-
1 be in good voice
(to have one's voice in good condition for singing or speaking: The choir was in good voice tonight.) være opplagt til å synge/tale -
2 voice
vois 1. noun1) (the sounds from the mouth made in speaking or singing: He has a very deep voice; He spoke in a quiet/loud/angry/kind voice.) stemme, røst, mål2) (the voice regarded as the means of expressing opinion: The voice of the people should not be ignored; the voice of reason/conscience.) folkeopinion; medbestemmelsesrett, stemme2. verb1) (to express (feelings etc): He voiced the discontent of the whole group.) gi uttrykk for, (la) komme til orde2) (to produce the sound of (especially a consonant) with a vibration of the vocal cords as well as with the breath: `Th' should be voiced in `this' but not in `think'.) stemme•- voiced- voiceless
- voice mail
- be in good voice
- lose one's voice
- raise one's voicemæle--------røst--------stemmeIsubst. \/vɔɪs\/1) stemme, røst, mål, mæle2) stemmeleie3) ytring, (uttalt) mening, ønske4) medbestemmelsesrett5) ( gammeldags) (valg)stemme, votum6) talerør7) ( musikk) (sang)stemme8) (grammatikk, om verb) formfind one's voice gjenvinne talens brukfind voice in gi seg uttrykk igive voice to gi uttrykk forhave a voice in everything alltid ha et ord med i lagethave a voice in the matter ha noe man skulle ha sagt, ha et ord med i lagethave a voice somewhere ha noe å si et stedhun har absolutt noe å si i ledelsen \/ hun har absolutt gjennomslag i ledelsenin a loud voice med høy stemmekeep one's voice down snakke lavt, være stillepassive voice passiv formraise one's voice heve stemmen, bli høyrøstet ta ordet, ta til orderaise one's voice against protestere motwith one voice med én stemme, med én munn, enstemmigIIverb \/vɔɪs\/1) ytre, uttrykke, gi uttrykk for2) ( språkvitenskap) stemme• many Norwegians forget to voice the «s» in words like «busy»3) ( musikk) stemme -
3 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
4 part
1. noun1) (something which, together with other things, makes a whole; a piece: We spent part of the time at home and part at the seaside.) del, part2) (an equal division: He divided the cake into three parts.) del3) (a character in a play etc: She played the part of the queen.) rolle4) (the words, actions etc of a character in a play etc: He learned his part quickly.) replikker og regi5) (in music, the notes to be played or sung by a particular instrument or voice: the violin part.) stemme6) (a person's share, responsibility etc in doing something: He played a great part in the government's decision.) del2. verb(to separate; to divide: They parted (from each other) at the gate.) skille lag, skilles; dele- parting- partly
- part-time
- in part
- part company
- part of speech
- part with
- take in good part
- take someone's part
- take part inavdeling--------part--------region--------rolleIsubst. \/pɑːt\/1) del, stykke, bit, seksjon2) reservedel, komponent, bestanddel, element3) del, part, sak4) side, part, del, parti5) ( ofte i flertall) kroppsdeler, parti(er), organer6) ( om bok e.l.) hefte, bind7) ( teater e.l., også overført) rolle8) ( musikk) stemme9) ( musikk) parti10) (amer.) skill (i håret)bear a part in something spille en rolle i noebe part and parcel of være uløselig knyttet til, være en fast bestanddel av, være en integrert del avthe better part of størstedelen av, det meste av(the) early part begynnelsenfill the part mestre oppgaven, være oppgaven modenform part of være en del av, inngå (som ledd) ifor someone's part for noens del, for noens vedkommende, på noens side• well, for his part they can do what they'd likevel, for hans del kan de gjøre som de vilfor the most part for det mestein large part for det meste, hovedsakeligin part delvis, til delsin parts heftevis, i flere bindi biter, som byggesettthe most part of det meste av, størstedelen av, mesteparten avon somebody's (own) part på noens side, fra noens kant• Simon, on his part, could not have cared lessSimon, på sin side, kunne ikke ha gitt mer blaffenpart delivery delleveransea part of en del avpart of speech ( grammatikk) ordklasseparts egn, område, strøk, trakt(er)( litterært) evner, begavelse, intelligensplay a part ( teater og overført) spille en rolle, gi seg ut for å være noe\/noen man ikke er ta del i, spille en rolle, spille innplay a vital part in ( overført) spille en viktig rolle iplay the part of spille rollen somhan spiller rollen som Macbeth, han spiller Macbeth(s rolle)private parts edlere deler (kjønnsorganer)standing part ( sjøfart) stående eller fast del\/part\/riggtake in bad part ta ille opptake in good part ta i beste meningtake part deltamedvirke, være medtake someone's part eller take part with someone ta parti med noen, ta noens partiIIverb \/pɑːt\/1) skille (at), atskille, splitte2) skilles, skille lag, gå hver sin vei3) ( også overført) reise, dra, dø4) ( om hår) skillehan har midtskill, han har skill i midten5) ( hverdagslig) betale, punge ut6) gå fra hverandre, dele seg7) revne, gå i stykker, knuse, dele (opp), bristepart a hawser ( sjøfart) sprenge en trossepart company skillespart company with skilles fra ( overført) være uenig med, være av en annen mening ennpart one's hair lage skill (i håret)part up (with) gi slipp på, punge ut medpart with skille seg av med, avstå fra( hverdagslig) gi ut (penger)till death do us part til døden skiller oss (at)IIIadv. \/pɑːt\/delvis, til dels, dels -
5 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
6 high
1. adjective1) (at, from, or reaching up to, a great distance from ground-level, sea-level etc: a high mountain; a high dive; a dive from the high diving-board.) høy2) (having a particular height: This building is about 20 metres high; My horse is fifteen hands high.) høy3) (great; large; considerable: The car was travelling at high speed; He has a high opinion of her work; They charge high prices; high hopes; The child has a high fever/temperature.) stor, voldsom, kraftig, sterk4) (most important; very important: the high altar in a church; Important criminal trials are held at the High Court; a high official.) høy(-), høytstående5) (noble; good: high ideals.) høy, fornem6) ((of a wind) strong: The wind is high tonight.) sterk7) ((of sounds) at or towards the top of a (musical) range: a high note.) høy, lys8) ((of voices) like a child's voice (rather than like a man's): He still speaks in a high voice.) lys9) ((of food, especially meat) beginning to go bad.) vilt som har hengt lenge nok10) (having great value: Aces and kings are high cards.) av høy verdi2. adverb(at, or to, a great distance from ground-level, sea-level etc: The plane was flying high in the sky; He'll rise high in his profession.) høyt- highly- highness
- high-chair
- high-class
- higher education
- high fidelity
- high-handed
- high-handedly
- high-handedness
- high jump
- highlands
- high-level
- highlight 3. verb(to draw particular attention to (a person, thing etc).) framheve, rette søkelyset mot- high-minded
- high-mindedness
- high-pitched
- high-powered
- high-rise
- highroad
- high school
- high-spirited
- high spirits
- high street
- high-tech 4. adjective((also hi-tech): high-tech industries.) høyteknologisk- high treason
- high water
- highway
- Highway Code
- highwayman
- high wire
- high and dry
- high and low
- high and mighty
- the high seas
- it is high timehøyIsubst. \/haɪ\/1) ( hverdagslig) topp, maksimum, rekord, høyde, høydepunkt, rekordtall2) ( meteorologi) høytrykk, høytrykksområde3) ( kortspill) høyeste kort, høyeste trumf4) ( hverdagslig) kick, rus, narkotikapåvirket tilstand5) (spesielt amer., hverdagslig, forkortelse for high school) videregående skole6) høygir, høyeste girfrom on high fra oven, fra himmelen, fra det høyehit\/reach a new high sette en ny rekord, nå nye høyderon high i høyden, over i himmelenIIadj.1) høy2) høyt beliggende, øvre, høy-3) innlands-, høylands-4) høy, høytstående, av høy rang, fornem, høyere5) høy, opphøyd6) fordelaktig, god7) alvorlig, graverende8) høy-, hoved-, over-9) høy, edel, nobel, fin, opphøyd10) høy, stor, sterk, kraftig, intens11) ( om pris eller sum) høy, dyr, kostbar15) hovmodig, arrogant, overlegen16) ekstrem, ytterliggående, ultra-18) ( hverdagslig) oppspilt, glad, oppløftet19) (hverdagslig, om alkoholrus) animert, brisen20) (hverdagslig, om narkotikarus) høy, påvirket, ruset21) luksuriøs, flott, ekstravagant24) (sjøfart, om vind) forklaring: som har styrke 10 på Beaufortskalaen, full storm25) (kortspill, om kort) forklaring: av høyere verdi enn andre kort eller farger26) (kortspill, om kort) i stand til å ta et stikkat high noon ( også overført) kl. 12 på dagen, når solen står høyest, middagstidat high tide ved høyvannhave a high time ( hverdagslig) ha det kjempegøyhigh and dry ( sjøfart) på tørt land strandet ( overført) på bar bakke, isolert, stilt utenfor, forlatthigh and low høyt og lavthigh and mighty ( hverdagslig) arrogant, storaktig, stor på det, høy i hatten, storsnutet som tilhører det øvre sosiale sjikthigh