-
1 Hibernicism
subst. \/haɪˈbɜːnɪsɪ(zə)m\/ eller Hibernianismirsk uttrykk, irsk idiom, noe som er typisk irsk -
2 cess
Isubst. \/ses\/ eller sess(skotsk, irsk eller indisk) skatt, påleggIIsubst. \/ses\/( spesielt irsk) bare i uttrykketbad cess to faen ta, pokker ta -
3 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
4 Irish
Isubst. \/ˈaɪ(ə)rɪʃ\/irsk (språk)get one's Irish up (austr.) bli sint, sprekkeIIadj. \/ˈaɪ(ə)rɪʃ\/1) irsk2) (hverdagslig, nedsettende) absurd, ulogiskIrish hurricane (sjøfart, slang) havblikk, speilblank sjø -
5 keen
ki:n1) (eager or enthusiastic: He is a keen golfer; I'm keen to succeed.) ivrig, begeistret2) (sharp: Her eyesight is as keen as ever.) skarp(sindig)3) ((of wind etc) very cold and biting.) bitende•- keenly- keenness
- keen onkvass--------skarpIsubst. \/kiːn\/( irsk) klagesang (over en som er død)IIverb \/kɪːn\/ ( irsk)1) synge en klagesang (over)2) begråte3) uttrykke i en gråtende toneIIIadj. \/kiːn\/1) skarp, hvass2) ( overført) skarp, intens, bitende3) gjennomtrengende, isnende4) ( om følelser) sterk, intens, stor, voldsom5) bitter, dypfølt6) (om sanser, intellekt) skarp, fin7) ivrig, interessert, entusiastisk, pasjonert8) (amer., slang) flott, fin, ypperligbe keen ha lystkeen as mustard ivrig, oppsatt, nidkjærkeen on someone forelsket i noenkeen on something oppsatt på noe, ivrig etter noe, entusiastisk for noe -
6 ride
1. past tense - rode; verb1) (to travel or be carried (in a car, train etc or on a bicycle, horse etc): He rides to work every day on an old bicycle; The horsemen rode past.) kjøre, ta (toget, osv.)2) (to (be able to) ride on and control (a horse, bicycle etc): Can you ride a bicycle?) ri; sykle3) (to take part (in a horse-race etc): He's riding in the first race.) ri4) (to go out regularly on horseback (eg as a hobby): My daughter rides every Saturday morning.) ri (på)2. noun1) (a journey on horseback, on a bicycle etc: He likes to go for a long ride on a Sunday afternoon.) ridetur; sykkeltur; biltur2) (a usually short period of riding on or in something: Can I have a ride on your bike?) (prøve)tur•- rider- riding-schoolkjøre--------rideIsubst. \/raɪd\/1) ridetur, ritt2) reise, skyss, tur• can you give me a ride into town?3) ridesti, ridevei4) (irsk, vulgært) knull, samleiebe\/come\/go along for the ride ( hverdagslig) være\/bli med for moro skyldbe in for a bumpy ride komme til å få det tøftgive somebody a rough ride gjøre det vanskelig for noentake\/go for a ride eller have a ride ta seg en tur, stikke ut en tur ta en ridetur, ta en kjøreturtake someone for a ride ( slang) kidnappe\/myrde noen føre noen bak lyset (irsk, vulgært) knulle noenthumb a ride se thumb a ➢ lift, 1II1) ri, ride, ri på2) ri over, kjøre gjennomhan red\/kjørte gjennom ørkenen på bare to uker3) kjøre, gå4) huske, dumpe5) sveve6) (sjøfart, vannsport) flyte på, flyte\/drive med7) ( overført) ri på, flyte påhun flyter\/rir på en popularitetsbølge8) plage, sveipe over\/gjennom, ri, tyrannisere, ta kontroll overlet something ride la noe skje, la noe gå sin gangride and tie bytte på å ri, bytte på å sykle bytte på å arbeide, jobbe på skiftride at anchor ligge for ankerride a winning race vinne et kappløpride down someone kjøre noen over ende forfølge noen, ta noen igjenride easy\/hard ri lett\/fort ( om hest) bære tungt\/lett ( om bakke) være lett\/vanskelig å ri ( om fartøy) kjøre pent\/hardtride for a fall være ille ute, styre mot kanten av stupet, hovmod står for fallride herd on (amer.) holde kustus påride one's\/the high horse se ➢ horseride out the storm ri stormen avride something to death tviholde på noeride straight ri rett på måletride the beam ( luftfart) følge ledestrålenride the whirlwind besverge stormen• oh no! My skirt rides up againå, nei! Skjørtet mitt glir opp igjen -
7 stock
