-
1 skrúð-hús
n. [skrúð I. 2], a vestry, Fms. viii. 258, ix. 280, 430, Dipl. iii. 4, Stj. 310, Bs. i. 847. -
2 skrúðhús
n. vestry. -
3 skrúð·hús
n.церк. ризница -
4 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
5 ÓR
* * *prep. with dat.1) out of, from; tekinn ór jörðu, taken out of the earth; vakna ór svefni, to wake out of sleep; Ísland bygðist ór Noregi, from Norway; ór Mön, from the Isle of Man; er þá bar ór hafi, from the sea; spyrja ór kaupstefnu, to ask news from the market; hús ór húsi, from house to house; ráðast ór hernaði, to leave off freebooting;2) denoting the substance of which a thing is made, of, out of; ór Ymis holdi var jörð um sköpuð, out of Y.’s flesh the earth was made, hjölt ór gulli, a golden hilt;3) out of, from among (þessir féllu ór liði Haralds);4) denoting cause; deyja ór sárum, sótt, to die of wounds, sickness;5) beyond; svá mikill snjór, at þat var ór dœnum, beyond exaniple, unexampled; ór hófi, beyond measure; þurru mjök vinsældir hans ór því sem vóru, his popularily dwindled from what it had been;6) ór því, after (nú skal segja, hvat gørðist ór því F. var í burtu farinn);7) absol., hann skar ór spjótit, he cut the spear clean through.* * *or or, written with o in older vellums, or now and then even with y, yr; in later MSS. with u, ur, which in mod. Icel. is sounded long, úr. In other Teut. languages this prep. has been lost as an independent word; only the Goth. has us = ἐκ, ἀπό, and the O. H. G. ar, ir, ur, which in mid. H. G. was lost and replaced by the adverb aus, O. H. G. uz, answering to Icel. út. Engl. out, a word altogether different from ór, see Grimm’s Dict. s. v. er; ur, however, survived as a prefixed particle in a countless number of compds, in A. S. â-, in O. H. G. ar-, ir-, in mid. H. G. and Germ. er-; causal verbs are formed by means of this prefixed particle, e. g. Goth. us-wakjan, A. S. â-weccan, Engl. to awaken, O. H. G. ar-wechan, Germ. er-wecken. In the Scandin. languages, on the other hand, the independent prep. has been preserved in its fullest extent, whereas the prefixed particle is rare, mostly wiih adjectives, and is sounded and spelt ör-, e. g. ör-endr = exanimis; seldom er-, for erlendr (q. v.) is different; ór- or úr- seems to belong only to words of later formation, as ór-lausn, ór-skurðr, úr-kast, úr-þvætti, refuse; úr-hættis, out of time (from skera ór, kasta úr). These compds will be given under the head of ör- and úr-. The quantity of the root-vowel in the particle or, ur is an unsettled question; the German and Saxon forms er-, ar-, as also the Icel. prefixed ör-, seem to indicate a short, the present Icel. pronunciation úr- a long, vowel. The MSS. in these cases give no help; in this Dictionary it has been assumed as long (ór) in deference to the majority of Editions and the present Icel. spelling and pronunciation.A. Out of, from; as remarked in the introduction to the prep. af, the prep. ór (p. 3, col. 2) denotes from the inside of a thing ( out of which), and in most cases corresponds to í, so that the same case which goes with ór would also go with í, (and thus it answers to í with dat., see í A. I-III); tekinn ór jörðu, taken out of the earth (answering to í jörðu, of anything lying in the earth), Fms. i. 51; ór skóginum, vi. 225; yr afrétt, Grág. ii. 233; yr héraði, Ísl. ii. 322, 333; fara ór landi, to leave the country, Fms. vi. 284; ór Þrándheimi, Eg. 32 (opp. to í Þrándheimi); ór Tungu, Nj. 95, 192; Ísland bygðisk ór Noregi. from Norway, Íb. 4; austan ór Smálöndum, Nj. 122; ór Breiðafirði, Ísl. ii. 368; ór Eyjum (all names compounded from Ey), Landn. passim; ór Mön, from the Isle of Man, Nj. 138; ór Hrafnistu (an island), 164; ór Þjóttu (a Norse island), Fms. iv. 275; ór Skógi, Skógum, Nj. 89; ór Gili, 113; ór Mörk, 192; ór Þórólfsfelli, 