day midt på lyse dagenhigh definition (TV) med høy oppløsninghigh on something påvirket av noehigh Tory ultrakonservativ, erkekonservativhigh, wide and handsome ( hverdagslig) glad, sorgløs, ubekymret• after months of worrying, he looked positively high, wide and handsomeetter måneder med bekymring, så han faktisk sorgløs utin high places\/quarters på høyere holdleave someone high and dry la noen i stikkenof high antiquity svært gammel, av høy alderwith a high hand egenmektig, selvrådig og vilkårligIIIadv. \/haɪ\/1) høyt• pay high2) høyt, i høyt toneleie3) sterkt, kraftig, voldsomt4) (sjøfart, om seiling) høyt, skarpt, opp mot vindenas high as så høyt som, så mye somfeelings ran high stemningen var opphisset, bølgene gikk høyt -
7 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke -
8 shake
ʃeik 1. past tense - shook; verb1) (to (cause to) tremble or move with jerks: The explosion shook the building; We were shaking with laughter; Her voice shook as she told me the sad news.) (få til å) riste; dirre, skjelve2) (to shock, disturb or weaken: He was shaken by the accident; My confidence in him has been shaken.) ryste, skake opp2. noun1) (an act of shaking: He gave the bottle a shake.) rysting, skjelving2) (drink made by shaking the ingredients together vigorously: a chocolate milk-shake.) (milk)shake•- shaking- shaky
- shakily
- shakiness
- shake-up
- no great shakes
- shake one's fist at
- shake one's head
- shake off
- shake upriste--------ruskeIsubst. \/ʃeɪk\/1) skaking, risting, skjelving, dirring• give it a good shake!2) ( også overført) jordskjelv, sjelv, sjokk3) milkshake4) (i tre, jord, fjell) sprekk, revne5) ( musikk) trille6) ( dans) shake7) håndtrykk8) øyeblikka shake of et dryss meda brace of shakes et øyeblikkget\/give somebody a fair shake ( hverdagslig) gi noen en sjansein (half) a shake ( hverdagslig) på null komma null, på et øyeblikkin two shakes (of a dog's\/lamb's tail) ( hverdagslig) på et blunk, med det samme, på null komma niks• the electrician was incredibly fast, she fixed it in two shakeselektrikeren var utrolig kjapp, hun fikset det på null komma niksno great shakes ( hverdagslig) ikke noe særlig, ikke rare greiene, ikke mye å rope hurra forII1) (få til å) riste, (få til å) skjelve, (få til å) vibrere2) ( om person) skjelve, dirre, riste3) riste, ruske (i), riste på, ryste, forbløffe4) svekke, skade, forstyrre5) hytte med, true med, vifte med6) ( hverdagslig) håndhilse, ta i hånden7) ( musikk) slå en trille8) ( hverdagslig) stjeleshake a leg komme seg på bena, komme i gangshake down ( hverdagslig) finne seg til rette, ordne segriste nedprøve, teste, ta en prøvetur med(amer., slang) presse penger av (amer., slang) (kropps)visitere, gjøre razzia hos ( hverdagslig) sove over, ordne en provisorisk sengshake hands håndhilse, ta i håndenshake off riste av seg( overført) bli kvitt, riste av seg, unnslippe frashake out riste ut (av en eske e.l.), riste (opp) (et plagg e.l.) (sjøfart, om seil) reve ut ( militærvesen) spre segshake somebody up ruske liv i noen, ruske opp (i), gjøre noen uroligshake something up riste (godt), riste utommøblere, omorganisere, rekonstruereshake with skjelve av, dirre av, riste avshake yourself together! ( hverdagslig) ta deg sammen! -
9 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
10 tell
tel1) (to inform or give information to (a person) about (something): He told the whole story to John; He told John about it.) fortelle, si, meddele2) (to order or command; to suggest or warn: I told him to go away.) si til, gi beskjed om3) (to say or express in words: to tell lies / the truth / a story.) si, fortelle4) (to distinguish; to see (a difference); to know or decide: Can you tell the difference between them?; I can't tell one from the other; You can tell if the meat is cooked by/from the colour.) se forskjell på, skjelne; avgjøre5) (to give away a secret: You mustn't tell or we'll get into trouble.) si (det) bort, fortelle sannheten6) (to be effective; to be seen to give (good) results: Good teaching will always tell.) gjøre seg gjeldende, ha virkning•- teller- telling
- tellingly
- telltale
- I told you so
- tell off
- tell on
- tell tales
- tell the time
- there's no telling
