-
1 honourable
adjective (having, showing, bringing or deserving honour: an honourable man.) hederlig, rettskaffenIsubst. \/ˈɒn(ə)rəbl\/(britisk, hverdagslig) person med tittelen HonourableIIadj. \/ˈɒn(ə)rəbl\/ eller honorable1) hederlig2) rettskaffen, rettsindig3) ærefull, æres-, ærlig4) fornem, høyaktet5) (hverdagslig, spøkefullt) med ekteskap i tankene (om mann som kurtiserer kvinne)the Honourable ( også Hon.) velbårne (tittel som brukes overfor yngre sønner av earls, barn av viscounts og barons, samt hoffdamer og visse høyere embedsmenn)the honourable member forklaring: titulering av medlemmer av Storbritannias underhus og kongressrepresentanter i USAthe Most Honourable høyvelbårne (tittel som brukes overfor markier)the Right Honourable ( også Rt.Hon.) høyvelbårne (britisk tittel som brukes overfor earls, viscounts og barons, medlemmer av regjeringen, ordføreren i London m.fl.) -
2 honourable discharge
subst.( militærvesen) avskjed i nåde -
3 honourable mention
subst.hederlig omtale (gitt til deltakerne som ikke vinner premie) -
4 above-board
adjective (open and honourable; not secret: His dealings are all above-board.) hederligIadj. \/əˌbʌvˈbɔːd\/åpen, ærligIIadv. \/əˌbʌvˈbɔːd\/åpen(t), ærlig -
5 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
6 friend
frend1) (someone who knows and likes another person very well: He is my best friend.) venn(inne), bekjent2) (a person who acts in a friendly and generous way to people etc he or she does not know: a friend to animals.) (-)venn•- friendly
- friendship
- make friends with
- make friendsalliert--------forbundsfelle--------venn--------venninneIsubst. \/frend\/1) venn, venninnne, kamerat, bekjent2) venn, velgjører, hjelper3) ( tiltaleord hos kvekerne) venn, kvekerbe bad friends være uvennerbe friends with være venner meda friend at court en innflytelsesrik venna friend of order et ordensmenneskefriends ( spesielt skotsk) pårørende, slektningerlady friend venninne (til mann)long friends gamle vennermake a friend of someone få en god venn i noen, vinne noens vennskapmake friends få venner, bli vennermake friends again bli venner igjen, forsonesmake friends with bli venner medmy honourable friend ( i parlamentsdebatter) den ærede talermy learned friend (jus, i retten) ærede kollegawoman friend venninne (til kvinne)IIverb \/frend\/( poetisk) støtte, hjelpe -
7 Hon.
forkortelse for Honourable -
8 honorable
(amer.) se ➢ honourable -
9 honour
'onə 1. noun1) (respect for truth, honesty etc: a man of honour.) ære, heder, ærbødighet2) ((the keeping or increasing of) a person's, country's etc good reputation: We must fight for the honour of our country.) ære3) (fame; glory: He won honour on the field of battle.) heder4) (respect: This ceremony is being held in honour of those who died in the war.) (til) ære (for)/minne (om)5) (something which a person feels to be a reason for pride etc: It is a great honour to be asked to address this meeting.) ære, heder6) (a title, degree etc given to a person as a mark of respect for his services, work, ability etc: He has received many honours for his research into cancer.) æres-/hedersbevisning, utmerkelse7) ((with capital: with His, Your etc) a title of respect used when talking to or about judges, mayors etc: My client wishes to plead guilty, Your Honour.) herr dommer/borgermester2. verb1) (to show great respect to (a person, thing etc): We should honour the Queen.) ære, heder2) (to do, say etc something which is a reason for pride, satisfaction etc to: Will you honour us with your presence at the meeting?) beære3) (to give (someone) a title, degree etc as a mark of respect for his ability etc: He was honoured for his work with the mentally handicapped.) hedre, utmerke4) (to fulfil (a promise etc): We'll honour our agreement.) innfri, honorere•- honorary- honourable
- honours
- in honour bound
- honour bound
- on one's honour
