-
101 quagmire
subst. \/ˈkwæɡmaɪə\/, \/ˈkwɒɡmaɪə\/ eller quag1) ( også overført) hengemyr, sump2) gyngende grunnbe in a quagmire være på gyngende grunn være i en hengemyr -
102 room
ru:m ]( in compounds rum, ( American) ru:m)1) (one part of a house or building, usually used for a particular purpose: This house has six rooms; a bedroom; a dining-room.) rom, værelse2) (the space or area in which a person, thing etc is or could be put etc: The bed takes up a lot of room; There's no room for you in our car; We'll move the bookcase to make room for the television.) plass3) (a need or possibility (for something): There is room for improvement in his work.) rom, plass, mulighet•- - roomed- roomful
- rooms
- roomy
- room-matebo--------plass--------romIsubst. \/ruːm\/, \/rʊm\/1) rom, værelse2) (i flertall, rooms) leilighet, bopel3) plass, rom, volum4) ( overført) mulighet, anledning, grunndo up a room pusse opp et rom, gjøre i stand et værelsefind room for få plass tilfurnished rooms møblert leilighetlive in rooms leie rommake room gjøre plassmake room for gjøre plass tilnot enough room to swing a cat (in) eller no room to swing a cat (in) liten plass til å røre seg påplenty of room god plassroom and board kost og losjiroom for doubt rom for tvilset of rooms leilighettake up much\/a lot of room kreve\/ta stor plassthere's room for improvement det er mye som kan forbedresIIverb \/ruːm\/, \/rʊm\/ (spesielt amer.)1) leie (rom)2) dele rom med, dele hybel medroom together dele rom\/hybel, bo sammenroom with somebody dele rom\/hybel med noen leie rom\/hybel hos noen -
103 rugged
1) (rocky; uneven: rugged mountains.) ulendt, forreven, tagget2) (strong; tough: a rugged character; He had rugged good looks; He is tall and rugged.) robust, barsk•- ruggedly- ruggednessvanskelig--------vrienadj. \/ˈrʌɡɪd\/1) ujevn, kupert, ulendt2) forreven3) grov, markert, grovskåren, furet, barket, garvet, værbitt• he had a large, rugged face and a beard4) streng, hard, bister, brysk• they were thrown out by a rugged, old peasant5) robust, hardfør, røff, sterk6) ( om vær) stormfull, stormende, barsk7) krevende, anstrengende, strevsom, hard, vanskelig• she led a rugged life, unemployed and with two childrenhun levde et hardt liv, uten jobb og med to barn8) grov, udannet, simpel9) barsk, sterk, kraftig, mandig, maskulin• she fell in love with him because of his rugged, good lookshun forelsket seg i ham på grunn av det barske, flotte utseendet hansrugged sport ( hverdagslig) krevende\/tøff sport -
104 soil
I soil noun(the upper layer of the earth, in which plants grow: to plant seeds in the soil; a handful of soil.) jordII soil verb(to dirty or stain: Don't soil your dress with these dusty books!) skitne til, tilgrisegrunn--------jord--------jordsmonn--------skitt--------smuss--------søleIsubst. \/sɔɪl\/1) jord, mark, jordsmonn, jordbunn, dyrkingsjord, muldjord, grobunn (også overført)ingenting gror her, fordi jorda er så skrinn2) jordbunnsforhold3) land, mark, jord, stednative soil fedre(ne)jord, fedreland, hjemlig grunnon foreign soil på fremmed jordpoor soil mager jord, skrinn jordrich soil fet jord, fruktbar jord, god jordtake soil søke tilfluktIIsubst. \/sɔɪl\/1) skitt(flekk), smuss (også overført)2) avløpsvann, kloakk3) forurensning, tilgrising4) gjødsel, gjødning, møkk, kompost5) ekskrementer, møkk6) latrine7) forklaring: myrlendt sted hvor dyr søker tilfluktIIIverb \/sɔɪl\/1) skitne til, grise til2) ( gammeldags) besudle3) ( hverdagslig) ha ufrivillig avføring, gjøre på seg4) rote i gjørme, grave i skitt, rote i søle5) søke tilflukt på myrlendte steder6) ( gammeldags) gjødsle7) befri, frigjøre, løse8) forklare9) gjendrive10) tilskitnes, bli skittensoiled linen skittentøyIVverb \/sɔɪl\/( landbruk) fôre med grønnfôrsoil cattle fôre kveg med grønnfôr -