- you never can tellbefale--------si1) fortelle, berette, si, snakke om• don't tell me you don't know!• who told you?2) uttrykke (i ord), meddele, formidle3) forsikre4) si til, be, oppfordre, befale5) skille, skjelne, se forskjell, kjenne igjen6) vite, avgjøre, fastslå, si• how do you tell which button to press?7) ( gammeldags) telle8) vitne, tale9) sladre• why did you tell on us?10) ha virkning, hjelpe, treffe, være treffendeall told eller all counted til sammen, sammenlagt, totalt, i altas far as one can tell så vidt man vetbe\/get told off få sitt pass påskrevet, få skjennbe told bli fortalt, få ordre, få beskjeddo tell! (amer., hverdagslig) sier du det?, virkelig?I can't tell you du aner ikke, jeg kan ikke få sagtI'm telling you! ( hverdagslig) det skal jeg hilse og si!, det skal være visst!I tell you what vet du hva, skal jeg si deg noeI told you so eller what did I tell you? hva var det jeg sa?, var det ikke det jeg sa?tell against tale mot, vitne mottell apart se forskjell påtell by kjenne igjen påtell from skille fra, skjelne mellomtell it like it is ( hverdagslig) si det som det ertell its own tale\/story tale sitt tydelige språktell me another ( hverdagslig) det skal du få meg til å trotell of fortelle om vitne omtell off (for) utskille (til), velge ut (til), ta ut (til), peke ut (til)skjelle uttell on ( hverdagslig) ta på, slite påsynes på, bli merkbar for, vises forsladre påtell over telle over, legge sammentell somebody about\/of something fortelle om noe til noentell somebody what to do with something eller tell somebody where to put something ( hverdagslig) si noen hva de kan gjøre med noe• I'll tell you what you can do with your fancy talk and expensive clothes!tell somebody where to get off ( hverdagslig) be noen ryke og reise, be noen dra pokker i voldtell the difference between skille mellom, skjelne mellomtell the time si hva klokken er• can you tell the time?tell time (amer.) si hva klokken erthat would be telling ( hverdagslig) det ville være å sladrethere is noe telling det er umulig å si, det er umulig å forutsito tell (you) the truth oppriktig talt, ærlig talt, for å si det som det eryou're telling me ( hverdagslig) som om jeg ikke vet det!, det kan du skrive opp! -
11 range
rein‹ 1. noun1) (a selection or variety: a wide range of books for sale; He has a very wide range of interests.) utvalg; område2) (the distance over which an object can be sent or thrown, sound can be heard etc: What is the range of this missile?; We are within range of / beyond the range of / out of range of their guns.) skudd-/rekkevidde, aksjonsradius3) (the amount between certain limits: I'm hoping for a salary within the range $30,000 to $34,000; the range of a person's voice between his highest and lowest notes.) område4) (a row or series: a mountain range.) rekke, kjede5) (in the United States, land, usually without fences, on which cattle etc can graze.) uinngjerdet beiteland6) (a place where a person can practise shooting etc; a rifle-range.) skytefelt7) (a large kitchen stove with a flat top.) komfyr2. verb1) (to put in a row or rows: The two armies were ranged on opposite sides of the valley.) stille opp på rekke2) (to vary between certain limits: Weather conditions here range between bad and dreadful / from bad to dreadful.) veksle/variere/ligge mellom3) (to go, move, extend etc: His talk ranged over a number of topics.) bevege seg; spenne over•- rangerkomfyr--------rekkeviddeIsubst. \/reɪn(d)ʒ\/1) rad, rekke, serie, kjede2) ( gammeldags) retning, linje3) ( militærvesen) skytefelt, skytebane, prøvefelt4) skuddhold, skuddvidde, skyteavstand5) rekkevidde, spennvidde, (aksjons)radius, område, utstrekning, omfang6) ( om stemme) omfang, register7) ( fotografi eller radar) avstand, distanse8) spillerom, råderom9) klasse, kategori, skala, spekter, utvalg11) (zoologi, botanikk) utbredelse(sområde)12) (amer.) stort beite(land), jaktområde, åpent landområde, streifområde13) (amer.) utflukt, (streif)tur, vandring14) komfyrat a range of fra en avstand på, med en avstand påat long range på langt holdat short\/close range på nært holdin (a) range with på linje medout of\/beyond range utenfor skuddholdoutside one's range utenfor ens område, utenfor ens gebetrange of prices eller price range prisklasse, prisskala, prisintervall, priskategoriwithin range of (something) innen rekkevidde av noeIIverb \/reɪn(d)ʒ\/1) stille på rekke, stille opp2) oppstille systematisk, klassifisere, rangere, (inn)ordne3) ta parti, slutte opp om4) ( også overført) streife omkring5) (amer.) sette på beite6) ( om teleskop e.l.) innstille, rette inn7) ( om pistol) skyte (seg) inn8) strekke seg, dekke (også overført)9) ha sin plass, ligge10) (zoologi, botanikk) være utbredt, ha utbredelse, forekomme11) variere (innen visse grenser)12) nå, ha en rekkevidde avrange along a coast ( sjøfart) seile langs en kystrange alongside ( sjøfart) legge seg kloss inntilrange oneself alongside ( overført) gjøre felles sak med, stille seg på linje medrange oneself behind somebody slutte opp om noenrange one's glance over la blikket fare over -
