-
1 frontier
1) (a boundary between countries: We crossed the frontier; ( also adjective) a frontier town.) grense(-)2) (the farthest area of land on which people live and work, before the country becomes wild and deserted: Many families went to make a new life on the frontier.) koloniseringsgrense3) (the limits or boundaries (of knowledge etc): the frontiers of scientific knowledge.) grense(land)grensesubst. \/ˈfrʌntɪə\/1) ( mellom stater) grense2) ( også overført) grenseområde, grenseland3) forskningsfelt4) ( foranstilt) grense- -
2 store
sto: 1. noun1) (a supply of eg goods from which things are taken when required: They took a store of dried and canned food on the expedition; The quartermaster is the officer in charge of stores.) lager, depot, forråd2) (a (large) collected amount or quantity: He has a store of interesting facts in his head.) lager, forråd3) (a place where a supply of goods etc is kept; a storehouse or storeroom: It's in the store(s).) lager, proviantrom4) (a shop: The post office here is also the village store; a department store.) butikk, forretning2. verb1) (to put into a place for keeping: We stored our furniture in the attic while the tenants used our house.) lagre, oppbevare2) (to stock (a place etc) with goods etc: The museum is stored with interesting exhibits.) lagre; forsyne•- storage- storehouse
- storeroom
- in store
- set great store by
- set store by
- store upbutikk--------depot--------forretning--------forråd--------lagerIsubst. \/stɔː\/1) ( også overført) forråd, lager2) proviant3) ( i flertall) forråd, depot4) ( britisk) varehus5) (amer.) butikk, forretning, supermarked, varehus6) magasin, lagerbygning7) (britisk, EDB) minne, lager8) ( gammeldags) (stor) mengdebe in store for someone vente noenin store i forråd, i reserve, på lager i beredskap, i ventelay in stores for the winter legge seg opp vinterforrådset\/lay store by sette pris på legge vekt påthat's a treat in store det er noe hyggelig å se frem tilwhat has the future in store for us? hva vil fremtiden bringe?IIverb \/stɔː\/1) lagre, oppbevare, magasinere2) ( også overført) utruste, forsyne, fylle3) ( EDB eller elektronikk) lagre4) forsyne med proviant, proviantere, ta inn proviant5) (elektronikk e.l., også store up) akkumulere, samle opp6) kunne lagresstore away eller store up legge opp (lager av), samle (på lager), legge opp forråd av, akkumulere -
3 examination
1) ((a) close inspection: Make a thorough examination of the area where the crime took place; On examination the patient was discovered to have appendicitis.) undersøkelse2) ((also exam) a test of knowledge or ability: school examinations; She is to take a French/dancing exam; ( also adjective) examination/exam papers; He failed/passed the English exam.) eksamen, prøve3) ((a) formal questioning (eg of a witness).) forhør, avhøreksamen--------eksaminasjon--------gransking--------inspeksjon--------prøvesubst. \/ɪɡˌzæmɪˈneɪʃ(ə)n\/, \/eɡˌzæmɪˈneɪʃ(ə)n\/1) undersøkelse, granskning, ettersyn, gjennomgåelse• have you done the examination of tickets?2) tentamen, prøve, eksamen, eksaminasjon• I didn't fail in the examination!3) ( jus) forhør, avhørexamination of\/into something undersøkelse av noego in for an examination ha legeundersøkelsego up for an examination gå opp til eksamenmake up an examination kontinuere, ta eksamen på nytton examination ved (nærmere) undersøkelse, ved (nærmere) ettersynpass an examination bestå en prøve, stå på en eksamenput somebody through an examination ( også) avhøre noensit for an examination gå opp til eksamenwithout further examination uten nærmere undersøkelse -
4 bow
I 1. verb1) (to bend (the head and often also the upper part of the body) forwards in greeting a person etc: He bowed to the ladies; They bowed their heads in prayer.) bukke; bøye hodet2) ((with to) to accept: I bow to your superior knowledge.) bøye seg for2. noun(a bowing movement: He made a bow to the ladies.) bukk; hodebøyning- bowedII 1. bəu noun1) (a springy curved rod bent by a string, by which arrows are shot.) bue2) (a rod with horsehair stretched along it, by which the strings of a violin etc are sounded.) bue3) (a looped knot of material: Her dress is decorated with bows.) sløyfe2. noun((often in plural) the front of a ship or boat: The waves broke over the bows.) baug, forskipbaug--------bueIsubst. \/baʊ\/bukking, nikking, bukk, nikkmake one's bow gjøre sin entré debutere gjøre sorti ( høytidelig) bukketake a bow ta imot applaus, bukke og takkeIIsubst. \/bəʊ\/1) runding, bøy, bue2) (pil)bue3) ( til