-
101 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
102 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
103 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
104 draw
dro: 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) tegne2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) trekke, dra3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) dra, nærme seg, fjerne seg4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) spille uavgjort5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) få utbetalt, heve6) (to open or close (curtains).) trekke for/fra7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) trekke til seg oppmerksomhet2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) uavgjort spill/kamp2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attraksjon, trekkplaster3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) trekning4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn outbeskrive--------dra--------drag--------hale--------trekk--------trekkeIsubst. \/drɔː\/1) trekk, trekning2) ( hverdagslig) attraksjon, trekkplaster3) ( teater) kassastykke4) trekk, fangst, utbytte, gevinst5) ( på sigarett e.l.) blås, drag6) (bro)klaff, forklaring: bevegelig del av klaffebro7) loddtrekning, (ut)trekning, utlodning, lotteri8) resultat av loddtrekning, resultat av (ut)trekning, resultat av utlodning9) ( sport) uavgjort kamp, uavgjort konkurransedet endte\/ble uavgjortbe a great draw trekke mye folkhan var raskest på avtrekkeren \/ han skjøt førstII1) dra, trekke, trekke til seg2) føre, lede3) flytte, slepe4) fortrekke5) trekke for, trekke ned, trekke fra, trekke opp, trekke til siden, trekke unna, trekke uttrekke for\/ned\/fra en gardin6) stramme(s) til, strekkes7) tegne8) ( overført) skildre9) spenne10) puste dypt inn11) dra til seg, tiltrekke (seg)• draw large crowds\/audiences12) lokke, få13) føre med seg, føre til, medføre, avstedkomme14) luke i15) rense (frø e.l.)16) ta ut innvollene, ta ut innmaten17) tappe, tømme, tørre ut, suge ut18) pumpe, tappe (av), samle opp19) (spill, lotteri) trekke20) få gjennom loddtrekning, slumpe til å få• the game \/ match was drawnkampen endte uavgjort \/ det ble uavgjort23) ta, få, hente, låne (stoff)24) utlede, trekke ut25) trekke skille mellom, skjelne mellom26) presse frem, lokke frem, fremkalle, vekke, lokke noe ut av noen27) ( hverdagslig) få til å uttale seg, lokke til å gi opplysninger, pumpe, provoserehan ville ikke ut med noe \/ han lot seg ikke pumpe\/provosere28) tjene, få utbetalt, heve, ta ut, få utlevert, innkassere• draw (a salary of) £4500 a month• draw a bill\/cheque\/draft on somebody30) ( også overført) trekke ut, gjøre lengre, strekke ut, tøye ut, forlenge31) sette opp, opprette, skrive (dokument)33) trekke35) ha tiltrekningskraft, trekke37) trekke seg, bevege seg39) samles, stimle sammendraw a comparison sammenligne med, trekke sammenligninger mellomdraw a line trekke en grensedraw aside trekke (seg) unna, trekke (seg) til sidedraw away trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unnadraw back trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unna få tilbakedraw by trekke til siden gå mot slutten, lakke, lidraw down forårsake, medføre, fremkalletjene, fådraw down (up)on oneself pådra seg (noens vrede e.l.)draw for trekke lodd omdraw forth trekke frem, dra frem fremkalle, lokke frem, vekkedraw in dra\/trekke inn, dra opp, ta opplokke, narrekjøre inn til siden, stanse bli forsiktigere (med penger e.l.)innskrenke seg (strikking, også draw) ta inn, felle ( om dag) gå mot kveld, gå mot slutten ( om dager) bli korteredraw into kjøre inn pådraw it mild ( hverdagslig) ta det pent, ta det rolig, moderere uttrykkenedraw near nærme seg, komme nærmeredraw off trekke (seg) tilbakeavlede, trekke borttappe (av), tappe opp, tømmetrekke ut (ved destillering e.l.)draw off from forlate, sviktedraw on\/against trekke blankt mot lokke etter seg, lokke frem, provoserefremkalle, føre til ( i roing e.l.) vinne over noen ( handel) trassere, trekke på ( overført) trekke veksler på, utnytte, støtte seg til, benytte, ty tilnærme seg, være i anmarsjdraw one's chair up to the table trekke\/flytte stolen