-
61 edging
noun (a border or fringe round a garment: gold edging.) kant(ing), kantebånd, bord, randsubst. \/ˈedʒiŋ\/1) kant, bord, rand, innfatning, innramming2) kanting, kantklipping -
62 encore
'oŋko:noun, interjection((a call from an audience for) a repetition of a performance, or (for) a further performance: The audience cried `Encore!'; The singer gave two encores.) ekstranummer, dakapoIsubst. \/ɒŋˈkɔː\/, \/ˈɒŋkɔː\/1) ekstranummer, dakaponummer• give\/sing an encore2) dakapo(rop), innrop(ing), fremkallingto get an encore få krav om et ekstranummerIIverb \/ɒŋˈkɔː\/, \/ˈɒŋkɔː\/1) forlange ekstranummer av2) rope dakapo (til), kalle inn (igjen)IIIinterj. \/ɒŋˈkɔː\/dakapo -
63 encouragement
noun words of encouragement; He must be given every encouragement.) oppmuntring, framhjelp(ing)oppmuntringsubst. \/ɪnˈkʌrɪdʒmənt\/, \/enˈkʌrɪdʒmənt\/oppmuntring, oppfordring, ansporingact as an encouragement on virke oppmuntrende påcries of encouragement oppmuntrende tilropencouragement to do something oppmuntring til å gjøre noe -
64 enlargement
1) (something enlarged, especially a photograph.) forstørrelse2) (the act of enlarging or state of being enlarged: Enlargement of the glands in the neck is usually a sign of illness.) forstørring, utvidelse, påbygg(ing)subst. \/ɪnˈlɑːdʒmənt\/, \/enˈlɑːdʒmənt\/1) ( fotografi) forstørrelse2) utvidelse, forøkelse, økning, det å gjøre noe større -
65 entrance
I 'entrəns noun1) (a place of entering, eg an opening, a door etc: the entrance to the tunnel; The church has an impressive entrance.) inngang, innkjørsel, innseiling2) ((an) act of entering: Hamlet now makes his second entrance.) inntreden, inntog, entré3) (the right to enter: He has applied for entrance to university; ( also adjective) an entrance exam.) adgang, opptak(ing); adgangs-, opptaks-•- entrantII verb(to fill with great delight: The audience were entranced by her singing.) henrive, henrykke, trollbindeentré--------inngangIsubst. \/ˈentr(ə)ns\/1) inngang, entré, innkjørsel, innseiling, innfartsvei2) det å gå inn, det å komme inn, inntreden, entré (også teater)3) adgangapply for entrance at a school søke om opptak ved en skoleforce an entrance into tiltvinge seg adgang til, bryte seg inn itiltvinge seg adgang til huset \/ bryte seg inn i husetfree entrance fri\/gratis adgangmake one's entrance gjøre sin entré holde sitt inntogpay one's entrance (fee) betale entré\/inngangspengerprivate entrance privat inngangseparate entrance egen inngangIIverb \/ɪnˈtrɑːns\/, \/enˈtrɑːns\/1) henrive, trollbinde, henrykke2) få til å falle i trance, bringe i trance -
66 fastening
subst. \/ˈfɑːsnɪŋ\/1) fastgjøring, fastsetting, sammensetting, knepping2) feste(anordning), bånd, bind(ing), reim, knepping, lås, vindushasp, vinduskrok, (ski)binding -
67 filling
noun (anything used to fill: The filling has come out of my tooth; He put an orange filling in the cake.) fyll(ing), sparkel, plombefyll--------fylling--------plombeIsubst. \/ˈfɪlɪŋ\/1) fylling, plombering2) ( konkret) fyllstoff3) plombe4) ( bygg) fyllekalk, steinfyll5) fyll6) (amer., veving) islett, innslag, veftIIadj. \/ˈfɪlɪŋ\/1) mettende, fyllende2) fyll-, fyllings- -
68 film test
subst.prøvefilm(ing) -
69 flare-up
subst. \/ˈfleərʌp\/1) (plutselig) oppbluss(ing) (også overført)2) ( hverdagslig) oppbrusing, krangel, slagsmål, bråkflare-up of anger plutselig raserianfall -
70 flow
fləu 1. verb1) (to move along in the way that water does: The river flowed into the sea.) renne, strømme, flyte2) ((of the tide) to rise: The boat left the harbour when the tide began to flow.) stige2. noun(the act of flowing: a flow of blood; the flow of traffic.) flyt(ing), (gjennom)strømmingelv--------flyte--------menstruasjon--------renne--------strøm--------strømmeIsubst. \/fləʊ\/1) ( også overført) flyt, strøm2) ( overført) tilstrømning3) gjennomstrømning, tilgang4) overflod5) (om klær, hår) bølger6) oversvømmelse7) ( om tidevann) stigning, flodet er flo \/ tidevannet stiger8) ( fysikk) strømning, strømningshastighet9) ( maling) flyteevne10) menstruasjonsblødning, mensebb and flow se ➢ ebb, 1(a) flow of -flom, -strømgo against the flow ( overført) gå mot strømmengo with the flow ( overført) flyte med strømmen, gjøre som alle andre ta det som det kommer, akseptere sin skjebnein full flow i full sving ( om tale) i en flom, i en strømmenstrual flow mens, menstruasjonsblødningIIverb \/fləʊ\/1) ( også overført) flyte, renne, strømme2) flomme over, strømme ut3) ( om tidevann) flø4) ( om vers e.l.) flyte lett, gli godt5) (om hår, klesplagg) bølge, falle, flomme6) ( også overført) renne over, flomme overebb and flow se ➢ ebb, 1flow freely renne i strie strømmer, flyte frittflow into renne ut i, munne ut iflow with flyte av, flyte over av -
71 gasp
1. noun(the sound made by suddenly breathing in, eg because of surprise or sudden pain: a gasp of fear.) gisp(ing)2. verbHe gasped with pain.) gispe, snappe etter luftgispeIsubst. \/ɡɑːsp\/stønning, pesing, tung pustingat one's last gasp ( om person) like før slutten, døen nærat the last gasp ( overført) like før slutten, siste krampetrekningfight to the last gasp kjempe til siste åndedragin gasps i tunge pustIIverb \/ɡɑːsp\/snappe etter pusten, gispe, puste tungt, stønnebe gasping for lengte etter, være desperat etterbe gasping with rage nesten miste pusten av raserigasp for breath eller gasp for air snappe etter pusten, hive etter pusten, gispe etter luftgasp out stønne frem, pese fremmake somebody gasp ( overført) gjøre noen stum, ta pusten fra noen -
72 gerund
subst. \/ˈdʒer(ə)nd\/1) ( grammatikk) gerundium2) ( i engelsk grammatikk) verbalsubstantiv på «-ing» -
73 glow
ɡləu 1. verb1) (to give out heat or light without any flame: The coal was glowing in the fire.) gløde2) (to have red cheeks because of heat, cold, emotion etc: The little boy glowed with pride.) stråle/blusse (av)2. noun(the state of glowing: the glow of the coal in the fire.) glød(ing)- glowing- glow-wormglimtIsubst. \/ɡləʊ\/1) glød, rødme, hete2) ( overført) glød, varme• with a glow of faith, he walked away from the meetingin a glow of enthusiasm med glødende entusiasmeIIverb \/ɡləʊ\/1) ( også overført) gløde, blusse, brenne2) stråle, glinseglowing with health stråle av sunnhet, strutte av sunnhet -
74 groan
ɡrəun 1. verb(to produce a deep sound (because of pain, unhappiness etc): He groaned when he heard that he had failed his exam; The table was groaning with food (= there was a great deal of food on it).) stønne, bære seg2. noun(a deep sound: a groan of despair.) stønn(ing)stønn--------stønneIsubst. \/ɡrəʊn\/1) stønn, jammer, sukkoppgitte sukk \/ misfornøyd mumling2) snøft, misfornøyd grynt3) knaking, brakingIIverb \/ɡrəʊn\/1) stønne, bære seg, jamre2) knake3) sukke4) bugne, være overfylt av, være overlesset medgroan beneath\/under lide under, bli hemmet av, bli holdt tilbake avgroan down hysje nedgroan for lengte etter, se lengselsfullt ettergroan to do something lengte etter å få gjøre noegroan with stønne av, jamre avbugne av, bli overfylt av, være overlesset med -
75 grunt
1. verb1) (to make a low, rough sound: The pigs grunted when the farmer brought their food.) grynte2) ((of people) to say in a way that sounds like grunting: He grunted that he was too busy to talk to me.) grynte2. noun(a low, rough sound: a grunt of disapproval.) grynt(ing)gryntIsubst. \/ɡrʌnt\/1) grynt, snøft2) grynting, snøfting3) ( hverdagslig) kraft, styrke4) (spesielt amer., hverdagslig) infanterisoldat, marinesoldatIIverb \/ɡrʌnt\/grynte (frem), snøfte (frem) -
76 hitch
hi 1. verb1) (to fasten to something: He hitched his horse to the fence-post; He hitched his car to his caravan.) tjore, hekte, binde fast2) (to hitch-hike: I can't afford the train-fare to London - I'll have to hitch.) haike2. noun1) (an unexpected problem or delay: The job was completed without a hitch.) vanske, knute, hindring2) (a kind of knot.) stikk(knute)3) (a sudden, short pull upwards: She gave her skirt a hitch.) rykk, trekk•- hitch-hiker
- hitch a lift/ride
- hitch uphindring--------stikkIsubst. \/hɪtʃ\/1) vanske(lighet), problem, hinder, hindring, hake, aberdet ligger en hindring et sted \/ det har floket seg til et sted2) rykk, hiv, trekk3) halting, humping, hinking4) ( sjøfart) stikk, knute5) festing, tjoring, kobling6) (amer., militærvesen, slang) tjenesteperiode7) ( hverdagslig) gratis skyss, haik(ing)technical hitch teknisk problemwithout a hitch perfekt, uten problemerIIverb \/hɪtʃ\/1) dra, heise, rykke, hale2) binde fast, knytte fast, tjore, hefte fast, koble, feste3) ( hverdagslig) haike4) ( også hitch on) hekte seg fast, henge seg fast5) ( hverdagslig) halte, humpe, bevege seg rykkvis6) ( om hest) stryke, slå skankget hitched (up) bli gift, gifte seg, slå sine pjalter sammenhitch a lift eller hitch a ride haike, få skysshitched (up) ( hverdagslig) gifthitch one's wagon to a star sette seg høye mål, sikte mot stjernene ( hverdagslig) skaffe seg innflytelsesrike forbindelserhitch up dra opp, heise opp, spenne for -
77 honk
hoŋk 1. noun((a sound like) the cry of a goose or the sound of a motor-car horn.) tut(ing)2. verb(to make such a noise: Don't honk that horn any more - you'll disturb the neighbours.) tute (i horn)tutIsubst. \/hɒŋk\/1) skrik, snadring (av villgjess)2) ( om bilhorn) tut, bert3) tuting, bertingIIverb \/hɒŋk\/1) (om bilhorn, om sjåfør) tute, berte2) ( sykling) stå og trå (på pedalene)3) (britisk, hverdagslig) spy -
78 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
79 in
(in(to) usually small pieces: The broken mirror lay in bits on the floor; He loves taking his car to bits.) småstykker, i stykkerhos--------inn--------om--------tommeIsubst. \/ɪn\/bare i uttrykkhave an in with someone (amer., hverdagslig) stå på god fot med noenthe ins and outs alle kunster og knep, alle detaljerIIadj. \/ɪn\/1) in, moderne, på moten, populær2) innkommende3) som går innoverIIIadv. \/ɪn\/1) inn2) inntil, nærmest kroppen3) inne, i hus4) hjemme, til stede5) fremme, ankommet, her, der6) ( i cricket og baseball) inne7) ( hverdagslig) moderne, in, innebe in for kunne vente seg, regne med, komme til å treffe påvære påmeldt, ha meldt seg påkonkurrere omvære oppe i, være oppe til, gå opp i, gå opp tilvære engasjert for, ha satset• he is in for £500han har satset £500be in for it være ille ute, være\/komme i en knipe, få det hett rundt ørenebe in on ( hverdagslig) være med i\/på, ha del i, delta i• if there's any profit, I want to be in on itdersom det er noe å tjene, vil jeg være med på detha greie påhave it in for somebody ( hverdagslig) ha et horn i siden til noenkeep\/be in with være på god fot medIVprep. \/ɪn\/1) ( om beliggenhet) i, på, vedvi bor på landet, vi bor på (lands)bygda2) ( om retning) (ned) i, inn i, ut i, inn (gjennom)3) ( om tid) i, på, under, om• in my absence, please observe the following rules• in the reign of Queen Elizabeth 1.under dronning Elizabeth 1.4) ( etter eller innen en viss tid) om5) ( om yrke) i, på, ved6) ( om klær) (kledd) i, iført, med7) ( om tid som går med til noe) i løpet av, på8) ( om en forfatters verk) hos, i9) ( før ing-form eller verbalsubstantiv) ved10) (språk, medium) på, i• could you give me that in writing?12) (med hensyn) til, i spørsmål om, når det gjelder, i (henseende til)13) i noens\/noes vesen, i noens\/noes karakter• what's in a name?in all likelihood\/probability etter all sannsynlighet, formodentlig, med all sannsynlighetin so far as eller in as far as så langt som, i den utstrekningin that i og med at, ettersom, så langt somin the course of i løpet av• I like the new teacher, he's really in therejeg liker den nye læreren, han er skikkelig greinot in it ( hverdagslig) ute av regningen, ute av bildet, ingen alvorlig konkurrentVprep. \/ɪn\/ ( latin) i, in -
80 indent
1. in'dent verb(to begin (a line of writing) farther in from the margin than the other lines.) rykke inn, lage innrykking2. 'indent noun((also indentation) the space left at the beginning of a line, eg the first line of a paragraph.) innrykk(ing)- indented Isubst. \/ˈɪndent\/1) innskjæring, fordypning, hakk, skår2) merke etter slag, bulk3) ( typografi) innrykning, automatisk innrykk4) ( gammeldags) kontrakt, skriftlig avtale5) ( gammeldags) (statlig) rekvisisjon6) ( gammeldags) bestilling, (eksport)ordreIIverb \/ɪnˈdent\/1) lage innskjæring i, lage snitt i, lage hakk i, tagge kanten av2) lage merker i, bulke3) ( typografi e.l.) dra inn, begynne litt inn på, lage innrykk4) ( gammeldags) opprette to (likelydende) eksemplarer av et dokument5) ( gammeldags) bestille, rekvirere6) ( gammeldags) ansette (en tjener, lærling e.l.)indent on somebody for something rekvirere noe fra noen
См. также в других словарях:
ING — Groep N.V. Unternehmensform Naamloze Vennootschap ISIN … Deutsch Wikipedia
Ing — or ING may refer to one of the following:*Ing, an English dialect word for a water meadow.In old Germanic history* Ing, Ingui or Yngvi, a Germanic god ** Ingaevones ** the name of one of the Anglo Saxon futhorc runes.People*Chang Ki Ing Taiwanese … Wikipedia
-ing — ⇒ ING, suff. Suff. de mots anglais généralement noms d action de genre masc., empruntés en français. A. 1. [Le mot en ing désigne une activité, une techn., un processus] a) [Le mot désigne un sport ou des pratiques liées au sport] V. bowling,… … Encyclopédie Universelle
-ing — als Althochdeutsch germanisches Suffix bezeichnet prinzipiell eine Zugehörigkeit zum vorhergehenden Wortteil; dieser kann der Name einer Person oder einer Ortschaft sein. In der Namenkunde stehen als Ableitungen: ing/e/n, in(c)k, ung/e/n, ongen,… … Deutsch Wikipedia
Ing — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. ING peut désigner : Internationale Nederlanden Groep, une entreprise de bancassurance ; ING Direct France, une banque d épargne en France ; … Wikipédia en Français
-ing — 1. [For OE. and, end, ind, AS. ende; akin to Goth. and , L. ant , ent , Gr. ?.] A suffix used to from present participles; as, singing, playing. [1913 Webster] 2. [OE. ing, AS. ing, ung.] A suffix used to form nouns from verbs, and signifying the … The Collaborative International Dictionary of English
Ing — ist eine Abkürzung für Ingenieur eine Bezeichnung für den Gott Ingwio (Yngvi) der Fluss Ing (Fluss) in der Provinz Phayao, Nordthailand ING steht für den niederländischen Allfinanzkonzern ING Groep N.V das medizinische Verfahren der… … Deutsch Wikipedia
...ing — …ing ...ing Titre original Ai En Chi Réalisation Lee Eon hie Acteurs principaux Im Su jeong as Min ah Kim Rae won as Young jae Lee Mi suk as Mi sook Scénario Kim Jin Durée 104 min. Sortie 24 novembre … Wikipédia en Français
…ing — ing Données clés Titre original Ai En Chi Réalisation Lee Eon hie Scénario Kim Jin Acteurs principaux Im Su jeong as Min ah Kim Rae won as Young jae Lee Mi suk as Mi sook Pays d’origine … Wikipédia en Français
-ing — Suffix zur Bildung von Zugehörigkeitssubstantiven u.ä. erw. obs. ( ), mhd. inc, ahd. ing Stammwort. Eine erweiterte Form ist ling. Entsprechend as. ing, ae. ing, anord. ingr. Zugrunde liegt ein (ig.) ko Suffix, das an vollstufige n Stämme antrat … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Ing — ([i^]ng), n. [AS. ing.] A pasture or meadow; generally one lying low, near a river. [Obs. or Prov. Eng.] [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English