-
21 debt
det(what one person owes to another: His debts amount to over $3,000; a debt of gratitude.) gjeld- debtor- in debtgjeldsubst. \/det\/gjelddebts active and passive aktiva og passiva, fordringer og gjelddebt of honour ( økonomi) æresgjeldbe deeply in debt stå i gjeld til oppover ørene, ha høy gjeldimmersed in debt nedsunket i gjeldincur debts sette seg i gjeld, skyldsette segout of debt gjeldfriowe somebody a debt of gratitude stå i takknemlighetsgjeld til noenrun\/get into debt stifte gjeldrun up a debt pådra seg skyld, skyldsette seg, bli skyldig (penger)statute-barrel debt ( jus) foreldet fordring -
22 office
'ofis1) (the room or building in which the business of a firm is done: The firm's head offices are in New York; ( also adjective) office furniture.) kontor2) (the room in which a particular person works: the bank manager's office.) kontor3) (a room or building used for a particular purpose: Train tickets are bought at the ticket-office.) kontor, luke4) (a position of authority, especially in or as a government: Our party has not been in office for years; the office of mayor.) embete; (i makt)posisjon•- officerbyrå--------embete--------kall--------kontorsubst. \/ˈɒfɪs\/1) kontor2) ( spesielt som sisteledd i sammensetninger) -kontor3) (medisin, amer.) konsultasjonsværelse4) (offentlig) embete, tjeneste, post, -stilling5) tjeneste6) arbeid, oppgave, plikt, funksjon7) ( kirkelig) officium, gudstjeneste, messe8) ( slang) tips, vink• give her the office that...tips henne om at...9) (slang, britisk) do, dassat\/in the office på kontoretby\/in virtue of one's office i kraft av sitt embete, i embets medførdivine office ( kirkelig) officium divinumdo\/perform the office of tjenestegjøre som, fungere som, utøve sin plikt somenter (upon) office tre i tjeneste, bekle en stillinggood office vennetjenestethe Government in office den sittende regjeringthe last offices den siste ære begravelsesritualetOffice departement direktorat, etat ( i sammensetninger) -vesen, -verkoffice boy\/girl kontorbudoffice equipment kontormøblerthe Office for the Dead forbønn for de dødeoffice hours kontortid, ekspedisjonstid, tjenestetid(medisin, amer.) konsultasjonstidoffice landscape eller landscaped office kontorlandskap(an) office of trust (et) tillitsvervhun innehar et offentlig embete \/ hun bekler en offentlig stillingoffice party firmafestoffices byrå, ekspedisjon, redaksjon driftsbygning, uthus kjøkken, vaskeri, verkstedresign\/leave office eller retire from office fratre et embete, gå avrun of office se ➢ run, 1take office eller come\/get into office tiltre et embete overta statrådsembete ( om parti eller regjering) komme til maktenterm of office se ➢ term, 1while in office i sin embetstid, i sin funksjonstid ( om parti eller regjering) mens man har makten -
23 riot
1. noun(a noisy disturbance created by a usually large group of people: The protest march developed into a riot.) opptøyer, oppstandelse2. verb(to form or take part in a riot: The protesters were rioting in the street.) lage opptøyer- rioter- riotous
- riotously
- riotousness
- run riotbråk--------orgieIsubst. \/ˈraɪət\/1) opprør, bråk, opptøyer2) voldsomt utbrudd3) festing, leven, utskeielsera riot of colour et fargehav, en orgie av fargerbe a riot være kjempemorsomread the riot act to someone gi noen en kraftig advarselrun riot gå berserk, løpe løpsk, vokse vilt og uhemmetIIverb \/ˈraɪət\/1) lage opptøyer, delta i opptøyer, gjøre oppvigleri2) feste, rangleriot away\/out sløse bort, søle bort -