nærmere\/bort til bordetdraw oneself up rette ryggen, rette seg opp, strekke på segdraw out dra ut, trekke ut trekke ut, hale ut, forlengelokke frem, kalle på( hverdagslig) få noen til å uttale seg, få noen på gli, pumpe noensette opp, tegne( om dager) bli lengre ( militærvesen) stille oppdraw out from\/of kjøre ut fra, forlatedraw round samle seg, komme nærmeredraw somebody's attention to... gjøre noen oppmerksom på, henlede noens oppmerksomhet motdraw to trekke fordraw together trekke sammen, dra sammen komme hverandre nærmeredraw up dra opp, trekke opp holde an( militærvesen) stille (seg) opp avfatte, utarbeide, utferdige, sette opp• draw up a document\/programmestanse, stoppe( om (teater)teppe) gå opp vinne på konkurrent, få forsprang rette seg oppdraw upon\/on bringe over seg, pådra segdraw up with komme opp på siden av, være jevnbyrdig med, være på høyde med -
105 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
106 interest
'intrəst, ]( American) 'intərist 1. noun1) (curiosity; attention: That newspaper story is bound to arouse interest.) interesse2) (a matter, activity etc that is of special concern to one: Gardening is one of my main interests.) interesse3) (money paid in return for borrowing a usually large sum of money: The (rate of) interest on this loan is eight per cent; ( also adjective) the interest rate.) rente(r)4) ((a share in the ownership of) a business firm etc: He bought an interest in the night-club.) andel, rettighet5) (a group of connected businesses which act together to their own advantage: I suspect that the scheme will be opposed by the banking interest (= all the banks acting together).) forretningsverden/-interesser2. verb1) (to arouse the curiosity and attention of; to be of importance or concern to: Political arguments don't interest me at all.) interessere (seg for), være interessert i2) ((with in) to persuade to do, buy etc: Can I interest you in (buying) this dictionary?) interessere for, gjøre interessert i•- interesting
- interestingly
- in one's own interest
- in one's interest
- in the interests of
- in the interest of
- lose interest
- take an interestinteresse--------rente--------tidsfordrivIsubst. \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interesse2) interesse, beste, egen fordel3) interesse, engasjement4) ( handel og økonomi) andel, rettighet, innsats, aksjepost5) ( økonomi) fordring6) ( økonomi og overført) rente, renter7) ( også interests) interesserte kretser, gruppe av interessenterkapitalinteressen, kapitalistenerederne, sjøfartsinteresseneaccrued interest ( økonomi) påløpne renterat interest ( om lån) mot rentebear\/carry\/return\/yield interest ( økonomi) gi rente, forrente seg, forrentesbe in someone's interest stå på noens side, begunstige noendraw interest ( økonomi) trekke renterfeel\/take\/have an interest in interessere seg forfeel\/take no interest in ikke interessere seg for• Mr. Brown took no interest in the bookMr. Brown hadde ingen interesse av bokenflagging interest synkende interessehave an interest in (doing) something ha interesse av (å gjøre) noeknow one's own interest vite sitt eget bestelend money at\/on interest eller put out money at\/on interest låne ut penger mot rentelook after one's own interests eller attend to one's interests ivareta (sine) egne interesserof interest interessant, av interessepay interest on ( økonomi) betale rente avreturn something with interest ( overført) betale med rentersink one's own interest sette til side egne interessersphere of interest interessesfære, interesseområdewatch someone's interests bevare noens interesser, ivareta noens interesserwithout interest ( økonomi) rentefrittIIverb \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interessere, gjøre interessert2) angå, interessereinterest oneself in interessere seg forinterest someone in gjøre noen interessert i, vekke noens interesse for -
107 nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the bud Isubst. \/nɪp\/1) klyp(ing), klemming, kniping2) skarp kulde, frost3) snev, bitIIsubst. \/nɪp\/tår, knert, dramhave a nip ta seg en tår, ta seg en liten dramIIIverb \/nɪp\/1) klype, klemme2) bite, glefse, nappe3) ( om kulde) bite (i)4) ( om vekstskudd e.l.) svi, skade5) knipe, nappe6) ( slang) rappe, nappe til seg7) ( hverdagslig) stikke, smette, svippe, ta en snarturnip (off) klype av, knipse av, bite avnip something in the bud ( overført) kvele noe i fødselenIVverb \/nɪp\/smådrikke, nippe (til) -