12 shaky
1) (weak or trembling with age, illness etc: a shaky voice; shaky handwriting.) skrøpelig, skjelvende2) (unsteady or likely to collapse: a shaky chair.) ustø, skrøpelig3) ((sometimes with at) not very good, accurate etc: He's a bit shaky at arithmetic; My arithmetic has always been very shaky; I'd be grateful if you would correct my rather shaky spelling.) usikker, ustøustøadj. \/ˈʃeɪkɪ\/1) skjelvende, dirrende, rystende2) ( om møbler) ustø, vaklevoren, skranglete3) ( overført) vaklende, usikker, svak -
13 tone
təun 1. noun1) ((the quality of) a sound, especially a voice: He spoke in a low/angry/gentle tone; He told me about it in tones of disapproval; That singer/violin/piano has very good tone.) klang, tone(fall)2) (a shade of colour: various tones of green.) nyanse, fargetone3) (firmness of body or muscle: Your muscles lack tone - you need exercise.) (muskel)tonus4) (in music, one of the larger intervals in an octave eg between C and D.) heltone2. verb(to fit in well; to blend: The brown sofa tones (in) well with the walls.) stå til, passe/harmonisere med- tonal- toneless
- tonelessly
- tone downklang--------note--------tone--------tonefallIsubst. \/təʊn\/1) tone, tonefall, klang• don't speak to me in that tone!2) (musikk, også whole tone) heltone3) ( gregoriansk) melodi4) ( språkvitenskap) intonasjon, tonefall, toneleie5) (maleri, fotografi e.l.) (farge)tone, nyanse, valør6) karakter, stil7) atmosfære, stemning, tone, preg, ånd8) god kondisjon, spenst, form9) (fysiologi, også muscle tone) (muskel)tonus, tonisitet (spenning)falling tone ( språkvitenskap) falltonefundamental tone ( musikk) grunntonemental tone god psykisk helserising tone ( språkvitenskap) stigtoneset the tone ( også overført) slå an tonen, angi tonensharpen the tone skjerpe tonenforklaring: ringetone som angir meldingen «ikke tilgjengelig»IIverb \/təʊn\/1) ( om fotografi) tone2) ( musikk) stemme3) (om maleri, fotografi e.l.) endre fargetonetone down ( også overført) tone ned, dempe, moderere, (av)svekke, mildne, formilde• can you tone down the pitch?dempes, modereres, tones ned, stemmes nedtone in with harmonere med, stå godt tiltone up forsterke tonen, tone oppstemme opp styrkeforsterkes ( overført) få nye krefter -
14 gold
ɡould1) (an element, a precious yellow metal used for making jewellery etc: This watch is made of gold; ( also adjective) a gold watch.) gull2) (coins, jewellery etc made of gold.) gull3) (the colour of the metal: the shades of brown and gold of autumn leaves; ( also adjective) a gold carpet.) gull, gyllen farge•- golden- goldfish
- gold-leaf
- gold medal
- gold-mine
- gold-rush
- goldsmith
- as good as gold
- golden opportunitygull--------gyldensubst. \/ɡəʊld\/1) gull2) gull(farge), gyllen farge, gullglans, gyllengul3) rikdom, penger, gull4) gullmynter, gullpenger5) gullgjenstander6) ( sport) gullmedalje7) forklaring: sentrum av tavle i spillall that glitters is not gold det er ikke gull alt som glimreras good as gold god som gull, veldig snillfilled gold (spesielt amer.) gulldubléhave a voice of gold ha gull i strupena heart of gold et hjerte av gulltake gold eller go for gold ta gull, ta gullmedaljen, prøve seg på å ta gull, prøve å vinne gullmedaljenmake gold skyte blinka man may buy even gold too dearly man kan også kjøpe gull for dyrt -
15 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
16 laugh
1. verb(to make sounds with the voice in showing happiness, amusement, scorn etc: We laughed at the funny photographs; Children were laughing in the garden as they played.) le2. noun(an act or sound of laughing: He gave a laugh; a loud laugh.) latter(brøl)- laughably
- laughingly
- laughter
- laughing-stock