24 steam
sti:m 1. noun1) (a gas or vapour that rises from hot or boiling water or other liquid: Steam rose from the plate of soup / the wet earth in the hot sun; a cloud of steam; ( also adjective) A sauna is a type of steam bath.) vanndamp2) (power or energy obtained from this: The machinery is driven by steam; Diesel fuel has replaced steam on the railways; ( also adjective) steam power, steam engines.) damp(kraft)2. verb1) (to give out steam: A kettle was steaming on the stove.) dampe2) ((of a ship, train etc) to move by means of steam: The ship steamed across the bay.) stime (av gårde), dampe3) (to cook by steam: The pudding should be steamed for four hours.) dampkoke•- steam-- steamer
- steamy
- steamboat
- steamship
- steam engine
- steam roller
- full steam ahead
- get steamed up
- get up steam
- let off steam
- run out of steam
- steam up
- under one's own steamdampIsubst. \/stiːm\/1) damp2) ( overført) fart, kraft, energi• full steam ahead!3) dugg4) dunst, utdunsting, os5) dampskip, damplokomotiv, dampdriftat full steam eller with all the steam on for full maskin, i full fartget up steam ( også overført) få opp dampenlet\/blow off steam slippe ut damp ( hverdagslig) avreagere, lette på trykket, få utløp for sine følelserraise steam øke damptrykketrun out of steam miste orken\/fartenunder one's own steam for egen maskin på egen håndwork off steam få utløp for sin energi\/sine følelser\/sitt sinne, avreagereIIverb \/stiːm\/1) dampe, sende ut damp, behandle med damp2) dugge3) ( overført) koke, ose4) ( matlaging) dampkokebe steamed up eller get steamed up være opphisset, være sintsteam along\/ahead\/away dampe i vei, holde god fart, gå raskt fremoversteam up bli dugget, gjøre dugget( overført) sette fart på -
25 wild
1) ((of animals) not tamed: wolves and other wild animals.) vill2) ((of land) not cultivated.) udyrket, natur-3) (uncivilized or lawless; savage: wild tribes.) vill, vilter, usivilisert4) (very stormy; violent: a wild night at sea; a wild rage.) stormfull; vill, voldsom5) (mad, crazy, insane etc: wild with hunger; wild with anxiety.) vill, ustyrlig, rebelsk6) (rash: a wild hope.) vill7) (not accurate or reliable: a wild guess.) (et skudd) i blinde; fantastisk8) (very angry.) rasende, forbannet•- wildly- wildness
- wildfire: spread like wildfire
- wildfowl
- wild-goose chase
- wildlife
- in the wild
- the wilds
- the Wild Westbarbarisk--------ustyrlig--------vill--------vilterIvillmarken, ødemarkenin the wild i naturenIIadj. \/waɪld\/1) (om dyr, planter, frukt, honning) vill, vill-2) (om område, natur, menneskegrupper) øde, usivilisert, vill, vill-3) (om sjø, vind) kraftig, sterk, voldsom4) (om barn, ungdom) vill, ukontrollert, uregjerlig, udisiplinert, lovløs5) (om utseende, oppførsel e.l.) gal, vill6) ( planløs) vill, tilfeldig, på måfå7) uryddig, uflidd8) ( hverdagslig) vill, ubehersket• stop that wild talk!9) ( kortspill) joker-10) ( om entusiasme) overbegeistretwild with vill avIIIadv. \/waɪld\/vill, gal -
26 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
27 mind
1.(the power by which one thinks etc; the intelligence or understanding: The child already has the mind of an adult.) sinn(elag), ånd, forstand, hjerne2. verb1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre3. interjection(be careful!: Mind! There's a car coming!) pass på!- - minded- mindful
- mindless
- mindlessly
- mindlessness
- mindreader
- at/in the back of one's mind
- change one's mind
- be out of one's mind
- do you mind!