- word of honour Isubst. \/ˈɒnə\/ eller honor1) ære2) høyaktelse, vørdnad, heder, aktelse3) ærbødighet4) verdighet, opphøydhet5) æresfølelse, ære, æresbegrep, æreskodeks6) ære, privilegium7) ( hos kvinne) kyskhet, ærbarhet8) ( kortspill) honnør, honnørkort9) ( golf) honour, honnør (det å være den første som slår tee-en fordi man vant ved siste hull), det å ha honnørenacceptance for honour ( handel) hedersintervensjon, intervensjonsaksept, aksept av nødlidende vekselacceptor for honour honorantdo honour to gjøre ære på vise ærbødighet overfor, hylledo somebody the honour of gjøre noen den æredo the honours opptre som vert, være den som serverer maten, være den som heller i glassenethe field of honor slagstedet, slagmarkenhave the honour of ha den ære åhonour bright ( hverdagslig) hånden på hjertet, jeg lover, æresord (også som spørsmål), kors på halsen (også som spørsmål)honours ( også) utmerkelser, æresbevisninger, hederstegn, hedersbevisninger (akademisk, også honours degree) forklaring: universitetsgrad ( akademisk) utmerkelse ved en eksamen, laudhonours are even ( britisk) det er en jevn kampan honours man en person som skal avlegge\/har avlagt honours degreehonours of war ( militærvesen) privilegier (gitt til beseiret fiende)honour(s) school eller honour(s) course høyere (spesial)kurs for honours degreehonour were honour is due æres den som æres børin honour bound moralsk forpliktet, æresforpliktetin honour of for å feire, for å hedre, til minne om, i anledningit's a great honour to me det er meg en stor ære, det er en stor ære for mega man of honour en hedersmann, en ærens mannmeet with honour ( økonomi) innløsemilitary honours militær honnør (ved begravelsen av en medsoldat)on my honour på æresord, med hånden på hjerteton my honour and conscience på ære og samvittighetbe on one's honour to være bundet på heder og ære til å, være bundet av sitt æresord tilpay somebody the last honours vise noen den siste ære, følge noen til gravenplace of honour hedersplass, æresplasspoint of honour æressakput someone on his honour avkreve noen æresordthere is honour among thieves det finnes æresfølelse selv blant tyverto somebody's honour be it said til ens heder må det sieswith the full honours med leverop (ved utbringelsen av en skål)word of honour æresord, hedersordIIverb \/ˈɒnə\/ eller honor1) respektere høyt, høyakte2) utmerke, hedre3) ( handel) innfri, honorere, løse inn (veksel)4) akseptere, ta imot5) ( religion) tilbe, høyakte6) beærebe honoured være beæret, ha den ærehonour a challenge ta imot en utfordringhonour somebody with gjøre noen den ære å, beære noen med, hedre noen med• will you honour me with a visit? -
10 intention
- ʃənnoun (what a person plans or intends to do: He has no intention of leaving; He went to see the boss with the intention of asking for a pay rise; If I have offended you, it was quite without intention; good intentions.) hensikt, intensjon, formålformål--------hensiktsubst. \/ɪnˈtenʃ(ə)n\/hensikt, formål, forsett, mening, tanke, intensjon• my intention is to...hensikten min er å...first intention ( filosofi) forestillinghealing by (the) first\/second intention ( medisin) primær\/sekundær sårhelingintentions ( gammeldags) giftermålsplanersecond intention ( filosofi) begrepthe way to hell is paved with good intentions veien til helvete er brolagt med gode forsetterwithout intention ikke med vilje, uten å mene det, uten forsett(of) intentions i beste mening\/hensikt -
11 member
'membə1) (a person who belongs to a group, club, society, trade union etc: The association has three thousand members.) medlem2) (short for Member of Parliament. M.P)•ledd--------lem--------medlemsubst. \/ˈmembə\/1) medlem2) deltaker, tilskuer, tilhører3) (politisk, også Member) representant4) ( språkvitenskap) ledd, del5) ( matematikk) element, ledd6) ( matematikk) en av sidene i en ligning7) ( gammeldags) lem, kroppsdel8) ( forskjønnende) penis, lem9) (bygg, teknikk) element, komponent, del, leddbe a member of være medlem av, tilhørebe the member for representere (en valgkrets)members of Christ ( bibelsk) Kristi lemmer (de kristne)member state medlemsland -
12 noble
'nəubl 1. adjective1) (honourable; unselfish: a noble mind; a noble deed.) edel, fin, nobel2) (of high birth or rank: a noble family; of noble birth.) adelig2. noun(a person of high birth: The nobles planned to murder the king.) adelsmann/-kvinne- nobility- nobly
- noblemanadelig--------adelsmann--------fornemIsubst. \/ˈnəʊbl\/1) adelig, adelsmann, adelskvinne2) ( historisk) nobel (engelsk gullmynt)IIadj. \/ˈnəʊbl\/1) adelig, aristokratisk, høyadelig2) edel, fornem, fin, nobel, forfinet3) staselig, praktfull4) ( overført) edel, nobel, storsinnet, edelmodig, opphøyd -