- laugh atle--------vitsIsubst. \/lɑːf\/1) latter, latterbrøldet var han som lo sist, latteren var på hans sidejeg har ledd av det mange ganger, det har gitt meg en god latter mange ganger2) lattervekkende person, lattervekkende gjenstand, lattervekkende begivenhet3) ( overført) vits, skøyerstrekvære til å le av, være latterligbreak into a laugh briste ut i latter, begynne å ledo something for a laugh gjøre noe på spøk, gjøre noe for moro skyldhave a good laugh (about) få seg en god latterhave the last laugh være den som ler sist, ta siste stikkjeg triumferte over ham, det var min tur til å lehave the laugh on one's side ha latteren på sin sidelaugh fit to kill ukontrollert latter, hysterisk latterraise a laugh fremkalle latter, vekke allmenn munterhetwith a laugh med et smil, med en latterIIverb \/lɑːf\/1) le• don't make me laugh!de hånlo av ham \/ de lo hånlig av ham2) ( overført) smile, le, stråle3) spøke, spøke medbe laughing ( hverdagslig) være fri for bekymringer, være sorgløsdon't make me laugh ( uttrykk for vantro) ikke få meg til å lehe laughs best who laughs last\/longest (ordspråk, også he who laughs best laughs last) den som ler sist ler bestlaugh about\/over le av, ha moro avlaugh at le av, ha moro av gjøre narr av, latterliggjøre ta lett pålaugh away\/off slå bort med en spøklaugh in somebody's face le noen rett opp i ansiktetlaugh like a drain ( hverdagslig) brøle av latter, gapskrattelaugh oneself helpless\/silly le seg fordervet, le seg i hjellaugh one's head off le seg i hjellaugh on the other side of one's face ( også laugh on the wrong side of one's mouth) miste lysten til å le, tørke av seg fliret, at pipen får en annen lyd• you'll laugh on the wrong side of your mouth when I catch the big fish!laugh outright le av full hals, gapskrattelaugh somebody down le ut noenlaugh somebody out of court le ut noenlaugh somebody to scorn ( litterært) hånle av noenlaugh up one's sleeve le innvendig, le i skjeggetmake somebody laugh få noen til å le -
17 round
1. adjective1) (shaped like a circle or globe: a round hole; a round stone; This plate isn't quite round.) rund2) (rather fat; plump: a round face.) lubben, rund2. adverb1) (in the opposite direction: He turned round.) rundt2) (in a circle: They all stood round and listened; A wheel goes round; All (the) year round.) i ring/krets, rundt3) (from one person to another: They passed the letter round; The news went round.) fra den ene til den andre, rundt4) (from place to place: We drove round for a while.) omkring, rundt5) (in circumference: The tree measured two metres round.) i omkrets6) (to a particular place, usually a person's home: Are you coming round (to our house) tonight?) bortom, innom3. preposition1) (on all sides of: There was a wall round the garden; He looked round the room.) rundt, om(kring)2) (passing all sides of (and returning to the starting-place): They ran round the tree.) omkring3) (changing direction at: He came round the corner.) rundt4) (in or to all parts of: The news spread all round the town.) omkring i4. noun1) (a complete circuit: a round of drinks (= one for everyone present); a round of golf.) runde, omgang2) (a regular journey one takes to do one's work: a postman's round.) runde, rute3) (a burst of cheering, shooting etc: They gave him a round of applause; The soldier fired several rounds.) klappsalve; runde, salve4) (a single bullet, shell etc: five hundred rounds of ammunition.) skudd5) (a stage in a competition etc: The winners of the first round will go through to the next.) omgang, runde, spill6) (a type of song sung by several singers singing the same tune starting in succession.) kanon5. verb(to go round: The car rounded the corner.) runde, dreie (seg)- rounded- roundly
- roundness
- rounds
- all-round
- all-rounder
- roundabout 6. adjective(not direct: a roundabout route.) indirekte, ad omveier- round-shouldered
- round trip
- all round
- round about
- round off
- round on
- round upavrunde--------hel--------krets--------periode--------rund--------sirkelrundIsubst. \/raʊnd\/1) sirkel, runding, ring2) runde, omgang, serie, inspeksjonsrunde, budrunde, tur, rekke, rode, rundtur3) ( kortspill) runde, kule, slag, parti4) kretsløp5) rutine, gjøremål6) servering, runde• who's buying the next round?hvem spanderer\/kjøper neste runde?7) skudd, patron8) skuddsalve9) ( britisk) brødskive12) ( gammeldags) runddans, ringdansdo a newspaper round gå med avisenthe doctor's round of visits visittrundego the round (of) ( overført) sirkulere i, gå på rundgang bli viden kjentgo the rounds ta runden, gå på inspeksjonsrunde ( også overført) gå på rundgang, sirkulere bli viden kjentherjein all the round ( også overført) sett fra alle vinkler, belyst fra alle sider, helhetlig ( teater) med amfiscenein all the round of Nature overalt i naturenmake one's rounds eller make the round of the wards gå runden (på sykehus), gå på visittround of ammunition ( militærvesen) skuddsalve skudd, patrona round of applause applaus, bifalla