- have a good mind to
- have half a mind to
- have a mind to
- in one's mind's eye
- in one's right mind
- keep one's mind on
- know one's own mind
- make up one's mind
- mind one's own business
- never mind
- on one's mind
- put someone in mind of
- put in mind of
- speak one's mind
- take/keep one's mind off
- to my mindense--------forstand--------intellekt--------sjel--------åndIsubst. \/maɪnd\/1) sinn2) sjel, ånd3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering8) lyst, hensikt, tilbøyelighet9) sjelsliv, psyke10) vilje11) intellekt, forstand, hjerne13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesseabsence of mind åndsfraværelseabsent from one's mind ute av tankeneapply one's mind to arbeide iherdig medat the back of one's mind i tankene, i bakhodet• what's at the back of your mind?bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske påblow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløsbring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkallebroaden somebody's mind utvide noens horisontchange one's mind skifte mening, ombestemme segcome to mind komme påjeg kan ikke komme på noe \/ det står helt stille for megcross one's mind ( om tanke) streife en, slå ena dirty mind skitten fantasi, skitten tankegangdismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noeenter one's mind falle en inndet falt meg aldri inn \/ jeg tenkte aldri på detfollow one's own mind følge sitt eget hodeframe of mind se ➢ frameget something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankenegive one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere pågive somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden fullgo out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstandengreat minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tankehave a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet tilhave a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendighave an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfrihave an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrrethave in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg• what did you have in mind?hva hadde du tenkt deg? \/ hva tenkte du på?have no mind to ikke ha lyst tilhave something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noeinferior minds laverestående personligheterbe in the mind være i humør, være i stemning, ha lystin mind and body i kropp og sjelin one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasienin one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fembe in\/of two minds være tvilrådig, være i tvilkeep one's mind on something konsentrere seg om noebe kept in mind of alltid bli minnet omknow one's own mind vite hva man vila lucid mind et klart sinnmake up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelsemake up one's mind for something bestemme seg for noemake up one's mind that bli enig med seg selv om atmake up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noemind and matter ånd og materiemind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandlingmonth's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelseof one mind enige, av samme mening, av samme oppfatningbe of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noenonly in one's mind bare i fantasienout of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstandenout of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemtpeace of mind sjelefred, ro i sinnetpetty minds trangsynte sjelerpresence of mind åndsnærvær, åndsnærværelseput in mind of minne om, få til å tenke påhan minner meg om \/ han får meg til å tenke påput something into one's mind få til å tenke på noe• whatever put that into your mind?put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noeread somebody's mind lese noens tankerrun one's mind over things tenke gjennom sakeneset one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noeset\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noespeak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnenstate of mind sinnsstemning, sinnelagstrength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrketake somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annettime out of mind lenger enn noen kan husketo my mind etter min mening, slik jeg vurderer detturn someone's mind to vende noens oppmerksomhet motturn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noeunburden one's mind lette sitt hjertea weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noenIIverb \/maɪnd\/1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme• mind you are in time!