108 ON
on 1. preposition1) (touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: The book was lying on the table; He was standing on the floor; She wore a hat on her head.) på2) (in or into (a vehicle, train etc): We were sitting on the bus; I got on the wrong bus.) (inn) i, på, oppå3) (at or during a certain day, time etc: on Monday; On his arrival, he went straight to bed.) på, ved, per/pr.4) (about: a book on the theatre.) om5) (in the state or process of: He's on holiday.) på6) (supported by: She was standing on one leg.) på7) (receiving, taking: on drugs; on a diet.) på8) (taking part in: He is on the committee; Which detective is working on this case?) på, i9) (towards: They marched on the town.) mot, til10) (near or beside: a shop on the main road.) ved, på11) (by means of: He played a tune on the violin; I spoke to him on the telephone.) på, i12) (being carried by: The thief had the stolen jewels on him.) på, med13) (when (something is, or has been, done): On investigation, there proved to be no need to panic.) ved, etter14) (followed by: disaster on disaster.) etter2. adverb1) ((especially of something being worn) so as to be touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: She put her hat on.) på2) (used to show a continuing state etc, onwards: She kept on asking questions; They moved on.) (holde) på, videre, etter3) (( also adjective) (of electric light, machines etc) working: The television is on; Turn/Switch the light on.) på, i gang4) (( also adjective) (of films etc) able to be seen: There's a good film on at the cinema this week.) som går på teater/kino5) (( also adjective) in or into a vehicle, train etc: The bus stopped and we got on.) på, om bord3. adjective1) (in progress: The game was on.) i gang2) (not cancelled: Is the party on tonight?) på gang; på trappene•- oncoming- ongoing
- onwards
- onward
- be on to someone
- be on to
- on and on
- on time
- on to / ontooverfor--------påforkortelse for Old Norse -
109 over
'əuvə 1. preposition1) (higher than; above in position, number, authority etc: Hang that picture over the fireplace; He's over 90 years old.) over2) (from one side to another, on or above the top of; on the other side of: He jumped over the gate; She fell over the cat; My friend lives over the street.) over, på den andre sida av3) (covering: He put his handkerchief over his face.) over4) (across: You find people like him all over the world.) over (hele)5) (about: a quarrel over money.) om6) (by means of: He spoke to her over the telephone.) i, over7) (during: Over the years, she grew to hate her husband.) gjennom, med8) (while having etc: He fell asleep over his dinner.) i løpet av2. adverb1) (higher, moving etc above: The plane flew over about an hour ago.)2) (used to show movement, change of position: He rolled over on his back; He turned over the page.)3) (across: He went over and spoke to them.)4) (downwards: He fell over.)5) (higher in number etc: for people aged twenty and over.)6) (remaining: There are two cakes for each of us, and two over.)7) (through from beginning to end, carefully: Read it over; Talk it over between you.)3. adjective(finished: The affair is over now.) over, forbi4. noun((in cricket) a certain number of balls bowled from one end of the wicket: He bowled thirty overs in the match.)5. as part of a word1) (too (much), as in overdo.)2) (in a higher position, as in overhead.)3) (covering, as in overcoat.)4) (down from an upright position, as in overturn.)5) (completely, as in overcome.)•- over all