105 somehow
adverb (in some way not known for certain: I'll get there somehow.) på en eller annen måte, på et visadv. \/ˈsʌmhaʊ\/på en eller annen måte, på den ene eller andre måten• well, do it somehow!vel, gjør det da, på et eller annet vis!• somehow, I feel sure that...av en eller annen grunn er jeg sikker på at...• she never liked me, somehowhun likte meg aldri, av en eller annen grunnsomehow or other hvordan det nå (enn) gikk (til), hvordan det nå enn har seg, i alle fall -
106 strand
I strænd II strænd noun(a thin thread, eg one of those twisted together to form rope, string, knitting-wool etc, or a long thin lock of hair: She pushed the strands of hair back from her face.) tråd, fiber, hårlokkstrand--------trådIsubst. \/strænd\/1) ( i tauverk) (tau)streng, dukt, kordel, part2) ( i snor) tråd, fiber3) lisse, snor4) ( om hår) lokk, tjafs5) perlebånd6) ( overført) bånd, tråd7) ( overført) tråd, linje8) ( overført) snuttIIsubst. \/strænd\/( poetisk) strandIIIverb \/strænd\/1) flette (sammen), tvinne2) ( i tauverk) slite av en kordel, slite over en kordel3) legge (tau)IVverb \/strænd\/1) drive i land2) sette på land, sette på grunn3) ( også overført) strande4) gå på grunn, grunnstøte, strandebe stranded strandet, ha kjørt seg fast, ikke kunne komme viderebe (left) stranded være strandsatt, bli strandsatt være overlatt til seg selv, bli overlatt til seg selvstå på bar bakke -
107 subject
1. adjective((of countries etc) not independent, but dominated by another power: subject nations.) underlagt, uselvstendig2. noun1) (a person who is under the rule of a monarch or a member of a country that has a monarchy etc: We are loyal subjects of the Queen; He is a British subject.) statsborger, undersått2) (someone or something that is talked about, written about etc: We discussed the price of food and similar subjects; What was the subject of the debate?; The teacher tried to think of a good subject for their essay; I've said all I can on that subject.) emne, tema3) (a branch of study or learning in school, university etc: He is taking exams in seven subjects; Mathematics is his best subject.) fag; disiplin4) (a thing, person or circumstance suitable for, or requiring, a particular kind of treatment, reaction etc: I don't think her behaviour is a subject for laughter.) emne, gjenstand5) (in English, the word(s) representing the person or thing that usually does the action shown by the verb, and with which the verb agrees: The cat sat on the mat; He hit her because she broke his toy; He was hit by the ball.) subjekt3. səb'‹ekt verb1) (to bring (a person, country etc) under control: They have subjected all the neighbouring states (to their rule).) underkaste2) (to cause to suffer, or submit (to something): He was subjected to cruel treatment; These tyres are subjected to various tests before leaving the factory.) utsette for•- subjective
- subjectively
- subject matter
- change the subject
- subject todisiplin--------emne--------sak--------tema--------underståttIsubst. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/1) statsborger, undersått2) emne, tema, sak3) ( skole) fag4) (kunst, musikk eller litteratur) motiv5) (grammatikk, psykologi eller filosofi) subjekt6) ( medisin) pasient7) ( også subject for experiment) forsøksobjekt, forsøksperson8) ( også subject for dissection) lik (til disseksjon)be the subject of ridicule være gjenstand for spott og spehave something to say on the subject ha noe å si i sakens anledningon the subject of angående, omi anledning (av)optional subject (amer.) valgfritt fagstrike out of the subject avvike fra emnetsubject for kilde til, årsak til, grunn tilsubject of eller subject for gjenstand for, skyteskive fora tender subject et ømtålig emnewander from the subject komme bort fra emnetIIverb \/səbˈdʒekt\/1) underkue, undertrykke, betvinge2) underkaste, underlegge, undergi3) gjøre til gjenstand, utsettebe subjected to være gjenstand for, utsettes for, rammes avsubject oneself underkaste seg (noen)subject to utsette for, prisgi underkaste, la gjennomgå gjøre til gjenstand for, utsette for idømmesubject to one's rule skaffe seg herredømme overIIIadj. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/1) underkuet, undertrykt, betvunget, kuet2) underlagt, undergitt, underkastet3) underdanig4) avhengigbe subject to være underlagtutsettes for, være utsatt for, være gjenstand fortogene kan lett bli forsinket når det er tåke ha anlegg for, ha lett for å få, lide avavhenge av, bero påsubject to (som lyder) undermed anlegg for, som er utsatt forsubject to duty tollpliktig, tollbelagtsubject to notice oppsigeligIVadv. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/bare i uttrykksubject to under forutsetning av, avhengig av med forbehold omsubject to certain restrictions med visse begrensningersubject to contract ( jus) under forutsetning av at kontrakt opprettessubject to correction med forbehold om eventuelle feilsubject to such conditions as på (slike) betingelser somsubject to your consent,... forutsatt at du går med på det,...• subject to your consent, I propose to try againforutsatt at du går med på det, foreslår jeg at vi prøver igjen -
108 tail
teil 1. noun1) (the part of an animal, bird or fish that sticks out behind the rest of its body: The dog wagged its tail; A fish swims by moving its tail.) hale, stjert, svans2) (anything which has a similar function or position: the tail of an aeroplane/comet.) hale; slep; flak2. verb(to follow closely: The detectives tailed the thief to the station.) følge, skygge- - tailed- tails 3. interjection(a call showing that a person has chosen that side of the coin when tossing a coin to make a decision etc.) mynt!- tail-end- tail-light
- tail wind
- tail offbakende--------ende--------grunn--------haleIsubst. \/teɪl\/1) ( også overført) hale, svans, stjert2) slutt, siste del3) ( hverdagslig) detektiv, sporhund, skygge4) ende, bakre del, bakende (amer., hverdagslig), fitte (vulgært)5) (frakke)skjøt, (kjole)slep, (skjorte)flak6) hestehale, (hår)pisk7) nedstrek under linjen (på bokstav)8) ( musikk) (note)hals9) ( vulgært) skreppe(r), berte(r), kvinnfolk (som sexobjekt)10) ( også i flertall) avfall, bunnsats, restat the tail of i slutten av, sist i, bakerst ibe on someones tail være i hælene på noenhave someone by the tail ( hverdagslig) ha overtaket på noenin tails ( hverdagslig) (kledt) i kjole og hvittkeep one's tail up holde motet oppe, holde humøret oppepiece of tail knull, nummer ( kvinne som seksualobjekt) berte, rypetails (snipp)kjole mynt (motsatt av krone)turn tail vende seg bort, vende ryggen til snu og flykte, slå retrett, stikke av stikke halen mellom benatwist somebody's tail forarge noen, irritere noentwist the lion's tail vekke den slumrende løve (angripe Storbritannia)with one's tail between one's legs med halen mellom benaIIsubst. \/teɪl\/( jus) begrensning i arverettenestate in tail fideikomissheir in tail arving til fideikomisstenant in tail innehaver av fideikomissIIIverb \/teɪl\/1) skygge2) følge etter (i en lang rad), henge etter, fly i hælene på3) avslutte, danne baktropp (i), komme sist\/bakerst (i)4) stille seg i rekke etter hverandre, sette på rad5) holde i halen, dra i halen, trekke i halen6) skjære