• mind you write!• mind you don't forget!• mind that she is kept quiet!du bør tenke på hva du sier \/ du gjør lurt i å passe på hva du sier2) vokte seg for, se opp for, passe seg for• mind the dog!• mind the step!• mind you don't fall!• mind what you are doing!3) passe, passe på4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre• I don't mind...jeg bryr meg ikke om... \/ jeg fester meg ikke ved...5) ha noe imot• do you mind my smoking?har du noe imot at jeg røyker? \/ tillater du at jeg røyker?• don't mind my asking, but...unnskyld at jeg spør, men...• would you mind shutting the window?6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter7) ( dialekt) huske8) ( gammeldags) påminnedon't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!I do mind det har jeg virkelig noe imotI don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imotI don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk• mind you, this is strictly between ourselvesdette forblir mellom oss, så vidt du vet det• I have no objection, mind (you), but others may havejeg har ingenting imot det, ser du, men kanskje andre har det• it's not the first time, mind you!det er ikke første gangen, husk det!mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen• never mind (about) him!mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførselmind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!mind your head! pass hodet!, se opp!mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!• never mind the cost!det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om! -
28 pound
I noun1) ((also pound sterling: usually abbreviated to $L when written with a number) the standard unit of British currency, 100 (new) pence.) pund (sterling)2) ((usually abbreviated to lb(s) when written with a number) a measure of weight (0.454 kilograms).) engelsk pundII noun(an enclosure or pen into which stray animals are put: a dog-pound.) inngjerdingIII verb1) (to hit or strike heavily; to thump: He pounded at the door; The children were pounding on the piano.) hamre løs på, dundre2) (to walk or run heavily: He pounded down the road.) trampe, stampe3) (to break up (a substance) into powder or liquid: She pounded the dried herbs.) knuse, støtehamre--------pundIsubst. \/paʊnd\/1) ( vektenhet) pund (vanligvis = 16 ounces, 454 gram)2) (britisk, myntenhet) pund (= 100 pence)• she's only eighteeen bob in the pound, you knowhun er litt kort, vet duexact\/have\/demand one's pound of flesh ( litterært) kreve sitt uten skruplerin the pound per pund, på pundetIIsubst. \/paʊnd\/1) kve, innhegning (spesielt for bortløpne husdyr)2) ( for feilparkerte biler) oppsamlingsplass3) ( gammeldags) arrest(lokale)IIIsubst. \/paʊnd\/bump, dunk, dundring, hamring, hardt slagIVverb \/paʊnd\/( gammeldags) ta i forvaring, sette innpound up sette i kveVverb \/paʊnd\/1) dundre, dunke, hamre, slå, banke (sterkt)2) hamre\/slå løs på, hamre mot3) ( om bølge) slå mot4) støte, knuse, pulverisere5) (hverdagslig, om motstander) slå, banke6) stampe, trampe7) ( sjøfart) stampe (hugge i sjøen)pound at\/on slå på, dundre påpound away at hamre i vei på, slå løs påpound out hamre nedpound the beat ( om politi) patruljere -
29 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
30 smooth
smu:ð 1. adjective1) (having an even surface; not rough: Her skin is as smooth as satin.) glatt, myk2) (without lumps: Mix the ingredients to a smooth paste.) jevn, glatt3) ((of movement) without breaks, stops or jolts: Did you have a smooth flight from New York?) rolig4) (without problems or difficulties: a smooth journey; His progress towards promotion was smooth and rapid.) lett, myk5) ((too) agreeable and pleasant in manner etc: I don't trust those smooth salesmen.) glatt, veltalende, slesk2. verb1) ((often with down, out etc) to make (something) smooth or flat: She tried to smooth the creases out.) glatte2) ((with into or over): to rub (a liquid substance etc) gently over (a surface): Smooth the moisturizing cream into/over your face and neck.) smøre utover•- smoothen- smoothly
