-
61 contact
'kontækt 1. noun1) (physical touch or nearness: Her hands came into contact with acid; Has she been in contact with measles?) kontakt, berøring, nærhet2) (communication: I've lost contact with all my old friends; We have succeeded in making (radio) contact with the ship; How can I get in contact with him?) kontakt, forbindelse3) (a person with influence, knowledge etc which might be useful: I made several good contacts in London.) forbindelse, kontakt(person)4) ((a place where) a wire etc carrying electric current (may be attached): the contacts on the battery.) (stikk)kontakt, strømslutning5) (a person who has been near someone with an infectious disease: We must trace all known contacts of the cholera victim.) smittebærer/-kilde6) (a person or thing that provides a means of communicating with someone: His radio is his only contact with the outside world.) forbindelse, kontakt2. verb(to get in touch with in order to give or share information etc: I'll contact you by telephone.) komme i kontakt/forbindelse med, kontakteberøring--------kontaktIsubst. \/ˈkɒntækt\/1) kontakt, berøring2) forbindelse, nærhet3) ( elektronikk) kontakt4) ( geometri) berøring5) kontaktperson, kontakt, bekjentskap, forretningsforbindelse6) ( medisin) mulig smittebærercome in(to) contact with komme i berøring medmake a lot of useful contacts knytte mange verdifulle kontakter, knytte mange verdifulle forbindelser, gjøre mange nyttige bekjentskapermake\/break contact ( elektronikk) koble til \/ bryte strømmenmake contact with få kontakt med, komme i kontakt med ( militærvesen) få føling med (fienden)IIverb \/ˈkɒntækt\/, \/kənˈtækt\/1) ta kontakt med, kontakte2) være i berøring med, stå i forbindelse med, være i kontakt med3) sette i kontakt med, sette i forbindelse med, bringe i berøring med, bringe i kontakt medIIIadj. \/ˈkɒntækt\/som etablerer kontakt, som skjer i nærhet med noe, som skjer i berøring med noe -
62 copy
'kopi 1. plural - copies; noun1) (an imitation or reproduction: That dress is a copy of one I saw at a Paris fashion show; He made eight copies of the pamphlet on the photocopier.)2) (a single book, newspaper etc: Can I have six copies of this dictionary, please?)3) (written or typed material for publishing: He writes copy for advertisements.)2. verb(to make an imitation or reproduction of (something): Copy the way I speak; Copy this passage into your notebook.) kopiere, etterlikne, skrive av- copier- copyrightavskrift--------gjenpart--------kopi--------kopiereIsubst. \/ˈkɒpɪ\/1) kopi, reproduksjon, avbildning2) etterligning, kopi, avskrift3) gjennomslagspapir, gjenpart4) ( om materiale til setting) manuskript5) (om bok, avis e.l.) eksemplar, nummer6) forskrift (som skal kopieres)7) tekst, reklametekst, copy8) ( journalistikk) stoff, avisstoff, nyhetsstoff9) (spesielt amer., journalistikk)forklaring: person\/sak bedømt ut fra sin nyhetsverdi10) ( skolevesen) skriveøvelse (etter forskrift)11) (britisk, skolevesen, hverdagslig) stilskrivingattested copy rett kopi, attestert kopifair\/clean copy renskrift, renskrevet eksemplarmake a fair copy of something renskrive noemake good copy være bra nyhetsstoff, være godt avisstoffrough\/foul copy kladdsingle copy løsnummertop copy original (maskinskrevet hovedeksemplar)true\/certified copy rett kopi, tro kopi, bekreftet avskriftwrite copies skrive (etter forskrift)IIverb \/ˈkɒpɪ\/1) kopiere, ta kopi av, ta en kopi av2) skrive av, etterligne3) ( nedsettende) etterligne, ape, etterape, herme, herme etter, ta etter4) ( skolevesen) skrive av, fuske5) sende en kopi6) ( radiokommunikasjon) høre, oppfattecopy down skrive avcopy out skrive ut, renskrive -
63 money
(coins or banknotes used in trading: Have you any money in your purse?; The desire for money is a cause of much unhappiness.) penger- moneylender