halen av, kupere7) skjære av den nederste delen på, skjære av den nederste roten på8) sette hale på, forsyne med hale9) ( sjøfart) ligge forankret med akterenden mot strømmen, ligge forankret med akterenden mot vindentail after somebody følge noen i hælene, følge rett etter noentail aground ( sjøfart) gå på grunn med akterendentail away\/off avta, bli svakere, dø bort, svinne hentail off ( hverdagslig også) stikke, løpe sin veitail off into fortape seg itail out stille seg i en lang rekke, spre seg uttail something on to something feste noe i enden på noe, henge noe på noetop and tail nippe (bær) -
109 underlie
verb ( underlay - underlain) \/ˌʌndəˈlaɪ\/1) ( overført) danne grunnlag for, danne basis for, ligge til grunn for, ligge bak2) (om lag med jord, fjell e.l.) ligge under3) ( økonomi) ha prioritet, gå foran4) ( grammatikk) være grunnform(en) til, være en mer opprinnelig form av -
110 warrant
'worənt 1. verb1) (to justify: A slight cold does not warrant your staying off work.) gi rett til, berettige til2) (an old word to state confidently or (be willing to) bet that: I'll warrant he's gone riding instead of doing his work.) vedde på (at)2. noun(something that gives authority, especially a legal document giving the police the authority for searching someone's house, arresting someone etc: The police have a warrant for his arrest.) hjemmel, (arrest/ransakings)-ordregaranti--------kausjonIsubst. \/ˈwɒr(ə)nt\/1) (jus, også warrant of attorney) fullmakt2) (jus, også warrant of arrest) arrestordre3) rett, grunn, hjemmel4) ( handel) garanti, sikkerhet, bevis, kvittering5) (handel, også dock warrant) lagerbevis6) ( militærvesen) bestikkelse, utnevnelsebe a warrant of garantere, være en garanti forwarrant of garanti for, bevis påwarrant of arrest ( jus) arrestordrewarrant of attorney ( jus) fullmaktsdokumentIIverb \/ˈwɒr(ə)nt\/1) berettige, rettferdiggjøre, forsvare2) ( jus) hjemle3) garantere, gå god for4) ( spesielt jus) befullmektige, forsikre, bevitne5) ( gammeldags) vernebe warranted to ha full rett til å -
111 warranty
garanti--------kausjonsubst. \/ˈwɒr(ə)ntɪ\/ ( jus)1) hovedvilkår, garanti, sikkerhet2) inneståelse, bekreftelse, avtalevilkår, kontraktbetingelse3) hjemmel, gyldig grunn, berettigelse4) (produkt)garantiexpress warranty uttrykkelig garantiextended warranty utvidet garantiimplied warranty stilltiende garantiunder warranty med gyldig garantiwarranty for gyldig grunn for, støtte for -
112 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
113 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
114 why
1. adverb(for which reason (?): `Why did you hit the child?'; `He hit the child.' `Why?'; Why haven't you finished?; `I haven't finished.' `Why not?'; `Let's go to the cinema.' `Why not?' (= Let's!); Tell me why you came here.) hvorfor2. relative pronoun(for which: Give me one good reason why I should help you!) hvorforIsubst. ( whys) \/waɪ\/grunn, årsakthe whys and wherefores grunnen, årsakenIIadj. og konj. \/waɪ\/1) ( i spørsmål) hvorfor• why was he late?• why didn't I think of that?• why don't I come and pick you up?2) fordi, derfor, grunnen til atthe reason why... grunnen til at...grunnen til at det blir begått innbrudd i stadig flere hus, er at eierne er uforsiktigeIIIinterj. \/waɪ\/1) (overraskelse, indignasjon) men... jo, men, hva• don't you know? why, it's in today's paper• why, that's absurd!• why, a child knows that!• why, didn't I tell you?• why, there he is!• why, what's the harm?2) ( tvilende) ja, tja• is it true? - why, yes, I think soer det sant? - ja, jeg tror da det• why, you know, I am not quite suretja, jeg vet ikke riktig jeg3) (forsterkende, bekreftende) ja, jo• isn't he a bore? - why, yes, he certainly is!er han ikke kjedelig? - ja, det skal jeg hilse og si!4) ja da (... naturligvis)• if that won't do, why (then) we must try something elseom det ikke er nok, ja da må vi prøve noe annet -
