-
1 bottom
'botəm1) (the lowest part of anything: the bottom of the sea.) bunn2) (the part of the body on which a person sits.) bakdel, rumpe•- be at the bottom of
- get to the bottom ofende--------grunnIsubst. \/ˈbɒtəm\/1) bunn, fot, underste del, nedre delles tiende linje fra bunnen\/nedenfra2) ( hverdagslig) ende, bakdel, rumpe3) sete, stolsete4) innerste del, nederste del5) ( geologi) elvedal, senkning, dalbunn, havbunn, dyp6) grunnlag, basis, opprinnelse7) ( sjøfart) skrog, bunn, kjølde seiler på engelske kjøler\/med engelske fartøy8) (gammeldags, mest om dyr) styrke, utholdenhetat bottom i bunn og grunn, innerst inne, på bunnenat the bottom of nederst på\/i, nedentil på, på bunnen avinnerst inne i, lengst inne ibe at the bottom of ligge bak, stå bakat the bottom of something i bunnen av noe, lengst inne i noe, nederst i noebottoms up! skål!, drikk ut!, bånnski!from the bottom of one's heart av hele ens hjertefrom the bottom up fra bunnen avget to the bottom of gå til bunns i, komme til klarhet overstrike bottom få bunnkontakttouch bottom ( også overført) nå bunnen sette bunnrekord, nå bunnivåIIverb \/ˈbɒtəm\/1) forsyne\/utruste med bunn2) støtte, hvile, basere3) nå bunnen på, gå til bunns med, komme til bunns i4) nå bunnen, bunnebottom out flate utbottom upon ( om tanke eller idé) være basert påIIIadj. \/ˈbɒtəm\/1) laveste, siste, nederste, underste, dårligste2) grunn-, under-bet one's bottom dollar ( hverdagslig) satse sin siste øre -
2 from the bottom of one's heart
(very sincerely: She thanked him from the bottom of her heart.) av hele ens hjerteEnglish-Norwegian dictionary > from the bottom of one's heart
-
3 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
4 top
I 1. top noun1) (the highest part of anything: the top of the hill; the top of her head; The book is on the top shelf.) topp2) (the position of the cleverest in a class etc: He's at the top of the class.) best i klassen3) (the upper surface: the table-top.) plate4) (a lid: I've lost the top to this jar; a bottle-top.) lokk, kapsel5) (a (woman's) garment for the upper half of the body; a blouse, sweater etc: I bought a new skirt and top.) overdel2. adjective(having gained the most marks, points etc, eg in a school class: He's top (of the class) again.) best3. verb1) (to cover on the top: She topped the cake with cream.) dekke med2) (to rise above; to surpass: Our exports have topped $100,000.) overstige3) (to remove the top of.) ta toppen av•- topless- topping
- top hat
- top-heavy
- top-secret
- at the top of one's voice
- be/feel on top of the world
- from top to bottom
- the top of the ladder/tree
- top up II top noun(a kind of toy that spins.) snurrebassoverside--------prima--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/tɒp\/1) topp, spiss2) øvre del av noe, øverste del av noe3) ( klesplagg) overdel, topp4) (botanikk, zoologi) krone5) ( anatomi) isse6) ( overført) høydepunkt7) (bord)plate, overflate8) ( om bil) høyeste gir, toppgir• in\/on top9) ( på bil) tak11) den beste, det beste, det å være best i noe12) sengehimmel13) lokk, kapsel, propp15) (støvel)krage, overlær20) (leketøy, også spinning top) snurrebassat the top øverst (oppe), på toppen høyest oppe, lengst opp\/bortblant de besteat the top of one's voice av full hals, av sine lungers fulle kraftat the top of the table øverst ved bordet, ved (øverste) bordenden på hedersplassenbe at the top of the ladder\/tree ( overført) være en av samfunnstoppene ( overført) være på høyden av sin karrierebe on top ha overtaketbe on top of the world ( overført) kjenne seg i toppform, være i den syvende himmel, føle seg ovenpåblow one's top ( slang) eksplodere (av raseri)come out at the top of the list komme først (på listen) bli best på eksamencome out on top havne på toppen, bli ener, være best komme ovenpå, komme helskinnet fra noecome\/get to the top ( overført) komme\/nå til toppsflip one's top ( slang) bli rasende, fly i flint flippe ut, gå fra vettetfrom top to bottom fra øverst til nederstfrom top to toe fra topp til tåget on top of something\/someone ta