- lose/make moneysubst. \/ˈmʌnɪ\/1) penger• your money or your life!2) penge-, økonomisk, finansiellcheap at\/for the money mye for pengeneearn a bit of money tjene en slantearn good money tjene godtbe flush of money ha nok av penger, være stinn av pengerjeg foretrekker Brown \/ jeg holder en knapp på Brownfront money ( slang) rede penger, forskuddsbetaling, forhåndsbetalingfunny money ( hverdagslig) lekepenger, falske penger, forklaring: ikke ordentlig valuta• I can't relate to this funny money, give me some real US dollars, pleasejeg skjønner meg ikke på disse lekepengene, vær så snill å gi meg ekte amerikanske dollarhard money kontanter, klingende myntbe hard up for money ha lite penger, være blakkhave\/get one's money's worth få valuta for pengenehave money to burn ha penger som gress, vasse i pengerbe in the money (hverdagslig, om person) være velbeslått, være velhavende, sitte godt i det (hverdagslig, om hest e.l.) være blant vinnerneit's isn't everybody's money ikke alle vil synes det er verdt prisenit's (good) money det tjener man (bra) på, det betaler segit's not my money ( hverdagslig) det er ikke noe for megkeep somebody in money forsyne noen med pengermade of money laget av penger, søkkrikmake money hand over fist ( hverdagslig) tjene penger som gress, skuffe inn pengermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påman of money krøsus, kapitalistmarry money gifte seg til penger, bli rikt gift, gjøre et godt partimoney down! pengene på bordet!money in hand rede penger, kontantermoney takes you anywhere med penger kommer man hvor man vilplace money in ( handel) plassere penger i, sette penger i, investere ibe pushed for money være i pengeknipebe short of money ha lite penger, være (nesten) blakkthe money burns a hole in one's pocket pengene brenner hull i ens lomme, en klarer ikke å la være å bruke pengenethere is money in it det er penger å tjene på det, det kan man tjene penger påthrow good money after bad kaste bort penger på et håpløst foretagendethrow one's money about strø om seg med pengerturn one's money omsette sin kapital -
64 most
məust 1. superlative of many, much (often with the) - adjective1) ((the) greatest number or quantity of: Which of the students has read the most books?; Reading is what gives me most enjoyment.) flest, mest2) (the majority or greater part of: Most children like playing games; Most modern music is difficult to understand.) de fleste, mesteparten av, det meste2. adverb1) (used to form the superlative of many adjectives and adverbs, especially those of more than two syllables: Of all the women I know, she's the most beautiful; the most delicious cake I've ever tasted; We see her mother or father sometimes, but we see her grandmother most frequently.) mest2) (to the greatest degree or extent: They like sweets and biscuits but they like ice-cream most of all.) mest3) (very or extremely: I'm most grateful to you for everything you've done; a most annoying child.) meget, svært4) ((American) almost: Most everyone I know has read that book.) nesten3. pronoun1) (the greatest number or quantity: I ate two cakes, but Mary ate more, and John ate (the) most.) flest, mest2) (the greatest part; the majority: He'll be at home for most of the day; Most of these students speak English; Everyone is leaving - most have gone already.) mesteparten av, de fleste•- mostly- at the most
- at most
- for the most part
- make the most of something
- make the most offlest--------nestenIadv. \/məʊst\/1) mest2) ( danner superlativ) mest3) høyst, i høy grad, meget, svært, særs, særdeles, ytterst4) (amer., dialekt) nestenmost certainly (ja) absolutt, javisst, helt sikkertmost of all aller mest, mest av altIIdeterm. \/məʊst\/mest, flest, det meste, de flestejeg har mange bøker, men han har flestha mest\/flest pengerdet meste av min tid\/størstedelen av min tidat (the) most høyst, i høyden, toppenat the very most i beste fallfor the most part for det meste, hovedsakelig, overveiendemake the most of something dra størst mulig fordel av noe, gjøre mest mulig ut av noe, utnytte noe til fulle -
65 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
66 nothing
1. pronoun(no thing; not anything: There was nothing in the cupboard; I have nothing new to say.) ingenting, ikke noe, intet2. noun(the number 0; nought: The final score was five - nothing (= 5 - 0).) null3. adverb(not at all: He's nothing like his father.) slett ikke, ikke det spor- come to nothing
- for nothing
- have nothing to do with
- make nothing of
- mean nothing to
- next to nothing
- nothing but
- nothing doing!