- smoothnessglatt--------glatte--------roligIsubst. \/smuːħ\/1) glatthet, jevnt stykke, glatt stykke, slett stykke2) slett mark3) ( sjøfart) smult farvann, strekning med smult vann4) ( hverdagslig) det å glattegive one's hair a smooth glatte på håretIIverb \/smuːħ\/ eller smootheglatte, jevnesmooth away rydde av veien slette ut, jevne utsmooth down ( overført) berolige, bli rolig, roe segglatte på, glatte utsmooth out glatte utsmooth over ( overført) glatte oversmooth someone's path ( overført) bryte vei for noen, rydde vei for noenIIIadj. \/smuːħ\/1) glatt, glattslitt, blankslitt, jevn, slett2) myk, fin, slett, glatt, hårløs, skjeggløs3) smult, rolig, stille4) jevn, velblandet5) ( overført) jevn, jevntflytende, lettflytende, ledig, lettløpende6) friksjonsfri, friksjonsløs, uavbrutt7) bløt, rund, mild8) avslipt, beleven, vennlig, høflig9) ( nedsettende) glatt, litt for veltalende, innsmigrende, slesk, sleip• I don't like him, he has smooth mannersas smooth as a baby's bottom glatt som en barnerumpebe smooth to the touch føles slett, føles glattget to \/ reach smooth water ( overført) komme over det verste, komme inn i roligere farvannhave a smooth crossing ( sjøfart) ha en rolig overfartmake things smooth for someone gjøre noe lett for noenIVadv. \/smuːħ\/ eller smoothlyjevnt, glattgo\/run smooth gå bra, gå greit -
31 through
Ɵru: 1. preposition1) (into from one direction and out of in the other: The water flows through a pipe.) gjennom2) (from side to side or end to end of: He walked (right) through the town.) gjennom3) (from the beginning to the end of: She read through the magazine.) fra ende til annen, gjennom4) (because of: He lost his job through his own stupidity.) gjennom, på grunn av5) (by way of: He got the job through a friend.) gjennom, ved6) ((American) from... to (inclusive): I work Monday through Friday.) til (og med)2. adverb(into and out of; from one side or end to the other; from beginning to end: He went straight/right through.) igjennom3. adjective1) ((of a bus or train) that goes all the way to one's destination, so that one doesn't have to change (buses or trains): There isn't a through train - you'll have to change.) gjennomgående2) (finished: Are you through yet?) ferdig•4. adverb(in every part: The house was furnished throughout.) helt, gjennom det hele- soaked
- wet through
- through and through
- through withgjennom--------igjennomIgjennomgående, direkte, gjennomgangs-, gjennomfarts-II1) (i)gjennom2) gjennom3) (helt) til slutt(en)all the way through hele veien, tvers igjennomall through hele tidenbe through være klar, være ferdigvære ferdigha fått nokvære ødelagtfå sparkenbe through on the phone ( telekommunikasjon) ha kommet gjennom på telefonenbe through to the finals gå til finalen, ha gått til finalenbe through with someone være ferdig med noen• I'm through with him!get a call through ( telekommunikasjon) komme gjennomget through on the phone ( telekommunikasjon) komme gjennom på telefonenget through to someone nå frem til noengo through to ( samferdsel) gå direkte tilput someone through ( telekommunikasjon) sette noen over, viderekoble noenthrough and through tvers igjennomigjennom gang på gang, om og om igjenIII1) gjennom, igjennom, over2) inn gjennom, ut gjennominnbruddstyven krøp inn\/ut gjennom vinduet3) ved, på grunn av, som følge av, av4) takket væredet er helt og holdent hans fortjeneste\/feil at jeg er her nå5) ( om tid) gjennom6) (amer.) til og medall through over hele, i løpet av helebe through a good deal være med på en del, oppleve\/gjennomgå myebe through something ( hverdagslig) ha kommet gjennom noe, ha avsluttet noe, være ferdig med noehan har klart den endelige eksamenen, han har beståttdrive through a red light kjøre mot rødt lyssit through sitte, blithrough and through tvers igjennom igjennom flere ganger, om og om igjen -
32 blaze