knekken på noe\/noen, få overtaket på noe\/noenfå bukt med noe\/noengo over the top (gammeldags, militærvesen) gå til angrep bli vill, bli rasendeoverdrive, gå for langtoff the top of one's head ( hverdagslig) på stående fot uforberedtold top (gammeldags, hverdagslig) gamle venn, gamle ørnon top ( overført) ovenpå ( overført) på toppen, i en ledende stilling, i en dominerende stilling øverston top of something utover noe, i tillegg til noe, på toppen av noeoppå noe umiddelbart etter noestormen som fulgte umiddelbart etter oversvømmelsen, forårsaket store ødeleggelseron top of that\/this\/it all på toppen av det, attpåtil, dessuten, til og med, ytterligere, til alt overmål, på kjøpet, oven i kjøpeton top of the world ( hverdagslig) i kjempehumørsleep like a top sove som en stein(again) ta noe om igjen, ta noe fra begynnelsenthe top of the tree toppen av karrierestigen, toppen av rangstigentop and tail rubb og stubb, rubb og rake, rubbel og bittop of the pops ( hverdagslig) helt topp( hverdagslig) skaftestøvel, langstøvelup top ( hverdagslig) på toppen i hodetIIverb \/tɒp\/1) sette lokk på, sette kapsel på, sette topp på2) krone• a church topped by\/with a steeple3) dekke4) nå toppen av5) være øverst på, ligge på toppen av, toppe6) være høyere enn, være lengre enn, heve seg over7) overgå, slå, overskride8) skjære toppen av, toppe, beskjære, topphugge, plukke toppene av9) ( om bær) rense10) nå, måle12) hoppe overbe topped (gammeldags, slang) bli hengt, bli halshugd bli drepttop and tail ( britisk) rense (ved å fjerne endene)top off avslutte, runde avgi en siste finpuss, sette kronen på verket nå sitt høydepunkt, nå toppentop one's part (gammeldags, teater) spille rollen perfekt overspille rollentop out ( om bygning e.l.) ha kranselag, innvietop the bill være den fremste attraksjonentop the list stå fremst blanttop the poll få flest stemmertop up fylle på, fylle helt full, fylle opp, etterfylleto top it all til alt overmål, på toppen av det heleIIIadj. \/tɒp\/1) topp-2) ( spesielt britisk) bortest, lengst unna -
5 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
6 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
7 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
8 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
9 right
1. adjective1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende2. noun1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)3. adverb1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks3) (close: He was standing right beside me.) rett ved4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt5) (to the right: Turn right.) til høyre6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig4. verb1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god5. interjection(I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!- righteously
- righteousness
- rightful
- rightfully
- rightly
- rightness
- righto
- right-oh
- rights
- right angle
- right-angled
- right-hand
- right-handed
- right wing 6. adjective((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert- by rights
- by right
- get
- keep on the right side of
- get right
- go right
- not in one's right mind
- not quite right in the head
- not right in the head
- put right
- put/set to rights
- right away
- right-hand man
- right now
- right of way
- serve rightkorrigere--------rett--------rette--------riktigIsubst. \/raɪt\/1) rett2) rettighet, rett (til)3) høyre side, høyre hånd4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy5) ( boksing) høyre, høyreslagall rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudtbe in the right ha rett, ha retten på sin sidebe within one's rights være i sin fulle rettby right of i kraft av, på grunn avby rights hvis rett skal være rett, med rettedo right gjøre det rette, gjøre rettgive someone right innrømme at noen har rett, være enig med noenhave a\/the right to ha rett til åhave someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldigin one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arvkeep to your\/the right gå\/kjør til høyreknow