- over and done withoverIsubst. \/ˈəʊvə\/1) overskudd2) (militærvesen, våpen) treff bak målet, for høyt skudd, for langt skudd3) ( i cricket) over (6 eller 8 kast i rekkefølge)IIadv. \/ˈəʊvə\/1) over, utfor• climb\/jump over2) igjen, tilbake, til overs, for mye3) gjennom, om4) om igjenbegynne fra begynnelsen igjen \/ begynne helt på nytt5) ferdig, forbi, omme, over, slutt, ute6) ( foran adjektiv) altfor, over-, særskiltall over helt og holdent overaltcount over se ➢ countdo something over gjøre noe om igjen, gjøre noe en gang tilget something over (and done) with få noe unnagjort, få noe ut av verdenknock over se ➢ knockover against overfor, vendt mot i motsetning tilover and above dessuten, foruten, i tillegg tilover or under mer eller mindreover there der borteIIIprep. \/ˈəʊvə\/1) over2) utenpå3) ved4) i5) gjennom6) utfor7) på8) tvers over, over (til den andre siden av), på den andre siden av9) ( om tall eller mengde) over, mer enn• it costs over £ 10010) ( i tidsuttrykk) over, under, i løpet av, med, gjennom• can you stay over till Monday?11) i, på• hear something over the radio\/airhøre noe i\/på radio(en)12) angående, på grunn av, over13) om14) fremforall over over hele, i hele, over alt i, rundt omkring ibe over somebody (om kjærlighetsforhold, forelskelse) være over noen, ha kommet over noen• I don't mind that Bob's seeing other women, I'm over him nowdet gjør meg ikke noe at Bob treffer andre damer, jeg er over ham nåbe over something holde på med noe, bruke tid på noefrom over fra den andre siden avover and above eller above and beyond dessuten, foruten, i tillegg til, ytterligereIVinterj. \/ˈəʊvə\/( telekommunikasjon) over• do you read me? over!over and out! over og ut! -
110 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
111 save
I 1. seiv verb1) (to rescue or bring out of danger: He saved his friend from drowning; The house was burnt but he saved the pictures.) berge, redde2) (to keep (money etc) for future use: He's saving (his money) to buy a bicycle; They're saving for a house.) spare, legge til side3) (to prevent the using or wasting of (money, time, energy etc): Frozen foods save a lot of trouble; I'll telephone and that will save me writing a letter.) spare en for4) (in football etc, to prevent the opposing team from scoring a goal: The goalkeeper saved six goals.) redde (ballen)5) (to free from the power of sin and evil.) frelse6) (to keep data in the computer.) lagre2. noun((in football etc) an act of preventing the opposing team from scoring a goal.) redning- saver- saving
- savings
- saviour
- saving grace
- savings account
- savings bank
- save up II seiv preposition, conjunction(except: All save him had gone; We have no news save that the ship reached port safely.) unntatt, så nær som, bortsett fraberge--------frelse--------redde--------spare--------unntattIsubst. \/seɪv\/( sport) redningIIverb \/seɪv\/1) ( også sport) redde2) berge, bevare, verne, beskytte3) ( religion) frelse4) spare, legge unna, legge til side5) spare (på), legge (seg) opp6) spare (inn), spare seg, spare for, unngå• if you walk to the office, you will save spending money on bus fareshvis du går til jobben, sparer du bussutgifter7) holde av, reservere8) ( EDB) lagre9) nå, rekke, komme tidsnokcannot do something to save one's life kan ikke gjøre noe for alt i livetsave appearances bevare ansiktsaved by the bell reddet av gonggongensave from redde frasave one's bacon ( hverdagslig) redde skinnet, ro seg i landsave one's breath være stille, ikke si noe• please, save your breath for a minute!save oneself redde seg, komme seg unna spare seg, spare på kreftene sinesave one's pain spare seg bryderietsave one's pocket spare pengene sinesave one's skin eller save one's neck redde skinnetsave one's strength spare på kreftene (sine), samle kreftersave something out of the fire redde stumpenesave the best till the last spare det beste til sluttsave the day eller save the situation redde situasjonensave the tide (sjøfart, gammeldags) rekke inn og ut mens det er tidevannsave up for spare til, legge unna tilsave us! (Gud) bevare oss!IIIprep. \/seɪv\/(litterært, poetisk) unntatt, med unntak av, så nær som, bare ikkesave and except unntattsave for bortsett fra, unntatt, så nær somIVkonj. \/seɪv\/ eller save that(litterært, poetisk) unntatt, men, bortsett fra -
112 sink