- there is nothing to it
- think nothing of
- to say nothing ofingenting--------nullIsubst. \/ˈnʌθɪŋ\/1) intethet2) ubetydelighet, bagatell3) ( om person) nullno nothing ( hverdagslig) ingenting i det hele tatt• there were no pictures, no lamps, no nothingdet var ingen bilder der, ingen lamper - ingenting i det hele tattstart with nothing begynne med to tomme hendersweet nothings små søte ordIIadv. \/ˈnʌθɪŋ\/slett ikke, på ingen måte, ikke i det hele tatt, aldeles ikke, ikke det spor, ikke det granndiffer nothing from ( litterært) på ingen måte skille seg franothing near eller nothing like ikke tilnærmingsvis, ikke på langt nærIIIpron. \/ˈnʌθɪŋ\/ingenting, ikke noe, ikke noen ting, intet• oh, that's nothingå, det var ingenting \/ å, det var da så litebe nothing in it ikke være noe i det, ikke være noe sant i detikke ha noen betydning ikke være noen kunstbe nothing to være ingenting motbe nothing to somebody ikke gjøre noen noe, ikke ha noe med noen å gjøre, ikke angå noenvære en bagatell for noencome to nothing renne ut i sanden, mislykkesfor nothing gratisuten årsak, om ingenting, for ingentingforgjeves, til ingen nyttedet var til ingen nytte \/ det ble til ingen nyttehave nothing for it but to ikke vite annen råd enn å, ikke ha noe annet valg enn åhave nothing on somebody ikke ha noe på noen, ikke ha noe ufordelaktig å si om noenhave nothing on something ikke være noe mot noe, ikke komme opp mot noehave nothing to do with ikke ha noe å gjøre meddet har ingenting med deg å gjøre, det er ingenting som angår degmake nothing of ta (ganske) lett på, bagatellisereikke få noe ut av, ikke utnytteno nothing ( hverdagslig) ingen verdens ting, null og niks• there's no bread here, no eggs, noe butter, no nothing!not for nothing ikke for ingentingnothing doing! ( hverdagslig) forsøk deg ikke!, aldri i livet!(be) nothing for it but to ikke være noe annet å gjøre enn å(be) nothing if not virkelig væreom det er noe han virkelig er, så er det hårdnakketnothing less det minste, ikke mindre, minstnothing much ikke så mye, ikke så stortnothing short of ingenting mindre enn, rett og slettnothing so much as mest av altthank you for nothing! ( ironisk) takk for ingenting!, tusen hjertelig takk!there's nothing to it det er ingen kunst, det var ingen kunst det ligger ingenting i det, det ligger ingen sannhet i detthink nothing of ikke synes om, ikke like, ikke sette pris påto say nothing of for ikke å snakke om, for ikke å nevnewith nothing on uten noenting på segyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) og det er\/var bare begynnelsen -
67 place
pleis 1. noun1) (a particular spot or area: a quiet place in the country; I spent my holiday in various different places.) sted2) (an empty space: There's a place for your books on this shelf.) plass3) (an area or building with a particular purpose: a market-place.) -sted, -plass4) (a seat (in a theatre, train, at a table etc): He went to his place and sat down.) plass, sete5) (a position in an order, series, queue etc: She got the first place in the competition; I lost my place in the queue.) plass, stilling6) (a person's position or level of importance in society etc: You must keep your secretary in her place.) plass7) (a point in the text of a book etc: The wind was blowing the pages of my book and I kept losing my place.) plass, sted8) (duty or right: It's not my place to tell him he's wrong.) oppgave9) (a job or position in a team, organization etc: He's got a place in the team; He's hoping for a place on the staff.) plass, stilling10) (house; home: Come over to my place.) hus, hjem11) ((often abbreviated to Pl. when written) a word used in the names of certain roads, streets or squares.) plass12) (a number or one of a series of numbers following a decimal point: Make the answer correct to four decimal places.) desimal2. verb1) (to put: He placed it on the table; He was placed in command of the army.) sette, legge, plassere2) (to remember who a person is: I know I've seen her before, but I can't quite place her.) plassere•- go places