13 Rt. Hon.
forkortelse for Right Honourable -
14 upright
1. adjective1) (( also adverb) standing straight up; erect or vertical: He placed the books upright in the bookcase; She stood upright; a row of upright posts.) (lodd)rett, rett opp og ned, rank2) ((of a person) just and honest: an upright, honourable man.) rettskaffen, ærlig2. noun(an upright post etc supporting a construction: When building the fence, place the uprights two metres apart.) stolpe, støtterak--------rank--------rett--------rettskaffenIsubst. \/ˈʌpraɪt\/1) stolpe, støtte, påle2) ( også upright piano) pianoIIadj. \/ˈʌpraɪt\/, \/ˌʌpˈraɪt\/1) loddrett, oppreist, rak• put it in upright position!2) ( om person) hederlig, rettskaffenIIIadv. \/ˈʌpraɪt\/, \/ˌʌpˈraɪt\/loddrett, rett opp og ned
См. также в других словарях:
honourable — adj BrE honorable AmE 1.) an honourable action or activity deserves respect and admiration ▪ My father didn t think acting was an honorable profession. 2.) behaving in a way that is morally correct and shows you have high moral standards ▪ a… … Dictionary of contemporary English
honourable — (US honorable) ► ADJECTIVE 1) bringing or worthy of honour. 2) (Honourable) a title given to certain high officials, members of the nobility, and MPs. DERIVATIVES honourably adverb … English terms dictionary
Honourable — (engl., spr.ónnĕrĕbl, »ehrenwert, edel«, abgekürzt Hon.) ist Ehrentitel vor dem Namen der Söhne der Mitglieder des hohen Adels, die keinen Titel führen. Der Titel Most H. gebührt dem Marquis, der Titel Right H, den Earls, Viscounts und Baronen… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Honourable — (engl., spr. ónnörräbbl; abgekürzt: Hon.), ehrenwert, edel, in England als Titel den Namen der Mitglieder des höhern Adels und anderer hochgestellter Personen vorgesetzt, bisweilen mit dem Zusatz Right (spr. reit) oder Most Hon. (sehr ehrenwert) … Kleines Konversations-Lexikon
honourable — British English spelling of HONORABLE (Cf. honorable); also see OR (Cf. or). Related: Honourably … Etymology dictionary
honourable — (Brit.) hon·our·a·ble || É‘nÉ™rÉ™bl / É’n adj. deserving of respect and admiration; trustworthy, reliable, upright, principled (also honorable) n. one who is honest or principled; one who holds the title of Honorable (title of respect given to … English contemporary dictionary
honourable — [[t]ɒ̱nrəb(ə)l[/t]] (in AM, use honorable) 1) ADJ GRADED If you describe people or actions as honourable, you mean that they are good and deserve to be respected and admired. I believe he was an honourable man, dedicated to the people and his… … English dictionary
honourable */ — UK [ˈɒn(ə)rəb(ə)l] / US [ˈɑn(ə)rəb(ə)l] adjective 1) a) morally good and deserving respect Your father was an honourable man. The only honourable thing to do was to say nothing. b) an honourable agreement deserves to be respected because it was… … English dictionary
Honourable — (AmE Honorable) 1. the Honourable (written abbr the Hon) (in Britain) a title placed before the names of various members of the peerage, including the children of barons and viscounts and the daughters and younger sons of earls: the Honourable… … Universalium
Honourable — Hon|our|a|ble BrE Honorable AmE [ˈɔnərəbəl US ˈa:n ] adj 1.) written abbreviation Hon. used in Britain in the titles of children whose father is a lord and in the titles of judges and members of parliament 2.) written abbreviation Hon. used in… … Dictionary of contemporary English
honourable — adj. BE; AE spelling: honorable honourable to + inf. (it is not honourable to deceive them with false promises) * * * [ ɒn(ə)rəb(ə)l] honourable to + inf. (it is not honourable to deceive them with false promises) … Combinatory dictionary