strykeinstrument) bue4) ( musikk) bueføring5) rosett, sløyfe6) ( poetisk) regnbue7) ( hestesport) salbue8) (amer.) brilleinnfatning, brillestangdraw a long bow overdrive, ta litt hardt idraw the bow spenne buenhave two\/many strings to one's bow ha flere strenger å spille på, ha flere ressurser å ta avIIIsubst. \/baʊ\/1) (sjøfart, ofte flertall) baug, forstavn2) ( roing) forreste roer, baugmann3) ( roing) forreste åreon the port\/starboard bow på babord\/styrbord baugIVverb \/baʊ\/1) bukke, nikke, hilse med et bukk2) bøye, krøke3) bøye seg, underkaste segbow and scrape bukke og skrapebow down before bøye kne for, gjøre knefall forbe bowed down with være tynget av bugne avbow one's assent nikke samtykkendebow oneself out gå bukkende ut, gå ut med et bukkbow one's thanks bukke til takk, bøye hodet til takkbow somebody in\/out bukke noen inn\/ut, følge noen inn\/utbow to somebody bukke for noenbow to the inevitable finne seg i det uunngåeligeVverb \/bəʊ\/stryke, forklaring: spille med bue på strykeinstrument -
5 field
fi:ld 1. noun1) (a piece of land enclosed for growing crops, keeping animals etc: Our house is surrounded by fields.) jorde, åker, eng2) (a wide area: playing fields (= an area for games, sports etc).) mark, slette, bane, område3) (a piece of land etc where minerals or other natural resources are found: an oil-field; a coalfield.) felt, leie4) (an area of knowledge, interest, study etc: in the fields of literature/economic development; her main fields of interest.) fagfelt/-område5) (an area affected, covered or included by something: a magnetic field; in his field of vision.) (magnet-/kraft)felt6) (an area of battle: the field of Waterloo; ( also adjective) a field-gun.) slagmark2. verb((in cricket, basketball etc) to catch (the ball) and return it.) gripe/stoppe (ballen) og returnere- fieldworkdisiplin--------felt--------flate--------flyplass--------jorde--------kule--------mark--------plan--------sfære--------slagmark--------slette--------åkerIsubst. \/fiːld\/1) jorde, åker, eng, mark, land2) felt, -felt, -plass• airfield3) område, fag(område)4) ( fysikk) felt5) ( militærvesen) felt, slagmark, slag6) ( sport) plass, baneidrettsplass \/ idrettsbane7) (sport, kollektiv) felt, deltakere8) (sport, cricket, baseball) utespiller, utelag9) (heraldikk, kunst e.l.) felt, bunn, bakgrunnback a horse against the field holde på en hest mot hele det øvrige feltetbring into the field føre i feltenfair field and no favour rettferdig behandlingfield of force kraftfeltfield of vision synsfelt, horisonthold the field holde skansen, ikke la seg beseirein the field ute på jordet i feltenin the field of politics på det politiske plankeep the field fortsette felttoget, holde standleft field (softball, baseball) venstre banedellose the field lide nederlagbe outside one's field ligge utenfor ens område, ikke være ens fagområdeplay the field gå ut med stadig nye mennesker av motsatt kjønnright field (softball, baseball) høyre banedelstudies in the field studier i felten, feltstudiertake the field dra i feltenwin the field gå av med seierenwork in the field arbeide på åkeren\/jordetIIverb \/fiːld\/1) (cricket, baseball) stoppe og returnere (ballen)2) ( sport) stille opp (et lag\/spillere)3) ( militærvesen) sette inn -
6 love
1. noun1) (a feeling of great fondness or enthusiasm for a person or thing: She has a great love of music; her love for her children.) kjærlighet2) (strong attachment with sexual attraction: They are in love with one another.) forelskelse3) (a person or thing that is thought of with (great) fondness (used also as a term of affection): Ballet is the love of her life; Goodbye, love!) kjæreste, elskede; (store) kjærlighet4) (a score of nothing in tennis: The present score is fifteen love (written 15-0).) null2. verb1) (to be (very) fond of: She loves her children dearly.) elske, være glad i2) (to take pleasure in: They both love dancing.) være glad i, ha glede av•- lovable- lovely
- loveliness
- lover
- loving
- lovingly
- love affair
- love-letter
- lovesick
- fall in love with
- fall in love
- for love or money
- make love
- there's no love lost between themelske--------likeIsubst. \/lʌv\/1) kjærlighet, forelskelse, hengivenhet, elskov, lyst2) hilsen3) (som flertall: loves) kjærlighetshistorier4) ( som tiltaleord) elskling, kjære, elskede• my love!5) ( til fremmed person) forklaring: kjære deg (ikke tilsvarende på norsk)• come in here, love6) ( hverdagslig) elskelig person, søtt menneske, bedårende menneske• do that, there's a love7) ( i tennis e.l.) null• love allall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfall in love with forelske seg i, bli glad ifall out of love with someone ( hverdagslig) slutte å være forelsket i noenfor love av kjærlighet, for kjærlighetens skyldfor fornøyelsens skyld, for sakens egen skyldfor love or money ( hverdagslig) for alt i verden, for noen prisfor the love of God! ( ofte som utbrudd) for Guds skyld!for the love of Mike! (hverdagslig, utbrudd) for himmelens skyld!, i himmelens navn!in love forelsketlabour of love se ➢ labour, 1Love Amor, kjærlighetsgudenlove at first sight kjærlighet ved første blikklove for someone kjærlighet til noen, forelskelse i noenlove in a cottage luft og kjærlighetlove of adventure eventyrlystlove of something kjærlighet til noe, forkjærlighet for noelove poem kjærlighetsdiktlove towards hengivenhet forold love is not soon forgotten ( ordtak) gammel kjærlighet ruster ikkesend someone one's love hilse til noenthere's no\/little\/not much love lost between us\/them vi\/de tåler ikke hverandreunlucky at cards, lucky in love se ➢ card, 1IIverb \/lʌv\/1) ( om levende vesener) elske, være glad i, være forelsket i, holde av• she loves me, she loves me nothun elsker, elsker ikke2) ( om ting eller aktiviteter) være glad i, like godt, elske, sette pris påjeg ville gjerne ha blitt lenger, menlove me, love my dog ta meg som jeg er -
7 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det?
См. также в других словарях:
Knowledge management — (KM) comprises a range of strategies and practices used in an organization to identify, create, represent, distribute, and enable adoption of insights and experiences. Such insights and experiences comprise knowledge, either embodied in… … Wikipedia
Knowledge base — A knowledge base (abbreviated KB, kb or Δ[1][2]) is a special kind of database for knowledge management, providing the means for the computerized collection, organization, and retrieval of knowledge. Also a collection of data representing related … Wikipedia
Knowledge divide — IntroductionIn the 21st century, the emergence of the knowledge society becomes pervasive(UNESCO, 2005). The transformations of world’s economy and of each society have a fast pace. Together with information and communication technologies (ICT)… … Wikipedia
Knowledge management system — merge|Knowledge Management|Talk:Knowledge Management System#Merger proposal|date=May 2008Knowledge Management System (KM System) refers to a (generally IT based) system for managing knowledge in organizations, supporting creation, capture,… … Wikipedia
Knowledge Management — (KM) comprises a range of practices used by organisations to identify, create, represent, distribute and enable adoption of what it knows, and how it knows it. It has been an established discipline since 1995 [Stankosky, 2005] with a body of… … Wikipedia
Knowledge worker — Knowledge workers in today s workforce are individuals who are valued for their ability to act and communicate with knowledge within a specific subject area. They will often advance the overall understanding of that subject through focused… … Wikipedia
Knowledge — • Knowledge, being a primitive fact of consciousness, cannot, strictly speaking, be defined; but the direct and spontaneous consciousness of knowing may be made clearer by pointing out its essential and distinctive characteristics Catholic… … Catholic encyclopedia
Knowledge transfer — in the fields of organizational development and organizational learning is the practical problem of transferring knowledge from one part of the organization to another (or all other) parts of the organization. Like Knowledge Management, Knowledge … Wikipedia
Knowledge of Jesus Christ — • Knowledge of Jesus Christ, as used in this article, does not mean a summary of what we know about Jesus Christ, but a survey of the intellectual endowment of Christ Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Knowledge of Jesus Christ … Catholic encyclopedia
Knowledge market — is a mechanism for distributing knowledge resources. There are two views on knowledge and how knowledge markets can function. One view uses a legal construct of intellectual property to make knowledge a typical scarce resource, so the traditional … Wikipedia
Knowledge Mobilization — may be defined as putting available knowledge into active service to benefit society. It may be knowledge that has been gathered through systematic study or through experience. Both the research knowledge and experiential wisdom are worth sharing … Wikipedia