I 1. bleiz noun1) (a bright light or fire: A neighbour rescued her from the blaze.) sterkt lys, lyshav; flammehav2) (an outburst (of anger, emotion etc): a blaze of fury.) utbrudd3) (a bright display: a blaze of colour.) fargespill2. verb((of a fire, the sun) to burn, shine brightly.) blusse, flamme; skinne sterkt, stråle- blazingII bleizbrann--------flamme--------glans--------skinneIsubst. \/bleɪz\/1) flammende ild2) brann3) sterkt skinn, sterkt lys, full belysninga blaze of colour en sprakende fargeorgieburst into blazes slå ut i lys lue, flamme opp, blusse oppgo to blazes! ( hverdagslig) stikk og lek!, dra pokker i vold! gå ad undas, gå i vaskenin a blaze i lys luerun like blazes løpe som en rakett, løpe som en galwhat the blazes! hva faen!, hva pokker!IIsubst. \/bleɪz\/1) bless, hvit flekk2) blinkemerke (ved trefelling)IIIverb \/bleɪz\/1) flamme, blusse, stå i lys lueflamme av raseri\/sinne2) ( også overført) være klart opplyst, skinne klart, stråle, lyse, glinseblaze away (hverdagslig, også overført) fyre løs, gå på ( også blaze away at) fyre løs (på), skyte (på)blaze up ( også overført) flamme opp, blusse opp( overført) bruse opp, fyke opp, tenne på alle pluggerIVverb \/bleɪz\/blinke trær, merke trærblaze a trail eller blaze the trail bane veiVverb \/bleɪz\/1) proklamere, slippe ut (nyheten om), kunngjøre2) (gammeldags, om trompet e.l.) blåse signal på trompetblaze abroad utbasunere, slippe ut informasjon om, gjøre allment kjent -
33 breath
breƟ1) (the air drawn into, and then sent out from, the lungs: My dog's breath smells terrible.) pust, ånde2) (an act of breathing: Take a deep breath.) pusting, åndedrag•- breathlessly
- breathlessness
- hold one's breath
- out of breath
- under one's breathpustsubst. \/breθ\/1) pust, ånde, åndedrag, åndedrett2) vindpust, pust3) pusterom4) sukk, hvisking5) ( overført) antydning, anelse, spor6) ( språkvitenskap) ubetont lydcatch one's breath snappe etter pusten, gispe, holde pustendraw breath trekke pusten, puste innfirst draw breath ( poetisk) se dagens lys, fødeshold one's breath holde pustenkeep one's breath to cool one's porridge eller save one's breath to cool one's porridge holde inne med det man har å silong breath dypt åndedragout of breath andpusten, heseblesende, stakkåndetrun oneself out of breath løpe pusten av segsave one's breath ikke si noe, holde munnbe short of breath være andpusten\/stakkåndettake breath eller recover one's breath (again) eller get one's breath (again) trekke pusten, puste uttake someone's breath away få noen til å miste pusten, ta pusten fra noenunder\/below one's breath hviskende, lavmælt, med dempet røstwaste one's breath snakke forgjeves, tale for døve ørerwaste one's breath on kaste bort ord på -
34 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
35 grain
ɡrein1) (a seed of wheat, oats etc.) korn2) (corn in general: Grain is ground into flour.) korn3) (a very small, hard particle: a grain of sand.) korn4) (the way in which the lines of fibre run in wood, leather etc.) årring (mønster)5) (a very small amount: There isn't a grain of truth in that story.) smule, grann•korn--------teksturIsubst. \/ɡreɪn\/1) korn, gryn, frø2) korn, kornplanter3) korn, gryn4) ( overført) grann, smule, skygge, snev5) ( engelsk vektenhet) grain (0,0648 g)6) ( lærbehandling) narv, krispling7) kornet overflate8) struktur (i treverk, kjøtt, sten, tøy)9) ( gammeldags) natur, sinn, legning, temperament10) (gammeldags, poetisk) farge11) ( gammeldags) skarlagenslus, kochenillelus12) ( fargestoff) purpurfarge, karmin, kochenilleacross the grain vinkelrett mot fibrenea grain of truth et snev av sannhetgo against the grain with someone by noen i mot, være mot noens naturin grain ekte, tvers igjennom, innbitttake something with a grain of salt ta noe med en klype salt➢ chaffIIverb \/ɡreɪn\/1) gjøre kornet, granulere, korne seg2) krystallisere (seg)3) ( maling) å(d)re, marmorere4) ( om lær) narve, krisple5) gjennomfarge6) (amer.) fore (hest) med korn -
36 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
37 luck
1) (the state of happening by chance: Whether you win or not is just luck - there's no skill involved.) skjebne2) (something good which happens by chance: She has all the luck!) hell (og lykke), flaks•- luckless- lucky
- luckily
- luckiness
- lucky dip
- bad luck!
- good luck!