- in the first
- second place
- in place
- in place of
- out of place
- put oneself in someone else's place
- put someone in his place
- put in his place
- take place
- take the place ofheim--------hus--------identifisere--------legge--------plass--------plassere--------posisjon--------sted--------stillingIsubst. \/pleɪs\/1) plass, sted2) ( i bok e.l.) sted, passasje3) oppgave, plikt• it's not my place to...det er ikke min oppgave å..., det er ikke opp til meg...4) ( for en person) plass, sete, sitteplass, kuvert5) lokale6) hjemsted, by, bygd7) plass, torg, kort gate• St. James's Place8) ( matematikk) forklaring: uttrykk for antall desimaler9) ( hverdagslig) hjem, bolig, bosted10) stilling, rang, posisjon, plass, rette plass12) (amer., hesteveddeløp) andreplass13) ( spesielt offentlig) ansettelse, stilling, vervabout the place på stedet, i husetall over the place overalt, litt her og litt der kaotisk, i uordenback a horse for a place ( hesteveddeløp) spille på at en hest blir plassert blant de tre bestebe at the wrong place at the wrong time være på feil sted til feil tidcalculate to the third place of decimals eller calculate to three places of decimals eller calculate to three decimal places regne med tre desimalerevery place (amer.) overaltfall into place ordne seg falle på plass, bli klarere, begynne å gi mening, stemmefill somebody's place etterfølge noen, ta en annens plassget a place ( i konkurranse) få en plassering, plassere seg blant de tre bestegive place to vike for, bli etterfulgt av, avløses avgo places ( hverdagslig) nå langt, bli noe stortgo places and see things ( hverdagslig) komme seg ut, reise ut og se seg omkringhold a high place innta en fremskutt plass, ha en høy posisjon i samfunnethold in place holde fast, holde i robe in place (være) på plassen sin, (være) på plass være installertin the first place for det første, først og fremstin (the) place of i stedet forknow one's place kjenne sin plass, vite hva man kan tillate segmake place for gjøre plass for vike forno place (amer.) ingenstedsof this place herfra, her fra stedetout of place på feil sted, upassende (som ikke passer inn)place of amusement fornøyelsessted, forlystelsesstedplace of birth fødestedplace of business forretningslokaleplace of dispatch avsenderadresseplace of work arbeidsstedplace of worship sted der det holdes gudstjenesterput somebody in their place eller teach somebody (to know) their place sette noen på plassput something into place sette noe på plass, sette noe fasttake a place ta en stilling, ta en jobbtake one's place sette seg på plassen sin, finne plassen sintake place finne sted, inntreffe, hendetake the place of somebody avløse noen, steppe inn for noenIIverb \/pleɪs\/1) plassere, sette, stille, legge, anbringe2) plassere, utnevne, settehan fikk kommandoen over, han ble satt til å lede3) (handel, om varer eller ordre) plassere4) (handel, om penger) investere, plassere5) ( om hukommelsen) plassere6) ( golf) plassere, plassere ballenbe placed ( sport) ( britisk) bli en av de tre\/fire første (amer.) bli en av de tre første (amer., hesteveddeløp) komme på annenplassbe placed fifth\/eleventh ( sport) komme på femte\/ellevte plassbe placed next to somebody bli plassert ved siden av noenbe well placed to do something ha et godt utgangspunkt for å gjøre noe -
68 profit