siŋk 1. past tense - sank; verb1) (to (cause to) go down below the surface of water etc: The torpedo sank the battleship immediately; The ship sank in deep water.) synke, gå ned2) (to go down or become lower (slowly): The sun sank slowly behind the hills; Her voice sank to a whisper.) gå ned, falle, synke3) (to (cause to) go deeply (into something): The ink sank into the paper; He sank his teeth into an apple.) trenge/bore inn, synke4) ((of one's spirits etc) to become depressed or less hopeful: My heart sinks when I think of the difficulties ahead.) miste motet5) (to invest (money): He sank all his savings in the business.) satse penger på2. noun(a kind of basin with a drain and a water supply connected to it: He washed the dishes in the sink.) vask, oppvaskkum- sunken- be sunk
- sink insenkeIsubst. \/sɪŋk\/1) oppvaskkum, (utslags)vask2) (amer.) vaskevannsfat3) avløps(rør), sluk4) avløpsrenne, kloakk5) septiktank6) ( geologi) synkehull, jordfallshull7) ( om terreng) fordypning8) ( edb) datamottaker9) ( overført) pøl, sumpa sink of iniquity en lastens huleII1) ( også overført) synke, senke seg (ned), gå ned2) senke, få til å synke, la synke• sink your voice!3) avta, minske, falle4) legge seg, løye5) synke, forfalle6) skråne, helle7) seile i senk, skyte i senk, styrte, senke8) ignorere, la ligge, glemme, se bort fra9) grave (ned), legge ned, bore12) miste13) gjemme, hemmeligholde, fortie15) undertrykke, dempe16) tilsidesettebe left to sink or swim måtte klare seg på egen håndsink (a put) ( golf) sette (putten)sink in styrte sammen, svikte, gi etter( overført) gå opp for, fatte, synke innsink into synke ned ifalle isink on synke ned i\/påsink oneself sette til side egne interessersink oneself in fordype seg isink one's own interests sette til side egne interessersink one's teeth into sette tennene isink or swim bære eller bristesink something in\/into investere, legge noe isunk fortapt• if we get no help, we're sunkhvis vi ikke får hjelp, er det ute med osssunk in thought hensunket i tanker -
113 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
114 up
(to become covered (as if) with mist: The mirror misted over; The windscreen misted up.) bli disigopp--------oppe--------oppoverIsubst. \/ʌp\/1) (amer., hverdagslig) opptur2) medgang, suksesson the up på vei oppoverups and downs medgang og motgangsvingningerIIverb \/ʌp\/1) stå opp, reise seg, stige opp2) løfte (opp), heve3) ( om kapasitet eller pris) sette opp, økeup and do something komme i gang med å gjøre noe, sprette opp og gjøre noe, reise seg og gjøre noe( overført) gå hen og gjøre noeup with something (amer., om brå handling) løfte noe opp, plukke noe opp, heve noeIIIadj. \/ʌp\/( foranstilt) oppadgående, som går oppoverIVadv. \/ʌp\/1) (om bevegelse, retning nedenfra) opp, (opp)over, opp mot, oppe, oppad• Mrs. Blake was always up at 5 o' clock2) ( om storby eller senter) inn3) ( om et sted der noe(n) er) frem, bort, opp4) ( sport eller spill) foran5) ( om økende intensitet) opp• speak up! I can't hear you6) ( om universitet) ved, på, iGraham and Vivian studerte ved\/på\/i Oxford for ti år siden7) ( om periode) ute, over, slutt, forbi8) (uten verb, ofte overført) opp• up! up! and leave your things behind• up the republic!• up the Villa!as far up as helt opp til, helt frem tilbe up to være opp til, komme an påpønske på, finne på, drive med, holde på med• what is he up to these days?• I wonder what he will be up to next?være på høyde med, være i klasse med, være sammenlignbart meddenne boken er ikke på høyde med hans siste være i stand til, være fortrolig medvære oppe på, være oppe ithat's one up on you der fikk duup against (somebody\/something) i konflikt med (noe\/noen), i kamp mot (noe\/noen), overfor (noe\/noen), mot (noe\/noen)opp motup and about oppe (og i full gang), på beinaup and doing oppe og i full gang, i farten, i gangup and down frem og tilbake, opp og ned, på kryss og tversup before oppe (til behandling), innkalt tilup for oppe tilaktuell somtiltalt forup in ( hverdagslig) inne i, dyktig iup north nordoverup on inne iup to opp til, frem til, tiletter, i samsvar medwhat's up? hva står på?, hva er det (som har hendt)? (amer., slang) hvordan står det til?, hallo!Vprep. \/ʌp\/1) oppe (på), oppe i2) lengre opp, lengre bort, oppe i, oppi, borte i, bortiup and down opp og nedrundt omkring (i), på kryss og tvers (av)up the wind eller up wind mot vindenup your arse ( vulgært) dra til helvete!up your ass (amer., vulgært) dra til helvete!up yours! ( vulgært) dra til helvete! -