- worse luck!flaks--------hell--------lykkeIsubst. \/lʌk\/1) lykke, flaks, hell, tur2) slump, skjebne, sjanseany luck? lykkes det?, ga det noe resultat?as luck would have it tilfeldigvis, skjebnen ville at• as luck would have it, I was therebad\/tough\/rotten\/hard luck (hverdagslig, ofte i utbrudd) uflaks, motgang• what bad luck!be in luck eller be in luck's way ha flaks, ha hellet med seg, være heldigbe out of luck ha uflaks, være uheldigby luck på slump, tilfeldigvisfor luck for å bringe lykkegood luck flaks, fremgang, medgang ( som utbrudd) lykke tilhalf your luck! heldiggrisenhere's luck! skål!, skål og lykke til!ill luck uflaks, uhelljust one's luck ( spøkefullt) typisk... flaks, dette skjer alltid med...luck of the draw et sjansespill, flaksena matter of luck et sjansespill, et spørsmål om flaks eller uflaks, et spørsmål om tilfeldigheterthe more's someone's luck så heldig for...no such luck! ( hverdagslig) makan til uflaks!så vel er det ikke!one's luck is in man er heldig, man har flaksone's luck is out man er uheldig, man har uflaksa piece of luck et lykketreff, fantastisk flakspush\/crowd one's luck ( hverdagslig) utfordre skjebnen spille høytride one's luck ikke ta sjanserrun of bad luck stadig uflaks, stadig motgangthe devil's own luck eller the luck of the devil kjempeflaks, griseflakstry one's luck prøve lykken, prøve seg påwith any luck eller with a bit of luck med litt flaks, hvis man er heldigworse luck dessverre• I didn't get the job, worse luckIIverb \/lʌk\/ (amer., hverdagslig)bare i uttrykkluck out (amer.) ha flaks, lykkes -
38 metal
'metlnoun, adjective1) ((of) any of a group of substances, usually shiny, that can conduct heat and electricity and can be hammered into shape, or drawn out in sheets, bars etc: Gold, silver and iron are all metals.) metall2) ((of) a combination of more than one of such substances: Brass is a metal made from copper and zinc.) metall(legering)•- metalliclegering--------metallIsubst. \/ˈmetl\/1) metall2) metallblanding, legering3) pukk, ballast, kult4) ( teknikk) glassmasse5) ( militærvesen) gods, armering6) ( typografi) sats7) ( heraldikk) forklaring: gull og sølv som tinkturer på våpenskjold8) (gammeldags, om personlighet) stoff, natur, temperamentmetal fatigue metalltretthetrun off the metals spore avIIverb \/ˈmetl\/1) belegge med metall, kle med metall, metallisere, beslå med metall2) ( om vei) makadamisere, kulte, ballasteIIIadj. \/ˈmetl\/metall-, laget av metallmetal tip metallbeslag brodd ( på hestesko) beslag, brodd -
39 puff
1. noun1) (a small blast of air, wind etc; a gust: A puff of wind moved the branches.) vindpust, drag, blås2) (any of various kinds of soft, round, light or hollow objects: a powder puff; ( also adjective) puff sleeves.) pudderkvast; drag; dott; blaff; puff(erme)2. verb1) (to blow in small blasts: Stop puffing cigarette smoke into my face!; He puffed at his pipe.) blåse, dampe, smatte på2) (to breathe quickly, after running etc: He was puffing as he climbed the stairs.) pese, puste og stønne•- puffed- puffy
- puff pastry
- puff out
- puff updrag--------vatteppe--------vindpustIsubst. \/pʌf\/1) pust, blaff2) puff, (røyk)sky3) trekk, (vind)drag4) puff, (svakt) knall• can you hear the puffs from the engine?5) (sigarett, sigar, pipe) drag6) pudderkvast7) ( håndarbeid) puff8) ( matlaging) butterdeig, terte, vannbakkels9) ( om hår) valk, lokk, rull10) (ublu) reklame11) (om bok, forestilling e.l.) skrytende anmeldelse12) (amer.) dunteppe, sengeteppe13) hevelse, kulnever in one's puff ( slang) aldri i livetout of puff ( hverdagslig) andpustena puff at something et drag av noea puff of wind et vindpustpuff pastry ( matlaging) butterdeig, terterun out of puff ( hverdagslig) miste pustenIIverb \/pʌf\/1) puste, stønne, pruste, gispe, snappe etter pusten2) ( om røyking) dampe, blåse på, dampe på, patte på3) blåse (i støt)4) tøffe, dampe5) støte ut, puste ut6) rulle opp, sette opp7) pudre8) lage reklame for, oppreklamere, skape blest om9) ( også puff up) svelle (opp), svulmepuff and blow puste og pesepuffed up with svulmende avpuff out blåse oppblåse ut -
40 relief