115 gløde
* * *verb. (på grunn av varme) anneal, make red-hot, burn, burn with verb. glow (f.eks.the embers are still glowing; his cheeks (, his eyes
) glowed) verb. (på grunn av lys) glow, gleam, shine verb. (av interesse) be enthusiastic, burn (with enthusiasm), burn (with zeal) -
116 årsak
причина-en, -er, -ene* * *cause, reason* * *subst. (forårsakende grunn) cause (f.eks.malnutrition is the cause of many diseases
) subst. [ motiv] motive subst. [ forklaring] reason (f.eks. ) subst. [ grunn til] occasion (f.eks. ); subject (f.eks.give them no subject for complaint
) subst. (basis for påstand) ground (f.eks. ) (ingen årsak) not at all!, don't mention it!, it is quite all right! -
117 SVÍFA
* * *(svíf; sveif, svifum; svifinn), v.1) to rove, ramble; sumir svifu at nautum, some went roving after cattle; sveinn sýsliga sveif til skógar, the lad turned briskly to the wood; s. upp á grunn, to run ashore, of a ship; lata samþykki sitt s. til e-s, to sway one’s consent towards, to agree to;2) impers. with dat. to swerve, drift (sveif skipinu frá landi); svífr skipinu fyrir straumi ok veðri, the ship drifts before wind and stream; hann hélt svá, at hvergi sveif, so that the boat swerved not; e-u svífr e-m í hug, í skap, it occurs to one’s mind (Gestr svarar: þessu sveif mér í skap); segir Þórðr, at svífi yfir hann, that he was taken suddenly ill;3) refl., svífast um, to bustle about, be active; s. e-s, to shrink from; s. einskis, to shrink from nothing; þeir munu einskis (engis) ills s., they will stick at no ill.* * *sveif, svifu, svifit; [Ulf. sweifan = διαλείπειν; A. S. swîfan; Engl. sway; Germ. schweben, schweifen]:—to rove, ramble, turn; sumir svifu at nautum, some rambled for the cows, Sturl. iii. 241; sveif hann þá til stofunnar, Gullþ. 62; hverr svífr at sinni eigu, Al. 117; sveinn sýsliga sveif til skógar, Hým.; láta skúturnar svífa suðr um Stað með landi fyrir vindi, to stand southwards before the wind, Fms. vii. 186; bændr kómu at svífandi (hence the mod. að-vífandi) ok drápu hann, overtook him of a sudden and slew him, viii. 414; kom höggit á öxlina ok sveif (= svaddi, bounded) ofan á bringuna, vii. 167; láta samþykki sitt s. til e-s, to sway one’s consent towards, to agree, 8; cp. létum svífa sáttmál okkur, Skv. 3. 39. (which is prob. the right reading for ‘síga’ of the Cod.); betri sígandi arðr en svífandi, Bs. i. 139 (see arðr).2. to drift; sveif þá skipit frá landi, Fms. vi. 108, v. l.; skip Gregorii sveif upp á grunn, vii. 186; Sigfús (Sigfúsi v. l.) sveif at landi, Bs. i. 139.3. impers., with dat.; svífr skipinu fyrir straumi ok veðri, Þiðr. 313; sveif þá skipinu frá landi, Fms. vi. 108; sveif skipi hans á eyrina, x. 98; sveif öllum saman flotanum inn með ströndinni, viii. 222; sveif mjök stór-skipunum, vii. 264; sveif honum þar at, ix. 24; festa bátinn svá at ekki svífi frá, ii. 71; hann hélt svá at hvergi sveif, so that the boat swerved not, Grett. 