'profit 1. noun1) (money which is gained in business etc, eg from selling something for more than one paid for it: I made a profit of $8,000 on my house; He sold it at a huge profit.) fortjeneste, gevinst, profitt2) (advantage; benefit: A great deal of profit can be had from travelling abroad.) utbytte, gagn2. verb((with from or by) to gain profit(s) from: The business profited from its exports; He profited by his opponent's mistakes.) tjene på, profittere på, ha fordel av- profitablyavanse--------gevinst--------profitt--------vinningIsubst. \/ˈprɒfɪt\/1) fortjeneste, avanse, overskudd, profitt2) gevinst, vinning, utbytte3) nytte, fordel, gagn, utbytteat a great profit med stor fortjeneste, med stort overskuddcrime for profit vinningsforbrytelsecut one's profit nøye seg med lavere fortjenestederive\/gain profit from dra\/ha nytte av, dra\/ha\/høste fordel av, ha utbytte avdo something for profit gjøre noe for fortjenestens\/pengenes skyld gjøre noe for egen vinnings skyldmake a profit gjøre en fortjeneste på• she made a clear profit of £1000make a profit on\/by tjene på, gjøre fortjeneste påmake large profits gi stor fortjeneste gi stort overskudd (be)run at a profit gå med overskuddyield a good profit gi stor fortjenesteIIverb \/ˈprɒfɪt\/1) være til gagn eller nytte (for), gagne, tjene2) hjelpeprofit by\/from dra\/ha nytte av, dra\/ha\/høste fordel av, ha utbytte av, ha glede av, nyte godt av, benytte seg av, utnytte profittere eller tjene påwhat shall it profit a man if... ( bibelsk) hva gagner det et menneske om... -
69 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
70 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
71 start
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starteIsubst. \/stɑːt\/1) begynnelse, start2) forsprang3) startplass, start4) rykkat the start i begynnelsenby fits and starts rykkvis, støtvisfor a start ( hverdagslig) for det førstefrom start to finish fra begynnelse til slutt, fra start til målget\/have the start of ( gammeldags) ha et forsprang på, ha en fordel fremforgive a start rykke til, fare sammengive somebody a start gi noen et forspranggi noen en støkk, få noen til å rykke tilgive somebody a start in life gi noen en god start i livet, hjelpe noen fremmake a fresh start begynne på nyttmake an early start starte tidlig, bryte opp tidlig, gi seg i vei tidligIIverb \/stɑːt\/1) begynne (på\/med), starte (på\/med)2) dra av sted, gi seg i vei, sette i gang, (begynne) å bevege seg, reise av gårde3) rykke til, fare opp, fare sammen4) (poetisk, litterært) plutselig komme til syne5) ( teknikk) løsne, gå opp, gi seg6) ( jakt) drive opp, jage oppstart afresh begynne på nytt, begynne forfrastart in ( hverdagslig) begynne å skravle, begynne å pratestart in on (amer.) begynne å gjøre, begynne å ta seg av(begynne å) kritiserestart off begynne, starte, innledesette i gang, bevege segfå (noen) til å begynne, få (noen) til å ta fatt( hverdagslig) begynne, sette i gang, ta fattstart somebody\/something doing something få noen til å gjøre noedet fikk oss til å tenke \/ det gav oss noe å tenke påstart something stelle i stand bråkstart up rykke til, fare opp starteto start with for det første til å begynne med -
72 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
73 realise
1) (to know; to understand: I realize that I can't have everything I want; I realized my mistake.) bli/være klar over, innse2) (to make real; to make (something) come true: He realized his ambition to become an astronaut; My worst fears were realized.) gjennomføre, realisere3) (to make (money) by selling something: He realized $60,000 on the sale of his apartment.) tjene, bringe inn•- realisationforstå -
74 such