115 balance
'bæləns 1. noun1) (a weighing instrument.) skålvekt2) (a state of physical steadiness: The child was walking along the wall when he lost his balance and fell.) balanse, likevekt3) (state of mental or emotional steadiness: The balance of her mind was disturbed.) balanse, sinnslikevekt, sinnsro4) (the amount by which the two sides of a financial account (money spent and money received) differ: I have a balance (= amount remaining) of $100 in my bank account; a large bank balance.) saldo, beløp på konto2. verb1) ((of two sides of a financial account) to make or be equal: I can't get these accounts to balance.) avstemme, gjøre opp, saldere en konto2) (to make or keep steady: She balanced the jug of water on her head; The girl balanced on her toes.) balansere•- in the balance
- off balance
- on balancebalanse--------likevekt--------motvektIsubst. \/ˈbæləns\/1) vekt, vektskål2) motvekt3) balanse (også overført), likevekt, avveining4) sjelelig balanse, følelsesmessig likevekt5) ( handel) balanse, saldo(beløp), overskudd, differanse6) ( kunst) harmoni, balanse( hverdagslig) restenbalance brought\/carried forward overført saldobalance in hand kassebeholdningbalance of power maktbalansebalance of trade handelsbalansebalances mellomværenderbank balance banksaldohang in the balance være uviss(t), ikke være avgjorthold the balance være tungen på vektskålen, være utslagsgivendehold the balance of power ( parlamentarisk) være i vippeposisjonlose one's balance miste balansenon balance alt i altstrike a balance finne middelveienthrow somebody off his balance få noen til å miste balansenIIverb \/ˈbæləns\/1) balansere, bringe i likevekt, være i likevekt2) avveie, veie, sammenlikne3) motveie, oppveie, utjevne4) ( handel) avslutte (om regnskap), balansere, salderebalance oneself balansere, gå balansegangbalance the books ( regnskap) gjøre opp bøkene -
116 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
117 near
niə 1. adjective1) (not far away in place or time: The station is quite near; Christmas is getting near.) nær, like ved, i nærheten2) (not far away in relationship: He is a near relation.) nær2. adverb1) (to or at a short distance from here or the place mentioned: He lives quite near.) i nærheten, like ved2) ((with to) close to: Don't sit too near to the window.) nær3. preposition(at a very small distance from (in place, time etc): She lives near the church; It was near midnight when they arrived.) nær, like ved, i nærheten av4. verb(to come near (to): The roads became busier as they neared the town; as evening was nearing.) nærme seg- nearly- nearness
- nearby
- nearside
- near-sighted
- a near missnesten--------nærIverb \/nɪə\/nærme seg• as the ship neared land, the weather cleared upda skipet nærmet seg land, klarnet det oppIIadj. \/nɪə\/1) nær2) nærliggende3) nærstående4) nær forestående5) som nært berører en6) kunst-, imitert, simile-, halv-, -lignende7) nesten (fullstendig), nesten-8) hitterst9) ( ved ridning og kjøring med hest) venstre10) ( gammeldags) gjerrig, påholdena near escape\/thing nære på, på hengende håreta near miss rett ved målet ( overført) en halv suksessin the near future i nær fremtid, snartnear-antique halvantikk ( om eldre) nesten utbrukt, svært gammelnear leather kunstskinnnear resemblance stor likheta near smile antydning til et smila near translation en nøye\/teksttro oversettelseIIIadv. \/nɪə\/1) nær, nær ved2) nøye, nøyaktig3) ( gammeldags) sparsommeligas near as (could be) så nært som (mulig) på nippet, så godt somcome\/get near nærme seg, komme i nærheten av ( overført) nesten gå\/komme opp tilcome\/get near to something nærme seg noedraw near nærme seg, være i anmarsjbe near være nær( overført) stå for dørennear at hand nærliggende, i nærheten, nært forestående, stå for dørennear here her i nærhetennear (up)on nær, nesten, bort imotnear to nær (inntil), i nærheten avbe near with one's money være gjerrig, være sparsommeligIVprep. \/nɪə\/1) nær, nesten2) i nærheten av, ved siden av, nær -
118 neck