stok 1. noun1) ((often in plural) a store of goods in a shop, warehouse etc: Buy while stocks last!; The tools you require are in / out of stock (= available / not available).) lager, beholdning2) (a supply of something: We bought a large stock of food for the camping trip.) forråd, lager3) (farm animals: He would like to purchase more (live) stock.) buskap, besetning4) ((often in plural) money lent to the government or to a business company at a fixed interest: government stock; He has $20,000 in stocks and shares.) aksjer, obligasjoner, verdipapirer5) (liquid obtained by boiling meat, bones etc and used for making soup etc.) kraft, buljong6) (the handle of a whip, rifle etc.) skaft, skjefte2. adjective(common; usual: stock sizes of shoes.) lager-, standard-3. verb1) (to keep a supply of for sale: Does this shop stock writing-paper?) føre, ha på lager2) (to supply (a shop, farm etc) with goods, animals etc: He cannot afford to stock his farm.) forsyne, kjøpe inn buskap•- stockist- stocks
- stockbroker
- stock exchange
- stock market
- stockpile 4. verb(to accumulate (a supply of this sort).) bygge opp et stort lager; hamstre- stock-taking
- stock up
- take stockbanal--------bestand--------bruksdyr--------forråd--------kjøttsuppe--------lager--------raseIsubst. \/stɒk\/1) ( handel) varer, varebeholdning2) ( handel) lager(beholdning), varelager, lagerført vare3) lager, forråd, beholdning4) (landbruk, også livestock) buskap, besetning, (hus)dyr, krøtter5) ( fiskeri e.l.) bestand6) (film, også film stock) råfilm, ferdig negativmateriale7) ( økonomi) aksje, (stats)obligasjoner8) ( overført) aksje, kurs9) inventar, redskaper, utstyr, tilbehør10) (jernbane, også rolling stock) rullende materiell12) råmateriale, råstoff, (rå)emne, råvare13) stamfar, familie, stamme, slekt, ætt, avstamning, herkomsthan er av irsk herkomst, han stammer fra en irsk familie14) folkegruppe, rase15) ( husdyrhold) rase, avstamning16) (botanikk, hagebruk) podestamme, podetre, grunnstamme17) (botanikk, hagebruk) morplante18) (tre)stamme, (tre)stubbe, (tre)stokk19) (botanikk, hagebruk) (plante)stengel20) ( plante i slekten Matthiola) levkøy25) ( gammeldags) hose, strømpe26) (amerikansk teater, også stock company)fast ensemble, teaterselskap27) ( amerikansk teater) repertoar28) klodrian, idiot, tosk29) halsbindclear stock tømme lageret, selge ut lagerethave money in the stocks ha statsobligasjonerkeep in stock ha på lager, (lager)føre, ha inneon the stocks ( sjøfart) på beddingen, på stabelen ( overført) på beddingen, under utarbeidelse, i arbeid, på trappeneout of stock ( om vare) være utsolgt (fra lageret), ikke ha på lagersit in the stocks sitte i gapestokkenstock lot lagerpartia stock of general knowledge kunnskapsforrådstocks and shares aksjer og obligasjoner børspapirer, verdipapirertake stock holde vareopptelling ( overført) gjøre opp statustake stock in ( overført) tro på, ha tillit til, feste lit tilSusan trodde ikke på det, Susan festet ikke noen lit til det(amer.) kjøpe aksje(r) itake stock of ( overført) vurdere, danne seg en oppfatning om, gjøre et overslag over, ta mål avIIverb \/stɒk\/1) ( handel) føre2) ( handel) ha på lager, lagerføre, lagre3) fylle, utstyre, forsyne4) sette skaft på, skjefte5) forklaring: anbringe besetning e.l. på en gård6) (historisk, som straff) sette i gapestokkenstock up fylle (opp) lageret, supplere lageret, ta inn nye varer fylle (opp) lageret, fylle (opp) forrådetwell-stocked velforsynt, velassortertIIIadj. \/stɒk\/1) som alltid has på lager, som lagerføres, lager-2) ( overført) stående, stereotyp, klisjeaktig, standard-3) ( landbruk) krøtter-, buskaps- -
8 acushla
subst. \/əˈkʊʃlə\/( irsk) elskede, kjæreste -
9 banshee
subst. \/ˈbænʃiː\/( i irsk legende) forklaring: kvinnelig ånd som uler for å varsle død -
10 barony
subst. \/ˈbærənɪ\/1) baroni2) baronrang3) (irsk, historisk) del av fylke4) (skotsk, historisk) stort gods eller herskapshus -
11 bedad
-
12 begorra
interj. \/bɪˈɡɒrə\/( irsk) ved Gud! -
13 bejabers
interj. \/bɪˈdʒeɪbəz\/( irsk) jøss! -
14 big
biɡ1) (large in size: a big car.) stor, kraftig2) (important: a big event.) stor, viktig•- big gamestor--------svær--------viktig--------voksenIadj. \/bɪɡ\/1) stor, diger, kraftig, storvokst, med stort volumhan så ut som en stor, sterk bjørn2) ( forsterkende) stor, super-• you big idiot!3) stor, viktig4) (til\/om barn) voksen, stor5) ( hverdagslig) viktig, overlegenbe too big for one's boots\/breeches\/pants ( hverdagslig) se ➢ bootscarry the big stick ( hverdagslig) vise sin makt, svinge piskenhave a big heart ha et stort og varmt hjertein a big way fullt og helt, fullstendig, uten begrensningerlive in a big way leve på en stor fotMr.\/Mrs. Big selveste sjefen, han\/hun som betyr noethat's big of you ( også ironisk) det var storsinnet av deg, det var ikke mye imponerendethe Big Issue ( britisk og irsk) tidsskrift produsert og solgt av hjemløseIIadv. \/bɪɡ\/ ( hverdagslig)1) svært, veldig, stort2) viktig, overlegengo over big slå an, gjøre (veldig) lykkemake big lykkes, ha suksess -
15 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
16 brogue
Isubst. \/brəʊɡ\/sportssko, golfskoIIsubst. \/brəʊɡ\/bred dialekt (særlig om irsk eller skotsk engelsk) -
17 broth
kjøttsuppe--------sjysubst. \/brɒθ\/1) buljong, kjøttsuppe2) ( medisin) buljong (for dyrking av bakterier)a broth of a boy ( irsk) en livlig og grei guttScotch broth forklaring: suppe av kjøttbuljong, byggryn og grønnsakertoo many cooks spoil the broth jo flere kokker, jo mer søl -
18 ceilidh
subst. \/ˈkeɪlɪ\/( spesielt skotsk og irsk) forklaring: sammenkomst med folkemusikk, sang, dans og tradisjonelle fortellinger -
19 colcannon
subst. \/kɒlˈkænən\/( irsk) kål- og potetstappe -
20 colleen
subst. \/ˈkɒliːn\/, \/kɒˈliːn\/( irsk) (ung)jente
См. также в других словарях:
irsk — adj., itk. d.s., e (som vedrører Irland) … Dansk ordbog
Novosibirsk — (English) Новосибирск (Russian) City … Wikipedia
Liste Des Noms Des Langues Officielles De L'Union Européenne Dans Les Différentes Langues Officielles — ISO 639 1 allemand anglais bulgare danois espagnol estonien finnois français grec hongrois irlandais italien de … Wikipédia en Français
Liste des noms des langues officielles de l'Union europeenne dans les differentes langues officielles — Liste des noms des langues officielles de l Union européenne dans les différentes langues officielles ISO 639 1 allemand anglais bulgare danois espagnol estonien finnois français grec hongrois irlandais italien de … Wikipédia en Français
Liste des noms des langues officielles de l'Union européenne dans les différentes langues officielles — ISO 639 1 allemand anglais bulgare danois espagnol estonien finnois français grec hongrois irlandais italien de Deutsch … Wikipédia en Français
Liste des noms des langues officielles de l'union européenne dans les différentes langues officielles — ISO 639 1 allemand anglais bulgare danois espagnol estonien finnois français grec hongrois irlandais italien de … Wikipédia en Français
Novonikolaïevsk — Novossibirsk Novossibirsk Новосибирск … Wikipédia en Français
Novosibirsk — Novossibirsk Novossibirsk Новосибирск … Wikipédia en Français
Novossibirsk — Новосибирск … Wikipédia en Français
Diar — (Guder), var ifølge Snorres Heims kringla betegnelsen for de tolv guder, der sammen med Odin grundlagde Asedyrkelsen i Uppsala. Ordet findes tidligst i 10. århundrede og er lånt fra irsk dé, dia, gud; også Snorres fortælling, at de 12 guder… … Danske encyklopædi
Edmund Bourke — (1761 1821), dansk diplomat, født på St Croix, død i Paris, var af irsk byrd og arvede en stor formue efter sin far, som var plantageejer. Han blev 1789 Chargé d affaires og 1790 92 sendemand ved det polske hof; sendtes derefter til Neapel, 1797… … Danske encyklopædi