-
81 hedge
he‹ 1. noun(a line of bushes etc planted so closely together that their branches form a solid mass, grown round the edges of gardens, fields etc.) hekk2. verb1) (to avoid giving a clear answer to a question.) gå rundt grøten, komme med påskudd2) ((with in or off) to enclose (an area of land) with a hedge.) innhegne, plante hekk rundt•- hedgehog- hedgerowhekkIsubst. \/hedʒ\/1) hekk2) ( også overført) mur3) innhegning, gjerde4) ( overført) hinder, mur, vern, beskyttelse5) påskudd, utflukt6) ( ved veddemål) helgardering7) hekk-dead hedge skigardsit on the hedge sitte på gjerdet, innta en avventende holdningIIverb \/hedʒ\/1) innhegne, gjerde inn, plante hekk rundt2) ( ofte hedge up) omringe, omslutte, sperre (av)3) plante hekk, klippe hekk, lage gjerder, lage innhegninger4) (ved veddemål, også hedge off) (hel)gardere seg5) komme med påskudd, forsøke å snakke seg bort fra noe, redde seg i land, ro (overført)hedge a bet gardere seg, holde med begge siderhedge in eller hedge about eller hedge round omringe, sperre, sette gjerde omkring, omgi, omslutte ( overført også) omgi, omsluttehedge off avstenge, sperrehedge someone's path with difficulties legge hindring i veien for noen, legge vanskeligheter for noen -
82 heel
hi:l 1. noun1) (the back part of the foot: I have a blister on my heel.) hæl2) (the part of a sock etc that covers this part of the foot: I have a hole in the heel of my sock.) hæl3) (the part of a shoe, boot etc under or round the heel of the foot: The heel has come off this shoe.) hæl2. verb1) (to put a heel on (a shoe etc).) sette hæl på, flikke2) ((usually with over) (of ships) to lean to one side: The boat heeled over in the strong wind.) krenge, legge (seg) over•- - heeled- at/on one's heels
- kick one's heels
- take to one's heels
- to heel
- turn on one's heelhælIsubst. \/hiːl\/1) hæl (på fot, sko, sokker e.l.)2) ( zoologi) baksiden av hoven3) ( også om tid) siste del, siste stykke av noe, slutt4) rest, slant5) (spesielt amer., slang) dagdriver, døgenikt, slubbert, uslingat heels hakk i hæl, i hælene på (noen)be at someone's heels eller be on\/upon someone's heels være like i hælene på noendown at heel(s) ( overført) forhutlet, sjuskethave the heels of eller get the heels of innhente, passere, ta igjenheel of cheese osteskorpekeep somebody under the heels holde noen nedekick one's heels eller cool one's heels ( hverdagslig) måtte vente, smøre seg med tålmodighet drive dankkick up one's heels ( hverdagslig) slå hælene i taket, ha det moro vandre, krepere, dølay by the heels legge i lenker, kaste i fengsel, fengsle, bure inn, arrestereout at heel(s) med hull på (strømpe)hælenshow a clean pair of heels eller take to one's heels ta beina på nakken, stikke avsit on one's heels sitte på hukto heel ( kommando til hund) fot, på plasstread on somebody's heels ( også overført) følge like etter noen, tråkke i hælene på noen ( overført) tråkke noen på tærnetrip up somebody's heels eller kick up somebody's heels spenne bein for noenturn on one's heel(s) snu på hælen, gjøre helt omIIsubst. \/hiːl\/1) ( sjøfart) krengning, slagside2) mastefot3) hæl (akterenden av kjølen)IIIverb \/hiːl\/1) sette hæl(er) på, hælflikke2) følge i hælene på3) (amer., hverdagslig) utstyre med skytevåpen, utstyre med penger4) ( rugby) sparke ut ballen med hælen (fra klyngespill)5) danse (på hælene)heel in a plant jordslå (en plante)heel it danse (på hælene)IVverb \/hiːl\/ ( sjøfart)1) ( også heel over) krenge, legge (seg) over på siden, få slagside2) få (fartøy) til å krenge -
83 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
84 hold
I 1. həuld past tense, past participle - held; verb1) (to have in one's hand(s) or between one's hands: He was holding a knife; Hold that dish with both hands; He held the little boy's hand; He held the mouse by its tail.) holde, bære2) (to have in a part, or between parts, of the body, or between parts of a tool etc: He held the pencil in his teeth; She was holding a pile of books in her arms; Hold the stamp with tweezers.) holde3) (to support or keep from moving, running away, falling etc: What holds that shelf up?; He held the door closed by leaning against it; Hold your hands above your head; Hold his arms so that he can't struggle.) holde (oppe)4) (to remain in position, fixed etc when under strain: I've tied the two pieces of string together, but I'm not sure the knot will hold; Will the anchor hold in a storm?) holde (fast)5) (to keep (a person) in some place or in one's power: The police are holding a man for questioning in connection with the murder; He was held captive.) holde fanget/tilbake6) (to (be able to) contain: This jug holds two pints; You can't hold water in a handkerchief; This drawer holds all my shirts.) romme, inneholde7) (to cause to take place: The meeting will be held next week; We'll hold the meeting in the hall.) (av)holde8) (to keep (oneself), or to be, in a particular state or condition: We'll hold ourselves in readiness in case you send for us; She holds herself very erect.) holde (seg)9) (to have or be in (a job etc): He held the position of company secretary for five years.) ha/bekle en stilling, sitte som10) (to think strongly; to believe; to consider or regard: I hold that this was the right decision; He holds me (to be) responsible for everyone's mistakes; He is held in great respect; He holds certain very odd beliefs.) nære, ha11) (to continue to be valid or apply: Our offer will hold until next week; These rules hold under all circumstances.) gjelde, holde (seg), stå ved makt12) ((with to) to force (a person) to do something he has promised to do: I intend to hold him to his promises.) holde noen til noe, få en til å følge13) (to defend: They held the castle against the enemy.) holde, verne mot14) (not to be beaten by: The general realized that the soldiers could not hold the enemy for long.) holde ut mot15) (to keep (a person's attention): If you can't hold your pupils' attention, you can't be a good teacher.) holde oppmerksomheten16) (to keep someone in a certain state: Don't hold us in suspense, what was the final decision?) (av)holde, feire17) (to celebrate: The festival is held on 24 June.) eie, besitte, sitte/ligge inne med18) (to be the owner of: He holds shares in this company.) holde (seg), vare ved19) ((of good weather) to continue: I hope the weather holds until after the school sports.) (vente) et øyeblikk20) ((also hold the line) (of a person who is making a telephone call) to wait: Mr Brown is busy at the moment - will you hold or would you like him to call you back?) holde (tonen)21) (to continue to sing: Please hold that note for four whole beats.) ta vare på22) (to keep (something): They'll hold your luggage at the station until you collect it.) inneholde, (ville) bringe23) ((of the future) to be going to produce: I wonder what the future holds for me?)2. noun1) (the act of holding: He caught/got/laid/took hold of the rope and pulled; Keep hold of that rope.) tak, grep, hold2) (power; influence: He has a strange hold over that girl.) makt, tak, grep3) ((in wrestling etc) a manner of holding one's opponent: The wrestler invented a new hold.) grep, (bryte)tak, hold•- - holder- hold-all
- get hold of
- hold back
- hold down
- hold forth
- hold good
- hold it
- hold off
- hold on
- hold out
- hold one's own
- hold one's tongue
- hold up
- hold-up
- hold with II həuld noun((in ships) the place, below the deck, where cargo is stored.) lasteromarrest--------bevare--------ha--------hank--------holde--------skaft--------skjefte--------takIsubst. ( holden) \/həʊld\/1) ( også overført) tak, grep, hold2) ( overført) innflytelse, makt, kontroll, tak, grep3) håndtak4) ( bryting) brytetak, grep5) støtte, feste6) ( gammeldags) fengsel, forvaring, varetekt7) ( gammeldags) fort, festningcatch hold of ta tak iget hold of gripe tak ihave a hold on someone ha makt over noen, ha noen i sitt grep, ha innflytelse over noenkeep a firm hold of holde et fast grep omput\/keep something on hold legge noe på is, utsette noe til senererelease one's hold slippe takettake hold begynne å virke, begynne å få effektIIsubst. \/həʊld\/( sjøfart eller luftfart) lasteromhold cargo lastIII1) holde, holde i• could you hold the ladder for me?2) bære, holde oppe3) tåle4) omfavne, holde omkring5) ( handel) holde på varene, ikke selge6) holde (tilbake), holde på, holde i varetekt, holde fengslet7) holde av, reservere8) oppbevare9) ( også overført) holde, beholde• one pizza, please, and hold the anchoviesen pizza uten ansjos, takk10) eie, ha, besitte, være i besittelse av, inneha11) bekle, inneha, sitte i (om stilling, verv, posisjon)12) ha plass til, romme, ta13) inneholde, romme• what does the future hold for us?15) arrangere, avholde, holde (møte, fest e.l.)16) holde seg, vare (ved), vedvare, fortsette• will the fine weather hold?17) fortsette (i en bestemt retning)19) nære, ha (ideer)20) holde fast ved, stå ved21) holde for (å være), regne for (å være), anse for (å være)23) stå ved makt, være gyldig, gjelde, stå fast, stå ved lag24) (amer., slang, narkotika) ha stoff på seg, besitte stoffhold! ( gammeldags) holdt!, stopp!, vent!hold against legge til lasthold an opinion ha en mening, være av en meninghold back holde tilbake, stanse, stoppeskjule, holde skjult, hemmeligholde, fortie sette av, legge av, sparestille seg avventende, forholde seg avventende, nøle, tvile, innta en avventende holdninghold by fastholde, holde fast ved, stå ved rette seg etter, la seg lede av like, ha sansen forhold court være midtpunkt for alles oppmerksomhethold down holde nedebeholde, bli ihold everything! stopp!hold firm holde fast vedhold forth ( ofte nedsettende) snakke i vei, dosereholde for sannsynlighold good være sann, være gyldighold hard! ( britisk) stopp!hold in tøyle, holde i tømmene, beherskeholde tilbakehold in with holde seg inne med, holde seg til venns medhold it! vent litt!, stopp en halv!hold land sitte på landeiendommerhold off holde på avstand, holde fra livet• hold your dog off!holde seg på avstand, holde seg bortevente (med), utsette, drøye (med)hold office sitte ved makten, regjerehold on holde fast holde på plass holde på, holde uthold on! vent litt!, stopp en halv!hold one's breath holde pustenhold oneself well ha god holdninghold one's ground holde stand, ikke bøye av, ikke vikehold one's nose holde seg for nesenhold one's own holde stillingen, klare seg brahold one' s tongue\/peace holde munn, tie, være stillehold one's way gå videre, fortsette på sin veihold on to holde (seg) fast iholde (fast) på, holde fast ved sitte påhold out strekke ut, strekke frem, rekke ut, rekke frem, holde ut, holde fremtilby, gi, loverekke, vare, strekke til• will the food hold out?holde til, oppholde seg holde stand, holde ut, stå i mothold out for stå fast på kravet om avvente, vente til man fårhold out on someone ( hverdagslig) holde tilbake for noen, unnlate å fortelle hele sannheten til noen gi blaffen i ønskene til noenhold over utsettebeholde inntil videre, holde tilbake, sette til side ( jus) beholde embete\/eiendom lenger enn avtalt la fortsette utover fastsatt tid( skogbruk) overholdehold shares sitte på aksjer, sitte med aksjerhold someone cheap ikke ha høye tanker om noenhold someone dear holde av noen, være glad i noenhold someone in contempt forakte noen, nære forakt for noen, ringeakte noenhold someone in honour holde noen i ære, ære noenhold someone's hand ( overført) holde noen i hånden, gi noen moralsk støttehold someone to bail ( jus) avkreve noen kausjonhold something against someone laste noen for noe, la noe telle i noens disfavør, legge en noe til last, bruke noe mot noenhold something back from someone holde noe unna noenhold something over someone la noe utgjøre en konstant trussel for noen, bruke noe som pressmiddel overfor noenhold together holde sammen, binde sammenhenge sammenhold someone to her\/his promise tvinge noen til å holde sitt løftehold that eller hold the view that være av den oppfatning at, mene athold the line ( telekommunikasjon) holde forbindelsen, ikke legge på ( overført) ikke gi etter for presshold the market dominere markedethold the reins ( overført) holde i tømmenehold the stage dominere en samtalehold the title to ha rett på, inneha retten tilhold tight holde seg fasthold trumps ha trumf på hånden, sitte med trumf på håndenhold to stå ved, fastholde, holde fast vedhold up rekke opp, holde opp, holde i været, heve, løfte( til beskuelse) holde frem, vise frem, stille opp holde oppe, støtte holde ut, holde motet oppe stå seg, holde hindre, oppholde, (for)sinke, forhale( om kort) holde tilbake rane, overfalle, plyndrehold up one's head ( overført) holde hodet høythold up to utsette for, gjøre til gjenstand forhold up to ridicule gjøre til latter, latterliggjørehold your horses! (amer.) hold an litt!, stopp en halv!, brems litt!hold your noise! være stille!hold with ( hverdagslig) holde med være enig med være tilhenger av, støttenot hold by ( også) ikke like, mislike -
85 ideal
1. adjective(perfect: This tool is ideal for the job I have in mind.) ideell, perfekt, mønstergyldig2. noun1) (a person, thing etc that is looked on as being perfect: She was clever and beautiful - in fact she was his ideal of what a wife should be.) forbilde, ideal2) (a person's standard of behaviour etc: a man of high ideals.) moral•- idealist- idealism
- idealistic
- idealize
- idealise
- idealization
- idealisation
- ideallyforbilde--------ideal--------ideellIsubst. \/aɪˈdɪəl\/, amer. også: \/aɪˈdiːəl\/ideal, forbildeIIadj. \/aɪˈdɪəl\/, amer. også: \/aɪˈdiːəl\/1) ideell, ønske-, ideal-, drømme-2) perfekt, fullendt3) mønstergyldig, eksemplarisk4) innbilt, bare tenkt, drømt, drømme-5) utopisk6) ( også filosofi) idealistisk -
86 introduce
intrə'dju:s1) ((often with to) to make (people) known by name to each other: He introduced the guests (to each other); Let me introduce you to my mother; May I introduce myself? I'm John Brown.) presentere (seg), introdusere2) ((often with into) to bring in (something new): Grey squirrels were introduced into Britain from Canada; Why did you introduce such a boring subject (into the conversation)?) innføre, bringe på bane3) (to propose or put forward: He introduced a bill in Parliament for the abolition of income tax.) legge fram4) ((with to) to cause (a person) to get to know (a subject etc): Children are introduced to algebra at about the age of eleven.) innføre i, gjøre en kjent med•- introductoryintrodusere--------presentereverb \/ˌɪntrəˈdjuːs\/1) innføre, introdusere2) lansere, komme med, fremleggefremlegge en proposisjon\/et lovforslag3) innlede, begynne4) føre inn, stikke inn5) presentere, introdusere6) gjøre bekjent, la stifte bekjentskapallow me to introduce... får jeg presentere...be introduced ( også) komme i bruk, få innpass, begynne å anvendesintroduce into ( også) introdusere til, innføre tilta opp iføre inn i, stikke inn i( også) gi (til), forlene medtilføyeintroduce into society innføre\/la debutere i selskapslivetintroduce oneself presentere segintroduce someone to presentere noen for, introdusere noen for -
87 juvenile
1) (( also noun) (a person who is) young or youthful: She will not be sent to prison - she is still a juvenile; juvenile offenders.) ung(dommelig), barne-, ungdoms-2) (childish: juvenile behaviour.) barnsligIsubst. \/ˈdʒuːvənaɪl\/, amer. også: \/ˈdʒuːvən(ə)l\/1) tenåring, ungt menneske, barn2) (amer.) ungdomsbok, barnebokfor juveniles ( også) tillatt for barnIIadj. \/ˈdʒuːvənaɪl\/, amer. også: \/ˈdʒuːvən(ə)l\/1) ungdoms-, barne-2) ( litterært) ungdommelig, ung3) umoden, naiv, juvenil, barnslig -
88 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
89 lace
leis 1. noun1) (a string or cord for fastening shoes etc: I need a new pair of laces for my tennis shoes.) (sko)lisse, snor, reim2) (delicate net-like decorative fabric made with fine thread: Her dress was trimmed with lace; ( also adjective) a lace shawl.) blonde, knipling(er)2. verb(to fasten or be fastened with a lace which is threaded through holes: Lace (up) your boots firmly.) snøreknipling--------lisseIsubst. \/leɪs\/1) snor, bånd, lisse, reim2) blonde, kniplingblondepynt, blondebesetning, kniplingspynt3) ( flertall) kniplinger4) ( uniform) snor, tresse5) (hverdagslig, også lacing) kaffedokter, forklaring: brennevin som tilsetning i annen drikke6) ( slang) pengerIIverb \/leɪs\/1) snøresko som kan snøres \/ snøresko2) pynte med snorer, besette med snorer, pynte med tresser, besette med tresser3) pynte med blonder, besette med blonder, pynte med kniplinger, besette med kniplinger4) træ, træ i (snorer, lisser)5) ( hverdagslig) sprite opp, tilsette brennevin, blande i6) ( sjøfart) lisse7) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, piskebe laced with ( også overført) være tilsatt, inneholde, være full avlace into (hverdagslig, også overført) jule opp, skjelle ut, gi en overhaling, slå løs pålace someone into something snøre noen inn i noe, (f.eks. et stramt plagg)lace someone's jacket ( slang) gi noen en omgang julinglace through træ gjennomlace together snøre sammen, snøre tillace up snøre, snøre sammen, snøre til -
90 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
91 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
92 lift
lift 1. verb1) (to raise or bring to a higher position: The box was so heavy I couldn't lift it.) løfte, heve2) (to take and carry away: He lifted the table through into the kitchen.) bære bort3) ((of mist etc) to disappear: By noon, the fog was beginning to lift.) lette4) (to rise: The aeroplane lifted into the air.) lette, ta av2. noun1) (the act of lifting: a lift of the eyebrows.) heving, løft(ing)2) ((American elevator) a small enclosed platform etc that moves up and down between floors carrying goods or people: Since she was too tired to climb the stairs, she went up in the lift.) heis; skiheis3) (a ride in someone's car etc: Can I give you a lift into town?) skyss; haik4) (a raising of the spirits: Her success in the exam gave her a great lift.) oppmuntring•- lift offelevator--------heis--------heve--------lette--------løfteIsubst. \/lɪft\/1) løft, løfting, heving2) ( overført) hjelp, håndsrekning3) ( overført) løft4) skyss, haik, lift5) ( mekanikk) løftehøyde, stigehøyde6) ( om pris eller mengde) stigning, økning7) heis, elevator8) ( hverdagslig) tyveri, plagiat, kopi9) ( sjøfart) løft, topplente, løftesluse10) reisning (kroppsholdning)11) forklaring: oppbygd hæl på eller innlegg i skotøy som gir ekstra høyde eller korrigerer ulik lengde på benene15) (TV) svartavvik, svarthøyninggive somebody a lift gi noen en håndsrekning, hjelpe noen gi noen skyss, la noen sitte pålift attendant heisførerthumb a lift eller thumb a ride forsøke å få haik, haikeIIverb \/lɪft\/1) ( også overført) løfte (på), løfte opp, heve (på), heve opp2) heve, oppheve3) løfte seg, heve seg4) ( også overført) lette, spre seg, svinne5) ( om rotfrukter) ta opp, grave opp6) ( hverdagslig) rappe, kvarte, stjele, lette7) ( hverdagslig) plagiere, kopiere8) ( om pris eller mengde) stige, øke9) (slang, arrestere) hekte, knipe10) utføre kosmetisk kirurgi, gi ansiktsløftning11) transportere med fly13) ( om person eller lag) forbedre rangeringhave one's face lifted gjennomgå en ansiktsløftninglift at løfte i, løfte pålift a word out of its context ta et ord ut av sammenhengenlift from løfte opp fralift into løfte opp i, løfte opp tillift off løfte av ( romteknologi eller luftfart) starte, lette (spesielt vertikalt)lift one's hand ( for å avlegge ed) løfte hånden, heve håndenlift one's hand against løfte hånden mot (true)lift (up) one's hands ( også i bønn) løfte sine henderlift one's spirits bedre humøretlift to løfte opp til, løfte opp motlift up løfte opp, hevelift upon løfte opp pålift up one's head ( overført) løfte hodet, fatte nytt mot -
93 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
94 likewise
1) (in the same or a similar manner: He ignored her, and she ignored him likewise.) på samme måte, likeså2) (also: Mrs. Brown came, likewise Mrs. Smith.) likeledesogsåadv. \/ˈlaɪkwaɪz\/1) på samme vis, på samme måte, likeledes, likeså2) også, i tillegg, dessuten, likeledes3) i like måte• have a nice time! - likewise!do likewise gjøre likedan, gjøre det sammego, and do thou likewise ( bibelsk eller spøkefullt) gå du bort og gjør likeså -
95 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
96 loggerhead
subst. \/ˈlɒɡəhed\/3) ( teknikk) forklaring: langskaftet redskap med en kule som varmes opp og anvendes til smelting av tjære e.l.4) (gammeldags, også loghead) dust, tulling5) ( hvalfangstfartøy) forklaring: påle som harpunlinen kveiles rundtbe at loggerheads krangle, være i tottene på hverandre, strides -
97 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
98 lower
1) (to make or become less high: She lowered her voice.) senke, sette ned, dempe2) (to let down: He lowered the blinds.) heise/slippe ned, senkesenkeIsubst. \/ˈləʊə\/se ➢ lour, 1IIverb \/ˈləʊə\/1) ( også overført) senke, sette ned2) ( om lyd) senke, dempe, avta, skru ned (volumet)3) ( musikk) senke (toneleiet), legge lavere4) ( om flagg) fire, ta ned5) ( sjøfart) låre, fire (ned), sette ut6) synke, falle, gå ned, bli lavere, minke, avta7) ( hverdagslig) helle i seg, svelge8) ( også lour) se bister ut, se ond ut, se truende utlower into senke ned ilower oneself (to do something) nedverdige seg, ydmyke seg, nedlate seglower one's tone ( overført) dempe seg, jekke seg nedlower the boom on (amer., hverdagslig) behandle hardhendt sette en stopper forIIIverb \/ˈlaʊə\/se ➢ lour, 2IVadj. \/ˈləʊə\/1) ( komparativ av low) lavere2) underste, under-, nedre3) (geologi, arkeologi) eldre, nedre (lag)4) (amer., skolevesen) forklaring: det nederste av to påfølgende årstrinn5) ( biologi) laverestående6) (geografi, ofte i stedsnavn) nedre, søndre, sør-the lower classes de lavere klassene, underklassenlower deck ( sjøfart) underdekk, lavere dekk banjerdekk underoffiserer og mannskaplower limit nedre grense, minimumsgrensethe lower school småskolenthe lower world jorden underverdenen, helveteVadv. \/ˈləʊə\/lavere, lengre (ned)lower down lengre ned -
99 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
100 marcel
Isubst. \/mɑːˈsel\/, foranstilt også: \/ˈmɑːsel\/(hårpleie, også marcel wave) ondulasjonIIverb \/mɑːˈsel\/(hårpleie, også marcel wave) ondulere
См. также в других словарях:
OGSA — Open Grid Services Architecture (Computing » General) * Oregon Green Schools Association (Community) * Odessa Girls Softball Association (Community » Sports) * Oceanside Girls Softball Association (Community » Sports) … Abbreviations dictionary
også — og|så adv … Dansk ordbog
OGSA — abbr. Open Grid Services Architecture … United dictionary of abbreviations and acronyms
OGSA-SEC-WG — Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » General) Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » Security) … Abbreviations dictionary
Alias — Også kaldet, aka … Danske encyklopædi
Cirrocumulus — Også kaldet makrelskyer. Højtliggende lagskyer med tydelig bølgeformet struktur. De består af iskrystaller og befinder sig normalt mellem 5 13 km over jordoverfladen … Danske encyklopædi
Cirrostratus — Også kaldet slørskyer. Højtliggende tågeagtige skyer uden tydelig struktur. De befinder sig normalt i en højde af 5 13 km og består af iskrystaller. Solen ses tydeligt igennem, og lysets brydning i iskrystallerne danner til tider en halo … Danske encyklopædi
Elefantiasis — Også kaldet elefantsyge er en tropesygdom, som er forårsaget af den snyltende rundorm Filaria Sanguis. Ormene tilstopper lymfekarrene, hvorved de ophobes, og karrene svulmer op. Forekommer især i benene (Elefantben) … Danske encyklopædi
Fortids førfremtid. — Også kaldet: konditionalis 2 og præteritums futurum exactum. Ex: jeg har villet synge … Danske encyklopædi
Garvesyre — Også kaldet tanniner. En gruppe kemiske stoffer der kan give både en snerpende fornemmelse og en bitter smag, hvis ikke de kontrolleres under vinifikationen. En vin får sin garvesyre fra druernes skaller og fra egefade hvis den lagres på træ.… … Danske encyklopædi
Skånelandske flag — Også fejlagtig kaldet det skånske flag. Det skånelandske flag er rødt med gult kors, og er måske Nordens ældste korsflag, endnu ældre end Dannebrog(!), med rødder i det lundensiske ærkebispestift i middelalderen. Nylanceredes i 1800 erne af… … Danske encyklopædi