I nek noun1) (the part of the body between the head and chest: She wore a scarf around her neck.) hals2) (the part of an article of clothing that covers that part of the body: The neck of that shirt is dirty.) halsutskjæring/-utringning3) (anything like a neck in shape or position: the neck of a bottle.) (flaske)hals•- necklace- neckline
- necktie
- neck and neck II nek verb(to kiss, hug and caress (passionately); to pet.) klinehalsIsubst. \/nek\/1) hals2) ( klær) utringning, hals(ringning)3) ( overført) (flaske)hals4) ( slakt) hals(stykke)5) forklaring: langt og smalt pass eller sund6) forklaring: strime av land eller skog7) ( slang) frekkhet8) ( sjelden) nakkeback of the neck nakkebreak one's neck to ( hverdagslig) gjøre sitt ytterste for åbreak the neck of gjøre unna det verste\/meste avfall on somebody's neck ta rundt noen, falle om halsen på noenget it in the neck ( hverdagslig) bli skjelt ut, få huden full, få svi forhang on somebody's neck klenge seg på noenit's neck or nothing det får bære eller briste, koste hva det koste vilkeep neck and neck with holde jevne trinn medneck and crop raskt og kontant, hodestupsneck of a\/the tooth tannhalsneck of land landtunge, (smalt) nesneck of the woods område, trakteri denne avkroken \/ i dette gudsforlatte hulletneck or nothing uten betenkning, hensynsløst, med dødsforaktrisk one's neck våge livetsave one's neck redde seg fra galgen ( overført) redde skinnetstick one's neck out ( hverdagslig) utsette seg for kritikkbe thrown out on one's neck bli kastet på hodet utbe up to one's neck in debt ha gjeld til oppover ørenewin by a neck vinne med et halvt hestehodewring somebody's neck vri nakken av noen ( overført) drepe noenIIverb \/nek\/1) ( slang) kjæle med, kline2) strype, kvele3) ( slang) drikke -
119 outside
1. noun(the outer surface: The outside of the house was painted white.) ytterside, utside2. adjective1) (of, on, or near the outer part of anything: the outside door.) ytter-, ytre2) (not part of (a group, one's work etc): We shall need outside help; She has a lot of outside interests.) utenfra, utenom3) ((of a chance etc) very small.) svak, ørliten3. adverb1) (out of, not in a building etc: He went outside; He stayed outside.) ut(e), utendørs2) (on the outside: The house looked beautiful outside.) ute, utvendig4. preposition(on the outer part or side of; not inside or within: He stood outside the house; He did that outside working hours.) utenfor- outsider- at the outside
- outside inutvendig--------yttersideIsubst. \/ˌaʊtˈsaɪd\/1) ytterside, utvendig side, utside2) ( om utseende) ytre, det utvendige, det som er utenpå3) ( oppdeling av kjøtt) ytterlår4) (gammeldags, også outside passenger) utvendig passasjer (passasjer som sitter utenpå diligence e.l.)5) ( sjøfart) ytterkantat the (very) outside høyst, i høyden• give him a pill every hour, or at the outside, every two hoursgi ham en pille hver time, eller høyst hver annen timeoutside in eller inside out med vrangen utIIadj. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) utvendig, ytre, utvortes, ytter-2) ute(n)frainnflytelse\/påvirkning ute(n)fra3) ute-, utomhus-, utendørs-temperaturen utendørs, utetemperaturen4) ytterst, maksimum-, høyst5) ubetydelig, svak, fjern, ytterst litenat an outside estimate medregnet alle eventualiteterdo the outside edge gå på ytterskjærget an outside opinion be om en utenforståendes råd eller synspunktan outside interest en interesse (man har) på siIIIadv. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) ute, ut2) utenfor• come outside!3) utenpå, utvendigget outside of (slang, amer.) begripe, fatte, forstå ( slang) stappe i seg, putte i seg, få i seg, sette til livs, få innabordsoutside of utenfor med unntak av, utenom (amer., hverdagslig) ut over, forutenIVprep. \/ˌaʊtˈsaɪd\/ eller outwith1) utenfor, utenom2) utenpå3) ( hverdagslig) bortsett fra, ut over -
120 reserve