39; ór Saurbæ, 164; ór Garði, Landn., Nj. 164; cp. i, p. 315, col. 2 (A. loc. II); er þá bar ór hafi, Fms. ii. 64; ór lopti, passim; úr eldi, Nj. 132; ór vötnum, Fms. i. 226; ór höll, xi. 16; ór Valhöllu, Nj. 132; ór tjaldi, Fms. ii. 268; ór garði, Nj. 54; ór kirkju, Fms. ix. 471; ór poka, Ld. 202; hús ór húsi, from house to house, Bs. i. 386; flokk ór flokki, Karl. 244; ór gólfinu, Ld. 53; ór húsum, Grág. ii. 336; ór norðri, suðri, vestri, austri, Eg. 133: ór hendi, out of one’s hand, Greg. 62, Nj. 84: the phrase, bíða ór stað, to bide ‘out of’ one’s place, i. e. to bide without moving, Ó. H. (in a verse).2. with adverbs; ofan ór fjalli, Eg. 766: niðr ór, Fms. iii 94; fram ór, out of; út úr, out of, (Goth. ût-;us, whence arose the mod Germ. aus); út ór hringinum, Ld. 276.3. ok ræðr lækr ór henni til sævar, Dipl. ii. 2; festina er ór var fjötrinum, Edda 20; þit skulut spyrja ór kaupstefnu, to ask news from the meeting, Ísl. ii. 346; ráðask ór hernaði, to leave off freebooting, Eg. 2; komask ór barnæsku, Sturl. i. 226; vakna ór svefni, to wake out of sleep, 623. 14; rísa upp ór dauða, 655 ix. C. 1; segjask ór lögum, to secede, Íb. 11; vera ór sögunni, to be out of the story, Nj. 22, 120; falla ór minni, Bs. i. 39.B. Metaph., denoting forfeiture; þá er hann útlagr ok ór goðorði sínu, Grág. i. 33; ok ór öllum skrúðanum, and stripped off all their ornaments, Nj. 132.2. of a part of the whole; þessir téllu ór liði Haralds, Eg. 11; kveðja fimm búa yr sóknar kvið, Grág ii. 208; ryðja búa ór kviði, kvöð, Nj. 110; menn sakna Skeggja ór flokkinum, Grett. 30 new Ed.; maðr andask ór kvöðinni, Band. 14 new Ed.; Joseph var ór kyni Davíðs, Post.; þriðjungr ór feti, Rb. 482.3. denoting cause; andask, deyja ór sárum, sótt, to die of wounds, sickness. Eg. 36, Landn. 217, Fms. ii. 164, Sks. 594.4. of the substance of which a thing is made (see af C. III); ór járni, of iron, Nj. 272; ór gulli, silfri, Akv. 7; þat er ór jörðu, Eluc. 9; ór Ymis holdi var jörð of sköpuð, en ór sveita siár, björg or beinum, baðinr ór hari, en or hausi himin, en or hans heila, etc., Vþm.; úr hári, ullu, etc.; ór osti, Fms. vi. 253.5. of changing from one state to another, from; ek veil ekki hvat ór honum er orðit, 623. 53; verða at ösku ór miklu mannvirki, Al. 48; görir heimska ór herskum, Hm. 93; auka ór því sem áðr hafði verit, beyond what it was, Al. 145, Nj. 192; hefir þú nokkut samit þik ór því sem var, Ísl. ii. 211: þurru mjök vinsældir hans ór því sem vóru, they dwindled from what they had been, Fms. x. 160; ór hófi (cp. öróf, öræfi), exceeding, out of measure; allt ór hófi, Al. 54; fégjarn ór hófi, Rb. 370; ganga ór dæmum, beyond example, unexampled. Fms. i. 214, viii. 52.II. ellipt. and adverb. usages; annarra brjóstum ór, Hm.; skar ór spjótið, to cut through, Hkr. i. 37; ok skar út ór, Fms. i. 217.III. with verbs; fara ór, to take off a garment, Nj. 279; ganga ýr, to withdraw, 86, 113; fyrr en ór sliti (ór-slit), till it was all over, 105; skera ór, to decide; leysa ór, to read a riddle, answer, Fms. ii. 283; ráða ór (ór-ræði), to solve a difficulty, Nj. 177, 243; ok hefir þú ílla ór haft við mik, thou hast behaved badly towards me, Fs. 140.IV. ór því, since; nú er at segja hvat görðisk í Noregs ór því hann var í burtu farinn, Fas. ii. 84: causal, since, úr því þú vilt það, since thou wishest it, mod.V. double prepp. as adv. ellipt. and as prep.; tók ór verk allan yr augum hans, Bs. i. 336; at ór sé grátraust ór skapi hans, Nj. 82. -
6 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
7 pull