1. adjective1) (of the same kind as that already mentioned or being mentioned: Animals that gnaw, such as mice, rats, rabbits and weasels are called rodents; He came from Bradford or some such place; She asked to see Mr Johnson but was told there was no such person there; I've seen several such buildings; I've never done such a thing before; doctors, dentists and such people.) slik; som; eller en liknende; sånn2) (of the great degree already mentioned or being mentioned: If you had telephoned her, she wouldn't have got into such a state of anxiety; She never used to get such bad headaches (as she does now).) slik, sånn3) (of the great degree, or the kind, to have a particular result: He shut the window with such force that the glass broke; She's such a good teacher that the headmaster asked her not to leave; Their problems are such as to make it impossible for them to live together any more.) slik, sånn4) (used for emphasis: This is such a shock! They have been such good friends to me!) slik, sånn, så2. pronoun(such a person or thing, or such persons or things: I have only a few photographs, but can show you such as I have; This isn't a good book as such (= as a book) but it has interesting pictures.) den som; som sådan- suchlike- such-and-such
- such as it isslik--------sånndeterm. \/sʌtʃ\/1) slik, sådan, sånn2) ( nedsettende) den slags3) lignende• tea, coffee and such drinkste, kaffe og lignende drikker4) ( i utbrudd) så• such big books!• we had such fun!5) så stor6) det7) i sitt slag8) den slags, sånt noe, sliktand such (like) og denslags, og slik(e), og lignendeas such som sådan(t)i egenskap av, i kraft avno such thing! absolutt ikke!, langt ifra!some such thing noe sånt, noe lignende, noe i den stilensuch a slik en\/ei\/et, slikesuch and such den og den, det og det, de og desuch another en likedan, makensuch a one slik en\/eisuch as sånn som( gammeldags) de som for eksempel, så somkjøretøy, for eksempel bilerslik somdet lille (som)such as it is sånn som det nå er, slik det nå erdu kan få min, selv om den ikke er mye å skryte av• the crowd, such as it was, soon dispersedflokken, liten som den var, spredte seg snart• the food, such as it was, was cheapmaten var ikke mye å skryte av, men den var iallfall billigsuch that slik at -
75 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
76 with
wið1) (in the company of; beside; among; including: I was walking with my father; Do they enjoy playing with each other?; He used to play football with the Arsenal team; Put this book with the others.) med, på2) (by means of; using: Mend it with this glue; Cut it with a knife.) med3) (used in expressing the idea of filling, covering etc: Fill this jug with milk; He was covered with mud.) med, av4) (used in describing conflict: They quarrelled with each other; He fought with my brother.) med5) (used in descriptions of things: a man with a limp; a girl with long hair; a stick with a handle; Treat this book with care.) med6) (as the result of: He is shaking with fear.) av7) (in the care of: Leave your case with the porter.) hos8) (in relation to; in the case of; concerning: Be careful with that!; What's wrong with you?; What shall I do with these books?) med9) (used in expressing a wish: Down with fascism!; Up with Manchester United!) medav--------medprep. \/wɪħ\/, foran ustemt konsonant også: \/wɪθ\/1) (om samhørighet, følge eller retning) med, i selskap med, sammen med, samt, og, til, i• come with us!• John, with his two brothers, arrived laterJohn, samt hans to brødre, kom senere2) (om (karakteristisk) trekk, klesplagg e.l.) med3) ( om middel eller materiale) med, for, av4) (om holdning, behandling eller fremgangsmåte) med, mot, på5) ( om ansvar) til, hos, for• leave it with me!6) ( om nærhet eller forhold) hos, her hos, blant, (i likhet) med, når det gjelder, for• what does she want with me?når det gjelder ham, kan du aldri vite• we must conclude, with her, that the forecast was optimisticvi må, i likhet med henne, konkludere med at prognosen var optimistisk7) ( om samtidighet) med, i takt med, i proporsjon med8) ( om ansettelse eller tjenesteforhold) for, hos• he works with Smith & Co.han arbeider for Smith & Co.• Mr. Smith is no longer with usHr. Smith jobber ikke her lenger9) ( om årsak eller påvirkning) av, med10) (om strid, kontrast eller skille) mot, med11) ( om motsetning) (på) tross (av), med• I like her, with all her faultsbe with someone være enig med noen, støtte noen, holde med noen• are you with me?( hverdagslig) forstå hva noen mener, henge med• are you with me?with it ( hverdagslig) moderne, in våken, kvikk i tillegg, dessutenwith that\/this dermed, med det -
77 application
1) (a formal request; an act of applying: several applications for the new job; The syllabus can be obtained on application to the headmaster.) søknad2) (hard work: He has got a good job through sheer application.) flid, hardt arbeid3) (an ointment etc applied to a cut, wound etc.) sårsalve; omslagsubst. \/ˌæplɪˈkeɪʃ(ə)n\/1) søknad, formell henvendelse2) det å ta noe i bruk, det å benytte3) bruk(sområde), anvendelse(sområde), anvendelighet4) innmelding, påmelding5) ( medisin) salve6) hardt arbeid, flid7) ( handel) tegning (av aksjer)8) ( EDB) applikasjonapplication for remand in custody ( jus) fengslingsbegjæringapplication oriented ( EDB) brukerorientertfile an application legge inn en søknad, søkemake an application for something søke om (eller på) noemake (an) application to henvende seg tilon application på forespørsel, etter anmodning, på forlangendepatent application se ➢ patent, 1 -
78 approach
ə'prəu 1. verb(to come near (to): The car approached (the traffic lights) at top speed; Christmas is approaching.) nærme seg2. noun1) (the act of coming near: The boys ran off at the approach of a policeman.) ankomst, det å nærme seg2) (a road, path etc leading to a place: All the approaches to the village were blocked by fallen rock.) atkomst, innfartsvei3) (an attempt to obtain or attract a person's help, interest etc: They have made an approach to the government for help; That fellow makes approaches to (= he tries to become friendly with) every woman he meets.) tilnærmelse, henvendelse•- approachingtilnærmingIsubst. \/əˈprəʊtʃ\/1) det å nærme seg, det å komme nærmere, ankomst2) innstilling, betraktning(småte), angrepsmåte, tilnærmingsmåte3) henvendelse, tilnærming4) ( eller approach road) innfartsvei, innkjørsel, atkomst5) ( golf) innspill6) ( luftfart) innflyging7) ( sjøfart) innseiling, innløpapproach to angrepsmåte, tilnærmingsmåte det å være i nærheten avapproaches ( gammeldags) tilnærmelsermake an approach to gjøre en henvendelse tilmake approaches to somebody gjøre tilnærmelser til noenIIverb \/əˈprəʊtʃ\/1) nærme seg, komme (nærmere)2) ( overført) komme opp mot, måle seg med3) spørre om, forespørre4) ta kontakt med, henvende seg til5) gi seg i kast med, gripe an, ta opp -
79 balance
'bæləns 1. noun1) (a weighing instrument.) skålvekt2) (a state of physical steadiness: The child was walking along the wall when he lost his balance and fell.) balanse, likevekt3) (state of mental or emotional steadiness: The balance of her mind was disturbed.) balanse, sinnslikevekt, sinnsro4) (the amount by which the two sides of a financial account (money spent and money received) differ: I have a balance (= amount remaining) of $100 in my bank account; a large bank balance.) saldo, beløp på konto2. verb1) ((of two sides of a financial account) to make or be equal: I can't get these accounts to balance.) avstemme, gjøre opp, saldere en konto2) (to make or keep steady: She balanced the jug of water on her head; The girl balanced on her toes.) balansere•- in the balance
- off balance
- on balancebalanse--------likevekt--------motvektIsubst. \/ˈbæləns\/1) vekt, vektskål2) motvekt3) balanse (også overført), likevekt, avveining4) sjelelig balanse, følelsesmessig likevekt5) ( handel) balanse, saldo(beløp), overskudd, differanse6) ( kunst) harmoni, balanse( hverdagslig) restenbalance brought\/carried forward overført saldobalance in hand kassebeholdningbalance of power maktbalansebalance of trade handelsbalansebalances mellomværenderbank balance banksaldohang in the balance være uviss(t), ikke være avgjorthold the balance være tungen på vektskålen, være utslagsgivendehold the balance of power ( parlamentarisk) være i vippeposisjonlose one's balance miste balansenon balance alt i altstrike a balance finne middelveienthrow somebody off his balance få noen til å miste balansenIIverb \/ˈbæləns\/1) balansere, bringe i likevekt, være i likevekt2) avveie, veie, sammenlikne3) motveie, oppveie, utjevne4) ( handel) avslutte (om regnskap), balansere, salderebalance oneself balansere, gå balansegangbalance the books ( regnskap) gjøre opp bøkene -
80 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte
См. также в других словарях:
Can't Make Up My Mind — may refer to:* Can t Make Up My Mind (Sonique song) * Can t Make Up My Mind (Seekers song), a song by The Seekers * Can t Make Up My Mind , a song by John Gorka from Between Five and Seven … Wikipedia
can't make head nor tail of something — can t make head nor/or tail of (something) to not be able to understand something at all. We couldn t make head or tail of the film. What does his message say? I don t know I can t make head or tail of it … New idioms dictionary
can't make head or tail of something — can t make head nor/or tail of (something) to not be able to understand something at all. We couldn t make head or tail of the film. What does his message say? I don t know I can t make head or tail of it … New idioms dictionary
can't make head nor tail of — can t make head nor/or tail of (something) to not be able to understand something at all. We couldn t make head or tail of the film. What does his message say? I don t know I can t make head or tail of it … New idioms dictionary
can't make head or tail of — can t make head nor/or tail of (something) to not be able to understand something at all. We couldn t make head or tail of the film. What does his message say? I don t know I can t make head or tail of it … New idioms dictionary
can't make head nor tail of something — can t make head nor ˈtail of sth idiom to be unable to understand sth • I couldn t make head nor tail of what he was saying. Main entry: ↑headidiom … Useful english dictionary
Can't Make Up My Mind (Sonique song) — Infobox Single Name = Can t Make Up My Mind Artist = Sonique from Album = Born To Be Free Released = 30 June 2003 (UK) Format = CD Single Recorded = 2003 Genre = Pop Length = Label = Universal/Mercury Records Writer = Producer = Chart position =… … Wikipedia
can't make head or tail of — If you can t make head or tail of something, you can t understand it at all. Amy s message was so confusing. I couldn t make head or tail of it! … English Idioms & idiomatic expressions
can't make an omelette without breaking (some) eggs — To achieve a certain goal one must sometimes incur damage, experience difficulties, or make sacrifices. A proverb. * /When we drove across the country, we put a lot of mileage on our car and had a flat tire, but it was a pleasant trip. Well, you… … Dictionary of American idioms
can't make an omelette without breaking (some) eggs — To achieve a certain goal one must sometimes incur damage, experience difficulties, or make sacrifices. A proverb. * /When we drove across the country, we put a lot of mileage on our car and had a flat tire, but it was a pleasant trip. Well, you… … Dictionary of American idioms
can't\ make\ an\ omelet\ without\ breaking\ eggs — proverb To achieve a certain goal one must sometimes incur damage, experience difficulties, or make sacrifices. When we drove across the country, we put a lot of mileage on our car and had a flat tire, but it was a pleasant trip. Well, you can t… … Словарь американских идиом