right from wrong skille mellom rett og galtlegal right ( jus) rettighet, rettMiss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens livof right rettelig, i kraft av noens rettigheteron somebody's right til høyre, på høyre sideput\/set something to rights bringe i orden, få orden påput things right si det som det er gjøre noe godt igjenright in personam ( jus) obligatorisk rettright in rem ( jus) tinglig rettright of access ( jus) samværsrettright of action ( jus) søksmålskompetanseright of appeal ( jus) ankerett, klagerettright of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrettright of user bruksrettrights and duties rettigheter og plikterrights of assembly forsamlingsrettright to roam ( jus) fri ferdselstand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rettto\/on the right til høyretwo wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1IIverb \/raɪt\/1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre3) korrigere, forbedre, rette på, rettebe righted få oppreisningright oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansenright someone gi noen oppreisningright the helm ( sjøfart) legge roret midtskipsright the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisningIIIadj. \/raɪt\/1) rett, riktig, rettmessig• is your watch right?• is this right for Old Trafford?2) ( også politikk) høyre3) ( om vinkel) rett, rettvinklet4) ( om linje) rett5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentligall right greit, i orden, OK, braas right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimeligat right angles with i rett vinkel påbe a right one være (litt av) en luringbe on the right side of (fifty) være under (femti)come right ordne seg, bli bra igjendo\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer bestdo something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måtedo the right thing by someone handle rett overfor noendo what is right gjøre det rette, handle riktigget a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakeneget on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noenget right gå bra, ordne segnot be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevarton the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyreon the right way på rett vei, på rett sporprove right få\/ha retthan fikk rett \/ han hadde rettput a watch right stille klokkenput oneself right with someone komme til forsoning med noenput one's right hand to it sette alle krefter innput\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordneput\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rettethe right man in the right place rett mann på rett stedthe right man\/woman den rettethe right time riktig tid, riktig klokke• what's the right time?hva er riktig klokke\/tid?the right wing høyrefløyenright you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OKyou're right (there) det har du rett i, det er riktigIVadv. \/raɪt\/1) ( om retning) rett, direkte, strake veien2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks3) helt, aldeles4) rett, riktig, på riktig måte• he got married, if I remember righthan ble gift, hvis jeg husker riktig5) til høyre6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, heltgo right klaffe, ordne segright ahead rett foran, rett fremright and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanterright dress! ( militærvesen) retning høyre!right first time! riktig gjettet på første forsøk!right off skal bli, straksright of something til høyre for noe.right on javisst, utmerket rett fremright turn! ( militærvesen) høyre om!Vinterj. \/raɪt\/1) OK, javisst, javel2) nok om det, over til noe annet3) nemligright? ikke sant?right then OK, da er det i orden -
10 step
step 1. noun1) (one movement of the foot in walking, running, dancing etc: He took a step forward; walking with hurried steps.) skritt, trinn2) (the distance covered by this: He moved a step or two nearer; The restaurant is only a step (= a short distance) away.) skritt3) (the sound made by someone walking etc: I heard (foot) steps.) fot(trinn), skritt4) (a particular movement with the feet, eg in dancing: The dance has some complicated steps.) dansetrinn5) (a flat surface, or one flat surface in a series, eg on a stair or stepladder, on which to place the feet or foot in moving up or down: A flight of steps led down to the cellar; Mind the step!; She was sitting on the doorstep.) (trappe)trinn6) (a stage in progress, development etc: Mankind made a big step forward with the invention of the wheel; His present job is a step up from his previous one.) skritt, steg7) (an action or move (towards accomplishing an aim etc): That would be a foolish/sensible step to take; I shall take steps to prevent this happening again.) skritt, forholdsregel, tiltak2. verb(to make a step, or to walk: He opened the door and stepped out; She stepped briskly along the road.) ta et skritt, gå, komme- steps- stepladder
- stepping-stones
- in
- out of step
- step aside
- step by step
- step in
- step out
- step up
- watch one's stepforholdsregel--------fotspor--------skritt--------trappetrinnIsubst. \/step\/1) skritt, steg, trinn, fjed (gammeldags)2) (lyden av) fottrinn, fotslag, trinn3) gange, måte å gå på4) fotspor5) skritt, tiltak, foranstaltning, forholdsregel6) trappetrinn, stigetrinn, stigbrett, stigtrinn, vogntrinn7) skritt, grad, hakk, trinn (på rangstigen), rang8) ( musikk) trinn (i skala)9) ( mineralogi e.l.) avsats, benk10) (danse)trinn, steppbreak step bryte takten, falle ut av takten, komme ut av taktenfall into step falle inn i rytmen, komme i taktflight of steps trapp, yttertrappget one's step ( militærvesen) bli forfremmetin step i taktkeep (in) step with holde tritt med, gå i takt medout of step i utakt, ute av rytme(n)step by step eller by steps skritt for skritt, trinnvissteps trapptake steps ta\/gå til skritt, ta forholdsregler, treffe tiltakwatch\/mind one's step gå forsiktig, se seg for ( overført) være forsiktig, se\/tenke seg nøye om, gå forsiktig til verksIIverb \/step\/1) skritte, tre, ta et skritt, stige2) komme, gå3) trå, tråkke4) forsyne med trinn, avtrappe, anlegge trinnvis (i terrasser)5) steppe, danse (steppdans)step aside gå\/tre til siden ( overført) tre\/trekke seg tilbakestep down gå\/komme\/stige ned ( overført) tre\/trekke seg tilbake sette ned gradvis, minke gradvis, senkestep forward stige\/tre fremstep in komme\/gå\/stige\/tre inn gripe inn, ta affærestep into one's heritance ta sin arv i besittelsestep it danse gå til fotsstep on it! ( hverdagslig) gi mer gass!, klampen i bånn!, full spiker! skynd deg!, få opp farten!step out gå ut(enfor) lange ut, gå fort(ere), skritte (godt) ut skritte opp(amer., hverdagslig) gå ut, være ute og more seg, treffe folkstep this way! vær så god, (kom) denne veienstep up gå frem, gjøre tilnærmelserøke, øke gradvisstep up a mast sette en mast i spor(et), reise en mast -
11 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
12 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
13 sign
1. noun1) (a mark used to mean something; a symbol: is the sign for addition.) tegn2) (a notice set up to give information (a shopkeeper's name, the direction of a town etc) to the public: road-sign.) skilt3) (a movement (eg a nod, wave of the hand) used to mean or represent something: He made a sign to me to keep still.) tegn, signal4) (a piece of evidence suggesting that something is present or about to come: There were no signs of life at the house and he was afraid they were away; Clouds are often a sign of rain.) tegn2. verb1) (to write one's name (on): Sign at the bottom, please.) underskrive2) (to write (one's name) on a letter, document etc: He signed his name on the document.) underskrive3) (to make a movement of the head, hand etc in order to show one's meaning: She signed to me to say nothing.) gjøre tegn, tilkjennegi•- signpost
- sign in/out
- sign upmerke--------signal--------skiltIsubst. \/saɪn\/1) tegn, merke, spor2) symbol3) skilt4) (forkortelse for sign language) tegnspråk, tegn5) ( astrologi) (himmel)tegn, stjernebilde6) vink, varsel7) (amer.) (dyre)spor8) (matematikk, språkvitenskap) tegnas a sign that til tegn på, som tegn påbear signs of bære spor av, bære merker etterdo signs and wonders gjøre tegn og underlige gjerninger, gjøre tegn og underefrom all signs etter alt å dømme• from all signs, they never found the burglarhigh sign ( hverdagslig) forklaring: håndsignal som betyr 'OK', hvor man løfter hånden i været mens tommel- og peke- eller langfinger danner en sirkelin sign of som tegn påmake a sign \/ signs to somebody gjøre tegn til noenmake no sign ikke gi tegn fra seg, stå urørligsign manual egenhendig underskriftsign of tegn på, tegn for, tegn tilthe sign of the cross korsets tegnthe sign of the times tidens tegnspeak by signs snakke tegnspråk, tale gjennom tegnthere is every sign that eller all the signs are that alt tyder på atunder the sign of ( astrologi) i tegnetIIverb \/saɪn\/1) undertegne, skrive under på, signere• would you sign this picture, please?2) ( på hotell e.l.) skrive seg inn• have you signed the hotel register yet?3) skrive kontrakt med, engasjere, verve4) ( om håndbevegelse) vise med (et) tegn, gi tegn (til), vinke5) sette opp skilt, merke opp (med skilt)6) ( kirkelig) gjøre korsets tegn over7) ( sjøfart) mønstre påsign articles ( sjøfart) mønstre på, ta hyre, bli påmønstretsign assent nikke bifallendesign away fraskrive seg, gi skriftlig avkall påsigned, sealed and delivered ( overført) klappet og klart, fiks ferdigsign for kvittere forsign in stemple inn, skrive ned sin ankomsttid skrive inn (noen) som gjest (i klubb e.l.)sign in full se ➢ full, 1sign off ( sjøfart) mønstre av ( radio) stenge senderen, avslutte sendingen ( hverdagslig) (av)slutte, stikke, forsvinne ( hverdagslig) ta kvelden, gå og legge seg ( britisk) forklaring: registrere seg for å slutte å motta trygd når man har funnet en jobbsign on ansette, skrive kontrakt med, engasjereta ansettelse, skrive kontrakt (med), ta engasjement( militærvesen) verve (seg), la seg verve ( sjøfart) mønstre på, ta hyre melde seg( på stemplingsur) stemple inn ( radio) starte sendingsign one's name to something skrive sitt navn under noe, underskrive på noesign out sjekke ut la seg skrive ut( på stemplingsur) stemple utsign over overdrasign somebody out skrive opp at noen er utesign up melde seg på, skrive (seg) opp, skrive (seg) innansette, skrive kontrakt med ( militærvesen) verve seg ( sjøfart) mønstre på -
14 wall
wo:l 1. noun1) (something built of stone, brick, plaster, wood etc and used to separate off or enclose something: There's a wall at the bottom of the garden: The Great Wall of China; a garden wall.) mur, vegg, voll2) (any of the sides of a building or room: One wall of the room is yellow - the rest are white.) vegg2. verb((often with in) to enclose (something) with a wall: We've walled in the playground to prevent the children getting out.) lage mur rundt, gjerde inn- walled- - walled
- wallpaper 3. verb(to put such paper on: I have wallpapered the front room.) tapetsere- have one's back to the wall
- up the wallmur--------vegg--------vollIsubst. \/wɔːl\/( også overført) vegg, murbang one's head against a (stone) wall ( overført) renne hodet mot veggenbetween you and me and the wall i all fortrolighetclimb the walls ( overført) gå på veggencome up against a (stone) wall kjøre seg helt fastdrive someone up the wall ( overført) tvinge noen i kne, presse noen ( slang) drive noen til vanvidd, gjøre noen galgo over the wall ( slang) rømme fra fengseletgo to the wall ( overført) dra det korteste strået, bukke under, lide nederlag ( om forretning) gå konkurs, gå under bli satt til side, bli glemt ( overført) gå til verdens ende, gjøre alt gi ettergo up the wall ( slang) bli fra seg, bli (aldeles) villhave one's back to the wall ( overført) være trengt opp i et hjørne, stå med ryggen mot veggenhave the wall gå nærmest veggen (på fortauet)( overført) ha fortrinnhave the wall of ha fortrinnet fremforhit the wall ( spesielt sport) møte veggenoff the wall (spesielt amer., slang) eksentrisk, uvanlig hissigsee through a brick wall ( hverdagslig) gjennomskuetalk to a brick wall ( overført) snakke til veggenup against the wall opp mot muren (for å bli henrettet) ( overført) opp mot veggen (i en desperat situasjon)walls have ears veggene har ørerIIverb \/wɔːl\/1) omgi (seg) med mur, bygge mur rundt, gjerde inn (også overført)2) mure igjen, mure inn, sperre inn3) avgrense, kante4) ( også wall off) dele av med vegg, atskille (også overført), avskjære5) kle (vegger)wall about omgi med mur, bygge mur rundtwall in omgi med mur, bygge mur rundt, omkransewall round omgi med mur, bygge mur rundtwall up mure igjen, mure inn, sperre inn -
15 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
16 Rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialethe \/ħəˈrɒk\/Gibraltar(klippen) -
17 smooth
smu:ð 1. adjective1) (having an even surface; not rough: Her skin is as smooth as satin.) glatt, myk2) (without lumps: Mix the ingredients to a smooth paste.) jevn, glatt3) ((of movement) without breaks, stops or jolts: Did you have a smooth flight from New York?) rolig4) (without problems or difficulties: a smooth journey; His progress towards promotion was smooth and rapid.) lett, myk5) ((too) agreeable and pleasant in manner etc: I don't trust those smooth salesmen.) glatt, veltalende, slesk2. verb1) ((often with down, out etc) to make (something) smooth or flat: She tried to smooth the creases out.) glatte2) ((with into or over): to rub (a liquid substance etc) gently over (a surface): Smooth the moisturizing cream into/over your face and neck.) smøre utover•- smoothen- smoothly
- smoothnessglatt--------glatte--------roligIsubst. \/smuːħ\/1) glatthet, jevnt stykke, glatt stykke, slett stykke2) slett mark3) ( sjøfart) smult farvann, strekning med smult vann4) ( hverdagslig) det å glattegive one's hair a smooth glatte på håretIIverb \/smuːħ\/ eller smootheglatte, jevnesmooth away rydde av veien slette ut, jevne utsmooth down ( overført) berolige, bli rolig, roe segglatte på, glatte utsmooth out glatte utsmooth over ( overført) glatte oversmooth someone's path ( overført) bryte vei for noen, rydde vei for noenIIIadj. \/smuːħ\/1) glatt, glattslitt, blankslitt, jevn, slett2) myk, fin, slett, glatt, hårløs, skjeggløs3) smult, rolig, stille4) jevn, velblandet5) ( overført) jevn, jevntflytende, lettflytende, ledig, lettløpende6) friksjonsfri, friksjonsløs, uavbrutt7) bløt, rund, mild8) avslipt, beleven, vennlig, høflig9) ( nedsettende) glatt, litt for veltalende, innsmigrende, slesk, sleip• I don't like him, he has smooth mannersas smooth as a baby's bottom glatt som en barnerumpebe smooth to the touch føles slett, føles glattget to \/ reach smooth water ( overført) komme over det verste, komme inn i roligere farvannhave a smooth crossing ( sjøfart) ha en rolig overfartmake things smooth for someone gjøre noe lett for noenIVadv. \/smuːħ\/ eller smoothlyjevnt, glattgo\/run smooth gå bra, gå greit -
18 butt
I verb(to strike (someone or something) with the head: He fell over when the goat butted him.) stange- butt inII 1. noun(someone whom others criticize or tell jokes about: She's the butt of all his jokes.) skyteskive2. noun1) (the thick and heavy end (especially of a rifle).) (gevær)kolbe2) (the end of a finished cigar, cigarette etc: His cigarette butt was the cause of the fire.) sigarett-/sigarstump3) ((slang) a person's bottom: Come on, get off your butt - we have work to do.) rumpeende--------grunn--------sigarett--------skyteskiveIsubst. \/bʌt\/1) forklaring: den tykke enden på stang, skaft e.l.2) støt (med hodet), dunk, stanging3) tykt lær, ryggstrimmel, kjernelær (håndverk)4) ( zoologi) flatfisk (som flyndre, rødspette e.l.)5) rest, stump, sigarettstump, sigarett (amer., slang)6) (amer., slang) rumpe, sete, bak7) ølfat, vinfat, tønne8) mål, skyteskive (også overført om person)9) ( militærvesen) skytevoll, skytemur, kulefangerIIverb \/bʌt\/1) (særlig amer.) stumpe• he butted his cigarette, before walking into the shop2) ( med horn eller hode) støte, dunke, stange, skalle (boksing)3) ( mekanikk) butte, støtebutt at\/against støte på, støte motbutt in ( hverdagslig) avbryte, trenge seg på, blande seg innbutt one's head against a stone wall ( overført) renne pannen mot veggen\/murenbutt out! (slang, amer.) pass dine egne saker!, ikke legg deg opp i dette!, la være å avbryte!butt upp against something støte opp mot noe -
19 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
20 false
fo:ls1) (not true; not correct: He made a false statement to the police.) falsk, feilaktig, usann2) (not genuine; intended to deceive: She has a false passport.) uekte, falsk3) (artificial: false teeth.) kunstig, falsk4) (not loyal: false friends.) falsk, svikefull, bedragersk•- falsify
- falsification
- falsity
- false alarm
- false startfalsk--------uekte--------usannIadj. \/fɔːls\/, \/fɒls\/1) falsk, usann, feilaktig, uriktig, ubegrunnet2) falsk, bedragersk, løgnaktig, utro, hyklersk3) falsk, uekte, forfalsket4) løs-, skinn-, falskskuffen har falsk bunn, skuffen har dobbel bunnkatten gjorde et skinnangrep mot skjæra som var nesten like stor som ham selv5) falsk, illusorisk6) ( foranstilt) forklaring: brukt i navn på planter, dyr og edelsteiner som har en overfladisk likhet med det genuine objektetbe false to one's word ikke stå ved sitt ord, svikte sitt løftefalse imprisonment urettmessig frihetsberøvelsefalse scent villsporfalse start tjuvstart komme galt utfalse step feiltrinn( overført) feiltrinn, fadese, uklok handlingfalse to utro motgive false witness ( jus) vitne falskput somebody in a false position sette noen i en uheldig stillingsail under false colours ( også overført) seile under falskt flaggIIadv. \/fɔːls\/, \/fɒls\/bare i uttrykkplay false spille falsktplay somebody false bedra noen
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Bottom — Bot tom (b[o^]t t[u^]m), n. [OE. botum, botme, AS. botm; akin to OS. bodom, D. bodem, OHG. podam, G. boden, Icel. botn, Sw. botten, Dan. bund (for budn), L. fundus (for fudnus), Gr. pyqmh n (for fyqmh n), Skr. budhna (for bhudhna), and Ir. bonn… … The Collaborative International Dictionary of English
Bottom bracket — A square taper cartridge bottom bracket. The bottom bracket on a bicycle connects the crankset to the bicycle and allows the crankset to rotate freely. It contains a spindle that the crankset attaches to, and the bearings that allow the spindle… … Wikipedia
bottom — An old mercantile name for a ship, which still occurs in references to shipments of cargo being «made in one bottom» (i. e. in the same ship) and in bottomry bonds (see hypothecation) … Big dictionary of business and management
Bottom-up parsing — (also known as shift reduce parsing) is a strategy for analyzing unknown data relationships that attempts to identify the most fundamental units first, and then to infer higher order structures from them. It attempts to build trees upward toward… … Wikipedia
Bottom of the harbour tax avoidance — was a form of tax avoidance used in Australia in the 1970s. Legislation (below) made it a criminal offence in 1980. The practice came to symbolise the worst of variously contrived tax strategies from those times. In its 1986/87 annual report, the … Wikipedia
bottom — [bät′əm] n. [ME botme < OE botm, bodan, ground, soil < IE * bhudh men < base * bhudh > L fundus, ground, Gr pythmen, bottom, Ger boden] 1. the lowest part 2. a) the lowest or last place or position [the bottom of the class] b)… … English World dictionary
One Bayfront Plaza — Computer rendering looking west at the front of the building General information Status Approved … Wikipedia
One Big Union (concept) — The One Big Union is a concept which emerged in the late 19th and early 20th centuries amongst working class trade unionists. Unions initially organised as craft or trade unions. Workers were organized by their skill: carpenters, plumbers,… … Wikipedia
One More Car, One More Rider — Live album by Eric Clapton Released November 5, 2002 … Wikipedia
One Night Stand (2007) — Promotional poster featuring Bobby Lashley Tagline(s) Extreme Rules Theme song(s) F … Wikipedia
One in a Million (season 3) — Format Interactive reality Game Show Directed by Kiedd Fariz Aziz … Wikipedia