round of butter en smørklatta round of cheers hurraropround of negotiations\/talks forhandlingsrunde diskusjonsrundestipulated round ( golf) fastsatt rundevisiting rounds ( militærvesen) visittrundeIIverb \/raʊnd\/1) gjøre rund, avrunde2) runde, gå rundt, svinge rundt, passere3) ( fonetikk) labialisere, runde, uttale med lepperunding4) avrunde, avslutte, fullføre5) bli fyldigere, legge på seg6) dreie, snu, vende seg rundtround down ( om penger) runde ned, avrunde nedoverround in hale innround off avslutte, runde av med( om tall) avrunde slipe, runde av, pusse avround on\/upon someone skjelle ut noen, kaste seg over noen sladre på vende seg mot ( om dyr) overfalleround out bli fyldigere, legge på seg, bli rundutfylle, gjøre fullstendig, komplettere, utdyperound up ( om penger) runde opp gjøre et sammendrag, sammenfatte samle sammen, sammenkalle, mobilisere, få tak i( om dyr) drive innomringe, sirkle innpolitiet sirklet inn medlemmene av en gambler-ring pågripe, arrestereIIIadj. \/raʊnd\/1) ( om fasong) rund, sirkelformet, kuleformet2) ( om kroppsfasong) rund, fyldig, trinn3) ( også overført) avrundet, rund, omtrentlig4) hel, full5) oppriktig, ærlig, åpen, rett frem6) ( spesielt om penger) rikelig, rund, betydelig, stor7) ( om stemme) rund, klangfull, velklingende8) ( fonetikk) rund, rundet, labialisertbe round with a person være oppriktig mot noena good round (sum) en god slump pengerin round figures eller in round numbers rundt regnet, i runde summerround arch rundbueround oaths en saftig ed, kraftuttrykkround tour rundturscold a person in good round terms skjelle noen ut etter noterIVadv. \/raʊnd\/1) i området, i nærheten, rundt omkring2) rundt, i ring3) rundt, omkring• Emily, would you please show Colin round?Emily, kan ikke du være så snill å vise Colin rundt• don't turn round!4) rundt, utenom5) her, hit, innom, på besøk• how long are you round for?6) ( også round about) omtrent, rundt, omkring• ok, I'll see you round (about) lunchtimeall round overalt, på alle steder fra alle kanter, fra alle synsvinkleri det store og heleask somebody round be noen stikke innom, be noen hjem til seg(the) clock round døgnet rundtgather round samle seg, stimle sammen, komme nærmere, samles i en ringgo a long way round ta en lang omveigo round by ta omveien om, legge veien omorder the car round få bilen kjørt fremround about rundt (omkring), i nærheten, i områdetround here her omkring, i nærheten, på disse trakter, i dette området, i dette strøkethan er ikke herfra \/ han er ikke fra dette strøketround the clock hele døgnet, døgnet rundtturn round snu seg (rundt), endre kurs se seg til tilbakeVprep. \/raʊnd\/omkring, rundt, omround the clock døgnet rundt, hele døgnet -
18 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
19 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
20 change
ein‹ 1. verb1) (to make or become different: They have changed the time of the train; He has changed since I saw him last.) forandre/endre (seg), legge om, skifte2) (to give or leave (one thing etc for another): She changed my library books for me.) bytte3) ((sometimes with into) to remove (clothes etc) and replace them by clean or different ones: I'm just going to change (my shirt); I'll change into an old pair of trousers.) skifte, kle seg om4) ((with into) to make into or become (something different): The prince was changed into a frog.) forvandle (seg)5) (to give or receive (one kind of money for another): Could you change this bank-note for cash?) veksle2. noun1) (the process of becoming or making different: The town is undergoing change.) forandring, endring, omlegging2) (an instance of this: a change in the programme.) forandring, endring3) (a substitution of one thing for another: a change of clothes.) (kles)bytte, skifte4) (coins rather than paper money: I'll have to give you a note - I have no change.) mynter; skillemynt5) (money left over or given back from the amount given in payment: He paid with a dollar and got 20 cents change.) vekslepenger, penger igjen6) (a holiday, rest etc: He has been ill - the change will do him good.) forandring•- change hands
- a change of heart
- the change of life
- change one's mind
