirt, coat etc) near the wrist: Does your shirt have buttons on the cuffs?) manchet2) ((especially American) the turned-up part of a trouser leg.) opslag; ombuk2. verb(to put handcuffs on (a person): The police cuffed the criminal.) håndjernII 1. noun(a blow with the open hand: a cuff on the ear.) slag; dask2. verb(to give such a blow: He cuffed him on the head.) slå; daske -
75 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) køre2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) køre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) køretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) indkørsel; opkørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) gåpåmod; initiativ4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampagne; fremstød5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) slag6) ((computers) a disk drive.) drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive on* * *1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) køre2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) køre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) køretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) indkørsel; opkørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) gåpåmod; initiativ4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampagne; fremstød5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) slag6) ((computers) a disk drive.) drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive on -
76 slog
[sloɡ] 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hårdt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) ase afsted3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) ase2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slid2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) slag* * *[sloɡ] 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hårdt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) ase afsted3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) ase2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slid2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) slag -
77 sock
[sok] I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sok; strømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). slå2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag* * *[sok] I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sok; strømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). slå2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag -
78 swipe
1. verb(to hit hard: She swiped the tennis ball over the net; He swiped at the wasp but didn't hit it.) slå2. noun(a hard hit: She gave the child a swipe.) slag* * *1. verb(to hit hard: She swiped the tennis ball over the net; He swiped at the wasp but didn't hit it.) slå2. noun(a hard hit: She gave the child a swipe.) slag -
79 tap
I 1. [tæp] noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) let banken; let slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke let på; slå let på- tap-dancer II 1. [tæp] noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) hane2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) udnytte2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) aflytte* * *I 1. [tæp] noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) let banken; let slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke let på; slå let på- tap-dancer II 1. [tæp] noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) hane2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) udnytte2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) aflytte -
80 slagr
(pl. -ir), m.1) blow, stroke, = slag;2) tune, air, played on a stringed instrument (konungr spurði, hvárt hann kynni eigi fleiri slagi).* * *m., pl. slagir, [slá], = slag, a blow, defeat, Karl. 172; svá harðan slag, 176.2. [cp, A. S. slegel, a plectrum], a tune, air, played on a stringed instrument, see the remarks s. v. drápa; konungr spurði, hvárt hann kynni eigi fleiri slagi… hann segir at eptir væri enn nökkurir slagir, sló hann þá Gýgjar-slag … sló hann þann slag er Falda-feykir heitir … skipti hann um slaginn, Fas. iii. 222; Gunnars-slagr, i. 318; því næst kómu inn margir slagir hljóðfæra, iii. 191; (cp. Dan. slags = kind; mange-slags = ‘many-kind,’ manifold; samme-slags = ‘same-kind:’ metaph. from the ‘tune.’)
См. также в других словарях:
slag — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
Geert Hoste — (July 1, 1960, Bruges) is a Flemish cabaret performer.He s the founding father of cabaret and stand up comedy in Dutch speaking Belgium. Since 1993 Geert Hoste is one of the most successful theatre authors and performers in Flanders. His entire… … Wikipedia
slagged — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
slagging — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
slags — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
schlagen — Vst. std. (8. Jh.), mhd. slahen, ahd. slahan, as. slahan Stammwort. Aus g. * slah a Vst. schlagen , auch in gt. slahan, anord. slá, ae. slēan, afr. slā. Das g im Neuhochdeutschen durch Verallgemeinerung des grammatischen Wechsels. Außergermanisch … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Schlag — 1. All Slag givt kein Oel. (Schöningen bei Braunschweig.) 2. Alle Schläge thun nicht wehe. Bei Tunnicius (47): Alle slege en doent nicht wê. (Omnia non semper mortales verbera laedunt.) 3. Bey Schlegen ist nicht gut Wesen. – Petri, II, 44. 4. Dâr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Schlag — Schlag: Die gemeingerm. Substantivbildung zu ↑ schlagen (mhd. slac, ahd. slag, got. slahs, engl. slay, schwed. slag) folgt in ihren Bedeutungen dem Verb. Zur eigentlichen Bedeutung gehören die nhd. Wendungen »Schlag auf Schlag« für »schnell… … Das Herkunftswörterbuch
sley — n. (also slay) a weaver s reed. Etymology: OE slege, rel. to SLAY(1) * * * /slay/, n., pl. sleys, v. n. 1. the reed of a loom. 2. the warp count in woven fabrics. 3. Brit. the lay of a loom. v.t. 4 … Useful english dictionary
Arsch — 1. An satten Eeers kan föl bitheenk. (Nordfries.) – Firmenich, III, 6. Ein sitzender Arsch kann viel erdenken. 2. Auf einen filzigen Arsch kommt keine weite Büxen. Holl.: Over eenen naauwen aars komt niets ruims. (Harrebomée, I, 8.) 3. Aus dem… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Schlagen — 1. Bim Schlâge profitirt niemert meh as de Metzger. (Zürich.) – Sutermeister, 31. 2. Dat es dat, sacht Schmack, da schlug he de Fru egen Nack. (Aachen.) – Hoefer, 923. 3. Der geschlagen ist, hat gross elend, der obsigt stirbt auch behend. –… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon