-
21 heat
hi:t 1. noun1) (the amount of hotness (of something), especially of things which are very hot: Test the heat of the water before you bath the baby.) varme, hete2) (the warmth from something which is hot: The heat from the fire will dry your coat; the effect of heat on metal; the heat of the sun.) varme, hete3) (the hottest time: the heat of the day.) det varmeste tidspunkt4) (anger or excitement: He didn't mean to be rude - he just said that in the heat of the moment.) (i) opphisselse, (i) kampens hete5) (in a sports competition etc, one of two or more contests from which the winners go on to take part in later stages of the competition: Having won his heat he is going through to the final.) heat, løp2. verb((sometimes with up) to make or become hot or warm: We'll heat (up) the soup; The day heats up quickly once the sun has risen.) varme (opp), opphete, bli varm/het- heated- heatedly
- heatedness
- heater
- heating
- heat wave
- in/on heat See also:- hothete--------oppvarming--------varmeIsubst. \/hiːt\/1) hete, varme (også fysikk)2) ( overført) hete, iver, opphisselse, vrede3) ( sport) heat, løp, pulje, avdeling4) brunst5) ( hverdagslig) press, tvang, (på)trykk6) ( metallurgi) satsat a heat ( gammeldags) på én gang, i ett kjørbe in a heat være opphisset\/sintbe in\/on\/at heat ( om tispe) ha løpetidthe heat is on ( hverdagslig) det begynner å bli hett, varmen er slått på, jakten\/forfølgelsen er i gangheat of incandescence glødeheteheat treatment varmebehandlingif you can't stand the heat, keep out of the kitchen ( hverdagslig) den som vil være med på leken, må tåle stekenin the heat of the battle\/struggle\/combat i kampens hetein the heat of the moment i øyeblikkets opphisselse, i et overilt øyeblikkput\/turn the heat on someone ( hverdagslig) legge press på noen, sette noen under pressred heat rødglødhetetrial\/preliminary heat forsøksheat, innledende heatwhite heat hvitglødheteIIverb \/hiːt\/ ( også) heat up1) ( også overført) varme opp2) hisse opp, bli opphisset3) ( også overført) bli het, bli varm, bli opphetet, bli opphisset, gå varme i, brenne (om høy e.l.), gå varm (om maskin)be heated into fury bli hisset opp til rasericool someone's heated brain roe noen ned -
22 honour
'onə 1. noun1) (respect for truth, honesty etc: a man of honour.) ære, heder, ærbødighet2) ((the keeping or increasing of) a person's, country's etc good reputation: We must fight for the honour of our country.) ære3) (fame; glory: He won honour on the field of battle.) heder4) (respect: This ceremony is being held in honour of those who died in the war.) (til) ære (for)/minne (om)5) (something which a person feels to be a reason for pride etc: It is a great honour to be asked to address this meeting.) ære, heder6) (a title, degree etc given to a person as a mark of respect for his services, work, ability etc: He has received many honours for his research into cancer.) æres-/hedersbevisning, utmerkelse7) ((with capital: with His, Your etc) a title of respect used when talking to or about judges, mayors etc: My client wishes to plead guilty, Your Honour.) herr dommer/borgermester2. verb1) (to show great respect to (a person, thing etc): We should honour the Queen.) ære, heder2) (to do, say etc something which is a reason for pride, satisfaction etc to: Will you honour us with your presence at the meeting?) beære3) (to give (someone) a title, degree etc as a mark of respect for his ability etc: He was honoured for his work with the mentally handicapped.) hedre, utmerke4) (to fulfil (a promise etc): We'll honour our agreement.) innfri, honorere•- honorary- honourable
- honours
- in honour bound
- honour bound
- on one's honour
- word of honour Isubst. \/ˈɒnə\/ eller honor1) ære2) høyaktelse, vørdnad, heder, aktelse3) ærbødighet4) verdighet, opphøydhet5) æresfølelse, ære, æresbegrep, æreskodeks6) ære, privilegium7) ( hos kvinne) kyskhet, ærbarhet8) ( kortspill) honnør, honnørkort9) ( golf) honour, honnør (det å være den første som slår tee-en fordi man vant ved siste hull), det å ha honnørenacceptance for honour ( handel) hedersintervensjon, intervensjonsaksept, aksept av nødlidende vekselacceptor for honour honorantdo honour to gjøre ære på vise ærbødighet overfor, hylledo somebody the honour of gjøre noen den æredo the honours opptre som vert, være den som serverer maten, være den som heller i glassenethe field of honor slagstedet, slagmarkenhave the honour of ha den ære åhonour bright ( hverdagslig) hånden på hjertet, jeg lover, æresord (også som spørsmål), kors på halsen (også som spørsmål)honours ( også) utmerkelser, æresbevisninger, hederstegn, hedersbevisninger (akademisk, også honours degree) forklaring: universitetsgrad ( akademisk) utmerkelse ved en eksamen, laudhonours are even ( britisk) det er en jevn kampan honours man en person som skal avlegge\/har avlagt honours degreehonours of war ( militærvesen) privilegier (gitt til beseiret fiende)honour(s) school eller honour(s) course høyere (spesial)kurs for honours degreehonour were honour is due æres den som æres børin honour bound moralsk forpliktet, æresforpliktetin honour of for å feire, for å hedre, til minne om, i anledningit's a great honour to me det er meg en stor ære, det er en stor ære for mega man of honour en hedersmann, en ærens mannmeet with honour ( økonomi) innløsemilitary honours militær honnør (ved begravelsen av en medsoldat)on my honour på æresord, med hånden på hjerteton my honour and conscience på ære og samvittighetbe on one's honour to være bundet på heder og ære til å, være bundet av sitt æresord tilpay somebody the last honours vise noen den siste ære, følge noen til gravenplace of honour hedersplass, æresplasspoint of honour æressakput someone on his honour avkreve noen æresordthere is honour among thieves det finnes æresfølelse selv blant tyverto somebody's honour be it said til ens heder må det sieswith the full honours med leverop (ved utbringelsen av en skål)word of honour æresord, hedersordIIverb \/ˈɒnə\/ eller honor1) respektere høyt, høyakte2) utmerke, hedre3) ( handel) innfri, honorere, løse inn (veksel)4) akseptere, ta imot5) ( religion) tilbe, høyakte6) beærebe honoured være beæret, ha den ærehonour a challenge ta imot en utfordringhonour somebody with gjøre noen den ære å, beære noen med, hedre noen med• will you honour me with a visit? -
23 house
1. plural - houses; noun1) (a building in which people, especially a single family, live: Houses have been built on the outskirts of the town for the workers in the new industrial estate.) (bolig)hus, villa2) (a place or building used for a particular purpose: a hen-house; a public house.) -hus, bygning, -gård3) (a theatre, or the audience in a theatre: There was a full house for the first night of the play.) (teater)sal, (fullt/tomt) hus4) (a family, usually important or noble, including its ancestors and descendants: the house of David.) slekt, hus2. verb1) (to provide with a house, accommodation or shelter: All these people will have to be housed; The animals are housed in the barn.) innkvartere, huse2) (to store or keep somewhere: The electric generator is housed in the garage.) romme, huse, gi plass for•- housing- housing benefit
- house agent
- house arrest
- houseboat
- housebreaker
- housebreaking
- house-fly
- household
- householder
- household word
- housekeeper
- housekeeping
- houseman
- housetrain
- house-warming 3. adjectivea house-warming party.) innvielses-, innflyttings-- housework
- like a house on firefamilie--------firma--------hus--------slekt--------teater--------ættIsubst. \/haʊs\/1) hus, bolig, hjem2) husholdning3) slekt, familie, ætt4) bygning, hus5) ( parlamentarisk) kammer, hus, ting6) ( teater) sal, salong7) ( britisk) forestilling8) publikum, tilhørere, tilskuere, forsamling, møte9) (musikk, også house-music) house, house-musikk15) klosterorden, kloster16) forklaring: huset til en religiøs orden18) (britisk, slang, også housey housey) bingo19) ( gammeldags) horehus, bordell20) kro, vertshusas safe as houses så trygt som bare det, helt trygt\/sikkertat somebody's house hjemme hos noenbreak and enter a house bryte seg inn i et husbring down the house eller bring the house down ta publikum med stormdraw full\/crowded houses trekke mye folk, trekke fulle hus, gå for fulle hus, spille for fulle huseat somebody out of house and home spise noen ut av husetfree house uavhengig pub (ikke underlagt et bryggeri)full house fullt hus, fulle hus utsolgt forestilling, fullt hus (blir ropt på teater, også house full) det er utsolgt, det er slutt på billettene ( i poker) hus ( bingo) bingo, hel rekkeget good houses få god publikumsoppslutningget on like a house on fire komme virkelig godt overens, passe godt sammenhouse and home hus og hjemhouse language konsernspråkhouse of many doors (amer., hverdagslig, forskjønnende) fengselthe House of Windsor huset Windsor (kongehuset i Storbritannia)keep a good house forklaring: ha et trivelig hus med god matkeep house holde orden på husholdningen, holde huset i orden\/rent og ryddigkeep house for somebody gjøre rent hos noen, holde huset (i orden) for noen, styre husholdningen for noenkeeping a disorderly house ( jus) drive bordellvirksomhetkeep (to) the house holde seg hjemmelike a house on fire ( hverdagslig) så det suser, som et olja lyn, som smurt, strykendemove house flyttemy house is my castle mitt hjem er min borg\/festning, eget hjem er det beste hjemon the house ( hverdagslig) på huset, huset betaler, verten spandereropen house åpent hus, lokale som er åpent for besøkende, hjem som er åpent for gjesterplay house leke mor og barnplay to an empty house spille for tomme benkerthe royal house kongehuset, kongefamilienset\/put\/get one's house in order ( overført) rydde opp i sine egne problemer, få orden på seg selvset up house bygge hus slå seg ned, bosette segtake a house leie et hus, leie boligto somebody's house hjem til noenIIverb \/haʊs\/1) huse, innlosjere, ta i mot2) bo3) søke ly4) romme, huse, inneholdeklubben har sine lokaler der\/holder til der5) oppbevare, anbringe, lagre6) (sjøfart, om seil) stryke, berge7) ( sjøfart) surre fast, stue8) (sjøfart, om anker) hale inn9) ( snekring) sette tapp i tapphull, inntappe -
24 link
liŋk 1. noun1) (a ring of a chain: There was a worn link in the chain and it broke; an important link in the chain of the evidence.) ledd2) (anything connecting two things: His job was to act as a link between the government and the press.) bindeledd, overgang mellom2. verb(to connect as by a link: The new train service links the suburbs with the heart of the city.) forbinde, lenke sammen- link upforbinde--------forbindelse--------lenkeIsubst. \/lɪŋk\/1) ( i kjede) ledd2) ( overført) ledd3) ( også overført) forbindelse, bindeledd, tilknytning, bånd4) ( også cuff link) mansjettknapp5) (grammatikk, også link verb) kopula, uselvstendig verb6) ( strikking) maske7) (landmåling, målenhet) 7, 92 tommer (svarer til 20,1 cm)8) ( elektronikk) smeltetråd9) ( EDB) lenkeconnecting link forbindelsesleddform a link between danne bindeledd mellom, tjene som forbindelsesledd mellomIIsubst. \/lɪŋk\/( historisk) fakkel, blussIIIverb \/lɪŋk\/1) lenke (sammen), koble (sammen), kjede (sammen)2) ( overført) knytte, forbinde, koble, forene3) stå i forbindelse med hverandre, knyttes sammen, forbindes4) ( EDB) lenke, koblelink arms gå arm i armlink hands danne kjede (for avsperring)link in with slutte seg tillink to knytte tillink together henge sammenlink together to koble sammen medlink up lenke sammen, knytte sammen, koble sammen, forene stå i forbindelse med hverandre slutte seg til, ta kontakt med, kommunisere medlink up to koble opp motlink up with ( også) slå seg sammen med -
25 note
nəut 1. noun1) (a piece of writing to call attention to something: He left me a note about the meeting.) beskjed, notat2) ((in plural) ideas for a speech, details from a lecture etc written down in short form: The students took notes on the professor's lecture.) notater3) (a written or mental record: Have you kept a note of his name?) notat, opptegnelse4) (a short explanation: There is a note at the bottom of the page about that difficult word.) kommentar5) (a short letter: She wrote a note to her friend.) kort brev, kort6) ((American bill) a piece of paper used as money; a bank-note: a five-dollar note.) pengeseddel7) (a musical sound: The song ended on a high note.) note; tone; tangent8) (a written or printed symbol representing a musical note.) notetegn9) (an impression or feeling: The conference ended on a note of hope.) tone, undertone2. verb1) ((often with down) to write down: He noted (down) her telephone number in his diary.) skrive opp, notere2) (to notice; to be aware of: He noted a change in her behaviour.) legge merke til, merke seg•- notable- notability
- notably
- noted
- notelet
- notebook
- notecase
- notepaper
- noteworthy
- noteworthiness
- take note ofnota--------note--------notisIsubst. \/nəʊt\/1) antegnelse, notat2) kort brev, kort meddelelse, (skriftlig) beskjed3) ( diplomati) note4) note, anmerkning (i margen eller under teksten)5) ( penge) seddel6) ( musikk) tone7) ( musikk) note(tegn)8) ( musikk) tangent9) ( poetisk) melodi, sang, fuglesang10) tone, undertone, stemning11) (skille)tegncompare notes utveksle erfaringer, utveksle meningermake a note of notere seg, skrive neda note of infamy en skampletta note of sadness en vemodsstemningnote of warning advarende tone( også) kommentar(er)of note viktig, verd å legge merke tilstrike a false note eller sound a false note slå an en gal tonestrike a note of warning eller sound a note of warning gi en advarselstrike the right note slå an den rette tonentake note legge merke tiltake notes skrive notater til referatthis strikes a discordant note eller this strikes a jarring note dette skurrer, dette rimer dårligIIverb \/nəʊt\/1) legge merke til, se, notere seg, ta ad notam, ta til etterretning, konstatere• we note from your letter that...vi ser av ditt brev at...2) bemerke, fremholde, påpeke3) ( også note down) skrive ned, notere -
26 patent
'peitənt, ]( American) 'pæ- 1. noun(an official licence from the government giving one person or business the right to make and sell a particular article and to prevent others from doing the same: She took out a patent on her design; ( also adjective) a patent process.) patent2. verb(to obtain a patent for; He patented his new invention.)enkel--------klar--------patent--------tydeligIsubst. \/ˈpeɪt(ə)nt\/, amer. også \/ˈpæt(ə)nt\/1) patent2) patentrettighet3) privilegiumgrant a patent meddele et patent, bevilge et patentobtain a patent (up)on få patent påpatent application patentsøknadpatent of nobility adelsbrev, adelsprivilegiumpatent on ( overført også) enerett til, monopol påpatent(s) pending patentanmeldttake out a patent for ta (ut) patent påIIverb \/ˈpeɪt(ə)nt\/, amer. også \/ˈpæt(ə)nt\/1) patentere, ta patent på2) få patent på3) bevilge et patentIIIadj. \/ˈpeɪt(ə)nt\/, amer. også: \/ˈpæt(ə)nt\/1) klar, tydelig, åpenbar, åpenlys2) patentert, patent-3) ( hverdagslig) original, fiffig, snedig4) ( botanikk) åpen, utstående5) tilgjengelig (for alle), åpen -
27 rave
reiv1) (to talk wildly because, or as if, one is mad.) snakke i ørske, i villelse2) (to talk very enthusiastically: He's been raving about this new record he's heard.) fable om, være vill etter•- ravingIsubst. \/reɪv\/1) ( hverdagslig) begeistret omtale, sterk ros• a rave notice\/review2) ( slang) (vill) begeistring, stor entusiasme, henførelse3) (slang, også rave-up) fest hvor det går vilt for seg, rave(party)4) (slang, også rave-up) forklaring: ubedt gjest på ungdomsfest5) fabling, (sykelig) fantasering6) raseri, rasing7) vogngrindbe in a rave about være fullstendig begeistret overIIverb \/reɪv\/1) snakke over seg, fantasere sykelig, snakke i ørske, fable2) rase3) snakke henførtrave about snakke henført om ( også) være gal etter, være vilt begeistret overrave against\/at something rase mot noeraving with fury være rasende -
28 round
1. adjective1) (shaped like a circle or globe: a round hole; a round stone; This plate isn't quite round.) rund2) (rather fat; plump: a round face.) lubben, rund2. adverb1) (in the opposite direction: He turned round.) rundt2) (in a circle: They all stood round and listened; A wheel goes round; All (the) year round.) i ring/krets, rundt3) (from one person to another: They passed the letter round; The news went round.) fra den ene til den andre, rundt4) (from place to place: We drove round for a while.) omkring, rundt5) (in circumference: The tree measured two metres round.) i omkrets6) (to a particular place, usually a person's home: Are you coming round (to our house) tonight?) bortom, innom3. preposition1) (on all sides of: There was a wall round the garden; He looked round the room.) rundt, om(kring)2) (passing all sides of (and returning to the starting-place): They ran round the tree.) omkring3) (changing direction at: He came round the corner.) rundt4) (in or to all parts of: The news spread all round the town.) omkring i4. noun1) (a complete circuit: a round of drinks (= one for everyone present); a round of golf.) runde, omgang2) (a regular journey one takes to do one's work: a postman's round.) runde, rute3) (a burst of cheering, shooting etc: They gave him a round of applause; The soldier fired several rounds.) klappsalve; runde, salve4) (a single bullet, shell etc: five hundred rounds of ammunition.) skudd5) (a stage in a competition etc: The winners of the first round will go through to the next.) omgang, runde, spill6) (a type of song sung by several singers singing the same tune starting in succession.) kanon5. verb(to go round: The car rounded the corner.) runde, dreie (seg)- rounded- roundly
- roundness
- rounds
- all-round
- all-rounder
- roundabout 6. adjective(not direct: a roundabout route.) indirekte, ad omveier- round-shouldered
- round trip
- all round
- round about
- round off
- round on
- round upavrunde--------hel--------krets--------periode--------rund--------sirkelrundIsubst. \/raʊnd\/1) sirkel, runding, ring2) runde, omgang, serie, inspeksjonsrunde, budrunde, tur, rekke, rode, rundtur3) ( kortspill) runde, kule, slag, parti4) kretsløp5) rutine, gjøremål6) servering, runde• who's buying the next round?hvem spanderer\/kjøper neste runde?7) skudd, patron8) skuddsalve9) ( britisk) brødskive12) ( gammeldags) runddans, ringdansdo a newspaper round gå med avisenthe doctor's round of visits visittrundego the round (of) ( overført) sirkulere i, gå på rundgang bli viden kjentgo the rounds ta runden, gå på inspeksjonsrunde ( også overført) gå på rundgang, sirkulere bli viden kjentherjein all the round ( også overført) sett fra alle vinkler, belyst fra alle sider, helhetlig ( teater) med amfiscenein all the round of Nature overalt i naturenmake one's rounds eller make the round of the wards gå runden (på sykehus), gå på visittround of ammunition ( militærvesen) skuddsalve skudd, patrona round of applause applaus, bifalla round of butter en smørklatta round of cheers hurraropround of negotiations\/talks forhandlingsrunde diskusjonsrundestipulated round ( golf) fastsatt rundevisiting rounds ( militærvesen) visittrundeIIverb \/raʊnd\/1) gjøre rund, avrunde2) runde, gå rundt, svinge rundt, passere3) ( fonetikk) labialisere, runde, uttale med lepperunding4) avrunde, avslutte, fullføre5) bli fyldigere, legge på seg6) dreie, snu, vende seg rundtround down ( om penger) runde ned, avrunde nedoverround in hale innround off avslutte, runde av med( om tall) avrunde slipe, runde av, pusse avround on\/upon someone skjelle ut noen, kaste seg over noen sladre på vende seg mot ( om dyr) overfalleround out bli fyldigere, legge på seg, bli rundutfylle, gjøre fullstendig, komplettere, utdyperound up ( om penger) runde opp gjøre et sammendrag, sammenfatte samle sammen, sammenkalle, mobilisere, få tak i( om dyr) drive innomringe, sirkle innpolitiet sirklet inn medlemmene av en gambler-ring pågripe, arrestereIIIadj. \/raʊnd\/1) ( om fasong) rund, sirkelformet, kuleformet2) ( om kroppsfasong) rund, fyldig, trinn3) ( også overført) avrundet, rund, omtrentlig4) hel, full5) oppriktig, ærlig, åpen, rett frem6) ( spesielt om penger) rikelig, rund, betydelig, stor7) ( om stemme) rund, klangfull, velklingende8) ( fonetikk) rund, rundet, labialisertbe round with a person være oppriktig mot noena good round (sum) en god slump pengerin round figures eller in round numbers rundt regnet, i runde summerround arch rundbueround oaths en saftig ed, kraftuttrykkround tour rundturscold a person in good round terms skjelle noen ut etter noterIVadv. \/raʊnd\/1) i området, i nærheten, rundt omkring2) rundt, i ring3) rundt, omkring• Emily, would you please show Colin round?Emily, kan ikke du være så snill å vise Colin rundt• don't turn round!4) rundt, utenom5) her, hit, innom, på besøk• how long are you round for?6) ( også round about) omtrent, rundt, omkring• ok, I'll see you round (about) lunchtimeall round overalt, på alle steder fra alle kanter, fra alle synsvinkleri det store og heleask somebody round be noen stikke innom, be noen hjem til seg(the) clock round døgnet rundtgather round samle seg, stimle sammen, komme nærmere, samles i en ringgo a long way round ta en lang omveigo round by ta omveien om, legge veien omorder the car round få bilen kjørt fremround about rundt (omkring), i nærheten, i områdetround here her omkring, i nærheten, på disse trakter, i dette området, i dette strøkethan er ikke herfra \/ han er ikke fra dette strøketround the clock hele døgnet, døgnet rundtturn round snu seg (rundt), endre kurs se seg til tilbakeVprep. \/raʊnd\/omkring, rundt, omround the clock døgnet rundt, hele døgnet -
29 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
30 smack
I 1. smæk verb(to strike smartly and loudly; to slap: She smacked the child's hand/bottom.) klaske (til), gi ris2. noun((the sound of) a blow of this kind; a slap: He could hear the smack of the waves against the side of the ship.) klask, smekk3. adverb(directly and with force: He ran smack into the door.) rett på, brasende inn iII 1. smæk verb((with of) to have a suggestion of: The whole affair smacks of prejudice.) smake av2. nounThere's a smack of corruption about this affair.) bismak, antydningdask--------heroin--------klask--------smak--------smekk--------smellkyssIsubst. \/smæk\/1) smekk, smell, klaps, klask, dask, slag2) smellkysshave a smack at something ( hverdagslig) forsøke seg på noea smack in the eye\/face (hverdagslig, overført) et slag i ansiktet ( overført) en smekk over fingrene, en skarp irettesettelseIIsubst. \/smæk\/ ( sjøfart)1) fiskeskøyte2) fiskesmakke, kvaseIIIsubst. \/smæk\/1) ( også overført) (svak) smak, bismak, anstrøk, antydning2) smakebit, munnfull, smaksprøve3) anelse, smuleIVsubst. \/smæk\/( slang) heroinVverb \/smæk\/1) smekke, klaske, daske, smelle, slå2) smake på (med en anerkjennede\/nytende smatting), smake (av)3) smatte, smaskesmack of something smake av noe ( også overført) ha anstrøk av noesmack one's lips ( også overført) smatte med leppene, slikke seg om munnenVIadv. \/smæk\/ ( hverdagslig)1) rakt, rett, tvert2) bums, pladasksmack in the middle rett i, midt i -
31 smother
1) (to kill or die from lack of air, caused especially by a thick covering over the mouth and nose; to suffocate: He smothered his victim by holding a pillow over her face.) kvele(s)2) (to prevent (a fire) from burning by covering it thickly: He threw sand on the fire to smother it.) kvele3) (to cover (too) thickly; to overwhelm: When he got home his children smothered him with kisses.) overøse, overveldeverb \/ˈsmʌħə\/1) ( også overført) kvele, kveles2) bekjempe, undertrykke3) ( også overført) dekke helt, drukne, begrave4) ( matlaging) brasere5) overvelde, overøse6) ( også smother up) dysse ned, dempe, dekke oversmother a yawn kvele en gjespsmother one's anger dempe sinnetsmother one's grief dempe sorgensmother the fire ( også) kvele ilden -
32 soak
səuk1) (to (let) stand in a liquid: She soaked the clothes overnight in soapy water.) legge i bløt2) (to make very wet: That shower has completely soaked my clothes.) gjennombløyte, gjøre gjennomvåt3) ((with in, into, through etc) (of a liquid) to penetrate: The blood from his wound has soaked right through the bandage.) sive/trenge gjennom•- soaked- - soaked
- soaking
- soaking wet
- soak up Isubst. \/səʊk\/1) bløte, bløyting, gjennombløyting, utbløyting, bløtlegging2) bløtleggingsvann, bløtleggingsbad3) ( meteorologi) øsregn, rotbløyte, regnfull periode4) (hverdagslig, slang) drukkenbolt, fyllebøtte, fyllesvin5) ( periode med) rangel, rotbløyte, fyll6) ( medisin) våt kompress7) (austr.) myrlendt område (spesielt ved foten av fjell)be in soak ( om pantsetting) være i stampen, være hos onkelgive a soak eller put in soak legge i bløtIIverb \/səʊk\/1) bløte (ut), bløte opp, bløtlegge, legge i bløt, la trekke2) ( også overført) gjøre gjennomvåt, gjennomvæte, gjennombløte3) ( hverdagslig) absorbere, suge4) ( hverdagslig) belme i seg, hive innpå, pøse, drikke som en svamp5) ( hverdagslig) flå, ta overpris av, trekke opp6) (amer., hverdagslig) slå, straffe strengt7) ( hverdagslig) stampe, pantsette8) ( matlaging) gjennomsteke brødsoaked ( hverdagslig) sørpe fullsoaked through eller soaked to the skin gjennomvåt, gjennombløtjeg var våt til skinnet\/fullstendig gjennombløtsoak in suge i seg, suge til seg, suge opp( også overført) suges inn, trenge inn, slå gjennomsoak into suges inn i, suges opp i, suges opp av ( også overført) trenge inn isoak oneself ( hverdagslig) drikke seg fullsoak oneself in a subject ( overført) fordype seg helt i et emne, gå helt opp i et emnesoak out bløte, gjennomsyre (overført)soak the rich ( overført) la de rike bløsoak through gå gjennom, trekke gjennom, suges igjennom, gjøre gjennomvåtsoak up ( også overført) suge opp, suge til seg -
33 stock
stok 1. noun1) ((often in plural) a store of goods in a shop, warehouse etc: Buy while stocks last!; The tools you require are in / out of stock (= available / not available).) lager, beholdning2) (a supply of something: We bought a large stock of food for the camping trip.) forråd, lager3) (farm animals: He would like to purchase more (live) stock.) buskap, besetning4) ((often in plural) money lent to the government or to a business company at a fixed interest: government stock; He has $20,000 in stocks and shares.) aksjer, obligasjoner, verdipapirer5) (liquid obtained by boiling meat, bones etc and used for making soup etc.) kraft, buljong6) (the handle of a whip, rifle etc.) skaft, skjefte2. adjective(common; usual: stock sizes of shoes.) lager-, standard-3. verb1) (to keep a supply of for sale: Does this shop stock writing-paper?) føre, ha på lager2) (to supply (a shop, farm etc) with goods, animals etc: He cannot afford to stock his farm.) forsyne, kjøpe inn buskap•- stockist- stocks
- stockbroker
- stock exchange
- stock market
- stockpile 4. verb(to accumulate (a supply of this sort).) bygge opp et stort lager; hamstre- stock-taking
- stock up
- take stockbanal--------bestand--------bruksdyr--------forråd--------kjøttsuppe--------lager--------raseIsubst. \/stɒk\/1) ( handel) varer, varebeholdning2) ( handel) lager(beholdning), varelager, lagerført vare3) lager, forråd, beholdning4) (landbruk, også livestock) buskap, besetning, (hus)dyr, krøtter5) ( fiskeri e.l.) bestand6) (film, også film stock) råfilm, ferdig negativmateriale7) ( økonomi) aksje, (stats)obligasjoner8) ( overført) aksje, kurs9) inventar, redskaper, utstyr, tilbehør10) (jernbane, også rolling stock) rullende materiell12) råmateriale, råstoff, (rå)emne, råvare13) stamfar, familie, stamme, slekt, ætt, avstamning, herkomsthan er av irsk herkomst, han stammer fra en irsk familie14) folkegruppe, rase15) ( husdyrhold) rase, avstamning16) (botanikk, hagebruk) podestamme, podetre, grunnstamme17) (botanikk, hagebruk) morplante18) (tre)stamme, (tre)stubbe, (tre)stokk19) (botanikk, hagebruk) (plante)stengel20) ( plante i slekten Matthiola) levkøy25) ( gammeldags) hose, strømpe26) (amerikansk teater, også stock company)fast ensemble, teaterselskap27) ( amerikansk teater) repertoar28) klodrian, idiot, tosk29) halsbindclear stock tømme lageret, selge ut lagerethave money in the stocks ha statsobligasjonerkeep in stock ha på lager, (lager)føre, ha inneon the stocks ( sjøfart) på beddingen, på stabelen ( overført) på beddingen, under utarbeidelse, i arbeid, på trappeneout of stock ( om vare) være utsolgt (fra lageret), ikke ha på lagersit in the stocks sitte i gapestokkenstock lot lagerpartia stock of general knowledge kunnskapsforrådstocks and shares aksjer og obligasjoner børspapirer, verdipapirertake stock holde vareopptelling ( overført) gjøre opp statustake stock in ( overført) tro på, ha tillit til, feste lit tilSusan trodde ikke på det, Susan festet ikke noen lit til det(amer.) kjøpe aksje(r) itake stock of ( overført) vurdere, danne seg en oppfatning om, gjøre et overslag over, ta mål avIIverb \/stɒk\/1) ( handel) føre2) ( handel) ha på lager, lagerføre, lagre3) fylle, utstyre, forsyne4) sette skaft på, skjefte5) forklaring: anbringe besetning e.l. på en gård6) (historisk, som straff) sette i gapestokkenstock up fylle (opp) lageret, supplere lageret, ta inn nye varer fylle (opp) lageret, fylle (opp) forrådetwell-stocked velforsynt, velassortertIIIadj. \/stɒk\/1) som alltid has på lager, som lagerføres, lager-2) ( overført) stående, stereotyp, klisjeaktig, standard-3) ( landbruk) krøtter-, buskaps- -
34 storm
sto:m 1. noun1) (a violent disturbance in the air causing wind, rain, thunder etc: a rainstorm; a thunderstorm; a storm at sea; The roof was damaged by the storm.) uvær2) (a violent outbreak of feeling etc: A storm of anger greeted his speech; a storm of applause.) storm; orkanaktig bifall2. verb1) (to shout very loudly and angrily: He stormed at her.) rase, skjelle og smelle2) (to move or stride in an angry manner: He stormed out of the room.) storme, styrte (ut)3) ((of soldiers etc) to attack with great force, and capture (a building etc): They stormed the castle.) storme•- stormy- stormily
- storminess
- stormbound
- stormtrooper
- a storm in a teacup
- take by stormstorm--------uværIsubst. \/stɔːm\/1) storm, uvær2) ( overført) storm, opprør, tumulter, kontrovers3) ( også overført) regn, skur4) ( også storm system) stormsystem, lavtrykkssystem5) vindstyrke 10 på Beaufort-skalaen6) ( militærvesen) storming, stormangrepbring a storm about one's ears pådra seg en storm av uviljego down a storm bli entusisastisk mottatt av publikumthe lull\/calm before the storm stille før stormenride (out) the storm\/gale ri (av) stormenstorm in a teacup ( britisk) storm i et vannglasstake by storm ( også overført) ta med stormup a storm (amer., hverdagslig) av hjertens lyst, med liv og lystnoen av de gamle korvennene mine kom og vi sang av hjertens lyst hele kveldenIIverb \/stɔːm\/1) ( overført) styrte, storme2) (spesielt amer., om vær) rase, storme3) ( spesielt militærvesen) storme, gå til angrep mot4) ( også overført) ta med stormstorm at someone kjefte på noen -
35 tie
1. present participle - tying; verb1) ((often with to, on etc) to fasten with a string, rope etc: He tied the horse to a tree; The parcel was tied with string; I don't like this job - I hate being tied to a desk.)2) (to fasten by knotting; to make a knot in: He tied his shoelaces.)3) (to be joined by a knot etc: The belt of this dress ties at the front.)4) (to score the same number of points etc (in a game, competition etc): Three people tied for first place.)2. noun1) (a strip of material worn tied round the neck under the collar of a shirt: He wore a shirt and tie.) slips2) (something that joins: the ties of friendship.) (vennskaps)bånd, lisse, snor3) (an equal score or result (in a game, competition etc); a draw.) uavgjort kamp4) (a game or match to be played.) omkamp•- tie someone down
- tie down
- tie in/upbinde--------slipsIsubst. \/taɪ\/1) bånd, lisse, snor, snøre2) slips3) ( overført) bånd, lenke4) hemsko, klamp om foten5) ( konkurranse e.l.) lik poengsum, uavgjort, dødt løpdet endte uavgjort \/ det ble dødt løpkampen skal spilles om igjen \/ det blir omkamp6) (britisk, sport) kamp, møte7) ( i noteskrift) (binde)bue, sløyfe8) ( bygg) bindebjelke, strekkbjelke, hanebjelke9) (jernbane, amer.) sville10) (amer.) lavhælt snøresko, spaserskoblack tie smokingno ties attached uten forpliktelserties of blood blodsbåndwhite tie kjole og hvittIIverb \/taɪ\/1) ( også overført) binde (fast), lenke (fast), knytte2) ( sjøfart) fortøye3) ( medisin) underbinde4) ( i noteskrift) binde sammen (med en bue)5) ( sport) spille uavgjort, komme likt (med samme poengsum), løpe dødt løpfit to be tied ( hverdagslig) fra seg av sinne, rasendemy tongue is tied min munn er lukket (med sju segl)ride and tie se ➢ ridetie a knot knytte en knutetie down ( også overført) binde• I was tied down by my children\/my jobjeg var bundet av barna mine\/arbeidet mitttied up in ( også overført) viklet inn itie in passe inn, samordne• can you tie in your holiday plans with ours?stemme, henge sammen( handel) kobletie into (amer., hverdagslig) gå til angrep påtie one on (amer., hverdagslig) bli på en snurr, bli fulltie someone hand and foot ( også overført) binde noen på hender og føttertie someone (up) in knots gjøre noen helt forvirrettie the knot ( hverdagslig) gifte seg, knytte (ekteskaps)båndtie up bunte sammen, snøre i hop, slå hyssing rundt, binde fast ( om en sak eller et problem) nøste opp, løse, ordne opp i• I'm sorry, but we are tied up all weekbeklager, men vi er opptatt hele ukenhindre, stoppe• you tie up the traffic!( eiendom og kapital) binde, båndleggefikse, ordne opp itie up with ha sammenheng med, henge (nært) sammen med -
36 tone
təun 1. noun1) ((the quality of) a sound, especially a voice: He spoke in a low/angry/gentle tone; He told me about it in tones of disapproval; That singer/violin/piano has very good tone.) klang, tone(fall)2) (a shade of colour: various tones of green.) nyanse, fargetone3) (firmness of body or muscle: Your muscles lack tone - you need exercise.) (muskel)tonus4) (in music, one of the larger intervals in an octave eg between C and D.) heltone2. verb(to fit in well; to blend: The brown sofa tones (in) well with the walls.) stå til, passe/harmonisere med- tonal- toneless
- tonelessly
- tone downklang--------note--------tone--------tonefallIsubst. \/təʊn\/1) tone, tonefall, klang• don't speak to me in that tone!2) (musikk, også whole tone) heltone3) ( gregoriansk) melodi4) ( språkvitenskap) intonasjon, tonefall, toneleie5) (maleri, fotografi e.l.) (farge)tone, nyanse, valør6) karakter, stil7) atmosfære, stemning, tone, preg, ånd8) god kondisjon, spenst, form9) (fysiologi, også muscle tone) (muskel)tonus, tonisitet (spenning)falling tone ( språkvitenskap) falltonefundamental tone ( musikk) grunntonemental tone god psykisk helserising tone ( språkvitenskap) stigtoneset the tone ( også overført) slå an tonen, angi tonensharpen the tone skjerpe tonenforklaring: ringetone som angir meldingen «ikke tilgjengelig»IIverb \/təʊn\/1) ( om fotografi) tone2) ( musikk) stemme3) (om maleri, fotografi e.l.) endre fargetonetone down ( også overført) tone ned, dempe, moderere, (av)svekke, mildne, formilde• can you tone down the pitch?dempes, modereres, tones ned, stemmes nedtone in with harmonere med, stå godt tiltone up forsterke tonen, tone oppstemme opp styrkeforsterkes ( overført) få nye krefter -
37 too
tu:1) (to a greater extent, or more, than is required, desirable or suitable: He's too fat for his clothes; I'm not feeling too well.) for, så2) (in addition; also; as well: My husband likes cycling, and I do, too.) ogsåaltfor--------for--------ogsåadv. \/tuː\/1) altfor, for2) også, likeledes, med• I'm going. -me too!jeg drar. -det gjør jeg også!• what wine too!• you did too!3) til og med, attpåtil• he is a fool, and a great one, toohan er en tosk, og en diger en attpåtil4) ( hverdagslig) veldig, svært5) ( litterært) oven i kjøpet, til overmål• ...and got nothing for it too...og fikk til overmål ikke et øre for det6) dessuten, dertil• she plays the piano, and sings, toohun spiller piano, og dessuten synger hunabout time too! det var sannelig på tide!none too soon eller any too soon ikke et minutt for tidligtoo bad! så synd!too too ( spøkefullt eller tilgjort) aldeles, i aller høyeste gradtoo true! eller too right! ( hverdagslig) det kan du skrive opp!, nettopp! -
38 trace
treis 1. noun1) (a mark or sign left by something: There were traces of egg on the plate; There's still no trace of the missing child.) spor, merke2) (a small amount: Traces of poison were found in the cup.) spor, antydning2. verb1) (to follow or discover by means of clues, evidence etc: The police have traced him to London; The source of the infection has not yet been traced.) følge et spor, lokalisere2) (to make a copy of (a picture etc) by putting transparent paper over it and drawing the outline etc: I traced the map.) tegne over, streke opp•- tracing- trace elements
- tracing-paperfar--------oppspore--------snev--------spor--------sporeIsubst. \/treɪs\/1) ( på dyrs seletøy) dragreim, (vogn)drag, vognstang, skokle, skåk2) ( på fiskesnøre) fortom3) ( mekanikk) koblingsstangin the traces ( også overført) i selenkick over the traces ( overført) slå seg løs, slå ut håret, skeie utIIsubst. \/treɪs\/1) spor, merke2) (fote)far, fotspor, sti (etter dyr)3) antydning, anelse, snev4) skisse, plan, tegning5) kurve, linje (som tegnes av seismograf e.l.), trasé6) ( kjemi) spor7) ( militærvesen) trasébe on the traces of være på sporet avwithout (leaving) a trace ( også) sporløstIIIverb \/treɪs\/1) spore, følge (et spor), etterspore2) finne3) følge utviklingen, følge forløpet av4) spore opp, oppspore, oppdage, finne spor av5) påvise, konstatere (forekomsten av), få øye på, skjelne6) kalkere, trace, overføre7) skissere, risse, tegne (inn), streke opp, trekke opp8) sjabloneretrace one's origin from ha sitt utspring i, ha sine aner itrace out trekke opp (konturene til)skissere, tegne opp, risse opp, markere, beskrive( også overført) stake uttrace something (back) to something\/someone spore\/føre noe tilbake til noe\/noengå tilbake til noe\/noen (kunne) henføre(s) tilbake til noe\/noentry to trace ( også) etterforske, etterspore -
39 train
I trein noun1) (a railway engine with its carriages and/or trucks: I caught the train to London.) tog2) (a part of a long dress or robe that trails behind the wearer: The bride wore a dress with a train.) slep3) (a connected series: Then began a train of events which ended in disaster.) kjede, serie, rekke4) (a line of animals carrying people or baggage: a mule train; a baggage train.) tog, følgeII trein verb1) (to prepare, be prepared, or prepare oneself, through instruction, practice, exercise etc, for a sport, job, profession etc: I was trained as a teacher; The race-horse was trained by my uncle.) utdanne (seg), øve opp, trene2) (to point or aim (a gun, telescope etc) in a particular direction: He trained the gun on/at the soldiers.) rette/sikte mot, stille inn3) (to make (a tree, plant etc) grow in a particular direction.) binde opp•- trained- trainee
- trainer
- trainingkaravane--------rekke--------tog--------treneIsubst. \/treɪn\/1) ( jernbane) tog, togsett2) følge3) tog, prosesjon, kortesje, opptog4) ( overført) rad, rekke5) kjede, serie, rekke6) hale, påheng7) ( på kjole) slep8) ( på fugl) halefjær9) (militærvesen, historisk) tren10) (teknikk, også train of gears\/wheels)hjulverk, (tann)hjulsett11) ledeild, løpeildbe in train være i gang være klar, være rede, være paratbring in one's train ha i sitt følge føre med seg, medføreget one's affairs into train få orden på sakene sinego by train reise med tog, ta togethave something in train holde på med noein good train på god veiin\/on a train på et togset in train sette i gang, iverksettetrain of artillery ( militærvesen) artilleriparktrain of thought tankegang, tankerekkeIIverb \/treɪn\/1) øve, øve inn, øve opp, trene opp2) utdanne, lære opp, skolere3) utdanne seg, bli utdannet4) ( også train up) oppdra5) ( også train up) dressere6) ( om barn eller dyreunge) lære renslighet7) ( sport) trene8) ( militærvesen) eksersere (med), drille9) ( hagebruk) forme, binde opp, espaliere, få til å vokse (i en bestemt retning)10) (om pistol, kikkert e.l.) stille inn, sikte inn11) (hverdagslig, også train it) reise med tog, ta toget12) hale, slepe14) ( gammeldags) lokketrain as something eller train to be(come) something utdanne seg til noetrain down slanke seg (ved hjelp av diett og mosjon)train it ta toget, reise med togtrain off komme ut av trening svinge til siden, dreie av gå ned i vekt (med diett og mosjon)train with (amer., hverdagslig) vanke sammen med, omgås -
40 trump
1. noun(in some card games, any card of a suit which has been declared to rank higher than the other suits: This time, hearts are trumps; ( also adjective) a trump card.) trumf2. verb(to defeat (an ordinary card) by playing a card from the trump suit: He trumped (my king) with a heart.) trumfe, spille trumftrumf--------trumfeIsubst. \/trʌmp\/1) (kortspill, også overført, også trump card)trumf(kort)2) ( kortspill) trumffarge3) (hverdagslig, gammeldags) hedersmann4) ( hverdagslig) fortreffelig menneske, kjernekar, flott jenteace of trumps ( også overført) trumfesshold trumps ( også overført) sitte med trumf på håndenno trumps ( om å mangle trumfkort) grandplay trumps spille trumfput someone to one's trump(s) trekke ut noens trumf ( overført) tvinge noen til å spille ut sin (siste) trumf, lokke noen ut på glattisenturn up trumps ( hverdagslig) falle heldig ut, lykkes, være bedre enn ventet ha flaks stille opp, gi en håndsrekningIIsubst. \/trʌmp\/1) ( litterært eller gammeldags) trompet, basun2) ( litterært eller gammeldags) trompetstøt, trompetskrall, basunstøtIIIverb \/trʌmp\/( kortspill) stikke med trumf, spille trumf, trumfe (over)trump high stikke med høy trumftrump something up finne på noe, dikte opp noe, konstruere noetrump up courage ta mot til seg
См. также в других словарях:
OGSA — Open Grid Services Architecture (Computing » General) * Oregon Green Schools Association (Community) * Odessa Girls Softball Association (Community » Sports) * Oceanside Girls Softball Association (Community » Sports) … Abbreviations dictionary
også — og|så adv … Dansk ordbog
OGSA — abbr. Open Grid Services Architecture … United dictionary of abbreviations and acronyms
OGSA-SEC-WG — Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » General) Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » Security) … Abbreviations dictionary
Alias — Også kaldet, aka … Danske encyklopædi
Cirrocumulus — Også kaldet makrelskyer. Højtliggende lagskyer med tydelig bølgeformet struktur. De består af iskrystaller og befinder sig normalt mellem 5 13 km over jordoverfladen … Danske encyklopædi
Cirrostratus — Også kaldet slørskyer. Højtliggende tågeagtige skyer uden tydelig struktur. De befinder sig normalt i en højde af 5 13 km og består af iskrystaller. Solen ses tydeligt igennem, og lysets brydning i iskrystallerne danner til tider en halo … Danske encyklopædi
Elefantiasis — Også kaldet elefantsyge er en tropesygdom, som er forårsaget af den snyltende rundorm Filaria Sanguis. Ormene tilstopper lymfekarrene, hvorved de ophobes, og karrene svulmer op. Forekommer især i benene (Elefantben) … Danske encyklopædi
Fortids førfremtid. — Også kaldet: konditionalis 2 og præteritums futurum exactum. Ex: jeg har villet synge … Danske encyklopædi
Garvesyre — Også kaldet tanniner. En gruppe kemiske stoffer der kan give både en snerpende fornemmelse og en bitter smag, hvis ikke de kontrolleres under vinifikationen. En vin får sin garvesyre fra druernes skaller og fra egefade hvis den lagres på træ.… … Danske encyklopædi
Skånelandske flag — Også fejlagtig kaldet det skånske flag. Det skånelandske flag er rødt med gult kors, og er måske Nordens ældste korsflag, endnu ældre end Dannebrog(!), med rødder i det lundensiske ærkebispestift i middelalderen. Nylanceredes i 1800 erne af… … Danske encyklopædi