- for a changeforandre--------forandring--------skifte--------veksleIsubst. \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandring, endring2) omlegging, overgang, svingning, skifte, omslag3) ombytte, bytte, avveksling4) skift, ekstra sett5) veksel, småpenger, penger igjen• keep the change!behold resten! \/ det er greit!6) ( tømrerfag) vekslinga change from et avbrekk fra, en avveksling frachange of life overgangsalder, menopause overgangsfasechange of the moon ny månefasechange of voice stemmeskiftechanges vekslinger, forklaring: rekkefølgen som klokkene blir anslått i ved klokkeringingfor a change til en forandring, for én gangs skyldget no change out of somebody ikke komme noe sted med noengive change ( om småpenger) vekslegi igjen• can you give me change for a pound?receive change ( om vekslepenger) få tilbakering the changes prøve alle muligheter, vri og vende på, variere et tematake one's change out of somebody hevne seg på noen, ta igjen overfor noenthere is nothing like a change forandring fryderIIverb \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandre (på\/seg), endre (på\/seg)2) legge om, gjøre om3) forvandle(s)4) bytte, bytte ut, skifte, kle seg om5) ( om penger) veksle, gi tilbake6) ( om sjekk) løse inn7) veksle8) gå over, bytte• change here for Hull!9) ( om bil) girechange about ombestemme seg flere gangerchange colour rødme bleknechange down ( om bil) gire nedchange for forandre (seg) tilbytte (ut) mot, bytte (ut) med, bytte i( om klær) skifte til, kle seg om tilchange from gå fra, veksle frachange front\/face gjøre helomvending, endre standpunktchange hands bytte hånd, bruke den andre hånden skifte eierchange houses flytte (til ny bolig)change into forandre til ( om klær) skifte tilchange one's address få ny adresse, flyttechange one's clothes skifte klær, skiftechange one's mind ombestemme seg, skifte meningchange out of ( om klær) få på seg noe annet ennchange over skifte over ( sport) veksle (i stafett)change places bytte plass bytte rollechange sides bytte side endre standpunkt, forandre meningchange step\/foot\/feet ( ved marsjering) skifte takt
- 1
- 2
См. также в других словарях:
in good voice — or in voice In good condition for singing or speaking • • • Main Entry: ↑voice … Useful english dictionary
voice — [vois] n. [ME < OFr vois < L vox (gen. vocis), a voice < IE base * wekw , to speak > Sans vákti, (he) speaks, Gr ossa, ōps, voice, OE woma, noise] 1. sound made through the mouth, esp. by human beings in talking, singing, etc. 2. the… … English World dictionary
a good voice to beg bacon — noun said in ridicule of a bad voice … Wiktionary
voice — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 sounds you make when speaking or singing ADJECTIVE ▪ beautiful, fine, good, lovely, pleasant, sweet ▪ She has a beautiful singing voice. ▪ … Collocations dictionary
voice — voice1 [ vɔıs ] noun *** ▸ 1 speaking/singing sound ▸ 2 for expressing opinions ▸ 3 someone/something expressing idea ▸ 4 personal style ▸ 5 in linguistics ▸ + PHRASES 1. ) count or uncount the sounds someone makes when they speak: A female voice … Usage of the words and phrases in modern English
Voice modem command set — Main article: Modem Voice modem is a term commonly used to describe an analog telephone data modem with a built in capability of transmitting and receiving voice recordings over the phone line. Voice modems are used for telephony and answering… … Wikipedia
voice — I UK [vɔɪs] / US noun Word forms voice : singular voice plural voices *** 1) [countable/uncountable] the sounds that someone makes when they speak A female voice answered the phone. We could hear voices in the next apartment. He tried to keep the … English dictionary
Voice — (Roget s Thesaurus) < N PARAG:Voice >N GRP: N 1 Sgm: N 1 voice voice Sgm: N 1 vocality vocality Sgm: N 1 organ organ lungs bellows Sgm: N 1 good voice good voice fine voice powerful voice &c.(loud) 404 … English dictionary for students
voice — 1 /vOIs/ noun 1 SPEAKING (C, U) the sounds that you make when you speak: He recognized her voice instantly. | I could hear voices in the next room. | a loud/deep/soft/husky etc voice: a child with a squeaky voice | angry/excited/worried etc voice … Longman dictionary of contemporary English
voice — n. & v. n. 1 a sound formed in the larynx etc. and uttered by the mouth, esp. human utterance in speaking, shouting, singing, etc. (heard a voice; spoke in a low voice). b the ability to produce this (has lost her voice). 2 a the use of the… … Useful english dictionary
voice — noun 1》 the sound produced in a person s larynx and uttered through the mouth, as speech or song. ↘the ability to speak or singular ↘vocal condition for singing or speaking: the soprano is in good voice. 2》 an opinion or attitude, or a… … English new terms dictionary