125 A; sveif saman konungs skipinu ok Hallvarðar, Fms. viii. 385; en þegar þær hóf frá skipinu sveif þeim til ens vestra fjarðarins, Eb. 8; setstokkum sveif á land, Fs. 123; þótt þér svífi af þessum ættjörðum, 21; segir Þórðr at svífi yfir hann, that he was taken suddenly ill, Sturl. iii. 286; svífr þá af honum, Grág. i. 14; þó svífr enn nokkut kynligt yfir þik, Ld. 328; svífr jarli því í skap, at láta …, Fms. x. 358; hinu sveif honum lengstum í hug, iii. 48; sveif honum því í skap … þessu sveif mér í skap, it shot through my mind, Fas. i. 342; svfr nú ymsu á mik, Fs. 178.II. reflex., svifask um, to make a sweep, bustle about; svífsk hann um, grípr upp einn asna-kjálka, Stj. 414; settisk síðan til matar ok sveifsk um sváfast, at þeir þrír fengi hvergi nærri jafn-skjótt etið sem haim, El. 2. in the phrases, svífask einskis, to shrink from nothing; and so, hann sveifsk (svífðisk Ed. from a paper MS.) einskis þess er honum bjó í skapi, Lv. 68; ganga undir vápn heljar-mannsins þess er einskis svífsk, Bs. i. 290; nú er sú atför þeirra at þeir munu einskis ílls svívask, Nj. 240; Halli er sá orðhákr, at hann svífsk enskis, Fms. vi. 372; at þú mundir fás svífask, ok láta þér mart sóma, ii. 51, Fs. 93. In mod. usage the weak form is often used in this phrase, e. g. hann svífist einskis, hann svífðisk eiuskis. -
118 земля
bakke, grunn, jord, jordbunn, land, mark -
119 почва
bakke, jordsmonn, grojord, grunn, jord, jordbunn -
120 angi
anga (angav), angitt1) разъяснять, давать разъяснения2) указывать, называть, давать сведения3) angi tonen муз. задавать тон (тж. перен.)4) выдавать (преступника), доносить, осведомлять (органы власти)
См. также в других словарях:
Grunn — can refer to:* Groningen in the Gronings language * A brand of beer, see Grunn Bier * A magazine, see Grunn (magazine) … Wikipedia
Liste niederländischer Bierbrauereien — Dies ist eine Liste niederländischer Bier Brauereien bzw. marken, geordnet nach Provinzen. Inhaltsverzeichnis 1 Groningen 2 Friesland 3 Flevoland 4 Overijssel 5 Gelderland … Deutsch Wikipedia
Liste niederländischer Brauereien — Dies ist eine Liste niederländischer Bier Brauereien bzw. marken, geordnet nach Provinzen. Inhaltsverzeichnis 1 Groningen 2 Friesland 3 Flevoland 4 Overijssel 5 Gelderland … Deutsch Wikipedia
Liste der Brauereien in den Niederlanden — Dies ist eine Liste der Bier Brauereien bzw. marken in den Niederlanden; geordnet nach Provinzen. Inhaltsverzeichnis 1 Groningen 2 Friesland 3 Flevoland 4 Overijssel … Deutsch Wikipedia
2011 Norway attacks — View 30 minutes after the explosion in Oslo … Wikipedia
ETC Crimmitschau — Größte Erfolge Mitteldeutscher Meister 1932, 1933, 1934 DELV Pokal 1966, 1967, 1970 Bayernligameister 1992 Meister Oberliga (Süd) 2000 Vereinsinfos … Deutsch Wikipedia
Liste der Palais in Wien — Die Liste der Palais in Wien umfasst sowohl bestehende als auch ehemalige, bereits abgerissene Palais in Wien. Ein großer Teil der Palais befindet sich im historischen Stadtkern Wiens, der Inneren Stadt, etliche davon als Ringstraßenpalais… … Deutsch Wikipedia
Sichterman — Philip van Dijk (1680–1753): Porträt von Jan Albert Sichterman mit seinem zwölfjährigen Sohn Jan Albert und einem Bediensteten rechts. Der Hund trägt auf seinem Halsband den Anfang von Sichtermans Namen („sighter..“); im Hintergrund ein Schiff… … Deutsch Wikipedia
Wiener Palais — Die Liste der Palais in Wien umfasst sowohl bestehende als auch ehemalige, bereits abgerissene Palais in Wien. Ein großer Teil der Palais befindet sich im historischen Stadtkern Wien, der Inneren Stadt, etliche davon als Ringstraßenpalais entlang … Deutsch Wikipedia
Liste der Orte im Landkreis Landshut — Die Liste der Orte im Landkreis Landshut listet die amtlich benannten Gemeindeteile (Hauptorte, Kirchdörfer, Pfarrdörfer, Dörfer, Weiler und Einöden) im Landkreis Landshut auf.[1] Systematische Liste Alphabet der Städte und Gemeinden mit den… … Deutsch Wikipedia
Porsgrunn — Infobox Kommune name = Porsgrunn county = Telemark idnumber = 0805 landscape = Grenland capital = Porsgrunn governor = Øystein Beyer (Ap) governor as of = 2003 arearank = 352 area = 165 arealand = 161 areapercent = 0.05 population as of = 2006… … Wikipedia