rə'zə:v 1. verb1) (to ask for or order to be kept for the use of a particular person, often oneself: The restaurant is busy on Saturdays, so I'll phone up today and reserve a table.) reservere, holde av2) (to keep for the use of a particular person or group of people, or for a particular use: These seats are reserved for the committee members.) forhåndsbestille, reservere2. noun1) (something which is kept for later use or for use when needed: The farmer kept a reserve of food in case he was cut off by floods.) forråd, lager2) (a piece of land used for a special purpose eg for the protection of animals: a wild-life reserve; a nature reserve.) naturreservat3) (the habit of not saying very much, not showing what one is feeling, thinking etc; shyness.) tilbakeholdenhet4) ((often in plural) soldiers, sailors etc who do not belong to the regular full-time army, navy etc but who are called into action when needed eg during a war.) reservesoldat(er), reserven•- reserved
- have
- keep in reservereservat--------reserve--------reservereIsubst. \/rɪˈzɜːv\/1) reserve, reservelager, forråd2) ( militærvesen) reserve, reserveoffiser, reservist3) ( sport) reserve, innbytter4) reservat5) reservasjon, forbehold, unntakelse, betingelse6) reserverthet, forbeholdenhet, tilbakeholdenhet7) (samferdsel, også central reserve) sperrelinje (på vei)8) ( botanikk) opplagsnæringhave\/hold in reserve ha i reserveplay a reserve sette inn en innbytterreserves reservetropperwithout reserve uten reservasjon, uten forbehold, reservasjonsløst, betingelsesløstIIverb \/rɪˈzɜːv\/1) reservere, legge til side, spare, holde av, forbeholde seg2) forskyve, utsette3) reservere, forhåndsbestille, bestille, booke• due to Easter traffic, Sheila reserved two seats on the trainall seats reserved bare reserverte plasserreserve for\/to oneself legge til side til seg selv, beholde for seg selvreserve for spare til, reservere tilreserve oneself for spare seg for
См. также в других словарях:
The Side Effects — were an indie rock band, part of the music scene of Athens, Georgia. The Side Effects debuted in 1980, alongside other local performers like R.E.M..HistoryThe band was started by Kit Swartz and Paul Butchart, who knew R.E.M. members Michael Stipe … Wikipedia
By the side of — Side Side (s[imac]d), n. [AS. s[=i]de; akin to D. zijde, G. seite, OHG. s[=i]ta, Icel. s[=i]?a, Dan. side, Sw. sida; cf. AS. s[=i]d large, spacious, Icel. s[=i]?r long, hanging.] 1. The margin, edge, verge, or border of a surface; especially… … The Collaborative International Dictionary of English
on the side — {adv. phr.}, {informal} 1. In addition to a main thing, amount or quantity; extra. * /He ordered a hamburger with onions and French fries on the side./ * /His job at the hospital did not pay much, so he found another on the side./ * /The cowboys… … Dictionary of American idioms
on the side — {adv. phr.}, {informal} 1. In addition to a main thing, amount or quantity; extra. * /He ordered a hamburger with onions and French fries on the side./ * /His job at the hospital did not pay much, so he found another on the side./ * /The cowboys… … Dictionary of American idioms
on the side — phrasal 1. in addition to the main portion 2. in addition to a principal occupation 3. secretly outside of one s marriage or romantic relationship < seeing another woman on the side > … New Collegiate Dictionary
Jock o' the Side — or Jock O the Side is Child ballad 187, a border ballad, existing in several variants. The rescue it depicts is recorded solely in popular tradition, although Jock o the Side himself appears to have existed.ynopsisA failed raid results in the… … Wikipedia
Boys on the Side — Infobox film name = Boys on the Side caption = Boys on the Side theatrical poster director = Herbert Ross writer = Don Roos producer = Arnon Milchan Steven Reuther starring = Whoopi Goldberg Mary Louise Parker Drew Barrymore Matthew McConaughey… … Wikipedia
Side — Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a side … The Collaborative International Dictionary of English
Side action — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side arms — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English
Side ax — Side Side, a. 1. Of or pertaining to a side, or the sides; being on the side, or toward the side; lateral. [1913 Webster] One mighty squadron with a side wind sped. Dryden. [1913 Webster] 2. Hence, indirect; oblique; collateral; incidental; as, a … The Collaborative International Dictionary of English