pul 1. verb1) (to (try to) move something especially towards oneself usually by using force: He pulled the chair towards the fire; She pulled at the door but couldn't open it; He kept pulling the girls' hair for fun; Help me to pull my boots off; This railway engine can pull twelve carriages.) dra, trekke2) ((with at or on) in eg smoking, to suck at: He pulled at his cigarette.) dampe; ta et drag/en slurk3) (to row: He pulled towards the shore.) ro4) ((of a driver or vehicle) to steer or move in a certain direction: The car pulled in at the garage; I pulled into the side of the road; The train pulled out of the station; The motorbike pulled out to overtake; He pulled off the road.) kjøre inn til sida/ut fra/forbi2. noun1) (an act of pulling: I felt a pull at my sleeve; He took a pull at his beer/pipe.) rykk(ing); slurk; drag, blås2) (a pulling or attracting force: magnetic pull; the pull (=attraction) of the sea.) tiltrekning3) (influence: He thinks he has some pull with the headmaster.) innflytelse•- pull down
- pull a face / faces at
- pull a face / faces
- pull a gun on
- pull off
- pull on
- pull oneself together
- pull through
- pull up
- pull one's weight
- pull someone's legdra--------hale--------trekk--------trekke--------trekkingIsubst. \/pʊl\/1) tak, krafttak2) haling, trekking3) ( medisinsk) forstrekning4) slurk, tår5) (på pipe, sigarett) drag6) ( overført) slit og slep7) ( boktrykking) korrekturavtrekk8) ( også overført) tiltrekning, tiltrekningskraft9) ( overført) tyngde, betydning12) håndtak (til å trekke i)have a\/the pull on somebody ha en fordel fremfor en annen ha et overtak på noenhave a pull with somebody ligge bra an hos noen, være godt inne med noenon the pull på sjekkerenIIverb \/pʊl\/1) trekke, dra, hale2) (med preposisjon\/adverb på norsk) trekke for, dra for, trekke ned, dra ned, trekke opp, dra opp, trekke ut, dra ut, trekke av, dra av, ta opp, trekke tilbake, rive fra hverandre, rive i stykker• can you pull the curtains, please?3) ( hverdagslig) hale i gang, arrangere4) ( også overført) trekke til seg, tiltrekke, vekke interesse, lokke, fenge5) bevege seg, slepe seg6) dra, kjøre7) ( om røyk) trekke inn, inhalere8) ( om forestilling) avlyse9) (amer., sport) fjerne, ta ut, diskvalifisere10) gjøre grimaser13) (amer., hverdagslig) ta, fange, arresterepull a boner gjøre en brølerpull a fast one ( hverdagslig) lure noen trill rundtpull ahead bevege seg forover, komme foran ( i veddeløp) rykke frempull apart eller pull to pieces rive i stykker ( overført) plukke fra hverandre, rakke ned på, kritisere sønder og sammenpull at\/on dra i (om sigarett, pipe) ta et drag av, suge påpull away dra bort, trekke bort, rykke unna ( om kjøretøy) kjøre ut, kjøre bort ( sport) dra ifra, rykke frem foranpull back trekke (seg) tilbake (sport, om resultat) forbedrepull in kjøre inn til siden (om tog, buss) ankomme, komme inn• the train pulled in to \/ into the station( hverdagslig) ta, sette inn, arrestere ( om lønn) ta inn, tjene trekkepull in at gjøre et kort opphold hospull off klare, greiepull oneself off ( slang) masturbere, runkepull oneself together ta seg sammenpull out ( om tropper e.l.) trekke tilbake ( om kjøretøy) kjøre ut, svinge ut ( overført) trekke seg ut, trekke seg fra ( om fly) rette opppull out all (the) stops gjøre alt man kan ikke spare på noepull over ( om kjøretøy) svinge inn til siden få til å kjøre inn til sidenpull round ( hverdagslig) komme seg, kvikne tilpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noenpull something off klare noe, få noe tilpull the other one (it's got bells on)! forsøk deg ikke med meg!pull through overleve, klare segkomme overpull together samarbeide, trekke i hoppull to open ( på dør e.l.) trekkpull up stoppe, stanse, få til å stoppe, holde igjen( overført) stoppe, irettesette, gi en overhalingrykke opp (av jorden) ( hverdagslig) rykke fremoverpull up short bråstoppe overraskepull wires (amer., overført) trekke i trådene, anvende sin innflytelse
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Английский
- Норвежский
- Русский