rə'li:f1) (a lessening or stopping of pain, worry, boredom etc: When one has a headache, an aspirin brings relief; He gave a sigh of relief; It was a great relief to find nothing had been stolen.) lindring; lettelse; befrielse2) (help (eg food) given to people in need of it: famine relief; ( also adjective) A relief fund has been set up to send supplies to the refugees.) nødhjelp3) (a person who takes over some job or task from another person, usually after a given period of time: The bus-driver was waiting for his relief; ( also adjective) a relief driver.) avløsning, avlastning4) (the act of freeing a town etc from siege: the relief of Mafeking.) befrielse5) (a way of carving etc in which the design is raised above the level of its background: a carving in relief.) relieffarbeid•- relieve- relievedhjelp--------lindring--------servitutt--------unnsetningIsubst. \/rɪˈliːf\/1) lettelse, befrielse, lindring2) bistand, stønad, sosialhjelp (amer.)3) unnsetning, befrielse (av en beleiret by e.l.)4) avlastning, vaktskifte, avløsning(smannskap)5) ( historisk) lensavgift, betaling fra vasall til godseier6) ( golf) fritakafford\/bring\/give relief lindre, gi lindringangle of relief ( mekanikk) frivinkel, klaringsvinkel, ryggvinkelbe on relief (amer.) motta sosialhjelp, gå på sosialen (hverdagslig)by way of (light) relief som avveksling, som underholdningtax relief skattelettelse, skattefradragIIsubst. \/rɪˈliːf\/(kunst, typografi eller overført) relieffbring\/throw something into relief sette noe i relieff, skape en kontrast til noehigh relief hautreliefflow relief basrelieffstand out in strong\/sharp\/bold relief against something stå skarpt avtegnet mot noe, danne en skarp kontrast til noeIIIadj. \/rɪˈliːf\/avløser-, ekstra-, avlastnings-
См. также в других словарях:
run into — ► run into 1) collide with. 2) meet by chance. 3) experience (a problem or difficult situation). Main Entry: ↑run … English terms dictionary
run into — (someone) to meet someone by chance. I ran into Mike on Seventh Avenue … New idioms dictionary
run into — index impinge, pervade Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
run into — verb 1. be beset by (Freq. 6) The project ran into numerous financial difficulties • Syn: ↑encounter • Hypernyms: ↑be • Verb Frames: Something s something … Useful english dictionary
run into — phrasal verb [transitive] Word forms run into : present tense I/you/we/they run into he/she/it runs into present participle running into past tense ran into past participle run into 1) run into someone to meet someone when you did not expect to… … English dictionary
run into — {v.} 1. To mix with; join with. * /If the paint brush is too wet, the red paint will run into the white on the house./ * /This small brook runs into a big river in the valley below./ 2. To add up to; reach; total. * /Car repairs can run into a… … Dictionary of American idioms
run into — {v.} 1. To mix with; join with. * /If the paint brush is too wet, the red paint will run into the white on the house./ * /This small brook runs into a big river in the valley below./ 2. To add up to; reach; total. * /Car repairs can run into a… … Dictionary of American idioms
run\ into — v 1. To mix with; join with. If the paint brush is too wet, the red paint will run into the white on the house. This small brook runs into a big river in the valley below. 2. To add up to; reach; total. Car repairs can run into a lot of money.… … Словарь американских идиом
run into — 1) PHRASAL VERB If you run into problems or difficulties, you unexpectedly begin to experience them. [V P n (not pron)] Wang agreed to sell IBM systems last year after it ran into financial problems... [V P n (not pron)] But the government s… … English dictionary
run into — 1) a car ran into his van Syn: collide with, hit, strike, crash into, smash into, plow into, ram, impact 2) I ran into Hugo the other day See run across 3) we ran into a problem … Thesaurus of popular words
run into — I. bump, crash into My car slid on the ice and I ran into a mail box knocked it down. II. meet by chance, bump into, run across Did you run into anyone you know? See any old friends? … English idioms